1. No category

#ORKESTERLIV
NORDNORSK OPERA
OG SYMFONIORKESTER
BODØ – TROMSØ
NR. 2 • 2015
Turnéorkesteret
Kultureksport setter
Nord-Norge på kartet!
Side 8
Side 11
Side 16
Møt sangfugl Angelica Voje
FRA COVENT GARDEN TIL
«NORA» PÅ HJEMMEBANE
Et fullspekket høstprogram
BACH, BARNEKONSERTER
OG OPERA AV JON FOSSE!
Tverrestetiske prosjekter
MUSIKK, ORD OG BILDER
– EN KRUTTSTERK KOMBO
04
DI R EKTØ R EN HA R OR D ET
HISTORI EN O M DE T
NY E NO RD - NOR G E
Turnerende kultur
ÅPNER NYE DØRER
FOR NORD-NORGE
10
28. APRIL 1910 forlot et tog stasjonen Gare du Nord i Paris, med en kiste ombord.
Det var Bjørnstjerne Bjørnsons siste reis, med kurs for hjemlandet Norge. Langs
togturen ble det flagget ved samtlige stasjoner, og da kisten ankom København to
dager senere, hadde over 10.000 mennesker fra alle samfunnslag møtt opp for å
følge den norske dikterens ferd gjennom København – helt fram til panserskipet
Norge som lå ved kai.
Øyvinds orkesterliv
– GLEDER MEG
ALLTID TIL NESTE
PRØVE
om kunstens betydning i et samfunn og i et menneskeliv.
Samtidig viser den hvor viktig det er at kunstnere reiser ut og når et større publikum. Dette var Bjørnson – i Danmark! Bjørnsons rolle i norsk nasjonsbygging
etter 1814 er viden kjent, og den følelse av felles identitet og stolthet han bidro til
her hjemme kan ikke roses nok. Samtidig bidro kunsten hans til et bilde av et nytt,
selvstendig Norge internasjonalt.
HENDELSEN SIER NOE
IN N H O L D
08
Angelica Voje
NORSK-SAMISK
STJERNE VENDER
HJEM
11
Høstens program
OPERA, DANS OG
KONSERT DER DU
BOR
og i vår region skrives historien om det nye, vitale og kompetente NordNorge. Kunstnere som Mari Boine og Kari Bremnes har alt preget denne historiefortellingen. Også vi i landsdelens profesjonelle orkester har en rolle å spille, og
i denne utgaven av #Orkesterliv setter vi søkelys på vår utadrettede virksomhet
nasjonalt og internasjonalt – og de utviklingssamarbeid vi stadig initierer i nord.
Våren 2015 tok vi med oss musikk fra arktiske strøk til kunstmusikkens vugge
– Salzburg og Wien i Østerrike. Vi opplevde det utrolige: fire utsolgte hus der publikum satt ytterst på stolen i Grosses Festspielhaus og Musikverein og tok inn klassiske toner fra Norge, Sverige og Finland, og nyskrevet musikk av kabelvågværingen
Torstein Aagaard-Nilsen. Et stort og stolt øyeblikk for oss.
I VÅR TID
20
Våre ansatte
BLI KJENT MED OSS
SOM JOBBER HER
et kinesisk orkester den nyskrevne operaen NORA – too late,
verdenspremiére i Kina. Operaen er et samarbeidsprosjekt med det norske
AdOpera-nettverket, og NOSO har sammen med Ibsen International vært konseptutvikler. Her fikk et internasjonalt publikum oppleve nyskrevet libretto av Jon
Fosse, basert på Ibsens Et Dukkehjem og med tromsøværing Angelica Voje i tittelrollen. Denne kombinasjonen av norsk kulturarv og arktisk nybrottsarbeid falt i
smak «der ute», og i høst tar vi den hjem, med Europa-première i
Bodø i november.
I FJOR FREMFØRTE
15
Yukos orkesterliv
ELSKER DE SMÅ
KONSERTARENAENE
16
Tverrestetiske prosjekter
NÅR FLERE
KUNSTFORMER
FUSJONERER
18
Operascenen i høst
FRA IBSENS NORA TIL
RAMSALT OPERA
22
Strikkedilla
LAGER VÅR EGEN
KOLLEKSJON
som å presentere vår kunst og egenart
internasjonalt er det å hente inn nye impulser til kjernepublikummet vårt. I høst setter vi den argentinske komponisten Piazollas Årstider i en ny ramme, med nye tekster
av Kjartan Fløgstad. En annen miks med arktisk twist har
operasangeren Åse Krystads saftige signatur, når hun uten
blygsel krysser kjente operanummer med ramsalte, nordnorske tekster og kontekster. Herlig!
FOR LIKE VIKTIG
VÅR FIOLINIST ØY VIND Mehus fra Mosjøen mener
topp kvalitet og spilleglede på hver konsert er det
viktigste han kan gjøre for nordnorsk kulturliv.
Vår japanske konsertmester Yuko Kawami
motiveres på sin side av møtet med det varme nordnorske publikummet. Tradisjon
og nybrottsarbeid, lokal egenart og internasjonale møter i skjønn forening. Viktig
i 1814 og vel så viktig i dag. Velkommen
til en spennende sesong – og vel møtt på
konsert!
TOR LÆGREID
DIREKTØR
NORDNORSK OPERA OG SYMFONIORKESTER
2 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
REDAKSJON: Ingvild Amdal Myklebust og Catharina Roos Bilsbak
OMSLAG: GENERALPRØVE I BEETHOVENHALLE, BONN. FOTO: YNGVE OLSEN SÆBBE
GRAFISK DESIGN: TANK DESIGN TROMSØ
TRYKK: LUNDBLAD MEDIA
Foto: Yngve Olsen Sæbbe
N OR DNOR SK KULT UR EKSPORT
Setter
Nord-Norge på
verdenskartet
Når et nordnorsk orkester spiller i Musikverein
i Wien, og et nordnorsk museum stiller ut i
National Gallery i London – da skjer det noe.
Verdens øyne rettes mot vår region, og de liker
det de ser både innenfor og utenfor kunst- og
kulturfeltet.
T E KST: I N GV I L D AM DAL M Y K L E B U ST • F OTO : Y N GV E O LS E N SÆB B E
Hva er egentlig kultureksport – og hvorfor skal vi sende kunstnerne våre
utenfor landets grenser når det innebærer færre opplevelser for hjemmepublikummet i samme periode?
Ifølge professor Anne-Britt Gran ved Handelshøgskolen BI handler
kultureksport om flere ting – som økt verdiskaping i kulturbransjen og
å presentere norsk kunst for et nytt og større publikum. Men, som hun
fremhevet i et intervju med NRK tidligere i år: Å eksportere kunst og
kultur av høy kvalitet kan også markedsføre en hel region!
– En god kulturinstitusjon, det være seg et orkester eller et kunstmuseum, kan være svært viktig for profileringen av en by eller en region.
Hvis orkesteret holder et høyt kunstnerisk nivå og blir kjent utenfor egen
region, kan det bokstavelig talt kaste glans over hele regionen, uttalte
Gran i slutten av april.
TO INTERNASJONALE SUKSESSER
Orkestermusikere fra Nordnorsk Opera og
Symfoniorkester på internasjonal turné. Her
fra Bonn i 2014
4 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
Verken tidspunktet for uttalelsen eller eksemplene Gran trakk frem var
tilfeldige. De hadde sitt utspring i at to nordnorske kulturinstitusjoner
brått opplevde internasjonal suksess på verdensledende kulturarenaer
– og fikk et massivt fokus rettet mot seg:
I april i år gjennomførte Nordnorsk Opera og Symfoniorkester en
turné i Østerrike der orkesteret spilte for fire fulle hus (!) i de prestisjetunge konsertsalene Musikverein i Wien og Grosses Festspielhaus
i Salzburg. Totalt ca. 8 000 publikummere! Sjefredaktør Jan-Eirik
Hanssen i Avisa Nordland beskrev responsen som oppsiktsvekkende, med
«jubelrop, trampeklapp og stående applaus». Østerriksk presse var også
svært positive.
Samme måned meldte ærverdige National Gallery i London om publikumsrekord, da Nordnorsk Kunstmuseums utstilling av rundt 50 verk
av Peder Balke ble den best besøkte utstillingen av en norsk kunstner i
London noensinne. Over 230 000 mennesker besøkte utstillingen, som
hovedsakelig besto av Balkes nordnorske motiver. Åpningen i november
fikk flere internasjonale medieoppslag og positive anmeldelser, bl.a. på
BBC.
Skikkelig, udiskuterbar suksess, med andre ord. Men hvem nyter godt
av den?
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 5
MANGESIDIG SAMFUNNSANSVAR
LAKMUSTEST FOR KOMPONISTER
I første ledd øker naturlig nok det internasjonale renommeet til selve kunstutøverne. Det
kan Norges ambassadør til Østerrike, Bente
Angell-Hansen, bekrefte etter å ha observert
Nordnorsk Opera og Symfoniorkesters opptredener på hennes hjemmebane.
–– Turneen har vært en braksuksess for
orkesteret, og det sier ikke så rent lite i et land
som Østerrike, som har et meget kvalitetsbevisst publikum, uttalte hun til både norske og
internasjonale medier i april i år.
Orkesterets direktør Tor Lægreid er
selvsagt svært glad for de rosende ordene, men
understreker samtidig at turnévirksomheten
også må ses i en større sammenheng.
–– Som offentlig eid institusjon er vi pålagt å
turnere i inn- og utland, og har en klar strategi
for hva vi vil oppnå gjennom dette samfunnsoppdraget. Et aspekt er å gjøre den norske og
arktiske kunstmusikken mer kjent for et internasjonalt publikum. Et annet å høste erfaring
og inspirasjon fra internasjonal turnévirksomhet som både kan komme hjemmepublikummet
og enkeltmusikere til gode. Og sist, men ikke
minst, har vi en rolle å spille som del av en
større, nordnorsk verdikjede. Vår turnévirksomhet kan åpne dører internasjonalt for flere
aktører i nordnorsk nærings- og samfunnsliv –
og dermed styrke regionen som helhet, påpeker
Lægreid.
En annen som var med orkesteret og fikk vist
seg frem i et internasjonalt marked, var den
nordnorske komponisten Torstein AagaardNilsen. Slik Nordnorsk Kunstmuseum sørget
for Balkes endelige internasjonale gjennombrudd, opplevde Aagaard-Nilsen sin tilstedeværelse i en av verdens ledende konsertsaler
som «den ultimate lakmustest».
–– Å bli tatt med ut er noe av det viktigste som
kan skje i en komponistkarriere. Du klatrer ut
av lekegrinda og møter et kresent publikum som
ikke har et forhold til musikken din fra før. Da
får du se om musikken din overlever i møte med
det store publikum og det store repertoaret, sier
Aagaard-Nilsen.
Han ble himmelfallen da orkesteret og
dirigent Christian Lindberg fikk trampeklapp
som ikke så noen ende, og han selv ble kalt opp
på scenen.
–– Den applausen varmet – og orkesteret
fortjente den for fremførelsen. De demonstrerte
høyt nivå, og utviste en genuin spilleglede som
nærmest sitret på scenen. Det er også modig å
fremføre annen norsk musikk enn Grieg utenfor
Norge, sier Aagaard-Nilsen.
–– Hvorfor er det viktig å fremføre ny norsk
musikk internasjonalt?
–– Fordi vi kan tilføre noe som de tidligere
komponister ikke kan – nemlig å speile den tidsånden vi lever i her og nå. Lyden av Norge i dag.
Og NOSO vil enda mer, nemlig å gjengi lyden
av Nord-Norge i dag. Det vil jeg gi orkesteret
honnør for, sier Aagaard-Nilsen.
ET NORDNORSK PRESTASJONSNIVÅ
Det siste kan regiondirektør Stein-Gunnar
Bondevik i Innovasjon Norge skrive under på.
–– Da Nordnorsk Opera og Symfoniorkester
fylte den prestisjetunge konsertsalen i Wien og
presterte på et skyhøyt nivå, viste de ikke bare
fram sin egen spisskompetanse – de demonstrerte også hvilket prestasjonsnivå NordNorge kan levere på, uavhengig av nisje. De viste
at vi har et samfunn her oppe som er konkurransedyktig med det du finner hvor som helst i
verden. Slik bidro de til at verden åpner seg for
flere av oss, sier Bondevik.
Han var til stede på symfoniorkesterets konsert i Wien, som del av en delegasjon fra nordnorsk nærings- og samfunnsliv. Med konserten
som ramme, arrangerte NOSO et seminar der
delegasjonen fikk presentere sine virksomheter og Nord-Norge som region, for sentrale
skikkelser i østerriksk næringsliv og akademia.
Seminaret fant sted i den norske ambassaden i
Wien, og Bondevik oppsummerer arrangementet som svært vellykket.
–– Dette initiativet fra NOSO viser hvilken
rolle en kulturinstitusjon på høyt nivå kan
spille for Nord-Norge. Gjennom sitt universelle
språk og sine kunstneriske ferdigheter bygget
orkesteret broer mellom oss og våre østerrikske
kolleger, og ga oss unike muligheter til å opprette nye samarbeid på tvers av landegrenser, sier
Bondevik.
2
1
SKRIVER MUSIKKHISTORIE
Orkesterets direktør Tor Lægreid bekrefter at
det er en bevisst strategi å bidra til at det skapes
ny nordnorsk musikk – og å formidle den på
internasjonale turneer og utgivelser.
Over: To nordnorske kulturinstitusjoner med suksess på to av verdens ledende formidlingsarenaer i år: Nordnorsk Opera og Symfoniorkester i Musikverein i Wien og Nordnorsk Kunstmuseum i
National Gallery i London.
Bilder høyre side:
1. Bassrekka finpusser foran konsert i Musikverein.
2. Bratsjist Karen og konsertmester Brynjar.
3. God stemming backstage like før konsertstart i Bonn.
4. Orkestersjef Torunn på podiet. Førstedirigent Christian Lindberg
i bakgrunnen.
–– Det handler igjen om å se vår virksomhet i
en større sammenheng. Når vi mottar offentlige
midler, har vi både et ansvar for å gjøre kunsten
vi programmerer relevant for samfunnet, og
samtidig bidra til at det skapes ny kunst som
speiler dette samfunnet, sier Lægreid.
Han påpeker at det som er kjent nordnorsk
tonekunst for publikum i landsdelen kan
innebære nye musikalske møter for et internasjonalt publikum. Derfor står det også eldre musikk fra regionen på programmet når orkesteret
reiser ut på turné.
– Vi ser eksempelvis at vårt fokus på hammerfestkomponisten Ole Olsen vakte stor
interesse da vi besøkte Beethovenhalle i Bonn
i fjor. Vi har også spilt inn en cd med Olsens
musikk på et internasjonalt plateselskap, for å
bidra til å gjøre denne musikalske arven mer
kjent. Slik Nordnorsk Kunstmuseum har gitt
Peder Balke den posisjonen han fortjener internasjonalt, vil vi bidra til å aktualisere musikkhistorien for vår region, avslutter Lægreid.
4
3
6 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 7
«Jeg tror alle norske kvinner
har et forhold til Ibsens Nora og
hennes skjebnesvangre valg»
jeg tenkte da jeg hørte om operaen NORA – too late var «Oh
my god – det var modig». Et Dukkehjem av Ibsen er et skummelt stykke å
fikle med, sier Angelica Voje.
Den kritikerroste mezzosopranen fra Tromsø har en lang merittliste,
og tolker krevende roller over hele verden. Denne høsten står tittelrollen
i Nordnorsk Opera og Symfoniorkesters storsatsing NORA – too late på
programmet. Angelica gleder seg stort.
–– Det er en spennende rolle, og veldig stas å være med på Jon Fosses
debut som operalibrettist. Jeg trodde først at dette var fortsettelsen på
Et Dukkehjem. Men Fosse har laget noe nytt. Noe eget. Samtidig lurer
Ibsen i bakgrunnen, og jeg tror alle norske kvinner har et forhold til Nora
og hennes skjebnesvangre valg. For meg er Nora selve definisjonen på forandring. En Fugl Føniks som tør å sette fyr på seg selv, og som stiger opp
fra asken og ut i noe nytt. Hun slutter aldri å være aktuell, sier Angelica.
– DET FØRSTE
KJENTE PROBLEMSTILLINGER
ME Z ZOS OP RA N A NG E LICA VOJE
PÅ HJE MME BA NE
Operastjerne
mot alle odds
Operasanger og tromsøværing Angelica Voje kommer rett fra Covent Garden og
Placido Domingo til Nord-Norge for å synge tittelrollen i NOSOs storsatsing NORA
– too late. Det blir en sterk opplevelse for sangeren som selv ble forlatt av sin mor.
TEKST: INGVILD AMDAL MYKLEBUST • F OTO : J O HN PAUL BIC HARD
8 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
I Kina blir ofte begrepet «noraisme» brukt synonymt med feminisme. Det
illustrerer den enorme innvirkning Ibsens drama har hatt internasjonalt.
I NORA – too late belyses den ikoniske rollen fra en ny vinkel. Angelicas
karakter er en eldre kvinne som ser tilbake på livet sitt med en rekke
spørsmål: Var mitt valg om å forlate mine barn og min mann for å realisere meg selv som menneske riktig? Ble livet mitt slik jeg planla og ønsket?
For Angelica, som selv er et skilsmissebarn der moren forlot familien,
er spørsmålene som stilles i NORA – too late høyst gjenkjennbare.
–– Jeg var bare syv måneder da moren min flyttet ut. Så dette er problemstillinger jeg har forholdt meg til gjennom livet. Samtidig kan vi
alle sette oss inn i Noras behov for å forsone seg med et vanskelig valg. Et
Dukkehjem er mer enn at Nora gikk. Det er derfor verket har den posisjonen det har i dag.
OPERASTJERNE MOT ALLE ODDS
Angelica nyter høy aktelse i den internasjonale scenekunstverdenen.
AN GEL ICA VOJ E
Født i Tromsø, oppvokst i Tromsø og Oslo
Er av samisk herkomst,
familien het opprinnelig «Labba»
Utdannet fra Internationales Opernstudio ved
Operahuset i Zürich og Royal College of Music
(Benjamin Britten International Operaschool, London)
Mislikte opera frem til hun hørte Don Giovanni
som ungdom – og snudde helt!
Er aktiv dyreverner og veganer
Blant annet har hun markert seg med mange roller i nyere operaer med
moderne tonespråk.
–– Akkurat det er mot alle odds siden jeg er tallblind og ikke kan lese
noter. Jeg har utdannelse som operasanger og mange teknikker for å
kompensere, men tallblindheten gir meg likevel utfordringer når jeg skal
innstudere nye roller, forklarer Angelica.
Noen hevder at innstuderingen uten noter gir en intuitiv tilnærming
til musikken.
–– Det er mulig, men jeg skal si deg at som barn og ungdom sa intuisjonen min meg noe ganske annet. Jeg likte nemlig ikke opera overhodet!
Hadde du spurt meg den gang ville jeg kalt opera en fremmed, uinteressant og hylende sangform, ler Angelica.
Hun forteller om en oppvekst i Tromsø og Oslo der det gikk det i metal
og rock på stereoanlegget – og der operaariene glimret med sitt fravær.
–– Da jeg ved en tilfeldighet hørte kvartetten fra Rigoletto i ungdomstiden syntes jeg det var det styggeste jeg hadde hørt. Akkurat det er ekstra
morsomt siden jeg har sunget den veldig mye i ettertid. Og det skal sies at
da jeg først falt for operasjangeren, falt jeg hardt, sier Angelica.
GLEDER SEG TIL NY OPERA I NORD
Hun har ikke bare falt hardt, Angelica har også jobbet hardt for å komme
dit hun er i dag. Og innsatsen har betalt seg. Angelica debuterte ved Royal
Opera House Covent Garden i 2014 i den utfordrende rollen som Marquise
de Merteuil i Francesconis Quartett. I år var hun tilbake på den anerkjente operascenen som Flora i La Traviata sammen med blant andre Placido
Domingo.
–– Det var en rolle jeg ikke trengte å lære meg på nytt, siden jeg sang
Flora i en flott oppsetning av La Traviata med Nordnorsk Opera og
Symfoniorkester for noen år siden. Nå gleder jeg meg til å komme til
Nord-Norge igjen – jeg gjør alt for lite på hjemmebane og vil gjerne jobbe i
landsdelen. Så dette blir et høydepunkt for meg, sier Angelica Voje.
U T M E R KE LSE R O G O P PT R E D E NE R
Tildelt to priser ved Dronning Sonja Internasjonale
Musikkonkurranse, Opperby-Stokowski-stipendet og
Årets Unge Musiker-prisen fra Odd Fellow, Slagelse
Har tidligere sunget i NOSOs Operafest og
oppsetningen av La Traviata i 2013
Jobber mye internasjonalt, og delte scene med Placido
Domingo i La Traviata på Covent Garden tidligere i år.
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 9
ØYVINDS ORKESTERLIV
- Jeg blir aldri ferdig utlært
Fiolinist Øyvind Mehus jakter på musikken som
flyter fritt. På fritida jakter han mest på blakke
barnevakter.
T EKST: I N GV I L D A M DAL MYK L E BU ST • FOTO: MAR I US FI SKUM
Hvordan er ditt orkesterliv?
–– På en bølgetopp! Jeg kommer rett fra orkesterprøve med den beste
dirigenten jeg har jobbet med i NOSOs historie: Olari Elts fra Estland. Det
hender at dirigenter står i veien for at musikken får flyte fritt. Men Elts er
en dirigenttype som både dyrker personlighet og personlig klang i orkesteret. Samtidig har han full kontroll på partituret. Det er inspirerende å
jobbe med en sånn kapasitet.
AUG
HØSTENS OPERA
HENRIK IBSEN I NY DRAKT
NOR A
Det høres ut som han tok deg på senga?
–– Ja, jeg har som prinsipp å aldri google en dirigent på forhånd. Særlig
når det er et navn som er ukjent for meg. En imponerende CV hjelper
uansett ikke en dirigent på podiet – alt skjer der og da. Jeg synes alle skal
få starte med blanke ark. Og Olari Elts leverte.
– too late –
Så du gleder deg til morgendagens orkesterprøve?
–– Jeg gleder meg alltid til neste orkesterprøve, uavhengig av dirigent
og program. Det synes jeg bør være en selvfølge – at vi musikere går helhjertet inn i alle prosjekter. Jeg blir aldri ferdig utlært på instrumentet.
Dessuten har jeg et ansvar overfor publikum.
Hva består det ansvaret i?
–– Å ta hver konsertsituasjon dønn seriøst og spille med den beste
klangen jeg har. Jeg kan kanskje ikke ta ansvar for kulturpolitikken her til
lands, men jeg kan gjøre det beste jeg kan med min musisering. Jeg føler
at jeg gjør en viktig jobb for kulturlivet i Nord-Norge når jeg fremfører en
konsert med kvalitet og spilleglede.
Når er spillegleden størst?
–– Når jeg spiller i sinfoniettabesetning, der lydbildet består av 15
«ukokte» enkeltmusikere som spiller hver sin stemme med sin unike
klang. I orkesterfeltet er et homogent uttrykk et ideal, men det er viktig at
også enkeltmusikerne har sin plass.
Apropos det – du er på vei til øvingsrommet. Hva står på programmet?
–– Siden jeg kommer rett fra en operaprøve med hundre musikere i
sving, tenkte jeg at jeg skulle spille litt på Chaconne av Bach som en motvekt. Det er i mine øyne det største og flotteste verket som er skrevet for
solo fiolin.
Du er samboer med en NOSO-musiker. Hvilke utfordringer har et
orkestersamliv?
–– Vi møter på noen ganger på logistikkmessige utfordringer – særlig på
barnevaktfronten. NOSO er et turnerende orkester og vi har ikke familie i
byen. Så jeg er alltid på jakt etter unge jenter som trenger penger, hehe …
Hva synes du om all turnévirksomheten?
Det passer meg fint. Jeg glad i å reise og å spille på ulike steder, og NordNorge har så mange flotte arenaer. Fra den nye storsalen Stormen i Bodø
til samfunnshuset på Røst. Jeg liker også at jeg den ene dagen kan spille
10 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
PRO G RA M H Ø ST 2 0 1 5
DES
B O D Ø + T RO MSØ
i et fengsel i regionen med strykekvartett, og neste dag sette kurs for
Bonn og Beethovens hjemmebane med fullt symfoniorkester.
Hva ser du særlig fram til denne sesongen?
–– «Britisk med Bjorå» blir veldig bra. Det er en typisk sinfoniettaproduksjon som gir rom for den «ukokte» lyden jeg setter så stor pris
på. Det blir interessant å oppleve Bjorå i et mer moderne repertoar.
Han er en fantastisk fiolinist, og jeg ser frem til jobbe med ham.
ØY VI N D MEHUS (4 0)
FØDESTED: Født i Mosjøen. Flyttet tidlig til Trondheim
FØRSTE JOBB: Restaurantmusiker i Trondheim som 12-åring. Jeg lærte å røyke
og å spille med masse glissando, og en liten sigøyner ble født i meg. Jeg tar ham
frem med jevne mellomrom
UTDANNING: Trøndelag Musikkonservatorium, Norges Musikkhøgskole
ARBEIDSBAKGRUNN: Jeg «vokste opp» i TrondheimSolistene, og tilbrakte
mange timer i buss i Europa. Spilte to år i Den Norske Operas orkester – det var
fint, men det gjorde godt å stå opp fra grava. Ellers har jeg vært frilansmusiker i
ymse orkestre, turnert med egen strykekvartett for Rikskonsertene gjennom flere
år, og jobbet som gatemusikant, husmaler og avisbud i sin tid. Har spilt overalt fra
Utsira til Danskebåten og Copacabana
IKKE ALLE VET AT JEG … er en pasjonert snookerentusiast!
FULLSPEKKET HØSTPROGRAM: SPEKTAKULÆR SPEKTRAL � LØP, LOKK OG LINJAR � BARNAS SUPERLØRDAG � NORA – TOO
LATE � CHAPLINS «CITY LIGHTS» � HØSTENS SYMFONISKE KLASSIKERE � BEETHOVENS MISSA SOLEMNIS � RAMSALT OPERA
� BRITTEN, ELGAR & ADÉS � ARCTIC TROMBONE FESTIVAL MED CHARLES VERNON � GRIEG & MENDELSSOHN UT PÅ TUR �
OLE OLSEN FOR STRYKERE � JANÁČEKS «INTIME BREV» � PIAZZOLLAS ÅRSTIDER I TEKST OG TONER � DIE KUNST DER FUGE
� COPPÉLIA � PROKOFJEV & SCHNITTKE • KONSERT I NORDREISA • NOSO PÅ BESØK
B OD Ø + TROMS Ø + TURN È
BODØ
HØST
SE PTE M B E R
AUGUST
BRITTEN, ELGAR & ADÉS
LØP, LOKK OG LINJAR
Den norske komponisten Lasse Thoresens verk «Løp, lokk
og linjar» er skrevet for kveder og sinfonietta. Musikken
er en reise i en unik klangverden der kunstmusikk,
folkemusikk og naturens lyder møtes i huldreslåtter,
kulokker og rudl dans. Verket fremføres med dirigent
Øyvind Bjorå og sangeren Berit Opheim, kjent fra bl.a.
kritikerroste Trio Mediæval.
24. september kl 19.00, Stormen Konserthus, Lille Sal
O KTO B ER
2015
NOVE M BE R
LØP, LOKK OG LINJAR
Den norske komponisten Lasse Thoresens verk «Løp, lokk
og linjar» er skrevet for kveder og sinfonietta. Musikken
er en reise i en unik klangverden der kunstmusikk,
folkemusikk og naturens lyder møtes i huldreslåtter,
kulokker og rudl dans. Verket fremføres med dirigent
Øyvind Bjorå og sangeren Berit Opheim, kjent fra bl.a.
kritikerroste Trio Mediæval.
Elgars melodiske maleri, Sea Pictures, presenteres i ny
drakt for ensemble og fremføres av sinfoniettaen og
dirigent Øyvind Bjorå, sammen med en av landets fremste
mezzosopraner, Ingeborg Schubeler Gillebo. I tillegg får du
høre et tidlig ensembleverk av en ung Benjamin Britten og
musikk skrevet av en av nåtidens mest spennende britiske
tonesettere, Thomas Adés.
SPEKTAKULÆR SPEKTRAL
27. august kl 19.00, Stormen Konserthus, Lille Sal
TROMSØ
HØST
BRITISK MED BJORÅ
AUG UST
«Music is ultimately sound evolving in time», lyder
komponist Tristan Murails beskrivelse av spektralmusikk.
Stilen representerte i sin tid en motvekt til serialismen og
komponister som Schönberg, Webern og Stockhausen,
og lar klanger utvikle seg gjennom sonografiske
og matematiske beregninger. I denne konserten vil
sinfoniettaen utforske spennende klangbilder under ledelse
av Timothy Weiss.
2015
23. september kl. 19.30, KulturHuset, Hovedscenen
15. oktober kl 19.00, Stormen Konserthus, Lille Sal
FAMILIEKONSERT
OPERA
NORA – TOO LATE
Operaen NORA - too late belyser den ikoniske rollen i
Ibsens drama fra en ny vinkel. I Jon Fosses libretto ser hun
tilbake på sitt liv med en rekke spørsmål: Var mitt valg om å
forlate mine barn og min mann, for å realisere meg selv som
menneske, riktig? Ble livet slik jeg planla og ønsket at det
skulle bli? Dirigent er Peter Szilvay og regien ved Victoria
Meirik.
GRIEG & MENDELSSOHN
UT PÅ TUR
To publikumsfavoritter som kler turårstiden er satt
i en familievennlig ramme! Vi byr på en annerledes
konsertopplevelse, der en lettbeint og virtuos Mendelssohn
møter en melodiøs og nasjonalromantisk Grieg. Her blir det
tur, quiz, mat og hygge på Skihytta og i Ersfjorden.
27. august kl 18.00 på Skihytta, Mortensnes
28. august kl 18.00 hos Bryggejentene, Ersfjord
OKTO BE R
HØSTENS SYMFONISKE
KLASSIKERE
I høstens symfoniske klassikere byr symfoniorkesteret
og førstedirigent Christian Lindberg på et program med
to nordiske jubilanter, Sibelius og Nielsen, samt britiske
Edward Elgars kjente konsert for cello og orkester fremført
av stjerneskuddet og cellisten, Jakob Koranyi.
28. oktober kl 19.00, Stormen Konserthus, Store Sal
02. oktober kl. 19.30, KulturHuset, Hovedscenen
SEPT EM BER
NOV EM BER
ISHAVSKATEDRALEN 50 ÅR
OLE OLSEN FOR STRYKERE
Hammerfestkomponisten Ole Olsen var en av den norske
gullalderens mest profilerte og produktive kunstnere.
I anledning Ishavskatedralens 50-årsjubileum er det
komponistens musikk for strykere som skal presenteres,
etter en bearbeiding av Bjørn Andor Drage.
05. november kl. 19.30, Ishavskatedralen
FILMKONSERT
BEETHOVENS MISSA
SOLEMNIS
Opplev NOSOs musikere sammen med gnistrende
solister og Bodø Domkor i et av de mest monumentale
kirkemusikalske verk som er blitt skrevet! Beethoven
utviste stor harmonisk dristighet, og skapte en rekke
utfordringer både for kor, solister og orkester. Velkommen
til en grensesprengende opplevelse i Bodø domkirke, under
ledelse av Øystein Jæger.
FILMKONSERT
CHAPLINS «CITY LIGHTS»
Chaplin var lidenskapelig opptatt av orkestermusikk, og
på slutten av 20-tallet da lydfilmen allerede var i sterk
anmarsj, fortsatte Chaplin å jobbe med sin store lidenskap
– stumfilmen. «City Lights» ble en umiddelbar suksess,
og sluttscenen har blitt omtalt som et av de største og
viktigste øyeblikkene i filmhistorien. Dette blir filmkonsert i
full symfoni under ledelse av Timothy Brock.
3. september kl 18.00, Stormen Konserthus, Store Sal
HØSTENS SYMFONISKE
KLASSIKERE
CHAPLINS «CITY LIGHTS»
02. september kl. 19.30, KulturHuset, Hovedscenen
20. november kl 19.00, Bodø Domkirke
I høstens symfoniske klassikere byr symfoniorkesteret
og førstedirigent Christian Lindberg på et program med
to nordiske jubilanter, Sibelius og Nielsen, samt britiske
Edward Elgars kjente konsert for cello og orkester fremført
av stjerneskuddet og cellisten, Jakob Koranyi.
DESEM BER
OPERAPUB:
Vi inviterer store og små til «åpent hus» i KulturHuset for
hele familien! Kom innom oss i november og grip muligheten til å lage deres egne instrumenter, komponere unik
musikk, eksperimentere med lyder, prøve instrumenter,
danse, synge, og ikke minst – gå på konsert.
MØRKETIDSBAROKK
ARCTIC TROMBONE
FESTIVAL MED CHARLES
VERNON
Årets mørketidsbarokk er viet epokens stormester, Johan
Sebastian Bach, og hans mektige og myteomspunnede
verk, «Die Kunst der Fuge» – omtalt som et av musikkhistoriens største mesterverk. Henning Kraggerud leder
NOSOs Kammerorkester i årets store barokksatsning.
22. oktober kl. 19.30, Tromsø Domkirke
11. september kl. 19.30, Tromsø Domkirke
RAMSALT OPERA
14. november, KulturHuset.
Tidspunkt offentliggjøres senere.
DIE KUNST DER FUGE
I september inntar noen av verdens ledende trombonister
9000-byen når det igjen er duket for trombonefestival.
Orkesterets strykere medvirker på et nytt verk av Torstein
Aagaard-Nilsen, med Chicago Symphony Orchestras
legendariske basstrombonist, Charles Vernon.
01. oktober kl 19.00, Stormen Konserthus, Store Sal
BARNAS SUPERLØRDAG:
ÅPENT HUS
Chaplin var lidenskapelig opptatt av orkestermusikk, og
på slutten av 20-tallet da lydfilmen allerede var i sterk
anmarsj, fortsatte Chaplin å jobbe med sin store lidenskap
– stumfilmen. Den helaftens spillefilmen «City Lights» ble en
umiddelbar suksess, og sluttscenen har blitt omtalt som et
av de største og viktigste øyeblikkene i filmhistorien. Dette
blir filmkonsert i full symfoni under ledelse av Timothy
Brock. Konserten spilles under Stumfilmdagene.
JANÁČEKS «INTIME BREV»
Høstens kammerkonsert vies ordene og musikken, denne
gang gjennom komponisten Leoš Janáčeks følelsesladde
kvartettverk Intime brev. Konserten er et samarbeid med
Hålogaland Teater, og vi er glade for at skuespiller Kristian
Fr. Figenschow jr. er med på laget slik at alt er duket for en
stemningsfull kveld med vår strykekvartett. Det vil bli salg
av fristende småretter!
19. november kl. 19.30, KulturHuset, Lillescenen
I denne lystige operakavalkaden er Mozarts fuglefanger
lofotfisker, og Rossinis barberende altmuligmann Figaro
heter her Jan Hugo. Den herlige kombinasjonen av
kontinental opera og nordnorsk språk og miljø, vekker
garantert latter under fremføringen. Sinfoniettaen er her i
samspill med Åse Krystad, John Kristian Karlsen og Sveinar
Aase fra Kultur i Sørfold.
D E S E M BE R
10. sept kl 19.00, Stormen Konserthus, Hovedfoajeen
KVINTETT X 2
PROKOFJEV & SCHNITTKE
To store russiske kvintetter fremføres i stemningsfulle
og intime omgivelser. Vi tar deg med gjennom Sergej
Prokofjevs lekne, utforskende og eventyrlige kvintett
for obo, klarinett, fiolin, bratsj og kontrabass, til Alfred
Schnittkes melankolske klangverden i hans kvintett for
strykere og piano.
16. sept kl 19.00, Stormen Konserthus, Kammersalen
FØRJULSBALLETT
OPERA
COPPÉLIA
PIAZZOLLAS ÅRSTIDER I
TEKST OG TONER
Vi inviterer store og små til en spennende musikkopplevelse for hele familien! Kom innom oss og grip muligheten til å lage instrumenter, komponere unik musikk,
eksperimentere med lyder, prøve instrumenter, danse,
synge, og ikke minst – gå på konsert. En super lørdag
helt enkelt!
For oss i orkesteret er desember synonymt med
førjulsballett – vinterens vakreste eventyr! Med over
400 små og store på scenen byr vi på et pusterom i
adventstiden, fylt med musikk, og dans, en stor klype
kjærlighet og en dose magi. Med dansere fra Pias
Ballettstudio i Bodø og danseseksjonen ved Tromsø
Kulturskole.
Argentinsk varme, pasjon og temperament møter kjølige
omgivelser og arktisk lidenskap. Piazzollas «Årstidene»
skildrer stemninger i Buenos Aires på en måte hvor du
nesten kan kjenne lukten og stemningen i byen. I denne
konsertforestillingen leser Fløgstad nye tekster skrevet for
anledningen, og kammerorkesteret spiller under ledelse av
Henning Kraggerud.
Operaen NORA - too late belyser den ikoniske rollen i
Ibsens drama fra en ny vinkel. I Jon Fosses libretto ser hun
tilbake på sitt liv med en rekke spørsmål: Var mitt valg om å
forlate mine barn og min mann, for å realisere meg selv som
menneske, riktig? Ble livet slik jeg planla og ønsket at det
skulle bli? Dirigent er Peter Szilvay og regien ved Victoria
Meirik.
Lørdag 10. Oktober, kl. 11.00–14.00
16. og 17. des kl 18.00, Stormen Konserthus, Store Sal
17. september kl. 19.30, KulturHuset, Hovedscenen
30. oktober kl. 19.30, KulturHuset, Hovedscenen
BARNAS SUPERLØRDAG:
ÅPENT HUS
FØRJULSBALLETT
NORA – TOO LATE
COPPÉLIA
For oss i orkesteret er desember synonymt med
førjulsballett – vinterens vakreste eventyr! Med over
400 små og store på scenen byr vi på et pusterom i
adventstiden, fylt med musikk, og dans, en stor klype
kjærlighet og en dose magi. Med dansere fra Pias
Ballettstudio i Bodø og danseseksjonen ved Tromsø
Kulturskole.
04. desember kl. 18.00, KulturHuset, Hovedscenen
05. og 06. des kl. 13.00, KulturHuset, Hovedscenen
TURNÈ
HØST
2015
YUKOS ORKESTERLIV
- Godt miljø gir kunstnerisk kvalitet
Yuko Kawami liker å spille på små arenaer som gir nærkontakt
med publikum. Hun angrer ikke på at hun erstattet asiatiske
millionbyer med nordnorsk natur.
T EKST: I NGV I L D A M DA L M Y K L E B U ST • F OTO : Y N GV E O LS E N SÆB B E
PIAZZOLLAS ÅRSTIDER I
TEKST OG TONER
Argentinsk varme, pasjon og temperament møter kjølige
omgivelser og arktisk lidenskap. Piazzollas «Årstidene»
skildrer stemninger i Buenos Aires på en måte hvor du
nesten kan kjenne lukten og stemningen i byen. I denne
konsertforestillingen leser Fløgstad nye tekster skrevet for
anledningen, og kammerorkesteret spiller under ledelse av
Henning Kraggerud.
I høstens symfoniske klassikere byr symfoniorkesteret
og førstedirigent Christian Lindberg på et program med
to nordiske jubilanter, Sibelius og Nielsen, samt britiske
Edward Elgars kjente konsert for cello og orkester fremført
av stjerneskuddet og cellisten, Jakob Koranyi.
03. oktober kl. 18.00, Kulturfabrikken, Sortland
JANÁČEKS «INTIME BREV»
Høstens kammerkonsert vies ordene og musikken, denne
gang gjennom komponisten Leoš Janáčeks følelsesladde
kvartettverk Intime brev. Konserten er et samarbeid med
Hålogaland Teater, og vi er glade for at skuespiller Kristian
Fr. Figenschow jr. er med oss på turnéen. Alt er duket for en
stemningsfull kveld sammen med vår strykekvartett!
Turnésteder vil bli offentliggjort på www.noso.no
NOSO PÅ
BESØK
I desember gir vi en rekke konserter – og du bestemmer hvor vi skal spille!
Vi gjentar vår førjulssuksess og gir alle i Bodø og Tromsø muligheten til å
få et musikalsk førjulsbesøk. Har du lyst til å overraske kollegene dine i
lunsjen, spre glede på et offentlig sted, eller har du plass til et orkester i
stua di? Fortell oss hvem som fortjener sin helt egen konsert!
Besøksrunden gjennomføres i uke 50.
BODØ + TROMSØ
UKE 50
23. september kl. 19.30, Longyearbyen Kulturhus
HØSTENS SYMFONISKE
KLASSIKERE
SEND INN
DITT FORSLAG
[email protected]
Hvordan er ditt orkesterliv?
–– Orkesterlivet er fantastisk! Jeg trives
med kolleger, den positive stemningen og
det felles ønsket om å bli stadig bedre. I
tillegg liker jeg at orkesterprøvene ikke
varer til klokken 17, slik at jeg rekker å øve
på egen hånd i arbeidstiden – og å ha fritid
til å samle krefter.
fra uke til uke. Nå har jeg vent meg til
det. Når vi spiller Tsjajkovskij denne
uken, bruker jeg all min kunnskap og
erfaring fra tidligere prosjekter. Som
konsertmester vil jeg formidle dette
gjennom kroppsspråket mitt – de
mektige klangene og måten musikken
spilles fra midt i hjertet.
Hadde du fryktet orkesterprøver til kl 17?!
–– Det er ikke så uvanlig i noen land. Før
NOSO jobbet jeg i et orkester i Malaysia der
det var tilfelle, mens i Norge er orkesterprøver fra kl 10–14 det vanligste. Det
krever mye konsentrasjon både å øve med
orkesteret og på egen hånd, så jeg liker en
slik balanse.
Hvordan vil du beskrive rollen som
konsertmester?
–– Konsertmesteren er brua mellom
dirigent og orkester. Jeg kommuniserer selvsagt tett med dirigenten, men
også med gruppeledere og resten av
gruppa. På en måte er rollene i et orkester klart fordelt, men når vi skaper
musikk sammen er vi som én. Det er
sterkt.
Var det arbeidstidene som lokket deg til
Tromsø?
–– Hehe, heller en kombinasjon av det
eksotiske ved å bo langt nord og det spennende ved et nytt orkesterprosjekt. Da jeg
ble tipset om jobben visste jeg ikke hvor
Tromsø lå – jeg måtte sjekke på kartet! På
prøvespillet var det mørketid, så først da
jeg begynte i jobben så jeg alle fjellene og
den vakre naturen. Da var jeg solgt.
Har du blitt en friskus av å flytte hit?
–– Jeg er nok blitt påvirket av måten nordlendinger oppsøker naturen uansett vær. Jeg har tatt et grunnkurs i kajakkpadling, jogger en
del, og er endel i lysløypa både alene og med kolleger. Vi omgås generelt mye på fritiden. Det var uvanlig i orkesteret i Kuala Lumpur.
Hva har det sosiale aspektet å si for orkesterlivet?
–– Et godt miljø påvirker den kunstneriske kvaliteten. Når vi er
trygge på hverandre er det lettere å spille godt sammen og forstå
hverandre. Jeg liker den siden ved NOSO-kollegiet.
Hva skiller ellers jobben i NOSO fra andre orkester?
–– At vi består av to mindre grunnensembler; et kammerorkester
og en sinfonietta, og at vi varierer dette med kammermusikk, opera,
symfoniorkester og crossoverprosjekter. Det gjør at jeg aldri kjeder
meg og er giret foran hvert prosjekt. Det klarte jeg ikke i starten.
Hva hindret deg?
–– Jeg var vant til å rendyrke, ikke å skru om både hode og spillestil
Noe spesielt du gleder deg til denne
høsten?
–– Jeg ser fram til to veldig ulike
konserter med Henning Kraggerud.
Seriøse greier med Bach, og lidenskapelig med Piazzolla. Og så blir det stas
med kammermusikk på Skihytta og
Bryggejentene i Ersfjorden. Jeg liker små arenaer som gir nærkontakt med publikum. Vi har mange faste publikummere som gjerne
slår av en prat. En gang ble jeg stoppet på butikken av en som takket
for gårsdagens konsert mens jeg sto og plukket ut epler. DET er
hyggelig!
Y U KO K AWAM I ( 3 8 )
FØDESTED: Født i Osaka og oppvokst i Fukuoka sør i Japan
FØRSTE JOBB: Jeg gikk alltid på sommerkurs i musikk i feriene i oppveksten,
så den første betalte jobben min var i et amatørorkester mens jeg gikk på
konservatoriet
UTDANNING: Toho Gakuen Music High School (1993–1996), Toho Gakuen
Music College (1996–1998) og Prague Music Academie (1998–2004)
ARBEIDSBAKGRUNN: Frilans fiolinist i ulike tsjekkiske orkester i studietiden
med mye turnévirksomhet til Tyskland, Frankrike, Luxemburg, Sveits, Italia og
Japan. Fra 2004 jobbet jeg i Malaysian Philharmonic Orchestra, og siden 2011
har jeg jobbet i NOSO
IKKE ALLE VET AT JEG … tar steppetimer i kulturskolen sammen med
ti-årige, flotte jenter. Kjempeartig!
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 15
Fra fjorårets filmkonsert under
Stumfilmdager i Tromsø
«Klassisk musikkliv kan
holdes levende ved at
vi finner nye måter å
presentere musikken på»
Henning Kraggerud
TVERRESTETISKE PROS JEKTER
Konserter
med flere
uttrykk
I høst inviterer vi til storslått musikk der både film, litteratur og
dans inngår. – Hovedmålet med tverrestetiske prosjekter er å gjøre
klassisk musikk mer tilgjengelig for folk, sier fiolinist og kunstnerisk
leder Henning Kraggerud.
T E KST: I R E NE BERGWITZ-LAR SEN • F OTO : STINA G RØNBEC H, SIMAX , J ULIE P IKE
16 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
Henning Kraggerud og Jostein Gaarder sto i
front da NOSO urfremførte Vårjevndøgn i 2014
Forfatter Kjartan Fløgstad samarbeider
med NOSO i høst
ORKESTERETS HØSTPROGR AM APPELLERER til
flere enn musikkjennere. Både filmfantaster og
litteraturinteresserte har gode grunner til å ta
turen inn i konsertsalen denne sesongen.
I september står den argentinske komponisten Astor Piazzollas Buenos Aires fire årstider på programmet, i et samarbeid mellom
Kammerorkesteret og forfatter Kjartan
Fløgstad. Med sin spesielle lidenskap for
Argentina, har Fløgstad skrevet en ny tekst kalt
«Under opp» for anledningen. Både tekst og
musikk vil bære preg av argentinsk varme og
temperament.
–– Jeg har vært 30 ganger i Buenos Aires og
er svært glad i tango og i Piazzolla, så dette ser
jeg veldig lyst på. Det blir en tekst som plasserer
musikken både historisk, sosialt og klimatisk,
forteller forfatteren.
Han kom til Argentina som ung sjømann
på slutten av 60-tallet – da den latinamerikanske fortellerkunsten fortsatt var den rikeste i
verden, ifølge Fløgstad. Han ble sterkt fascinert av den latinamerikanske litteraturen og
lot seg i tillegg forføre av tangomusikken og
fotballkulturen.
–– Det er fotball, psykoanalyse og tango som
definerer dagliglivet i Buenos Aires. Sammen
gir dette et uttrykk for denne enorme byen, sier
Fløgstad. Han har samarbeidet med musikere
ved flere anledninger og trives godt med å jobbe
på tvers av kunstformer.
–– Jeg tror litteratur og musikk er nært knyttet sammen. For meg er det blitt mer og mer
riktig å arbeide i rommet mellom ord som lyd
og ord som tanke. Jeg tror litteraturen må ha et
utgangspunkt i musikk, forteller forfatteren.
MUSIKK OG LITTERATUR
Fiolinvirtuos og kunstnerisk leder for NOSOs
Kammerorkester, Henning Kraggerud, er
begeistret for å ha Fløgstad med på høstens
forestilling.
–– Han er en av de nordmennene som vet
mest om Argentina og Sør-Amerika, og er en
knakende god forfatter. Han er også god på
scenen, sier Kraggerud. Musikeren har lenge likt å la ulike kunstarter inspirere hverandre og kombinerer gjerne musikk med flere
kunstretninger.
–– Jeg er veldig glad for at NOSO er en så fri og
åpen organisasjon. De ønsker det ikke bare velkommen, men har også inspirert meg til å leie
inn skuespillere og forfattere. Jeg tror klassisk
musikkliv kan holdes levende ved at vi finner
nye måter å presentere musikken på. Vi vil
fortsette med å kombinere litteratur og musikk,
og også prøve ut flere andre kunstarter, forteller
Kraggerud.
Tidligere har orkesteret og Kraggerud
samarbeidet med blant annet forfatterne Erik
Fosnes Hansen og Jostein Gaarder.
–– Jeg har alltid vært interessert i litteratur
og leser et par–tre bøker i uka, så det er naturlig
for meg å kombinere musikk og litteratur. Jeg
liker variasjon i konserter og vil gå i dybden og
bygge orkesteret til å bli bedre og bedre. Når en
forfatter står for halvparten av konserten, får
orkesteret dobbelt så mye prøvetid per minutt
musikk som framføres, forklarer han.
FILM MED LIVEMUSIKK
Denne høsten står det også filmkonsert på programmet når vi skal samarbeide med Tromsø
Internasjonale Filmfestival (TIFF). Det er filmen City Lights som er valgt ut for anledningen,
og Symfoniorkesteret med Timothy Brock som
dirigent, skal spille musikk fra filmen. En av
orkesterets musikere, cellist Bernt Simen Lund,
har jobbet mye med stumfilmmusikk og blant
annet vært kunstnerisk leder for en konsert
under TIFFs Stumfilmfestival.
–– Når vi lager arrangementer med både film
og musikk, kommer både musikk- og filminteresserte, i tillegg til en del som bare vil oppleve
noe nytt. Liveopplevelsen blir noe unikt, og
mange i publikum får en ny opplevelse som kan
bidra til at de går på flere konserter, sier Lund.
Han forteller at levende musikk til film er et
virkemiddel som skaper en fin spenning.
–– Du kan bruke musikken til å forsterke følelser og bringe et levende element inn i filmen.
En film er levende i seg selv, men ikke på samme
måte som musikken. Når det sitter mennesker
og spiller mens filmen vises, skapes det også et
tettere bånd mellom publikum og filmen, sier
musikeren.
Han mener generelt at musikk i kombinasjon med andre kunstsjangere virker forsterkende, fordi det appellerer til flere sanser.
–– Når jeg jobber med forfattere og tekst, har
jeg fått mange tilbakemeldinger på at det kan
virke forsterkende på teksten. På samme måte
har teksten den innvirkningen på musikken.
Det blir en symbiose som kan være interessant
å dykke ned i, mener Lund.
STERKERE UTTRYKK
Orkesteret har også tradisjoner for å kombinere
billedkunst og musikk. I fjor ble musikk og visuell kunst knyttet sammen i utstillingen Lyden
av kunst. Vår egen bratsjist Leah Asher er også
billedkunstner og var en sentral bidragsyter i
denne utstillingen.
–– Lyden av kunst var en utrolig mulighet
for meg, og jeg er glad orkesteret har oppmuntret mitt arbeid utover det å være bratsjist,
forteller amerikaneren som har bodd i Norge i
halvannet år.
Under studiene ble hun interessert i sjangeroverskridende kunst. Hun oppdaget at ulike
kunstformer har forskjellige kvaliteter å bidra
med i et verk. På det tidspunktet dette intervjuet ble utført, jobbet hun med kunstprosjektet
House-art art-house som kombinerte elektronisk musikk og hørespill. Det gikk over åtte
uker i Harstad i sommer.
–– Tverrestetikk kan hjelpe mennesker
å forstå og virke sterkere, hvis det fungerer
godt. Særlig når kunsten er abstrakt kan det
styrke budskapet, sier kunstneren som selv
har en forkjærlighet for abstrakte malerier og
samtidsmusikk.
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 17
Operasanger Åse Krystad og distriktsmusikerne John
Kristian Karlsen (sang) Sveinar Aase (piano) harselerer
vennskapelig med operakunsten og tar den med nordover til hjemlige forhold i Ramsalt opera
OPERAHØSTEN
Frekk
og folkelig
Dramatisk på scenen under NORA – too late
NOSOs operasjef Katharina Jakhelln Semb
I høst forfører vi det nordnorske publikummet med ibsensk dristighet
og frekk humor. Stjernespekkede NORA – too late, ramsalt opera på
nordnorsk og familieballetten Coppélia vil lokke både kjennere og
nybegynnere opp av sofaen.
Stående applaus etter verdenspremiere på NORA – too late i Kina
Komponist Du Wei har tonesatt NORA – too late
«Opprinnelig var opera folkekunst»
TE KST: I R E NE BE RGW I TZ-LAR SEN O G INGVILD AMDAL MYKLEBUST • F OTO : MARTIN LO SVIK , HAN SH UO
HØSTENS PROGR AM VEKKER nysgjerrigheten
til både litteraturelskere og den nordnorske
folkesjelen. Det er viktig for Katharina Jakhelln
Semb, NOSOs operasjef, at flere oppdager operaens magi.
–– Når du først får smaken på opera, klarer
du ikke la være å høre på mer. Mange blir frelst
når de først kommer inn i det. Det er som med
gorgonzola, god rødvin og sjokolade; man må
kanskje venne seg litt til smakene, så liker man
det bare bedre og bedre, fastslår hun.
NOR A I NÅTID
Hun er spesielt stolt av å presentere operaen
NORA – too late som hadde verdenspremiere
i Kina i fjor. Denne høsten har forestillingen
Europa-premiere i Norge. Jon Fosse viser
Henrik Ibsens Nora fra en helt ny vinkel. Hun
ser tilbake og vurderer de valgene hun har tatt i
kjærlighetslivet: Var det riktig å forlate mann og
barn for å realisere seg selv? Har hun oppnådd
det hun ønsker? Kineseren Du Wei er komponist, og norske Victoria Meirik er regissør.
–– Det å bruke sang og bevegelse appellerte til
meg formmessig, forteller Meirik som først og
fremst er teaterregissør og vant til å bruke ord.
Scenisk og musikalsk er stykket en drømmereise. Vi ser inn i en skog som kan være både
et bilde på Noras indre og en reise i en skog
der hun våkner opp etter en fest. En video blir
projisert på tråder som hele tiden beveger seg
sammen med musikken. Forestillingen skiller
seg ut med et kinesisk formspråk som er fullt av
metaforer.
–– Det poetiske er en stor del av kinesernes
kommunikasjon innenfor kunst. Blant norske
teaterfolk oppleves bilder som uttømt, og det er
mye frykt for klisjeer. Jeg opplevde at kineserne hadde større tillit til billedspråk, forteller
regissøren.
Operasjef Jakhelln Semb understreker at
NORA – too late er en sterk visuell opplevelse og
mener dette er viktig for dagens publikum, som
er svært visuelt orientert.
–– Opprinnelig var opera folkekunst. Opera
på sitt beste er den største kunstarten og kan nå
mange typer publikum ved at den både har det
musikalske, det visuelle og det teatralske – det
er en historie som skal fortelles, sier hun.
NORDNORSK HUMOR
Ramsalt Opera tar operaens underholdningsideal på alvor og presenterer humoristisk
opera for den nordnorske folkesjela. Sanger
og tekstforfatter Åse Krystad, sanger John
Kristian Karlsen, pianist Sveinar Aase og
NOSOs Sinfonietta serverer gjendiktet opera
på nordnorsk dialekt. Krystad er selv oppvokst i Lofoten og har hentet inspirasjon fra
hjemmemiljøet.
–– Jeg er ganske trofast mot historiene i de
klassiske operaene og operettene. Det er de
samme historiene, men jeg endrer miljø, slik
at de passer inn i det nordnorske landskapet,
forteller Krystad.
Tittelen Ramsalt Opera antyder at det blir
nordnorsk, humoristisk og uhøytidelig.
–– Jeg tror vi kan bidra til å ufarliggjøre
kunstformen. Opera er tøft og vakkert. Det
inneholder sterke følelser og masse utblåsninger. Jeg tror folk kan bli positivt overraska,
mener solisten.
Krystad foretrekker å synge på norsk og
mener det gjør operaen mer tilgjengelig.
–– Folk forstår mer og kan ta det mer innover
seg. Mange kan få seg en aha-opplevelse. På
originalspråket kan opera høres veldig alvorlig
ut, så jeg tror vi kan bidra til å ta bort litt av
finkultur-stempelet, sier sangeren.
NY FØRJULSBALLETT
Å ta avstand fra finkulturen var også en av
årsakene til at familieballetten Coppélia så
dagens lys i 1870. Den humørfylte forestillingen
fylte ikke bare salene, men bidro også til å snu
synet på ballett som kunstform. Den åpnet opp
for komikk og mer hverdagslige elementer ved
siden av den mytiske prinsessedrømmen.
–– I stedet for den tradisjonelle tragedien i
romantisk stil, møtte publikum vanlige mennesker i småkonflikter. Det hele var et aldri så
lite publikumsfrieri, og forestillingen er fortsatt
uimotståelig søt og morsom – og samtidig både
fargerik og litt rampete, sier Sally Parkinson,
som er avdelingsleder for dans på Tromsø
Kulturskole.
Tradisjonen tro samarbeider NOSOs symfoniorkester om førjulsballett både med Pias
Ballettstudio i Bodø og Tromsø Kulturskole.
Det blir fem forestillinger i desember, med opp
mot 300 dansere i sving fra førskolealder til
profesjonelle ballettdansere.
–– Musikken er full av liv og driv, med mye
energi og morsomme situasjoner. Det er en litt
karikert historie med folkelig preg og flotte
dansesekvenser, så det er bare å glede seg, sier
Johanne Jakhelln som står for regi og koreografi for Pias Dansestudio.
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 19
HØST 2015
NORDNORSK OPERA
OG SYMFONIORKESTER
KNUT THORBJØRNSEN
FAGOTT
KRISTIN ALSOS
STRAND
CELLO
KRISTINA NYGAARD
WALSNES
FIOLIN, PERM.
LEAH ASHER
BRATSJ
LIV KARI ANTONSEN
PRODUSENT
MARIE STOKKE
PIANO
MARTIN ANDERSSON
KLARINETT
MARY AUNER
CELLO, VIKAR
NILS HALD
SALGS- OG
ARRANGEMENTSANSVARLIG
PETER KRARUP
ORKESTERSJEF, BODØ
RAGNVALD
MAGNUSSEN
FIOLIN
AELITA STEPANOVA
FIOLIN
AGGIE PETERSON
KOMMUNIKASJONS
ANSVARLIG, VIKAR
ANDERS MELHUS
FIOLIN
ANDREAS HAUG
FIOLIN, VIKAR
BERNT SIMEN LUND
CELLO
BRYNJAR LIEN
SCHULERUD
FIOLIN, KONSERTMESTER 1
MARIO MACHLIK
CELLO
BØRRE BIRKELAND
PRODUSENT
CATHARINA ROOS
BILSBAK
PROGRAMSJEF
ELENA YAKOVLEVA
FIOLIN
ELISABETH
KRISTENSEN EIDE
FLØYTE
ELLEN JENSSEN
FLØYTE
FRODE HOFSØY
NOTEARKIVAR OG
PODIEINSPISIENT
RASMUS HENRIKSEN
TROMBONE
HEIDI BILSBAK
BRATSJ
HEIDI SIVERTSEN
HORN
HÅVARD BILSBAK
CELLO
INGVILD AMDAL
MYKLEBUST
KOMMUNIKASJONSANSVARLIG, PERM.
INGVILD MARIA
PETTERSEN
BASS
JARLE FREDHEIM
FIOLIN, KONSERTMESTER 2
STIG JENSEN
ØKONOMI- OG
ADMINISTRASJONSSJEF
SVEINUNG
LILLEBJERKA
FIOLIN, KONSERTMESTER 2
THOMAS GRØNBECH
PRODUSENT
TOR LÆGREID
DIREKTØR
TORUNN REIGSTAD
ORKESTERSJEF
TURID HJORTDAHL
OBO
JENNIFER TORRENCE
SLAGVERK, PERM.
JENS KLOSTER
TROMBONE
JORUN PERANDER
BASS
JULIA NEHER
BRATSJ
KAREN AUKNER
BRATSJ
KATHARINA
JAKHELLN SEMB
OPERASJEF
VIDAR
THORBJØRNSEN
SALGS- OG
ARRANGEMENTSANSVARLIG
YUKO KAWAMI
FIOLIN, KONSERTMESTER 1
ØRNULF LILLEBJERKA
CELLO
ØYSTEIN FELBERG
TROMPET
ØYVIND MEHUS
FIOLIN
ØYVIND ØKSNES
SLAGVERK, VIKAR
20 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
SARI MARTINUSSEN
FIOLIN
SIGRID
BJERKESTRAND
ADMINISTRASJONSRÅDGIVER
SIGRID LIEN
SCHULERUD
BRATSJ
SNORRE HOLMGREN
FIOLIN
STEIN PAULSEN
BASS
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 21
@ARCTICPHILHARMONIC
FØLG OSS PÅ INSTAGRAM!
STRIKKEDILLA I ORKESTERET
Strikker egen NOSO-kolleksjon!
Da bratsjist Heidi Schulerud Bilsbak strikket en julekule med orkesterets initialer som gave
til en dirigent, var ideen født. Nå har NOSO sin egen strikkekolleksjon!
TEKST: INGVILD AMDAL MYKLEBUST • F OTO : MARIUS F ISKUM
Strikkefeberen har herjet her til lands de siste
årene, og trenden ser ikke ut til å gi seg. Også i
orkesterlivet, hvor jobben handler om finmasket samspill, et sylskarpt fokus og endeløse
rekker øvingstimer, har klikkinga fra taktfaste
strikkepinner funnet veien. Av en eller annen
grunn særlig til bratsjrekka – der samtlige i
NOSO har mønstret på.
–– To av oss strikker MYE, to av oss litt, mens
sistemann lager kunstinstallasjoner med svære
strikkepinner og gammelt sengetøy som garn! I
tillegg er det ivrige strikkere i flere avdelinger i
orkesteret vårt, og sammen holder vi nå på med
å bygge opp en egen strikkekolleksjon, forteller
bratsjist Heidi Schulerud Bilsbak.
VEKKER ENGASJEMENT
Heidi og orkesterets to Sigrid’er (administrasjonsrådgiver Bjerkestrand og bratsjist Lien
Schulerud), viser fram et utvalg av strikkeplaggene som utgjør kolleksjonen så langt – en
bunke votter og luer, en genser og en jakke. Alle
er variasjoner over et tema hvor NOSOs logo,
formelementer og fargepalett fra den grafiske
profilen til orkesteret går igjen.
–– Vi er fortsatt i en utforskingsfase der vi
lager mønster og kjenner på hva vi liker. Vi prøver oss fram med hvor hardt vi strikker, hvilke
pinner vi bruker og kombinasjoner av farger.
Og vi trøblet litt med logoen før vi fikk dreisen,
forteller Sigrid Lien Schulerud.
Tidlig fase eller ei – prosjektet har vakt
entusiasme både internt og eksternt, ikke minst
gjennom bildedokumentasjon på Instagram
under hashtaggen #orkesterstrikk.
22 • ORKESTERLIV NR. 2 • 2015
–– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, både fra andre orkestere, publikum og
andre. Flere vil ha tilsendt mønster for å strikke
NOSO-plagg. Det er rett og slett utrolig hyggelig, og vi sender selvsagt ut mønster til alle som
vil ha, sier Sigrid Bjerkestrand.
Alle tre opplever prosjektet som samlende
miljømessig i tillegg til at det er artig å være
med på å skape noe nytt som blir unikt for
orkesteret.
–– På samme måte som en mariusgenser
flagger identitet som nordmann, kan et NOSOplagg være uttrykk for tilhørighet til orkesteret.
Derfor må designet gjenspeile hvem vi er. Vi
prøvde oss først med et fancy, minimalistisk
design, men det ble ikke helt oss. Så innlemmet
vi litt tradisjonsstrikk, og det ble riktigere. Som
orkester har vi ansvar både for å forvalte og
fornye – og det har vi forsøkt å gjennomføre her
også, sier Sigrid.
INSPIRERT AV TIFF
Inspirasjonen til strikkeprosjektet kan nøstes
tilbake til to kilder. Det ene var en julekule
som Heidi strikket til dirigenten som ledet
førjulsballetten i fjor, det andre var den flotte
TIFF-genseren til Tromsø Internasjonale
Filmfestival som dukket opp i januar.
–– På julekula til dirigent Øyvind Bjorå sto det
NOSO i store røde bokstaver – et fint minne fra
en fin forestilling. Da TIFF-genseren kom, ble vi
inspirert, og strikkeprosjektet skjøt fart under
operaproduksjonen Eugen Onegin i februar. I
slike produksjoner er det en del ventetid, og da
er det perfekt å strikke. Det samme gjelder for
#ORKESTERLIV
#ARCTICPASSION
#ARCTICONTOUR
turnéer, ler Heidi.
En morsom detalj på NOSO-votten er en
bratsjnøkkel bak tommelen – en signatur fra
bratsjisten som tegnet mønsteret. Sigrid er gift
med konsertmester Brynjar som først nektet å
bruke votten, men han har slått seg til ro med at
bratsjnøkkelen ligner så mye på bokstaven B at
bruken kan rettferdiggjøres ved at den står for
hans egen initial.
–– Det må være rom for å nerde litt – men
jeg har strikket votter uten bratsjnøkkel også.
I tillegg til at strikkeproduktene bør være lett
gjenkjennbare, er det også en fordel at de appellerer til flest mulig, uavhengig av kjønn og alder.
Vi jobber litt med å aktivisere gutta i orkesteret
både til å strikke og bruke produktene, sier
Heidi.
Der herrene i organisasjonen trenger litt tid
på seg, var garnbutikken Bundingen blant de
som tente på ideen med det samme. Orkesteret
har inngått et samarbeid som både gir rabatt
på garn og tilbud om veiledning til alle som vil
prøve seg på NOSO-strikk.
–– Det er et flott samarbeid som vi setter stor
pris på, og på sikt kan vi kanskje øke omfanget
av det på ulike vis. Drømmen er å dresse opp
hele orkesteret i NOSO-strikk på våre mer
uformelle konserter – blant annet har vi fra
tid til annen konserter utendørs, og her i nord
varer jo ullsesongen hele året, sier Sigrid Lien
Schulerud.
–– Det hadde også vært fantastisk å møte
på en NOSO-lue på en fremmed person et helt
annet sted i Norge. Da har vi lykkes med noe, ler
Sigrid Bjerkestrand.
ORKESTERLIV NR. 2 • 2015 • 23
Gunstig & enkelt
ABONNER
og få mange fordeler!
Ditt eget sete med god plassering
Velg mellom tre unike konsertserier
Enkelt og gunstig for deg
Eksklusive invitasjoner
Abonnentsgave
Les mer på www.noso.no
Følg oss!
NORDNORSK OPERA OG SYMFONIORKESTER
TLF: 993 87 810 • E-POST: [email protected]
BESØK OSS I STORMEN KONSERTHUS I BODØ
OG KULTURHUSET I TROMSØ!