SIGNALER 27
ONSDAG 7. OKTOBER 2015
DEBATT
Skreddersøm fra Zimerman.
D
qqq
HOVEDINNLEGG
HELE NORGE
SYR IKKE
q Barna må lære kunsthåndverk.
ELISABETH SØRHEIM
UF
FORLIG
GNELIG
G: Kryystiaan Zimeermaan i aksjon.
FO
OTO
O: FELIX
X BR
ROEDE / DG
G
Med uhørt
poetisk kraft
S
kulle jeg noen gang gjøre halsløs gjerning og velge meg én av alle verdens
gode pianister, så måtte nok valget bli
polske Krystian Zimerman. Også fordi, som vi kan høre på hans siste utgivelse
med Berliner Philharmoniker, han aldri stiller
seg opp foran musikken og poserer.
Denne gang er han ute på Deutsche Grammophon i et rent Lutoslawski-program, Symfoni nr 2 fra midten av 1960-tallet og Klaverkonserten fra 1988 som komponisten skrev
til ham. Og skreddersøm har det blitt, når nå
Zimerman lydfester den med sin nær ideelle
partner, Sir Simon Rattle, i spissen for Berliner Philharmoniker.
Men først spiller orkestret Lutoslawskis 2.
Symfoni, Der lar Lutoslawski musiken utfolde seg distribuert gjennom musikernes egne
fragmenter som de tar ad libitum (det såkalte
aleatoriske kontrapunkt), før han strammer
grepet i andre sats, og lar musikken utfolde
seg med enorm kraft.
Witold Lutoslawski
I KLAVERKONSERTEN, som Zimerman
for øvrig spilte inn med Lutoslawski da verket
var nytt, kommer det en ny dimensjon til,
snarere enn nye prinsipper. Kanskje øyner vi
rekkevidden av Lutoslawskis ofte siterte utsagn etter han hadde hørt John Cages Klaverkonsert i 1968, at han pluselig skjønte at det
gikk an å skrive musikk på en
ny måe.
Ikke på Cages måte, det har
Lutoslawski aldri vært i nærheten av. Men denne innspillingen bæres av en uhørt poetisk kraft, der den folder seg
organisk ut, og der Rattle ikke
faller for fristelsen til å meisle
konturene for hardt ut. Slik får
verket aneldning til å forbli i
sonen for det uavgjørbare, og
puste helt fritt.
utførelse av siste satsens «Largo desolato».
Det partiet er tiltrodd ingen ringere enn Renée Fleming, som også står for vokalpartiet i
Egon Wellesz’ «Sonette». Så her får vi wienerische Jugend-stil, for alt hva den er verd, med hele
sin sensuelle fylde.
Det er vanskelig å tenke seg denne musikken
finere
artikulert
enn
gjennm Emerson-kvartettens særegne og rike kvartettklang. som Fleming synger opp til, helt kongenialt.
Krystian Zimerman,
Berliner Philharmoniker,
dir.: Simon Rattle
Musikk fra en av våre aller
største komponister.
Liv Glaser, hammerklaver
«Allegretto
Spiritoso»
Rik høstbukett fra stor
pianist.
Renée Fleming,
Emerson Quartet
Verker av Alban Berg &
Egon Wellesz
Velklang i alle ender.
STÅLE
WIKSHÅLAND
STORT SPILL FÅR VI også
på en annen ny Deutsche
Grammophon-utgivelse, der
Emerson-kvartetten fremfører Alban Bergs «Lyrisk Suite»,
for anldningen med en vokal
[email protected]
KLASSISK
OG SÅ AVSLUTTER Liv
Glaser ukas spalte i godt lune – på sitt foretrukne hammerklaver, selvfølgelig.
Vi får mange av hennes legendarsiske
Mozart-innspilliger fra de siste 10 - 15
årene, og så noen helt vidunderlige tolkninger av
Schubert, Ravel og Brahms,
spilt inn så sent som i 2012, i
anledning denne jubileumsplata, «Allegretto Spiritoso».
Fungerende direktør,
Kunsthåndverk
For tiden går serien «Symesterskapet» på NRK, og en joker
i spillet er selvsagt at mange
ikke kan sy. Dermed skal vi
beundre deltakerne og ideelt
sett få lyst til å sy selv. I vinduet til en av Oslos gjenværende sybutikker er det slått opp
en stor plakat: Hele Norge syr!
MEN DET er lenge siden «hele
Norge» kunne sy. Barn som
begynner på skolen i dag har
ofte foreldre som ikke behersker noen form for håndverk
eller materialbruk. Det er
lenge siden det har lønt seg å
stoppe en hullete sokk. Når
den lille gutten starter på
barneskolen er det heller ikke
noen garanti for at han får lære
å sy eller strikke, for det er
ikke lenger obligatorisk at
læreren på barnetrinnet har
utdanning innen kunst og
håndverk. Men for alle oss
som er opptatt av både kunsten og håndverket, er det å
kunne bruke hendene helt
basalt. En kan ikke bruke
limpistol og stiftemaskin til
alle sammenføyninger i framtida!
uhyre viktig å ta vare på den
handlingsbårne kunnskapen i
et kompetanseområde som -å
kunne utforske og skape. All
læring bygger på utprøving.
Veien til innovative løsninger
går gjennom hodet, men den
usynlige kabelen mellom
hodet og hendene må ikke
kuttes over. Vi vil at framtidas
lærere skal ha fagutdanning i
de estetiske fagene på alle
trinn.
I VÅRT keramikkprosjekt
Firing Up peker vi på keramikeren som ressursperson for
skolen. Skolenes keramikkovner skal fyres opp igjen,
elevene skal erfare gleden som
ligger i å bearbeide et materiale. Vi vil bruke kunstnerne
som vekkere for slumrende
skoleledere, la dem få se gleden og verdien dette gir elever
og lærere. NK organiserer 850
kunstnere i hele landet.
Disse er profesjonelle utøvere som har gått hele løpet
fram til egen kunstutøvelse,
de fleste med kunsthøgskole
eller kunstakademi i enden av
utdanningen. Men alle kunstnere har startet et sted!
Noen lærte dem å tre i en
nål. Noen viste dem kunsten,
Hanna Ryggens tepper, Karen
Klims glassvaser – på utstilling, ved kunstnerbesøk, i
bildeform. Å vekke det skapende er å gi tilgang til det.
HODET OG HENDENE henger sammen. Nå som framtidas skole diskuteres, er det
betimelig å etterlyse kunsthåndverksfagenes plassering i
skolehverdagen.
NOU- rapporten Fremtidens skole fra Ludvigsenutvalget ble presentert i Oslo
for mer enn 300 skolefolk den
17. september. Rapporten
drøfter framtidas kompetansebehov og har kommet fram til
at fire skal vektlegges i framtidas skole: Fagspesifikk kompetanse; å kunne lære; å kunne kommunisere, samhandle
og delta; å kunne utforske og
skape.
Mandatet til Ludvigsenutvalget var rettet mot hva
elevene trenger å lære i framtida.
LÆR BARNA å sy, la dem få
en leireklump i hendene. La
dem møte kunsten og kunstnerne. Få blir skreddere eller
keramikere – men alle vil få
stimulert sin skaperkraft.
Kunstneren Ane Graff uttalte
følgende i tidsskriftet Kunsthåndverk 3/2014:
«Jeg tror at kombinasjonen
av hånd og tanke, av materialitet og teori, danner ny kunnskap. Jeg tror på å arbeide fram
det ypperste av dem begge, jeg
tror på aldri å være ferdig, men
alltid strekke seg videre og
aldri underkjenne det ene
framfor det andre.»
Dette er gode tanker som
kan virkeliggjøres hvis vi igjen
prioriterer kunst og håndverk i
skolen. Kompetanseområdet
-å utforske og å skape i rapporten må inkludere håndas og
åndens arbeid. Kunsten må
være en viktig del av den
skapende kompetansen.
UTVALGET BESKRIVER
kompetansen som skal til, og
fornyelse av fagene står sentralt. Noen fag må prioriteres
framfor andre. Skolen skal
åpne seg mer for samfunnet
utenfor enn den gjør i dag.
Dette høres bra ut; skole og
samfunn henger sammen.
Vi i Norske Kunsthåndverkere (NK) mener det er
Å SY ER IKKE Å TRYLLE.
Å forme sin egen kopp i leire
er heller ikke noe simsalabim.
Dette er handlingsbåren
kunnskap som må sees for å
læres.
I framtidas Symesterskap
skal alle norske barn kunne
delta, fra første klasse, slik at
hele Norge syr! Tar politikerne
utfordringen?