Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag?  Er du interessert i naturfenomener?  Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først?  Har det vært vulkaner og tropiske korallrev i Asker?  Vil du lære å forutse en flom/kan vi forutse en flom?  Er noen områder i Norge mer utsatt for flom enn andre?  Er du nysgjerrig på orkaner, tornadoer og ekstremvær?  Hvor er det trygt å bo i Norge? Hvordan kan du vite hvilke områder som er trygge for ulike typer skred, flom og tsunamier/flodbølger?  Hvordan kan studier av bergarter og løsmasser (stein, sand, leire etc.) brukes til studier av jordens historie?  Hvordan kan studier av iskjerner fra isbreer brukes til å fastslå klimaendringer så langt tilbake til nesten 1 million år siden?  Er dagens CO2 konsentrasjon i atmosfæren det høyeste som noen gang er registrert? Eller kan studier av løsmasser, bergarter og iskjerner avsløre noe annet?  Blir det mer skred av klimaendringer?  Liker du ekskursjoner og praktiske forsøk?  Liker du å forske på egenhånd og bruke det du har lært i nye sammenhenger?  Er du interessert i jordas historie og utvikling?  Vil du vite mer om hvordan klimaet var før oss på jorda?  Ønsker du å vite mer om hva som styrer klima slik at du skjønner mer av hva som foregår?  Hvordan kan vi tjene penger på undersjøiske vulkaner i Norge?  Hva kan vi leve av etter oljen?  Bør vi ta opp alt fossilt brennstoff som er tilgjengelig?  Hvorfor og hvordan har Norge blitt et av verdens rikeste land?  Hva har den kjente greske turistøya Santorini med en sprengt supervulkan å gjøre? Vil den kunne våkne til live? Kan dette forutsies?  Hvordan utnytte energiressursene på jorda på en miljøvennlig måte?  Hvordan kan vi sikre en bærekraftig utnyttelse av energi? Hva er Geofag og passer det for deg? Geofag handler om å forstå verden rundt deg. Verden er et sammensatt sted/system av natur og samfunn. I geofag vil du lære om de mange prosessene som foregår på jorden til en hver tid (hvert minutt, hvert sekund). Noen av disse prosessene er langsomme som for eksempel at kontinenter flytter på seg. Andre prosesser skjer hurtigere som for eksempel skred, jordskjelv og vulkanutbrudd. Innimellom disse prosessene finner vi mennesket som prøver å overleve og utnytte naturen og jorda etter beste evne uten å ødelegge den. Geofag er læren om jordas historie og utvikling og hvordan vi mennesker bør være med på denne utviklingen på en måte som gjør at vi kan leve lenge på denne planeten. Det vil si at du vil lære å se landskapet/verden i et geofaglig perspektiv/fra et geofaglig ståsted og vurdere hvordan mennesket og naturen kan fungere sammen på best mulig måte. Hvordan lære Geofag? Undervisningen vil foregå som forelesninger med en del praktiske tilnærminger som feltkurs i en geotop og ekskursjon(er) i nær- og fjernområder. Ellers tilegner man seg kunnskaper i faget ved teorilesing, oppgaveløsing, gruppearbeid, prosjektarbeid, (praktiske forsøk), egenstudie/selvstendig arbeid, faglige filmer og geoforskning. Grunnlag for videre studier Programfaget kan gi grunnlag for videre studier i ett eller flere av fagområdene geologi, geo-fysikk, naturgeografi, limnologi (ferskvannslære), glasiologi (isbreer), fluviale prosesser (elver), meteorologi (været), arealplanlegging, forvaltning, lektorutdanning (lærerutdanning), samfunnsgeografi og ingeniørstudier. Vurdering Geofag 1: Standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen Geofag 2: Standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen eller skriftlig eksamen Spesielt for geofag 1: Følgende hovedtemaer behandles i geofag 1: 1. Jordens historie og alder 2. Jordens oppbygning og prosesser på jordoverflaten (Indre og ytre krefter) 3. Jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier 4. Meteorologi 5. Ekstremvær 6. Hydrologi (vann og vannforekomster, flom og tørke) 7. Isbreer 8. Skred 9. Naturkatastrofer (vulkanisme, jordskjelv, skred, orkaner) og deres konsekvenser 10. Geoforskning Spesielt for geofag 2: Følgende hovedtemaer behandles i geofag 2: 1. Havstrømmer 2. Ozonlaget 3. Istidene og klimaet etter siste istid/ Klima og klimarekonstruksjoner 4. En varmere jord 5. Mineralressurser i Norge/ Georessurser: mineraler, petroleum, fornybare energikilder 6. Olje og gass på norsk kontinentalsokkel 7. Fornybare energikilder 8. Ferskvann som ressurs 9. Værvarsling 10. Det lokale værvarslet 11. Geoforskning Hvorfor er geofag viktig? Naturressurser spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både lokalt og globalt. I Norge er disse med på å sikre økonomien i samfunnet, og Norge er en sentral bidragsyter på geofaglige forskningsområder. I dag er jord, luft og vann påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser. Å løse slike problemer krever nettopp geofaglig kunnskap om jordas oppbygning og utvikling, atmosfæren og klimaet og vannets kretsløp. Dette får du i Geofag. Kunnskaper i geofag har gjort Norge til verdens rikeste land. Det var geologenes og geofysikernes arbeid som til slutt førte til det Norske olje og gasseventyret som er viktig for norsk økonomi i dag. Virksomheten trenger mange dyktige mennesker med geofaglig kompetanse også i fremtiden. Kunnskaper i geofag vil gi Norge denne kompetansen. Samtidig trenger vi geofaglig kompetanse for å løse den krisen som avhengighet til fossilt brennstoff som energikilde faktisk representerer. Vårt samfunn vil bli tvunget til å finne alternative måter å løse energikrisen på. Da er geofaglig kompetanse igjen et nøkkelord. (Dette er forhold som tas opp i geofag 2.) I geofag 2 vil du lære om hva som påvirker klima, og hvordan klimaet har endret seg gjennom jordens historie. Faget gir også en innføring i hvordan slik kunnskap kan oppnås. Mye klimaviten er ny viten. Det er mye vi ikke vet og faget stimulerer derfor til kritisk tenkning rundt forskningsresultater og tekster i daglig media. Faget skal gjøre oss i stand til å foreta de riktige valgene med tanke på bærekraftig ressursutnyttelse. Kunnskap om georessurser som fossilt brensel, stein som bygningsmateriale, malmer, mineraler og rent vann står sentralt i kurset. Det gjør også miljøproblemer tilknyttet utvinning og bruk av dem. Videre gir kurset en videre innføring i fornybare georessurser som f. eks vann, vind og bølgekraft.