final.Visjon for en kunsthall midt i byn[1]

Visjon for en kunsthall midt i byen
Interimstyrets forslag 2013
INNHOLD:
INNLEDNING
3
LOKALISERING
5
FRAMTIDIG VIRKSOMHET
8
PERSONAL
11
ORGANISASJON
12
FINANSIERING
14
BUDSJETTFORSLAG
16
FRAMDRIFT
18
Vedlegg:
Interimstyrets medlemmer
19
Kunsthaller Norge – tre eksempler
20
Presseklipp
21
Andre dokumenter:
Forslag leiekontrakt (Sparbanken)
I
Framdriftsplan bygg (Sparbanken)
II
Aksjonæravtale – momenter (pwc)
III
Utkast stiftelsesprotokoll med vedlegg (pwc)
IV
En kunsthall midt i byen
Innledning:
Interimstyret for Kunsthall Trondheim legger herved frem sitt forslag til etablering av ny kunsthall for
samtidskunst i Trondheim. Kunsthall Trondheim blir en frittstående aktør med fokus på et internasjonalt
program med regionale, nasjonale og internasjonale samarbeid.
Gjennom flere år og ulike politiske vedtak har det vært arbeidet med å etablere en kunsthall i Trondheim.
Med utgangspunkt i et forprosjekt, vedtok Formannskapet i Trondheim kommune og fylkestinget i SørTrøndelag i april 2012 å nedsette et interimsstyre som skulle arbeide videre med finansiering av etablering
og drift, samt lokalisering og fremtidig organisering. Høsten 2012 ble interimsstyret etablert; bestående av
styreleder Ellen Tveit Klingenberg, styremedlemmene Tone Hansen, Jon Arne Mogstad, Pontus Kyander
og Cathrine Tronstad. Interimstyret har med virkning fra 1 april engasjert kurator Helena Holmberg som
prosjektleder for etablering av permanent kunsthall samt kunstnerisk ledelse.
Interimsstyret har bygget videre på målene til den tidligere styringsgruppen som ble lagt frem i saken til
formannskapet 2012:
Mål
Styringsgruppen har vedtatt følgende mål om at Kunsthallen skal være
- en visningsarena og laboratorium for samtidskunst av høy kvalitet på et internasjonalt nivå
- en arena som vekker nysgjerrighet, dialog og inspirasjon hos et bredt publikum
- et naturlig møtested for landsdelens befolkning og regionens kunstmiljø
- et kunstfaglig referansepunkt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
I denne sammenhengen er kunsthall definert som en arena som kan romme et mangfold av kunstuttrykk,
og som viser nye tendenser innen samtidskunsten.
Bilde: Documenta 13, Kassel, 2012
Trondheim har ventet lenge på en arena for samtidskunst, en visningsplass og et laboratorium, en plass
for nye uttrykksformer, ny kunnskap og nye møter. Det finnes en stor entusiasme og nysgjerrighet hos så
vel de profesjonelle aktørene som hos publikum. Dette momentumet eksisterer nå, en mulighet som må
tas vare på.
3
Trondheim er en vital by med et innflytelsesrikt universitet, et betydningsfullt kunstakademi, flere viktige
museer, kunstforeninger og mindre kunstnerdrevne initiativ og atelierfellesskap. Byen har i lengre tid og
med gode resultat arbeidet med den offentlige kunsten. Publikum og aktive kunstnere har behov for en
samlingsplass, en plattform for samtidskunst som har nok tyngde, lokal forankring og internasjonale
kontakter. En kunsthall fyller et behov for en institusjon med middels størrelse, en arena som virker i
feltet mellom de mindre kunstnerdrevne galleriene og det større kunstmuseet. En kunsthall utfyller
Trondheims kunstscene og blir en sterk aktør som sammen med både kunstmuseet og mindre aktører kan
styrke kunsttilbudet i Trondheim og gi opplevelser, innsikt og kunnskap som trengs for at kunstscenen i
Trondheim skal kunne utvikles på et nivå som har nasjonal og internasjonal betydning. Kunsthallen
kommer til å styrke Trondheim som kulturby og senter for kunnskap.
Kunsthallen kommer også til å gjøre Trondheim til en mer attraktiv by å besøke for den kunstinteresserte
og for turisme generelt gjennom å bidra til at Midtbyen får en attraksjon som holder åpent og tilbyr
aktiviteter også utenom vanlige butikkåpningstider. Med kunsthallen blir Midtbyen mer levende.
Nåværende status:
Som en oppfølging i forhold til beslutninger om forprosjekt våren 2012, har interimstyret valgt å åpne et
temporært lokale, ca. 195 kvm, sentralt i Trondheim. Det temporære lokalet gir plass til mindre
utstillinger, informasjon til publikum, programvirksomhet og kontor for prosjektet samt studiomuligheter
for kunstnerisk virksomhet og workshops. Lokalet ligger i et sentralt område med mange forbipasserende.
Gjennom lokalet har prosjektet fått en økt synlighet i byen og skapt en identitet for virksomheten samtidig
som den lokale kunstscenen har fått en møteplass og informasjonsflate. Alt dette er aspekter som vi vil
utvikle i større skala. Program- og utstillingsvirksomhet startet i september 2013.
Parallellt med at virksomheten har startet i liten skala har interimstyret arbeidet med å utforme forslaget til
en permanent arena i kontakter med eiendomsselskap, politikere, kunstscenen og bidragsgivere.
Virksomheten har blitt godt tatt imot av publikum og presse, samtidig som det allerede finnes en
internasjonal interesse for kunsthallen. Samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale aktører har
startet, og utstillingsvirksomhet, workshops og residency-virksomhet er påbegynt. Kunstakademiet i
Trondheim (KiT, NTNU), samt Vitenskapsmuseet, er viktige partnere i året som kommer og kunsthallen
har blitt kontaktet av lokale kulturutøvere om samarbeid om programkvelder og andre arrangementer.
Virksomheten i det temporære lokalet i Dronningens gate er et viktig argument for en framtidig utvidet
virksomhet i nye lokaler. Kunsthall Trondheim etableres som en viktig aktør og våre aktiviteter gir oss
mulighet til å prøve arbeidsmetoder i forhold til den spesifikke situasjonen i Trondheim. Dette fører til at
vi vil ha et publikum, et kontaktnett og et grunnlag å stå på når den permanente kunsthallen åpner. Dette
fører til at Kunsthall Trondheim vil ha en publikumsgruppe å bygge på.
Mer informasjon om aktuell virksomhet: www.kunsthalltrondheim.no
4
KUNSTHALL TRONDHEIM: LOKALISERING
Interimstyret foreslår nåværende Brannstasjonen, Kongens gate 2, som permanent lokale for
kunsthallen.
Anbudsprosessen
En anbudsprosess for den permanente lokaliseringen har blitt gjennomført i løpet av sommeren 2013.
Imterimstyret har valgt å legge reglene om offentlig anskaffelse til grunn for anbudsprosessen.
Prosessen resulterte i 5 anbud:
1. Brannstasjonen Kongens gate 2, Brannstasjonen SMN AS, gjennom EiendomsMegler 1
2. Powerhouse Brattøra, Brattørkaia 17 A, Entra (nybygg)
3. Krambugata / Søndregate 7-11. Angel Næringsbygg DA, gjennom Koteng (nybygg)
4. Postgården, Dronningensgate 10, Trondheim Postgård DA, gjennom DNB
5. Olav Tryggvasonsgate 2b/4. KLP Eiendom Trondheim AS, gjennom DNB
Alle anbud ble akseptert i første runde og det ble innledet forhandlinger med samtlige. I de tilfellene
anbudene gjaldt eksisterende bygninger ble lokalene besøkt. Etter denne første runden besluttet styret at
alternativ 5 skulle utgå som alternativ, ettersom lokalene ikke var funksjonelle for virksomheten, blant
annet med tanke på takhøyde.
I forhandlinger med de resterende fire alternativene har ulike aspekter på lokaliseringen blitt undersøkt
nærmere: beliggenhet, synlighet i bybildet, funksjonalitet, fleksibilitet, arkitektur, økonomi.
I samtlige tilfeller har ytterligere opplysninger omkring disse aspektene blitt etterspurt sammen med
forslag på kontrakt, alternative planløsninger etc. Styret har gjort flere besøk i de eksisterende bygningene
og hatt oppfølgingsmøter om de alternative nybyggene. Styret har innhentet informasjon fra arkitekter og
etterspurt opplysninger om byantikvariske spørsmål. De fire gjenværende alternativene bedømmes alle
som gode, men har ulike fordeler og ulemper. De har alle forholdsvis like areal med mulighet til både
større og mindre leieareal. I spørsmål om økonomi var det forskjeller i prisnivå som har påvirket
beslutningen.
Det endelige valget er basert på at nåværende Brannstasjonen tilbyr det beste alternativet ved en samlet
bedømming av alle aspekter.
5
Brannstasjonen som framtidig kunsthall
Interimstyret har vurdert følgende aspekter: beliggenhet, synlighet i bybildet, funksjonalitet, fleksibilitet,
arkitektur, økonomi.
Det lokalet som er tilbudt har god beliggenhet i Midtbyen. Virksomheten får god synlighet i bybildet,
gjennom de store åpningene (i dag porter) mot Søndre gate.
Lokalet har et areal på ca 1000 kvm som utgjør 1. etasje og del av underetasjen av bygningen.
Bygningen kommer til å bli totalrenovert i samarbeid med at brannvesenet flytter ut. Lokalet som tilbys
kommer til å ferdigstilles i samarbeid med arkitekt og med kunsthallen for å møte behovene. I sin
grunnform tilbyr lokalet store åpne områder som lett kan tilpasses virksomheten. Mellom etasjene kan det
åpnes opp for atrium og trapper for god funksjonalitet også i underetasjen. Gjennom en løsning med et
atrium der deler av lokalet får en dobbel takhøyde kan også underetasjen brukes som et spennende
utstillingsareal. En løsning med en bred trapp mellom planene kan gi et sted for performancer og andre
arrangementer i underetasjen, der trappen kan brukes som sitteplass. Lokalet er fleksibelt, gjennom sin
åpne struktur, arealeffektivt og kan lett omorganiseres for ulike utstillinger og prosjekter. Det finnes videre
gode muligheter til mottak av større transporter, gjennom store porter og nye heiser. Publikumsinngangen
kan få en universell utforming og cafévirksomheten i samarbeid med en frittstående aktør kan på
sommerstid spille ut mot gaten. Når brannvesenet flytter ut, vil trafikksituasjonen i Søndre gate forandres, og det
kan bli mindre trafikk.
Bygningen har en interessant historie og er en del av byens identitet. Eksteriøret har en verdifull arkitektur
og det nye interiøret kan skreddersys i samarbeid med arkitekt. Her har det allerede tidligere vært en plass
for samfunnstjeneste, noe som har en symbolverdi. Kunsthallen kommer til å ligge i nærhet av viktige
kulturinstitusjoner som biblioteket, NTNU Vitenskapsmuseet og eventuell ny kulturaktivitet i Kongens
gate 1. Kunsthallen kan bidra til at områdets karakter blir ivaretatt og bidra til å vitalisere Midtbyen og
gatelivet i Søndre gate.
Av de fire alternativene som er vurdert i siste runde, er Brannstasjonen det økonomisk mest fordelaktige.
Bygningen eies av Sparebank 1, som er en langsiktig, seriøs og stabil eier med en uttalt kulturinteresse.
Av plantegningen går det frem at et areal på omkring 150 kvm i første etasje på høyre side er fleksibel.
Dette arealet er tiltenkt cafe-/barvirksomhet. Kunsthallen og eiendomsbesitter har som felles ambisjon å
finne en frittstående aktør som kan leie dette arealet direkte av eiendomsbesitter, dette arealet kan i så fall
trekkes fra det totale arealet eller erstattes med tilsvarende areal i underetasjen (som har en lavere pris per
kvadratmeter). Underetasjen kan utover dette også tilby utvidelses-muligheter om kunsthallen behøver
mer areal.
Vedlegg:
• Forslag til kontrakt
• Framdriftsplan for bygg
6
7
KUNSTHALL TRONDHEIM: FRAMTIDIG VIRKSOMHET
Hva gjør kunsthallen? Kunsthaller kan ha ulik innretning og varierende ambisjoner. Nedenfor presenteres
en skisse over en mulig framtidig virksomhet med utgangspunkt i Trondheim som kunnskapsby og med
fokus på samtidskunst.
Kunsthall Trondheim blir en aktiv arena for samtidskunst. Kunstutstillingene er virksomhetens grunnlag,
og utgangspunktet for dens program. Ved siden av utstillingene kommer Kunsthall Trondheim til å
arbeide med formidling, kveldsprogram og seminar, workshops, produksjoner av nye verk, og tilby
muligheter for kunstnere til å arbeide i Trondheim i residency-perioder.
Kunsthallen kommer til å ha regelmessige åpne program og sjenerøse åpningstider som muliggjør besøk i
kunsthallen på fritiden. Vi anbefaler at kunsthallen ses som en samfunnsinstitusjon, med høy grad av
generøsitet mot den besøkende. Dette innebærer innbydende arkitektur, lett adkomst for alle, god service
fra personalet, god informasjon for så vel den vante som den uvante besøkeren i tillegg til et aktivt og
samfunnsaktuelt program. I tillegg bør kunsthallen tilby en liten bokhandel med et godt, konsentrert
utvalg som relaterer til utstillingsvirksomheten. Ambisjonen er også å tilby café/bar i samarbeid med en
frittstående aktør – en samlingsplass for kunstinteresserte og en arena for mindre arrangementer.
Kunsthallen kommer til å være en berikelse for Trondheim som kunnskapsby. Kunsthallen kommer til å
være midt i byen!
Kunsthall Trondheim sikter på å være en ressurs og en samlende faktor for det lokale kunstlivet og for
utdanninger med tilknytning til kunstfeltet. Det har blitt etablert relasjoner og gjort avtaler om samarbeid
med Kunstakademiet i Trondheim, NTNU og med Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.
Etableringen av kunsthallen gir mulighet til at dette samarbeidet utvikles videre. Målet er å tilby et tillegg
til de akademiske studiene som gir studentene innblikk i og kontakt med det profesjonelle kunstlivet –
innsikt i prosesser relatert til samtidskunst og utvikling av eget perspektiv er en fordel i studentenes
fremtidige yrkesliv.
Kunsthallen kommer også til å samarbeide om produksjoner og program med lokale institusjoner og
ivareta en regional rolle som utvikler tilbud til den øvrige del av fylket. Kunsthallen kommer til å
samarbeide med institusjoner nasjonalt og internasjonalt.
Innenfor rammen av det foreslåtte budsjett kan et tenkt årsprogram inneholde:
•3-4 større utstillinger, tematiske gruppeutstillinger eller større solo-presentasjoner. Utstillingene følges
med program (se nedenfor) og med en publikasjon med nyskrevet tekst på norsk og engelsk for
internasjonal distribusjon.
•4-5 mindre utstillinger for eksempel av en yngre kunstner med begrenset produksjon eller av et enkelt
verk med særlig relevans.
•Pedagogiske prosjekt med særskilt fokus på aldersgruppen 15-18 år i samarbeid med kunstnere.
Framgangsrik virksomhet for mindre barn gjøres i skolen og på f.eks. Trondheim kunstmuseum.
Kunsthallen vil derfor fokusere på den gruppen unge som er noe eldre og som kan delta i prosjekt på
frivillig og aktiv basis. Prosjektene bør hovedsakelig ta plass i kunsthallen for å etablere den som et
naturlig forum for unge og vare gjennom lengre perioder. Prosjekter kompletteres med tradisjonell
visningsvirksomhet for skoler som ønsker dette og for andre grupper. Den Kulturelle Skolesekken er en
8
mulig samarbeidspartner for disse prosjektene og kunsthallen ønsker dialog med andre aktører. Det kan
også gjennomføres lengre prosjekt med andre grupper. Hvorfor ikke et researchprosjekt omkring
Trondheim som by, med aktivt deltagende eldre, f.eks. innenfor rammene for Den Kulturelle
Spaserstokken?
•Kveldsprogram i tilknytning til utstillingene. Artist talks, forelesninger, performance, musikk, dikt etc.
Ambisjonen bør være et program per 14. dag, minimum. Gjerne i samarbeid med andre aktører.
•Åpenhet og plass for initiativ som kommer på kort varsel: kunsthallen må væra en plass for uformelle
møter og sammenhenger, initiativ fra studenter, uformelle studiesirkler, presentasjoner av
gjesteprofessorer på akademiet og andre nasjonale og internasjonale gjester i Trondheim, bokslipp, mindre
konserter etc. Kunsthallen kommer kontinuerlig til å være oppdatert på hva som skjer omkring oss for å
kunne tilby en større sammenheng og et nytt publikum i Trondheim for et innhold som fortjener
oppmerksomhet.
•2 nyproduksjoner av verk. Å tilby samtidskunstnere mulighet til ikke bare å stille ut på kunsthallen, men
også å produsere verk spesielt for Trondheim, blir et fokusområde for virksomheten. Av de 4 større
utstillingene per år bør minst 2 inneholde nye verk. Dette gir oss nyhetsverdi og godt renommé i
kunstverdenen. Dessuten nevnes kunsthallen ved alle senere visninger av verket og bærer bud om
Trondheim som en kreativ by. Det er viktig at kunsthallen ikke bare viser produksjoner fra andre
sammenhenger men også tar egne initiativ for at den skal få en sterk identitet. Muligheten for
nyproduksjon er et sterkt argument for kunstnere man ønsker å samarbeide med. Dette gir utstillingene
større tyngde.
• 1 langsiktig researchprosjekt i samarbeid med universitetet eller akademiet. Fokusområde kunne være:
tekstproduksjon i kunstsammenheng, nye måter å arbeide med kuratering, nye metoder for pedagogikk,
researchprosjekt rundt samtidskunstens nære forhistorie. Prosjektet kan presenteres innenfor rammene for
Kunsthall Trondheims utstillingsprogram eller i en annen sammenheng.
•2 residencyperioder for gjestende kunstnere. Virksomheten kobles til utstillingsprogrammet og
kunstnerne kan i løpet av sin arbeidsperiode forelese for studenter på akademiet og universitetet. De
gjestende kunstnerne kan om mulig tilbys et enkelt atelier i kunsthallen og bolig i en leid leilighet i ca. 1
måned hver.
1. Studenter fra akademiet, studiesirkel på Kunsthall Trondheim sept 2013
2. Kunsthall Trondheim, sept 2013. Foto: Andrea Lykken Kittilsen
9
Kunsthall Trondheim, sept 2013. Bibliotek og verk: Nesa Paripovic
10
KUNSTHALL TRONDHEIM: PERSONAL
Kunsthall Trondheim skal drive en aktiv virksomhet med høy kvalitet. Det er avgjørende at kunsthallen
har en personalressurs som tilsvarer ambisjonsnivået uten at en alt for høy prosent av budsjettet går til
lønnsutgifter. Kunsthall Trondheim vil prioritere virksomheten og vil derfor skape et kollegium med høy
kompetanse innenfor kunstfeltet, som vil arbeide fleksibelt, i dialog med hverandre og på tvers av
grensene for sine respektive arbeidsområder. Det er avgjørende å finne personer som tar initiativ og som
er positive til å utvikle sine roller innenfor kunsthallens virksomhet. I tillegg må ansatte ved Kunsthall
Trondheim være innstilt på å ta et felles ansvar for virksomheten. For å være en veldrevet organisasjon
kommer kunsthallen til å være avhengig av at personalet består av personer med ulike kvalifikasjoner som
kan løse ulike oppgaver innenfor sin respektive stilling og som ved f.eks. installasjonsarbeid er forberedt til
å delta utenfor sitt spesialområde. Med bakgrunn i dette vil interimstyret foreslå at kunsthallen i første
omgang drives med kun fire ansatte. Interimstyret foreslår at det innrettes et kontor som er arealeffektivt
for å gi mest mulig plass til virksomheten, og som derfor arrangeres som et åpent og fleksibelt
arbeidsmiljø med nær kontakt mellom de ansatte. Kunsthallen bør etablere en situasjon der de ansatte er
tilgjengelige for publikum, dvs. at kontoret plasseres i direkte tilslutning til utstillingsrommene slik at
publikum kan komme i tale med de ansvarlige for virksomheten.
Interimstyret foreslår at personalet fordeles som følgende:
100% Direktør med overgripende ansvar og hovedansvar for utstillingsvirksomhet og program
100% Assisterende kurator. I tjenesten inngår koordinasjon av produksjoner og særskilt ansvar for de
pedagogiske prosjektene.
100% Informasjonsarbeider med publikumsansvar, bokhandel, tekst-, video- og fotodokumentasjon,
teksthåndtering, sosiale medier, web, arkiv
50% Administrator med ansvar for en viss økonomihåndtering, produksjonslogistikk, teknikk- og
driftsspørsmål
I tillegg kommer ca 75% helg- og kveldsvakter, timesansatte (ca. 30 timer pr. uke totalt)
Totalt 4,25 stillinger
Kunsthall Trondheim, sept 2013. Foto: Andrea Lykken Kittilsen
11
KUNSTHALL TRONDHEIM: ORGANISASJON
Interimstyret anbefaler at virksomheten organiseres i et AS.
Spørsmålet er utredet i samarbeid med PWC revisjonsbyrå.
Anbefalingen begrunnes med at AS innebærer:
1. Fleksibilitet for eieren: mulighet til å endre vedtektene og sammensetning av eiergruppen.
2. Større mulighet til å kontrollere virksomheten, generalforsamlingen (eierne) setter sammen styret.
Vedrørende andre aspekter, f.eks. juridisk ansvar og skattespørsmål er det ikke noen avgjørende forskjeller
fra en stiftelse. En stiftelsesform er derimot komplisert i forhold til endringer i vedtekter etc. Erfaringer
fra f.eks. MiST og Trøndelag teater som AS er gode.
Interimstyret anbefaler altså en organisasjon for kunsthallen i form av et AS. Interimstyret anbefaler også
at eierne utgjøres av Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, med mulighet for senere å
invitere andre inn i eiergruppen. Argumentet for dette er at det er Trondheim kommune og Sør-Trøndelag
fylkeskommune som har tatt initiativ til Kunsthall Trondheim. Initiativet kommer av at man har ønsket å
ta ansvar for et behov innenfor kulturfeltet og samtidig styrke Trondheims status som kunnskapsby.
Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune handler ut fra en samfunnsinteresse og uten
kommersielle interesser. Med nødvendighet kommer en vesentlig del av det finansielle ansvaret til å hvile
på kommunen og fylkeskommunen. Det er derfor naturlig at de utgjør den største eierandelen, og til å
begynne med, hele eiergruppen.
I et senere stadium kan det komme til flere eiere ettersom kunsthallen organiseres i et AS. Det har vært
foretatt sonderinger blant mulige aktører i næringslivet, og erfaringene fra dette har gitt tro på at det er
interesse for å delta i en slik sammenheng. Interimsstyret finner det naturlig å fortsette dette arbeidet etter
endelig politisk vedtak om etablering av kunsthall, og etter at direktør er ansatt.
Research:
Ulike former for permanent organisasjon har blitt undersøkt:
a Stiftelse
b AS
c Kommunal eller fylkeskommunal virksomhet
d Medlemsforening
Faktorer som har påvirket forslaget er f.eks.:
a Muligheter til støtte, særlig i relasjon til Kulturrådet
b Kunstnerisk handlingsrom i forhold til styreform
c Økonomi f.eks. i forhold til merverdiavgift
d Juridiske spørsmål
Ovenstående spørsmål har blitt diskutert med PWC. Undersøkelsene har også omfattet kontakter med
andre kunsthaller av nasjonal betydning.
12
Som det framgår ovenfor har stiftelsesformen og AS-formen mange likheter. Forskjellen i struktur har
blitt vurdert som en fordel for AS-formen.
Mot en kommunal eller fylkeskommunal virksomhet taler om et ønske om en selvstendig organisasjon
som er frittstående og kan styres ut fra et rent kunstfaglig perspektiv. Dette er avgjørende for muligheten
for støtte fra f.eks. Kulturrådet. Samme problematikk gjelder en organisering som medlemsforening.
Medlemsforeningens styre velges av medlemmene. Det er viktig og ønskelig at det finnes medlemsstyrte
foreninger innenfor kunstfeltet, men interimstyret vil ikke anbefale en slik form for kunsthallen. Delvis
fordi lignende strukturer allerede finnes i Trondheim. Delvis fordi en medlemsforening må ta andre
hensyn enn de rent kunstfaglige. En medlemsforening har som oppgave å virke i medlemmenes interesse.
En kunsthall bør utelukkende virke i kunstens interesse og drive en virksomhet ut fra et samfunnshensyn
og kunnskapsutvikling.
Vedlegg:
• Aksjonæravtale – momenter
• Utkast Stiftelsesprotokoll med vedlegg oversendt
• Kunsthaller i Norge – tre eksempel
13
KUNSTHALL TRONDHEIM: FINANSIERING
Finansiering av Kunsthall Trondheim kan deles opp i to kategorier:
A: bygg og renoveringskostnader i sammenheng med etablering av et nytt lokale
B: driftskostnader
•
A: bygg og renoveringskostnader i sammenheng med etablering av nytt lokale
a. Norsk Kulturråd (staten): avdelingen ”Rom for Kunst”, post 55 i Norsk Kulturfond
Støtte til bygningsrelaterte kostnader i sammenheng med etablering av ny kulturarena.
Vilkår: lokal støtte, politisk beslutning og intensjonserklæring, ferdig driftsbudsjett og kontrakt for et
permanent lokale.
Støtten er satt av til tilpasning spesifikt for kulturarena, dvs. ikke grunnrenovering som f.eks. ventilasjon.
Søknad: 1 des 2013 / 1 juni 2014
Støtten kan omfatte 3-5 mill.
For særskilt prioriterte områder kan det også gis ”flerårig etablerings, utviklings – og virksomhetsstøtte,
som kan omfatte faglig og organisatorisk infrastruktur. ” (Sitat fra St.Meld.23, Kulturdepartementet.)
b. Regionale ordninger: ”Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg”. Forvaltes av fylkeskommunen.
”Kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering, men ikke til vedlikehold og drift”. (Sitat fra
St.meld. 23, Kulturdepartementet.).
B: driftskostnader
a. Norsk Kulturråd, avdeling ”Rom for Kunst” kan i visse tilfeller gå inn med en flerårig støtte til drift i
sammenheng med etablering. Se ovenfor.
a. Norsk Kulturråd, avdelingen Prosjektstøtte.
”Ordningen har som formål å styrke produksjon og formidling av samtidskunst.”. ” I vurderingen av
søknadene legges det overordnet vekt på kunstfaglig innhold, profesjonalitet og kvalitet.” (Sitat:
kulturrådets hjemmeside).
Innenfor denne ordningen utdeles støtte til utstillinger, prosjekter, publikasjoner etc. Det gis ikke ordinære
driftsmidler. Søknad skal gjelde spesifikk virksomhet av høy kunstnerisk kvalitet. Søknadsfrist: 4 ganger i
året. Dette er en støtte som kan være et viktig bidrag til finansieringen, men er av begrenset størrelse.
Kunsthall Trondheim har fått en støtte om 800.000 nok for perioden høst 2013-vår 2014.
c. Kommune og fylkeskommune.
Det vesentlige ansvaret for kunsthallens driftskostnader kommer i startfasen til å ligge på lokalt og
regionalt nivå.
Kun et fåtall institusjoner i Norge får statlig støtte i større omfang i tråd med ordningen post 74 hos
Kulturdepartementet. Dette gjelder institusjoner med nasjonal betydning, f.eks. Bergen Kunsthall.
14
En slik støtte kan påregnes kun dersom virksomheten holder høyeste nivå og oppnår en status som har
nasjonal betydning. Kunsthall Trondheim kommer til å arbeide aktivt for å oppnå en status som muliggjør
statlig støtte og i dialog med Kulturdepartementet påpeke viktigheten av en institusjon med nasjonal
betydning i Trondheim.
Resultatet av dette blir at man kan regne med en viss støtte fra Kulturrådet til drift i en oppstartsperiode i
form av prosjektbidrag til virksomhet og eventuelt flerårig etableringsstøtte fra ordningen Rom for Kunst,
men at kostnader innledningsvis, for eksempel lønn og leie, for det meste kommer til å hvile på
kommunen og fylkeskommunen.
d. Fond, internasjonale kulturinstitutter, samarbeid med andre institusjoner, EØS etc.
For enkeltstående prosjekt kan man søke ekstra finansiering via f.eks. fondsmidler. Kostnader kan også
dekkes via samarbeid med andre aktører. Andre muligheter er f.eks. EØS-midler, Nordisk Kulturfond
med flere. Dette er viktige bidrag til virksomheten, men for det meste av mindre omfang og for spesifikke
kostnader.
e. Private midler
Det er ønskelig å etablere relasjoner med privat næringsliv som kan sponse virksomheten. Det kan
muliggjøre flere prosjekt og utgjøre viktige bidrag. Dette kan ikke være avgjørende for virksomheten.
Kunsthall Trondheim kommer til å aktivt arbeide for å etablere relasjoner som muliggjør privat støtte.
Interimsstyret har opprettet dialog med mulige sponsorer for bidrag til kunsthallens virksomhet.
Bild: Ulla West: første skisse til research-prosjektet Onda Andens Bibliotek før
residency hos Kunsthall Trondheim oktober-november 2013
15
KUNSTHALL TRONDHEIM: BUDSJETTFORSLAG
PRODUKSJON
•3-4 større utstillinger, publikasjon
•4-5 mindre utstillinger
•Pedagogiske prosjekt, inkl kunstners vederlag
•Kveldsprogram
10 på høsten, 10 på våren, 7500 nok/prog
•2 nyproduksjon av verk.
• 1 langsiktig researchprosjekt
(omkostninger, presentasjon av prosjektet
inngår i utstillingsbudsjettet)
•2 residencyperioder for gjestende kunstnere 1 mnd. x2
(omkostninger, presentasjon av prosjektet
inngår i utstillingsbudsjettet)
Totalt produksjon:
totalt 900.000
totalt 150.000
totalt 150.000
totalt 150.000
totalt 310.000
totalt 50.000
totalt 220.000
1.930.000 nok
LEIE
Leie pr. år
Felleskostnader
Totalt leie:
1.574.400.
209.000
1.783.400 nok
DRIFTSKOSTNADER
energi
forsikring kunst og kunsttransport
renhold
Totalt driftskostnader
132.000
20.000
120.000
272.000 nok
PERSONAL
direktør 100%
ass kurator/koordinator/ped ansv 100%
informasjon/dokumentasjon/arkiv 100%
administrasjon/ logistikk/ teknikk 50%
821.000
656.880
656.880
328.440
I tillegg: ca 75%
Helg og kveldsvakter, timesansatte
(ca. 30 timer pr uke totalt)
300.000 /år
Totalt 4,25 stillinger
Totalt lønnskostnader:
2.763.200 nok
ØVRIGE KOSTNADER
Reisekostnader
Økonomihåndtering, revisjon
Informasjon, markedsføring
70.000
200.000
100.000
16
Kontor
Telefon+ post + internett :
Vernissagekostnader
Styrekostnader
Totalt øvrige kostnader:
20.000
45.000
50.000
20.000
505.000 nok
TOTALT:
7.253.600 nok
Anmerkninger:
1. Interimstyret påpeker at ovenstående budsjett ligger på et nøktert og forsvarlig nivå med tanke på at vi
er i en etableringsperiode.
2. Leiekostnaden er uten mva. Mva-spørsmålet har blitt utredet av PWC Oslo. Kunsthallen kan unngå
kostnaden for mva. så lenge kommunen står som leietaker og lar kunsthallen disponere lokalet fritt. Vi
anbefaler derfor at en del av kommunens støtte fordeles som kostnad for fri bruk av lokalet.
Merk at det ikke er sannsynlig at kunsthallens egen virksomhet kan være registrert for mva., derfor
kommer resten av kostnadene til å inkludere mva, dette skal tas med i beregningen av kostnader.
3. Leiekostnaden gjelder for ferdigstilt lokale noe som innebærer at utleier tar ansvar for evt. uforutsette
kostnader i forhold til rehabilitering/ istandsetting.
4. Leiekostnad gjelder for ferdigstilt lokale – dette innebærer at leiekostnaden kan synke vesentlig om
støtte til rehabilitering kan erverves som bidrag fra staten eller gjennom fylkeskommunens midler for
regionale kulturbygg. Dersom Kunsthall Trondheim får statlig tilskudd til rehabilitering med:
3 mill. gir dette en årlig reduksjon i leie på 330 000,- eks. mva.
5 mill. gir dette en årlig reduksjon i leie på 545 000,- eks. mva. (tall fra eiendomsselskapet)
5. Leiekostnader gjelder det arealet som er markert i blått på plantegningen eksklusive de 150 kvm i 1 etg.
som kommer til å leies ut til frittstående drift av bar/café. Kostnaden er herved 300.000 nok/år lavere enn
i kontraktsforslaget.
6. Lønnskostnadene er beregnet ut ifra Forskerforbundets statistikk for 2012. Det er en ambisjon at
kunsthallen med tiden kan utvide personalet.
7. Produksjonsbudsjettet er fleksibelt. Budsjettet viser den faktiske kostnaden for en virksomhet på et
rimelig nivå. Produksjonsstøtte kan skaffes gjennom særskilte søknader og samarbeid.
FINANSIERINGSPLAN DRIFT:
Kommune
Fylkeskommune
Stat
Private sponsorer
Prosjektstøtte div bidragsytere
TOTALT:
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
FORVENTET ETABLERINGSSTØTTE:
NOK 3-5 000 000
2 869 066
1 384 533
1 500 000
1 000 000
500 000
7 253 600
17
KUNSTHALL TRONDHEIM: FORTSATT FRAMDRIFT
2013
oktober– desember.
21 november 2013.
november – desember
18-19 desember
desember 2013
Forprogram fortsetter i temporære lokaler
Politisk vedtak Bystyret
Skisseprosjekt og prosjektering i samarbeid med utleier og arkitekt
Politisk vedtak Fylkestinget
Avtale med utleier
2014
januar
20 janar
våren
juni
juni
Forprogram fortsetter
Skisseprosjekt avsluttet
Detaljeplanlegging
Ny søknad Prosjektstøtte Kulturrådet for 2014-2015 / Rom for Kunst
Utlysning direktørstilling
2015
januar
januar
januar
januar
mars
mai
juni
Forprogram fortsetter
Opptrapping av arbeid med program og åpningsutstilling
Selskapsstiftelse
Ansettelse direktør
Søknad kulturdepartementet
Byggevirksomhet starter
Ny søknad Prosjektstøtte Kulturrådet for virksomhet 2015-2016
2016
januar
juni-august
Assisterende kurator tilkommer
Resterende personal starter
sommer
Åpning
18
Vedlegg 1:
Styrets medlemmer i Kunsthall Trondheim:
Ellen Tveit Klingenberg (Heimdal Gruppen as), styreleder
Tone Hansen (Henie Onstad Kunstsenter Oslo)
Pontus Kyander (Trondheim Kunstmuseum)
Jon Arne Mogstad (Kunstakademiet i Trondheim)
Cathrine Tronstad (Trønder Energi)
Observatører:
Astrid Fuglås (Sør-Trøndelag fylke)
Kjersti Lerseth (Trondheim kommune)
19
Vedlegg 2:
Kunsthaller i Norge – tre eksempel :
Bergen Kunsthall
Organisasjonsform: Medlemsforening
Eier: Bergens Kunstforening
Styre: Martin Smith-Sivertsen (styreleder), Kari Wiik(nestleder), Knut Harald Opheim
Petter Snare, Karen Kipphoff, Eirik Glambek Bøe, Anne Mathe Dyvi
Andre organer: Rådet: Johan Fredrik Kroepelien (leder), Ragnhild Smørås, Christiane Utne
Christoffersen
Støtte: Bergen Kommune, Den Kulturelle Skolesekken, Det Kongelige Kulturdepartement
Fritt Ord, Hordaland Fylkeskommune, Norsk Kulturråd Norske Kunstforeningers Landsforbund +
private sponsorer
Ansatte: 9
Årsbudsjett: ca. 15 mill NOK
Kvm: ca. 500 kvm + kontor
Kunstnernes Hus
Organisasjonsform: stiftelse
Eier: Stiftelsen Kunstnernes Hus
Styre: Sverre Gullesen (leder), Hedevig Anker (nestleder), Ane Hjort Guttu
Margareta Bergman, Knut Brundtland (statlig representant)
Andre organer: Rådet Kunstnernes Hus: Styreleder Marte Aas, representanter fra Forbundet Frie
Fotografer, Norske Grafikere, Norske Billedkunstnere, Norske Tekstilkunstnere, Unge Kunstnerens
Samfund, Tegnerforbundet, Norsk Billedhoggerforening og LNM.
Støtte: Det Kongelige Kulturdepartement, Norsk Kulturråd
Ansatte: 9
Årsbudsjett: ca. 10 mill NOK
Kvm: ca. 800 kvm +kontor
Kunsthall Oslo
Organisasjonsform: AS
Eier: Bjørvika Infrastruktur (Hav Eiendom, OSU)
Styre: Liv Kloster, styremedlem Jørn Mortensen, styreleder Sune Nordgren, styremedlem Trude S.
Iversen, styremedlem Thor E. Thoeneie, styremedlem
Støtte: Norsk Kulturråd (1 mill, prosjektstøtte + Rom for Kunst), Oslo kommune (prosjektbidrag, inget
fast bidrag) , Oslo Utvikling og Hav Eiendom AS,(fri husleie og virksomhetsbidrag), Bjørvika
utviklingsselskap (prosent av byggets kostnader offentlig kunst)
Ansatte: 3,5 totalt (3 kunstfaglig + 50% tekn)+ helgevakter + praktikanter+ ekstra hjelp
Oslo kunsthall har ikke pedagogisk virksomhet
Årsbudget: 5 mill
Kvm: 400 kvm inkl kontor, lager etc. (250 kvm utstillingsareal
20
Vedlegg 3:
Presseklipp, Kunsthall Trondheim:
Adresseavisen 14 sept 2013
21
Adresseavisen 9 okt 2013
22
Adresseavisen 5 okt 2013
23