Kroppens energiproduksjon ved sykdom!
- felles årsaker, og felles strategier i behandlingen!
Foredrag med Lars Ranes 3. april:
At sykdom tapper energi er en erfaring de fleste har gjort seg, om det så "bare" er snakk
om influensa, eller en liten forkjølelse. Når ordet energimangel nevnes i forhold til
kroniske sykdommer, er det mest nærliggende å tenke på typiske tretthets/energimangelsyndrom, under paraplybetegnelsen "kronisk utmattelsessyndrom", hvor ME kanskje er
den mest omtalte i dag. Det er mindre oppmerksomhet på hvordan kroppens
energiproduksjon er berørt ved andre livsstilssykdommer, som feks. diabetes og kreft.
Hva forteller forskningen om kroppens energi/ATP-produksjon ved kronisk
tretthetssyndromer og andre livsstilssykdommer - hva er felles, hva er forskjellig?
Energi er alt!
Det hjelper lite å innta næringsrik mat, hvis kroppen ikke evner å omdanne maten til energi i kroppen. Forenklet
sagt kan vi si at kroppen kun kan bruke energi i from av ATP. Dette “energimolekylet” kan betraktes som et lite
batteri, som stadig må “gjenopplades”. Paradoksalt forbruker vi en mengde ATP som overgår kroppens vekt hver
dag, samtidig som lagrene av ATP er så små at kroppen bare kan overleve noen få sekunder på disse reservene.
Hvordan er ATP-produksjonen ved kronisk utmattelse
Selv om det er nærliggende å tenke seg at kroppen har manko på ATP ved kronisk utmattelses-syndrom, bl.a ME,
er det få "eksperter" som har interessert seg for den underliggende bikokjemien i dette. Legen Sarah Myhill, som
har behandlet flere tusen ME-pasienter i England, er et godt unntak. I følge henne er kronisk utmattelse et
symptom, ikke en diagnose, og det er et symptom på dårlig funksjon av mitokondriene hvor størsteparten av
ATP-produksjonen skjer. Den beste testen på mitokondrienes funksjon er å måle hastigheten på hvordan
energimolekylet ATP resirkuleres i cellene. En test av ATP-profilen utgjør en objektiv test på det fysiske
grunnlaget til folk med kronisk utmattelse. Har den også aktualitet ved andre livsstilssykdommer?
Kroppens energiproduksjon ved annen livsstilssykdom
Antioksidanter, immunceller og avgiftningsenzymer er viktig for motstå angrep av frie radikale, for å reduserer
inflammasjon, motstå infeksjoner og for å motvirke selvforgiftning - kort sagt for å holde oss friske. Alle disse
proteinene og "funksjonene" krever derimot ATP for å dannes. Det er kanskje ikke merkelig at forskerne nå har
avdekket tydelige defekter i mitokondrienes funksjon ved livsstilssykdommer som diabetes og kreft. Defekter i
kroppens energiproduksjon er gjerne knyttet til en understimulering av den aerobe energiproduksjonen, og en
overstimulert sur anaerob metabolisme. Det er et skritt nærmere den gamle naturmedisinske forståelsen av at lav
pH/forsuring, er et grunnleggende trekk ved mange sykdommer.
Betydningen av essensielle næringsstoffer
Mikronæringsstoffer er sentralt for å understøtte kroppens energiproduksjon. Det samme er makronæringsstoffer,
og kvaliteten på disse. Essensielle fettsyrer, omega 3 og omega 6, er kanskje de makronæringsstoffene som lettest
ødelegges av industriell bearbeiding. Hvilken betydning har disse næringsstoffene som byggeklosser i cellene
våre, inkludert mitokondrienes funksjon, og hvordan påvirker ulike fettsyrer de genene som styrer kroppens
energiproduksjon. Forskningen har kommet langt i å avdekke slike mekanismer, som gjør det lettere å legge opp
en fornuftig kostholdsplan både ved typiske "energimangelsykdommer" og andre livsstilssykdommer.