IKON - Atrium - Universitetet i Bergen
Atrium Studentmagasinet for Det humanistiske fakultet UiB nr. 2 2013 20. årgang Redaktør Keren Rebecca Marthinsen [email protected] Journalistansvarleg June Røys Hauge [email protected] Fotoansvarleg Leder 3 Tilla Tine Bårdsdatter Bønes [email protected] Masterstudenten Krig og historisk bevissthet Layoutansvarleg Kristine Turøy [email protected] Presseansvarleg 4 Fagpresentasjonen En historie om Midtøsten 6 Innovertiss Novelle om barndomsoppvåkning 10 Ingvild A. Jansen [email protected] Bergen Kunsthall versjon 2.0 Itervju om den «nye» kunsthallen 12 Redaksjonssekretær og økonomiansvarleg Fritt ord Om radiohelten Espen Thoresen 16 Hanne Kari Njåstad [email protected] Bloggansvarleg Hilde Aurora Flak [email protected] Journalistar Keren Rebecca Marthinsen, June Røys Hauge, Mari Mulelid, Gina Ranaas Tandberg, Marianne Aasen, Linn H. Kristiansen, Olav Gisle Øvrebø, Helle B. Indrebø, Marthe Melheim Fotografar & illustratørar Tilla Tine Bårdsdatter Bønes, June Røys Hauge, Marianne Aasen, Keren Rebecca Marthinsen, Ingvild A. Jansen, Gina R. Tandberg, Linn Hellebust Kristiansen, Helle B. Indrebø, Marthe Melheim Layout Kristine Turøy, Persijn M. de Rijke, Alexandra Azanova, Christi Elin Nedreås, Tilla Tine Bårdsdatter Bønes, Keren Rebecca Marthinsen Framside T. Bønes og B. Kjersem Eksterne bidragsytarar : Endre Hilleren, Tor Sivertsen Prestegard, Ann C-hristin Willoch, Francesca Alviani, Silje Karin Vatnamot Åberge, Elizabeth Emblem, Lise Marie Lunaas Holt Søppelmat Intervju om matkasting og -berging 19 Idiot! HSU 23 Natt Dikt om nattlige tanker 26 Dissosiative assosiasjoner Tanker på randen av en tekst 28 Kjælighetserklæring til kunsten Om opera og teater Lettvektermor al i spisepausen Tre korte historier 32 36 Korps: kul og kjekk kultur, tjohei! Eit forsvar for korps Guide til å overleve eksamenstida Tips til eksamensoverleving Bare et ord? Intervju om ordassosiasjoner 41 Dannelsens magi Hvordan bli et dannet menneske? pensumfritt Fire i sola 44 47 Trykk Bodoni Atrium kjem ut to gongar i semesteret. Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Det humanistiske fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar. IKON EUFORI IKON er Atriums visuelle seksjon som består av bidrag frå studentar ved Det humanistiske fakultet. Neste tema: Ferieminner Send inn ditt bidrag til [email protected] Det humanistiske fakultet Sydnesplass 9, 5007 Bergen [email protected] Besøk oss på: www.atrium.b.uib.no twitter @AtriumHf 38 40 Penger er tid vi ikke har Tekst: Keren Rebecca Marthinsen [email protected] ord som for eksempel pensum, muntlig, lesesal, karakterer, Tiden min har gått med til å lete. Jeg har lett etter påskeegg hele angst og eksamen gir deg negative assosiasjoner, kan du lese påsken. Haren hadde gjemt egg rundt i hele HF-bygget, så jeg gikk intervjuet som heter Bare et ord? rundt og rundt for å finne dem. Helt alene. Nå er påsken over og Det kan virke som at du bor på lesesalen når du sitter med ti påskeegg i magen er jeg klar for innspurten. Den gule tiden der Natt og dag med ørepropper er borte, jeg ser rødt og plutselig går jeg som har grodd fast i ørene. Er du lei i ett med folkemengden. Utenpå er alle av trommingen i gatene hver gang studenter like rolige, men inni er det kaos. buekorpset går forbi, kan du sette Jeg skulle ønske jeg var en poet. Da Poeten besitter det privilegium kunne jeg fått tilgang til andre stutoner til takten ved å lese Korps: kul at han kan være seg selv og sin denters tanker og ikke følt meg så og kjekk kultur, tjohei!, for denne neste på samme tid. Som de alene, men jeg fekter vekk drømmene trommingen slutter ikke med det hvileløse sjeler som søker en og lander midt i virkeligheten. Det er første. Den tar ikke slutt hverken før på tide å ta seg sammen, så jeg leser kropp; de entrer, når de vil, inne i eller senere. For eksamen er nå, og Atrium mens jeg venter: personligheten til hvem som helst senere er du fri som fuglen enten du Ta en pause fra å være deg selv, har Innovertiss eller utovertiss. Baudelaire, «Les foules» ta en pause fra å være student og les Du er tom for ideer og Lettvektsmoral i spisepausen. Spis trenger kreativitet, så du leser etisk riktig mat mens du leser Søppelmat. Er du kanskje en Kjærlighetserklæring til kunsten eller Bergen kunsthall versjon av dem som sitter og tenker på alt annet enn det du skal, og 2.0 og tar deg tid til å gå på en forestilling eller to eller tre. at skrivesperre er det siste du trenger nå rett før eksamen? For alle gode ting er tre – også er du ferdig med det. Ikke Les Dissosiative assosiasjoner. ta deg selv så seriøst, ingen andre gjør det. Intet ego, ingen Kjenner du pulsen stige bare ordet eksamen blir nevnt? problemer, alt til sin tid. Da trenger du kanskje rådene som står på side 40. Og dersom Leder 3 Krig og historisk bevissthet Aksel Gundersen Kolsungs masteroppgave gir ham muligheten til å lære bedre å kjenne de stedene der han har bodd, og kan kanskje få en til å tenke mer over ens egen historie. Tekst og foto: Helle B. Indrebø [email protected] Jeg møter Aksel i tredje etasje på Sydneshaugen skole. Han sitter klar til intervju i en av de gule modulsofaene, og er pent kledd og meget høflig. Vi starter samtalen. Jeg vil vite hvordan han endte opp i Bergen med en påbegynt masteroppgave i historie. historien Det finnes mange grunner til at en velger å studere i Bergen, men hva var det som gjorde at Aksel reiste over fjellet fra øst og endte opp i denne regnfulle byen? − Noen venner av meg skulle leie bolig her, og jeg ble spurt om å bli med. Så da ble det Bergen. Hva gjorde du før du begynte å studere? − Jeg har gått på Buskerud folkehøyskole på linjen kreativ skriving, også har jeg hatt ett år i siviltjeneste. Hvorfor begynte du å studere historie, og hvordan er det å være masterstudent kontra bachelorstudent? − Jeg begynte egentlig på arkeologi, men jeg gikk over til historie. Jeg tok noen historiefag, og fant ut at det var mer passende for meg enn det arkeologi var. Når det gjelder å være masterstudent så er det på en måte mer fritt. Og det føles i 4 Masterstudenten slått tilbake. Sjefen for soldatene hadde alle fall som at jeg har bedre oversikt over fått ordre om å skremme de norske det jeg driver med. Med en bachelorgrad i styrkene slik at de ikke gikk sørover for å bunn så har jeg jo mer kunnskap om hva hjelpe til i andre beleirede områder. Men det vil si å være student, og hvordan man det første han gjorde var å angripe en må jobbe med stoffet. stor militærstiling. Svenskene ble altså Er det mye jobb, eller får du tid til overvunnet i Kongsvinger på grunn av noe annet enn masteroppgaven? Siden du en ordre som ikke har gått kreativ skriving på ble fulgt. Det er folkehøyskole går jeg ut fra at dette jeg skriver om, du liker å skrive, får du tid til å Fredrikstad, Halden skrive ikke-faglige tekster også? Når det gjelder til og Kongsvinger. − Jeg prøver å ha tilsvarende min egen oppgave Hvordan endte normal arbeidsuke. Men det så bryr det meg krigen? er ikke problematisk å få tid ikke om den er − Den endte i til sosialt liv. Jeg sitter blant samfunnsnyttig våpenhvile og senere annet i styret i HF-revyen som fredsavtale. Karl manusansvarlig, altså leder Johan ble konge over Norge, mens Norge jeg manusgruppen som skriver sketsjene. fikk beholde sin egen grunnlov. Dette gjør jeg på fjerde året, så jeg får Var det noen spesiell grunn til at du skrevet utenom studiene også. valgte dette temaet? Aksel sier at han skriver mye − En av grunnene er jo at det er 200-års forskjellig, og han utelukker ikke at det jubileum for 1814 neste år. kan bli en bok etter hvert. Aksel retter seg litt opp og forteller krigen norge-sverige, 1813-1814 videre. Vi beveger oss over tilbake til å snakke om – En annen grunn er at jeg har bodd masteroppgaven. Jeg ber han fortelle litt både i Halden og Kongsvinger. Altså har jeg om hva han skriver om. tilknytning til stedene. − Jeg skriver om krigen mellom Norge Hvor har du funnet informasjonen, og og Sverige i 1813-1814. Norge var i union hvor langt har du kommet med skrivingen? med Danmark, men så gikk svenskene til − Jeg har vært i Stockholm på danskene og spurte om de kunne få Norge. krigsarkivet der. De har faktisk en hel Danskene sa vær så god, og svenskene seksjon merket med krigen Norge-Sverige fikk Norge. Dette var ikke nordmennene 1814. Jeg har vært på riksarkivet i Oslo, begeistret for siden de mente at de burde men der ligger sakene mer spredt og er være frie hvis Danmark oppløste unionen, vanskelige å finne. Og så skal jeg en tur til forteller Aksel engasjert. København etter hvert. Når det kommer Kan du fortelle mer om denne krigen? til selve skrivingen har jeg ikke kommet så Det er ikke mye en hører om den. langt der siden jeg for øyeblikket har mye − Nei, det er ikke direkte arbeid med å få oversikt over materialet og allmennkunnskap. Sverige invaderte Norge kildene mine. sommeren 1814, og erobret Fredrikstad Får du dekket reisene i forbindelse med festning. Krigen gikk i hovedsak for seg i masteroppgaven? Østfold og Hedmark frem til Kongsvinger. − Fakultetet dekker noe, men det I Kongsvinger ble de svenske styrkene samlede beløpet overstiger nok det jeg får dekket av universitetet. fremtiden Hva tenker du å bruke masteren din til? − Jeg tenker i utgangspunktet bare å bruke den til å få en mastergrad. Spørsmålet om samfunnsnytte synes å dukke opp en del når det er snakk om HF-studier, og hvorfor man trenger det enkelte studiet, derfor lurer jeg på om Aksel selv har tenkt over om hans studie er samfunnsnyttig. – Det avhenger jo av hvordan man ser på samfunnsnytte. Det er kanskje lettere å se i for eksempel fysikk, men det er mye der også som i utgangspunktet virker unyttig som senere viser seg å ikke være det. Og selv om det er vanskelig å se samfunnsnytten i humanistiske fag, betyr ikke det at den ikke er der. Men når det gjelder til min egen oppgave så bryr det meg ikke om den er samfunnsnyttig. Hva er planene for fremtiden? − Det er jo å få meg en jobb. Den må ikke nødvendigvis være relatert til studiene, men det må være en jobb der jeg føler at jeg gjør noe nyttig. krigen 1814 ** Sverige invaderer Norge 26. juli 1814 ** Krigen slutter 14. august 1814 ** Sverige og Norge inngår fredsavtale ** Norge får ha sin egen grunnlov ** Kong Karl Johan av Sverige blir også konge over Norge 5 En historie om Midtøsten Faget HIM101 gir en innføring i Midtøstens historie fra 600-tallet frem til vår tid. Faget fokuserer på regionens politiske historie, hvor utviklingen av islam som politisk faktor står sentralt. Tekst og foto: Marianne Aasen [email protected] Når jeg kommer til Auditorium A har kunnskap om Midtøsten. Emnet ble vel forelesningen allerede begynt, og bak behandlet som en liten kuriositet i media kateteret står professor Knut S. Vikør. noen ganger. Journalister sitter med mer Dagens tema handler om sufismen og kunnskap en før om. Det ser man i media, hvordan bevegelsen sier Vikør. har virket som sosial og Midtøsten politisk faktor i Midtøsten. er ofte omtalt i Jeg lærer at sufisme er et media for tiden. Jeg lurte på folkelig alternativ til islam Blant noen å nevne hvor helgentilbedelse er konflikten i hvorfor det ikke og mirakler ikke er Syria, Mali, Libya. fantes bøker som dekket uvanlig. Det er tydelig Vi har også «den dette emnet. Derfor at Vikør er en engasjert arabiske vår» som bestemte jeg meg for å foreleser. Studentene, en var en folkelig skrive en heller broket forsamling demonstrasjon av ung og eldre, sitter mot mange av Knut S. Vikør oppmerksomme på regimene i regionen. benkeradene. Når For å forstå forelesningen er ferdig gir studentene en disse hendelsene må man ofte lete i det forsiktig applaus, deretter strømmer de ut historiske bakteppet. Da er ikke HIM101 et av auditoriet. Nå har jeg både auditoriet og dumt fag. Dessuten har Norge samhandel foreleseren for meg selv, og det er på tide å med mange sentrale land i Midtøsten. stille noen spørsmål. I slike jobber er derfor kunnskap og – Er midtøstenkunnskap viktig? forståelse om de respektive kulturene Vikør er ikke i tvil om fagets nytteverdi. viktig. Vikør syns han ser en økende – For tjue år siden var det liten allmennkunnskap om Midtøsten og Islam 6 Fagpresentasjonen blant folk flest. Visste man for eksempel for tjue år siden hva termer som «halal», «ramadan» og «hijab» var for noe? Det er nok sikkert mange faktorer som har påvirket denne kunnskapsforøkelsen. Vikør mener likevel at Midtøstenfagene på universitetene må få noe av æren for dette. – Hvilke studenter er det som tar HIM101? – Det er forskjellig, sier Vikør. Faget i seg selv gir jo ingen direkte yrkesutdannelse, men en det er nyttig som supplement. I forelesningssalen finner man studenter fra historielinjen, språkfag, statsvitenskap og media, siden de som spesialiserer seg innen Midtøstenfagene søker gjerne jobber i Midtøsten, UDI eller med flyktninger eller lignende. skriver sin egen pensumlitteratur Vikør har selv skrevet flere bøker, og to av hans bøker blir brukt i fagets pensum. Disse er: Ei verd bygd på islam og Maghreb: Nordafrika etter 1800, som også er oversatt til engelsk. Vikør forklarer hvorfor han bestemte seg for å skrive den første boken. – Jeg lurte på hvorfor det ikke fantes bøker som dekket dette emnet. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en. Jeg var yngre da, og da gjør man jo slike ting. Boken skulle først være en vanlig bok, men jeg fikk beskjed fra forlaget om at de ville publisere den som fagbok. Senere oppdaget jeg at grunnboken vi brukte for den moderne perioden ikke dekket nord-Afrika. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en bok om Maghreb også, sier Vikør. et ledende forskningssenter om sudan Vikør forteller også litt om hvordan forskingen startet på syttitallet. Bergen var det første universitetet i Norden som opprettet et forskningssenter om Midtøsten. Litt senere kom det også et midtøstensenter i Oslo. Universitetet i Bergen har blant annet gjort omfattende forskning om Sudan, og er internasjonalt kjent for arbeidet innen dette feltet. Det var tidligere tett samarbeid og studentutveksling mellom Bergen og Sudan. Dette ble det slutt på etter revolusjonen i 1989. Selv om det ikke lenger ligger penger i forskningen, er det fortsatt kontakt mellom universitetsmiljøene. Vikør benytter anledningen til å reklamere for biblioteket til SMI (Senter for Midtøstenstudier) som har en omfattende midtøstenavdeling. – Der er det fritt frem for studenter å låne bøker. Det finnes også mange bøker i samme avdeling i Humanitetsfakultetets bibliotek, særlig om Sudan. Bare de ser noe om Sudan bestiller de bøken med det samme, smiler Vikør. midtøstenprogrammet i ny forkledning Jeg bruker de siste minuttene til å spørre litt om mulighetene og studieløpet innen midtøstenkunnskap. HIM101 tilhørte tidligere et bachelorprogram i midtøstenkunnskap. Denne linjen ble avviklet for tre år siden. Noe av grunnen var at man ønsket en mer effektiv utnyttelse av ressurser og et mer fleksibelt studieløp. Undervisningsemnene har man likevel beholdt, og kan man kan for eksempel ta det som en egen studieretning i Midtøstens historie. Andre studieretninger kan også ha nytte av midtøstenfag, som for eksempel sosialantropologi, religionsvitenskap, statsvitenskap og arabisk språk. HIM101 ** Tilhører Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. ** Går hvert vårsemester ** Gir 15 studiepoeng ** Gir grunnleggende kunnskap om Midtøstens historie, deriblant statsdanninger, administrasjon, politikk, samfunn og islams utvikling fra år 600 e.kr frem til i dag. 7 IKON Ann Christin Willoch 8 IKON Marianne Aasen 9 Innovertiss Tekst og illustrasjon: Marthe Melheim [email protected] Jeg var en gang en liten jente, og som halvparten av jordens befolkning vokste jeg opp med langt hår, kjole og innovertiss. Det var det vi kalte det i barnehagen, for enkelhets skyld, for vi var jo ulike. Vi måtte kategoriseres, vi som alt annet, fugl eller fisk, himmel eller helvete, som unger gjør og skal gjøre. Vi puttet det vi lærte å kjenne i båser med noe som lignet. Skjematisk tilnærming heter det på fagspråket. Jeg lærte tidlig at jeg var i båsen for dem med innovertiss, og kunne ikke vært mer enn fire eller fem år gammel. Kanskje seks. Det var sommer, eller i hvert fall nesten. Morgenene var ennå kjølige, men etter hvert som dagene gikk ble det varmere i været, og vi trengte mindre klær. Til slutt stod vi på trappen i kortbukser og skjørt med en liten ransel på ryggen, som var stor nok til matboks og en dukke eller bamse, og kanskje et ekstra skift. Barnehagetantene var aldri våkne nok eller skikkelig forberedte på å ta imot tjue småunger som i løpet av en halvtime ville løpe rundt som spinnville raketter på oppholdsrommet. De må ha hatt en engels tålmodighet. Det var pappa som tok over avleverings- og hentingsprosedyren den sommeren, og det var da jeg ble pappajente på heltid. Han vinket farvel og dro på jobb, mens vi startet dagen på vårt vis. Vi ble sluppet ut etter lunsj. Den tiden på dagen hvor det var uforsvarlig å la oss springe inne, for så våryre og sprekkferdige av adrenalin som vi var, ville både vi og personalet gått på veggen. De hentet bassenget og vannsprederen frem fra innerst i boden, og lekeplassen var fylt av unger som ropte av skrekkblandet fryd over det kalde vannet. Vi elsket det. Vi hadde badebukser alle sammen, 10 Novelle små truser i forskjellige farger, der vi hoppet og plasket i bassenget midt på plassen. De voksne stod borte ved husveggen og passet på at det grunne vannet forble grunt, som en preventiv effekt mot uhell og ambulansesamtaler. De fikk med seg det meste, men ikke alt. Nå tenker du kanskje at det skjedde noe alvorlig, at noen skadet seg eller at dette kanskje er et frempek til senere i fortellingen fordi noen drukner seg eller noe, men det kan jeg forsikre deg om at det ikke er. Jeg vet bare at de voksne ikke alltid fulgte med, noe vi selvfølgelig måtte dra utbytte av. Vi var små, men ikke dumme. Jeg og Peder sneik oss rundt hjørnet, og på baksiden stod det nye klatrestativet som de satte opp den våren. Vi hadde stått innafor vinduene en dag i april, og glant på arbeiderne som kom og bygget, men de ble liksom aldri ferdige med å bygge. Evigheten virket lang i et lite barnesinn, og da vi endelig fikk prøve det nye stativet var det vill jubel. Nå var det ingen på baksiden, og stativet var tomt. Vi stilte oss bak veggen med hull og klatreknotter på, litt bortgjemte hvis de voksne skulle komme rundt hjørnet og se oss. – Få se, da, sa Peder. Vi hadde badetruser på begge to. Peder sin var blå med en bul frempå, mens min var oransje. – Du først, sa jeg. – Det er du som har innovertiss. Det er ingen som har innovertiss. – Joho! – Få se da! – Nei, du først. Jeg ville ikke være først. Jeg ville aldri være først. – Vi gjør det samtidig. Vi stod med føttene i sandkassesand og kattetiss, med solbrune ben, lubne lår, fargede badebukser og bare overkropper. Jeg var ikke stor nok til å vite at jenter skulle ha bikinioverdel, eller gammel nok til å bry meg. Alle hadde truser. Vi var jo helt like, alle sammen, til og med Peder var lik. Det var først da vi kledde oss om til badingen, at jeg plutselig så at han hadde en bul på buksa. «Det er tissen min, såklart» hadde han svart på et selvsagt vis. Jeg spurte fordi det så ut som han hadde puttet en ball nedi, for det hadde jeg gjort selv noen ganger og det kunne være ganske godt. Men hvis mamma så det fikk jeg kjeft, for det var ikke lov å ha baller nedi buksa. Peder hadde bul på buksa, så det måtte være en ball. «Nei, jeg har ikke en ball der, men pappa sier at gutter har baller» og så fniste han. Det var da jeg visste at han hadde gjort det ulovlige. «Du kommer til å få kjeft» sa jeg. «For hva da?» «For å ha baller i buksa» sa jeg og pekte. «Nei, det er tissen min». «Du sa at gutter også har baller i buksa, men det er jo ikke lov». «Tissen min er sånn» sa han konstaterende mens han kikket på badebuksa si og bekreftet for seg selv at jo, slik var det. Så kikket han bort på min oransje, og ble med ett oppmerksom på min manglende bul. «Hvor er tissen din?» Jeg kikket på buksa mi. «Den er her. I buksa» Han ble stum et lite øyeblikk før han kikket storøyd opp på meg. «Har du innovertiss?» Så vi måtte sjekke. Det var den dagen jeg lærte at en tiss ikke bare var en tiss, for man kunne ha både innovertiss og utovertiss. Vi stod med tærne i sanden den sommerdagen, en med blå og en med oransje badebukse rundt anklene og studerte hverandre. For vi var ikke like, slik jeg trodde. Vi var faktisk ganske så ulike. Jeg blei henta den dagen av pappa med sykkelbukser på, og han hektet sekken min fast på den fine røde sykkelen med sete bakpå. Jeg vinka til Peder og barnehagetantene. – Pappa, hvorfor har gutter utovertiss, mens jeg har innovertiss? Pappa satte meg oppi barnestolen, spente meg godt fast og klappet meg på hjelmen. Han smilte hele veien hjem, men han svarte aldri på spørsmålet mitt. Praten om blomstene og biene var det ennå lenge til. 11 Inngangspartiet til kunstsalene. I bakgrunnen skimter vi deler av utstillingen «Time as Perspective» av Rosa Barba. Bergen Kunsthall versjon 2.0 Kurator ved Bergen Kunsthall, Steinar Sekkingstad, forteller oss om den nye kunsthallen, og oppfordrer byens kunststudenter til å være aktive i møte med et visuelt kunstfelt i vekst. Tekst og foto: Linn Hellebust Kristiansen [email protected] 12 Intervju Øvstebø, journ.anm.) i førersetet, var I begynnelsen av februar åpnet Bergen visjonen for renoveringen og utbyggingen Kunsthall dørene etter å ha vært stengt å utvide innenfor egen bygning, samt å siden mai grunnet renovering. Institusjonen dekke prekære behov som har med andre ord arbeidsplass for ansatte, i fått en real makeover. tillegg til lager, verksted og Kunsthallen presenterer publikumsområde. Siden utstillinger og prosjekter Vi prøver å vise en bygningen ble stengt i innen samtidskunst, bredde i innholdet begynnelsen av mai i fjor og sikter på å være en og representere til åpningen i februar, har innovativ og pulserende flere kunstsyn, det man hatt relativt kort tid plattform innen på en så stor ombygging. kulturlivet, og å speile er viktig å ikke Det har blitt bedre plass, den siste utviklingen på isolere seg innenfor konstaterer kuratoren kunstscenen. kunstfeltet fornøyd. god plass og Og bedre plass har det publikumsformidling absolutt blitt. Kunsthallen består fortsatt Jeg møter kurator Steinar Sekkingstad over av fire store saler, hvor utstillingsrommene en kaffe på Landmark for å snakke om er kjernen i lokalet. I tillegg har du det den nye Kunsthallen, og litt om hans egen selvstendige galleriet NO. 5, og Landmark. bakgrunn. Landmark er et velkjent sted for mange − Hva var visjonen bak nye Bergen studenter, og brukes som visningsrom Kunsthall? for kulturell aktivitet samt som sosial − I dialog med arkitekten, men også tumleplass. Her finnes en rekke ulike med Bergen Kunsthalls direktør (Solveig kulturtilbud en kan boltre seg i: video, Bergen Kunsthall ** Etablert i 1838 av den norske landskapsmaleren J.C. Dahl ** En av Norges fremste arenaer for samtidskunst, med fokus på norske og internasjonale verk ** Åpnet på nytt 2. februar 2013, etter en renoveringsperiode ** Består av fire store utstillingssaler, samt galleriet NO.5 og Landmark Kommende utstillinger: ** Masterutstillingen 2013 (12.04-05.05) ** Gardar Eine Einarsson (23.05-15.08) 13 Landmark. Nyt kaffen, regnbuevinduene og utsikten mot lille Lungegårdsvann, eller besøk et av de mange arrangementene på kveldstid. elektronisk kunst, konserter, film, teater, holdes presentasjoner, verksted og kurs. performance og diverse forelesninger. Formidling er noe Kunsthallen lenge har Andre etasje er tatt satset på, og som nå har i bruk som et «fleksibelt bedre forhold med et publikumsområde» uten dedikert rom i andre etasje. bestemt bruksformål, − Vi prøver å vise en Før var det nok hvor de ifølge Sekkingstad bredde i innholdet og mer sånn at «prøver ut litt forskjellig». representere flere kunstsyn, Rommet er et lyst og åpent det er viktig å ikke isolere ferdigutdannede område med store vinduer, flyttet for å finne seg seg innenfor kunstfeltet, som gir rom for en sier Sekkingstad jobb, men jeg ser en fantastisk utsikt til Lille vedrørende profilen til økende trend til å Lungegårdsvann og livet Kunsthallen. bli værende, med det utenfor. Der finner man nå Espen Sommer Eides høye aktivitetsnivået fra hf til Bergen utstilling «Dead Language Kunsthall som er her nå. Det Poetry», hvor kunstneren Sekkingstad er selv finnes jobb i Bergen! utdannet kunsthistoriker bruker forskjellige tilnærmingsmåter fra Universitetet i Bergen, for å utforske problemstillinger og skrev hovedoppgave om lydkunst. som: Hva er døde språk? Og kan de Før han begynte å jobbe i Kunsthallen, underviste han på Universitetet og drev gjenopplives? I denne etasjen finnes også et formidlingsrom, hvor det litt med freelance. Han ble i 2006 invitert 14 av Solveig Øvstebø til å jobbe med et lydkunstprosjekt som co-kurator, og har siden 2009 hatt fast stilling. Når jeg spør om han har noen tips til studenter som senere vil jobbe innen kunstfeltet, sier han at det er viktig å være aktiv, spesielt med tanke på den økende virksomheten på kunstscenen. Det finnes i dag flere kunstnerstyrte visningsrom og muligheter for å sette i gang ting selv, påpeker han. Selv skrev han diverse artikler og kunstkritikker under studietiden. Han visste ikke spesifikt hva han skulle bli senere, «som det gjerne er med slike fag», legger han til, men endte da opp som kurator hos en av Skandinavias ledende institusjoner for samtidskunst. En kurator organiserer et museumseller en kunstinstitusjons samling eller utstillingsprofil. Kuratoren bidrar i det kreative så vel som i det administrative (journ.anm.). − Stillingen som kurator har vokst med institusjonene, og staben har økt. Behovet Fleksibelt publikumsområde. Utstilling: «Dead Language Poetry», av Espen Sommer Eide. har endret seg, kan Sekkingstad opplyse det anerkjente samtidskunstmuseet The om. Renaissance Society fra og med juni 2013. − Og hva med Sekkingstad påpeker kunststudentene i Bergen? sjeldenheten ved en slik Er det et jobbmarked for dem mulighet − en norsk her, eller drar alle til Oslo direktør blir leder for en Jeg har nok en eller Berlin? amerikansk, internasjoganske bred − Før var det nok mer nalt kjent institusjon. sånn at ferdigutdannede − Solveig har kunstinteresse. Det flyttet for å finne seg jobb, alltid lagt vekt på at trenger ikke være men jeg ser en økende trend Kunsthallen skal være en politisk betent eller til å bli værende, med det aktiv institusjon med en provoserende for å høye aktivitetsnivået som internasjonal orientering. være god kunst, men Det er synd at Bergen er her nå. Det finnes jobb i Bergen! Kunsthall mister henne, det må ha en dybde men The Renaissance kunsthallens Society er en god, faglig direktør til chicago institusjon og det er ingen tvil om at det er Det er tydelig at Bergen Kunsthall også den gode jobben hun har gjort her som har markerer seg internasjonalt i kunstverdefått henne dit, forteller han. nen. Nåværende direktør Solveig Øvste− Dere må jo ha en ny direktør i Bergen bø, som har hatt stillingen siden 2003, Kunsthall fra og med juni. Hvordan ligger flytter til Chicago og blir der direktør ved dere an i ansettelsesprosessen? − Søknadsfristen gikk ut nå (4. mars, journ.anm.), og uten å si for mye om det, merker vi at det har vært et stort trykk på interessen rundt den nye stillingen. Et siste spørsmål til kuratoren: − Hva er god kunst for deg? − Et veldig vanskelig spørsmål. Det må være noe som utfordrer og trigger en nysgjerrighet. Jeg har nok en ganske bred kunstinteresse. Det trenger ikke være politisk betent eller provoserende for å være god kunst, men det må ha en dybde. Kilder –– Steinar Sekkingstad, kurator ved Bergen Kunsthall –– www.kunsthall.no 15 Fritt ord Det kreative og utskjelte radiohovudet Espen Thoresen måtte slutte i Nitimen. Han vart for frekk og fjasete for lyttarane. Men fer han berre med tull? Grunnen til at Espen Thoresen no blir erstatta av den såkalla «joviale hedmarkingen», men etter mitt syn mindre spennande personen, Kåre Magnus Bergh, er offisielt at Thoresen har «andre oppgåver». Ordet «tilfeldig» blir brukt om at dette skjer samtidig med klagestormen mot Thoresens programleiarstil. Det er synd. Thoresen er ein stor poet, ein poet i den utvida tydinga av ordet. Ein kan gjerne tone ned kunstnarmyten litt, og utvide poet-omgrepet til å gjelde fleire enn dei som føler seg «kalla» til å gi ut innbundne bøker med kunstferdige omslag og drikke vin på litteraturhuset. Vi bør også anerkjenne dei som skriv og formidlar artige vers på radio og TV. Så eg stemmer for eit utvida litteraturomgrep, noko som passar godt saman med tankegangen om eit utvida litteraturomgrep i skulen. Der blir tekstmeldingar analysert som sakprosa og ein kan skrive om hip hop-tekstar og teiknefilmar i fordjupningsemnet i norsk. Og sidan eg kanskje er ein framtidig norsklærar, burde den opne haldninga eg legg til grunn vere gunstig. snåle påfunn og kuriøsitetar Espen Thoresen er ein «storyteller», for å låne eit omgrep av Jan Erik Vold. Han er full av påfunn, anekdotar og improvisasjonar, og ser ut til å ha eit blikk for det kuriøse. Etter ein lang kamp mot myndigheiter og si eiga mor, skifta han på byrjinga av 2000-talet navn til Espen IKON Aslak Rismyhr Bakkeland 16 Kommentar Thoresen Hværsaagod Takkskalduha. I det siste har han berre blitt referert til som «Espen Thoresen», det opphavelege navnet hans. Han kan sile ut snåle nyhende av typen: «Mann i Johannesburg frastjålet rastaflettene» og dele dei med Nitimens lyttarar, for så å leve seg inn i korleis dette må kjennast: Du har spart hår i årevis i ein kultur som set rastafletter høgt, og så kjem nokon på ein fest og klipper dei av. Dette vitnar om ei observasjonsevne og ein kreativitet som berre dei store kunstnarane eig. Vi treng programleiarar som er litt for kritiske Tidlegare jobba han i «XLTV» saman med mellom andre Kristopher Schau. Innhaldet i programmet inkluderte mateksperiment med uvanlege anretningar, slik som ribbemiddag der alt var rått, og te kokt i brukte sokkar. Dette kan sjåast som eit frampeik til Schau sitt Forfall-eksperiment nokre få år seinare. Elles var det innslag av dikt som medarbeidaren Øystein Karlsen hadde skrive. I programposten «Diktbingo» skulle dei gjette kva ord som kom til å vere med i dikta hans. I ei sending var Erik Bye gjest og las dikt. Ein annan gong var artisten Tønes med og spelte i programmet, eit halvanna tiår før han blei oppdaga av resten av landet og hylla som bygdas beatpoet. Igjen: blikket for det kuriøse. Dette sitatet frå ei Tønesmelding i Morgenbladet kunne nesten vore sagt om XLTV sin poesi: «Poesien i Tønes’ viseverden ligger derfor ikke bare i syntaksen, eller i uforutsigbare vendinger i forholdet mellom rim og rytme, men også i den subtile symbolverdien mange av disse for så vidt hverdagslige betraktningene har». Andre strofer, som dei under, blei framført av Thoresen som introduksjon til innslag etc. Dette som står under, vart sunge til melodien av «Turistens klagan»: Det slenger noen turister på Karl Johan Fylliken på Rista er varm og klam Servitørene de tapper opp dårlig mål Japanerne knipser med skrik og skrål Vi har’kke lyst til og være her Asfalten stinker av sure tær Ut fra land, vekk i fra mas og jag XL er på sjøen i hele dag Det kan sjå ut til at Thoresen her har gjort seg nytte av rimordboka som han snakka om i eit anna program, og teksten fortener ein litt nærmare analyse: Rima er til tider nokså originale og klisjeane blir unngått. Diktet blir semantisk bunde saman av ord knytt til påtrengjande folkemengder (slenger noen turister, fylliken, skrik og Tekst: Olav Gisle Øvrebø [email protected] Foto: Endre Hilleren [email protected] Radiopoesi. Det treng ikkje alltid vere avstengde grenser mellom radiounderhaldning og poesi. I postkortverdenen er været alltid fint, solen skinner bestandig, og himmelen er alltid blå 17 skrål, mas og jag) og kroppsvarme (varm og klam, sure tær). Inspirasjonen frå Cornelis Vreeswijk er her til stades som omarbeida tekstlinjer skyvd i retning av noko eige. Kjensla av framandgjering er til stades, men i motsetnad til hos Vreeswijk ligg det alltid ei sjølvsikkerhet til grunn, ikkje livstrøtthet og melankoli. I vignettsangen til sesong 1 er rimet også framtredande, samt integrasjonen av det fornøyelege slagordet «Et program sånn skikkelig midt på treet». Her er andre strofe: Så kom Hasse med på lasset Og med ham kom det jo enda flere til De er passe, sånn midt på treet Men de gjør som de vil filma radio Det spesielle med XLTV, som i Dagsnytt 18, var at det dreia seg om filma radio. Dette skapar ein ganske annan type TV enn kva vi er vande med. Sminke og lyssetting blir lagt mindre vekt på, og det heile blir I motsetnad til hos Vreeswijk ligg det alltid ei sjølvsikkerhet til grunn meir upolert og spontant. Som i Dagsnytt 18 kom produsentane i XLTV inn og ut frå kontrollrommet under sendinga, og det vart slik sett noko meta-radio/-TV over det heile. Kommunikasjonsteoretikaren Marshall McLuhan var sterkt kritisk til TV-mediet 18 og hevda at lyd og bilete berre appellerte til kjensler, ikkje refleksjon. Men med slike radio-TV-program som desse, bevegar ein seg i retning av dei referensielle aspekta, dei som har fokus på sak og innhald. Visst var det underhaldande, det var ofte svært underhaldande i XLTV, men fokuset var ofte på sak og innhald når gjester vart intervjua. I eit anna program Thoresen leia, kunne kven som helst ringje inn og la skravla gå, heilt til programleiaren takka for samtalen og la på. Og desse telefonsamtalane utgjorde heile programmet. «Ta tak i telefonrøret, la meg få låne ditt øre, for nå kommer Thoresen værsågo’!» Slik lydde vignetten, der Thoresen sjølv song. Andre programleiarar kan jo også vere flinke, det er ikkje det. Eg kan godt like Skavlan og programleiarane til Nytt på nytt og Radioresepsjonen. Dei underheld jo, dei, men Thoresen, han underheld ikkje, han lar kjelder av levande brus flyte. Spennande intervju med fascinerande og uvanlege gjester som kommunisten Tron Øgrim, slagersongaren Ronald Holmberg, som Thoresen spelte ein song saman med, og tidlegare politimester i Bergen, Rolf B. Wegner, var også ein del av XLTV-programmet. Som i Nitimen var ikkje Thoresen redd for å stille kritiske og kontroversielle spørsmål. I sistnemnte program intervjua han ein gong Jo Nesbø og lurte på om suksessen hans berre handla om genialitet eller om han også hadde hatt noko flaks sidan han hadde blitt del av den skandinaviske krimbølgja. Spørsmålet vart dyssa ned av medprogramleiaren. Ein annan gong var artisten Tommy Tokyo gjest, Thoresen intervjua han om songen hans «Alberta». Den handlar om korleis oljeindustrien (les: Statoil) øydelegg miljøet i Canada gjennom utvinning av tjæresand. Her kom Thoresen inn på Statoils infiltrering av kulturen, bl.a. ved å sponse «by:Larm». Produsenten måtte vinke til Thoresen, kanskje fordi dei gjekk over tida, kanskje fordi programleiaren vart litt Det er nok fleire dilemma knytt til det å jobbe med svært kreative folk for kritisk. Vi treng programleiarar som er litt for kritiske. Blant Nitimen sine lyttarar er kanskje haldninga at ein helst ikkje skal meine noko. Og er ein frekk i kjeften skal ein la seg såre, ikkje sjå humoren i det og ta igjen eller la det prelle av. La gå, Thoresen er nok i overkant frekk til tider. Og det er nok fleire dilemma knytt til det å jobbe med svært kreative folk, sidan dei kan vere litt spesielle. Nitimen har jo alltid vore eit koseprogram, og sjølv om vi ikkje vil «tilbake til Nitimen da sendingene var Norge rundt i radioformat,» som ein kommentator sa det i Aftenposten, så er det mogleg at Thoresen bør få tildelt eit anna program å leie. Eg som lyttar har ikkje særleg problem med stilen hans, sjølv om eg er usikker på om eg ville ønskt å kjenne han personleg. Men slik har eg det ofte med folk eg beundrar: John Cleese, Knausgård eller Dylan. Og dersom eg hadde vore gjest i Nitimen ein gong, så håpar eg at eg ville tålt å bli intervjua av Thoresen. Idiot! Om du levde for kring 2500 år sidan i Hellas ville du vore dette, ein idiot, om du var ignorant og ikkje brydde deg om demokratiet og statens ve og vel. Eg kallar deg det same om du ikkje engasjerer deg i studentdemokratiet og nyttar stemmeretten din. Tekst og illustrasjon: HSU Om nokre veker, 17.–24. april, er det val til Studentparlamentet og som representerer deg, representerer universitetsstyret. Gjesp, tenkjer du. Gjesp, tenkte eg. For på utsida alle UiB-studentane. Med bakgrunn i verkar studentdemokratiet like keisamt som sokkebretting og valet tar dei val på dine vegne. spysjuka, men eg skal forsøkja å opna augo dine. Me HF-studentar har Å røysta er påverknad. Makt. Medbestemming. eit rykte på oss, ufortent Nokon stiller til val og seier «Me vil ha nye møblar eller ei: «HF-studentane på alle lesesalene på UiB innan 2014», andre bryr seg ikkje. Engasjerer «Ingen meiner det stiller til val og seier «Alle utvekslingsstudentar seg ikkje». Til tider er det må betala skulepengar». Den du røystar på får mykje sanning i dette same som meg», meir makt. Den du ikkje røystar på får mindre utsegnet, for det er ein seier du kanskje, makt. Ei stemme kan bikka lasset, ei manglande og lar det vera med del ignoranse på HF. Det stemme kan stikka kjeppar i hjula. Om du har ei einaste botemiddelet det. Idiot. Politikk meining bør du røysta, og gjennom dette påverka mot dette er å syna dei blir utforma av dei feil, syna at me bryr studiekvardagen på UiB, din eigen studiekvardag. «Ingen meiner det same som meg», seier du oss. Engasjerer oss. Og som røyster kanskje, og lar det vera med det. Idiot. Politikk dette gjer ein gjennom å blir utforma av dei som røyster. Om du undrar røysta. på kva listene og kandidatane meiner om det du bryr deg om, spør So for din del, for vår del, for HF dei. Utfordre dei. Det er din rett, di plikt, å stilla representantane sin del og for UiB sin del: Ikkje ver ein spørsmål. Dei som stiller til val for å representera deg gjennom di idiot. Røyst! røyst; dei som sit i studentparlamentet og universitetsstyret er dei Val ** Valtidspunkt: 17.04–24.04 ** uib.no/studentvalg ** twitter: #UiBvalg HSU19 Søppelmat I vårt hjørne av verda bugnar butikkane sine søppelcontainerar over av mat som høyrer heime på ein tallerken, ikkje i forureiningsstatistikken. Det fins fleire løysingar på problemet, men vil det skje noko? Ein som har valt å ta saka i egne hender, er Adrian Lein (25), som lev av mat som har vorte kasta. Resultatet. Ei vekes føde for fleire personar er sikra. Dagens (over)produksjon av kjøt gjer at matbergarane nyt ekstra godt dersom dei ikkje svergar til eit vegetarisk kosthald. Tekst: June Røys Hauge [email protected] Sidan før jul har han levd på mat han finn frå butikkane sine velfylte containarar saman med fire andre medelevar ved Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Aktiviteten er kjent som «dumpster diving» eller – som Adrian kallar det – «skralding». − Søppel er jo på dansk «skrald», fortel Adrian, som vart introdusert for aktiviteten då han budde ein periode i Danmark. Der var skralding veldig i vinden, det fans mellom anna store nettsamfunn der erfaringar vart delte, i tillegg til at det vart organisert matinnsamlingar der maten gjekk til heimlause og narkomane. − Men haldninga var meir at folk var glade for å finne gratis mat, ikkje at dei jobba for å få slutt på matkasting ut frå idealisme, seier han. Sjølv om det var i rødpølsenes land Adrian fekk augene opp for matberging, gjeld prinsippet i høgste grad òg her til 20 Artikkel lands. På veg til intervjuet, som finn stad på økokaféen Pygmalion, tok Adrian seg tid til ein aldri så liten skraldetur. − Eg henta meg brød på ein Coop-butikk på vegen, smiler han nøgd. den eines skrald, den andres brød Sidan han meldte seg av internatmaten for å finne lukka på botnen av ein butikkcontainer, har han omtrent ikkje brukt ei krone på mat, bortsett frå ein melkekartong her og der. Ein gong i veka dreg han på tokt med sine medsamansvorne. Eg er nyfiken på bakgrunnen for valet hans. − Det spring ut av ei generell grøn interesse. All matkastinga i verda i dag gjer eit sterkt inntrykk. Det er heilt ufatteleg at mat, som er den viktigaste ressursen vi har, vert kasta i så enorme mengder. Han fortel at sjølv på dei butikkane der han hovudsakleg går på «skraldetokt», tre relativt små butikkar i vesle Sogn og Fjordane, blir det kasta svært mykje. Kva typar matprodukt finn de? − Alt mogleg. Yoghurtar, surmelk, kaffi, brød, frukt og grønt, Fjordland, biff, kjøtpålegg, og så vidare. Spesielt kjøt blir det kasta mykje av. Men svært mykje av alt kjøtet som vert kasta er heilt fint. Han forklarar at den store mengda kjøt som hamnar i butikken sine søppelkasser skuldast at staten subsidierar dei største bøndene mest. Ettersom det ikkje fins noko kjøtkvote i Noreg, kan dei produsere så mykje de vil. At det slik blir lagt opp til høg kjøtproduksjon, resulterer mellom anna i at mykje godt kjøt går i søpla. − At det vert oppmuntra til større produksjon fører til at bonden får lågare pris for kjøtet, i tillegg til at butikkane tapar På skraldetokt. Vekas fangst vert håva inn frå søpla til ein matbutikk i Sogn og Fjordane. pengar når det er så mykje som må verte kasta, poengterer Adrian. best før I samband med miljøengasjementet er han òg aktiv i Grønn Ungdom, og har vore med på å starte lokallag i Aurland. For litt sidan sette dei i stand ein aksjon der skraldematen som vart funne ved dei tre butikkane i Sogn og Fjordane, vart stilt ut. Dei var snakk om store mengder mat, og responsen var slik dei hadde håpa på. − Dei fleste har jo fått med seg at det vert kasta mykje mat, men dei færraste veit omfanget. Når dei får visualisert det litt, blir dei medvitne på ein heilt annan måte. Sterkast reaksjonar kom frå eldre og unge. Dei som har levd under krigen kastar jo ikkje mat, medan dei som er yngre ikkje har det same verdigrunnlaget når det gjeld å ta vare på maten. Dei lev i velferdsbobla. Foto: Privat All matkastinga i verda i dag gjer eit sterkt inntrykk. Det er heilt ufatteleg at mat, som er den viktigaste ressursen vi har, vert kasta i så enorme mengder Vi hamnar i ein lang og engasjert prat om bønder og subsidiering, ressursbruk og «gamle» verdiar. Adrian snakkar om den gode kjensla ved å bruke ting folk har kasta, ikkje berre mat. Om fosforreservat som det er få av att på jorda (viktig plantenæringsstoff, red. anm), og såleis om kor viktig det er å tenkje berekraftig. Om at jordbruk med fokus på mindre og berekraftig bruk av ressursar, til dømes økologiske, vil trenge mindre subsidier (mindre kraftfôr, diesel, traktorar, og så vidare). Alle desse faktorane heng saman med valet han har teke om matberging. skraldesabotasje Tilbake til skraldinga, høyrest det å nesten ikkje bruke ei krone på mat unekteleg freistande ut. Men for underteikna, som for så mange andre som høyrer om denne forma for diett, melder det straks seg ulike problemstillingar som hindrar ein i å kaste seg ned i næraste søppeldunk. Ein kan jo kalle det dei tre h-ane: hygiene, haldbarheit, og herlighet-så-flaut. Når det hygiene, kan inntrykket av at det er snakk om søppel slik ein finn det heime (eit illeluktande samansurium av mykje ekkelt og halvmygla) i stor grad nyanserast. − Det meste av maten vi finn er i lukka emballasje, slik du finn det i butikken. I tillegg er mange containerar i rein og fin 21 stand, og det er gjerne sortert slik at du finn særleg etter, kikar berre på den for moro berre brød i éin container, berre tørrvarer i skuld. Ofte finn ein jo varer som ikkje éin, og så vidare. Mykje er heller ikkje gått eingong er utgått. ut på dato, fortel Adrian. Når det gjeld punktet om flauskap, Han seier vidare at det fins mange kjenner underteikna på at dette er kanskje butikkar som med viten og vilje saboterar den største bøygen for å byrje med skraldinga, mellom anna ved å ha låste skralding. Eg ser føre meg nøye planlagte containerar, containerar som øydelegg tokt som må gå føre seg lenge etter mørkets maten – eller berre ved å øydelegge maten frambrot, med noko beroligande innabords, sjølv. og helst iført Kladden-kostyme og gode − Ein gong hadde dei tømt sursild over springesko. Er det slik for Adrian? den kasta maten, og så strødd mjøl oppå der − I byrjinga var det kanskje litt igjen. småskummelt, men Kva interesse har dei etter kvart som eg fekk av å gjere dette? større og større innsikt − Eg trur mange i saka, og dermed betre I byrjinga var av dei er usikre på kva argument å kome det kanskje litt som er lov og ikkje, og med til eventuelle fleire er nok redde for konfrontasjonar, vaks småskummelt, men kva konsekvensar det det tvert om fram ei etter kvart som eg fekk ville ha fått dersom folk stoltheit. større og større innsikt skulle ha blitt sjuke av Kva reaksjonar har i saka, og dermed betre maten deira. du blitt møtt med dersom argument å kome Angåande du har vorte «ferska»? spørsmålet om det − Mange blir med til eventuelle faktisk er lovleg å ta mat provoserte, og nokre konfrontasjonar, vaks frå søppelcontainerar, ropar etter ein, spør kva det tvert om fram ei kan ei slik handling i f… ein gjer. Andre gjev stoltheit teorien dømmast etter tommel opp. Når det straffelova for tjuveri, då gjeld dei som jobbar på slik mat ikkje nødvendigvis vert rekna som butikkane, er den generelle haldninga at eigarlaus. Men det fins ingen rettspraksis «dette er ikkje lov», ein kan ikkje gjere det. på dette, og at noko slikt skulle kome for Eg pleier å prøve å ta ein samtale på det, retten blir av fagpersonar sett på som men ein får sjeldan nokre argument tilbake. usannsynleg. Har òg opplevd å bli jaga vekk, men då går eg tilbake. Nokre truar med å ringe politiet, uhaldbart men dei gjer det aldri, då. Trass i skraldesabotasje, held Adrian koken. Han kan fortelje at han aldri har blitt dårleg utsjånaden tel av noko av maten han har funne, noko som Eit anna viktig aspekt ved matkastinga, er bringer oss over på temaet haldbarheit. at mykje av maten som blir kasta, blir det av Adrian meiner at ei redefinering er på sin kosmetiske årsaker. Har du nokon gong lurt plass, og viser til EU-regelverket landet har på kvifor du aldri finn gulrøter på butikken forplikta seg til å følgje, som fører til at som ser ut som troll? Det er fordi dei (òg) er visse varer blir stempla med mykje kortare ofre for utsjånadsfokuset, og blir dumpa før haldbarheitstid enn naudsynt. dei i det heile teke kjem til butikkhyllene. − Kjøt kan halde i alle fall 1-2 veker Butikkgrossisten veit at varer som ser rare lenger enn det som står oppgjeve på ut, ikkje blir selde, sjølv om ingenting er pakninga, fortel Adrian gale med smaken eller kvaliteten elles. − Det er veldig synd for bonden at noko Kor «utgått» mat et du? − Det går eigentlig på sunn fornuft. av avlinga hans må verte kasta og aldri når Når noko luktar dårleg eller ser dårleg ut, butikken av slike årsaker, seier Adrian. droppar eg det. Datoen vurderar eg ikkje Bøndene sine kår er generelt noko han 22 er oppteken av, naturleg nok, sidan han tek utdanning til å bli ein sjølv. − Å satse på bønder er verdiskapande på fleire måtar. Vi snakkar til dømes kortreist mat, og dermed betre kvalitet og mindre klimautslepp. Han listar opp fleire ting som kan vere med på å forbetre situasjonen når det gjeld dagens matkasting. Han slår eit slag for mindre strenge krav til det kosmetiske, meir regulert kjøtproduksjon og foredling av frukt (til dømes gje til saftpresseri). − Og det burde ha eksistert eit system som gjorde at overskotsmaten vart eten. At nokon henta den, og gav vidare til Frelsesarmeen eller andre ideelle organisasjonar, som kunne ha fått den ut til dei som treng den. Eventuelt kunne den gått til skulekjøken slik at unge kunne ha ete god mat i skulen og samtidig lære noko om haldningar til mat. matsentralen Det han siktar til er prosjektet «matsentral». Det går ut på at det skal finnast eit eige ledd – nettopp matsentralen – som samlar inn mat frå daglegvarebutikkane og distribuerar den vidare til ideelle organisasjonar. − Butikkane som er med, forpliktar seg å fryse ned mat seinast den dagen den går ut på dato, fortel Adrian. Matsentralen vil halde kontroll og sørge for at alt går forskriftsmessig og skikkelig føre seg. Landbruks- og matdepartementet Matsentral: ** Det fins i dag matsentralar i 36 land, 15 av dei europeiske ** Det vert arbeida med å opprette ein matsentral i Oslo-området i år ** Mål: Å oppnå «et effektivt system for innsamling, distribusjon og utdeling av fullverdig overskuddsmat av god og forskriftsmessig kvalitet til humanitære formål» ** Oppgåver: samle inn mat, inspisere, sortere og sørge for forskriftsmessig lagring, samt distribuere maten til ideelle organisasjonar Engasjert. Adrian Lein er levande oppteken av miljø og ressursbruk. Her på landsmøtet til Grøn Ungdom. la i 2011 ned eit forslag om ein slik sentral i Oslo-området. Arbeidsgruppa har representantar frå Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Mattilsynet, Kirkens Bymisjon og NorgesGruppen. I år vart Samvirket Matsentralen etablert, og det er venta at sentralen vil verte opna i august-september. Adrian er svært positiv til ein slik matsentral. Han meiner at det er ei av fleire løysingar som vil vere med på å forbetre dagens situasjon. − Løysingar fins. Ein må berre få dei fram til der makta er, seier han, og legg til: − Miljøpartiet De Grønne treng representantar på Stortinget. Enn så lenge fortset han med skraldinga. Men han legg vekt på at måten han har valt å leve på, ikkje er meint som ein peikefinger opp for andre. − Målet er å inspirere. Det er ikkje snakk om å prøve å misjonere ei haldning. Berre ha ei haldning. Om kasting: ** Det estimerast at daglegvarebutikkane kastar 50 000 tonn mat per år ** Ein stor del av det som vert kasta er fullverdig mat ** Mat som vert kasta forureinar dobbelt: Når den vert produsert, og når den råtnar KJELDER: –– Om Matsentralen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/rapporter-og-planer/rapporter/2011/matsentral.html?id=642519 –– Om Samvirket Matsentralen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2013/feb-13/samvirket-matsentralen-er-etablert.html?id=714441 –– Om matkasting og -berging: http://nettopp.uin.no/article/2946 23 IKON Marthe Melheim IKON Silje Karin Vatnamot Åberge Natt Tekst og foto: Ann Christin Willoch [email protected] Hodet på puta men ingen søvn i kroppen. Ingen ubehagelige tanker bare en uvanlig tilstand for en med godt sovehjerte en som pleide å ha god døgnrytme Stikker føttene i tøflene og lager en kopp te slik man gjør på film Er det slik man gjør i det virkelige liv? Glad for at hjemmet mitt ikke har klokker som tikker bare slike som teller sekundene i stillhet inne i seg selv da overdøver de ikke livet da går natten umerkelig over fra søndag til hverdag Sitter sammenkrøllet på senga lytter til egne hjerterytmer og byens regnklang Puster rolig. Senker volumet i mitt eget hode. Påkaller søvn. Men den har gjemt seg i en krok langt borte. I et ytterpunkt. Kanskje i lillefingeren på høyre hånd den prikker søvnig stikker som tusen bittesmå nåler kiler 26 Dikt IKON Marthe Melheim 27 Dissosiative assosiasjoner Om å fiske etter tanker som svømmer rundt i et vakuum. Om tanker som vrenger seg ut, krøller seg sammen, rakner. Tanker som låser seg inne på badet og legger seg i fosterstilling. Som presser seg på, fossende, ukontrollert. Tekst: Gina R. Tandberg [email protected] Foto: Tilla Tine Bårdsdatter Bønes [email protected] 28 Essay Det nærmer seg fristen for innlevering av tekster til neste utgave av Atrium. Jeg har skjøvet den foran meg helt til nå. Jeg har liksom manglet inspirasjon til å skrive. Så innså jeg at inspirasjon eller ikke, teksten må skrives like fullt. Det store spørsmålet: Hva skal jeg skrive om? Jeg klør meg i hodet. Titter ut av vinduet på Møhlenpris’ (labre) aktivitet en mørk, fuktig kveld. Det er begynnelsen av mars, men våren kan man visst se langt etter ennå. Det tikker inn en melding på mobilen. Det er mamma som vil vite hvordan jeg hadde det i Berlin. Bra, men nå sitter jeg her med en post-berlinal depresjon og skrivesperre. Jeg skriver tilbake. «Helt topp, blir mer og mer overbevist om at det er min by». Kanskje jeg skal skrive om hvorfor jeg snart er den eneste i verden som ikke har iPhone. Hvorfor jeg ikke vil ha en. Jeg kan gjøre det i form av en novelle eller en annen type fiksjon. «Tirsdag kveld og quiz på vannhullet. Fem venner sitter rundt et bord. På bordet ligger en, to, tre, fire hvite iPhoner. Men vent, det sitter jo fem stykker rundt bordet. Lena har ikke iPhone». Kanskje Lena er kommet på besøk fra fortiden og opplever hvordan alt er på vei til å gå til helvete? Kanskje jeg skal skrive litt sånn kafkask og fremmedgjort? Jeg kommer på at novelle ikke er helt min sjanger. Nei, jeg får heller skrive en samfunnskommentar om folks økende avhengighet av teknologien. Jeg kan jo ta utgangspunkt i mitt forhold til Facebook. At jeg ikke lenger klarer å se en hel film uten å måtte sette den på pause for å sjekke hva som skjer i (den virtuelle) verden. Problemet er bare at jeg ikke er helt i humør til å skrive en skarp, kritisk og klart strukturert tekst. litteratur eller romvesen Jeg ser på måfå gjennom dokumentene jeg har lagret på dataen. Jeg har en påbegynt tekst om litteraturens rolle i samfunnet. Dette er en gylden mulighet til å få den ferdig. Den foreløpige teksten er hovedsakelig en hel rekke sitater av Derrida, Adorno og Bourdieu. Jeg er redd dette fort kan bli litt tørt. Dessuten er jeg jo egentlig ikke kommet noe lenger i å finne ut av min egen posisjon. Har litteraturen egentlig noe samfunnsansvar? Jeg er redd at svaret mitt er nei. Jeg vet ikke om verden er klar for mitt elitiserende kultursyn. Jeg går en tur i butikken. Jeg står i køen på Bunnprisen og aner fred og ingen fare, da jeg hører det. Det får meg til å fare sammen. «Pose?» «Nei». Stillhet. Jeg ser rundt meg for å finne ut av om det er et romvesen som har landet på planeten jorden, og ikke ennå har lært seg folkeskikk. Men alt jeg ser er en vanlig mann. Jeg betrakter ham nøye, for å være helt sikker på at det ikke er et romvesen i forkledning jeg har foran meg. Nei, dette er en helt alminnelig voksen mann. Jeg får lyst til å rope til han «Takk? Hva skjedde med takk?!» I siste sekund bestemmer jeg meg likevel for å la være. Jeg bare sender han et stygt blikk. Så må jeg plutselig smile. Jeg kan skrive om høflighet! Eller mangelen på sådan. Om folk som bruker mobiltelefon i timen, folk som ikke reiser seg for gamle på bussen eller folk som sniker i køen. Men vil folk lese enda en moraliserende pekefingertekst? Hva så med høflighet i andre land? Rare skikker. Folk liker slikt. Jeg kan jo ta utgangspunkt i min erfaring fra utvekslingen i Tyskland. Bruken av høflighetsformen «De», for ikke å snakke om tiltaleformene, kan det jo skrives en hel avhandling om. «Da jeg var i Berlin i fjor, lærte jeg mye om at høflighet er relativt». Men jeg er redd folk er lei min gnåling om Berlin og tyskere som begynner med bokstaven T. å bite seg selv i halen Hva med hvor dårlig jeg er på å ta valg? Jeg kan knytte det opp mot valg av alt fra hva jeg skal gjøre med livet mitt, hva jeg skal ha som tema på bacheloroppgaven til hva jeg skal spise til kveldsmat. Om hvordan jeg fordi jeg er så dårlig på å velge, heller lager meg vaner som gjør hverdagen til en automatisk foregang. Dette høres mer og mer ut som en tekst jeg skrev for Atrium for to eller tre numre siden. Redundans, altså. Jeg begynner å bli desperat, leter fortvilet rundt i rommet med blikket etter noe jeg kan ta utgangspunkt i. Ved siden av senga mi ligger Sveve over vatna av Ragnar Hovland. Han skriver om å være student. Men ikke den typen student som man er i dag. Nei, dette var på slutten av det tjuende århundre, da man ikke trengte å bekymre seg for å studere. Kanskje jeg skal skrive om det å være evig student. Forskjellen mellom da og nå. Hva et nedkortet og regulert studieløp gjør med studenten. Og studenttilværelsen. Men vet jeg egentlig nok om dette? Jeg ser på det nyinnkjøpte, prikkete skjørtet jeg kjøpte i helgen. Jeg kunne skrive om å handle brukt. Det er jo veldig i tiden. Og et tema mange interesserer seg for. Jeg kan lage en liste over tips til hvordan man skal gå frem for å finne bortgjemte skatter i en haug med gråstein. Og hvilke byer som er best på brukthandling. Berlin... selvopptatthetens nødskrik Jeg hører det slampe i gangen og smelle i dørene. Uhyret er kommet hjem. Jeg kan skrive om å leve i kollektiv. Men da er det fare for at jeg utleverer mine samboere i et bittert angrep. Hva med våren? Jeg ser ut av vinduet. Det regner fortsatt. Jeg kan jo skrive om min kjærlighet til yoga. Men hvorfor skal absolutt alt jeg skriver handle om meg? Jeg er jo ikke akkurat Michel de Montaigne. Hva om jeg ikke klarer å komme opp med en tekst i det hele tatt? Jeg som alltid har sagt at å skrive, det kan jeg. For uansett hvor uinspirert og usikker jeg er underveis, blir resultatet alltid bra til slutt. Men hva om det ikke fungerer denne gangen? Forløselse Jeg kan ikke gi opp ennå. Magen min rumler. «Mat», sier jeg høyt ut i rommet. Mat! Jeg kan skrive om mat! Det er jo den tingen jeg kanskje er mest opptatt av i hele verden. Jeg kunne sikkert ha skrevet et syvbindsverk om mat. Om mat i Norge, i Italia og i Amerika. Om hvorfor jeg elsker å handle mat i andre land. Om stort utvalg, matmarkeder og nye restauranter. Om å tenke på mat hele tiden. Om å planlegge middager og prøve ut nye oppskrifter. Om hvordan jeg fant den perfekte pizzaoppskriften etter lang tids leting. Om å være student og feinschmecker. Om hvorfor jeg er skeptisk til slankekurer. Og til ekstreme kosthold. Om utviklingen fra et samfunn der hver dag var en kamp for å få nok mat til å overleve, til et der man baker rosa cupcakes og instagrammer maten sin. Det er utrolig hvor sulten man blir av å tenke på mat. Nei, jeg får ta meg en lunsjpause først, og så kanskje jeg kommer opp med et kjempetema etter det. 29 30 IKON Francesca Alviani 31 Kjærlighetserklæri Tekst og foto: Keren Rebecca Marthinsen [email protected] Behagelig utrøstelig Dystert lykkelig Den svarte sola Og stjernene i skyggen Lyser på meg Jeg går på en Smal vei Men ingen Ser meg Scenen lyser opp mitt liv Bevegelsene rører meg Fargene blender meg Musikken forvandler meg Tankene spinner Kunsten har grepet meg 32 Kunst ing til kunsten Det er en kunst å være student. Kunsten trenger studenten og studenten trenger kunsten. Det finnes mange ord, men ingen av dem kan virkelig beskrive en følelse eller den følelsen kunsten gir, den kan kun oppleves. jeg går på en smal vei scenen lyser opp mitt liv Det er fantastisk å være student. På godt og vondt. Vi er mange som studerer og vi lever under presset og ønsket om å bli noe, bli noen. Det er som å drømme i våken tilstand: Man er verken her eller der, og vet ikke hvor man skal gå for å komme til stedet man ikke helt vet om eksisterer. Status: Man befinner seg i en situasjon hvor man hele tiden skal skape noe. Det som leses skal fordøyes og bearbeides før man kan gjøre opp egne meninger. En prosess som aldri tar slutt, for alt kan alltid bli bedre. Jeg går inn i et flott bygg; jeg skal på en forestilling. Jeg setter meg ned, alene, i en sal fylt med masse mennesker. Scenen blir litt etter litt omgjort til en annen verden som jeg forsvinner inn i. Det kunstige lyset blir som sola, og de som står på scenen lever kun for meg. Egoet forsvinner, og i en begrenset tid lever jeg kun for stykket. Tankene mine er bundne og frie på samme tid. Situasjonen min går fra låst til lukket. Tiden tikker videre og det som var lukket blir åpent. prestasjonene beveger meg det er ingen som ser meg Selv syns jeg det er slitsomt å være kreativ og produktiv i tide og utide. Den ene oppgaven avløser den andre og fantasien har forsvunnet i et stort svart hull med summelyd. Lyden fra vifta på PC’en overdøver alt, så jeg hører ikke hva jeg selv tenker. Jeg sitter på en rekke. Slik sitter vi alle sammen, som perler på en snor eller som dyr i bås. Jeg er så heldig at jeg har min egen lille bås. Der sitter jeg dag ut og dag inn. Men det når en grense, det holder nå. Jeg må bli inspirert. Jeg må komme meg ut. Jeg sitter helt i ro. Mitt indre er ikke i ro; det blir revet med de som står foran mine øyne, i dette øyeblikk, og presterer, gir av seg selv. Jeg får være vitne til det de gjør og kan tolke det som jeg vil. Jeg blir fylt av glede, sorg, lengsel og drømmer. Det finnes ingen begrensninger. fargene blender meg Kulissene river meg vekk fra hverdagens bekymring. Fargene presser vekk det grå og inspirasjonen trer frem. Jeg ser verden i et nytt lys. Jeg får tid til å tenke. musikken forandrer meg Toner som vibrerer i luften og pakker inntrykkene inn og forsterker dem. 33 opera Mary Miller, operasjef, uttaler seg om opera: – Det er ikke slik at studenter må like opera, men det er verdt et forsøk. For Bergens Nasjonale Opera vil gjerne sette opp stykker med en moderne og nytenkende vinkling som appellerer til et yngre publikum. Opera som er mindre konvensjonelt og som er i samspill med samtiden. Inbal Pinto, regissør, koreograf, scenograf og kostymedesigner bak Den listige lille reven: – Noen ganger er det ikke så lett å snakke om de store følelsene, men dersom man setter de inn i et stykke i form av metaforer kan de være lettere for publikum å gjenkjenne. Kunsten vil gi representasjoner av virkeligheten. Det er mye mer enn fantasi som ligger bak de ulike forestillingene. Aspektene er utallige. Virkelighet blir tatt til et høyere nivå; krevende og dypt: Muligheten til å tre inn i en annen verden, som man ellers ikke ville hatt tilgang til. Det å tolke en hvilken som helst kreasjon eller det å skape sin egen, er en prosess hvor man skaper et øyeblikk. Et øyeblikk som kan vare hos publikum. teater Agnete Haaland, teatersjef, om teater: – Det tar tid å forandre verden, for det er lett å glemme at det ikke er mer enn 100 år siden kvinnene i Norge ikke hadde stemmerett. Når dette er sagt vil nok kvinner og spørsmålet om identitet få et fokus på Den Nationale Scene i 2013, men dette vil ikke sette humor, drømmerier og det å være tilstede i livet i bakgrunnen. Vi kan by på forestillinger som er høyst aktuelle for studenter, så vel møtt i teateret! Anonym tilskuer om stykket Mørketid: – Vi studenter er i en fase i livet som er avhengig av at kunsten kan geleide oss og vise oss hvor mange ulike veier vi kan gå. Stykket gir muligheten til å ta del i en familie som består av en bestemor, en fordrukken far, en fraværende mor og tre barnebarn, samt å føle på ensomhet og lengselen etter å bli elsket gjennom andres skjebne. Menneskene som står på scenen trer frem på et så ekte og nakent vis, i et samspill som ryster deg på en vakker måte. Etter forestillingen går man ut, tilbake til virkeligheten, som nok en gang er blitt beriket av et besøk i teateret. Lettvektermoral i spisepausen Har du overlevd nok en tung forelesning? Ligger det et tonn med pensum og venter på deg? Fortvil ikke! Pensumet løper ikke i fra deg. I mellomtiden har jeg samlet tre korte historier til adspredelse i spisepausen. Kanskje ligger det også en liten lærdom i historiene, men det er opp til hver enkelt å fortolke. Tekst: Marianne Aasen [email protected] Foto: Keren Rebecca Marthinsen [email protected] 36 Tre korte historier bekjempe sin fiende En mann var fanget bak en murvegg og ville komme seg på andre siden. I begynnelsen slo han pannen mot veggen, hardere og hardere. Dette skadet selvsagt skallen hans mer enn veggen, som i tillegg var av betong. Mannen begynte å ta springfart. Fem meter, så ti meter, så tjue meter. *PANG*, men akk. De som kan enkel fysikk vet at kjøtt og muskler ikke har stort å stille opp mot stein. «Bare veggen en dag brast,» tenkte mannen, «så skulle nok alt...» Og slik gikk årene. En dag stoppet en forbipasserende og spurte hva som feilet mannen, ordene lød vel mer som: «Hva i djevelens navn driver du med mann!» Mannen var da så trett og såret at han satte seg ned og gråt. «Dette kjærlighet gjør gal er håpløst!» klaget han. «Jeg har prøvd med alle mine krefter gjennom alle disse år. Min kropp knuses, men min hindring er like hel!» Den forbipasserende fortalte da det som for alle andre forbipasserende virket for innlysende til å nevnes: «Du har sloss mot denne veggen i lang tid. Slitet og smerten burde i det minste lært deg en ting: Veggen er solid og den holder. Neste gang kan du i det minste forsøke å treffe vinduet!» Moralen i denne historien er kanskje: Du kan ikke stange hull i en murvegg uansett hvor hardt du prøver. Eller som en ukjent, gammel vismann en gang sa: «Når du gjør noe som ikke fungerer – slutt med det du gjør og begynn med noe annet.» den høyeste stein» sa Galskapen, som ikke En annen historie overhørte jeg på en var spesielt god på rim. togtur av noen medpassasjerer. Det er godt «Gjemmeleken er ikke noe for meg» mulig at det er en vandrehistorie. Så lenge sa Stoltheten surt. Det hadde han kanskje den er god, desto større grunn til å fortelle rett i. Galskapen gikk deretter mot treet den. hvor Angsten skjulte seg. Bare ved synet av Galskapen, Angsten, Stoltheten, Galskapens euforiske ansikt, tippet Angsten over av skrekk og brakk både motet og Usikkerheten og Kjærligheten skulle leke beina sine. gjemsel. Galskapen skulle telle. «Angsten er mer «Titusen og to irrasjonell enn meg» sukket hundretusen og tre, fem, en Galskapen. Nå manglet Kjærligheten, seks millioner og åtti – ti!». bare Kjærligheten. slu som den var, Angsten lot ikke tiden «Kjærligheten, hvor er gjemte seg i et gå i fra seg og pilte opp i du?». Galskapen ransaket et tre. enhver bortgjemt plass, stygt gammelt «Jeg vinner denne men Kjærligheten fant tornekratt. tåpelige leken uansett» sa han ikke. Til slutt fikk han Stoltheten, og lente ryggen øye på tornekrattet hvor inntil den første og beste steinen han Kjærligheten gjemte seg. kunne finne. Usikkerheten lurte kanskje «Kjærligheten, hvis du er der inne, så gi på om han først skulle se om det muligens et lite pip!» Kjærligheten, utholdende som var ledig i treet. Der satt Angsten allerede den var, gav ikke en lyd fra seg. Galskapen og gjemte seg for hele verden. Usikkerhet tok derfor en pinne og stakk den inn i og angst er som kjent et dårlig følge, derfor tornekrattet. Da skrek Kjærligheten og kom lurte Usikkerheten på om han kanskje ut ned tårer og blod i ansiktet. skulle finne seg et annet sted, eller kanskje «Jeg ser ingenting» hulket Kjærligheten. la det være. Kjærligheten, slu som den var, «Hvordan skal jeg finne frem til den gjemte seg i et stygt gammelt tornekratt. rette nå?» Galskapen var sønderknust. Lek «En million minus to millioner og tre! var fort blitt til alvor nå som kjærligheten Den som ikke har gjemt seg nå, er for treg var blindet. Galskapen lovte derfor: «Jeg til å gjøre noe annet!» ropte Galskapen og skal være øynene dine. Hvor du går, vil jeg pekte på Usikkerheten som var lammet av bestandig lede deg frem». valgets kvaler. Slik ble det. Siden den gang har «Ikke her og ikke der. Usikkerheten Galskapen og Kjærligheten vært faste er bare til besvær» sa Galskapen. Dermed følgesvenner. var Usikkerheten den første ut av leken. Stoltheten var heller ikke vanskelig å finne. «De stive nakkehårene vil stikke opp av Mannen begynte å ta springfart. Fem meter, så ti meter, så tjue meter. *PANG* man kan ikke felle en skog For en stund siden strandet jeg i en storby uten jobb. Siden bostedet mitt ikke var stort å skryte av, vandret jeg målløst i gatene som rene uteliggeren. Det ligger noe magisk ved å strande et sted med mer tid enn man kan håndtere. Plutselig griper man alle anledninger som kommer og lærer ting man ikke kan lære andre steder. En dag satte det seg en sliten ung mann ved siden av meg på en av byens mange benker. Ansiktet hans var grått og hult. Men med et vennlig glimt i øynene var han slettes ikke avskrekkende. Den slitne mannen fortalte meg om sin fortid som lærer og buddhist. «Aldri glem tidens kraft» sa han til meg like før vi skiltes ad. «Tenk for eksempel på et lite frø. Når det er lite kan du knuse det med neglene dine. Men lar du det ligge i fred i jorden blir det snart til et stort tre som er umulig å velte. Slik er det også med livet. Det som ikke knuses ved fødselen, vil en dag bli så stort at en umulig kan håndtere det» Senere i livet har jeg ofte tenkt tilbake på disse ordene og innsett sannheten i dem. Noen ganger tenker jeg på den slitne unge mannen og undres om han lærte visdommen i sine egne ord ved bitter erfaring. 37 Korps: kul og kjekk kultur, tjohei! Den norske korpskulturen har lange, gode tradisjonar for både store og små. Korps er ein heilt unik og fantastisk type organisasjon, der ein kan vekse opp og bli verande til ein er gamal og grå. Tekst: Mari Mulelid [email protected] Illustrasjon: Ingvild A. Jansen [email protected] 38 Essay Mitt fyrste møte med korps (som eg kan hugse) var på nasjonaldagen for mange år sidan. Eg stod ved sida av pappa og høyrde på amatørkorpset i heimbyen Måløy spele «Millom Bakkar og Berg», og pappa sa til meg: «Høyr kor flinke dei er å til spele». Noko eg tok på alvor, og difor nikka til i einigheit. Om ikkje så altfor lenge, og etter mykje oppmuntring frå mamma, blei eg aspirant i skulekorpset då eg var åtte år This one time, at gamal – og resten er historie. Mange av dei beste minna mine frå barndom- og ungdomstida mi er frå korpssamanhengar. Som ein som gjekk i korps i tenåra kjenner eg godt til dei ulike kommentarane korpsmusikantar kan få, og dei ulike stereotypane som er knytt til korps. Eg høyrde fleire enn ein gong setninga «This one time, at band camp…» sitert frå storfilmen American Pie (1999). Intensjonane bak siteringane var ikkje positivt meint, sidan korps var utruleg teit, og ikkje var like populært som fotball eller andre ballsportar. Kommentarane og haldningane som blei ytra av mine medelevar betydde til sjuande og sist ikkje noko, for korpsmiljøet og turane ville eg aldri ha gått glipp av. Eg kan ærleg innrømme at nokre gongar svarte eg til dei krasse kommentarane at «eg skulle slutte snart», og «eg går der fordi mamma seier det». Noko som ikkje var sant, for eg hadde ikkje lyst å slutte, men det går ikkje an å innrømme for ei 14 år gamal jente. I dag, når eg er ein del år eldre, er eg utruleg glad eg aldri slutta, men utfordringa er å få dei unge til å forstå det. Ungdomen som framleis møter desse haldningane på skulen, må verne om det faktum at dei går i korps. Men kvifor er det slik? Kvifor er det ikkje like greitt å gå i korps som å gå på fotball eller turn? Eg nemnte American Pie som eit døme på korleis korpsentusiastar blir framstilt, og det er ikkje særleg positivt framstilling. I amerikanske seriar og filmar kjem korpsmedlem alltid dårleg ut, grunna dei ekstremt stygge og glorete uniformene deira og vektlegginga av populære elevar (les: amerikanske fotballspelarar, heiagjengjenter, og andre atletar). Her er vil, men om avgjerda deira blir påverka av det viktig å understreke at korps i Noreg korleis andre kjem til å sjå på dei, så er det ikkje er slik som på film. Ikkje eingong den veldig uheldig. I eit godt korpsmiljø er det norske filmen Orps: The Movie er truverdig mykje god kultur, det er kjekt og minnerikt. på nokon måte. Filmen er derimot veldig Eit dårleg nasjonalt korpsmiljø for morosam, og leiker med stereotyper unge kan ha negative konsekvensar både når det gjeld ulike typar elevar i for framtidige norske musikantar og klasserommet og i samanheng med korps. musikkstudentar. Kanskje Griegakademiet Karakterane blir nærmast karikaturar av ved Universitetet i Bergen berre kjem typar som blir til å huse utvekslingsstudentar? Det er stigmatiserte, og allereie mange utanlandske musikarar slik tek filmen eit i Noreg, slik som dei tok opp på NRK band camp oppgjer med denne i januar i år, som utkonkurrerar dei stigmatiseringa, norske på spelejobbmarknaden. ved å overdrive karakterar og handling til Komposisjonsstudent ved Griegakademiet, det urealistiske. Emil Kristoffersen Børø, fortel at Noregs Apropos norsk framstilling av korps Musikkorps Forbund aktivt arbeider på fjernsyn, så har det kome eit nytt med å styrke korpskulturen, mellom program på NRK som heiter Korpsfiksert anna ved å satse på unge dirigentar i år. som handlar om korpsentusiastar innan Vidare seier han at om det går dårligare eliten i Noreg. Der får ein korps presentert med rekruttering til skulekorps, kjem det frå dei beste sidene, frå flinke instruktørar mogelegvis til å påverke musikkmiljøet som underviser håpefulle aspirantar til negativt, sidan veldig mange som driv med ambisiøse musikantar som tek privattimar musikk i Noreg i dag har bakgrunn i korps. for å utvikle sitt eige Det viktigaste med talent – og ikkje minst korps, seier Børø, er Å spele handlar om å kjekke korpsøvingar. ikkje berre å lære seg formidle noko, så det Her får ein sjå å spele eit instrument, entusiastar som gjer å lese notar og å kunne kommunisere det dei trivst med, og musikalsk er alfa og omega musikkteori, men også på same tid får ein det å spele med andre. Emil Børø synt at korpsmedlem Å spele handlar om å ikkje alltid har på seg formidle noko, så det uniform og marsjerer kvar hen dei går. å kunne kommunisere musikalsk er alfa og Dette programmet tek for seg musikantar omega. som er på eit veldig høgt nivå og som Eg håper at korpskulturen kan bli satsar mykje på å utvikle seg. Tittelen på styrka i framtida, og at Noreg ikkje kjem til programmet viser til at dei som er med er å miste den flotte korpskulturen sin med litt fiksert på korps, og at kanskje ikkje fleirfaldige skulekorps og gode musikantar. alle musikantar verken er eller treng å Den norske musikkulturen kjem til å bli ville kome i verdseliten når ein speler i skadelidande om korpskulturen forsvinn. skulekorpset. Lærdomen og sosialiseringa som skjer Det kan vere at det berre er ei kjensle gjennom korps er viktig for at folk arbeider frå mi side, men eg synes at stigmatiseringa vidare med musikk. Børø avsluttar med å av korps og den typiske «korpsnerden» seie at å vere med i eit korps er ein artig, har blitt verre med tida. Har denne utfordrande og utruleg sosial hobby som stigmatiseringa ført til at fleire slutta i han unner alle å ta del i, noko som eg skulekorps og færre har byrja? Eg høyrer støttar fullt ut! om stadig fleire skulekorps heimanfrå i Sogn og Fjordane som slit med å rekruttere, KJELDER: og at ein stor del av eldre medlemmar –– Artikkel på NRK si nettavis om utanlandske sluttar. Sjølvsagt må skuleelevar få lov til musikantar: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ nrk_trondelag/1.10865470. å bli med på dei fritidsaktivitetane dei 39 Ord, ord, ord. Frå forordet til Between Theory and Practice av Joseph Hillis Miller. Guide til å overleve eksamenstida Det er på høg tid at eksamensmodus får sin rettmessige plass i diagnoseskjema, slik at ein kan få rett behandling og den sympatien som eikvar alvorleg diagnose krevjer. Inntil vidare kjem nokre reseptfrie råd om korleis best å kome seg gjennom sjukdomsforlaupet. Tekst: June Røys Hauge [email protected] Symptoma er velkjende: Ekstrem førekomst av skulle-burde-måtte-tankar, som kan trenge mange timar med kognitiv terapi for at ein skal få bukt med det. Manglande sans for proporsjonar: Jo meir ein les, jo mindre kan ein. Stress-demens: Ein skulle eigentleg kjøpe melk på butikken, men kom heim att med eit halvt kilo smash og ein sprettball. Forvridd sjølvbilete: Alle dei andre les mykje meir enn meg, og eg er dum som ein pakke gjær. Sviktande røyndsoppfatting: Alle på gata kan sjå på meg at eg ikkje har lese Nietzsche-teksten i kompendiet. For mykje tid tilbrakt på alternative planetar: Facebook. Forfølgingsvanvidd: Dei som har laga eksamensoppgåvene er ute etter å ta meg. Lista er lang. • • • • difor: • Lag deg små ting å glede deg til gjennom heile lesedagen, som kan stykke den opp og dermed gjere at du tenker: «No er det berre ein time til neste sjokoladekaffi» i staden for «No er det sju og ein halv time til eg kan gå heim frå lesesalen. Eg vil døy.» 40 Studentliv Sjokolade og chips er lov kvar dag i eksamenstida. Det er ei naturlov. Når du ikkje kan gjengje eit ord av det du nettopp har lese, er det ikkje vits å presse seg sjølv til å fortsetje. Då må du ta ei pause og gjere kva enn som må bli gjort for å få avstand til pensum. Dette er naudsynt for at du sidan skal kunne samle deg om det att (å prøve å lese på nytt og på nytt med sviktande hovud er like dumt som å prøve å raspe ost utan rivjern). Så: sov ein time, gå ein tur, spel tetris, gå på kafé med ein medfange eller stir ut i lufta. Sov ti timar kvar natt. Med mindre du er ein slik person som ikkje klarer det. I så fall bør du seriøst skjerpe deg. Ver ein lesesalsperson. Eller ikkje ver ein lesesalsperson. Det er det som er spørsmålet. Dersom du skal vere ein lesesalsperson, bør du ha nokre studiekameratar med deg, slik at de kan ta pauser saman og okke dykk over pensum, førelesarar og univers(itet)et generelt. Dersom du ikkje skal vere ein lesesalsperson, bør du ta med deg boka • • • til fjells, og late all din frustrasjon dale ned langs fjellsida i den friske lufta. Lag mål og delmål. Skriv dei ned i kalenderen først etter at dei er gjort. Då vert du spart for mykje dårleg samvit og mange tip-ex rolls. Når du omsider har hatt din siste eksamen, og opplever at stresset strittar litt imot når det gjeld å sleppe taket, at det automatisk blir ført over til tankar om korleis det eigentleg har gått: Gje faen til sensuren kjem, og etter det: Gje faen litt meir. Om det har gått dårleg på munnleg, og sensoren sitt hånflir følgjer deg i mardraumane kvar ei natt, så hugs kva han vesle guten syng i «Little People» frå Les Miserables: So listen here, professor with your head in the cloud It's often kinda useful to get lost in a crowd So keep your universities, I don't give a damn For better or for worse it is the way that I am Foto: Qurren Bare et ord? Sparer vi oss for krefter i energidebatten ved ikke å gå nærmere kilden? Språkforsker Karol Janicki ved UiB kan gi oss svar. For hvorfor bør du sjekke ordet opp mot virkeligheten? Tekst: Lise Marie Lunaas Holt [email protected] Intervju 41 Mennesker har en tendens til å sette merkelapper på ord. Når vi selv og vår uvitenhet vil definere hva vi hører, hva blir konsekvensene? Hvorfor frykter vi ordet «atomkraftverk»? Rasjonelt sett står vi overfor noe av det sikreste i verden. «Atomkraftværkernes energibillede vil altid være af en sådan beskaffenhed at det præger sindet med angstformer, der har intet, overhovedet intet med statistik at gøre. Lad være at det kunne bevises at uheld og ulykker ikke kunne ske, at det var den sikreste, reneste, mest stilfærdige energi der fandtes, tilbage ville blive det afgørende, at vores bevidsthed skulle slæbe rundt med et energibillede, der betyder nedbrydning med den mindste mulige omvej.» Inger Christensen (dansk poet, romanforfatter og essayist, 1935-2009.) språkets sceneshow I min forundring over hvor skeptisk jeg er til ordet «atomkraftverk» versus det mer sprudlende og nasjonale «vannkraft»ordet, kontaktet jeg språkforsker Karol Janicki ved Universitetet i Bergen. Kan han forklare meg hvorfor jeg tenker så irrasjonelt om noe så rasjonelt sikret som et atomkraftverk? − Vi er dominert av følelser og ikke av fornuften, slår han fast. Dette er kjernen i nyere hjerneforskning. Om vi tar utgangspunkt i følelsene våre, ser vi raskt at vi får negative assosiasjoner til denne energikilden. «Atomkraft» får meg til å tenke på Hiroshima, Tsjernobyl og i nyere tid Fukushima i nyere tid. På ødeleggelse og på ting jeg er redd for, med andre ord. Følelsene mine vinner over fornuften, slik Janicki hevder. − Vannkraft derimot, fortsetter han, gir med en gang positive assosiasjoner. Jeg tenker på sommerferie, på bading, på drikkevann. Uten vann kan vi ikke leve. 42 Akkurat nå spekulerer man i om det finnes vann på planeten Mars. Dette kan bety at det finnes liv ute i verdensrommet! På denne måten spiller assosiasjoner en helt klar rolle innenfor energidebatten. Folk ønsker seg ikke atomkraftverk, fordi de får negative bilder på netthinnen så snart de hører om det. følelser før fornuft Hvilket innhold vi tillegger et ord, har altså mye å gjøre med de faktorer som befinner seg utenfor oss selv. Det er dette Janicki, som sosiolingvist, tar utgangspunkt i. − Hvorfor det er slik at følelser dominerer over fornuften, må vi helt tilbake til evolusjonsteorien for å forstå, sier han. Våre forfedre hadde følelser. Men i begynnelsen hadde de ingen fornuft. Tenk på dyr, de kan føle smerte, men de kan ikke resonnere. Fornuften vår ble utviklet senere. Før vi ble mennesker, var vi aper. − I dag er det forskning på hjernen som har fokus innenfor lingvistikken, forklarer Janicki. Hjernen tillater oss ikke å skru av følelsene. Dette vet alle de som har prøvd. Vi blir dominert av dem. Psykologen Jonathan Haidt sammenlikner dette med en rytter og en elefant. Selv om rytteren styrer, er det elefanten som har det avgjørende ordet. Rytteren er fornuften, elefanten er følelsene. politikk og følelser Politikken er et godt eksempel på dette omfattende fenomenet. − I politikk stemmer vi med følelsene våre, sier Janicki. Folk nekter å innrømme det, men det er sant! Vi stemmer for eller imot politikere avhengig av om de er vakre og hvordan de snakker. Vi stemmer på det samme politiske partiet som foreldrene våre, eller på det motsatte for å gjøre opprør. De politiske ideene er overraskende nok ikke de viktigste, og fornuften må vike for følelsene, sier han. Jeg kjenner meg igjen. Mine politiske standpunkter er de samme som mine øvrige familiemedlemmers. «bordet» fanger Hvorfor stemmer vi med følelser og ikke fornuft? Hvorfor fnyser vi av enkelte ord og jubler av andre? Tidlig lingvistisk teori kan ha løsningen på mysteriet. På begynnelsen av 1900-tallet introduserte Saussure noe så enkelt som en distinksjon mellom det abstrakte ordet (symbolet) og den konkrete tingen ordet er fundert i. Banalt, sier du? Kanskje, men like fullt aktuelt i dag. − Det skulle da være klart at ordet «bord» refererer til gjenstanden bord, forklarer Janicki. Problemet er bare at folk ofte blander og tror at symbolet er tingen! De snakker om «bordet» som om det var et konkret bord, ikke et bordløst ord! Eller for å si det på en annen måte: De glemmer at «atomkraft» er et ord. Hvis vi tror at de første assosiasjonene vi får når vi hører ordet «atomkraft» faktisk er den reelle atomkraften, har vi mistet viktig informasjon. Når vi ikke vil sjekke ordet opp mot virkeligheten, er det ikke rart vi blir skeptiske. Det vi heller burde spurt oss om, ved hjelp av fornuften, er hvilken type kraftverk vi ønsker oss, hva slags maskiner som skal være der og hvilken kompetanse man må ha for å betjene disse, og så videre. − Ofte uttaler vi oss om ting vi ikke vet noe særlig om, sier Janicki. Folk gidder ofte ikke å gå den ekstra runden. Det er slik vi mennesker er. Vi er alle følelsesorienterte i første omgang. føle annerledes? Som nevnt tidligere, har assosiasjonene vi forbinder med ord kraftige utslag – også i debatten om miljø og miljøvennlige energikilder. Siden vi nå har kommet Foto: Petr Kratochvil frem til at det går an å tenke seg om før vi «dømmer» – vil dette være nok til å endre oppfatning? Sagt på en annen måte: Kan vi forandre på følelsene våre og beslutningene vi tar på grunnlag av dem? Ifølge Janicki er dette mulig, så lenge det gjøres på visse betingelser. − Utenom å appellere til fornuften, må man skape nye assosiasjoner som vil appellere til folks følelser, foreslår han. Når det gjelder atomkraft, nytter det ikke bare å gi rasjonelle argumenter. Man må også presentere atomkraft på en måte som gjør energikilden attraktiv. Jeg trekker frem nordmenns skepsis til vindmølleinstallasjoner. På tross av at vindmøller er en «harmløs» og miljøvennlig energikilde, gjør folk motstand mot å gjøre innhugg i naturlandskapet. Mye av nordmenns identitet består nettopp i de uberørte kystområdene og fjellene. Vi vil vel ikke at landskapet skal bli som Danmarks, bestrødd med vindmøller! Janicki trekker frem et forslag: −Kanskje man kan appellere til historien og estetikken? Først referere til Norges lange historie med Danmark under unionstiden, og si at det ikke skader å være litt dansk og ha vindmøller i landskapet, så kan man spille på vindmøllenes estetiske potensial, og vise malerier av vindmøller og slik overbevise folk om hvor flotte de er. Ifølge Janicki, kan dette altså få nordmenn til å endre oppfatning og se mer positivt på vindmøller. Resultatet av et slikt assosiasjonsendrende arbeid kan være oppsiktsvekkende. Kanskje om noen år vil det gå an å si «Du stråler som et atomkraftverk» til ei som skinner som en solstråle? Kilder –– Christensen, Inger (1992) [1982]. ”Energi” i essaysamlingen Del af labyrinten, København: Gyldendal. –– Gardner, Dan, The science and Politics of Fear (2009), London: Virgin Books. –– Haidt, Jonathan, The happiness hypothesis (2006). New York: Basic Books. –– Janicki, Karol, Confusing discourse (2010). Basingstoke: Palgrave Macmillan. –– Lakoff, George, The political mind (2008). New York: Penguin Books. –– Westen Drew, The political brain (2008), New York: PublicAffairs. –– Odaira hydroelectric power station, Qurren. [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Odaira_hydroelectric_power_station_2.jpg] 43 Dannelsens magi Det dannede menneske, hvem er det? Dannelse er mer enn høflighet. Tekst: Elizabeth Emblem [email protected] Illustrasjonsfoto: Gina Ranaas Tandberg [email protected] 44 Essay «Han er en formuende herre, med en fast karakter og en utmerket dannelse». Dette er en replikk som godt kunne ha vært gitt av Jane Austen om beryktede Mr. Darcy. I Austens sosialpsykologiske «thrillere» møter vi dannelsesaspektet svært treffende. Ikke minst blir vi dannede og forvandlet mens vi leser bøkene. Et forfinet sinn er dets fremste kjennetegn. Det kan kjenne ømhet over et stykke av Ravel. Det kan bruke timer på å stirre oppslukt på et maleri av en samtidskunstner, sukke under politiske diskusjoner og gi raust til veldedighet dannelse som et personlig trekk og en livsstil En som bedriver intellektuell gymnastikk kan sies å være dannet. Et menneske som tar utdannelse, da gjerne høyere utdannelse, i tillegg til å kultivere egenskaper og ferdigheter på egenhånd, er et dannet menneske. Dannelse er utdannelsens mor. Et dannet menneske har allmennkunnskaper om alt fra geografi og kjemi til historie og ikke minst inngående kjennskap til litteraturen. Det dannede menneskets dannelsesprosess er livslang og lidenskapelig. Et forfinet sinn er dets fremste kjennetegn. Det kan kjenne ømhet over et stykke av Ravel. Det kan bruke timer på å stirre oppslukt på et maleri av en samtidskunstner, sukke under politiske diskusjoner og gi raust til veldedighet. Det er kort sagt et komplekst menneske som rommer en hel del. Det dannede mennesket møter du som vennlig og høflig i selskapslivet, da det har naturlig letthet i omgang med etikette. Du møter det i høye posisjoner i næringslivet og blant livsnytere på fjelltopper. Dannelsesreiser til utlandet for inspirasjon og vekst har også vært et must for de som ønsker et intellektuelt liv på første klasse. hvordan bli dannet? Det er en elitistisk valør over dannelse. Aristokratene i tzarens Russland var av denne arten, i tillegg til andre velstående kosmopolitter på kontinentet. I dag er de en utdøende rase, siden spesialisering er et av de fremste kjennetegnene på vår sivilisasjon. Dette gjør for eksempel universitet i Bergen noe med. Det finnes egne dannelsesemner ved universitet for de som ønsker å bli dannet. I tråd med den tverrfaglige ånden som ligger i dannelsesbegrepet, får studentene diskutert og reflektert over store spørsmål knyttet til ulike fagfelt og forskning. Dannelsessemesteret skal gi en evnen til å se de store linjene og å samarbeide på tvers av fag. Dannelse kan videre sies å være på moten i høyere utdanning. Det har til og med vært nedsatt et eget dannelsesutvalg: Dannelsesutvalget for høyere utdanning. Utvalget tar for seg ulike måter å forme studenten på i en dannelsesvennlig retning. boken som faktisk gir deg alt det du trenger å vite Dannelse. Alt du må vite av Dietrich Schwanitz er en koloss som vil kile i de små grå ved å ta deg med på en fantastisk dannelsesreise. En sanselig og hedonistisk måte å nyte fag på. Boken oppsummerer flere fagfelt, og et eget kapittel er viet det som du ikke bør vite noe om som dannet. Det kan for eksempel være å styre unna lettvint underholdning, og la deg ikke bli sett med et Se og Hør-blad i hånden på venteværelset hos tannlegen. KILDER: –– www.uib.no http://www.uib.no/svt/nyheter/2011/08/-starten-paa-en-dannelsesprosess 45 IKON Hanne Kari Njåstad 46 Fire i sola Det går mot slutten av ei uke med sol og fint vær, og noen ser sitt snitt til å nyte solen mens de kan. Det er fristende å lirke av seg mariusgenseren selv om det bare er noen få plussgrader. Vi sjekket temperaturen på litteraturlistene til fire i sola, og spurte hva de leser utenom pensum. Tekst: Marthe Melheim [email protected] Foto: Keren Rebecca Marthinsen [email protected] christian line synnøve fluge karen himberg Profesjonsstudiet i Psykologi. Studieveileder ved Sosiologisk institutt. Integrert lektorutdanning i nordisk. Utenfor Studentsenteret sitter flere som har tatt med seg bøker ut. En av dem er Christian som også har med seg hunden sin. – På dager som dette tar jeg henne med meg, og så jager vi sola, sier han. Christian sitter med en bok som heter The Dharma Bums av Jack Kerouac, en bok han er veldig fornøyd med. – Det er en god bok, og handler om beatkulturen på 50-tallet, en alternativ stil som blander blant annet poesi og buddhisme. Ellers er Christian åpen for mye når det kommer til litteratur, men han får lite tid til å lese. Vi finner Synnøve utenfor HF-biblioteket i lunsjpausen. – Jeg har nylig lest den siste av Per Petterson, Jeg nekter, som var veldig god. Ellers leser jeg mye forskjellig. Hun smiler. Synnøve har nylig oppdaget krimsjangeren. – Jeg trodde ikke jeg likte krimbøker, men nå elsker jeg dem. Jeg liker godt Lars Kepler, og nå sitter jeg og venter på neste bok som kommer ut i mars. Storfavoritten hennes er imidlertid Vigdis Hjorth, og hun har nettopp lest Tredve dager i Sandefjord. Som et litt lenger prosjekt har hun Virginia Woolfs Til fyret på nattbordet. – Jeg er jo ikke student lenger, så nå kan jeg tillate meg å lese mer. Det er deilig. Utenfor Ad Fontes finner vi to venninner i solveggen. – Jeg liker godt krim, og synes det er god underholdning. Akkurat nå leser Karen en bok av Johan Theorin som heter Sankta Psyko, men hun er ennå usikker på hva hun mener om den. – Jeg har lest serier av ham tidligere som jeg syntes var bedre. Ellers leser jeg mye forskjellig, men gjerne nyere litteratur, for eksempel den av Per Petterson: Ut og stjæle hester. Den var veldig god, men den har et jovialt språk som gjør at jeg måtte lese nøye for å få med meg alt. På spørsmålet om hva som er det beste hun har lest, så vil hun gjerne svare Harry Potter-serien, men boken Engelen på det sjuende trinn av Frank McCourt er også en av favorittene. pernille reitan jensen Integrert lektorutdanning i nordisk. Pernille sitter med romanen Irr! Grønt! av Dag Solstad i hendene, men forklarer fort at dette er en del av pensum. Når Pernille får velge selv, leser hun gjerne krim. – Jeg liker godt Jo Nesbøs bøker hvor Harry Hole er hovedkarakteren. Jeg leste også nylig en novellesamling av Unni Lindell. Hun har en også forkjærlighet for litt eldre litteratur, gjerne fra de siste 200 år. – Jeg liker veldig godt de tolv samtidsdramaene av Ibsen som inneholder verk som for eksempel Vildanden, Gengangere og Et dukkehjem, men yndlingsboken er Victoria av Knut Hamsun. Den hadde jeg også som særemne på videregående. Pernille har lest denne mange ganger og kan informere om at det nå er laget spillefilm av Victoria, som haddevvv premiere 1.mars. – Den gleder jeg meg til å se. Pensumfritt 47 Ønskjer du redaksjonell erfaring? Atrium treng nye medlemmer! Vi treng bloggarar, skribentar, fotografar, illustratørar og layoutmedarbeidarar. Har du lyst til å gjeste atrium med ein tekst, eit bilete eller ein illustrasjon? Kontakt oss på e-post: [email protected] Følg oss på: Bloggen vår (atrium.b.uib.no), twitter (@atriumhf) og på Facebook.
![final.Visjon for en kunsthall midt i byn[1]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002809188_1-7edb085122ba14b16f2fce0e4e2d5fd1-250x500.png)
© Copyright 2024