UKE 12 (Søn.22. mars 2015)
ABSA CAPE EPIC:
SAMME STARTSTREK FOR KVINNEKLASSEN
Absa Cape Epic 2015. Uforglemmelig opplevelse på godt og vondt. En utfordring som tar
deg langt over og utenfor egen ”komfort”- sone. Påkjenningen, smerten og anstrengelsen
er umulig å beskrive. Må oppleves. Ekstreme doser av adrenalin og stadig endring i
følelser, gjør det hele til en svært mektig opplevelse.
Jeg har den siste uken deltatt i et av verdens tøffeste etapperitt i terreng og det gav
mersmak. Absa Cape Epic ble i år arrangert for 12 gang og har trolig mer media dekning
enn noen gang før. Totalt 1200 ryttere, 600 lag, stiller til start og en kan da velge å kjøre
rene dame eller herre lag, eller delta i mikset kategori.
Dette var min første opptreden i Absa Cape Epic. (Det står Newbie på startnummet vi
har på ryggen på en som deltar for første gang). Dette er helt klart noe av det hardeste
jeg har vært med på som syklist. Men jeg har da heller aldri noen gang før, i min 20 års
lange karriere, følt meg så snutt og urettferdig behandlet som kvinne når det gjelder lik
og rettferdig start for klasse damer elite. Siden dette ritt nå også har fått høy UCI status,
hvor en kan kapre mange verdigefulle poeng, så kan jeg ikke forstå at UCI kan tillate at
damene har så totalt forskjellig startstrek å forholde seg til!
MER RETTFERDIG START
Dagens praksis er slik at første start går klokken 0700 hver morgen. Da stiller de lagene
som leder sin klasse, ledertrøyene, helt foran i gruppe 0. Damer elite laget, herrer elite,
master herrer og mikset klasse. I gruppe A står topp 10 sammenlagt i herreklassen +
topp 3 sammenlagt i dameklassen. Min partner, Kathrin Stirnemann, og jeg hadde litt
utfordringen på prologen første dag, så vi endte opp som nummer 6. Dermed fikk vi
utdelt startplass i gruppe B på første etappe.
Kathrin og jeg stresset ikke med å være først i B-gruppen da det var ganske friskt
mandag morgen da første etappe stod før tur. Vi stod ganske langt bak i gruppe B selv
om vi møtte opp 25 minutter før start. Det vil si at vi hadde vell 200 ryttere foran oss på
startstreken sammenlignet med de 2 jentene som stod på første rad.
Da vi trillet over startstreken så var frontgruppen allerede 300 meter nedi veien og slik
ble det hver morgen vi startet. De jentene som satt foran med de beste herrene de første
kilometerne hadde selvsagt et forsprang på oss andre som mer eller mindre var helt
umulig å ta inn igjen. I teorien så måtte vi i så fall syklet minst dobbelt så fort som de
foran om vi skulle ha mulighet til å kjøre dem inn igjen. Det skal sies at jeg ikke deltok i
Cape Epic med tanke på en topp sammenlagt plassering så det var jo ikke så viktig for
meg, men jeg kjente allikevel litt på følelsen av å være snutt.
Det var egentlig ikke noen dameklasse, det var ingen rettferdig og lik startstrek for
kvinner elite lagene og det ble da heller ingen ekte og spennende konkurransesituasjon
damelag mot damelag. Jeg vet at flere av jentene som stilte til start i Absa Cape Epic har
dette etapperittet som et av høydepunktene for sesongen og de har brukt masse tid,
penger og krefter gjennom hele vinteren i forberedelse til denne tøffe uken i Sør Afrika.
Da fortjener de en mer rettferdig konkurransesituasjon enn det som er tilfelle i dagens
utgave.
OUTCASTER / IKKE FULLFØRT
I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i London på vei hjem til min kjære lille ”Gogutt”, Bjørnar, som har bursdag i dag. Jeg stod over siste etappe i dag da jeg stod uten
partner etter 4 etappe. Kathrin slet med store smerter i brystet på torsdagens etappe og
stod av etter halvkjørt da hun knapt hadde pust igjen.
Jeg kjørte fredagens og lørdagens etappe som såkalt ”OUTCASTER”, egen trøye for alle
som mister sin partner av en eller annen grunn, men som likevel har lyst til å fullføre. Jeg
slet med sår hals og tett nese de siste dagene så da var det et mer fornuftig valg å stå
over siste etappe. Jeg har dermed ingen fullført Cape Epic under beltet og det er grunn
nok i seg selv at jeg må tilbake igjen en vakker dag.
EVENTYR PÅ 2 HJUL
Det har vært en fantastisk og mektig opplevelse på mange måter å være med på dette
eventyret. Samtlige som kommer seg gjennom denne ekstreme utfordringen, er råtasser
i mitt hode. Da uansett hvilken tid og plassering enn får til slutt. Det er rett og slett
beintøft både fysisk og psykisk. En skal være godt trent, en må være brukbar teknisk da
løypene er ekstreme både opp og utfor, og en må tåle smerter som en knapt trodde
eksisterte i så store doser som er tilfelle på enkelte av disse etappene.
Syre og laktat i beina i 1 time er overkommelig og forståelig for folk flest. Men når laktat
pumper både i armer og bein, rygger verker etter all humpingen og alle slagene time
etter time, en har vannblemmer i hendene, sår i stumpen og kramper fra topp til tå, da
må topplokket være i orden for å kunne fullføre en slik kraftprøve.
Totalt 739 kilometer, vell 16000 høydemetre, det aller meste på grusveier og Singletrails, samt en ekstrem varme stort sett hver eneste dag, totalt 8 sammenhengenede
dager, er ikke for pyser. Bare støvmengden som vi utsettes for i løpet av denne uken, er
en tøff påkjenning på kroppen. Lungene er en ting, men tenk også på den ekstra
anstrengelsen som følger med når en ikke ser rytteren like foran seg klart, heller ikke
bakken i enkelte av utforkjøringene.
EKTE GLEDE OG LIDENSKAP
Noe av det mest fasinerende jeg opplevde i løpet av denne uken ute i Campen, var å
møte de som brukte opp mot 10 timer på etappene, og gjerne enda mer, like etter
målgang. Mange så svært sluttkjørte ut og medtatte, men likevel med et stort smil. Da
hadde vi andre dusjet, spist lunsj, hvilt oss, fått massasje og begynte å glede oss til
middag. Da snakker vi om tøffinger. Følte faktisk at jeg traff mange likesinnet som
virkelig elsker terrengsykling i løpet av disse dagene i ”bushen” utenfor Cape Town. Stor
glede og motivasjon for en ”voksen” dame 
Organisasjonen og alle de som står bak Absa Cape Epic, alle frivillige som gjør en
fantastisk innsats for at dette eventyret av en sykkelopplevelse er en realitet, fortjener
masse ros og heder. Jeg takker for en mektig opplevelse og håper jeg kan komme tilbake
og fullføre en dag. Personlig så vil jeg også takke Sasol, som er en av hovedsponsorene
for rittet, som har gjort en fantastisk innsats for mer pressedekning også for damene
som stiller til start.
Jeg håper og tror at allerede neste år så er det egen startgruppe for elite kvinner og da
og egen klasse for Master kvinner…som seg hør og bør slik som på herresiden. Mer
spenning og kniving på hver etappe med en rettferdig og lik start, damelag mot damelag,
og da også mye mer interessant for alle som følger oss. Kanskje det til og med kan
inspirere flere kvinner til å stille til start!
Gratulerer til alle som har fullført Absa Cape Epic 2015. En prestasjon som virkelig
fortjener en hedersplass.
Sykkelhilsen fra Gunn-Rita
Multivan Merida Biking Team
www.gunnrita.com