1. No category

Schizofrenidagene, Stavanger, 6.november-2014
Bedringsprosesser: Hva sier brukeren?
Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en
rusmiddelavhengighet
Inger Eide Robertson, PhD kandidat ved UiS
Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland ASenter
Agenda:
•
Introduksjon og bakgrunn for min studie
– Bedringsprosesser eller recovery
– Sosiologisk inngang
•
Presentasjon av studien: Hva sier brukerne?
•
Noen eksempler på tilfriskningsløp og involvering av tjenester:
•
Diskusjon:
– Med utgangspunkt i veileder ”Sammen om mestring”
– Implikasjoner for praksisfeltet?
Introduksjon og bakgrunn for min studie
•
Kontekstuelt:
– Opptrapping på rusfeltet
– Ønske om bedre og mer hensiktsmessige tilrettelagte
samordnende tjenester
•
Rusfaglig:
– samspill mellom behandling og pasientens sosiale og
kulturelle miljø
– Kompleksitet i forhold til både utvikling av
rusmiddelavhengighet og veier ut av missbruk
– Behov for bred faglig tilnærming
•
Min sosiologisk interesse og bidrag:
– Hva muliggjør og ligger til grunn for meningsfulle
hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering
– Anerkjennelse og selvforståelse (identitet)
– Bedringsprosesser slik det erfares av personen selv
Avhengighet – behandling – tilfriskning; en
prosess:
:
Ca en sjettedel av den voksen befolkningen har til en hver tid et psykisk
helseproblem og/eller rusmiddelproblem
Ca fem prosent har fått behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (Veileder; IS-2076, Sammen om mestring)
Behandlings
-
Aktive
behandlings tjenester
oppstart
Kilde: Korfor
.
Samfunnsintegrasjon
Borg M. & Karlsson B. & Stenhammer A. 2013. Psykisk
helse
•
”Recovery” eller bedringsprosesser ikke nytt begrep eller
perspektiv, men:
•
Økt fokus og dreining i tilnærming:
– Menneskerettigheter
– Brukermedvirkning
– Empowerment, resilience, rehabilitering, familie- og nettverksarbeid,
helse og velvære, samarbeidende praksiser
– Samfunnsdeltakelse, meningsfulle liv, verdighet
– Personens levde erfaringer med psykisk helse og bedring
•
Recovery definert og forsket på:
– Som personlig prosess
– Som sosial prosess
– Som resultat eller klinisk recovery
•
Inspirerer til nye praksiser og kunnskap
Et perspektiv: Å forstå leve liv
•
•
•
”Og se seg blind på symptomer det er noe som irriterer meg
grenseløst. Det blir så reduksjonistisk syntes jeg. Det å bare se
den delen. Og der er også det som bidrar til at det blir
stigmatiserende.
Hele personen forsvinner i en diagnose. Eller et symptom. Og
det tror jeg både i psykiatri og helsevesenet at der er for mye
symptombehandling. For det er jo en langvarig prosess det og
gå bak symptomene.” (sitat fra intervju: Diana)
•
En måte å tenke på (en visjon, en filosofi), en måte å drive praksis
på (modell, tilnærming i behandling), en personlig og sosial prosess,
en erfaring (brukerperspektiv), et forskningsperspektiv.
Det sosiokulturelt eller samfunnsstrukturelt perspektiv vektlegges
•
Et paradigmeskifte? Leve med utfordringer
Recovery: Hva sier forskningslitteraturen
Kelly, J. F. & W. L. White (edit.). 2011:
• Utgangspunkt i det faktum at mennesker med
rusmiddelavhengighet ikke er ”kurert” så snart behandling er
avsluttet.
• Empirisk (nevrologisk, epistemologisk, klinisk) evidens for at
avhengighet ”oppfører” seg som kronisk tilstand
– Avhengighet og tilfriskning kan være langvarige (kronisk?) gjentagende
tilstander. Flere og samtidige utfordringer er vanlig, varierende faser
•
Blant behandlingspopulasjonen:
–
–
–
–
–
–
–
–
•
Faser med rusfrihet (år)
Tilbakefall vanlig
Ca 50 % slutter helt om man måler over 10 år eller mer
Stort utvalg av behandlingstilbud, diverse tjenester og støttegrupper,
men er ikke koordinert.
Behandling hjelper, men stor prosent ”drop-out” og ”svingdør-pasienter”
Lenger behandlingssekvens assosieres med bedre ”outcome”
Gjentagende behandling er ok
Koordinerte tjenester gir bedre resultat
Utvikle tjenester som er tilpasset langvarig og varierende
utfordringer som ligger i det å leve med rusmiddelavhengighet
eller andre helseutfordringer
Resultat fra forskning på tilfriskningsprosessene kan
oppsummeres:
The shift and “new” understanding of addiction as a long-term
problem, and the “new” movement towards recovery
management, highlights that recovery goes beyond the absence
of symptoms and avoidance of AODs, involving well-being,
dignity and quality of life. In addition, there is an understanding
of recovery as a complex and dynamic process that varies
considerably between individuals.
Findings from diverse recovery, follow-up and longitudinal studies
emphasise the importance of significant experiences in the
patient’s life, critical life events, social resources (capital) and
social conditions as important predictors in the process of
change.
Beyond this, social support, goal direction, engagement in
rewarding activities other than substance use, exposure to
abstinence-oriented norms and models, and attempts to build
self-efficacy and coping skills are highlighted as important
factors in sustaining recovery (Hser & Anglin 2011).
Forskningslitteratur; review og kunnskapssammenstilling
•
Personlig prosess; karakteristika og kjennetegn (M. Leamy & al,
2011; M. Borg & al. 2013):
–
–
–
–
–
–
–
–
–
•
Aktiv og unik prosess, egeninnsats
En kamp
Gradvis og i faser; prøving og feiling
Sosial støtte er av stor betydning
Håp og tro på egne muligheter. motivasjon
Opplevelse av mening, meningsfull aktivitet og arbeid
Kontroll, mestring, empowerment
Personlig utvikling, selvstendighet
Identitet, positiv selvforståelse (Honneth)
Sosial prosess; karakteristika og kjennetegn:
– Samfunnsforhold: Tilgjengelig tjenester som en del av
samfunnsforholdene
– Bolig, utdanning, økonomi
– Sosiale nettverk og sosiale arenaer; holdninger, verdier, normer
– Mulighet og betingelser for samfunnsdeltakelse og inkludering
– Kulturelle normer og verdier; lever opp til forventninger,
mestringsmuligheter
– Anerkjennelse (Honneth)
Min interesse som sosiolog og mitt teoretiske
utgangspunkt
•
Kjennetegn på bedringsprosesser: Men hvordan oppnår de det
gjelder dette?
•
•
•
•
Meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering
Verdighet
Livskvalitet
Anerkjennelse og selvforståelse (identitet)
Honneth’s teori: Kampen for anerkjennelse
•
•
•
•
•
•
•
Et normativt utgangspunkt
Anerkjennelse: Et grunnleggende menneskelig behov.
Utgangspunkt for ”et godt og rettferdig samfunn”
Etablering av gjensidig anerkjennelse, er en forutsetning for selvrealisering og identitetsformasjon.
Betydningen av sosiale anerkjennelsesmønster for å opprette og
vedlikeholde en persons identitet
Identitetsformasjon avhenger i all hovedsak av utvikling av selv-tillit,
selv-respekt og selv-verdsettelse
Disse tre praktiske måter for selverkjennelse kan bare erverves og
opprettholdes gjennom intersubjektivitet, gjennom gjensidig
anerkjennelse – en sosial kamp for anerkjennelse
Disse anerkjennelsesformene virker også som sosialiserings - og
integrasjonskomponenter
Anerkjennelse og Identitet betinger samfunnsintegrering og
tilhørighet
•
•
•
•
•
•
Identitet er avhengig av samfunnets sosiale anerkjennelsesmønster
Selv -verdsettelse; en positiv relasjon-til-selv; individualitet
En (positive) selvforståelse avhenger av tilbakemeldinger fra
omgivelsene, ”de andre”
“de andre” må representere et fellesskap som samfunnet som helhet
anser som verdifullt/betydningsfullt
Integrasjon og ”normalitet” er avhengig av kontinuerlig
anerkjennelse av en persons egenskaper, bidrag og ytelse; ”The
principle of accomplishment”
Ethvert samfunns anerkjennelsesmønster verdsetter enkelte
egenskaper, talent, bidrag og ytelser foran andre – fremmer den
sosiale kampen for anerkjennelse; som samtidig er en kamp om
”normalitet” og tilhørighet
Hypotese?
•
Meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering
muliggjøres gjennom sosial anerkjennelse
•
Integrasjon eller normalisering avhenger av kontinuerlig
anerkjennelse av våre egenskaper, bidrag og ytelse. Om
rusmiddelavhengige i tilfriskning skal reintegreres og etablere
en følelse av tilhørighet og mening, trenger de tilgang til sosiale
arenaer som er strukturer på en måte som anerkjenner ens
bidrag og ytelser.
•
Ved å tre inn i sosiale fellesskaper inngår vi i et vev av
relasjoner som er nedfelt i tilhørende sosiale omgivelser der
vår virksomhet kan gis betydning som strekker seg ut over oss
selv, slik at vi kan inngå i en større meningssammenheng som
peker både fremover og bakover i tid.
Min studie: Forskningstema, metode, materialet og
funn…Hva sier brukerne
Overordnet tema og formål
•
•
Studiens overordnede tema er å utforske den subjektive erfaringen
av tilfriskningsprosesser (personal recovery) under eller etter
behandling for rusmiddelavhengighet.
Studiens hovedmål:
–
•
Studiens delmål:
–
–
–
•
Øke forståelse og kunnskap om vilkår for sosial (re)integrering og
samfunnsdeltakelse
(1) Vesentlige og betydningsfulle hendelser eller elementer i
endringsprosessen mot et ”vanlig, normalt liv”
(2) Undersøke vilkår for vellykket sosial (re)integrering i forhold til bolig
og arbeid
(3) Bidra til teoretisk forståelse av hvilken rolle anerkjennelse og
identitet har for samfunnsintegrasjon
Studiens formål:
–
–
Belyse sosiale forhold som virker inn på og hemmer eller forsterker
vellykket samfunnsintegrering.
Generere kunnskap for å muliggjøre god organisering og tilrettelegging
av tjenestene i forhold til sykdoms- og tilfriskningsløp
Metode, design og utvalg
•
•
•
•
Delprosjekt under ”Stayer-studien om avhengighet” ved
Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse
Vest (Korfor)
Kvalitativ studie: intervjusamtaler
Forløps-studie; intervjusamtaler ved tre forskjellige
tidspunkter over en periode på 1,5 år.
Utvalg (rekruttert fra Stayer-studien’s deltaker-kohort):
–
•
Pasienter som er 20 år eller eldre, og som etter eller under
behandling, definerer seg selv som å være i en prosess av
positiv endring og klar for å (re)etablere arbeidslivsrelasjoner
og/eller andre sosiale relasjoner som familie, venner, nettverk.
Analyseverktøy:
– Livsløpsperspektiv
– Nvivo
– Fenomenologi og narrativ analyse
Deltakerne er rekruttert fra Stayer-studien. Rekruttert fra behandlingssystemet,
og utgjør det som kan kalles en behandlingspopulasjon
Deltakerne:
•
Ved første intervjusituasjon har de fleste har vært rusfri i 6 måneder
eller mer
•
Ved første intervjusituasjon var alle i kontakt med en eller flere
offentlige eller private behandlingsinstitusjoner, selvhjelpsgrupper
eller annen form for tilrettelagt/profesjonell støtte. Andre
velferdsordninger er også gjerne inne.
•
Deltakerne er i alderen fra 20 til 55, hvor ni er mellom 22 og 30, seks
er mellom 30 og 40 og en er over 50.
•
Ca en fjerdedel er kvinner.
•
Stor bredde i foretrukket rusmiddel, hovedvekt på illegale rusmidler.
•
Mange har erfaring med flere behandlingssekvenser med
påfølgende tilbakefall
•
17 forskningsdeltakere er intervjuet ved to anledninger
Intervjusituasjonen
•
•
Samtale, som i så stor grad som mulig tillater deltakeren å
uttrykke det som er viktig for dem
Oppmuntrer til å allikevel til å snakke om tema som;
– ”rushistorien”; oppstart, livssituasjon, opplevelse av
beruselse, oa.
– Sosiale nettverk og relasjoner
– Familieliv
– Erfaringer av skolegang
– Ønske om endring
– Sluttforsøk
– Problemutvikling og livssituajon
– Erfaring med behandlingsapparat og involvering av
tjenester
Hva ”dukker opp” fra materialet?:
Endring/bedring/tilfriskning/reformering som personlig og sosial
prosess; som en reintegrerende prosess; som å lære å leve på ny hvor
”ny” (eller ”opprinnelig”) identitet gradvis erfares; et eksempel:
•
B: ”[..]akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer
tilbake. Det lenger jeg har vært i den jobben jeg har, det lenger eg e
med de vennen jeg e med, det mer føle eg at eg begynne å bli med
selv igjen, bli en person som jeg kan like. Det lærer du ikke i
behandling, det lære du egentlig etter behandling føler jeg. I
behandling får du en slags identitet der også, men den forsvinner,
når du kommer ut derfra, for då e du ikke med de folkå lenger, du
gjør ikke de tingene lenger, då har du et annet liv [..]…
•
I: så det merke du e en sånn gradvis prosess då?
•
B: ja…ja, det kommer ikke bare dettende inn på deg, det gjør ikke
det. du må likesom gjøre noen ting, du kan ikke bare sitt å vente på
det heller. Du må ha handling, du må jobbe deg inne i det…..[..] ja
du får bekreftelse på at du er den du er, og at du er okei og at du e
rundt forbi..og at du gjør en god jobb [..]. Sant, du får veiledning du
får rettledning, du får bekreftelser,[..] og då blir du en del av den god
sirkelen der, og då finner du deg selv etter hvert [..]
Dimensjoner eller ansatser i materialet:
•
De intervjuede påpeker at det er helt opp til den enkelte å gjøre de
endringene som er nødvendige. Sterkt ønske om endring for egen del.
– ”Det er ingen andre som kan få meg til å slutt [..] Det må komme fra
en selv”
– ”Der er ingen som kan gjøre dette for meg. Det er jeg som må gjøre
jobben. Men jeg kan ha med meg støtte på veien”.
•
Tilfriskningsprosessen beskrives som en prosess hvor den avhengige
må gjenoppbygge alle sider ved tilværelsen, som inkludert holdninger,
verdier og praksis.
– ” det absolutt viktigste det å få snudd tankegangen, det å snu
rutinene, altså ALT må skiftes ut! Å slutt å ruse seg er altså, en skulle
gjerne trodd at det å slutt å ruse seg var hoveddelen, men det er bare
et sandkorn. [..]”
– Det er ikke gjort i en håndvending dette her. Langt i fra. Du skal lære
å leve på nytt
•
Avgjørende å møte mennesker med brukererfaring i alle faser av
tilfriskningsprosessen, også før man har bestemt seg for å gjøre
endring.
– ”møtte to stykk med brukererfaring i behandling [..] disse to var
veldig viktige for at jeg ble i behandling”
……fortsettelse:
•
Tilfriskning er en tidkrevende prosess, med svært forskjellige faser,
med forskjellige behov:
– ”Det tar lang tid, mange år”[..] ”bite seg fast” Ta livet tilbake. Få på
plass livet. Å være rusfri må trenes opp”
•
Tilfriskningsprosessen er å lære å leve på nytt, ta andre valg, være
selvstendig. Aktører innen behandlingssystemet eller andre tjenester
er viktig samarbeidspartner.
– heile veien [..]har jeg hatt kontakt [..]. I den første perioden var jeg der
sånn to-tre ganger i uken, nå holder det med en gang i uken, og så
går jeg i NA, anonyme narkoman, og det har vært kjempenødvendig.”
– ”Det som er viktig det er å ha god støtte og et apparat rundt deg i
prosessen. Det er viktig. Det er rusvernskonsulent. Psykolog. Lar og
eventuelt behandling, og langtidsbehandling”.
•
Tjenestetilbud som er tilpasset de forskjellige faser og de varierende
behov.
– “Men nå e det litt mer sånn at me møtes bare for å oppdateres, men
det meste klare jeg selv nå, men til å begynne med trengte jeg hjelp
til ALT!”
– ”det er etter behandling at det begynner”
Hva fremkommer i samtalene om tjenestene?
•
Tjenestene inngår som en av flere betydningsfulle elementer i
endringsprosessen. Personene i tilfriskning “eier” og fasiliterer
behandlingsrelasjonene og intervensjonene. Dette ut fra selvinnsikt i
egne behov i relasjon til livssituasjonen og faser i
tilfriskningsprosessen. Brukes i stor grad bevisst og målrettet.
•
Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av
verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse.
– I behandling lærte jeg å ta ansvar, å bygge karakter, være ærlig,
kontroll, selvdisiplin,
•
Tjenestene endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i
tilfriskingsprosessen
– Innarbeider ivaretar og grunnleggende rutiner og hverdagsbehov
– Bearbeide. Kognitive strategier. Lærer selvdisiplin, ansvar,
ærlighet, selvinnsikt og forståelse, osv
– Sosial arena for nettverksbygging (knytter nye relasjoner til
mennesker med samme erfaring)
– Orientere seg i samfunnet: Bosituasjon, arbeidsliv, forpliktelser
som samfunnsborger
Tjenestenes funksjon kan være:
•
Forskjellige tjenester i forskjellige faser alt etter individuelle behov
–
–
–
–
–
•
Behandlingsrelasjonenes rolle som disiplinerende faktor/fasilitator:
–
–
•
Døgnbehandling
Poliklinikk
Bolig (ettervernsbolig, omsorgsbolig, oppfølgingsbolig)
Konsulenter (arbeid, rus, bolig, vennenettverk, trening)
Ansvarsgrupper/ nettverksgrupper e.l.
Urinprøver
Forpliktelser, obligatoriske møter, nettverk oa. (Forventninger)
Behandlingsrelasjonenes rolle som formidler av
kunnskap/”sannheter”:
–
–
–
Avhengighet er en sykdom
Hvordan hjernen påvirkes og endres av bruk/ikke bruk av rusmidler over tid (stayerdeltakere)
Brukererfaring; hva kan forventes når. Realitetsorientering, troverdighet, håp,
forståelse, innsikt,
Oppsummert: Hva snakker deltakerne om når de
snakker om sin bedringsprosess ”recovery”?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ønske om normalt, vanlig liv
Erkjenne eget ansvar for endring
Tar ansvar selv, og tar grep om egen endringsprosess
Erkjenner behov for og ønsker støtte og aktiv involvering av
tjenester i endringsprosessen. Overgir seg til behandling
(surrender)
Erkjenne at ting tar tid – endring av hverdagspraksis tar tid Alt
må endres, lære å leve på nytt tar tid
Brukermedvirkning
Brukererfaring i tjenestene
Tilpasset tjenester til individuelle behov i forskjellige faser av
bedringsforløpet
Kunnskap om konsekvenser (forskning, brukererfaring)
Tilbakemelding på endringsprosessen (feedback)
Hva fremkommer i samtalene i relasjon til tjenestene?
•
Støttefunksjoner/tjenestene inngår som en av flere betydningsfulle
elementer i endringsprosessen. Personene i tilfriskning “eier” og
fasiliterer behandlingsrelasjonene og intervensjonene. Dette ut fra
selvinnsikt i egne behov i relasjon til livssituasjonen og faser i
tilfriskningsprosessen. Brukes i stor grad bevisst og målrettet.
•
Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av
verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse.
– I behandling lærte jeg å ta ansvar, å bygge karakter, være ærlig,
kontroll, selvdisiplin,
•
Tjenestene endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i
tilfriskingsprosessen
– Grunnleggende rutiner og hverdagsbehov
– Bearbeide. Kognitive strategier. Lærer selvdisiplin, ansvar,
ærlighet, selvinnsikt og forståelse, osv
– Nettverksbygging (knytter nye relasjoner til mennesker med
samme erfaring)
– Bosituasjon, arbeidsliv, forpliktelser som samfunnsborger
Mer om tjenestenes funksjon:
•
Forskjellige tjenester i forskjellige faser alt etter individuelle
behov
–
–
–
–
–
•
Døgnbehandling
Poliklinikk
Bolig (ettervernsbolig, omsorgsbolig, oppfølgingsbolig)
Konsulenter (arbeid, rus, bolig, vennenettverk, trening)
Ansvarsgrupper/ nettverksgrupper e.l.
Tjenestetilbud eller/og tiltak disiplinerende faktor/fasilitator:
– Urinprøver
– Forpliktelser, obligatoriske møter, nettverk oa. (Forventninger)
•
Behandlingsrelasjonenes rolle som formidler av kunnskap:
– Avhengighet er en sykdom
– Hvordan hjernen påvirkes og endres av bruk/ikke bruk av rusmidler over
tid (stayer-deltakere)
– Brukererfaring; hva kan forventes når. Realitetsorientering, troverdighet,
håp, forståelse, innsikt,
La oss se litt nærmere på noen
eksempler:
Case 1: Cecilie
•
•
•
•
•
Familieproblematikk, mobbing
Startet å bruke rusmidler som 12 åring
Gjennomførte videregående samtidig med tung bruk av rusmidler
Kontakt med behandling første gang som 17 år
Tungt rusmisbruk, flere overdoser
•
•
•
Viktige sosialiserings år er relatert til rusmisbruk
Svært begrenset omgang med vennenettverk utenfor rusmiljøene
Sporadisk erfaring med arbeidsliv, og alltid kombinert og motivert i
relasjon til rusmisbruk
Tidvis bostedsløs
•
Case 1: Cecilie
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Første gangs kontakt med behandling: 17 år. Familie oppdager
bruk av rus, og forlanger at datter blir med til behandling
Opprettholder en viss kontakt gjennom en del år
Problem eskalerer, blir så naturlig å velg den instans hvor det er
etablert kontakt. Brukererfaring i behandling
Tar etter hvert kontakt med NA
Urinprøver over lang tid
Ansvarsgrupper opprettes
Arbeidstrening/ordning
Bostøtte
Totalt over neste to år.
Er i dag neste helt uten støtte. Styrer dette selv i stor grad, men
samarbeider tett med opprinnelig behandlingsinstiusjon
Over i ordinært arbeid
Case 2: Gunnar
•
•
•
•
•
•
•
•
Noe familieproblematikk, mye flytting
Gjennomført skolegang
Starter rusmissbruk tidlig 12 år: ”Jeg ble forelsket i rusen fra første gang. Så
det skulle jeg fortsette med. Jeg hadde funnet min ting liksom.”
Problematisk skolegang. Blir oppdaget flere ganger
Spesialklasser på ungdomsskolen: ”[] samtidig som de prøvde å hjelpe oss
så ble det også viktig for dem å holde oss unna klassen. Eller liksom
skille oss slik at de fikk konsentrere seg om dem i klassen. Sånn at de
liksom kapslet oss litt inne”.
Småkriminell
Mister jobb pga rusmissbruk
Mange reinnleggelser.
Tungt rusmisbruk, flere overdoser,
Bor på hospits
•
•
Viktige sosialiserings år med rusmisbruk
Omgang med vennenettverk i rusmiljøene
•
•
Case 2: Gunnar
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Barnevern inn allerede i småskolen
Flere tiltak i skolen
Barnevern inne som 18 åring
Foreldre insisterer på at sønn skal i behandling
Flere innleggelse på døgnbehandling
Flere forsøk i langtidsbehandling, også av eget ønske.
PUT
Treffer mennesker med brukererfaring
Russug: ” I verste fall kan du gå ut og bruke, og det er jo bare og ta
behandlingen igjen senere”
Mange forsøk på avrusning
Kontakt med NA via nettverk
Hospits: ”Så holdt jeg litt kontakt med de ansatte litt sånn. For å holde
meg litt sånn klar, at jeg ville noe annet da, sant.”
Siste sjanse: ” dette her siste mulighet og jeg må begynne å gjøre ting
annerledes i forhold til hva jeg har gjort før.
Bolig med oppfølging
Prosessen med å skape meningsfullt liv: ”Men, likevel jeg ble litt skremt av
det med en gang. Litt sånn at du kommer i fra institusjon og skal tilpasse
deg det der ute”
Case 2. Gunnar
•
En bedringsprosess:
•
”Skjønt, det er ikke like tungt for meg å stå i mot nå som det
var før. Fordi jeg har fått mer rusfri tid, og jeg har fått mer
stabilitet og sånt. Jeg har fått mer positive opplevelser og
mye mer innhold i livet mitt. I begynnelsen så var det veldig
tungt. Da var det sånn at jeg hadde den bare på repit. Kom
an. Men etter hvert så jeg har fått gjort ting så har den gått
mer vekk.”
Case 3: Diana
•
•
•
•
•
•
•
God oppvekst og gode familierelasjoner
Høy trivsel og prestasjon i skole
Starter universitetsutdannelse
Begynner med svært moderat bruk av alkohol som 18 åring
Sliter med depresjon, tvangstanker og spiseforstyrrelser
Bruk av alkohol eskalerer og tar overhånd i faser
Aktiv politisk
•
•
•
•
Sosialisering i normalsamfunn
Vennenettverk som ikke er relatert til rusmisbruk
Erfaring med arbeidsliv kombinert med utstrakt bruk av alkohol
ROP-lidelse
Case 3: Diana
•
•
•
•
•
•
•
•
En med brukererfaring tar kontakt
Oppsøker AA
Flere behandlingssekvenser
Trenger sammensatte tjenester, men prioritere bare for det ene
(rus)
Langtidsbehandling
Verktøy for håndtering av psykisk stress
Fagkunnskap som formiddles i behandling
Poliklinisk, grupper
Diskusjon: Alternativ forståelses av behandling og
tjenester?
•
Tjenestene forstått som en sosial arena: koder, roller, formelle og
uformelle føringer, forventinger til atfred, normer og regler:
– Møte mellom mennesker: relasjoner, intimitet, respekt
– Forventninger og forpliktelser
– Læringsarena
– Strukturerende og disiplinerende
– Selvransakelse, innsikt, forståelse
– Leveregler og grensesetting
Diskusjon
•
Hva sier ”sammen om mestring” som er samsvarer med mine
funn:
–
–
–
–
–
–
•
Fokus på brukermedvirkning
Individuell tilpassning ut fra behov
Samtidige tjenester ut fra forskjellig faser i tilfriskningsprosessen
Tjenester i forhold til alvorlighetsgrad og varighet
Ansvar og kontroll: empowerment, makt og autoritet
Få oversikt over livssituasjon: sosiale nettverk og arenaer, bolig,
familie, arbeid/utdanning og aktivitet
Mine deltakeres erfaring underbygger det som ligger i
veileder, men…:
– Gjentatte reinnleggelser i behandlingssystemet er ikke
nødvendigvis negativt
– Tidspunkt for ”rette” motivasjon og ansvar for endringen er
uforutsigbart
– ”Det er etter behandling det begynner”. Støtte og plan for fasene
etter behandling vesentlig
– Bolig vesentlig men fare for ensomhet og tilbakefall. Støtte viktig
Diskusjon: Alternativ forståelses av behandling og
tjenester?
• Recovery management is a philosophy of organizing
addiction treatment and recovery support service to
enhance (no.: styrke) early prerecovery
engagement, recovery initiation, long-term recovery
maintenance, and the quality of personal/family life
in long-term recovery (Kelly & White 2011)
Borg M. & Karlsson B. & Stenhammer A. 2013
•
Recoveryorienterte praksiser:
– Internasjonalt og nasjonalt; økende interesse og forskning
innenfor tjenesteutvikling for rus og psykisk helse
– Fremme samfunnsdeltakelse og tilhørighet (borgerskap)
– Brukerorientert og brukerinvolvering både i forskning og i
tjenester
– Selv-hjelp og brukerstyrt støtte
– Sammenheng i tjenester
– Tilrettelegging og oppfølging: Adaptive Continuing Care
(McKay, 2009)
– Likverdighet i relasjonene
– Forskjell mellom recoverymodell og medisinsk/tradisjonell
modell
– Utvidet kunnskapsgrunnlag; subjektive erfaringer med
bedringsprosesser
Tusen takk for oppmerksomheten!