Svenska Narkotikapolisföreningens årskonferans 2013
02-2013 støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten 37 - 5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43 www.sveinsgrill.no innhold 12 Nesten all heroin som produseres i Afghanistan og selges på gata i Europa har passert Kapitan Andreevo, den største grenseovergangen mellom Tyrkia og Bulgaria. Dette er starten på Balkanruten. 5 Å stå på den andre siden. På den riktige siden. Om så bare for en liten stund. 20 En av de som har reist seg er Arnt Birger. Han er ikke anonym og har valgt å stå fram både som veggpryd i Oslos rådhus og i dette intervjuet, uten forbehold. 6 Sandefjord tollsted er ikke et sted der du slapper av i skinnsofaen. Med flere fergeanløp og en rekke flyankomster daglig må det en konstant prioritering til for å få til en best mulig kontroll. 16 Siden 1984 har toll og politi i de nordiske landene samarbeidet om å bekjempe organisert kriminalitet. Samarbeidet blir kalt PTN (Politi Toll Norden) 23 26 Ringsaker kommune er tildelt Regjeringens kriminalitetsforebyggende pris for sitt gode arbeid med kriminalitetsforebyggende tiltak gjennom flere år. Målet var og avdekke miljøet slik at skolen ikke lenger ville bli en arena for kjøp, salg og bruk av narkotika. Neste nummer kommer i september. Frist for innspill er 3. august MOTGIFT 2-2013 3 Nr. 02-2013. Årgang: 22 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen ([email protected]) Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: [email protected] Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno Lysere tider Det jobbes godt med narkotikasaker mange steder i landet, og enda mer gledelig er det at våre lokallag holder BRY DEG foredrag og lokale fagdager over hele landet. Det utgjør en svært viktig del av arbeidet vårt. Vi er stolte av at NNPF både sentralt og lokalt i stor grad medvirker til kunnskapsutvikling både internt og eksternt. Dette engasjementet viser seg også ved at vi blir brukt som kunnskapsbank både for våre egne og for media. Samtidig kan det til tider føles som om vi jobber i motvind, spesielt kan legaliseringsdebatten virke endeløs. Men løfter vi blikket og ser til andre land og verdensdeler, blir vi bare sikrere og sikrere på at løsningen ikke finnes i å la befolkningen få enda flere lovlige rusmidler og heller ikke lettere tilgjengelighet. I denne utgaven kan dere lese om tollstedenes utfordringer, den viktige jobben tollerne gjør og se at de til stadighet sitter på den ypperste narkotikakunnskapen. Hvor kommer de ulike stoffene fra, hvem er mottakere og ikke minst hvordan og hvem bringer det med seg til Norge. Til tross for at vi ikke har kommet til sommeren enda, er det faktisk slik at solen snart snur og vi nærmer oss Utdanningskonferansen 2013 på Fornebu. Det er lagt ned mye arbeid i å forberede en ny opplevelsesrik helg for NNPFs medlemmer. Vi skal gi dere den beste konferansen noen sinne, igjen ! Det faglige innholdet er på plass og det ser meget lovende ut. Med litt ny vri og iherdig innsats fra Asker og Bærums lokallag er det mange grunner til å melde seg på når den tid kommer. Utdanningskonferansen er våre etaters største og beste mulighet til å få faglig påfyll og treffe gode kolleger i godt sosialt lag. God sommer alle sammen J Mette Epost: [email protected] Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. 4 Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove, Magne og Hanne. MOTGIFT 2-2013 TOLL TEKST OG FOTO: GRETHE LARSEN OG JØRGEN STEEN Toller for én dag Å stå på den andre siden. På den riktige siden. Om så bare for en liten stund. Det er fredag ettermiddag. På Torp flyplass. I kontrollrommet på grønn sone. Rommet er fullt. Av tollere. Ivrige tollere, kvinnelige tollere, mannlige tollere, tollstudenter, store tollere, mindre tollere og en tollhund på prøve. Alle i kjeledress. Klare til å ta i bruk det velkjente ”tollerblikket”, stille spørsmål og oppfølgingsspørsmål, scanne og brette ut. Litt av hvert. NEST STØRSTE FLYPLASS Torp er Norges nest største flyplass. På Norges nest største flyplass finnes det ett eneste bagasjebånd. Da blir det fort trangt i kontrollsonen når tre fly ankommer i løpet av 15 minutter. Fra Amsterdam, Warzawa og Kanariøyene. En av tollerne går ikke i uniform, men slentrer rundt ved bagasjebåndet i påvente av passasjerene fra de nylig ankomne flyene. Kanskje for å se etter noen som er ekstra nervøse, eller er uenige om hvem som skal ta bagasjen forbi kontrollsonen eller noen som plutselig må på toalettet. Så starter showet. Bagasjen nærmest sloss om plass på båndet, og det er fullt rundt båndet. Stemningen i kontrollrommet har endret seg. Bryteren er definitivt på. Åpningen mellom rommet og gangen er tettpakket av de kjeledresskledde. Så starter strømmen. Strømmen inn i kontrollrommet. SPØRRETIMEN – Is this all You have? Med usikkert blikk responderer polakken omsider med ett nikk. Om det er mangelfull engelskkunnskap, eller fortvilelse over å stå i tollerens fokus rekker ingen å tenke på før neste spørsmål kommer; – Are You travelling alone? Neste mann er norsk, ubarbert og med rødsprengte øyne – og formelig ber om å bli kontrollert. Ikke langt ut i samtalen kommer svaret før det uunngåelige kontrollspørsmålet; – Det er bare alkohol. Jeg har vært på guttetur i Warzawa – og det er bare alkohol. Toller’n har nok hørt dette før, så da blir det en ”full sjekk” inne på ett av avlukkene. Et av de mange avlukkene er ikke like lukrativt. Der er det kun en sitteplass. Formet som en ring. Sitteplassen er forbeholdt de reisende tollerne mistenker for å ha innvendig bagasje som må ut. Og installasjonen er moderne, da det innvendige som etterhvert kommer ut blir separert fra det naturlige i en maskin. Hanskebekledde hender i andres avføring er historie. Etter en drøy halvtime har passasjerene fra de tre flyene forduftet. Denne gangen ble det ikke store fangsten. Men det stod ikke på innsatsen. For innsatsen av ivrige, engasjerte og høflige tollere var det ikke noe å si på. Tvert imot. Og strømmen av passasjer er økende fremover. Flyplassen er i ferd med å bygges ut, og tollerne må henge tett på for følge med i utviklingen. På landets nest mest trafikkerte flyplass. MOTGIFT 2-2013 5 TOLL 6 MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: GRETHE LARSEN OG JØRGEN STEEN Sandefjord tollsted: Potensial for mer. Mye mer. Sandefjord tollsted er ikke et sted der du slapper av i skinnsofaen. Med flere fergeanløp og en rekke flyankomster daglig må det en konstant prioritering til for å få til en best mulig kontroll. – For å bli en god toller, må du skjønne gangen i tollvesenet, forklarer en sprudlende kontorsjef Audun Rønningen. Rønningen er sjef for det største tollstedet i regionen, som dekker Vestfoldbyene Tønsberg, Larvik og Sandefjord. Byer som har fergeanløp fra Sverige og Danmark og flytrafikk til og fra store deler av verden. KNALLHARD PRIORITERING – Det blir mye kjøring på E-18, for å klare å dekke best mulig, sier kontorsjefen. Med fergeanløp fra Danmark og Sverige flere ganger daglig, i Larvik og Sandefjord, kombinert med aktuelle flighter på Torp. Flighter som bare øker i antall, akkurat som passasjerene og kjøretøyene til sjøs. Forskjellen på tolltjenesten utført på Svinesund og ved Sandefjord tollsted virker markant. For å benytte ressursene mest mulig effektiv. Ekspedisjon er en av tjenestene som alltid må finne sted, og dette går alltid MOTGIFT 2-2013 foran kontroll. Du som reisende skal med andre ord alltid kunne deklarere og fortolle. Det samme kravet gjelder ikke på kontroll, naturlig nok. Tollstedet kan skilte med gode beslagstall. Det er det ingen tvil om. Sandefjord tollsted må kontinuerlig prioritere; – Hva skal vi velge når fergene ankommer samtidig? Er et vanlig stilt spørsmål. På fergen ”Superspeed” fra Danmark kan det ankomme nærmere hundre vogntog og 200 personbiler. Da blir tre tollere lite. Og verktøyene er ikke alltid tilstede, som narkotika eller -valutahund eller den mobile scanneren. KUNNSKAP I hjelp til prioriteringen har tollstedet utarbeidet en operativ etterretningstjeneste. En tjeneste som blir bemannet av erfarne tjenestemenn/-kvinner som profilérer og foretar utvalg. Og i tillegg er de med og er operative ute. Den operative etterretningstjenesten skal ”tenke utvelgelse”. Ved hvert fergeanløp og landinger. Noe det er mange av. Og informasjonen er kortreist. Synergieffekten oppleves som tydelig – der alle blir bedre. I kontrollvirksomheten. Vestfold er et fylke med lang kystlinje, og tollvesenet har naturlig nok ikke bare ansvar for kaiområdene, men hele kystlinjen – som er en stor kontrollsone. Tollbåten har base i Kristiansand, men benyttes av og til av sandefjordingene. Samarbeidet med politiet går bra, selv om de tilknyttede politistasjonene oppfattes noe ulikt. I tillegg samarbeider toll med nav-kontroll og skattemyndighetene. Samarbeidet med Utrykningspolitiet fremheves også som meget bra. UTFORDRINGER Trafikken er økende. Både til lands, til sjøs og i luften. Og spesielt i Vestfold. Det stiller ikke bare krav til prioritering, operativ etterretning og ressurser. Men også til verktøy. Å gå igjennom en trailer manuelt, versus med narkotikahund eller med en mobil skanner, fremstår i realiteten som en større forskjell enn natt og dag. Man kommer veldig langt med godt mot, initiativ, humør og stå-på evne, som tollerne i Sandefjord tydelig besitter, men spés det på med effektive verktøy, vil nok kontrollresultatene skyte i været. Sandefjord tollsted er ikke et sted der du slapper av i skinnsofaen. Noe som heller ikke er mulig, da skinnsofaen er borprioritert. 7 TOLL Sandfjord Lufthavn har omtrent samme antall reisende som Rygge flyplass, men er pr dags dato under utbygging. Estimert antall reisende på Torp vil i nær framtid være 2,5 millioner pr år totalt. Dette gjør Torp til en av Norges største flyplasser med passasjertrafikk ankommende direkte fra utlandet, kun forbigått av Gardermoen med sine 22 millioner passasjerer i 2012, samt de store lufthavnene som Flesland, Sola og Værnes. Fergetrafikken er stor. Både Sandefjord Strømstad og Larvik - Hitshals er godt belagt med jevn og aktuell trafikk. Pr. idag er det seks fergeankomster pr døgn som ligger under Sandefjord tollsted. Trailertrafikken er omfattende og konstant, og er normalt 5060, men kan til tider være opp i 90 på en fergeankomst. På samme anløp er det svært vanlig med rundt 200 personbiler som også skal klareres. 8 MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: GRETHE LARSEN OG JØRGEN STEEN Sandefjord tollsted hadde gjennomsnittlig halvannet beslag pr. dag i gjennom fjoråret, hvor av flesteparten var på narkotika. Mest sannsynlig vil 2013 topper dette. Eksempelvis kan Sandefjord stolte seg med 100 liter GBL avdekket i en personbil fra Danmark til Norge, og over 500 kg hasj i trailer. Nylig ble det på fergen SuperSpeed fra Danmark avdekket 12 kg hasj og 4 kg heroin i en personbil kjørt av et par fra Moldova, samt drøye 160.000 i NOK som var vakumpakket og funnet ved kroppsvisitasjon på en dansk mann. Tollvesenet har sambandsmenn stasjonert på diverse politistasjoner over hele landet, og Tollregion Sør-Norge har sin stasjonert i Horten. Utfordringen ligger i kjennskap til tollsaker, men prosjekter som blant annet «Grensekrim» bidrar til et ennå tettere samarbeid og mer kunnskap om hverandres arbeid, slik at begge etater får mest mulig nytte av informasjonsutvekslingen. Pr dags dato har Sandefjord to hundeekvipasjer, men ennå en hundefører er på trappene og skal være klar ved sommertider. Tollregion Sør-Norge som Sandfjord er en del av har også hjelpemidler som mobil scanner, samt mobilt røntgenutstyr. Dette er til god hjelp ved siden av ekspertise på etterretning og tre operative kontrollgrupper. Og i tillegg kommer tilstedeværelsen og utøvelsen fra tjenestemenn ute i døgnturnus. Potensial for en stasjonær scanner er absolutt tilstede ser man på trafikkbilde. MOTGIFT 2-2013 9 NOTISER Mange pågrepet i Froland Siden årsskiftet har til sammen 46 ungdommer blitt pågrepet av politiet i Froland. De er anmeldt for flere typer forhold, men narkotikalovbrudd, kjøring i påvirket tilstand og vinningssaker går igjen. – Dette er utvilsom høye tall, sier politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad til NRK Sørlandet. Han mener at mange av de unge i området har dårlige holdninger til synet på ruskjøring og er likegyldige til lover og regler. Politiet vil nå intensivere kontrollene. – Vi satser på massiv kontroll og vil ha fokus mot de kjente personene som er en del av miljøet. Dette skal vi komme til livs, uttaler en offensiv stasjonssjef. Ordføreren på stedet er overrasket over de høye tallene og mener det er politiet som har skylda. Han viser til at lovens lange arm ikke lenger er så synlige i Froland og mener dette er årsaken til at det kriminelle miljøet har fått blomstre opp. Nå er han glad for at politiet tar problemene med ungdomsmiljøene på alvor. 400.000 brukerdoser Siste dagen i januar kontrollerte tollere en semitrailer ved Magnormoen i Kongsvinger. Noe som viste seg å være en lur måte å benytte arbeidstiden på. I traileren fant de 300 kilo cannabis, med en gateverdi på 40 millioner kroner. Dette skal være det største beslaget som noensinne er gjort i Hedmark. Den nederlandske mannen i 50-årene fikk ikke gehør for at lasten bestod av nederlandske poteter som han skulle levere i Oslo. Ikke uventet reagerte tollerne på at mannen da hadde kjørt alvorlig feil sør i Sverige et sted og fant i stedet paller med pappesker inneholdende det narkotiske stoffet. En vanlig dag på jobben… God nese Fra turnébussen til Justin Bieber kom lukten sigende og utenfor stod en politimann med en god nese. Resultatet ble at det ble funnet marihuana inne i bussen da følget til verdensstjernen skulle dra mot Globen i Stockholm. I tillegg til narkotikaen ble det også funnet en elpistol, men det er bestemt at ingen vil bli siktet for besittelse av narkotikaen siden politiet ikke vet hvem som eide den. I januar ble det lagt ut bilde av popstjernen mens han angivelig røyket marihuana, men manageren til Bieber benekter at han driver med slike ulovligheter og mener at dette bildet må ha vært manipulert… Stort beslag i Larvik På vei av ferja i Larvik endte turen for en 50 år gammel mann fra Romania. I bilen fant tollerne fire kilo heroin og tolv kilo hasj. Forklaringen på norgesbesøket var at mannen skulle starte et reisebyrå og at han nå ville besøke norske hoteller. Tollerne festet ikke altfor stor lit til denne historien og narkotikahunden Tammy ble satt i søk Hunden gjorde funn i mannens tyskregistrerte bil, som var ombygd for smugling. Det spørs om ikke mannen må belage seg på et litt ubehagelig ”hotell-opphold” som selger dårlig i et reisebyrå… 10 To tonn kokain 700 nautiske mil sørøst for Kapp Verde bordet politiet et skip i mars i år. Inkludert i lasten var omtrent to tonn med kokain. I tillegg ble det funnet 200 000 euro i kontanter. Politiet antar at narkotikaen skulle til det europeiske markedet. Tilslaget ble gjort i samarbeid mellom en spesialgruppe i det spanske nasjonale politiet, og sikkerhetsstyrker fra Storbritannia og Portugal. Alle fire som var om bord er pågrepet, og i tillegg er fire andre personer pågrepet i Porto i Portugal. Denne kvartetten er mistenkt for å organisere kokainsendinger fra SørAmerikanske land. Beslaglegger liten andel Det totale beslaget på heroin av norske politi- og tollmyndigheter var på rundt 45 kilo i fjor. Det er lite når det årlige forbruket her til lands er på rundt 1500 kilo. Store beslag merker man ikke i miljøet, verken på pris eller tilgang. – Det er åpenbart at aktørene føler seg trygge, og at det er snakk om flere store partier over tid som kommer inn. Vi konstaterer at oppdagelsesrisikoen ikke har vært tilstrekkelig, sier politiinspektør Einar Aas, sjef ved seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt til Aftenposten. Europol har identifisert 3600 organiserte kriminelle aktive grupper i Europa. Disse gruppene er blitt mer nettverksbaserte og opererer i flere land over et bredt spekter av kriminalitet. – Vi sitter stadig vekk og lurer på hvor mye heroin det norske markedet er i stand til å ta imot og konsumere, erkjenner Aas. Øye for øye, tann for tann Ikke mange forlater tannlegen med et prisoverslag på jobben pålydende 140 000,- kroner. En 37 år gammel mann valgte nok ikke det beste alternativet for å få råd til oppussa tanngard. – Jeg falt for fristelsen til å selge narkotika for å komme i gang med behandlingen, sa mannen i retten. I starten av januar i år ble mannen pågrepet og det ble tatt beslag i 100 gram hasj og 60 gram amfetamin. Han kjøpte narkotikaen for 28 000,-, men rakk aldri å få realisert den storartede planen som skulle sikre colgate-smilet. Aktor i saken, politiadvokat Bjarte Walle, ba om sju måneder fengsel, 10 000,- i bot, samt to år uten førerkort for å ha kjørt i påvirket tilstand i fjor. Dersom dette står seg er det jo en god sjanse for at tennene blir fiksa likevel. Tannbehandling er gratis i norske fengsel. MOTGIFT 2-2013 NOTISER Mye sniffing i Grimstad I sørlandsbyen er det gjennomført en stor ungdomsundersøkelse der hele 778 elever på ulike ungdomsskoler har svart på en rekke spørsmål om deres sosiale nettverk, skole, framtiden og deres forhold til rusmidler. Hele 20 prosent av de spurte oppgir å ha sniffet minst en gang det siste året. Fem prosent sier at har brukt hasj det siste året, mens seks prosent svarer at de har brukt andre narkotiske stoffer i løpet av de siste 12 måneder. – Det er veldig lett å skaffe hasj i Grimstad, og det har et godt rykte, sier Sigurd Kvinlaug, leder av ungdomsrådet i byen, til Grimstad Adressetidende. Samme mann stiller seg noe tvilende til tallene rundt sniffing, og mener en del nok kun har lukta på lim og ikke sniffet. Harald Lindemann ved Grimstad familiesenter er sjokkert over de høye tallene for sniffing. – Jeg har vært borte i dette problemet før, men det var Stovner på 1970-tallet. Nå må vi være oppmerksomme fremover. Det er jo så veldig helseskadelig. Det påfører hjerneskader og skader på andre organer og er virkelig blant de skumle tingene, sier en bekymret Lindemann. En munnfull En polsk borger ble stanset av tollere på Værnes Lufthavn etter at en narkotikahund hadde markert sin interesse. Mannen i 30-årene hadde to poser med narkotika gjemt i munnhulen. Den ene posen inneholdt 1,4 gram amfetamin og i den andre var det 3,4 gram marihuana. Historien sier ingenting om hvorfor nesen til hunden var i nærheten av polakkens munn. Solgte cannabis med masse-sms Med hjelp av masse-sms skal den mistenkte storlangeren ha solgt cannabis til over 70 personer i Lund i Sverige. Den yngste kjøperen var bare 14 år gammel. Nå tiltales 19-åringen og hans 24-årige medhjelper. – Det her er den mest omfattende narkotikasaken vi har hatt i Lund, sa Patrik Nyqvist, etterforskningsleder, i sammenheng med at saken ble offentliggjort under en pressekonferanse tidigere i år. 200 selgere på en måned Politiet mellom de syv fjell har pågrepet 200 narkotikaselgere den siste måneden. Alle er tatt i og rundt Nygårdsparken i byen. Politiet har konsentrert innsatsen mot selgerne og slår til når de observerer omsetning av narkotika. På samme tid i fjor hadde politiet en liknende aksjon i området. 166 kilo khat En 19 år gammel mann fra Stabekk ble stanset på norsk side av svenskegrensen. Han hadde 166 kilo khat i bilen som han oppgir å ha hentet i København. Det var på en mindre vei i Halden kommune at mannen ble avslørt i starten av mars i år. Han hadde reist til den danske hovedstaden på oppdrag av noen somaliere og skulle få 10 000,for jobben. Mannen, som er tidligere ustraffet, slapp ubetinget fengsel og fikk i stedet 60 timer samfunnsstraff. Disse skal gjennomføres i løpet av fire måneder. På vei til og fra dette arbeidet må mannen ta beina fatt siden retten også bestemte å inndra førerkortet for to år. Foto: Lars Kostveit Fiskere med skinnvest Et medlem fra MC-klubben Bunkers MC forsøkte seg på «en spansk en» mot Høgskolen i Finnmark. Vedkommende utga seg for å være fra en fiskeriorganisasjon da han booket lokale ved skolen. I virkeligheten skulle det avholdes et møte i regi av Hells Angels. Ifølge Altalensmann Øyvind Lorentzen skulle det være et møte i «Norgesmodellen», en HA-dominert sammenslutning av MC-klubber. – I år skulle Bunkers MC i Alta være den lokale arrangøren. Erfaringsmessig kommer det 100-150 personer til disse møtene, forteller lensmannen til NRK. For Høgskolen var det uaktuelt å leie ut kantina til et HA-tilknyttet møte og fiskeren måtte prøve lykken et annet sted. MOTGIFT 2-2013 Overraskelse Det alle trodde var et stort hasjbeslag viste seg å være noe enda mer. Midt blant pakkene med hasj lå det fire kilo heroin. Beslaget ble gjort av tollerne i Vestfold og finneren av narkotikaen var hunden Tammy. I tillegg ble det beslaglagt 40 kilo khat på Sandefjord lufthavn Torp. – Totalt i år er det tatt over et halvt tonn med khat, mens det til samme tid i fjor var tatt rundt 100 kilo, sier kontorsjef Audun Rønningen ved Tollvesenet i Vestfold til NRK.no. Det er to grunner til at det tas mer narkotika enn tidligere, ifølge tollvesenet. – Jeg tror det er en kombinasjon av at vi gjør en bedre jobb og at trafikken øker i Vestfold, uttaler Rønningen. 11 BALKANRUTEN Her starter B Nesten all heroin som produseres i Afghanistan og selges på gata i Europa har passert Kapitan Andreevo, den største grenseovergangen mellom Tyrkia og Bulgaria. Dette er starten på Balkanruten. Ifølge FNs analyserapport går det 140 tonn med heroin fra Afghanistan til Europa langs Balkanruten hvert år. Europas første og største grensepassering for denne ruten, er Kapitan Andreevo i Bulgaria. Balkanruten kan deles inn i tre: Nord-ruten Går gjennom Tyrkia, Bulgaria, Romania, Østerrike, Ungarn/ Tsjekkia, Polen/ Tyskland. Midt-ruten Går igjennom Tyrkia, Bulgaria, Makedonia, Serbia, Montenegro, Bosnia, Slovenia, Italia og Østerrike Sør-ruten Går gjennom Tyrkia, Hellas, Albania, Italia. 12 Endestasjonene er Nederland, Tyskland, Belgia og Polen. Herfra blir narkotikaen pakket om og fraktet videre til Storbritannia og de nordiske landene. KAPITAN ANDREEVO Grenseovergangen mellom Bulgaria og Tyrkia er den mest trafikkerte grenseovergangen mellom Asia og Europa. Hvert år passerer det ca to millioner lastebiler og ca seks millioner andre kjøretøyer over denne grenseovergangen. Den mest vanlige måten å smugle narkotika langs Balkanruten på, er i skjulte rom i lastebiler og trailere. Mengden heroin i hver trailer varierer fra ca 10 til 150 kilo. Tollvesenet på Kapitan Andreevo har 29 menn og kvinner i døgnkontinuerlig turnus og er utstyrt med to røntgenmaskiner. De har ingen tjenestehunder. Det tar alt fra noen timer til en hel dag og kontrollere en trailer. Det er derfor umulig for tollvesenet og rekke over alt og de estimerer at cirka en av femti trailere som passerer grensa blir kontrollert. MEST HEROIN Tollvesenet forteller at størsteparten av narkotikabeslagene er heroin. Men det hender at de også beslaglegger andre narkotiske stoffer. Sjefen for narkotikagruppa på Kapitan Andreevo, Valeri Staykov, forteller at de i det siste har sett flere forsøk på å smugle amfetamin i bilbatterier. Sjef for Tolldirektoratets narkotikaanalyseenhet, Anna Bogdanova, forteller at Balkanruten også blir brukt til å smugle kokain fra Sør Amerika. – 3. Mai 2012 beslagla vi 66 kilo kokain i en skurtresker som ble fraktet på et skip fra Argentina som skulle til Nederland. Containeren med skurtreskeren ble losset av i Antwerpen og merket transitt før den ble fraktet på et nytt skip via Gibraltar til Bulgaria. Der ble den fraktet mot Nederland med trailer. MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND OG ERIK ONSAGER STORDAL Balkanruten PREKURSORER SMUGLES UT Bakgrunnen til at Balkanruten blir brukt selv om det er en omvei, er at smuglerruten er blitt brukt i mange år og at infrastrukturen og de organisert kriminelle nettverkene er godt organisert. Kriminelle nettverk rekrutterer bulgarske kurérer som ikke skal kunne spores til bakmenn. Smuglingen går ikke bare inn i Europa, men også ut. Prekursorer til produksjon av heroin blir smuglet over Kapitan Andreevo i retning Afghanistan. Fra 1991 til 2005 ble det beslaglagt 13 tonn prekursorer på Kapitan Andreevo. FÆRRE BESLAG Bogdanova forteller at de merker en stor nedgang i antall beslag de siste årene og ser en endring i måte å smugle på. – I 2001 beslagla vi over 2 000 kilo heroin, mens i 2012 ble det beslaglagt 129 kilo. Nå beslaglegger vi flere mindre beslag i personbiler og har færre MOTGIFT 2-2013 store beslag i trailere. Vi tror smuglerne er i ferd med å spre risikoen. I tilegg mener Bogdanova at økningen av beslag på Tyrkisk side fører til at mindre narkotika når grensen til Bulgaria. Hun er samtidig kritisk til samarbeidsevnene til Tyrkisk tollvesen. – Samarbeidet eksisterer på papiret, men ikke i praksis, sier hun. Iliya Pulov, sjef IOCD, mener at noe av årsaken til nedgangen i beslag er den gode sikringen av grensen. Den øker risikoen for å bli tatt og det derfor er blitt mindre smugling. Store ressurser er blitt bevilget til å sikre grensene, og har blant annet sørget for et varmesøkende kamera som bevokter grensene langs Tyrkia. Staykov mener årsaken til nedgangen er at smuglerne bruker andre smuglerveier, blant annet overganger til Hellas og sjøveien fra Istanbul til Burgas og Varna på østkysten av Bulgaria. I og med at Bulgaria hevder at dere grense er så sterk mener de å se en økning i andre metoder å smugle på. For å unngå røntgenapparater ser tollvesenet en reduksjon av skjulesteder i store biler. Stoff blir fortsatt smuglet i lastebiler, men trenden nå er at det blandes inn sammen med øvrig last. På den måten vil ikke røntgenmaskinen ha samme fortrinn. Man ser også en økning av smugling i mindre biler. På den måten sprer de også risikoen. men røntgenmaskinen avdekker allikevel skjulte gjemmesteder I personbiler, som regel ved en skjult vegg bak baksetene. Til tross for den drastiske nedgangen viser tall fra resten av Europa at det fortsatt smugles like mye, om ikke mer, narkotika via Bulgaria og Balkanruten som før. Flere beslag i Vest-Europa kan spores direkte tilbake til Kapitan Andreevo. 13 BALKANRUTEN Etterforskning og meto Balkanruten involverer mange grensepasseringer og krysser gjennom mange land. Dette fører til utfordringer innen lovverk, samarbeid, politiske mål og ønsker. Som kjent er det en viktig del av samarbeidet i EU at grensene er åpne. Dette gir fordeler for handel og ferdsel, men utfordringer i bekjempelsen av kriminalitet. Selv om det er problematisk viser det seg at det kan gi gode resultater. Takket være internasjonalt samarbeid er det avdekket store kriminelle nettverk, og store beslag er gjort. 14 Sambandsmenn og liaisoner fra vestlige land er store bidragsytere for å få til et godt politiarbeid i den østlige delen av EU. METODE OG LOVVERK Bulgarsk politi- og tollvesen har egne avdelinger for å ta hånd om de forskjellige arbeidsoppgavene knyttet til organisert kriminalitet. IOCD (international Operational Cooperation Directorate) har omtrent de samme arbeidsoppgavene som Internasjonal og Fellesoperativ avdeling på Kripos. GDBOP (General Directorate “Combating Organized Crime) kan sammenlignes med Taktisk Etter- forskning hos Kripos, men har flere avdelinger rundt om i landet. SELEC (South East Europe Law Enforcement Center) kan sammenlignes med et lite Europol for Øst-Europa. Det er en etterretningsorganisasjon som samler etterretning og planlegger og samkjører aksjoner. SELEC er lokalisert i Bucuresti i Romania. Selv om Bulgaria er langt borte er arbeidsmetodene som blir brukt de samme som her hjemme. De er også på høyden når det kommer til bruk av metoder som krever tekniske hjelpemidler. Lovhjemlene er også overførbare til våre. Ifølge Georgi Pekin fra GDBOP blir MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND OG ERIK ONSAGER STORDAL oder med åpne grenser Bulgaria Hovedstad: Sofia Styreform: Republikk Innbyggertall: 7 148 785 Språk: Bulgarsk Landskode: BG Bulgaria grenser til Romania, Serbia, Makedonia, Hellas og Tyrkia. Det er Europas 15. største land. Bulgaria ble sammen med Romania medlem av EU i 2007. Bulgaria er det fattigste landet i unionen og mottar hvert år store summer fra EU. I tillegg til disse midlene gir Norge alene ca 30 millioner Euro årlig til Bulgaria via EØS-midlene. Pengene landet får skal gå til forskjellige formål, og grensen er en stor del av det. Siden Bulgaria er EUs yttergrense blir det satt i verk store tiltak for å bedre grensen med høyteknologiske hjelpemidler. stanser ved beslaget, og ikke etterforskes nevneverdig etterpå. GDBOP og IOCD har også et anstrengt samarbeid med Tyrkia når det kommer til informasjon. - Vi gir alt vi har, men får lite igjen. Representanter fra både toll og politi i Bulgaria skryter av samarbeidet med Norge og de nordiske landene. Når Pekin fra GDBOP skal gi et eksempel på en sak hvor samarbeid på tvers av grensene fungerte godt viser han til en sak som ble gitt navnet OP Orient Express. Den startet med at en kurer ble stanset i Norge. Som følge av dette ble 34 personer pågrepet i tidsrommet 2008-2010. 100 kg narkotika ble beslaglagt. spaning og relevant metodikk brukt i stor utstrekning. – Problemet er å organisere dette så hurtig at man ikke går glipp av verdifull tid ved grensepasseringer. Metodene og samarbeidet fungerer godt innenfor EU, ifølge Pekin. Når det er sagt gir denne metoden store utfordringer med en gang det er land utenfor EU som skal samarbeides med. - Noen land har annerledes lovverk og synet på det straffbare er kanskje ikke det samme. UTFORDRINGER I Bulgaria har tollvesenet etterforskskningsmyndighet. Ved hjelp av den håper de å komme nærmere målet som er å ta bakmenn. Selv om Bulgarsk tollvesen nylig fikk etterforskningsmynMOTGIFT 2-2013 dighet har ikke dette ført til store endringer. Ifølge Anna Bogdanova har de ikke fått flere ansatte, bare flere arbeidsoppgaver. Iliya Pulov fra IOCD forklarer at de organiserte kriminelle stort sett kommer fra Tyrkia, og at smuglingen som går gjennom Bulgaria er grunnet krefter i Tyrkia. Nesten ingen ting av det som går gjennom Bulgaria mot VestEuropa har sitt opphav fra Bulgaria. Da er etterretning og samarbeid med andre nasjoner helt avgjørende. SAMARBEID Som et eksempel viser tall at Tyrkiske myndigheter tar mange og store beslag. Pulov har inntrykk av at sakene TRENDER Afghanistan vil øke produksjonen av Heroin i årene som kommer. – Det var Taliban som i sin tid forbød produksjonen, men nå når Taliban har falt tilbake har produksjonen økt. Vi har informasjon fra EU som viser til at områdene med produksjon av heroin i Afghanistan vil øke med 18 % neste år. Pulov forklarer også at produksjonen av cannabis øker i Bulgaria. Han mener allikevel at mesteparten av denne produksjonen går til eget marked nasjonalt. Når det gjelder smugling av cannabis langs balkanruten kan de som hovedregel spore den tilbake til Makedonia og Albania. – Grunnen er at cannabis fra disse landene har dobbelt så høyt innhold av THC enn den fra Bulgaria, forklarer Pulov. Han ser også en økning av produksjon av syntetiske stoffer i Bulgaria. Dette er noe som primært tidligere er sett i Nederland og i Kina, men som nå blomstrer i Bulgaria. Fortsetter på side 18 15 SMUGLING Nordiske politi- og sambandsmenn: - Vi er her for de Siden 1984 har toll og politi i de nordiske landene samarbeidet om å bekjempe organisert kriminalitet. Samarbeidet blir kalt PTN (Politi Toll Norden) Gjennom PTN ble det etablert en sambandsmannordning hvor tjenestemenn fra politi og tollvesen fra de nordiske landene er utstasjonert i forskjellig land i hele verden. Sambandsmennene fungerer som bindeledd mellom vertslandet og de nordiske landenes myndigheter i bekjempelsen av organisert kriminalitet. I dag er det 30 tjenestemenn og -kvinner som dekker 35 land. Sambandsmennene er stasjonert i land som er sentrale i kriminalitet rettet mot Norden og hvor det derfor er viktig å ha direkte kontakt med lokale myndigheter for å forebygge og bekjempe internasjonal kriminalitet. I Bulgaria heter sambandsmannen Frode Rognan. Han er stasjonert på Den Norske Ambassaden i Sofia. – Sambandsmannordningen er til for tjenestemenn i politiet og tollvesenet. Jeg kan kontaktes når som helst når 16 noen har behov for en kontakt i Bulgaria eller Romania, sier Rognan. Rognan har mange kontakter og et bredt nettverk og støtte seg på både i det bulgarske politi- og tollvesenet. I tilegg har han god kontakt med sambandsmenn fra andre nasjoner. – En stor del av sambandsmannjobben er nettverksbygging – å bli kjent med folk i nyttige posisjoner. Det er helt nødvendig for å kunne gjøre en god jobb for tjenestemenn i Norden som trenger bistand. Som sambandsmann er Rognan midlertidig ansatt i UD, men faglig sett er han underlagt KRIPOS. – Rent formelt skal KRIPOS ha beskjed når noen spør om bistand. Ta en telefon til sambandsmannen og legg frem spørsmål og behov. Undersøk om man vil kunne få det man er ute etter før man formelt ber om bistand til KRIPOS. Rognan understreker at det skal være en lav terskel for å spørre om hjelp: – Jeg kan kontaktes når som helst på telefon og e-post når noen trenger min hjelp. Jeg er her for dere! MOTGIFT 2-2013 SMUGLING ere Pr. 01.03.2013 MOTGIFT 2-2013 17 TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND OG ERIK ONSAGER STORDAL BALKANRUTEN Fortsatt fra side 15 Måten de kriminelle smugler på endrer seg som følge av politiets arbeidsmetoder. Den siste tiden har de sett at bulgarere som bor i nærheten av grensen ofte reiser til fots over grensen til Tyrkia. På veien hjem tar de med seg beholdere som inneholder narkotika. Etter et beslag fant politi og toll hundrevis av beholdere spredt rundt byen Svilengrad like ved grensen. Ifølge siste månedsrapport fra NLO (Nordic Liaison Officer) i Ankara har de hatt en økning av pågripelser av bulgarske kurerer på vei inn i Tyrkia TANKER I TIDEN Bulgaria har mange utfordringer i kampen mot kriminalitet. De balanserer på en grense hvor politikk styrer hva ledelsen ønsker å oppnå. Da de ulike representantene fra bulgarske myndigheter fikk spørsmålet om hva som er årsaken til nedgang i narkotikabeslag, fikk vi varierende svar. Bulgaria har nylig blitt med i EU og ønsker å bli medlem i Schengen. Det er derfor viktig for Bulgaria å gi et positivt inntrykk på Vest Europa. Bulgaria er EUs fattigste land og samtidig EUs viktigste grense mot Asia. Som følge av dette får de store økonomiske midler som blant annet blir brukt til å investere i tekniske hjelpemidler for grensekontroll. Operasjon Orient Express 14. januar 2009 ble en bulgarsk borger født i 1989 stanset på Oslo Lufthavn Gardermoen. Han kom med fly fra Athen via Amsterdam. I kofferten hans var det mellom fôret og ytterveggene skjult 4.475 gram med heroin. Han forklarte at han var med i en gjeng som misbrukte stoff i Sofia. Han var samarbeidsvillig og forklarte norsk politi om hvor han hadde vært og hvem som stod bak. I korte trekk ble han vervet som kurér av en russer i Sofia. Denne russeren sendte han til Istanbul i Tyrkia. Der fikk han overlevert kofferten sammen med instrukser om å reise til Norge og et hotell i Oslo. Han skulle få 1.500 Euro for oppdraget, men endte opp istedet med åtte år ubetinget fengsel. Informasjonen han kom med til norsk politi ble sendt til den norske sambandsmannen i Bulgaria. Politiet der brukte informasjonen og rullet opp et stort nettverk av organiserte kriminelle fra flere nasjoner. Totalt ble 34 personer pågrepet, to av dem ansett som bakmenn. 100 kilo heroin ble beslaglagt. I tilegg ble 12 personer pågrepet for å ha rekruttert kurérer. 18 De vet at nesten all narkotika som blir smuglet langs Balkanruten blir smuglet av fattige bulgarere. Det fører til at ved en innsats mot narkotika blir mange bulgarere registrert som lovbrytere. Tollvesenet viser til en akkordordning for tollbetjenter. Kan en tollbetjent vise til godt arbeid med gode beslag vil lønnen hans kunne gå opp med 20 prosent. Lønnsøkningen vil være permanent. Dette kan virke merkelig når beslagene de siste 10 årene har falt som en stein i fritt fall. Og de skulle ha nok og ta av. Lav lønn og muligheten for stor profitt kan være en forklaring. Alle ansatte på Kapitan Andreevo ble byttet ut for kort tid siden. Ingen har noe godt svar på hvorfor. De som sto for de store beslagene er ikke plassert på grensen lenger. Det sies at den dyktigste av dem alle nå er satt til å betjene en bomstasjon på motorveien. Det fremstår imidlertid som om Bulgaria har et ønske om å fremstå bedre enn det de kanskje er. Som nykommer i EU-familien ønsker de å holde en lav kriminalitetsstatistikk. MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG BEHANDLING RETRETTEN Rita Nilsen foran portrettet av Nelson Mandela, som fotografen Morten Krogvold ga dem i forbindelse med jubileet. Det handler om de samme tingene, om å stå opp for noe, ikke gi seg selv om det ser aldri så håpløst ut. Det handler ikke om å slutte å drikke eller ruse seg, men å få en mulighet til å slippe… Overskriften tilkjennegir en ny måte å se rusbehandling på. Allerede her aner vi en at en innsider er på ferde. Retretten hadde i desember 10 års jubileum, og både organisasjonen og dens stifter, Rita Nilsen, fikk velfortjent hyllest og omtale, både gjennom media og fotoutstillingen ”Mennesket reiser seg” i Oslo rådhus. Utstillingen viste portretter av noen av menneskene som har vært, og er i Retrettens ettervern og som har reist seg ut av sitt misbruk. Alle som jobber i Retretten er tidligere rusmisbrukere. Selv startet Rita sin ruskarriere sammen med alkoholikerne i Møllergata da hun bare var 10 år. Da hun var 13 flyttet hun hjemmefra og inn i et telt på Ekeberg. Med det ble hun Oslos første registrerte gatebarn. Hjemme hos besteforeldrene og på skolen var det trøblete. På gata ble hun sett, men hun måtte tidlig ty til prostitusjon for å overleve, og for å kunne fortsette å ruse seg. I begynnelsen drakk hun øl, men etter hvert ble det sniffing, hasj, amfetamin og senere reseptbelagte legemidler. Karrieren varte i 24 år. Da hun omsider klarte hun å komme seg ut, hadde hun flere selvmordsforsøk bak seg. I dag har hun vært rusfri i 16 år, og bruker av sin erfaring til å hjelpe andre rusmisbrukere. At vi har samme bakgrunn som klientene, er en styrke. Det å ha erfart selv Dette er Retretten Retreat betyr å trekke seg tilbake; å ikke være midt i «kampsonen». Det som kjennetegner et retreat–sted er stillhet, ro, langsomhet og kravløshet. Dette kan noen og en hver kjenne seg trukket mot, uten at hverdagen nødvendigvis kjennes som en kamp. (kilde prestegården.no) Rita Nilsen har tilbragt noen perioder ved St. Joseph Retrettsenter, på Nesøya, som drives av katolske nonner, for å få ro og oversikt over sitt eget liv. Her ble også navnet på stiftelsen Retretten unnfanget. Stiftelsen retretten har adresse Kr. August gate 10, Oslo. Kontoret har 6 ansatte men teller til sammen ca. 30 medarbeidere inklusive styret og frivillige. Retretten er et gratis tilbud til tidligere alkoholikere, rusmisbrukere, LAR–pasienter og pårørende. Livssyns– og politisk nøytral. hvor vanskelig det er å komme ut av misbruk, gjør at vi forstår hva brukerne gjennomgår. Målet er å få dem til å holde ut, få dem til å bli normalisert i forhold til egne reaksjoner og følelser hjelpe dem til selvstendighet så de orker en rusfri hverdag. INGEN TIMEBESTILLING Akupunktur er en viktig del av behandlingen hos oss. 4 dager i uka er vi i fengslene og holder kurs og gir akupunktur til innsatte. Disse følges opp når de kommer ut i et strukturert program. Vi har imidlertid også mange henvendelser på kontoret fra såkalte «drop–in» og «faste» kunder. På årsbasis har vi rundt 10.000 besøk, og ca. 2.500 behandlingssamtaler. Men vi opererer ikke med timebestilling. Hit kommer klientene når de er klare, ikke når vi er det. Her føres heller ingen journaler. Rita er en travel dame, og ber meg pent unnskylde at hun må svare en telefon. I stuen møter jeg et par frivillige, slitne men hyggelige menn. Kaffe og konfekt, Ja Takk! – Alle brukerne vet hvem Rita er, får jeg vite. Hun er en institusjon. Mange kaller henne bare engelen. Husk å stemme på henne – Årets Osloborger! Det er allerede gjort, parerer jeg kjekt! Retrettens programmer og tilnærmingsmåter, NADAs akupunkturprogram og lærings– og mestringskurset, ANTA, har sitt utspring i WHO og NADA–protokollen, som bygger på psykodynamiske og kognitive teorier. (kilde: retretten.no) MOTGIFT 2-2013 19 BEHANDLING Arnt Birger En av de som har reist seg er Arnt Birger. Han er ikke anonym og har valgt å stå fram både som veggpryd i Oslos rådhus og i dette intervjuet, uten forbehold. Det er et nytt steg på veien mot det som han frykter og kjenner lite til: Et normalt liv. Arnt Birger vokste opp som krevende skilsmissebarn i en trøblete familie. Faren flytta da han var 3 måneder. Stefaren var alkoholiker, og taklet ikke Arnt Birgers temperament. Som 11–åring forsøkte stefaren å ta livet at han med hagle, men broren berget han. Moren prøvde å være mor, men strakk ikke til, og han følte aldri at han var elsket eller god nok. På skolen gikk det også dårlig. Han var ikke spesielt skoleflink, han ble han mobbet, og var ikke populær blant elever og lærere. Hans veg ut av problemer ble stjeling, vold og rus. Han stjal for å kjøpe venner, slo seg ut av problemer og ruset seg vekk fra virkeligheten. Det er den korte versjonen av Arnt Birgers liv frem til for 3 år siden. Fra han var 12 frem til han ble 36 var livet i stadig større grad preget av kriminalitet og rus. Han var tidlig ute med å sniffe lim og bensin, som var enkelt å få tak i. – Det sto alltid ei kanne gressklipperbensin i bodene vi brøt oss inn i på natten, eller sykkel–lim som vi stjal i butikken. Som 16–åring grep barnevernet inn, og han ble plassert på Motivasjonskollektivet på Eidsvoll. Han hadde tidenes hang–over, etter å ha spist 70 Vival og sovet seg gjennom 4 døgn i fyllearresten. I pillerus hadde han også vært voldelig mot sin mor. Etter 3 måneder hadde han laget så mye bråk, at institusjonen ga opp, og sendte han til BUS, akuttinstitusjon for ungdom i Oslo. Det fantes ikke noen gode alternativer for han, så han ble sendt på gata etter ei uke. AMFETAMIN – FAST FØLGE OG STØRSTE BYRDE Ved siden av alkohol var han også innom både piller som han stjal fra moren og hasj, før han som 17–åring ble introdusert for amfetamin. Fra han var 20, var ”speeden” hans faste følge og største byrde. Siden han var en bølle på ungdomsskolen, var det noen yngre gutter som så opp til han. De godtok han for den han var, og de hang en del sammen mens de stjal sykler, gjorde brekk og ruset seg. Livet var kult, men det kunne jo gå bare en vei. Nedover. 20 – Jeg likte ikke å gjøre innbrudd hos folk. Jeg har alltid hatt en viss samvittighet, og visst hva som var rett og galt. Så jeg solgte heller amfetamin for å holde det gående. Jeg isolerte meg mer, satt alene hjemme med stua full av skrot og en sykkel jeg kunne skru på. Var bare ute når jeg måtte skaffe mer. Salget skjedde ut gjennom vinduet. Jeg likte ikke de folka jeg omgikk meg med. Vennskap eksisterte ikke. Det eneste som betød noe, var at jeg hadde nok amfetamin og at den funka. VENDEPUNKT I 2007 kom et vendepunkt. – Jeg hadde flytta hjem på gutterommet hos mor, etter et brudd med kjæresten, og hadde ikke noe sted å bo. Jeg skulle møte til soning av en 3 måneders dom, men jeg hadde jo ikke tid til det. Politiet hentet meg, og gutterommet ble etterlatt i et kaos, med en bøtte full av sprøyter og kanyler og blodspor på veggen etter feilskudd. Moren min måtte rydde opp. Det ble en ny dom for salg, denne gangen et år i fengsel. Han fikk etter hvert overgangsbolig på Elevator (Fretex) i Oslo, og kom i kontakt med Retretten for første gang. Han begynte å se for seg et nytt og bedre liv, og fikk behandlingsplass på Ulvin, og klarte seg noenlunde i et år. Så tok suksessen slutt. Dagen før han skulle løslates, kjøpte han 2 gram, satt oppe hele natten og trykket i seg amfetamin, og havnet han på kjøret med et klapp på skulderen og Lykke til! fra Kriminalomsorgen. FENGSEL ELLER KIRKEGÅRD – Livet ble etter hvert kjipt, og jeg syntes veldig synd på meg selv. Jeg bestemte meg for å ta mitt eget liv, det var løsningen på alt sammen. Enten så må jeg bli arrestert og putta inn, eller så måtte jeg bare dø. 6. April 2010 ble jeg arrestert. Det siste oppholdet på Ullersmo ble på 6 mnd, og mens han var på rusmestringsenheten, koblet han seg igjen på til Retretten. Nå fikk han øynene enda mer opp, og han skjønte at han ikke kunne gjenta suksessen. Løsningen ble Wayback. De hentet han og kjørte han - Jeg har reist meg! Veien til rusfrihet er tøff, og det finnes ikke snarveier. Det koster å stå frem, fordi fallhøyden blir større, forteller Arnt Birger. Men jeg tror det hjelper meg. Det blir for dumt å falle tilbake nå. MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG til et hus langt ute i skogen der han hadde fått leie hus via NAV. Han skrev også kontrakt, der han lovet å holde seg rusfri. Det løftet har han holdt. – Ikke en sprekk! Jeg har klart det selv. Øynene til Arnt Birger glimter av stolthet, men det er heller ikke vanskelig å se på de at det har kostet. – 15 år med amfetamin setter sine spor. Jeg sliter ennå med lysten på å ruse meg. Amfetaminet fiksa det dårlige selvbildet, og gjorde at jeg kunne leve i min egen verden. Problemene ble ikke borte, men de ble lettere å ta på. Uten stoffet vet jeg ikke om jeg hadde klart meg. Jeg har vært mange ganger i kjelleren, og syntes livet er helt jævlig. Har ønsket å dø. Men jeg har min mor, og jeg har en kjæreste, og når jeg tenker på dem, så føler jeg at jeg ikke kan gjøre det mot dem. Ved å holde meg nykter, gjør jeg opp for de mange razziaene min mor måtte oppleve. - Hvordan har du opplevd Retretten, lurer vi på? De snakket om å bli rusfri, men var jo snart i ferd med å dø av alderdom. Jeg begynte med Nada akupunktur, og ble med i samtalegruppe. Selv om det første forsøket gikk dårlig, var møtene med Rita spesielle. Hun tar ikke på deg med silkehansker, men går rett på sak. Hun kommer bak masken din, det er skummelt for mange. Samtidig er det et sted der du ikke trenger å bevise noe. Ingen prøver å forandre deg som menneske. De hjelper deg på vei, men overlater til deg selv å gjøre jobben. De vet hva som hjelper, for de har vært i samme båt selv. Jeg husker at jeg på en tur sammen med noen eldre alkoholikere tenkte at det måtte bli nå eller aldri. Skulle jeg få noen år med et normalt liv, kunne jeg ikke vente så lenge som de hadde gjort. De snakket om å bli rusfri, men var jo snart i ferd med å dø av alderdom. Det ble en oppvåkning. ET NORMALT LIV – SKUMMELT – Utfordringen er at jeg nå må ta ansvar for meg selv, være til stede, gjøre det som samfunnet krever av deg, og tåle meg selv med mine tanker og følelser. Det har jeg ikke gjort før. Da ble alt lindret med rus. Jeg vet ikke hvordan det er å leve det livet som du lever, med adresse til undertegnede. - Hva mangler for at du skal bli fornøyd? – Glede! Kommer det kjapt. Nærhet, kjærlighet og glede er vanskelig. Heldigvis har jeg en kjæreste som gir meg tid og rom til å være meg selv. Håpet er at jeg skal komme dit en dag. Litt etter litt er det bedring, men jeg går jevnlig til psykolog for å hanskes med meg selv. 36 ÅR – OG SIN FØRSTE LØNNSSLIPP I dag har Arnt Birger fått tilbake førerkortet, han har fått fast jobb hvilket innebærer at han har byttet ut NAV–kortet med sin første lønnslipp noensinne. – Jeg kan ikke beskrive hvor mye det betyr at jeg har fått jobb. At arbeidsgiveren viste meg tillit, til tross for min historie, og at jeg ikke kunne love noe. Jeg satte selv forventningene lavt, for å ha litt å gå på. Det var nok lurt, for selv om jeg sa at jeg ikke kunne noe, så kan jeg jo litt. Jeg er ikke redd for å bli skitten på henda, og jeg tåler å stå på. De tok sjansen, og nå kan jeg tjene penger på lovlig måte. Det smaker. - Hva kan du si til andre som sliter med å slutte? – Tør du bruke all erfaring og smerte du har brukt på å ruse deg, når du skal slutte å ruse deg, så klarer du det. Du er nødt til å ta grep selv, ellers kommer du ingen vei, det er ingen som ordner opp for deg, det må du gjøre selv. Så må du være ærlig, og tørre å møte deg selv. Dette er NADA NADA – National Acupuncture Detoxification Association NADA er en verdensomspennende non–profit organisasjon som holder kurs i NADA–protokollen for personell innenfor helse og omsorgssektoren, spesielt innen rus og psykiatri. Protokollen inneholder et akupunkturprogram som er relatert til øreakupunkturen. Dette programmet benyttes som et supplement i behandlingen av mennesker med rusmiddelavhengighet og ulike forstyrrelser. Programmet benyttes også i traumebehandling for mennesker i katastrofe områder og krigsherjede land. NADA–programmet ble i utgangspunktet utviklet med tanke for å lindre alle de fysiske og psykiske plagene i avrusingen av alkohol og narkotika. Samt i nedtrappingen av medisiner, primært Metadon og Benzodiazepiner. Med årene har man igjennom utallige studier funnet ut at dette programmet kan brukes til langt mer enn det. I dag benyttes NADA–programmet ofte som et støtteverktøy i terapeutiske behandlingsprogram for mennesker med personlighetsforstyrrelser, antisosiale forstyrrelser, spiseforstyrrelser, traumer, angst, depresjon og lignende. Det anvendes også i arbeidet av forebygging av tilbakefall til rusmisbruk, spiseforstyrrelser, depresjon og panikkangst m.m. (Kilde: NADA Norge) MOTGIFT 2-2013 21 SVERIGE AV ANDRE STORMORKEN Svenska Narkotikapolisföreningens årskonferans 2013 Siste helg i april ble den 27.ende ”utbildningskonferens” avholdt i Karlstad, Sverige. Fredagen ble satt igang av SNPFs leder Mika Jörnelius. I sin åpningstale la han en del vekt på at det fremover blir meget viktig for politiet og SNPF skal fortsette å være en tydelig røst i legaliseringsdebattene som kommer. Legaliseringsdebattene er minst like sterke som her i Norge. Etter åpningen var det duket for et motivasjonsforedrag fra skuespiller/ manusforfatter/regissør/humorist Morgan Alling. Alling er en meget fornøyelig mann som gjerne ønsket å lære bort «konsten att hantere besvärlige människor. Hur skall man själv göra för att tas med besvärlige människor, om man själv er en besvärlig människa?» Morgan Alling ble født inn en alkoholisert familie, hvor hans far og mor var tunge alkoholikere. I en alder av 4 år ble han tatt hånd om barnevernet, og plassert i fosterhjem. Gjennom oppveksten opplevde han å skifte fosterhjem flere ganger, og han ble også plassert i barnehjem. Det siste fosterhjemmet han ble plassert i lærte Morgan å kanalisere sin energi på riktig måte, og Morgan ble en som klarte seg! Morgan snakket om forskjellige mennesketyper, og om hvordan de forskjellige typene påvirker andre rundt seg, og seg selv. Hvilke teknikker man kan benytte seg av for å forholde seg til andre. 22 Årets svenske konferanse ble avholdt i Karlstad. som kunne tjene som bevis i forhold til forsettet med narkotikalovbruddet. Det ble også snakket om politiets rolle i forbindelse med superkjendiser som oppbevarer og bruker narkotika, og henviste til en nylig razzia av artistbussen til Justin Bieber i Stockholm noen dager i forveien. Det var Karlssons budskap at politiet skal og må reagere også overfor superstjerner, men at de hele tiden var opptatt av behovs – og proporsjonalitets prinsippet. Det var helt klart at politiet hadde mulighet til å stanse hele konserten, og pågripe alle som var i bussen, eller hadde tilgang til bussen, og sette de på celle. På den måten ville hele konserten blitt avlyst. Men dette ville ikke stå proporsjonalt i forhold til den mindre mengden marihuana man fant. Foredragene Narkotika på gatan, Operativ juridik og Informatörshantering var satt rett etter hverandre på lørdagen og hensikten var at de tre foredragene var relatert til hverandre. Videre var Karlsson opptatt at politiet måtte tenke saken helt hjem, danne seg et bilde av hva og hvordan det kan bli med påtalen, rettsaken og mediasirkuset dersom man jobbet mot profilerte personer. NARKOTIKA PÅ GATAN Foredraget av Lennart Karlsson ved Krogsektionen, omhandlet narkotikabekjempelse, hvor målgruppen var nye i ”faget”, eller for de som trengte litt oppfriskning. Karlsson holdt et godt foredrag hvor de fleste narkotikabekjempere ville kjent seg igjen. Det ble vist bilder fra saker, og av viktigheten av å ha gode prosedyrer under ransakinger. Karlsson tok også opp feller man kan gå i, særlig med oversmitte av DNA, og fingeravtrykk. Karlsson snakket også mye om ”stödbevis” og den økende viktigheten av dette ved domsavsigelse i saker. ”Stödbevis” fungerer som tilleggsbevis/støttebevis på forbrytelsen. For å sette det på spissen så var det ikke lenger nok å finne narkotika i en leilighet for å vedkommende dømt for oppbevaring av narkotika. Det var veldig viktig å finne rester etter pakkeutstyr, notater eller andre gjenstander OPERATIV JURIDIK Foredraget ble holdt av Christoffer Bohman, ved Krogsektionen. Temaet gikk på jussen rundt det operative arbeidet på gaten. Bohman jobber som metodeutvikler ved Krogsektionen, og var opptatt av at det svenske politiet i for liten grad drev metodeutvikling og erfaringsoverføring. Det var for mye ”slik vi gjorde i går, kan vi gjøre i dag” tenkning, men at ettersom lover endres, så må også politiets tenkemåte og metoder utvikles. Bohman formante at kollegene satte seg godt inn i gjeldende lover, og slik så mulighetene fremfor begrensningene. Et eksempel er at det har blitt endringer i den svenske straffeloven vedrørende narkotikaforbrytelser. Slik jeg forstod det var det ikke lenger bare mengden som avgjorde om det kunne regnes som ”narkotikabrott” eller ”grovt narkotikabrott”. Det var nå likeså viktig med de øvrige detaljer i saken. Salg av mindre mengder narkotika er vanligvis å anse som et vanligt narkotikabrott, men hvis en person solgte samme mengde utenfor en skole, ville omstendighetene rundt kunne føre til at saken ble kodet som grovt narkotikabrott. INFORMATÖRSHANTERING Foredraget ble holdt av Christopher Norell. Norell fortalte om den svenske informantbehandlingen som er noe forskjellig fra den norske modellen. I Sverige er fagfeltet spesialisert, og informantbehandlerne har kun som oppgave å innhente informasjon. De er organisert slik at all informasjon de innhenter blir videresendt deres ”kontrollant”. Denne kontrollanten har så ansvaret for videreformidling av informasjonen til de aktuelle operative avdelinger som har behov for denne informasjonen. Norell mente dette var en god organisering da det var flere filtre mellom informantbehandler og de operative mannskapene som agerte på informasjonen. På denne måten ble informantbehandler og informantens sikkerhet, samt rettsikkerheten best ivaretatt. Informantbehandlere i Sverige har mulighet til å betale ”tipspenger” til sine informanter. Størrelsen på beløp og hyppighet var graderte opplysninger, og ble ikke opplyst om. Men det ble ikke utbetalt noen tipspenger før det forelå en dom. Norell mente det var en fordel å kunne betale for informasjonen, men understreket at det var mange som ikke fikk betalt. Norell mente det var viktig av informanten hadde en følelse av samarbeid, ikke bare at de arbeidet for politiet. I Sverige er det en tre ukers utdanning for å bli informantbehandler, og deretter er det et ett ukes kurs for avansert informantbehandling. Kursingen er nasjonal og foregår på Polishögskolan. Ved ansettelse som informantbehandler får de et engasjement på seks år, med mulighet for tre års forlengelse etter det. MOTGIFT 2-2013 FOREBYGGENDE Kriminalitetsforebyggende pris til Ringsaker kommune Ringsaker kommune er tildelt Regjeringens kriminalitetsforebyggende pris for sitt gode arbeid med kriminalitetsforebyggende tiltak gjennom flere år. – SLT-arbeidet er en helt sentral del av innsatsen vår mot barn og unge. Det samarbeides på tvers av ansvarsområder, det jobbes strukturert og godt på mange nivåer og på mange arenaer i vår kommune. Vi setter stor pris på å få denne anerkjennelsen, sier ordfører Anita Ihle Steen. SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) retter seg i hovedsak mot barn og unge og deres foreldre, og er en modell som sørger for et samarbeid mellom politi og kommune innen rus- og kriminalitetsforebygging. I Ringsaker ha en jobbet etter denne modellen siden 2006. UNIK OVERSIKT Rådmann Jørn Strand ønsker å peke på det tette samarbeidet med lensmannen i Ringsaker som en viktig suksessfaktor i den forebyggende innsatsen mot barn og unge i kommunen. -Det tverretatlige samarbeidet har gitt oss en unik oversikt over ungdomsmiljøer i kommunen, noe som gjør det enklere å identifisere ungdom i risikosonen og sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt, understreker Strand. En veldrevet SLT-kommune I KRÅD (Det kriminalitetsforebyggende råd) sin begrunnelse for at Ringsaker kommune tildeles prisen sies det at ”SLTmodellen i Ringsaker har ført til at kommune og politi er gode til å identifisere utfordringer på et tidlig tidspunkt og MOTGIFT 2-2013 gjøre noe med det.” I den sammenheng vises det blant annet til tiltak mot elevfrafall i videregående skole, rusproblematikk og kriminalitet. KRÅD har også bidratt med årlig støtte til SLT-samarbeidet, og det er et nært samarbeid mellom kommune og rådet med erfarings- og kunnskapsutveksling. Kommunens SLT-koordinator Mette Erika Harviken har koordineringsansvaret mellom de ulike instansene som deltar i SLT-arbeidet, og er også kontaktleddet opp mot KRÅD. Hun holder ofte foredrag for kommuner og aktører som er involvert i forebyggende arbeid i andre deler av landet, og bidrar dermed til å gjøre den opparbeidede kunnskapen fra Ringsaker tilgjengelig for andre som arbeider med liknende problemstillinger. TRE NIVÅ SLT-modellen i Ringsaker er organisert gjennom tre nivå; stryningsnivå, koordineringsnivå og utførernivå. SLT-arbeidets styringsgruppe består av lensmann, ordfører, rådmann, kommunalsjef og SLT-koordinator. På koordineringsnivå deltar skoleledere fra barne-, ungdoms- og videregående skole, samt lederne fra helsestasjon. PP-tjeneste, barne- og ungdomsvern, psykisk helse og rustjenester, NAV, kultur og fritid og politiets forebyggende seksjon. Utførernivået utgjøres av oppvekstteamene ved barne- og ungdomsskolene oppvekstteamet på videregående skole samt ulike prosjekter og tiltak. Prisen er på kr 100.000,-. Kilde: Ringsaker kommune. 23 FINANS Det du ikke vil vite, får du vondt av – Vurderingsevnen min sviktet, og jeg tapte alt jeg hadde. Det hadde ikke vært mulig å kombinere aksjemegler og investor-rollen med rusmisbruk hvis risikoen for å miste jobben hadde vært tilstede. Det var den på langtnær. – Hvorfor rusperspektivet ikke er inkorporert i finansmiljøet for lenge siden, er for meg ubegripelig. Du blir ikke akkurat smart av å ruse deg, sier Ole Aunaas, tidligere aksjemegler og investor. Og han bør vite hva han snakker om, noe han på ekte inntrøndersk, også gjerne gjør. Om sin egen økende arroganse, om hva som kan kjøpes for penger, det å operere i grenseland, og om knytninger til organisert kriminalitet. Men aller helst vil Ole bidra til å øke fokus på rusmisbruk i finansbransjen. Ikke bare for at andre ikke skal komme dit han kom, med milliongjeld og et stadig økende rusmisbruk, men fordi Aunaas ikke kan forstå hvorfor finansinstitusjoner, banker og verdipapirforetak, har en påtatt naiv oppfatning av at dette ikke er et problem innen finans. – Jeg er av tidligere kolleger og venner, blitt beskylt for å overdrive omfanget av “piker, vin og sang” i finansbransjen. Det blir for mye fokus på rus og lyssky virksomhet påstås det. Vi kommer i ett dårlig lys. Jeg kan forstå ønsket om ikke å få belyst dette mer enn nødvendig. Når jeg ellers har omtalt finansbransjen så har det vært med bakgrunn i min egen person og eventuelle personlige moralske brister. Der kan jeg vanskelig se at det går å beskylde meg for å overdrive. – Jeg spør meg selv, og andre, hvordan høyst kompetente, og ved tilfeller fornuftige, folk kan tro at rus, rusmidler og rusmisbruk har et mindre omfang og er et mindre problem i finans, enn ellers i vårt samfunn? Innen samtlige statsmakter har det gjennom årene kommet bekreftelser på at menneskelige svakheter forekommer. Vi må anta at børs og katedral også etter hvert må innse at de ikke slipper unna. Enn så lenge påstås det med stø røst at det ikke er et problem innen finans. 24 IKKE AKAN, MEN UT I KULDEN – Finansbransjen er i overkant resultatorientert. Det arbeides ikke noe kortere dager der enn andre plasser, men en aksjemegler eller finansanalytiker jobber ikke mye lenger enn en hvilken som helst mellomleder med respekt for seg selv. Ikke er sykefraværet større, men heller ikke mye lavere. Mannssjåvinisme og macho-oppfatninger viskes ut. Kvinner er fortsatt underrepresentert, men det er under endring. Altså langt i fra noe hokuspokus. Normale gjennomsnittlige menn og kvinner som gjør så godt de kan. Eneste forskjellen fra andre bransjer og andre yrkesgrupper, er at det påstås ikke å eksistere noen problemer med rus, rusmidler eller rusmisbruk. Innen politi, domstol, oljevirksomhet, vakt- og sikkerhetsbedrifter, og til og med blant journalister synes det å være fornuftig å kontrollere arbeidstaker for rusmisbruk. Gjerne ved uannonserte tester og stikkprøvekontroll. I alle fall ved ansettelser. Men innen finansbransjen trengs det ikke. – De faglige rådene innen finansbransjen er grunnleggende, og det er betydelige beløp i omløp. Fyll og fest uten gode råd, går ikke i lengden. Ikke promiskuøs opptreden heller. Rusproblem er tabu. Det er ingen som vil se. Det står så mye på spill. Rusmistanke eller rusproblem blir feiet under teppet. Ingen snakket om AKAN, forklarer den tidligere investoren. – Etter 25 år innen finansbransjen vil jeg kunne påstå at jeg ikke var den eneste som litt for ofte løp på do. Verken når jeg skiftet arbeidsgiver eller underveis i arbeidsforholdene, ble jeg spurt om mitt forhold til rus. Hadde jeg blitt møtt med et krav til edruelighet, rustester og en policy i de ulike firmaene på dette, hadde jeg trolig ikke vært der jeg er i dag. Og jeg var langt i fra alene. Vurderingsevnen min sviktet, og jeg tapte alt jeg hadde. Det hadde ikke vært mulig å kombinere aksjemegler og investor-rollen med rusmisbruk hvis risikoen for å miste jobben hadde vært tilstede. Det var den på langtnær. Når bransjen så tydelig uttrykker at rusmisbruk ikke er noe problem, så vil en ruspolicy og narkotikatester av ansatte ikke være noe problem, spør Aunaas retorisk. AKSJEMEGLERE ER ALDRI SYKE En rekke medier har i løpet av de senere år foretatt undersøkelser knyttet til temaet rusmisbruk blant ansatte og følgende av det. Som Motgift gjorde for ti år siden, der to svenske finansfolk sto frem og fortalte om sitt utsvevende rusmisbruk på jobb, og selv sjefen nektet på det han så ved selvsyn, da de to genererte så store inntekter for virksomheten at det ville være ødeleggende for resultatet. Lite er forandret fra den gang. Det kan nesten virke som om bransjen er bevist naive. En megler i Verdispar Securities lurte for en tid tilbake sine mangeårige kunder til å kjøpe sine egne aksjer. Det kunden ikke visste var at megleren hadde sluttet grunnet rusmisbruk. – – Jeg brukte kokain i to og et halvt år. Og jeg kan ikke lastes for at kunden gjorde en dårlig research før hun investerte i aksjer. Jeg var partykongen i Verdispar, forklarte den tidligere megleren til DN. Den tidligere Verdispar-megleren var gjennom hele 2007 og frem til januar MOTGIFT 2-2013 TEKST OG FOTO: JØRGEN STEEN telser eller direkte mistanke om rus foretar, nå hver fjerde av de 100 største bedriftene også tilfeldige stikkprøvetester av sitt personale. Dette er en dobling av denne type tester i løpet av de tre siste årene. Det gjøres anslagsvis 50 000 narkotikatester av svenske ansatte i jobbsammenheng i året. Mellom 2 og 2,5 prosent av testene slår positivt ut på narkotika. – Det er ingen motstand mot testingen så lenge den gjennomføres med omsorg, sier administrerende direktør Susanne Nidemar i Medib AB, som selger narkotikatester og utfører testoppdrag i Sverige. Største kunde er svenske Posten, med 3500 ansatte. Her blir det gjennomført uanmeldte kontroller som omfattet 550 ansatte i året. Banker som Nordea og SEB gjennomfører tester av sine ansatte. I Sverige, men ikke i Norge. HÅPLØST I NORGE Norske bedrifter får ikke narkotikateste ansatte. Vaktselskapet Securitas har tidligere forsøkt å innføre testing av ansatte, men Datatilsynet satte foten ned for ordningen. Mange bedrifter, blant dem Hydro, ønsket adgang til å gjennomføre stikkprøvekontroller av ansatte. – Sett fra vår side er de vurderingene som er gjort helt håpløse. Hele vaktbransjen, store deler av oljebransjen og andre deler av næringslivet har et klart behov for å utøve slik kontroll, sier kvalitetssjef Tore Andreassen i Securitas. 2008 sterkt avhengig av narkotika, nærmere bestemt kokain. Leder i Verdispar Securities, opplyste at han beklagde dette veldig sterkt - og at det aldri skulle ha skjedd. Personalkonsulenten i meglerhuset Pareto opplyste i et intervju til NA24 at fyll på deres arbeidsplass ikke har vært tema så langt, og at de derfor ikke trenger regler for bruk av rusmidler på arbeidsplassen. Personalkonsulenten forklarte videre at husets aksjemeglere stort sett aldri er syke, uansett årsak. Men at det går med noen champagneglass i året, innrømte personalkonsulenten gjerne og tilføyde; – Det blir vel så mange at de tåler det hos oss, ler hun og tilføyer at de sikkert ville henvist rusede ansatte til Anonyme Alkoholikere, hvis de hadde et større problem. I reglene for god advokatskikk finnes det heller ingen punkter som spesifikt omhandler rusmidler. Advokatforeningen mener at advokaten skal opptre saklig og korrekt, og at dette også omfatter alkoholbruk. MOTGIFT 2-2013 HÅND I HANSKE – Rusmidlers positive bidrag til utholdenhet og arbeidskapasitet gjør det samtidig uforståelig at rusperspektivet ikke er inkorporert i finansmiljøet for lenge siden. Kokain passer som hånd i handske for finans. Når du har gått over grensen, er det ingen vei tilbake. Første gangen var fantastisk. Etterhvert kom avhengigheten. Men det handlet ikke om hvordan det er å slutte, men hvorfor man begynte. Min rus hadde alltid handlet om det å være annerledes. Jeg tok alltid den vanskeligste veien. Med kokain ble det meste forandret. Jeg trengte hverken søvn eller mat for å fungere. Trodde jeg. Jeg savner en erkjennelse av at rusmidler også har positive sider ved seg. Det er derfor det er lett å bli avhengig, mener Aunaas. SVENSKENE LANGT FORAN En undersøkelse viste at 70 av Sveriges 100 største bedrifter i større eller mindre grad foretar narkotikatesting av sine ansatte. Selv om det fortsatt er mest vanlig med testing i forbindelse med nyanset- IKKE MULIG Å SI NEI – Noen må starte, og da må alle andre henge seg på, tror Aunaas. Han er tydelig på at HMS, Compliance og toppledelse har et betydelig potensiale for å inkorporere rusperspektivet i sin personalpolitikk. Ingen blir smarte av å ruse seg. Hvem vil bruke en bank med bankfunksjonærer og meglere med avhengighetsforhold til narkotika, piller eller alkohol. En avhengighet som går på bekostning av vurderingsevne, sikkerhet og fornuftig business? En duedilligence på egen virksomhet med fravær av fokus på rus, vil slå tilbake. Ikke bare på den enkelte, men på hele virksomheten. – Jeg tror det vil være mye ros og honnør å få ved å ta dette på alvor blant finansinstitusjonene. De som starter en praksis rundt dette, blir fulgt av alle andre. Det er ikke sikkert det er kult å være først ut, men jeg kan love at det ikke er særlig kult å være sist. Det skal ikke være mulig å si nei, avslutter en tydelig engasjert Aunaas. En som har vært helt på toppen. Og helt på bunnen. 25 PROBLEMORIENTERTPOLITIARBEID Da Heli bisto «OP Målet var og avdekke miljøet slik at skolen ikke lenger ville bli en arena for kjøp, salg og bruk av narkotika. I forbindelse med at hospitantene ved forbyggende avd Majorstuen skulle skrive oppgave innen POP (Problem Orientert Politiarbeid) valgte de å ta for seg narkotika (marijuana) problematikken på og ved Persbråten VGS i Oslo. TO UKER Vi fikk den tiden vi trengte for å dra dette prosjektet i land. Å endre på turnus på kort varsel var heller ikke noe problem. Tok uker ble satt av hvor hele avsnittet skulle bistå oss, med det vi trengte. Ingen av hospitantene hadde særlig erfaring med dette fra tidligere. Vi begynte på “scratch“. Vi ba Gatepatuljen om et møte, hvor de kunne lære oss om hvordan de jobbet med ungdom, spaning, aksjoner, og personkunnskap. I tillegg ble vi tipset om å bruke Indicia aktivt som et arbeidsverktøy. Dette hadde heller ingen av oss særlig erfaring med. Vi opprettet prosjekt i Indicia kalt: OP Ugress, som senere ble oppgradert til: “OP Pers Spellemenn”. 26 kameraer fra vinningsavsnittet. Når de fleste ansatte er kjent av ungdommen, viste det seg å ikke være så lett å spane i området. I alle fall ikke med så lite spaningserfaring som vi hadde. Derfor spurte vi om vinningsavsnittet kunne gjennomføre en spaningsleksjon med oss. Det kunne de. Vi møtte opp så mange som mulig fra avsnittet (også ledere). Dagen startet med teori før vi gikk ut å hadde en spaningsøvelse. Øvelsen gikk utpå at vi skulle følge på et kjent objekt, som trolig ville gjennomføre en overlevering i løpet av dagen. En annen ansatt fra vinningsavsnittet fulgte på for å observere oss. Den tredje personen som var med på øvelsen, mannen som tok i mot leveransen, viste det seg at hadde filmet oss under hele øvelsen. Vi hadde tre pauser der vi fikk tilbakemeldinger, på slutten av øvelsen var vi på et tålig greit nivå sett i forhold til vårt bruksområdet. En god dag hadde dete vært. Vi hadde ingen personkunnskap om elevene på Persbråten. Vi arrangerte møter med rektor og to av miljøarbeiderne på Persbråten som vi har et godt samarbeid med. De bisto med skolekataloger og kunne vise oss hvem de hadde bekymring rundt på bakgrunn av oppførsel adferd og resultater på skolen. I tillegg hadde vi to skolekontakter på avsnittet som jobbet med Persbråten vgs, de kunne også bistå med mye informasjon. INNKOMMET TIPS På stasjonen har vi en egen patrulje som jobber opp i mot narkotikaproblemet. De ble spurt om å bistå oss i to dager, da vi var mangel på folk å måtte gjennomføre andre arb oppg. Vi hadde fått inn tips på at kantina på Persbråten vgs tok i mot bestilling på nark. Etter noen timer fikk vi tlf fra patruljen. De hadde kontrollert tre personer av utenlandsk opprinnelse hvor den ene jobbet i kantina. Den kantineansatte ble det funnet en mindre mengde marijuana på og i overkant ett gram på bopel. Men hans kamerat som sto sammen med den kantineansatte, var i besittelse av 100 gram marijuana. SPANING Med dette som grunnlag var det tid for å begynne å spane litt. Med lite utstyr selv, fikk vi lov til å låne kikkerter og Dette medførte at vi fikk lov til å ransake kantinen og andre rom den kantineansatte disponerte. Her fikk vi selvfølgelig bistand fra hundepatruljen. MOTGIFT 2-2013 AV HEIDI HELTBERG GJELTEN Pers spelemenn» Etter hvert begynte den ene og den andre å snakke i avhør. Telefonene hadde bilder og tekstmeldinger, som gjorde jobben ganske enkel. På Facebokk var det også mye bilder og informasjon. Det kom frem at skolen skulle ha en revy med påfølgende revyfest i januar måned. Disse festene var kjente for å generere i mye vold og overstadig (mindreårig) ungdom. Vi tenkte at dette ville være en dag hvor det både ble dealet og brukt narkotika. Vi hadde satt oss som mål å pågripe fire, minimum to personer for befatning med narkotika. HELIKOPTERBISTAND Hvor mange politifolk trengte vi og hvem kunne bistå oss? Politihelikopteret har i dag døgnvakt, og er ikke alltid fullbooket. Noen timer i løpet av vakten skal de være i luften. Kanskje kunne de bruke noe av tiden på å bistå oss, Vi tok sjansen og spurte. Heli var ikke vanskelig å be. De skulle selvfølgelig bistå oss, både før og etter vaktskiftet deres så fremt ikke andre prioppdrag dukket opp. De kunne fly høyt over Persbråten skole og området Hovseter. Med både det ene og det andre kameraet, kunne de med sikkerhet se antall personer og om de evt. røkte. Klokken 18 var vi spredt på forskjellige steder, noen på Tbanen, andre kjørte sivile leiebiler i området. Noen var sivilt kledd i området rundt Persbråten vgs, og andre kjørte uniformert patrulje for å ta seg av eventuelle ordensforstyrrelser. At en uniformert bilpatrulje fulgte med på hva som skjedde før under og etter revyen hadde revysjefene blitt varslet om på forhånd. Det vi håpet på var at de som ville ta seg en “blås“ ville trekke vekk fra der politiet. MOTGIFT 2-2013 Som bestilt, klarte leder for aksjonen å observere tre perosner som trakk ned mot Mærradalen. Hun så det akkurat litt for sent til å få med seg bekledning, alder og utseende da hun var midt i organiseringen av patruljer og papirer. Heldigvis kunne hun kalle på Heli-30 og fortelle dem at hun mente hun så tre unge gutter trekke vekk fra skolen og ned mot Mærradalen. Heli satte kursen og etter noen korte minutter kunne de bekrefte at det sto tregutter og røkte. Heli kunne se èn tent sigarett. SIGARETTGLO Vi lot den uniformerte bilpatruljen kjøre frem å snakke med guttene. De hadde selvfølgelig ikke gjort noe galt. Siden moren til den ene av guttene var på revyen og ikke visste at han røkte måtte de treke seg unna skolen. Ingen hadde røykpakke på seg. De hadde alle sammen fått bommet en røyk hver av en tilfeldig forbipasserende. Dette kunne Heli avkrefte. De hadde aldri stått med tre tente sigaretter, kun en. Historien om moren holdt heller ikke mål, hun var nemlig hjemme. Det ble funnet risla papir i en tom snus boks, ellers ingenting konkrete spor på Marihuana. Siden de akkurat hadde røyket var det tidlig med tegn og symptom test, men røde i øynene og litt fniste, sammen med tre forskjellige historier, gjorde at de ble bedt om å bli med inn på stasjonen. De ble spurt om å ta en urinprøve. Da sprakk den ene. Resultatet på urintestene avslørte de to andre. Deres telefoner genererte i fem nye anmeldelser. Dette vi fikk stor nytte av da aksjonsdagen kom. Ingen jobb er for liten for politihelikopteret og de kan bistå på en særdeles effektiv og god måte. 27 POLITIKK Tilhenger av en restri – Det har ikke kommet noe signal fra meg i retning av liberalisering av cannabis. Det finnes heller ikke hold for å trekke noe av det jeg har sagt helt dit. er det nødvendig å presisere. Jeg, og regjeringen, er tilhengere av en restriktiv narkotikapolitikk. Vi internasjonale forpliktelser i forhold til kriminalisering, som jeg legger stor vekt på å respektere og følge opp, sier Støre. Tidligere i vår var avisforsiden proppfulle av nyheten om at helseministeren ønsket å legalisere røyking av heroin. – Motgift synes at man gir litt feil signaler i forhold til legaliseringsdebatten som tidligere har dreiet seg om cannabisprodukter og at de som er veldig aktive i den debatten nå har gitt en del støtte til røyking av heroin, og man ser at da kan bli lettere å få gjennom en legalisering av cannabis som rekreasjonsbruk a la Nederland. Motgift møtte helseminister Jonas Gahr-Støre for et dypdykk i om det virkelig var dette ministeren mente. - Hva er bakgrunnen for statsrådens beslutning om å legalisering av røyking av heroin? – Jeg har ikke foreslått å legalisere røyking av heroin. Det er viktig at politiets folk lytter på det jeg sier og det jeg skriver. Og det jeg har svart på, er et brev fra Oslo bystyre, fra Oslo kommune, som viser til et vedtak i Oslo bystyre. Der det bes om at den loven som åpner for sprøyterom i Oslo kan inkludere røyking av heroin. Altså inne på det området der det i dag kan settes sprøyter under kontrollerte former, alternativt kan røykes. Det er en veldig viktig presisering. Fordi overskrifter i aviser og omtale fra forskjellige engasjerte har snakket om avkriminalisering og legalisering. Og jeg er veldig tydelig på at det er ikke det, og det blir ikke det! presiserer Jonas Gahr Støre (Ap) – Da spørsmålet kom til departementet gjorde vi det vi normalt gjør: Vi ba helsedirektoratet om en faglig vurdering. Det finnes ikke omfattende forskning på dette temaet. Så vi må gjøre en faglig vurdering basert på noen internasjonale erfaringer og egne faglige vurderinger. Og konklusjonen vi kom til var at som en del av arbeidet for å fa ned overdosedødsfall, så mener vi at det er ganske klart at sjansen for od ved å røyke heroin, om ikke null, så langt mindre enn ved å sette sprøyte. Det deles ut folie i forebyggende arbeid mange steder i landet, og hvis det først er sprøyterom, der det er åpnet for kontrollert å sette sprøyter, så bør det også åpnes for at det røykes. – Jeg presiserte også at dette er lite forslag i en større strategi mot overdoser som vi legger frem ila våren. Jeg la jo frem dette forslaget forleden dag også om at vi kunne dele ut denne nesesprayen som motgift ikke bare til helsepersonell som virkestoff, men også til pårørende å brukere, antageligvis et mer omfattende tiltak for å hindre det fatale utfall av overdose. Så det 28 – Det er en kobling som jeg finner søkt! Hvis man hørte på hva jeg sa, på hva jeg skrev. Så ville man forstått at dette var i et heroin overdose perspektiv. Det var en konkret forespørsel fra Oslo kommune, som jeg plikter å gi et svar på, og som jeg gjorde. Jeg har jo også da gitt uttrykk for at Trondheim kommune som ikke har sprøyterom. De har et veldig aktivt gateteam som jeg har vært ute på jobb med. Det er deres måte, og de har etter måten gode tall på å få od ned. Så dette er et od bekjempende utspill. Og så er hele narkotikapolitikken en bred agenda. Det kommer ikke noen signal fra meg i retning av liberalisering på cannabis, rekreasjonsrøyking eller noe i den ligaen. Og det finnes ikke etter min mening hold i det jeg har sagt for å trekke meg dit. – I tallene du henviser til så er det 294 personer som døde av overdose i 2011. – Jeg har sett på tallene, og hvis man skreller ned litt, er det 148 som døde av narkotikamisbruk. 43 av alkohol og 103 personer døde av andre uspesifiserte stoffer. Da tenker jeg at det å bruke det høye tallet 294 til inntekt for å skulle se på røyking som et middel som gjør at det høye od tallet går ned er kanskje feil. Og nedgangen fra året før er på 18%. Har man tenkt å se på hva som har skjedd det foregående året på hvorfor det har vært en nedgang på narkotikarelaterte dødsfall, sier Støre. – Når vi legger frem en strategi mot overdose så vil vi ta et helhetlig perspektiv. Jeg fortsetter der jeg begynte, vi hadde en konkret forespørsel fra Oslo kommune, som driver et sprøyterom, gjør seg sine erfaringer, og det er flertall i bystyret stilte dette spørsmålet og gikk inn for dette. Jeg tenker at hvert overdosedødsfall er ett for mye. Det er dypt tragisk, det er en statistikk der vi skiller oss veldig negativt ut i Europa. Så er jeg klar over at tallene er satt sammen av ulike kategorier, men det er heller ingen tvil om at sprøyteoverdosedødsfall i Norge er unormalt høye, sammenliknet med befolkningen, sier Støre, som legger til: – Da tenker jeg at vår narkotikapolitikk skal ha en visjon om et samfunn uten narkotika. Vi skal ha en visjon om at de som er brukere skal hjelpes til å komme ut av narkotika og bli rusfri. Det skal være en visjon om å begrense og stoppe rekruttering til rus. Når vi har gjort alt det. Hvis vi har gjort alt det optimalt, så tror jeg vi alltid vil måtte erfare en gjenstridig virkelighet med en gruppe mennesker, som enten ikke har ønske om behandling. Der behandling MOTGIFT 2-2013 AV ANDRÉ STORMORKEN iktiv narkotikapolitikk ningsspørsmål, men det å si at det er greit med sprøyter men ikke greit med noe som er mindre fare for od, da falt jeg ned på at Ja, la oss prøve det, og se om det kan bidra, sier Støre. – Og jeg vil advare, for politiet kan man snakke i klarspråk, jeg vil advare mot at politiet snakker dette vedtaket opp til å være noe det ikke er ment til å være. Hvis politiet går ut å sier at dette letter, eller vil gjøre veien kortere til rusmisbruk for mennesker sånn og sånn. Tolker det i den retningen med høy profil så påtar politiet seg et stort ansvar. – Føler du at du har vært presis nok i media på de punktene på at du ikke kan tas til inntekt for en legalisering og en oppmykning av lovgivning i forhold til narkotiske stoffer? – Jeg kan ikke ta ansvar for hvordan redaktørene redigerer sine aviser. Jeg tar ansvar for hva jeg har sagt, og jeg kan ta ansvar på hva som står på våre nettsider. Det er ikke veldig sjeldent at jeg opplever at det som blir sagt, blir satt i et litt større perspektiv, eller litt annet perspektiv enn det var ment. Derfor må vi være presise når vi snakker. Men jeg tror det vi erfarer når det gjelder spørsmål knyttet til narkotika, dødsfall, heroin og sprøyter, så er det nesten eksplosivt stoff i mediene. Så det var noen av de forsidene jeg nesten ikke kunne forstå hvor kom fra, men da gikk det noen timer, og vi fikk presisert på sosiale medier og på internet og i uttalelser hva det var. Jeg tror at de som går inn med et åpent sinn, de vil se hva det er, og de vil avvise det det ikke er, sier Støre. ikke har lyktes, eller der andre forhold gjør at de er i denne veldig sårbare og utsatte situasjonen, sier Støre som spør: – Har vi et ansvar for dem? Har vi et ansvar for skadeforebygging, har vi et ansvar for å se de utålelige helsemessige konsekvensene som vi kan se rundt på gaten? Og jeg mener at svaret på det er ja. – Så erkjenner jeg at vi ikke har ingen ”Quick Fix”, som sier at nå gjør vi mer av det, så har vi løst det problemet. Da må vi søke. Det å åpne for dette isolerte forsøket, eller tiltaket i sprøyterom, jeg fant ikke tungtveiende grunner til å si nei. Jeg er enig i at det er et avveiMOTGIFT 2-2013 – Utgiftsnivået på rehabilitering av tunge narkomane er på relativt høye summer pr. År. Utgiftsnivået på forebygging i ung alder og videre fremover er relativt skjevt i forhold til det. Ville det ikke vært en ide å se et langtidsperspektiv på forebygging for å da også komme ned på det i stedet for å måtte skape et lovløst rom på sprøyterommet der man kan bruke eller røyke sin heroin. – Hundre prosent enig! Det å bygge et friskt barn er bedre enn å reparere et sykt voksent menneske, sier Støre. – Jeg har snakket om forebygging i hele helseperspektivet. Også her. Så kommer utfordringen; Hvis det var slik at vi hadde budsjettposter som sier at her er forebyggingsbudsjettposten, og her er behandlingsbudsjettposten. Nå tar vi litt fra behandling over til forebyggende budsjett posten, og jevner det ut, så hadde det vært enklere. Men forebygging er en sammensatt dagsorden hvor oppvekst, miljø og sosialbakgrunn, en lang rekke forhold som ligger utenfor budsjettposters rekkevidde. Det var en aviskommentator som sa at vi får ikke et samfunn uten narkotika før vi har løst de uløste problemene i barnevernet. – Familier som går i oppløsning. Annet rusproblem som oppstår i andre sammenhenger det at vi har samfunn hvor rus er en viktig faktor for så mange mennesker og selv om vi er på et lavt nivå, så er det økende, skyldes komplekse forhold, sier helseministeren. Helseministeren er tilhenger av å sette inn forebyggende tiltak på alle de områdene de kan og der de virker: – Men vi møter jo utfordringer. Jeg har forsøkt å videreføre innstramningen av tobakksforebyggende arbeid. Jeg registrer i dag at Høyre har gått imot halvparten av de forslagene jeg har foreslått, for eksempel innføring av bevillingsordning for salg av tobakk, slik at de som selger må stå ansvarlig for det de selger. Vi har debatter om åpningstider for alkohol, så forebyggingstrategier griper ofte tett inn livene våre og valgene våre og er ikke enkelt, men vi må jobbe hardt for det. – Føler du at regjeringen pr i dag har nok fokus på forebygging? – Jeg kan bare snakke for min egen erfaring, og det er noe som opptar oss hele tiden. Jeg kommer med Stortingsmelding om folkehelse, det er den første slike melding på mange år. Det som ligger under en slik folkehelsemelding er jo et forebyggingsperspektiv. Det er bedre å forebygge enn å reparere, sier Støre som legger til: – Samhandlingsreformen som vi gjennomfører i helsevesenet, som skal flytte ressursene fra sykehusene og ut i kommunene slik at kommunene kan ta tak i problemene tidligere, og sørge for at du ikke blir så syk at du må inn på sykehus, enten det er kroppen din, syken eller rusproblem. Det er en historisk retningsreform i retning av forebygging, som skal gjøre forebygging både motiverende for kommunene, samspill med det sivile samfunn, det frivillige kulturlivet, og også økonomisk interessant. Fordi at det også er billigere for kommunen å slippe å få folk tilbake syke. – Jeg har tro på forebyggingsområdet, så har jeg også tanken om at det hele tiden er mulig, og å gjøre det bedre, og gjøre mere. Det er derfor jeg er i politikken, sier helseministeren. 29 KOMMENTAR AV JØRGEN STEEN Seg selv nærmest På min første skoledag ved Politihøgskolen en gang på 90-tallet, ble det fra talerstolen prediket at vi var kremen av norsk ungdom. Noen trodde sikkert på det. Da. enorme verdier, er på en annen planet enn de aller fleste andre. Hadde det virkelig vært en realitet at rusmisbruk ikke var et problem, er det svært vanskelig å forstå bransjens vegring mot å inneha en ruspolicy. Hvis ingen misbruker alkohol eller narkotika, vil jo ingen komme til å teste positivt, eller? Historien viste at ikke alle studentene ble uteksaminert. Hovedsakelig grunnet at de hadde en oppførsel som ikke var i nærheten av krem. Tvert imot. Politiet skal gjenspeile samfunnet. Dette er bare noe man må ta høyde for, og forhåpentligvis gjør. Måten finansbransjen fremstår likner faretruende på en episode fra narkotikapolitiet tyve år tilbake i tid. En politimester i Nord Norge var tydelig på at det ikke var noe narkotikaproblem i hans politidistrikt. Like etter dukket tjenestemenn fra Uropatruljen opp med tre kilo hasj som de klasket på politimesterens bord. Politidistriktet hadde, som alle de andre distriktene, et narkotikaproblem. Alle profesjoner fylles av mennesker. Mennesker som opplever livskriser. Mennesker som har både opp og nedturer. Mennesker som gjør noe de angrer på, eller som de ønsker skuffet under teppet. Når finansbransjen i Norge tydelig opplyser at de ikke har noe problem med rusmisbruk, er det bare skremmende. Skremmende at de som forvalter 30 Eksemplene fra finansmiljøet på personer med rusmisbruk er multiple. Som i alle andre yrker og profesjoner. Naturlig nok. Å benekte dette er å heve seg høyt over alle andre. Med det eneste resultatet at fallet blir hardere. MOTGIFT 2-2013 GEITRAMSVEGEN 9 - 2052 JESSHEIM - TLF 979 22 586 - WWW.LBVAS.NET B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge
© Copyright 2024