Slaktevekter – hva forteller de og hvorfor
bruke dem?
Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Kort oversikt
• Hva gir slaktevekter egentlig et mål på?
• Resultater
• Overvåkingsprogrammet
• Oppsummering
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Hva er slaktevekt?
• Totalvekt minus

Skinn

Hode

Innvoller og indre organer

Blod

Nedre del av bein kappet

Representerer ca. 45-55 % av totalvekt
• Følgende skal også inngå

Fett

Skuddskadet kjøtt
• Unøyaktige vekter er STØY!
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Kroppsvekt bestemmes av
• ‘Startpakken’ i livet
• Fødselstidspunkt
• Fødselsvekt
• Mors investering i avkom under
og etter drektigheten
• Arv
• Næringstilgang / Naturgitte forhold
• Mellomårsvariasjon i miljøbetingelser
• Et individs investering i reproduksjon
• Tidspunktet på året slaktevekta blir registrert
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Hvorfor bruke slaktevekt?
• Et generelt uttrykk for et individs kvaliteter
• Gjennomsnittet for mange dyr kan si noe om bestandskondisjon
• «Sluttresultatet» av mange påvirkningsfaktorer
• Indeks på individuell sannsynlighet for reproduksjon og
overlevelse
• Blir registrert i stort omfang
• Et mål det er intuitivt lett å relatere seg til
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
•
Oppdragsgiver: Miljødirektoratet
•
Kontrakt 2012 – 2016
•
Elg: 7 regioner
•
Hjort: 5 regioner
•
Villrein: 6 regioner
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Vekt og alder
Rolandsen mfl. 2010
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
• i forhold til alder
• mellom områder
Alder
Slaktevekt
Variasjon i slaktevekt over tid
Slaktevekt kyr
Vekt og alder – tid og rom
Alder
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
 Åringskyr må oppnå en vekt på ca. 140
- 150 kg for å ha 50% sjanse for å få
eggløsning.
Tvillingeggrate
 Kyr i høyreproduktiv alder (5 – 13 år)
må passere 180 - 200 kg før 50% av
dem produserer tvillingegg.
Rolandsen mfl. 2010
Andel 5-13 års elgkyr med tvillingeggløsning
Eggløsningsrate
Andel åringskyr med eggløsning
Vekt og reproduksjon ved en gitt alder / aldersgruppe
Slaktevekt
Slaktevekt
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Gevirstørrelse for elg
Log (antall gevirtakker)
Log (slaktevekt)
Vekt og gevirutvikiling
Alder
Solberg & Sæther 1994.
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Vekt og gevirutvikiling
- To bestander i Frankrike, 1 i Sverige
- Logaritmisk skala
- ln (gevirlengde) mot ln (kropssvekt)
- Åringer (kryss, grå linje)
- Bukker i beste alder (sirkler, stiplet linje)
- “Returbukker” (firkanter, svart linje)
Vanpé mfl. 2007
21 – 27 kg
2,2 – 14,5 cm
Ln (gevirlengde)
• Gevirstørrelse for rådyr.
Ln (vekt)
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Slaktevekter for hjort: 1991-2011
Slaktevekt (kg)
• Store forskjeller mellom ulike kjønns- og
•
•
Slaktevekt (kg)
•
•
aldersgrupper
Vesentlig reduksjon i slaktevekter i alle
overvåkingsområdene
• 6 - 19% reduksjon
Små forskjeller mellom aldersgrupper og
kjønn
Størst nedgang i Hordaland (Kvinnherad)
Noe mindre i M & R/S-T – lavere tetthet
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Ander toårskoller med kalv
Felt hjort per 1000 daa
Kraftig reduksjon i produktivitet – Hordaland
År
Felt hjort per 1000 daa
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Slaktevekt
Slaktevekter for elg: 1991 - 2011
Vestfold/Telemark
• Nedgang i nesten alle områder
• Delvis ikke i Troms, Oppland
• Nesten alle kjønns- og aldersgrupper
• Større nedgang for kalv (4 – 18 %) og
åringsdyr (5 – 12 % ) enn for eldre dyr
(5 – 9 %)
• Større nedgang i sør enn i nord
• Nedgangen startet tidligere
• Ingen entydig positiv effekt av
Slaktevekt
bestandsreduksjon
Nord-Trøndelag
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Slaktevekt
Slaktevekter for elg: 1991 - 2011
Vestfold/Telemark
• Nedgang i nesten alle områder
• Delvis ikke i Troms, Oppland
• Nesten alle kjønns- og aldersgrupper
• Større nedgang for kalv (4 – 18 %) og
åringsdyr (5 – 12 % ) enn for eldre dyr
(5 – 9 %)
• Større nedgang i sør enn i nord
• Nedgangen startet tidligere
Slaktevekt kyr (kg)
• Ingen entydig positiv effekt av
bestandsreduksjon
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Overvåkingsprogrammet
Slaktevekt
• Slaktevekter for kyr i overvåkingsområdet i Nord-Trøndelag
Alderskategori
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Overvåkingsprogrammet
Andel
• Kalveproduskjon i Nord-Trøndelag
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Overvåkingsprogrammet
• Bestandstetthet, beitepress og naturgitte forhold
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Overvåkingsprogrammet
• Leveforholdene / bestandskondisjonen avspeiles også i f.eks.
tvillingrater
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Hjorteviltregisteret
• Åringsokser


Gjennomsnitt 2009 – 2013
Kun kommuner med n > 20
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Oppsummering
- Økning i kroppsvekter gir:
• Økt overlevelse
•
•
•
Rett etter fødsel
Vinteroverlevelse
Primært yngre aldersgrupper
• Økt generell produktivitet
Karakteruttrykk
•
•
Tidligere reproduktiv debut
Økt tvillingrate
• Økt reproduktiv investering
• Økte fødselsvekter for avkom
• Økt vekstrate for avkom
• Tidligere brunst
• Tidligere kalving
• Økt gevirutvikling
Kroppsvekt
• Bedre generell helsetilstand
www.nina.no
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Takk for meg!
•
Kilde: Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010