1. No category

Bakgrunnsinformasjon om
vietnamesiske båtflyktninger
Komité for Vietnamesiske flyktningers minnesmerke – www.takknorge.no
Ved Khang Ngoc Nguyen, 2011
Bakgrunnsinformasjon om vietnamesiske
båtflyktninger
Dette dokumentet er utarbeidet av båtflyktningene som tok initiativet til prosjektet. Hensikten er å
gi bakgrunnsinformasjon for billedhoggerne som ønsker å delta i konkurransen i forbindelse med
båtflyktningenes minnesmerke. Informasjonen er derfor fokusert på båtflyktningenes situasjon og
handler i mindre grad om norsk sjøfart og norsk flyktningpolitikk. Vi anbefaler derfor mer utfyllende
litteratur anbefalt i litteraturlisten.
1
Om prosjektet..................................................................................................................................2
2
Vietnamesiske flyktninger i Norge ..................................................................................................3
3
Båtflukt fra Vietnam ........................................................................................................................4
4
Vietnamkrigen og Sør-Vietnam .....................................................................................................11
5
Konklusjonen.................................................................................................................................13
6
Litteraturlisten...............................................................................................................................14
Vedleggslisten .......................................................................................................................................15
Vedlegg 1: Norske skip som reddet vietnamesiske båtflyktninger .......................................................17
Vedlegg 2: Thea Pham Tran. Mot friheten. ...........................................................................................20
Vedlegg 3: Piracy in the 20th century ...................................................................................................25
Vedlegg 4. Hoat Viet. Fuglen som sluttet å synge.................................................................................28
Vedlegg 5. Mediaomtaler av båtflyktninger som bidrar til mangfoldet i Norge...................................33
Vedlegg 6. Knudsen, John Chr. Hjelpeapparat, flyktninger og livsløp...................................................40
”Prosjektets fokus er å hedre
humanismen og menneskets
streben mot et bedre liv”
1
1 Om prosjektet
1.1 Formål og organisering
Prosjektet Vietnamesiske flyktningers minnesmerke (VFM) er initiert og drives av personer med
vietnamesisk flyktningebakgrunn og deres familier i Norge.
Hensikten er å takke norske sjøfolk og det norske folk for å ha reddet vietnamesiske båtflyktninger
på havet og tatt imot flyktningene og deres familier i Norge. I tillegg ønsker prosjektet å minne om
vietnamesiske flyktningers dristige ferd mot friheten, samt å markere flyktningenes positive bidrag
til mangfoldet i Norge. Prosjektets fokus er altså å hedre humanismen og menneskets streben mot
et bedre liv.
Prosjektgruppen består av en komité for VFM som per april 2011 har representanter og/eller støtte
fra både norsk-vietnamesisk buddhist- og katolikkorganisasjon, samt ulike organisasjoner og aktive
medlemmer fra Oslo og Akershus, Hedmark, Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland,
Hordaland, Sør-Trøndelag og andre steder.
1.2 Finansiering og gjennomføring
VFM-prosjektet skal hovedsakelig finansieres av midler samlet inn av og fra vietnamesiske
flyktninger og deres familier. I tillegg er andre som støtter prosjektets formål velkommen til å bidra.
VFM-komitéen arbeider gratis slik at alle innsamlede midler brukes til selve minnesmerket, inkludert
utgifter i forbindelse med konkurransen.
Selve minnesmerkets utforming vil bli resultatet av en konkurranse hvor norske billedhoggere er
invitert til å delta og modellen skal velges av en jury med faglig bakgrunn. Minnesmerket som skal
reises skal reflektere prosjektets formål. I tillegg skal det tas hensyn til estetikk og nøkternhet.
Nøkternheten tas hensyn til fordi prosjektets kostnader dekkes av lønnsmottakere med beskjeden
inntekt på grunn av relativt kort botid i Norge.
Innsamlingskampanjen ble satt i gang i februar 2011, og per 15. april er det samlet inn kr. 900.000
fra over 600 familier/personer.
Figur 1 Medlemmer i komitéen for VFM og innsamlingsgruppen
2
2 Vietnamesiske flyktninger i Norge
Det finnes i dag ca. 20.000 personer med vietnamesisk bakgrunn i Norge, hvorav ca. 13.000 er født i
Vietnam og 7.000 født i Norge. Over 10.000 personer kom til Norge som flyktninger, hvorav over
6.000 som ”hovedflyktning” og andre gjennom gjenforening med ”hovedflyktning”.1
Den store flyktningestrømmen fra Vietnam fant sted i perioden 1978 – 1982 da flyktningene ble
plukket opp av norske skip.
Norsk-vietnameserne bor stort sett i større
kommuner, se figuren. Kilde:
http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvb
ef/tab-2010-04-29-10.html
Publikasjonen fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser at de fleste vietnamesere i
førstegenerasjon har bodd i Norge i over ti
år, over 90 % har norsk statsborgerskap.
Norsk-vietnameseren har inntekt over
gjennomsnittet blant innvandrere. De ung
har høy utdanningsdeltakelse.
Figur 2: Ankomstår fra Vietnam (Lie 2004)
1
Basert på tall fra SSB: Lie, Benedicte (2004): Fakta om ti innvandrergrupper i Norge. Rapporter 14/2004.
Statistisk sentralbyrå. Se også http://www.ssb.no/emner/00/00/10/innvandring/
3
3 Båtflukt fra Vietnam
3.1 Statistikk om båtflyktningene fra Vietnam
I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) kom det nær 800.000 båtflyktninger til
nabolandene i perioden 1975 – 1995. Ingen vet hvor mange omkom på havet. UNHCR anslo at tallet
ligger mellom 30 til 50 % av alle som dro fra Vietnam.
4
3.2 Bakgrunn for flukten
Selv om Vietnamkrigen ofte assosieres med båtflyktningene, flyktet ikke vietnameserne fra krigen,
men fra freden som kom etter krigens slutt i april 1975. Dette skjedde da kommuniststyrkene fra
Nord vant over Sør-Vietnam. De aller fleste båtflyktninger i Norge kom fra Sør-Vietnam, og hadde
selv deltatt eller har familiemedlemmer som deltok i krigen på Sør-Vietnams side. Derfor ble de
betraktet som fiender av seierherrene.
Annenrangsborgere
I juni 1975 ble noen hundre tusen sørvietnamesere innkalt til ”omskolering”. I praksis betød det
opphold i fangeleirer på ubestemt tid uten dom. Familiene hørte fra fangene først etter et år.
Fangene ble holdt i ulike leirer i Sør- og Nord-Vietnam. De ble fortalt at de ville bli løslatt når de
hadde blitt omskolert. Familiene kunne besøke dem en gang i måneden eller sjeldnere.
Det finnes ingen eksakt statistikk over hvor mange som ble holdt i fangeleirene, lengden av
oppholdet og hvor mange som døde der. Mange tusen er drept av myndighetene etter 19752.
Mange av fangene ble løslatt etter 4-5 år, mens andre ble holdt i leirene i opptil 15 år.
Etter løslatelsen fant mange tidligere fanger det vanskelig å leve et normalt liv. Ofte var de henvist til
de såkalte ”nye økonomiske soner” langt fra byene, der de ble tatt hånd om av lokale kadre med
mye makt. Mange kunne ikke arbeide med det de var utdannet til.
Ikke bare fangene ble forskjellsbehandlet, men også deres familiemedlemmer som ektefelle og barn.
De sto bakerst i jobb- og skolekøen.
Undertrykkende atmosfære
Mange sørvietnamesere opplevde det nye regimet som mer autoritært i forhold til det de var vant til
fra før. Ikke-kommunistiske organisasjoner, aviser og bøker ble forbudt. Domstoler med
profesjonelle jurister og advokater ble erstattet med sporadiske folkedomstoler uten reell
rettssikkerhet. Hver klynge på 30 – 40 husholdninger ble kontrollert av en områdepolitimann (”công
an khu vực”). Alle overnattingsgjester skal meldes inn til politiet. Alle som skulle reise utenfor egen
by eller landsby måtte søke om reisetillatelse. På den måten opplevde mange sørvietnamesere en
undertrykkende atmosfære.
Folk ble fortalt at landet var under sosialismen og på vei mot kommunismen. Derfor skulle sporene
fra kapitalismen fjernes. I praksis betød det konfiskering av familieforetak som ofte besto av en
butikk på noen kvadratmeter med dagligvarer.
Derfor søkte tidligere fanger, deres familer og andre veier ut av Vietnam. Men ikke alle dro fra
landet. Hvorfor?
2
Jacqueline Desbarats. Repression in the Socialist Republic of Vietnam: Executions and Population Relocation.
The Vietnam debate 1990. http://jim.com/repression.htm
5
Det å ha råd og muligheter til å få tak i en båt gjorde det lettere for noen å forlate landet, mens
andre valgte å bli i landet på grunn av familieforpliktelser, frykten for straff hvis fluktforsøk ble
oppdaget og frykten for død og piratangrep under flukten. De aller fleste båtflyktninger i Norge
forlot Vietnam fra 1978. Det betyr at mange hadde forsøkt å leve under det nye regimet, men valgte
til slutt å dra.
Slik var situasjonen slik vi husker fra tiden før flukten. I
de senere år er det gjeninnført delvis
markedsmekanisme og sørvietnamesernes
kompetanse blitt mer verdsatt. Situasjonen er blitt
endret, selv om Vietnam fortsatt er et ettparti-system.
3.3 Flukten: organisering og
gjennomføring
Hvordan fikk man tak i en båt når man hadde bestemt
seg for å flykte fra Vietnam? For fiskere som eide en
fiskeskøyte var det ikke så vanskelig. Men de fleste
båtflyktninger var landkrabber som måtte gjennom en
tidskrevende og farefull prosess.
Man kunne bli arrestert hvis man hadde med seg et sjøkompass eller medisiner mot sjøsyke. Eller
hvis man lagret store mengder drivstoff eller ferskt vann beregnet for lange sjøreiser. I tillegg var det
generelt forbudt mot å reise fra sted til sted.
Derfor var det dyrt å organisere en båtflukt, og det kunne ta et til flere år. Alt måtte betales til høy
pris i all hemmelighet. Folk måtte stole på hverandre.Mange ble lurt til å betale penger til fiktive
prosjekter, men ingen turde å anmelde. Noen ganger gikk pengene i lommen til korrupte politifolk.
Ofte var det en gruppe venner eller familier som dannet et ”båtlag” og planla flukten sammen. De
kjøpte en båt og bygget den om slik at båten kunne tåle høy sjø. Men dette måtte skjules for ikke å
vekke mistanke om forestående fluktforsøk. Derfor valgte noen også å la båten se lite sjødyktig ut og
satset på flaks på havet …
Å bevege seg i kyststrøkene vekket lett mistanke og kunne føre til arrestasjon. Derfor valgte mange å
starte sjøreisen langt oppe i elvene. Ble man tatt under fluktforsøk ville straffen bli fengsel i noen
måneder til noen år. Mange båtflyktninger i Norge hadde sittet fengslet pga mislykket flukt før den
endelige flukten som endte godt. Fluktplanleggere måtte leke katt og mus med politiet under hele
planleggingsperioden.
I mange tilfeller ble båtene overfylt fordi medlemmene i båtlaget tok med seg flere personer enn
avtalt. Summen ble farlig stor for båten.
6
Avreise
Tid for avreise kommer. Man skaffer reisetillatelse til fiskerlandsbyen. Hvisker adjø til sine
nærmeste. Kler seg ut som fiskere (ikke alltid lett). Sniker seg ut av eget nabolag. Holder fast på
skuldervesken. En gull ring og en lapp adresser til slektninger i utlandet er sydd inn, og en Bibel eller
annen hellig bok er naturlig reisefølge. Man forteller evt. barn som skal være med at familien skal
besøke noen venner på landet.
Folk samles i små grupper og venter på at mørket skal senke seg. Så blir de smuglet til fluktbåten.
Mat, ferskt vann og drivstoff blir gravd fram og lastet opp. Deretter er det full fart mot havet. Holder
pusten når båten suser forbi politiets vaktpost. Ingen skudd for baugen takk!
De fleste har nabolandene Malaysia og Indonesia som mål. Mange prøvde å unngå områder nær
Thailand hvor piratene herjet. De færreste stoler kun på å bli plukket opp av forbigående skip.
Når man var så heldig å komme seg ut av Vietnam, var det ikke gitt at man klarte å reise til målet.
Noen hadde en fredelig tur til et naboland, mens andre møtte stormer og pirater. Nå kom en
prøvelse om båtmotoren fortsatt gikk, om båten tålte så mye last, og om været og navigeringen
brakte båten til destinasjonen.
Mange forteller at de var ute på havet i mange døgn. Motoren kunne gå i stykker. Mat og ferskt vann
ble rasjonert. Stormer med høye bølger kunne velte båten. De fleste båtene var overfylte slik at
flyktningene satt som sild i tønne under dekk.
Mange som ble plukket opp av norske skip fortalte at hvis ikke det norske skip hadde reddet dem,
hadde de dødd på havet.
Pirater
I 1981 kom 452 flyktningebåter til Thailand med ca. 15.000 flyktninger. FNs statistikk viser at 349
båter var blitt angrepet av pirater, hver båt ble angrepet gjennomsnittlig tre ganger. 578 kvinner
hadde blitt voldtatt, 228 kvinner bortført, og 881 personer var døde eller savnet3.
FN satte i gang antipiratkampanjen finansiert av 12 land i 1982. Thailands patruljering på havet og
fra luften reduserte antall piratangrep, mens angrepenes brutalitet økte. Flyktningene ble utsatt for
drap, ran og voldtekt. FN samarbeidet med myndighetene i Thailand for å intensivere tiltak på land i
1984, og i 1987 ble kun 8 % av båtene utsatt for pirater. Så tiltok det i 1988 med 500 døde eller
savnede flyktninger. Tallet steg til 750 året etter.
Bokutdrag
I boken Verden brenner (Aschehoug 1985) forteller Torolf Elster om båtflyktning MN som han traff i
flyktningleiren på Filippinene.
3
The State of the World’s Refugees. Chapter 4 Flight from Indochina.
http://www.reliefweb.int/library/documents/ch04.pdf
7
MN er 27 år, hennes mann var flyver. … I mange år satt han i omskoleringsleir… De
bestemmer seg for å flykte. … I tre dager går reisen i fint vær. Men den natten får de
maskinstopp…. Plutselig er det mange lys rundt dem. …
Snart er de omringet av små båter. - Vi kommer med ris og vann, roper de. Så stormer de om
bord, ”menn med mørk hud og krøllet hår” også kvinner, kledt i gult. I alt 16-20 mennesker.
…
Alle må ta av seg klærne og legge seg på magen med ansiktet ned. De som ikke har
verdisaker blir slått. Fem unge kvinner blir voldtatt, ført fra båt til båt. … De menn som
forsøker å beskytte dem, blir kastet i sjøen. … Medisinen, maten og vannet har piratene
kastet på havet og motoren tar de med seg. …
Ti dager er gått…. I 45 dager til driver de om på havet. … Skip og båter seiler forbi. Ingen av
dem stopper. …
De er alle bevisstløse da den vesle motorbåten fra Høegh Fortuna kjører opp ved siden. Båten
er i ferd med å synke, mens de overlevende ligger der i vannet mellom råtnende lik og
ekskrementer. Flere på skipet gråter, da de blir båret om bord, 17 gjenlevende (av
opprinnelig 50). En dør på sykehuset i Brunei …
Figure 3 Fra Thompson LC. Refugee Workers in the Indochina Exodus, 1975-1982. McFarland 2010
3.4 Redning på havet
Åtte hundretusen vietnamesiske flyktninger ankom nabolandene, hvorav 70.000 ble reddet til havs
og 6.500 reddet av norske skip. Andelen er liten, men for mange av dem som ble plukket opp betyr
det redning fra den sikre døden. Båtflyktningene forteller ofte at de så flere skip seile forbi og at
noen av dem så flyktningene be om hjelp uten å stoppe. Men flyktningebåter så ofte ut som en liten
prikk på havet og var usynlige for mange skip.
De aller fleste skipene som reddet båtflyktninger var handelsskip. I tillegg kom amerikanske krigsskip
som seilte i området. Det fantes også skip som kun hadde som oppdrag å redde båtflyktninger.
Organisasjonen Leger uten grenser drev skipene ”Ile de Lumière” og ”Cap Anamur” som reddet
flyktningene og avverget mange piratangrep. Det norske skipet Lysekil var også i området.
8
En norsk kaptein på et tankskip forteller om egen redningsaksjon:
Jeg satt og spiste frokost i matsalen da jeg fikk telefon fra vakten. Han så en liten båt. Jeg gikk
opp og så etter. Langt unna så jeg en liten båt, kanskje en flyktningebåt. Vi snudde. Etterhvert
så vi noen barn på båten. Det var litt sjø. Båten var uten motor. Vi måtte navigere skipet rundt
for å komme i le for flyktningebåten så vi kunne komme inntil.
Flyktningene opplevde situasjonen slik:
Vi var 46 personer i en 11 meter lang båt. Vi hadde vært på havet i fem døgn. Det var midt i
stormen. Bølgene var 5 – 10 meter høye. Motoren gikk i stykker etter det første døgnet.
Vinden gjorde at vi drev mot Filippinene. Det 4. døgnet så vi flere skip og tenkte at vi krysset
skipsleden. Vi hadde til sammen sett 6 skip seile forbi. Om natten brente vi klærne våre for å
bli sett, men skipene stoppet ikke. Da vi ikke så flere skip, tenkte vi at vinden hadde blåst oss
videre forbi skipleden. Håpet om å bli plukket opp ble stadig mindre.
Om morgen den 5. dagen så vi et stort skip seile forbi. Vi gjorde alt for å bli sett, men skipet
forsvant til horisonten. Nok en gang forsvant håpet. Så ble skipet større og større igjen. Vi var
uten motor og kunne ikke styre mot skipet. Det store skipet snudde sakte rundt oss. Til slutt lå
vi side ved side slik at vi kunne komme oss over i skipet.
Det reddet livet til flyktningene.
Flyktningene fikk mat. Klær ble samlet inn av mannskapet og gitt til dem som hadde brent klærne
sine for å signalisere. Flyktningene ble om bord på det norske skipet i to døgn før de ble transportert
til en av flyktningleirene i Sørøst-Asia. Ved avskjeden stod den norske kapteinen på broen i full
kapteinsuniform og håndhilste på hver flyktning som forlot skipet.
26 år senere snakket den norske kapteinen og en av båtflyktningene sammen.

Båtflyktning: Hvorfor seilte dere forbi oss først? Vi tenkte at dere ventet på tillatelse fra
Norge. Kaptein: Vi så dere ikke. Det var helt tilfeldig at vi oppdaget dere. Da jeg skjønte at
det var båtflyktninger, snudde vi skipet med en gang for å redde dere. Først da dere alle
hadde kommet om bord på vårt skip og alle hadde det bra, rapporterte jeg til rederiet.
3.5 Flyktningleiren og bosetting
På 70- og 80 tallet fantes det flyktningleirer i Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia, Filippinene,
Hongkong og andre land. Her ventet flyktningene på avreise til bosettingslandet. De fleste leirene lå
avskjermet fra lokalbefolkningen og flyktningene hadde begrenset adgang til å bevege seg ut av
leirene eller ta seg betalt arbeid. Mange ønsket å reise til land som USA, Canada, Frankrike og
Australia der de hadde slektninger og venner, hadde studert eller bare hadde hørt om.
Hvorfor Norge?
Noen av flyktningene ble tatt imot av Norge som kvoteflyktninger uten å ha blitt reddet av norske
skip. Men de fleste ble plukket opp av norske skip og fikk dermed garanti om at de kunne reise til
9
Norge hvis de ønsket det. Naturligvis valgte mange som hadde familiemedlemmer i andre land å
reise dit. Andre reiste til Norge hvor de færreste hadde særlig kjennskap til.
Veien til Norge
Noen av flyktningene kunne reise direkte til Norge, mens andre ventet i flyktningleirene. En kjent
flyktningleir for de ”norske” flyktningene er Bataan på Filippinene. De fleste var i Bataan i 6
måneder. Der fantes det norske lærere som ble sendt dit for å undervise norsk språk. Den norske
chargé d’affaire på Filippinene, John Grieg, besøkte leiren en gang i måneden. Dette satte
flyktningene pris på.
Noen flyktninger kom først til Oslo og ble deretter sendt til en annen bosettingskommune i Norge.
Andre reiste direkte fra flyktningleiren til bosettingskommunen.
3.6 Norges ulike roller
Norge har spilt ulike roller i forbindelse med vietnamesiske båtflyktninger, både ved egne norsk
tiltak og gjennom internasjonale organisasjoner.

4
Mange norske skip reddet båtflyktninger. Bakgrunnen er at Norge hadde en stor
handelsflåte som gikk i de internasjonale skipsfartsrutene i Sørøst-Asia. Etter at flere norske
rederier hadde problemer med ilandsetting, garanterte norske myndigheter i 1977 for
bosetting av alle vietnamesiske flyktninger reddet av norske båter. I tillegg gav
myndighetene fra 1979 kompensasjon for redningsaksjonene og rederinæringene stilte seg
dermed positiv til å redde båtflyktninger4. Seksti prosent av flyktningene som ble reddet av
norske skip kom til Norge (Knudsen 1986). Deres familier fikk deretter mulighet for
gjenforening i Norge.

Aksjonskomiteen ”En båt for Vietnam” ble dannet i
1979 med Eigil Nansen som formann og Anette
Thommessen som sekretær. Aksjonen var
kontroversiell i Norge, men deres skip ”Lysekil” reddet
mange flyktninger på havet.

Dronning Sonja (den gangen prinsesse) samlet inn
penger til å etablere en flyktningleir utenfor Kuala
Lumpur i 1979. Flyktningene kalte leiren
”prinsesseleiren”.

Mange nordmenn var engasjerte i arbeidet med å ta
imot flyktningene. De arbeidet i statlige og
kommunale organer, eller i humanitære
Frode Edvin Nøstvik (red). Med havet som fluktvei. Båtfolket. Sjøfartsmuseet 2008
10
organisasjoner. Mange frivillige privatpersoner bidro også.

Forskning om båtflyktninger: Mange doktoravhandlinger og forskningsprosjekter er basert
på studier av vietnamesiske flyktninger i Norge. Blant forskerne finnes Anh Nga Longva
(1987, sosialantropologi), John Chr. Knudsen (1988, sosialantropologi), Haci Akman
(sosialantropologi, 1995), Edvard Hauff (1998, psykiatri) og Aina Basilier Vaage (2010,
psykiatri).
4 Vietnamkrigen og Sør-Vietnam
Vi kan ikke skrive om båtflyktningene uten å nevne Vietnamkrigen, selv om flyktningene forlot landet
lenge etter krigens slutt.
Vietnamkrigen endte den 30. april 1975 etter at Sør-Vietnam hadde kapitulert og
nordvietnameserne overtok makten. Konflikten hadde startet 20 år tidligere da Vietnam ble delt i to
i 1954: kommunistene i Nord og ikke-kommunister i Sør, på samme måte som i Korea. Ca. 80.000
kommunisttilhengere forlot Sør-Vietnam og reiste nordover, mens en million nordvietnamesere dro
sørover i 1954-55.
Det finnes mange måter å se krigen på. Vi har valgt følgende definisjon:
Vietnamkrigen (1955-1975) kan ses på som en borgerkrig mellom to vietnamesiske visjoner
for landets fremtid. Disse visjonene ble hovedsakelig basert på nordlige versus sørlige
perspektiver på ideologi, økonomi, samfunn og politikk. Nordvietnameserne valgte en
sosialistisk/kommunistisk samfunnsmodell, mens sørvietnameserne prøvde å bygge opp et
alternativ til kommunismen, med
et mer liberalt grunnsyn. Krigen
startet da Nord-Vietnam mente at
det sørvietnamesiske regimet
skulle styrtes og landet skulle
gjenforenes, og sendte soldater fra
Nord til Sør.
Verken Nord- eller Sør-Vietnam
kunne ha ført krig i et så stort
omfang uten massiv hjelp fra
stormaktene. Disse deltok i
konflikten for å ivareta sine globale
interesser, og krigens utfall var resultatet av deres engasjement.
Det finnes mye litteratur om Vietnamkrigen. Men ”altfor mye av litteraturen om Vietnamkrigen
fokuserer på USA”, hevder professor Geir Lundestad i sin bok om internasjonal politikk (Lundestad
2010: 99)5.
5
Lundestad, Geir. Øst, Vest, Nord, Sør. Universitetsforlaget 2010
11
Fokuset på USA gjør at man overser de vietnamesiske aktørene fra både nord og sør. I virkeligheten
betalte begge sider i Vietnam en høy pris for krigen. Se figur: Antall falne og skadede soldater i
Vietnamrkrigen.
Riktignok spilte USA en viktig rolle i Vietnamkrigen. Men ved å fokusere på USA skriver
historiebøkene om amerikanernes interesser, handlinger og konsekvensene av dem. De fleste
historiebøkene nevner i detalj antall tonn bomber som ble sluppet i landet. Men vi finner ingen
historiebøker som i særlig grad tar opp sørvietnamesernes handlinger, tanker og følelser under og
etter krigen. Ofte gjengir historiebøkene et karikaturbilde av Sør-Vietnam som amerikanske soldater
og journalister, med sine fordommer og sitt etnosentriske syn, har levert i media. Dette synes vi er
urettferdig. Les kronikken ”Vietnamisering 2.0” i Aftenposten 21. april 2010.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3616384.ece
Figurene nedenfor viser antall sørvietnamesiske vs. amerikanske soldater.
12
5 Konklusjonen
Ovenfor har vi gitt en kortfattet beskrivelse av flyktningenes opplevelser av reise fra Vietnam til
Norge:

bakgrunnen for flukt, fluktorganisering og –gjennomføring

farer på havet og møtet med norske skip

flyktningeleirene og starten på et nytt liv i Norge.
Hver vietnamesisk båtflyktning og hver båtflukt er forskjellig. Men felles for flyktningene er:
1. Desperasjonen som føltes før flukten
2. Dristigheten under planleggingen og gjennomføringen av flukten, og
3. Drømmen om å kunne leve et normalt liv etter flukten
Vi føler at vi er heldige som ble reddet på havet, tatt godt i mot i Norge og gitt muligheter til å starte
et nytt liv.
Vi ønsker derfor å reise et monument som takk til norske sjøfolk og det norske folk. Monumentet
skal hedre humanismen og menneskets streben etter et bedre liv. Monumentets utforming bør
reflektere vårt ønske.
Prosjektet VFM har fått stor oppslutning blant flyktningene og familier i Norge og andre land.
13
6 Litteraturlisten
Båtflyktninger i Norge:
Knudsen, John Chr. Hjelpeapparat, flyktninger og livsløp. Utgitt av Statens flyktningesekretariat
1986. Knudsen er sosialantropolog.
Lie, Benedicte (2004): Fakta om ti innvandrergrupper i Norge. Rapporter 14/2004. SSB.
Torolf Elster. Verden brenner. Om jordens flyktninger. Aschehoug 1985.
Båtflyktningenes egen beretning
Skaadel Ellen (red), Fuglen som sluttet å synge, Luther Forlag 1984 Oslo.
Nam Le. Båten. Vintage; Reprint edition (August 11, 2009). Novellesamling på engelsk. Finnes på
svensk. Omtalt i Aftenposten, Han revitaliserer novellen
Kim Thuy. Ru. Libre Expression (2009), engelsk. Nylig oversatt til svensk. DN.se skriver:
”Debutromanen ”Ru” för vilken hon tilldelats det kanadensiska priset Governor General’s Award
samt det franska Grand Prix RTL-Lire. Romanen är en rad berättelser om släktingar, vänner,
upplevelser och minnen från flykten från Vietnam och den första tiden i Kanada.”
Båtflyktninger generelt
Om skipet Cap Anamur: http://www.youtube.com/watch?v=ONeTlKwVD2k
FNs høykommissær for flyktninger. State of the World's Refugees, 1 January 2000. Chapter 4: Flight
from Indochina.
Om Vietnam og Vietnamkrigen
Khang Ngoc Nguyen og Thong Van Ta. Vietnamisering 2.0. Kronikk i Aftenposten.
Andrew Wiest (Editor) og andre. America and the Vietnam War: Re-examining the Culture and
History of a Generation. Routledge 2009.
Andrew Wiest (Editor), Michael Doidge. Triumph Revisited: Historians Battle for the Vietnam War.
Routledge; 1 edition (April 21, 2010)
Jamieson, Neil L. Understanding Vietnam. University of California Press (March 10, 1995)
Internett: http://vietnamkrigen.wordpress.com/
14
Vedleggslisten
1. Listen over norske skip som reddet vietnamesiske båtflyktninger
2. Thea Pham Tran. Mot friheten. Sjøfartsmuseet 2008. Red: Frode Edvin
Nøstvik
3. Piracy in the 20th century. Deutsches komitee not-ärzte, formerly ”Ein Schiff
für Vietnam”, 1980.
4. Hoat Viet. Fuglen som sluttet å synge, Fra boken med samme tittel. Luther
Forlag 1984 Oslo.
5. Diverse presseomtaler om båtflyktninger som bidrar til mangfoldet i Norge
6. Knudsen, John Chr. Hjelpeapparat, flyktninger og livsløp. Utgitt av Statens
flyktningesekretariat 1986, kapittel 1: Motiver for flukt og holdninger til
flyktninger.
15
Vedlegg
16
Vedlegg 1: Norske skip som reddet vietnamesiske
båtflyktninger
Hermelin Mai 1975 (Bruusg. Kjøsterud) 83 flyktninger
Norbeth Mars 1976 (Sig. B. Sverdrup) 16 flyktninger
Hai Lee Juni 1976 (Bruusg. Kjøsterud) 19 flyktninger
Kingsville August 1976 (A.F. Klaveness) 22 flyktninger
Snestad Oktober 1976 (A.F. Klaveness 54 flyktninger
Toyama 15 juni 1977 (W. Wilhemsen) 19 flyktninger
Ellen Bakke 12 september 1977 (W. Wilhelmsen) 62 flyktninger
Toledo 19 september 1977 (W.Wilhelmsen) 75 flyktninger
Rig Pilot 23 september 1977 (Sandøy Supply 12 flykninger
Toledo 20 desember 1977 (W.Wilhelmsen) 34 flyktninger
Spinanger 13 februar 1978 (W. Larsen) 10 flyktninger
Lake Anja 13 mars 1978 (Arne Blystad) 23 flyktninger
Fernbrook 4 april 1978 (Fernley og Ege) 32 flyktninger
Johs Stove 4 april 1978 (Ø. Lorntzen) 71 flykninger
Milross 16 april 1978 (Hvistendahl) 22 flykninger
Norbrott 16 mai 1978 (Sig. B. Sverdrup) 30 flykninger
Gudrun Bakke 25 mai 1978 (Knutsen O.A.S.) 14 flyktninger
Torshov 4 juni 1978 (Thor Dahl) 45 flyktninger
Torinita 9 juli 1978 (Ugland) 51 flyktninger
Arcia 14 juli 1978 (C.H. Sørensen) 37 flyktninger
Baugnes 21 juli 1978 (Kr. Jebsen) 186 flyktninger
Thermopylæ 25 juli 1978 (W.Wilhelmsen) 40 flyktninger
Vanessa 24 juli 1978 (Ditlev Simonsen) 22 flyktninger
Mospoint 25 september 1978 (Mosvold, Farsrud) 6 flyktninger
Torvanger 26 desember 1978 ( W.L.) 121 flyktninger
Toledo 1979 129 flyktninger
Leal 22 mars 1979 (D/S A/S Laly) 22 flyktninger
Berge Sisu 9 mai 1979 (Bergesen) 144 flyktninger
Martha Bakke 19 mai 1979 (Knutsen O.A.S.) 31 flyktninger
Loyd Bakke 4 juni 1979 (Knutsen O.A.S.) 14 flyktninger
Hual Skagerak 22 juni 1979 (Dyvi) 11 flyktninger
Varvara 15 juli 1979 (Ditlev Simonsen) 26 flyktninger
Lysekil 27 juli 1979 (Lysline) 252 flyktninger
Mundo Gas Atlantic 28 juli 1979 (Ø. Lorentzen) 56 flyktninger
Hermion 10 august 1979 (Bruusgaard Kiøsterud) 20 flyktninger
Torinita 12 august 1979 (Ugland) 54 flyktninger
Bjørgholm 15 august 1979 (Berg og Bjørge) 22 flyktninger
Hardanger 26 august 1979 (W. Larsen) 55 flyktninger
Bandak 30 august 1979 (Borgestad) 12 flyktninger
Nopal Branco 1 september 1979 (Ø. Lorentzen) 25 flyktninger
Tanabata 4 september 1979 (W. Wilhelmsen) 15 flyktninger
Høeg Sword 4 september 1979 (Høeg) 26 flyktninger
Gasstanker Centum 14 september 1979 (Havtor) 41 flyktninger
Tysla 14 september 1979 (W. Wilhelmsen) 35 flyktninger
Sea Speed Dana 21 september 1979 ( ikke norsk) 60 flyktninger
Obo Queen 23 september 1979 (Herlofsson) 39 flyktninger
Dyvi Kattegat 25 september 1979 (Dyvi) 52 flyktninger
Poly Crusader 5 oktober 1979 (Rasmussen) 9 flyktninger
Turbintanker Jamunda 23 oktober 1979 (Jahre) 27 flyktninger
Barber Taif 21 oktober 1979 (W.Wilhelmsen) 36 flyktninger
Savonita 28 oktober 1979 (Ugland) 38 flyktninger
Laurita 2 november 1979 (Ugland) 48 flyktninger
Gudrun Bakke 14 november 1979 (Knutsen O.A.S.) 118 flyktninger
Sea Speed Dima 14 november 1979 (ikke norsk) 51 flyktninger
17
Soltz Sheaf 3 januar 1980 (ikke norsk) 45 flyktninger
Høegh Skean 14 februar 1080 (Høegh) 48 flyktninger
Poly Skandia 12 april 1080 (Rasmussen) 22 flyktninger
Høegh Target 16 april 1980 (Høegh) 63 flyktninger
Mostun Sanko 12 mai 1980 (Mosvold) 40 flyktninger
Varenna 14 mai 1980 (Rasmussen) 22 flyktninger
Tysla 16 mai 1980 (Ditlev Simonsen) 63 flyktninger
Jagarda 16 mai 1980 (Jahre) 15 flykninger
Fosna 3 juni 1980 (Movinchel) 19 flyktninger
Long Phoenix 16 juni 1980 (Lange) 101 flyktninger
Kollbris 20 juni 1980 (Berg-Bjørge) 91 flyktninger
Frithjof Nansen 24 juni 1980 (Bakkevig) 28 flyktninger
Hual Skagerak 8 juli 1980 (Dyvi) 3 fl yktninger
M/S Bandak 17 juli 1980 (Borgestad) 19 flyktninger
I/S Long Charity 8 september 1980 (Lange) 136 flyktninger
M/T Brimanger september 1980 (W. Larsen) 196 flyktninger
M/S Havfrost 2 oktober 1980 (Havtor) 41 flyktninger
Loyd Bakke 9 oktober 1980 (Knutsen O.A.S.) 51 flyktninger
Ragne Bakke 10 oktober 1980 (Knutsen O.A.S.) 44 flyktninger
Berge Tasta 20 oktober 1980 (Bergesen d.y) 82 flykninger
Laurita 22 november (Ugland) 164 flyktninger
Hermion 24 november 1980 (Bruusgaard Kiøsterud) 66 flyktninger
Gogo Rover 18 desember (Grunstads Rederi) 33 flyktninger
Grena 11 april 1081 (J.L. Mowinkels 11 flyktninger
Lisita 13 april 1981 (Ugland) 47 flyktninger
Trajan 15 april 1981 (Johan Reksten) 40 flyktninger
Barber Taif 18 april 1981 (W. Wilhelmsen) 76 flyktninger
Nopal Mascot 3 mai 1981 (Arth. H. Mathisen) 26 flyktninger
Barber Toba 4 mai 1981 (W. Wilhelmsen) 18 flyktninger
Nopal Branco 16 mai 1981 (Ø. Lorentzen) 61 flyktninger
Toyama 25 mai 1981 (W. Wilhelmsen) 141 flyktninger
Nopal Verde 26 mai 1981 (Ø. Lorentzen) 186 flyktninger
Dyvi Pacifi c 3 juni 1981 (Dyvi) 25 flyktninger
Hval Skagerak 6 juni 1981 (Dyvi) 52 flyktninger
Mos Field 15 juni 1981 (Mosvold) 18 flyktninger
Høegh Trigger 30 august 1981 (Høegh) 36 flyktninger
Vanessa 28 april 1982 (Simonsen) 17 flyktninger
Sandefjord 29 april 1982 (Virik) 64 flyktninger
Høegh Gandria 1 mai 1982 (Høegh) 70 flyktninger
Høegh Sword 26 mai 1982 (Høegh) 44 flyktninger
Høegh Trader 12 juni 1982 (Høegh) 44 flyktninger
Berge Sisu 21 juni 1982 (Sig Bergesen) 30 flyktninger
Høgh Gandria 29 juni 1982 (Høegh) 53 flyktninger
Team Solviken 30 juli 1982 (Wallen Steckmest) 47 flyktninger
Long Charity 5 juli 1982 (Einar Lange) 25 flyktninger +1 dødt barn
Karinta 3 oktober 1982 (Ugland) 32 flyktninger
Jarena 23 november 1982 (A. Jahre) 99 flyktninger
Kollbjørg 20 juni 1983 (Berg og Bjørge) 21 flyktninger
Mauranger 16 oktober 1983 (Westfall Larsen) 55 flyktninger
Høegh Fortuna 2 november 1983 (Høegh) 17 flyktninger
Centum 16 september 1984 (Havtor) 84 flyktninger
Bow Elm 7 januar 1985 (Odfjell) 63 flyktninger
Bow Flower 1985( ) 8 flyktninger
Norbella 18 mars 1985 (Oslo ship mag) 15 flyktninger
Hual Carmentina 15 april 1985 (Ugland) 45 flyktninger
Norman Lady 4 juni 1985 (Høegh, ikke norsk reg) 43 flyktninger
Hual Karinta 5 oktober 1985 (Ugland) 23 flyktninger
Toluma 22 mars 1986 (Wilhelmsen) 32 flyktninger
Berge Charlotte 6 august 1986 (Bergesen) 21 flyktninger
18
Berge Eagle 13 mai 1988 (Bergesen) 22 flyktninger
Berge Helene 20 februar (Bergesen) 48 flyktninger
L N G Høegh Gandria 05 mars 1989 (Høegh) 73 flyktninger
North Sea 9 juni 1989 (Brøvig) 33 flyktninger
Berge Odel 17 august 1989 (Bergesen) 18 flyktninger
Birgitte Viking 9 mars 1991 (Viking Sup, ikke norsk reg) 20 flyktninger
Brali 10 juni 1994 (V Ships Norway) 28 flyktninger
Laurita 3, 02 oktober 1981 ( Hoegh Ugland Auto Liners) 75 flykninger
Essy Silje, 11 mai 1984 , 39 flykninger
Dyvi Kattegat, 12 august 1983, 32 flykninger
Hual Lisita, semtember 1984, 47 flyktninger
19
Vedlegg 2: Thea Pham Tran. Mot friheten.
Vedlegg 2
Thea Pham Tran. Mot friheten.
Sjøfartsmuseet 2008. Red: Frode
Edvin Nøstvik
En journalist forteller om sine
foreldres flukt fra Vietnam
20
21
22
23
24
Vedlegg 3: Piracy in the 20th century
Vedlegg 3:
The century of refugees. Deutsches
komitee not-ärzte, formerly ”Ein
Schiff für Vietnam”, 1980.
To sider om piratene på havet utenfor
Vietnam
25
Vedlegg 4. Hoat Viet. Fuglen som sluttet å synge
Hoat Viet
Fuglen som sluttet å synge
Fra boken med samme tittel. Luther
Forlag 1984 Oslo.
28
29
30
31
32
Vedlegg 5. Mediaomtaler av båtflyktninger som bidrar til
mangfoldet i Norge
Mediaomtaler av båtflyktninger som
bidrar til mangfoldet i Norge:
Et utvalg
33
34
35
36
37
38
39
Vedlegg 6. Knudsen, John Chr. Hjelpeapparat, flyktninger og
livsløp.
Knudsen, John Chr. Hjelpeapparat,
flyktninger og livsløp. Utgitt av
Statens flyktningesekretariat 1986,
kapittel 1: Motiver for flukt og
holdninger til flyktninger.
40