1. No category

www.fedon.no/barnemat for hjernen
Mat for hjernen
Som forelder er du glad i barnet ditt. Du ønsker at det skal vokse opp og bli lykkelig, intelligent,
vellykket, og du vil gjerne bidra så godt du kan til dette. Du er bekymret og lurer på hva du kan
gjøre: Hvordan kan du være en bra forelder og god rollemodell, hvilken mat skal du tilby,
hvilken skole eller fritidsaktivitet er best for barnet ditt? Uansett hvor mye du prøver, vil ditt
barns utvikling være helt avhengig av hvordan hjernen fungerer. Det vil påvirke det meste i livet,
både barnets emosjonelle, intellektuelle og øvrige utvikling. I og med at hjernen er alfa og
omega, kan det være godt å vite hvordan den fungerer, hvilke viktige byggesteiner den består av,
og hva slags brensel den trenger for å fungere optimalt.
Alle mennesker fødes med et visst potensial, og hvor stort dette er, varierer selvsagt fra individ til
individ avhengig av genene. Men perioden fra unnfangelsen til fødselen er også viktig. Derfor
kan foreldrenes kosthold før unnfangelsen og morens kosthold under svangerskapet og i
ammeperioden være avgjørende. Du kan lese mer om dette i kapitlene 9 og 10.
Den absolutte størrelsen på dette potensialet varierer. La oss se på IQ-en
(intelligensmålet): Lille Matilde kan enkelt sagt maksimalt nå 90 IQ-poeng i løpet av livet, mens
Trude kanskje kan nå 110 IQ-poeng. Dette bestemmer genene. Vi kan jo (inntil videre) ikke
endre genene våre, ei heller velge våre foreldre. Det som er avgjørende, er imidlertid hvor stor
andel av ens eget potensial man kan oppnå i løpet av livet. Hvis Matilde får optimale betingelser
(godt kosthold, mental og intellektuell stimulering fra foreldrene og skolen, gode
oppvekstmuligheter i livet for øvrig) og oppnår for eksempel 90 prosent av sitt maksimale
potensial på 90 IQ-poeng, da oppnår hun 81 poeng. Selv om Trude er født med større potensial,
110 IQ-poeng, oppnår hun kanskje bare 50 prosent av sitt potensial, nemlig 55 IQ-poeng, dersom
hun ikke får de beste oppvekstbetingelsene. Eksempelet viser at Matilde kan oppnå mer, til tross
for mindre genetisk potensial i utgangspunktet. Dette er viktig å forstå. Det å lykkes i livet
handler i stor grad om å gjøre det beste ut av evnene og ressursene man har fått tildelt, det vil
altså si å få mest mulig ut av ens eget potensial. Heldigvis vet ingen nøyaktig hvor stort potensial
man har.
1
I denne prosessen er hjernens funksjon og yteevne helt essensiell. Å være «smart» er ikke
nødvendigvis det samme som å være flink i matematikk eller norsk. Begrepet er mye videre enn
som så, og vi må akseptere at det finnes svært mange ulike uttrykk for intelligens. Men uten en
velfødd hjerne kommer man ikke langt. Resultatet ser man ikke bare på individnivå, men også på
nasjonalt plan. PISA-undersøkelsen i 2008 har igjen plassert Norge lavt med hensyn til
skolekvalitet, med en forverring sammenlignet med samme undersøkelse for noen få år siden.
Har du noensinne tenkt over hva som er Norges viktigste ressurs? Nei, det er ikke olje eller fisk
som er vår viktigste ressurs, det er menneskene som bor i dette landet. Og hvilken rolle spiller i
så henseende skolematen for Norge som nasjon? Den har etter vår mening en enorm betydning.
Det sier seg selv at dersom barnas hjerne er feilernært mens de forsøker å lære, så vil ikke
det føre til optimalt resultat. Alt som foregår i hjernen, består egentlig av kjemiske reaksjoner, og
alt som inngår i disse reaksjonene, kommer opprinnelig fra maten vi spiser. Hjernen består av
mat. Så enkelt og selvsagt er det. Men hvorfor tar vi ikke konsekvensen av det? Land med langt
færre naturressurser enn de vi har, har klart seg fantastisk bra internasjonalt, fordi de har satset på
sitt folk, særlig på sitt folks hjerne og intelligens. Tenk på land som Japan eller Singapore. De er
ikke råvareleverandører, de selger i all hovedsak produkter som er et resultat av befolkningens
intellektuelle kapital. Det er på høy tid at vi slutter å bekymre oss for hva som vil skje når oljen
en dag tar slutt. I stedet bør vi for alvor begynne å satse på landets viktigste ressurs, nemlig folket
og barna spesielt. Det innebærer selvsagt at myndighetene må bidra til et så godt
utdanningssystem som mulig, men uten små barnehjerner som er godt ernært, vil ikke
investeringen lønne seg. Det må være en topprioritet for landet å få til et godt og gjennomtenkt
hovedmåltid og et mindre mellommåltid på skolen. I motsetning til de fleste andre land har Norge
definitvt råd til det. Ja, problemet er at sånt koster, og at mange politikere bare har maks fireårs
horisont foran seg – fram til neste valg. Det er helt opplagt at man ikke vil se resultatet av bedre
skolemat i løpet av fire år, og derfor er kanskje ikke politikerne villig til å satse. Men har vi
likevel råd til å la være å gjøre noe?
Den feilernærte hjernen
Du har kanskje hørt denne uttalelsen: Vi får alt vi trenger, gjennom et variert og balansert
kosthold. Faktum er at det ikke engang finnes enighet om hva et slikt kosthold er, like lite som
det finnes noen god definisjon på dette kostholdet. Og hvor mange kan egentlig hevde – med
hånden på hjertet – at de har et slikt kosthold? Undersøkelser om barns kosthold viser nemlig at
2
barn har et altfor stort inntak av sukker og tomme kalorier og spiser altfor lite nyttig mat som
grønnsaker, frukt og fisk. Hvordan kan da myndighetene samtidig hevde at barn ikke trenger
kosttilskudd? Det er jo i seg selv en selvmotsigelse. Vi er ikke tilhengere av at man skal ha et
dårlig kosthold, for så å ta masse piller som tilskudd. Men samtidig må man se ærlig og nøkternt
på virkeligheten. Gjør man det, kan man si at det kan være svært smart for de fleste barn å ta
tilskudd i form av tran, multivitaminer og mineraler. Resultatet på for eksempel IQ-score kan
være forbløffende. I en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet fant man at barn
som fikk multivitamin- og mineraltilskudd i åtte måneder, økte sin IQ (ikke verbal intelligens)
sammenlignet med dem som fikk narrepiller. Og her kommer det interessante: Alle barn i
undersøkelsen hadde i utgangspunktet et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler basert på
de offisielle anbefalingene! Og de offisielle anbefalingene baserer seg på det minste daglige
inntaket som er nødvendig for å unngå sykdom, ikke det man trenger for optimal helse og
hjernefunksjon.
Denne studien fra 1988 er ikke den eneste. Flere studier har undersøkt det samme og har
konkludert med at det kan være lurt å gi multivitamin- og mineraltilskudd til barn, særlig til dem
som ikke presterer optimalt på skolen.
Men gevinsten dreier seg ikke bare om prestasjoner. Engelske studier har vist at barn med
koordinasjonsvansker får betydelig bedre lese- og staveferdigheter og en bedre adferd etter tre
måneder med tilskudd av omega-3- og omega-6-fett. Andre studier, blant annet fra London, viser
at nesten 80 prosent av alle hyperaktive barn kan bli betydelig bedre hvis de får et kosthold uten
tilsetningsstoffer og vanlige matallergener. En svensk studie fant at det var en direkte
sammenheng mellom nivået av homocystein og skolekarakterer. Høyt homocystein tyder på et
utilstrekkelig nivå av en rekke B-vitaminer. Jo høyere homocysteinet var (og dermed jo lavere
nivået av B-vitaminer var), desto dårligere karakterer fikk barna. En annen studie så på kosthold,
multivitamin- og mineraltilskudd og kriminalitet blant unge. Den fant en halvering (!) av
kriminell adferd hos dem som fikk tilskudd.
Tilsvarende studier har blitt gjennomført hos voksne i fengsel, med forbløffende
resultater.
Men er det egentlig så rart at under- eller feilernærte hjerner fungerer dårlig? Stadig flere
barn diagnostiseres med ADHD (problemer med konsentrasjon og hyperaktivitet), autisme,
depresjon og mer alvorlige psykiske plager. Selv om bedre diagnostisering kan forklare en viss
del av økningen, er det svært sannsynlig at endrede kostholds- og livsstilsvaner har mye av
skylden, særlig den voldsomme økningen i sukkerinntak og tomme kalorier og søppelmat blant
barn og unge.
Ved å forstå mer og tilegne deg kunnskap om hva som er optimal mat for hjernen, kan du som
forelder bidra til at barnet ditt kan få
● økt intelligens
● bedre konsentrasjon
3
● bedre emosjonell funksjon
● bedre og mer stabilt humør
● bedre læringsevne
● økt evne til problemløsning
● bedre psykomotorisk koordinering
Optimal mat for hjernen
Hva er så optimal mat for de små grå? Tro det eller ei, men det dreier seg om mer eller mindre
den samme maten som er bra for hjerte, muskler, ledd og så videre. Hippokrates, også kalt
medisinens far, sa for 2500 år siden i antikkens Hellas at det som er bra for hjertet, er bra for
hjernen. Det burde være innlysende at hodet og dermed hjernen og kroppen henger sammen. Noe
det er bred enighet om, er at psyken vår sitter i hjernen. Det er alle myriadene av kjemiske og
elektriske signaler fra dette formidable, men skjøre organet som rommer det vi kaller psyke.
Prinsippene for hjertet og resten av kroppen er nok de samme. Hele kroppen er avhengig av de
samme kjemiske reaksjonene og elektriske signalene for å fungere, som hjernen. En rekke
fundamentale mekanismer som kan føre til kroppslig sykdom, kan også føre til sykdom i hjernen
og dermed psyken. Det aller viktigste for kroppen og ikke minst hjernen er å ha optimalt med
essensielt fett, unngå unormalt høy oksidering (harskning) og glykosylering (forsukring), og sikre
seg normal metylering (som krever blant annet optimalt inntak av B-vitaminer). Alle disse
prosessene beskrives senere i dette kapitlet. Hjernen er særlig følsom for ytre påvirkning fra disse
mekanismene, og problemer med disse kan medføre kronisk betennelse (inflammasjon), noe som
er svært negativt for helsen generelt og hjernen spesielt.
Når hjernen mangler fett
Menneskehjernen skiller seg vesentlig fra hjernen hos andre pattedyr, både i når det gjelder
størrelse og kompleksitet. Det er tross alt utviklingen av denne formidable hjernen som skiller oss
fra andre skapninger. Hjernen utgjør mer enn 10 prosent av kroppsvekten til et nyfødt barn. Ingen
andre dyr kommer i nærheten av dette. Det kan være viktig å se på hva hjernen består av, og
hvordan den fungerer, fordi dette gir gode svar på hva som er optimal hjerneføde.
Hjernen er et ekstremt fettrikt organ. Hele 60 prosent av hjernens tørrvekt er fett, hvorav
20 prosent består av flerumettet omega-3- og omega-6-fett (fra fet fisk, nøtter og frø) i et optimalt
4
forhold 1 : 1, det vil si, lik mengde omega 3 og omega 6. I tillegg til dette inneholder hjernen
store mengder protein, som er som kjent byggestein for kroppen, og selvsagt vann. Hjernen består
av mange milliarder ulike, høyt spesialiserte celler, såkalte nevroner. For at hjernen skal fungere
normalt, må disse cellene kommunisere normalt med hverandre. I denne elektrokjemiske
prosessen gjør de såkalte nevrotransmitterne (signaloverføringsstoffer) jobben. Dette er stoffer
som produseres i hver hjernecelle, og som bærer en beskjed til nabocellen, som har såkalte
reseptorer, det vil si et mottaksapparat for slike nevrotransmittere. Det finnes som sagt mange
ulike nevrotransmittere, men ordet serotonin har du vel hørt, og det er en slik nevrotransmitter
som regulerer blant annet humøret. Andre eksempler på viktige nevrotransmittere er
noradrenalin, dopamin og GABA. Men hva er da byggesteinene for disse nevrotransmitterne?
Mat, selvsagt.
Serotonin (men også melatonin, som regulerer søvnen og er en viktig antioksidant)
produseres av tryptofan, som er en essensiell aminosyre (bestanddel av protein), mens dopamin
og noradrenalin produseres av aminosyren fenylalanin og GABA produseres fra aminosyrene
taurin og glutamin. Protein (egg, fisk, kjøtt, fjærkre, vilt, meieriprodukter, soyabønner og i noen
grad belgfrukter, nøtter, frø og gryn) er altså svært viktig for hjernens kommunikasjonssystem.
Men hva nytter det vel å ha gode budbærere (nevrotransmittere) hvis det ikke finnes et
velfungerende mottaksapparat? For at signalene skal kunne videreføres, må cellenes
mottaksapparat (reseptorene) for disse nevrotransmitterne fungere bra. Reseptorene sitter på
cellemembranene, som igjen består av såkalte fosfolipider. Bli ikke skremt av alle disse
kompliserte ordene. De er bare navn på ulike stoffer, som egentlig består av en kombinasjon av
protein, fett og kolesterol. Fettsammensetningen er spesielt viktig. For at hjernecellene skal
fungere normalt, må den ha nok byggestein, og denne byggesteinen består av de såkalte
essensielle omega-3- og omega-6-fettsyrene. Menneskekroppen kan ikke lage disse fettsyrene
selv, og vi må få dem via kosten. Derfor er fet fisk, tran, nøtter og frø, men også egg og animalsk
mat, så ekstremt viktig hjerneføde. Uten dem kan ikke hjernecellene fungere normalt.
Oksidering – hjernens indre harskning
Et godt fungerende indre antioksidantsystem som krever mange ulike vitaminer og mineraler,
samt antioksidanter direkte fra maten, er svært viktig for å beskytte hjernen mot oksidering
(harskning). Oksidering er egentlig prosessen der cellemembraner blir skadet (ruster). Akkurat
5
som jern til slutt blir rustent når det utsettes for oksygen, gjennomgår kroppen en tilsvarende
prosess. Vi trenger oksygen for å overleve. Følgelig er en viss mengde oksidativ belastning
uunngåelig, ja, det er nødvendig for alle former for liv. I virkeligheten er dette også årsaken til
såkalt naturlig død. På den annen side blir oksidativ belastning også utløst av ytre faktorer som
røyking, eksponering for forurensning og sterkt bearbeidede og kjemisk endrede matvarer. Ved å
spise store mengder mat som enten er oksidert (inneholder skadet fett) eller kan oksidere raskt
(mat med umettet fett, jernholdig mat og så videre), eldes vi forut for vår tid og blir kronisk syke.
Dessuten øker behovet for antioksidative matvarer, som ubehandlede nøtter, grønnsaker, bær,
urter og krydder – nettopp de matvarene som i vårt moderne kosthold blir erstattet av ferdigmat.
Fire viktige matkategorier for hjernen
● Fisk, fjærkre, kjøtt, egg, meieriprodukter (protein, B-vitaminer)
● Fet fisk (omega-3, protein, B-vitaminer)
● Nøtter og frø (særlig omega-6, samt vitaminer, mineraler, antioksidanter)
● Frukt, bær, grønnsaker, urter, krydder, kakao (antioksidanter, vitaminer, mineraler)
Glykosylering – når hjernen blir for søt
Hjernen er utsatt for glykosylering, det vil si forsukring eller karamellisering, som er den samme
kjemiske reaksjonen som når man brenner sukker og lager karamell. Egentlig er det slik at
hjernen lever på blodsukker. Det er hjernens viktigste, men ikke eneste brensel. Du tenker da
sikkert at det er viktig å spise sukker? Tvert imot. Hjernen er organet som bruker mest blodsukker
i forhold til sin vekt, og trenger stabil tilførsel av blodsukker via blodbanen. Egentlig trenger vi
ikke å spise verken sukker eller stivelse (karbohydrat) for å ha god blodsukkerforsyning til
hjernen. Så viktig er blodsukker for oss at vi har evnen til å produsere det vi trenger selv, fra både
protein og fett. Men det betyr ikke at et karbohydratfritt kosthold er ønskelig eller optimalt. Det
viktige er å velge karbohydratkilder som ikke gir for stor blodsukkerbelastning, både av hensyn
til kroppen, og ikke minst av hensyn til hjernen. Det er nemlig slik at hjernen, netthinnen,
nervene og nyrene er spesielt følsomme for økt blodsukker, selv om nivået er innenfor det vi
kaller normalt. Blodsukker har evnen til å binde seg fast til kroppens og hjernens proteiner
(byggesteiner), som dermed ikke kan fungere normalt lenger. Du kan selv forestille deg hva som
6
skjer når byggesteinene i et bygg begynner å bli ødelagt. Gi det nok tid, og bygget faller fra
hverandre. Hjernen er ikke bare spesielt ømfintlig for blodsukkersvingninger, men også for denne
forsukringen, fordi hjernecellene fornyer seg ekstremt sakte (hvis i det hele tatt) og bærer med
seg alle påkjenningene resten av livet.
I motsetning til hjernecellene fornyer de fleste andre organer seg ganske fort, særlig hud
og lever er gode eksempler på dette. Når blodsukkeret stiger fort og mye etter inntak av raske
karbohydrater, øker forsukringen. Men det stopper ikke her. Økt blodsukker fører til økt insulin,
som deretter senker blodsukkeret fort og mye. 1,5–2 timer etter måltidet blir blodsukkeret så lavt
at man blir ukonsentrert, irritabel, glemsk og får søthunger. Det har du helt sikkert erfart. Så tyr
man til sukkerrik eller stivelsesrik mat for å øke blodsukkeret igjen, og runddansen fortsetter.
Hjernen trenger litt, men kontinuerlig blodsukker. Den liker verken høyt eller lavt
blodsukkernivå. Dette kan du oppnå ved å velge langsomme karbohydratkilder som
lavglykemiske grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, moderat med hele gryn og svært grovt brød,
gjerne kombinert med protein (fisk, egg, kjøtt, fjærkre, syrnede meieriprodukter) og sunt fett
(olivenolje, rapsolje, avokado, mandler, nøtter og frø).
Mer om mat som gir stabilt blodsukker, kan du lese i kapittel 3.
Dette er ytterligere en liste over matvarer som er bra for hjernen fordi de gir stabilt blodsukker.
Som du ser, overlapper den delvis den forrige.
● Langsomme karbohydrater (grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter)
● Proteiner (fisk, egg, kjøtt, fjærkre, syrnede meieriprodukter)
● Fett (olivenolje, rapsolje, avokado, mandler, nøtter og frø)
Metylering
Metylering er navnet på en uhyre viktig kjemisk prosess som bryter ned farlige toksiske stoffer i
kroppen. Metylering er essensiell for blant annet immunsystemet, humøret, hjertet,
aldringsprosessen og reproduksjonen, for dannelsen av en rekke hormoner (for eksempel
østrogener, progesteron og insulin) og for avgiftningsssystemet. Hos omtrent ti prosent av
befolkningen er denne prosessen genetisk nedsatt, og hos andre fungerer den ikke optimalt på
grunn av kostmangler. Dette gjelder spesielt utilstrekkelig inntak av vitamin B6, B12 og folat.
7
Når metyleringen ikke fungerer normalt, får vi en opphoping av avfallsstoffet
homocystein, som derfor er en markør for god eller dårlig metylering. Høyt homocystein er
uheldig. Noen kostholdsfaktorer øker dannelsen av homocystein, for eksempel kaffe. I tillegg til
vitamin B6, B12 og folat bidrar også sink og magnesium til å senke nivået av homocystein. Vi
kan ikke understreke nok betydningen av å få målt homocysteinnivået hos legen. Ideelt bør det
ligge under ni (selv om normalområdet er fra fem til femten). Noen forskere mener at det bør
ligge under sju.
Livsstilsfaktorer som øker homocysteinnivået, inkluderer
● kosthold – høyt alkohol- og kaffeinntak reduserer opptaket av vitaminer
● røyking
● mangel på fysisk mosjon og for mye stress
● fedme
● legemidler og enkelte sykdommer
Folat og vitaminene B6 og B12 har vist seg å ha den største effekten ved nedbryting av skadelig
homocystein i kroppen.
Matvarer som inneholder mye folat, inkluderer
● grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, rosenkål, brokkoli og asparges
● sitrusfrukter, spesielt appelsiner og grapefrukt
● belgfrukter som for eksempel linser og kikerter
● fullkornfrokostblandinger
Kronisk inflammasjon – når hjernen blir betent
Økt oksidering (harskning), glykosylering (forsukring) og nedsatt metylering samt en ubalanse
mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer kan bidra til økt kronisk betennelse i hjernen og kroppen.
Dette kalles også inflammasjon.
En eller annen gang i livet har du sannsynligvis forstuet ankelen eller fått et mindre
brannsår. Du vil da ha oppdaget at det skadede eller forbrente området blir rødt, hovent og varmt
– de klassiske tegnene på betennelse. Denne reaksjonen blir utløst av noen hormonlignende
8
stoffer som kalles eikosanoider. Hensikten med disse kjemiske stoffene, som dannes av fettstoffer
i kroppen, er å bekjempe og reparere skaden. Det er en naturlig og nødvendig reaksjon, på samme
måte som når kroppen danner stresshormonene adrenalin og kortisol som følge av akutt stress.
Under visse omstendigheter kan imidlertid betennelsen bli kronisk og forverre en eksisterende
sykdomstilstand, eller skape kronisk sykdom. Det kan være snakk om magekatarr (gastritt),
hudutslett eller eksem (dermatitt), slitasjegikt (artritt), astmabronkitt (astma) og årebetennelse
(vaskulitt). Vaskulitt er en sekkebetegnelse for en gruppe sykdommer som kjennetegnes av
betennelse i blodårene, og som kan ramme hjertet, hjernen, nyrene, øynene og andre organer.
Migrene og hjertesykdom er for eksempel ulike former for vaskulitt. Betennelse har faktisk en
finger med i spillet ved alle typer kronisk sykdom. Det eneste som varierer, er hvilket organ og
hvilken celletype som blir påvirket. Millioner (hvis ikke milliarder) av mennesker lider av
betennelsessykdommer og bruker en eller annen form for betennelseshemmende medisiner – som
acetylsalisylsyre (Albyl, Dispril, Globoid), Ibuprofen (Ibux) eller kortison (Prednison) – hver
dag.
Kronisk betennelse betyr at det har skjedd noe virkelig galt med helsen din. I stedet for å
reparere kroppen – som er hensikten med en lokal, forbigående betennelse – fører en kronisk
betennelse til at kroppen brytes ned. Aldringsprosessen blir fremskyndet, og betennelsen utløser
sykdom. Omfanget av betennelsessykdommer har økt drastisk de siste 40 eller 50 årene, parallelt
med det økte forbruket av ferdigmat, transfettsyrer, raffinerte karbohydrater og sukker, samt
nedgangen i forbruket av naturlige og ubearbeidede matvarer som fisk, grønnsaker, frukt og
nøtter.
Noen matvarer fremmer betennelse (betennelsesfremmende matvarer), mens andre
reduserer betennelse (betennelseshemmende matvarer). Det du spiser – proteiner, essensielle
fettsyrer, vitaminer og mineraler – virker direkte inn på hvor mye betennelse du har i kroppen.
Spiser du stort sett mer betennelsesfremmende enn betennelseshemmende matvarer, baner du vei
for betennelsessykdommer. Og dessverre er det slik at om man har én type kronisk betennelse,
som astma, øker det i høy grad risikoen for å pådra seg flere i fremtiden. Hjernen er minst like
utsatt for kroniske betennelser som resten av kroppen, men det kan ta lang tid før man ser
resultatet av dette. Alzheimers sykdom er trolig delvis et resultat av en slik kronisk betennelse, og
man våkner ikke bare en vakker dag og har fått Alzheimer. Prosessen har gjerne pågått i flere tiår,
9
på samme måte som hjertesykdom. For alt det vi vet, begynner prosessen kanskje allerede i
barneårene.
Betennelsesfremmende matvarer
Følgende matvarer er kjent for å fremme betennelse ved at de øker konsentrasjonen av omega-6fettsyren arakidonsyre, eller ved at de svekker de betennelseshemmende virkningene til omega-3fettssyrer:

Planteoljer, bearbeidede matvarer og margarin. Overdrevne mengder planteoljer, som
solsikke-, soya-, mais- og saflor-/tistelolje, pluss alle bearbeidede matvarer som
inneholder slike oljer (deriblant de fleste typer margarin og oljestekt mat), vil virke
betennelsesfremmende. Det skyldes at de inneholder for høye konsentrasjoner av
flerumettede omega-6-fettsyrer, som øker forekomsten av betennelsesfremmende
eikosanoider i kroppen. Omega-6-fettsyrene er de siste par tiårene blitt markedsført som
sunt fett. Men selv om de senker det totale kolesterolet, og derfor antas teoretisk å senke
risikoen for hjertesykdom, kan overforbruk – og særlig inntak av skadede omega-6fettsyrer i billige smak- og luktfrie planteoljer – føre til betennelser og forsterke
oksideringen. Legg også merke til at flerumettet fett, for eksempel det som finnes i
valnøtter, soyabønner, fet fisk og så videre, blir harskt (oksiderer) mye fortere enn
enumettet fett, som finnes i olivenolje, avokado og mandler, eller mettet fett. Økt
oksidering er forbundet med for tidlig aldring og større risiko for kronisk sykdom. Spiser
du naturlig, ubearbeidet mat, får du imidlertid også stoffene du trenger for å beskytte deg
mot dette. Det gjør du ikke når du spiser junk food.

Transfettsyrer. Disse fettsyrene forekommer i mat som inneholder delvis herdede eller
hydrogenerte planteoljer eller fettstoffer. Vanlige kilder er bearbeidede matvarer som
noen margariner, melke- og fløteerstatninger, tørre kaker og kjeks, croissanter og
wienerbrød, noen typer industribakt brød, produksjon av bearbeidet middagsmat,
salatdressinger, suppepulver og så videre. Transfettsyrer (også kalt cis-fettsyrer) påvirker
omsetningen av normale fettsyrer negativt, særlig de gunstige betennelseshemmende
omega-3-fettsyrene som finnes i linfrø, fet fisk, tran og så videre. Transfettsyrer ses i
10
sammenheng med sterkt forhøyet risiko for hjertesykdom, samt mange andre
betennelsessykdommer og degenerative lidelser. Danmark og Canada har innført nye
bestemmelser som tar sikte på å minimalisere bruken av industrifremstilte transfettsyrer i
maten.

Oksideringsfremmende matvarer og stoffer. Dette er matvarer som øker oksideringen ved
å sørge for overskudd av frie radikaler, noe som øker risikoen for kronisk sykdom og for
tidlig aldring. Blant eksemplene er grillmat, transfettsyrer, for mye flerumettet fett, for
mye rødt kjøtt (det er veldig jernholdig, og jern ruster lett, også inne i kroppen),
overdrevet alkoholforbruk, røyking og eksponering for eksos og andre skadelige
miljøgifter.
Betennelseshemmende fettsyrer og matvarer
Følgende fettsyrer og matvarer hører med blant dem man vet minsker betennelse, ved at de øker
konsentrasjonen av de betennelseshemmende eikosanoidene:

Omega-3-fettsyrer (nok, men ikke for mye). Dette er byggesteinene for de
betennelseshemmende serie-3-eikosanoidene, samtidig som de indirekte fremmer
dannelse av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene. Sistnevnte skjer på grunn av
at den langkjedede omega-3-fettsyren EPA har en positiv innvirkning på omsetningen av
omega-6. Den dannes enten i kroppen av den plantebaserte alfa-linolensyren, som finnes i
blant annet linfrø, rapsolje og valnøtter, eller kommer direkte fra fet fisk, fiskeolje eller
tran. EPA sikrer en lavere produksjon av arakidonsyre og høyere produksjon av de
betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene. Omega-3-fettsyrer sikrer at kroppen
avslutter betennelsesreaksjonene når det ikke lenger er bruk for dem, og hindrer dermed
kronisk betennelse. Ved å innta 100 gram fet fisk daglig og 1–2 teskjeer malte linfrø eller
linfrøolje vil du få nok omega-3. Alternativt kan du ta et tilskudd av tran eller fiskeolje
med ren omega-3. Du kan lese mer om tilskudd i kapittel 10. Lider du av en kronisk
betennelsestilstand, kan du bli nødt til å øke mengden omega-3 betraktelig.
11

Omega-6-fettsyrer. Tilstrekkelig inntak av omega-6-fettsyrer er helt nødvendig for
produksjonen av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene, som skjer under
påvirkning av omega-3-fettsyren EPA. Dersom kostholdet inneholder for mye omega-6fettsyrer uten samtidig å inneholde nok omega-3, dannes det for mye arakidonsyre, som
kan føre til økt betennelse. Vestlig kosthold inneholder gjennomgående for mye omega-6
og for lite omega-3, og det er forklaringen på den store utbredelsen av kroniske
betennelser. Vi bør få maksimalt fire til seks ganger mer omega-6 enn omega-3 fra
kostholdet, men i realiteten får mange så mye som 20 til 30 ganger mer omega-6. Og det
verste er at det dreier seg om ødelagt omega-6. Løsningen er å slutte å bruke billige,
raffinerte planteoljer som soya-, mais- og solsikkeolje og margarin, samt bearbeidede
matvarer basert på slike oljer. Ved å erstatte disse med ekstra jomfruolivenolje og
kaldpresset rapsolje, og ved å spise en håndfull blandede, ubehandlede nøtter, kjerner og
frø daglig, vil du få tilstrekkelig, men ikke for mye sunt omega-6.

Antioksidantrike matvarer. Disse matvarene omfatter nøtter, kjerner og frø, særlig
valnøtter, bær (for eksempel blåbær), krydder som kanel og nellik, samt urter som
oregano, som hindrer oksidering og betennelse. Tilskudd av antioksidanter (som gjerne
innholder C- og E-vitamin og selen) fås også overalt, og er særlig nyttig hvis inntaket av
omega-6 er høyt, eller hvis du lider av kronisk betennelse.
Junk food og lærevansker
Et kosthold som består av hovedsakelig industrielt bearbeidet mat og lite naturlig mat forårsaker
adferdsproblemer og lærevansker hos barn. En ny studie i England undersøkte effekten av
omega-3-fettsyrer (fiskeolje/tran) hos 117 barn mellom fem og tolv år med såkalt dyspraksi, som
er en tilstand som innebærer dårligere koordinasjonsevne. Nesten fem prosent av skoleelevene i
England har dette problemet. Enda flere har adferds- og/eller lærevansker, som eksempelvis
ADHD (hyperaktivitet) eller dysleksi. Sterkt bearbeidet mat mangler viktige vitaminer, mineraler
og ikke minst essensielle fettsyrer, særlig av omega-3-typen, som hjernen vår er helt avhengig av
for å fungere normalt. Mange barn fødes med varierende grad av omega-3-mangel, fordi mange
kvinner har for lite av dette fettet, også under graviditeten.
12
I den engelske studien, som ble publisert i det anerkjente legetidsskriftet American
Journal of Pediatrics, fikk halvparten av barna tilskudd av omega-3-fettsyrer i kapselform, mens
halvparten fikk narretilskudd i form av olivenolje i kapsler. I løpet av tre måneder hadde barna
som fikk omega-3, forbedret sine leseferdigheter tre ganger så mye som dem som fikk
narrekapsler med olivenolje. Når barna på olivenoljetilskudd deretter også fikk omega-3-tilskudd,
fikk de tilsvarende fremskritt. Fremgangen var så stor at omtrent halvparten av alle barna ble helt
kvitt sine vansker. Enkelte forbedret sin leseferdighet tilsvarende fire års skolegang! Ifølge denne
britiske studien så man også dramatiske forbedringer på andre områder, som konsentrasjon og
generell adferd.
Mat påvirker altså vår adferd mye mer enn vi aner. Det er utilgivelig å ignorere dette, ikke
minst når det gjelder barnas kosthold. Dessverre tillater samfunnet vårt en forsøpling av vårt
indre miljø, ikke minst hjernen, med mat som er strippet for alt som er viktig for god helse og
gode prestasjoner. Ikke bare bidrar junk food med halvtomme eller tomme kalorier, men den
stjeler også vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer fra kroppen for å bli forbrent
selv. Særlig essensielle fettsyrer er fjernet fra sterkt bearbeidet mat, fordi omega-3-fett er meget
ømfintlig og harskner lett, noe som medfører at matvarene får kortere holdbarhet. I og med at
bearbeidede matvarer må ha lang holdbarhet og tåle både lang transport og lagring, har omega-3fett blitt systematisk fjernet fra bearbeidet mat. Enda verre er at det bearbeidede fettet, i form av
såkalt transfett, har erstattet de sunne fettypene. Transfett finnes i butterdeigprodukter,
wienerbrød, kjeks og langtidsholdbare kaker. På ingredienslisten vil du kunne finne dem som
«delvis herdet eller delvis hydrogenert vegetabilsk fett».
Menneskekroppen kan ikke produsere omega-3-fett selv. Derfor må vi få det via maten.
Omega-3 er nødvendige byggesteiner for alle kroppens cellemembraner. Ved mangel kan ikke
cellene fungere normalt, noe som kan forklare at omega-3 og fiskefett kan hjelpe ved så utrolig
mange sykdommer.
Omega-3 er særlig viktig for hjernen, netthinnen, nervesystemet, leddene, huden, hjertets
elektriske ledningssystem og immunforsvaret. Videre er omega-3 viktig for å unngå allergier,
astma, migrene og tarminflammasjoner, samt at de forebygger uhemmet celledeling og dermed
kreft.
Spis fet fisk så ofte som overhodet mulig, gjerne rundt 100 gram daglig, for eksempel
sardiner, laks eller makrell til lunsj. Og hvorfor ikke til frokost? Små fisketyper som sardiner,
13
småsild eller brisling har mindre innhold av potensielle miljøgifter, og er dessuten en svært god
kalsiumkilde fordi de kan spises hele. Sørg alternativt for å ta tran eller fiskeoljetilskudd, og sørg
for at barna dine får det også. Spis gjerne en neve blandede, rå og usaltede nøtter og frø (cirka
40–50 gram) hver dag. Bruk gjerne kaldpresset linfrøolje i salatdressinger eller kalde sauser, som
i hjemmelaget majones, eller tilsett 1 teskje per porsjon i gryteretter rett før servering. Da får du i
deg rikelig med omega-3-fettsyrer. Omega-6-fettsyrer får du uansett mer enn nok av gjennom et
alminnelig kosthold (finnes i nesten alle planteoljer, nøtter, kjøtt). Så får vi håpe at også
ferdigmaten blir sunnere etter hvert, det er nemlig mulig!
Feilernærte barnehjerner på narkotika?
Kanskje du er forelder til et barn som er urolig, har vanskelig for å konsentrere seg og fokusere,
yter dårlig på skolen og sliter deg ut hjemme. Du har kanskje blitt anbefalt utredning hos
psykolog eller psykiater, og endt opp med at barnet har fått den stadig mer populære diagnosen
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Kanskje har også ditt barn fått anbefalt eller
foreskrevet medikamentet Ritalin, som er et amfetaminlignende middel i samme kategori som
morfin, opium, kokain og heroin, men som hos barn med ADHD virker beroligende. Du har
kanskje blitt fortalt at du ikke skal bekymre deg for mulige bivirkninger, fordi de ikke er vanlige
eller alvorlige. Eller er de det? La oss se litt nærmere på mulige bivirkninger, slik som de
beskrives i medikamentomtalen: Redusert matlyst, vekttap, søvnløshet, hjertebank, leddsmerter,
svimmelhet, kvalme, magesmerter, mulig hemming av veksten, lavere testosteronproduksjon hos
gutter, kan muligens utløse Tourettes syndrom eller epileptiske anfall. Slike medikamenter kan
også utløse paranoia eller psykose. 1 av 30 amerikanske elever mellom 5 og 19 år har fått
foreskrevet dette medikamentet, uten hensyn til de mange mulige bivirkningene.
Ifølge forskningsresultater i USA har 46 prosent av dem som får Ritalin, større
sannsynlighet for å bryte loven, mens 25 prosent har større sannsynlighet for å bli innlagt på
mentalsykehus eller havne i fengsel, og 15 prosent har større sannsynlighet for å begå selvmord.
Stadig flere barn får diagnosen ADHD og kvalifiserer dermed til behandling med Ritalin,
til tross for at det ikke finnes noen objektiv test som kan påvise tilstanden, og til tross for at
psykiatrien ikke vet hva som er årsaken til lidelsen. ADHD er et godt eksempel på mangel på en
helhetlig forståelse av sykdom, og hvordan blant annet miljøet, inkludert kostholdet, kan påvirke
psyken og adferden. Når det eneste utstyret man har, er en hammer, behandler man alt som en
14
spiker, og når det eneste man har er en reseptblokk, så ender man opp med å foreskrive
medikamenter. Mange ganger er medikamenter helt nødvendige og kan redde liv, ikke minst
gjelder dette akutte infeksjoner. I andre tilfeller kan imidlertid medikamentene ofte gjøre mer
skade enn gagn. Moderne medisin er dessverre nesten utelukkende basert på enten medikamentell
eller kirurgisk behandling og svikter når det gjelder å gi en helhetlig og årsaksrettet behandling i
en rekke sammenhenger. ADHD er et svært godt eksempel på dette.
Hva er ADHD?
ADHD er en offisiell psykiatrisk diagnose, som innebærer at ADHD er betraktet som en
psykiatrisk sykdom. Diagnosen er ikke basert på noen form for objektiv test og ble første gang
stilt i 1987, da den amerikanske foreningen American Psychiatric Association beskrev en liste
med symptomer som måtte være til stede for å kunne stille diagnosen ADHD. Symptomene er
ganske vilkårlige, og ikke på noen måte spesielle for psykiatriske lidelser. Det finnes for den saks
skyld heller ikke noen objektive tester for depresjon, angst eller schizofreni. I og med at
diagnosen ikke baserer seg på objektiv testing, blod- eller urinprøver, bildediagnostikk og
lignende, skal man være forsiktig med å akseptere den uten videre. Enda en grunn er at
psykiatrien ikke vet hva som forårsaker ADHD. Det er egentlig ikke så rart, for symptomene kan
ha svært ulike årsaker, blant annet feilernæring. Men det er absolutt ikke vanlig å undersøke og
forbedre kostholdet før man tyr til medisiner.
I Norge har 11 000 skolebarn diagnosen ADHD. Dette er tall fra 2001. Klikk deg gjerne
inn på www.adhdnorge.no og www.lommelegen.no/adhd/ hvis du ønsker å vite mer om ADHD.
Bare en brøkdel, anslagsvis 1500 barn, får hjelp, og da i all hovedsak i form av Ritalin. Ifølge en
artikkel i Aftenposten signert overlege Pål Zeiner ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
ved Sykehuset Buskerud kan 40 000 barn under 18 år ha ADHD, mens cirka 80 000 nordmenn
totalt kan ha diagnosen. Voksne med ADHD er overrepresentert blant kriminelle og
stoffmisbrukere, men det betyr absolutt ikke at ADHD fører til mer kriminalitet. Det kan derimot
være slik at barn og voksne med ADHD ikke får den rette behandlingen, ikke minst i forhold til
de underliggende årsakene. Dermed ender de opp med å misbruke stoff eller utvikle voldelig
adferd for å mestre livet. Det forskes lite på kostholdets betydning for ADHD, og diskusjonen har
dreid seg mest om nytten av medikamentet og lite om hva som ellers kan hjelpe. Det finnes noen
få unntak. Man har blant annet testet en melkefri diett på Madlavoll skole i Stavanger hos barn
15
mellom 4 og 11 år. Disse barna hadde testet positivt for melkeproteinintoleranse basert på
urinprøver tatt av overlege Karl Reichelt på Rikshospitalet. Han er en internasjonal pioner i
forskning på sammenhengen mellom kosthold, psykisk helse og adferd. Resultatene var lovende.
Barna ble roligere, og dietten ga dem bedre ordforråd.
I Danmark har man også undersøkt hva som skjedde med psyken til barn som hoppet over
frokosten eller fikk næringsfattig mat i stedet. Man undersøkte 42 barn i alderen 13–18 år, og fant
ut at de ble stille og konsentrert i timene når de fikk i seg en næringsrik frokost. De fikk også
lavere sykefravær, og det ble mindre bråk dem imellom. Barna var rett og slett feilernært med et
kosthold rikt på sukker og raske karbohydrater (brus, boller og så videre) Da nyttet det lite med
psykologhjelp og spesialundervisning. Lærer Frede Bräune, som har jobbet mye med kosthold og
adferdsvansker hos barn og dessuten har skrevet bøker om det, mener at sunne matvaner kan gi
barn med adferdsvansker et bedre liv.
Feilernæring hos barn kan føre til en rekke symptomer, som
● konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, hyperaktivitet, rastløshet, tretthet, giddeløshet,
irritasjon, aggresjon, depresjon og søvnløshet
● hodepine, svimmelhet, hjertebank, svette, øresus, muskelsmerter.
Hvordan kan kostholdet hjelpe?
Det er flere kostholdsfaktorer som ser ut til å påvirke barnas adferd, og vi kan ikke gå i dybden i
denne boken, men her er en oversikt over de viktigste:
1 Sukker og raske karbohydrater
Sukkerholdig brus, godterier, chips, boller, pommes frites, hvitt fint brød og bakst på fint mel er
eksempler på mat som øker blodsukkeret rakst og mye. Kroppen og hjernen oversvømmes med
blodsukker, og parallelt øker utskillelsen av insulin. Blodsukkeret faller deretter raskt.
Blodsukkersvingningen fører til hyperaktivitet på grunn av den store adrenalinutskillelsen som
dokumentert skjer i denne prosessen. Dette er en altfor stor påkjenning for hjernen, og det ser ut
til at barn er langt mer følsomme for blodsukkersvingninger enn voksne. Da blir barna irritable
og rastløse, de kan bli aggressive og kan til og med få kroppslige plager som hodepine og svette.
16
Det er fort gjort å få merkelappen ADHD og havne i spesialklasser. Ikke sjelden kobles også PPtjenesten og til og med barnevernet inn, men det fører ikke til roligere og mer opplagte barn.
Fakta om sukker
● Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at sukkerinntaket skal begrenses til 10 prosent av kostens
energiinnhold. Vi mener at selv dette kan være for mye for mange barn, for egentlig trenger vi
overhodet ikke sukker for å fungere normalt og ha god helse.
 Omtrent 90 prosent av alle 4-, 9- og 13-åringer inntok mer sukker enn anbefalt i år 2000.
 De nasjonale kostholdsundersøkelsene viser at i løpet av de siste tjue årene har andelen av
kostens energiinnhold som kommer fra sukker, ligget rundt 11–19 prosent blant barn og ungdom
og 8–10 prosent blant voksne. Vi vil poengtere at dette gjelder tilsatt sukker. Tallene tar ikke
hensyn til naturlig forekommende sukker i for eksempel juice, frukt, melk og meieriprodukter.
 Brus, saft og godteri bidrar med mesteparten av sukkeret. Brus og saft er den klart største kilden
til sukker blant barn og ungdom, og særlig i de gruppene som har svært høyt sukkerinntak.
Kilde: Sosial- og helsedirektoratet
2 Mangel på viktige næringsstoffer
Vi vet at mangel på viktige næringsstoffer kan medføre eller bidra til adferdsvansker. Lege og
forfatter Mary Ann Block, som selv er mor til et barn med adferdsvansker, og som har skrevet
flere bøker om dette temaet, beskriver det meget treffende når hun sier at ADHD egentlig burde
stå for «A Demand for a Healthy Diet» (behov for et sunt kosthold) og ikke «Attention Deficit
Hyperactivity Disorder». Det er dessverre ikke slik at barn (og voksne for den saks skyld) får i
seg alt de trenger for å få en optimal helse – og ikke minst hjernefunksjon – noe som er absolutt
essensielt for å unngå adferdsvansker. Vi har omtalt dette med økt behov for vitaminer, mineraler
og andre mikronæringsstoffer flere ganger tidligere i boken, men når det gjelder adferdsvansker,
er det særlig viktig å sørge for tilstrekkelig inntak av:
● Vitamin B6 (pyridoksin). I en studie fra 2006 viste vitamin B6 sammen med magnesium god
effekt hos hyperaktive barn.
● Vitamin B1 (tiamin). Korreksjon av tiaminunderskudd hos barn førte til bedre adferd.
● Kalsium. Tilskudd av kalsium kan minske hyperaktivitet hos barn som ikke inntar nok kalsium,
men vær også oppmerksom på at noen barn faktisk kan få adferdsvansker av melkeprotein.
17
● Magnesium. Mangel på magnesium er vanlig og kan medføre uro, angst, psykomotorisk
instabilitet og lærevansker hos barn med normal IQ.
● C-vitamin. En 50 prosent økning i C-vitamininntaket, for eksempel fra 100 mg til 150 mg, viste
i en studie å kunne øke IQ-en med 3,6 poeng. For øvrig hjalp multivitamintilskudd mange barn i
en studie i USA å øke sin verbale IQ med 2–3 poeng.
● Vitamin B3 (niacin). Dette vitaminet kan hjelpe når det gjelder hyperaktivitet, dårlig yteevne på
skolen og sosiale relasjoner.
● Sink. Barn med sinkmangel kan være irritable, ha humørsvingninger og ha lett for å gråte.
● Essensielle fettsyrer (omega-3 og omega-6). Kanskje noe av det aller viktigste for å ha en
normal hjernefunksjon og dermed normal adferd er å få i seg tilstrekkelig med omega-3- og
omega-6-fettsyrer. Dette har helt klart stor betydning når det gjelder læring, synsfunksjon og en
generell utvikling av det sentrale nervesystemet. Her finnes det svært omfattende forskning, som
viser at tilskudd av fiskeolje eller tran (EPA og DHA – omega-3) og eventuelt nattlysolje og
agurkurtolje (GLA – omega-6) kan gi betydelig bedring når det gjelder en rekke
adferdsproblemer hos barn og voksne. Ideelt sett bør man teste nivået av disse livsviktige
fettsyrene i blodet før man gir passende tilskudd, men som en tommelfingerregel er det slik at
barn som oftest mangler mer omega-3 enn omega-6. Man kan vurdere å begynne med omega-3tilskudd og begynne med omega-6 etter 1–2 måneder. Men det beste er som sagt å ta en
blodprøve og få kyndig ernæringsveiledning.
● Vitamin B12. Vitamin B12 er svært viktig for en normal utvikling og funksjon av
nervesystemet. Det har særlig effekt på hukommelse og humør.
● L-glutamin. Dette er en aminosyre som er både byggestein for protein i kroppen og byggestein
for et viktig signalstoff i hjernen. Det bidrar blant annet til mindre sukkerhunger og øker mental
klarhet. I andre land, inkludert Sverige, selges glutamin som kosttilskudd, men i Norge må man
enten få spesialresept av lege eller bestille fra et EØS-land via Internett.
● Krom. Dette er et viktig mineral knyttet til blodsukkereguleringen. Mange barn inntar for lite
krom, særlig fordi de foretrekker hvitt brød og matvarer med hvitt mel. Krom får insulinet til å
virke bedre og bidrar til bedre blodsukkerbalanse. Som nevnt, er stabilt blodsukker svært viktig
for å unngå adferdsvansker
18
De vanligste ernæringsmanglene hos barn med adferdsvansker er folat, tiamin (B1), niacin (B3),
C-vitamin, pyridoksin (B6), A- og E-vitamin og vitamin B12, vitamin B2 og pantotensyre. Man
kan ikke regne med noen forbedring før alle disse manglene er korrigert.
3 Matintoleranse
Det burde ikke være kontroversielt at mat har stor betydning for vår mentale helse og vårt
velvære, ei heller at mat kan bidra til god eller dårlig helse. Hvorfor er det da så vanskelig å forstå
at noen matvarer faktisk kan bidra til mentale og psykiske problemer? Det kan være godt å huske
at hjernen henger sammen med resten av kroppen, og at det er de samme grunnleggende
biokjemiske prosessene som finner sted i hjernecellene som i andre celler i kroppen. Ikke så rart
for øvrig, for alle titalls trillioner celler i kroppen stammer opprinnelig fra to celler, én fra far og
én fra mor. Det er dermed innlysende at alle celler har de samme grunnleggende behov.
Når vi spiser, får vi i oss mat, som så brytes ned i tarmen til små bestanddeler. Vi får i
oss proteiner som brytes ned til aminosyrer, karbohydrat som brytes ned til sukkerarter, fett som
brytes ned til fettsyrer, i tillegg til alle vitaminene, mineralene og de andre næringsstoffene vi får
i oss gjennom kostholdet. Alle disse stoffene forblir «utenfor kroppen», det vil si i mage- og
tarmsystemet, inntil de passerer tynntarmsslimhinnen og kommer over i blod- eller lymfebanen,
som er de store, indre transportmotorveiene våre. Kroppen vår er sånn sett som en lang,
sylinderformet smultring, med to åpninger og en lang kanal i midten. Den begynner med munn,
svelg og spiserør, fortsetter med magesekk og tynntarm og avslutter med tykktarmen. Det burde
ikke komme som noen overraskelse at tarmen vår har et svært avansert system for
kommunikasjon med resten av kroppen, for at det hele skal fungere som en enhet.
Når maten kommer inn i munnen, magesekken og tykktarmen, utskilles det et hav av
hormoner og andre budbærere, som formidler alt fra metthetssignaler, følelse av velbehag (tenk
for eksempel hvordan det føles når vi spiser sjokolade eller iskrem), og signaler om produksjon
og utskillelse av fordøyelsesenzymer som blant annet skal bryte ned maten for videre opptak. Mat
er egentlig noe fremmed for kroppen til den har blitt brutt ned og er blitt tatt opp fra
tynntarmsslimhinnen til blod- eller lymfebanen. Først da blir byggesteinene fra maten en del av
kroppen (og hjernen) vår. I og med at mat er noe fremmed, er det også viktig for kroppen å sørge
for at potensielt skadelige stoffer ikke får passere tarmslimhinnen og skape problemer. Det
gjelder ikke bare giftige stoffer, men også større fragmenter av mat, såkalte peptider og proteiner.
19
Protein fra melk, okse, kylling, fisk, bønner, linser og så videre stammer jo fra andre organismer,
og oppleves som fremmed av vårt immunforsvar. De skal normalt ikke få lov til å passere
tarmslimhinnen, før de er brutt ned til de minste byggesteinene, nemlig aminosyrene. Sistnevnte
er nemlig felles for alle planter og dyr, det er de samme byggesteinene som menneskekroppen
selv bruker til å bygge opp kroppen sin, som en fisk bruker til å bygge sin. Immunforsvaret
reagerer derfor ikke mot disse aminosyrene. Derfor er det ekstremt viktig å forstå at det er helt
essensielt å ha en normalt fungerende tarmslimhinne for å unngå at fremmede og potensielt
skadelige stoffer fra mat kan komme videre inn i blodet. En skadet tarmslimhinne kan lekke og
tillate at slike stoffer skaper problemer, ved at de får lov til å passere uhemmet inn i blodbanen.
Dette kan skje for eksempel hvis tarmcellemembranene mangler viktige byggesteiner som
omega-3- og omega-6-fettsyrer, eller at tarmceller ikke fungerer normalt på grunn av mangel på
viktige vitaminer eller mineraler. Videre kan en ubalanse i den normale bakterietarmfloraen, for
eksempel på grunn av hyppige antibiotikakurer, føre til at skadelige bakterier og sopp får fotfeste
og skader tarmen. Dette fører til lekkasje av skadelige stoffer.
I og med at maten kommer i kontakt med tarmen, er det viktig for immunforsvaret vårt
å kunne identifisere potensielt skadelig mat og forsvare kroppen. Dette forklarer at mesteparten
av vårt immunforsvar er bygget rundt tarmen vår i form av blant annet masse lymfekjertler. Det
er nemlig viktig for immunforsvaret å hele tiden være på vakt, i tilfelle noe skadelig får passere
tarmveggen og komme inne i kroppen. Har man en tynntarm som av forskjellige årsaker lekker,
vil større fragmenter av matproteiner, for eksempel fra melk, kjøtt, gryn, fisk, belgfrukter, frukt
og grønnsaker, kunne komme inne i kroppen. Da vil immunforsvaret danne såkalte antistoffer for
å bekjempe fragmentene og uskadeliggjøre dem. Neste gang man får samme type matfragmenter
i blodet, husker immunforsvaret vårt inntrengeren og setter i gang en enda større immunreaksjon.
Slike reaksjoner kan forårsake en mengde ulike symptomer, alt fra kroppslige plager som
hudeksem, astma og rennende nese til mer mentale og psykiske plager, som irritabilitet, tretthet,
hyperaktivitet, angst og depresjon. Her kan det være interessant å nevne at hele 80 prosent av
kroppens serotoninproduksjon skjer i tarmen, ikke i hjernen. Serotonin er et viktig signalstoff i
hjernen, som regulerer blant annet humøret. Derfor snakker man om hjerne-tarm-koblingen, som
faktisk kan være en forklaring på en god del psykiske plager, som dermed kan relateres til maten
vi spiser.
20
Når immunsystemet gjentatte ganger har reagert på samme matinntrenger, kan vi
snakke om utvikling av matintoleranse. Dette skal ikke forveksles med matallergi, som er en mer
umiddelbar og potensielt voldsom immunreaksjon, som fører til utslett, pustevansker og eventuelt
anafylaktisk sjokk, som kan være dødelig. Matintoleranse kan gi milde symptomer, og reaksjonen
kan komme så sent som tre–fire dager etter at en har spist den aktuelle matvaren. Dermed kan det
være vanskelig å identifisere hvilken mat man reagerer på, ikke minst fordi vi spiser sammensatte
matvarer og måltider.
En måte å finne ut på om man har utviklet matintoleranse, er gjennom blodprøver. Men
her finnes det dessverre også en mengde mindre seriøse laboratorier i utlandet som ikke holder
høy nok kvalitet. Det er derfor viktig å få kyndig hjelp når man skal ta en slik test, som dessverre
ikke dekkes av folketrygden, og som kan være kostbar.
Man kan prøve en såkalt eliminasjons- og provokasjonsdiett og en rotasjonsdiett for å
finne ut om man har en matintoleranse. Vi vil ikke gå i detaljer rundt dette i denne boken, men du
man få hjelp til dette av en fagperson, for eksempel en klinisk ernæringsfysiolog,
ernæringsterapeut eller lege med spesialkompetanse på feltet. Vi har opplevd mange pasienter
som har blitt helt kvitt mange ofte diffuse symptomer gjennom å fjerne noen matvarer eller ved å
spise dem sjeldnere. Dette gjelder ikke minst adferdsproblemer hos barn. En tommelfingerregel
er at det er mest sannsynlig å utvikle matintoleranse overfor noe man spiser hver dag eller svært
ofte, enn overfor noe man spiser sjelden. Derfor opplever vi at matintoleranse overfor hvete- og
melkeprotein forekommer hyppig både hos barn og voksne.
Det er også interessant å merke seg at allergiske symptomer, for eksempel eksem eller
rennende nese på grunn av pollenallergi, som rammer inntil 10 prosent av alle skolebarn og 20–
30 prosent av alle tenåringer, kan føre til irritabilitet, tretthet eller hyperaktivitet. Dette kan i sin
tur føre til lærevansker eller til og med mistolkes som ADHD. Det er viktig å teste barna for
allergi. Dette kan gjøres hos legen med en blodprøve, og med hudprikktest. Ingen av disse testene
kan imidlertid avsløre allergi mot alle potensielle stoffer, og dermed kan det være at man ikke
finner årsaken. Da må man i stedet prøve seg fram ved å eliminere ulike matvarer, eller se om det
er andre faktorer i miljøet som kan være årsaken til problemet. Det er for øvrig viktig å huske at
barn også kan reagere på for eksempel tobakksrøyk, husmidd eller fuktsopp i hjemmet. Foreldre
bør ikke røyke innendørs i hjemmet. Selvsagt er det aller beste om de sluttet helt å røyke, også av
hensyn til egen helse. Noen barn og voksne kan også reagere på parfymer.
21
God tarmhelse
Når du nå har forstått koblingen mellom god tarmhelse, matintoleranse og mental helse og
adferdsvansker, spør du deg kanskje hva som må gjøres. Tarmhelsen vår er helt avhengig av en
normalt fungerende tarmslimhinne og en sunn bakterieflora. For at tarmslimhinnen skal fungere
normalt uten å lekke og samtidig sørge for at alle viktige næringsstoffer opptas uten at skadelige
giftstoffer kan passere videre, må cellene og cellemembranene som utgjør tarmslimhinnen, få alle
nødvendige byggesteiner og næringsstoffer de trenger. Vi mister mange tarmceller hver dag, på
samme måte som når huden vår flasser, så det er viktig med et balansert kosthold hele tiden,
ellers vil vi raskt kunne få symptomer på at noe er galt. Særlig viktig er det å få i seg tilstrekkelig
med protein av høy kvalitet, for eksempel fra fisk, skalldyr, kjøtt, fjærkre, egg, essensielle
fettsyrer (omega-3 fra fet fisk, tran, valnøtter og linfrø samt omega-6 fra nøtter og frø) og
vitaminer og mineraler. Det kan være en god helseforsikring å ta tilskudd av tran og
multivitaminer i tillegg til, og ikke i stedet for, et balansert og variert kosthold.
Dernest er det viktig å finne ut om man har en intoleranse som kan ødelegge
tarmslimhinnen, for eksempel glutenintoleranse (intoleranse for hvete, rug, bygg og spelt),
laktoseintoleranse (intoleranse mot melkesukker) eller fruktoseintoleranse (mot fruktsukker i
frukt, bær, honning, sukker og fruktose). Alle disse typene intoleranse kan ødelegge
tarmslimhinnen og føre til både plager som løs mage og mye luft og lekk tarm. Dette kan i sin tur
føre til immunreaksjoner og immunsykdommer.
Noe annet som kan angripe tarmslimhinnen, er skadelige bakterier, sopp, virus og
parasitter. Det er derfor viktig å utelukke slike infeksjoner når et barn har adferdsvansker og
eventuelt har vondt i magen eller plages av løs mage eller mye luft i magen.
Til slutt er det viktig å sørge for en sunn bakterieflora i tarmen. Visste du at vi har flere
snille bakterier i tarmen enn celler i kroppen? Vi har omtrent 1,5 kilo bakterier, og de har
ekstremt viktige, ja, livsviktige funksjoner. De snille bakteriene sørger for at skadelige bakterier
og sopp ikke får fotfeste og formerer seg slik at de kan forårsake infeksjoner. I tillegg produserer
bakteriene livsviktige vitaminer som K-vitamin, som er viktig for blodet og skjelettet. Bakteriene
produserer også såkalte kortkjedede fettsyrer, som blant annet stimulerer forbrenningen. Vi får de
første snille bakteriene gjennom morsmelken. Forutsatt at vi ikke får antibiotika – som dreper
både snille og skadelige bakterier – og sørger for å «mate» bakteriene daglig gjennom
22
tilstrekkelig fiber i kosten, opprettholder vi en sunn tarmflora. Mange barn settes på for mange og
ofte unødige antibiotikakurer for mindre alvorlige infeksjoner i ører, luftveier med mer. Dersom
vi tar antibiotika, dreper vi også en del av de snille bakteriene, og da kan det være smart å gi
kroppen nye, enten gjennom yoghurt med levende bakteriekulturer (for eksempel Biola) eller
gjennom surmelk, kefirmelk, eller tilskudd av snille bakterier (laktobasiller). Disse tilskuddene
kaller vi probiotika, i motsetning til antibiotika. Fiber er veldig viktig, fordi det gir næring til de
snille bakteriene våre og kan dermed overleve og formere seg. Fiber som bidrar til bedre
bakterieflora, heter også prebiotisk. Matvarer som havre, bygg, bønner, linser, fiberrike
grønnsaker, frukt og bær er eksempler på gode kilder.
Hva kan ellers hjelpe?
Det kan være viktig for deg som forelder å være klar over at ikke alle barn lærer på samme måte.
Noen kan være skoleflinke og har gode evner i matematikk, mens andre vil ha problemer med å
lære seg matematikk, men kan være flinke når det gjelder maling eller musikk. Det skyldes blant
annet at noen mennesker bruker den venstre hjernehalvdelen mer enn den høyre. At noen ikke er
flinke i matematikk, eller ikke kan spille piano, betyr ikke at de har lære- eller adferdsvansker.
Barn som bruker sin høyre hjernehalvdel mer, trenger tilpasset undervisning, fordi de lærer på en
mer abstrakt måte, og fordi visuell læring passer dem best. De kan også ha behov for å bruke
kroppen sin mens de lærer, fordi de kan ha vanskelig med å sitte helt stille lenge. Forskning har
vist at musikk, og spesielt Mozart, kan hjelpe for konsentrasjonen. Mange barn som får ADHDstempel, er faktisk svært begavede på mange områder. Som forelder er det viktig å vite hva som
er dine egne og dine barns rettigheter. Du skal ikke uten videre akseptere en ADHD- diagnose
uten at man har identifisert mulige forklaringer på barnets oppførsel, slik som beskrevet tidligere
i dette kapitlet. Snakk med læreren og forklar hvordan ditt barn har det, og finn eventuelt ut i
fellesskap hva som fungerer best for nettopp ham eller henne. Husk at ADHD-diagnosen er
subjektiv. Det finnes ingen objektiv test man kan ta, slik som en blodprøve, for å bekrefte eller
avkrefte tilstanden. Ikke aksepter medikamentbehandling uten videre før man har sett på andre
mulige årsaker, slik som kostholdsfaktorer. Gi barnet ditt positiv tilbakemelding hver gang han
eller hun gjør noe bra, og vær forsiktig med unødig kritikk og for store forventninger og krav.
Vær konsistent, slik at barnet ditt vet hva han eller hun kan forvente av deg, og hva du
forventer av ham eller henne.
23
24