1. No category

Sjekkliste for beboere
Oslo kommune
Brann- og redningsetaten
Du og gårdeier har et felles ansvar for brannsikkerheten i bygården du bor i. Du selv
kan bidra til en brannsikker bolig og gård.
Før vi kommer vil vi at du som beboer i samarbeid med eier gjør en vurdering av
rømningsforhold, teknisk standard, egen leilighet og andre forhold som har betydning
for brannsikkerheten.
Spørsmålene og påstandene under bør dere vurdere og kunne gi oss et svar på når
vi kommer på besøk.
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
❑ Ja
❑ Nei
beboermøter.
Forholdene er lagt til rette for brannmannskapenes
❑ Nei
innsatsmuligheter.
Det er kartlagt hvor det er størst sannsynlighet for at en brann
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Nei
❑ Nei
❑ Nei
Er trapperom, portrom kjeller og loft er ryddige hos oss?
Søppelkasser og containere står forsvarlig plassert.
Portrom, inngangsdør, kjeller og loft er alltid avlåst.
Alle dører i trapperom tetter mot karm.
Det er montert selvlukker (dørpumpe) på dører i trapperom.
Er det andre rømningsveier enn hovedtrappa?
Kan den brukes?
Alle får varsling hvis det brenner i kjeller, trapperom eller loft.
Finnes det noen form for felles brannvarslingsanlegg?
Brannvarslingsanlegget fungerer til enhver tid.
Du har røykvarsler og slokkeutstyr som brannforskriften krever.
Brannsikkerhet og skriftlige ordensregler er tema på
Brannforebyggende avdeling
Tilsyn
Distrikt vest: 23 46 96 50
Distrikt øst/sentrum: 23 46 98 41
Feie- og fyringsseksjonen
23 46 97 70
Brannteknisk byggesaksavdeling
Lagring av brannfarlige varer og eksplosiver
Utrykningsavdelingen
Brannverninformasjon
Markedsavdelingen
Brannvernundervisning og alarmtjenester
23 46 98 00
vil oppstå.
Er det igangsatt tiltak som forhindrer brann?
Finnes det forhold som ligger til rette for en ildspåsetter?
Har du innboforsikring?
Hvor i din bygård tror du det er størst sannsynlighet for at en
brann oppstår?
BRANNSIKKER
BYGÅRD
du
å pakke kofferten?
Foto: Scanpix
www.bre.oslo.kommune.no
E-post: [email protected]
Tipstelefon: 23 46 98 41
Rekker
Design og trykk: Print House AS
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
❑ Ja
Hovedbrannstasjonen
Arne Garborgs plass 1, 0179 Oslo
Sentralbord : 23 46 98 00
Fax: 23 46 98 01
Neste gang
kan
det være din tur!
Oslo brann- og redningsetat besøker din bygård. Dato og tidspunkt for befaringen finner du på oppslaget i oppgangen. Befaringen (ca. 1 time) omfatter
kun fellesarealer i gården. Vi er avhengig av at noen kan følge oss rundt i
gården og det er ønskelig at representanter for styret/gårdeier møter opp. Bor
du i en leiegård, ber vi om at du varsler gårdeier. Alle som har lyst kan være
med på befaringen. Møt opp ved inngangen til gården.
Hvorfor vil Oslo brann- og redningsetat
besøke din bygård?
Vi har opplevd alt for mange dramatiske
branner i gamle bygårder de siste årene.
Flere menneskeliv ble reddet i siste liten,
og det viser seg at det er sekundene som
teller. Dette vil vi gjøre noe med!
Målet er at alle de gamle bygårdene skal
få bedret brannsikkerheten.
Både eiere og beboere er ansvarlige for
at brannsikkerheten ivaretas. Skal brannsikkerheten heves i din bygård, er samarbeid mellom beboere og eier helt nødvendig. Snakk sammen!
Vi vil prioritere å besøke alle bygårder
med boligformål. Da vil vi informere
dere om hvilke enkle tiltak som kan settes
i gang for at gården skal bli mer brannsikker.
Gamle bygårder har mange bygningsmessige svakheter. Derfor kreves det flere
tiltak for å sikre mot brann, enn i et
moderne bygg.
Vi mener det viktigste tiltaket for å unngå
spredning av brann i en bygård er å
bytte dører mellom leiligheter og trapperom. Er det tette dører med dørpumpe ut
fra leiligheten?
Over halvparten av brannene i leiligheter
spres via dårlige dører ut i trapperom. I
slike branntilfeller vil rømning fra overliggende etasjer være vanskelig eller
umulig å gjennomføre.
Rapporten “Brannsikker bygård prioritering av sikringstiltak” er
tilgjengelig på våre nettsider
“Du som bor i en gammel bygård
med trebjelkelag er ikke så godt
sikret som i et moderne bygg.”
Tenk litt over dette:
• Er døra ut til trapperommet tett?
• Har du slokkeutstyr og røykvarsler i
din leilighet?
• Hvis trapperommet er fylt med røyk,
kommer du deg ut da?
Finnes det en alternativ rømningsvei?
• Blir du varslet hvis det brenner i oppgangen, trappa, kjelleren, annen
leilighet eller loftet?
• Er porter, dører og vinduer låst?
• Er det ryddig i fellesarealer?
Det er et forskriftskrav om at alle boenheter skal ha røykvarsler og slokkeutstyr. Eier er ansvarlig for at utstyret
finnes. Beboerne og eier har et fellesansvar for at det virker som forutsatt.
Det bør i tillegg være varsling fra trapp,
loft,kjeller og annen leilighet til din
leilighet.
Vi anbefaler våre internettsider for mer
informasjon:
www.bre.oslo.kommune.no
“Brann- og redningsetatens
hoppeputer, stiger og følgemasker
har reddet mange mennesker.”
I 2001 ble 13 personer reddet ut i oppblåsbare redningsputer.
En av de vanligste brannårsaker utenfor leiligheter er:
Påsatte branner i søppelkasser,
containere og bygningsmaterialer som
er lett tilgjengelig for ildspåsettere.
Ildspåsetteren tenner ofte på som et
innfall, uten planlegging.
Noen av de vanligste elektriske
brannårsakene i leiligheter er:
• Feil bruk av elektrisk utstyr.
• Tørrkoking på komfyr.
• Tildekking av elektriske ovner
• Dårlig vedlikehold av elektrisk anlegg
og elektrisk utstyr.
• Overbelastning av skjøteledninger.
• TV slås av med fjernkontroll i stedet for
av/på knappen.
• Kaffetrakteren står med stikkontakten i
etter at traktingen er ferdig.
30 personer ble reddet ut med stigebil/lift
30 personer ble reddet med følgemaske av
våre røykdykkere
Årsaker med “åpen ild”
• Aske fra ovn og askebeger.
• Levende lys (stearinlys, telys).
• Røyking på senga.
“Ildpåsettelse, uaktsomhet med
åpen ild og el-branner er de
vanligste brannårsakene.”