Slaktevekter – hva forteller de og hvorfor bruke dem?
Slaktevekter – hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Kort oversikt • Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? • Resultater • Overvåkingsprogrammet • Oppsummering www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Hva er slaktevekt? • Totalvekt minus Skinn Hode Innvoller og indre organer Blod Nedre del av bein kappet Representerer ca. 45-55 % av totalvekt • Følgende skal også inngå Fett Skuddskadet kjøtt • Unøyaktige vekter er STØY! www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Kroppsvekt bestemmes av • ‘Startpakken’ i livet • Fødselstidspunkt • Fødselsvekt • Mors investering i avkom under og etter drektigheten • Arv • Næringstilgang / Naturgitte forhold • Mellomårsvariasjon i miljøbetingelser • Et individs investering i reproduksjon • Tidspunktet på året slaktevekta blir registrert www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Hvorfor bruke slaktevekt? • Et generelt uttrykk for et individs kvaliteter • Gjennomsnittet for mange dyr kan si noe om bestandskondisjon • «Sluttresultatet» av mange påvirkningsfaktorer • Indeks på individuell sannsynlighet for reproduksjon og overlevelse • Blir registrert i stort omfang • Et mål det er intuitivt lett å relatere seg til www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Overvåkingsprogrammet for hjortevilt • Oppdragsgiver: Miljødirektoratet • Kontrakt 2012 – 2016 • Elg: 7 regioner • Hjort: 5 regioner • Villrein: 6 regioner www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Vekt og alder Rolandsen mfl. 2010 www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger • i forhold til alder • mellom områder Alder Slaktevekt Variasjon i slaktevekt over tid Slaktevekt kyr Vekt og alder – tid og rom Alder www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Åringskyr må oppnå en vekt på ca. 140 - 150 kg for å ha 50% sjanse for å få eggløsning. Tvillingeggrate Kyr i høyreproduktiv alder (5 – 13 år) må passere 180 - 200 kg før 50% av dem produserer tvillingegg. Rolandsen mfl. 2010 Andel 5-13 års elgkyr med tvillingeggløsning Eggløsningsrate Andel åringskyr med eggløsning Vekt og reproduksjon ved en gitt alder / aldersgruppe Slaktevekt Slaktevekt www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Gevirstørrelse for elg Log (antall gevirtakker) Log (slaktevekt) Vekt og gevirutvikiling Alder Solberg & Sæther 1994. www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Vekt og gevirutvikiling - To bestander i Frankrike, 1 i Sverige - Logaritmisk skala - ln (gevirlengde) mot ln (kropssvekt) - Åringer (kryss, grå linje) - Bukker i beste alder (sirkler, stiplet linje) - “Returbukker” (firkanter, svart linje) Vanpé mfl. 2007 21 – 27 kg 2,2 – 14,5 cm Ln (gevirlengde) • Gevirstørrelse for rådyr. Ln (vekt) www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Slaktevekter for hjort: 1991-2011 Slaktevekt (kg) • Store forskjeller mellom ulike kjønns- og • • Slaktevekt (kg) • • aldersgrupper Vesentlig reduksjon i slaktevekter i alle overvåkingsområdene • 6 - 19% reduksjon Små forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn Størst nedgang i Hordaland (Kvinnherad) Noe mindre i M & R/S-T – lavere tetthet www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Ander toårskoller med kalv Felt hjort per 1000 daa Kraftig reduksjon i produktivitet – Hordaland År Felt hjort per 1000 daa www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Slaktevekt Slaktevekter for elg: 1991 - 2011 Vestfold/Telemark • Nedgang i nesten alle områder • Delvis ikke i Troms, Oppland • Nesten alle kjønns- og aldersgrupper • Større nedgang for kalv (4 – 18 %) og åringsdyr (5 – 12 % ) enn for eldre dyr (5 – 9 %) • Større nedgang i sør enn i nord • Nedgangen startet tidligere • Ingen entydig positiv effekt av Slaktevekt bestandsreduksjon Nord-Trøndelag www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Slaktevekt Slaktevekter for elg: 1991 - 2011 Vestfold/Telemark • Nedgang i nesten alle områder • Delvis ikke i Troms, Oppland • Nesten alle kjønns- og aldersgrupper • Større nedgang for kalv (4 – 18 %) og åringsdyr (5 – 12 % ) enn for eldre dyr (5 – 9 %) • Større nedgang i sør enn i nord • Nedgangen startet tidligere Slaktevekt kyr (kg) • Ingen entydig positiv effekt av bestandsreduksjon www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Overvåkingsprogrammet Slaktevekt • Slaktevekter for kyr i overvåkingsområdet i Nord-Trøndelag Alderskategori www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Overvåkingsprogrammet Andel • Kalveproduskjon i Nord-Trøndelag www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Overvåkingsprogrammet • Bestandstetthet, beitepress og naturgitte forhold www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Overvåkingsprogrammet • Leveforholdene / bestandskondisjonen avspeiles også i f.eks. tvillingrater www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Hjorteviltregisteret • Åringsokser Gjennomsnitt 2009 – 2013 Kun kommuner med n > 20 www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Oppsummering - Økning i kroppsvekter gir: • Økt overlevelse • • • Rett etter fødsel Vinteroverlevelse Primært yngre aldersgrupper • Økt generell produktivitet Karakteruttrykk • • Tidligere reproduktiv debut Økt tvillingrate • Økt reproduktiv investering • Økte fødselsvekter for avkom • Økt vekstrate for avkom • Tidligere brunst • Tidligere kalving • Økt gevirutvikling Kroppsvekt • Bedre generell helsetilstand www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Takk for meg! • Kilde: Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010
© Copyright 2024