Wenn jemand eine Reise tut
Kanskje husker noen tittelen igjen fra et kapittel i en bok som kom ut i 1956: “Sangen om den
røde rubin”? Forfatteren var Agnar Mykle. Kanskje husker noen at ordet “mykle” fikk en
annen betydning enn som et etternavn? Kanskje minnes noen at en del jenter rødmet hvis
noen frimodige gutter spurte om de hadde pusset rubinen sin i det siste? Er det merkelig at ord
får nye betydninger?
Air Asia har åpnet en rute til Paris. Hovedgrunnen til å velge dette selskapet og å fly via
Kuala Lumpur, er at flysengene er relativt billige. Jeg har alltid hatt problemer med å sitte og
sove. Under feltprestens time da jeg var i militæret, måtte jeg legge meg på golvet for å få
meg en høneblund.
Sovetabletter hjelper noe og cognac har en liknende virkning. Det sistnevnte produktet finnes
imidlertid ikke på Air Asias meny. Det skyldes nok ikke at de har flysenger, men heller at
eierne er muhammedanere.
Selskapet har imidlertid ikke forstått at passasjerene synes det er greit å slippe å sjekke inn
bagasjen påny i Kuala Lumpur og å unngå nok en tur gjennom pass- og sikkerhetskontroll.
Men hva gjør man ikke for å få billige flysenger? Kanskje har ordet komfort fått enda en
betydning?
På turen til Kuala Lumpur hadde vi forhåndsbestilt “chicken and rice”. Vi hadde ikke så
mange retter å velge i. Thaiene har jo problem med oksekjøtt og malaysierne mener visstnok
at svin er urent. Skyldes det at de har vært innom en svinebinge? Kylling er imidlertid en rett
som både buddhister, muhammedanere, hinduister og faranger kan fortære.
Kveldsmaten til Paris var “gratis: “chicken and noodles”. Frokosten hadde noe velkjent over
seg: “chicken and rice”. Er Air Asia et synonym for “chicken”, mon tro?
“April in Paris”, sang Ella Fitzgerald da hun var i
Bergen i 1968? Det var første gang jeg opplevde en
megastjerne på en virkelig scene. Jeg ante ikke at
forskjellen til film er så stor! Ella kom nær! Og
stemningen i salen føltes som et elektrisk fyrverkeri?
Hva innebærer i grunnen det?
1
“April in Paris, this is a feeling
that no one can ever reprise”.
Ødelegger storskjermene noe av dagens konserter, når de omgjør “live” til film?
Bak Invalidekomplekset finner vi en
rundkjøring dominert av tulipaner.
Blomsten kom opprinnelig fra Sentral Asia
som i middelalderen var en del av det
ottomanske (tyrkiske) riket.
Der startet kultiveringen av tulipaner allerede
på 1000-tallet. På slutten av det sekstende
århundret, gikk dyrkingen som en farsott blant overklassen i Istanbul. Den østerrikske
ambassadøren tok med seg noen blomster til hagen sin i Wien. Derfra kom de til vennen hans,
rektor på universitetet i Leiden. “Tulips from Amsterdam”, ble seinere som et begrep.
Ordet tulipan kommer fra det tyrkiske ordet “tuilbend”, som betyr “turban”. Noen syntes
nemlig at blomsten likner dette hodeplagget.
Ord får nok nye betydninger!
Paris er ingen billig by. Den “lille” frokosten på
hotellet kostet nærmere to hundre kroner for en
person. Vi valgte derfor å gå på bistro.
Der var ingen andre og heller ingen kelner å se.
Vi satte oss derfor ved et vindusbord. Omsider
kom en kelner. Han sa at vi ikke kunne sitte hvor
vi satt, men fant et annet bord uten utsikt. Så kom
han med frokostmenyen.
Jeg sa at jeg ville kikke på den før jeg bestilte. Han ga tydelig tilkjenne med kroppsspråket
sitt, at den slags obsternasigheter hadde han store problemer med. Etter to minutter kom han
tilbake. Jeg sa da at jeg ville ha speilegg. Han overhørte meg og spurte i stedet om jeg ville ha
te eller kaffe. Jeg svarte på det. Ville jeg ha kaffe med melk? Jeg ønsker svart kaffe, og sa så
at jeg ville ha speilegg. Han enset meg ikke, så strengt på meg og spurte om jeg ville ha toast.
Det ville jeg, men jeg ville absolutt ha speilegg helst med bacon. Han kikket foraktelig på
meg. Jeg sa at jeg ville ha appelsinjuice. Han forsvant.
Jeg fikk nok frokosten jeg ville ha. En ny kelner kom med regningen. Selvsagt ga jeg ikke
tips. Det gjorde ikke stemningen i lokalet særlig bedre.
På kvelden var vi ute på en restaurant med noen venner som bor i Paris. Jeg fortalte om
frokosten. De lo og sa at er man i Paris, så må man finne seg i at det er kelneren som er sjef,
ikke kunden. Skal man få det som man vil, må man vente på bord, man må si “bon jour”, man
2
må la kelneren være sjef og man må gi litt tips slik at servitøren føler at sjefsrollen hans er
blitt verdsatt. Kanskje fikk ordet kelner en ny betydning der og da?
Norwegian var engang et engelsk ord for “nordmann”. Nå er det også et navn på et flyselskap
ledet av Børn Kjos, som i tillegg til å være nordmann, også skrev spionromanen
“Murmanskaffæren”.
Vi hadde en liten “Osloaffære” angående våre flybilletter fra Paris til Stavanger. Flyet fra
Oslo til Stavanger var simpelthen innstilt. Jeg har lenge visst at Stavanger er som et mørkt
fastland sett med hovedstads øyne, men trodde at flyene til Norwegian også kunne lande i
mørket! Enten kunne de ikke det eller så hadde Kjos motsatt seg slike mørkelandinger.
Forpleinings-, transport- og oppholdsutgifter ville heller ikke selskapet dekke.
Heldigvis finnes fortsatt SAS. Vi følte at vi fikk litt av skattepengene våre igjen da vi fikk
kjøpe billetter til avgangen til Stavanger. Dermed kom vi tidsnok til festen.
For et party! For et lag! For en mat! For en kveld! For et selskap!
Er det merkelig at ordet selskap både blir brukt om Kjos’ empire og det vi opplevde hos
vennene våre? Ord og begrep har nok forskjellige betydninger!
Bringebær og blåbær er ulike ord. Bærene smaker forskjellig men hvem kan med tyngde
uttale seg om hva som er best? Eggedosis med mye krem, fremhever imidlertid smaken til
begge sortene!
Jeg lengter noen ganger fra min herlige tilværelse her i Thailand, til Stavanger, til familie og
venner, til Bredevannet, til Jærstrendene og til den ro, som kanskje også kan bli kalt for
harmoni der klangen fra det frodige, fra de lyse sommernettene, fra det kalde, forblåste og
regnfulle blandes med det stavangerske lynnet.
Det er godt å besøke hjemlandet en gang i blant!
Været i Roma var praktfullt. Vi fikk med oss mange attraksjoner og lærte bl.a. hvordan man
skal kaste mynten i Trevifontenen for at spådommen om å oppleve Roma påny, skal kunne gå
i oppfyllelse. Den skal kastes med høyre hånd, over venstre skulder med ryggen vendt mot
fontenen. Etter at Cat hadde gjort det på sin måte, ble vi av velmenende turister fortalt
hvordan det er riktig å gjøre det. Hver dag kastes i gjennomsnitt 3000 Euro i vannet. Pengene
går til å gjøre livet til de fattige og hjemløse i Roma en smule bedre!
3
Om søndager i turistsesongen stiller romerne opp til parade utenfor Colosseum. Opptoget
varer i flere timer.
Man illuderer seierstogene mot barbarene. Barbarer er alle som bor utenfor det romerske
imperiet eller som ikke snakker latin.
Aktørene får betalt. Det er velfortjent for de fleste har gjort seg stor flid med å anskaffe
kledninger som synes identiske med dem som ble brukt i romertiden.
Vi besøker også Vatikanet. Kanskje er det et godt tips å kjøpe en guidet tur? Den koster
ekstra, men så slipper man alle køene.
I sin tid sørget presteskapet for at peniser på statuene ble kuttet. Et
alternativ var å skjule dem med fikenblad. Disse bladene måtte
imidlertid boltes fast, for å unngå at nysgjerrigpetraer banet seg vei! Jeg
lurer vel litt på om der er en egen penis-samling i Vatikanet?
Minibanken på Fermini togstasjon nekter å utbetale penger. Jeg prøver
forskjellige kort, men maskinen er like sta. Vi har ikke flere kontanter.
Dermed får vi kanskje lite mat på turen til Leonardo da Vinci flyplassen.
Billettmaskinen gir ut en veldig uanselig billett. Beløpet er riktig. På
billetten er det også skrevet noen italienske ord, som går over min fatte-evne.
Det er langt til perrongen. Vi har en del bagasje som ikke gjør gåturen enklere. Svetten siler
når vi kommer fram til billettøren og viser billetten vår. Han forklarer at vi har ikke noen
billett, men en bekreftelse på at vi ikke fikk billett. Han kan selge oss billetter hvis vi har
kontanter, men han tar hverken kredittkort, norske kroner eller Thailandske baht. Vi er lettere
fortvilt. Roma er en kjempeby å være i, men uten penger er den kanskje litt annerledes?
En norsk kvinne forstår ut i fra språkbruken min, som jeg selv betegner som en typisk Oxforddialekt, at jeg er norsk! Hvordan kan hun vite?
Hun forteller at der er et reisebyrå, på venstre side ikke så langt fra der automatene står. Det er
langt! Veldig langt! Men, i og med at jeg ikke trenger å ta med bagasjen, så er nok turen
overkommelig. Hva er forresten alternativet?
Jeg finner reisebyrået. Damen i skranken gir meg billett og putter kredittkortet mitt inn i
maskinen sin. Heller ikke denne innretningen liker kortet mitt. Hjertet mitt begynner å slå litt
raskere! Hun spør om hun skal prøve en annen maskin. “Selvsagt”, sier jeg!
4
Ventetiden er lang! Så ser jeg at maskinen virker! Jeg har lyst til å juble, til å danse polka, til å
kysse på damen eller til å by opp til swing! Jeg besinner meg imidlertid og springer med
billettene i hånden, tilbake til perrongen. Vi når toget og kommer med det flyet vi har booket.
På flyet finner jeg imidlertid ikke noen ro! Hva hvis kortene heller ikke virker i Paris?
Men heldigvis! I Frankrike triller Euroene ut av minibanken!
Er ATM, minibank og slotmaskin samme begrep?
På turen fra Paris til Kuala Lumpur får vi “Chicken med spagetti” til kveldsmat.
Morgenmaten er imidlertid “Chicken and rice”!
Er der noen som kan forstå hvorfor jeg gir matboksen med “Air Asia mat” til sidemannen på
flyturen fra Kuala Lumpur til Bangkok? Gjett hva den inneholdt?
Begrepet “Air Asia” har fått en tilleggsbetydning.
Vi opplevde ikke at mykling eller pussing av rubiner, var en dominerende aktivitet på
sovesetene. Men hvem kan i grunnen vite hva som skjer når man er innsprøytet med
hormoner fra Air Asias beste kjøkken?
5