Last ned PDF av hele artikkelen her

BRANDTENBORG OG SOLBAKKEN
Byens største villaeiendommer har foruten herskapelig bebyggelse også bestått av parkmessig anlagte hageanlegg. På høydedraget ovenfor byen på nedre Bragernes/Brakerøya
lå det fram til siste halvdel av 1900-tallet fem store villaeiendommer, med ulik historie.
Her skal de tre vestligste eiendommene nordre Brandtenborg, søndre Brandtenborg og
Solbakken omtales, med stor vekt på hagene. En viktig kilde er M. Bruuns skisse og beskrivelse fra 1962, som finnes hos Drammens museum.
Av Jørn Jensen
Brandtenborg kan ha hatt sin opprinnelse
som en plass under Brakar, da under navnet
Ileberg. Brakar var den største gården på nordsida av elva, og storparten av Bragernes sen-
trum ligger på denne gårdens grunn. Navnet
Brandtenborg har gården fått fra kjøpmann
David Henrik Brandt, som var eier tidlig på
1700-tallet.
Registrering fra 1962 av de tre hageanleggene på Solbakken og de to Brandtenborggårdene.
Drammens museums arkiv.
26
Nedre Bragernes før bybrannen i 1866. Sveitservillaen på Nordre Brandtenborg ruver i landskapet. Den
lange sidebygningen overlevde gårdsbrannen i 1858. Foto Drammens museum.
Nordre Brandtenborg
Nordre Brandtenborg var i første halvdel
av 1800-tallet eid av Johan Fredrik Thorne
(1801-1854), som var en svært aktiv og dyktig
handelsmann, stadshauptmann og stortingsmann. I perioden 1836-1841 fikk han bygd en
stor villa, i to høye etasjer under et valmtak,
med frontispise båret av søyler på fasaden mot
byen. Denne bygningen brant i 1858, og det ble
bygd en ny bygning i sveitserstil. I motsetning
til Thornes empirebygning finnes det bilder
av denne. Det er en stor sveitserstilsbygning
i halvannen etasje med en åpen veranda på
fasaden mot sør.
Før 1900 ble en annen kjent drammenser
eier av Nordre Brandtenborg, nemlig Emil Jensen (1839-1909). Han startet allerede i 1867 en
spesial-forretning for lerret, linsøm og utstyrsvarer på Bragernes torg. Etter flere utvidelser
ble virksomheten til det varehuset de fleste
drammensere kjenner.
På kartet fra 1888 strakte nordre Brandtenborg seg helt ned til Engene. I årene rundt 1900
ble det på oversida av Engene bygd en ufullstendig rekke med bolighus, toetasjes bygninger preget av sveitserstilen.
I 1900 inneholdt eiendommen våningshus, sidebygning, stabbur og lysthus. Her ble
ikke drevet jordbruk i større omfang, men det
bodde en gårdsfullmektig i sidebygningen, og
de hadde tre lam, 37 høner og tre ender.
I 1910 var det i tillegg til våningshuset "Sidebygninger, uthus, Portnerbolig og nødv. ydre
rom". I sidebygningen bodde en gartnerarbeider.
Tunet på Nordre Brandtenborg er et tett
firkanttun, godt skjermet fra omgivelsene.
Hovedbygningen danner sørveggen i tunet,
sidebygningen avgrenser det mot vest og
nord, mens det i øst er åpnere, kun med et
lysthus, med en bred og lav mur av naturstein
på hver side. Hovedbygningen som ble bygd
etter brannen i 1858 var blant distriktets første
sveitserstilsbygninger. Den står fortsatt, men
ble omkring 1920 totalt ombygd i romantisk
barokk. Den ble forhøyet fra halvannen til to
27
Det gamle lysthuset på nordre Brandtenborg er tidligere flyttet fra hagen og til gårdsplassen. Huset er i
empirestil, slik som den første hovedbygningen til Thorne var. Det ser ut til å ha vært en malt dekorasjon
i gavlen. Foto Drammens museum.
fulle etasjer, og saltaket gjort om til et valmtak.
Vinduer med småruter og et spesielt kunstferdig
utført inngangsparti er kjennetegn på denne
periodens stilart, som jo er en etterlikning
av tidligere århundrers stil. Mens bygningen
tidligere var malt lys og panelt, ble den ved
ombyggingen pusset utvendig og fikk en mørk
grå farge.
Sidebygningen er bygd i vinkel. Hele eller
deler er oppført i tømmer, og den har samme
puss som hovedbygningen. Her er valmtak og
vinduer med småruter. I dag inneholder denne
bygningen en leilighet og garasjer.
Lysthuset er tunets eldste bygning. Det er
bygd rundt 1840. Lysthuset har seinere vært
brukt som dukkestue. Det har to rom og en
åpen søylegavl mot tunet. På fotografiet fra før
1866 kan en se enda en bygning i tunet, samt fire
uthus vest for tunet. To av disse bygningene er
avmerket på kartene fra ca. 1870 og 1888, men
mangler på kartet fra ca. 1900.
Selve gårdsplassen har i midten et spring-
vann omgitt av buksbombusker. I 1962 sto
fortsatt en rekke av gamle hestekastanjer øst
i tunet. Inntil sidebygningen står flere store
blodhasselbusker. Atkomsten til tunet har alltid vært fra Prins Oscars gate, gjennom en allé
av lindetrær. Trærne har i sin ungdom vært
styvet. Mot Prins Oscars gate er det en høy
pusset mur.
Hovedbygningen er plassert ytterst på et lite
framspring i landskapet, med et tydelig søkk
på hver side. I den vestre delen av hagen er det
store og gamle epletrær, samt et spesielt stort
og gammelt gråpæretre med flere stammer. Fra
platået utenfor verandaen fører en sti ned til et
"halvt" lindelysthus av styva trær. Lenger øst
fører en allé bestående hovedsakelig av styvet
lind ned til nok et lysthus. Disse lindetrærne
er ikke styvet og er svært høye. Annet som
kan nevnes er en svært stor blodbøk oppe ved
hovedbygningen og blodhassel langs muren
mot gata ovenfor innkjørselen.
Det er noen få blomsterbed, blant annet
28
Fra parken på Nordre Brandenborg. Fra verandaen går en akse ned gjennom to steintrapper, forbi flaggstangen og ender i et lindelysthus med et steinbord. Denne aksen er ikke med på hageregistreringen, og de
styvete lindetrærne har tynnere stammer. Denne aksen synes å være anlagt seinere enn alleen lengre øst. Foto Jørn Jensen.
med pioner. Deler av hovedbygningen er dekket av villvin. Utover beplantningen inneholder hagen få elementer. Det er støpte trapper
ned fra platået utenfor verandaen, og et steinbord i hvert av "lysthusene".
Hele anlegget, med hus og hage, er helhetlig, mangfoldig og interessant.
Den nederste delen av hagen ble bygd ut
med blokker rundt 2000. På skissen fra 1962 er
det ikke avmerket verken trær eller annet her.
1900 ser vi at hovedbygningen var i mur, mens
de øvrige husene var i tre. Dette tyder på at
det som seinere framsto som en sidefløy til
hovedbygningen var eldre, kanskje var dette den
tidligere hovedbygningen. Hovedbygningen
var sannsynligvis bygd tidlig i 1870-åra, som
en murvilla med et framtrukket midtparti
og tårn på hjørnet. Den hadde mye til felles
med Fjellheim (bygd sist i 1860-åra), men var
mindre. I 1900 opplyses det at eiendommen
inneholdt våningshus, en ladebygning og to
drivhus. Atkomsten til tunet var fra Engene i
krysset med Brandtenborggata.
I 1900 var Hans Theodor Kiær (1827-1911)
eier av Søndre Brandtenborg. Han var trelasthandler og skipsreder. Foruten familien bodde
det her en husbestyrerinne, en husjomfru, en
stuepike, en kokkepike og en gartner.
Fra hageregistreringen i 1962 kan siteres:
"Også her fører oppkjørselen inn på et
lukket gårdsrom nord for hovedbygningen
med låve og romantisk stabbur. En mektig
Søndre Brandtenborg
Omtrent rett øst for nordre Brandtenborg
ligger Søndre Brandtenborg. I dag er hele eiendommen, fra Engene opp til Prins Oscars gate,
utbygd med blokker.
Hvis vi skal stole på kartet fra ca. 1870, var
anlegget ennå ikke fullt utbygd, slik skissen
fra 1962 viser. Tunet var da et firkanttun
bestående av tre bygninger, åpent mot sør. I
1888 var det bygd en bygning også sør i tunet,
dette var hovedbygningen. På kartet fra ca.
29
Søndre Brandtenborg. Foto fra Sellæg/Adler Knudsen: Drammen det var en gang. 1994.
balsampoppel står som tuntre. Villaen er i en
fantasifull og overlesset "renessansestil" med
høyt utkikkstårn.
Hagepartiet foran sydgavlen ble i 1927 endret og anlagt i to terrasser aksialt på bygningen. På østsiden er slyngveiene fra det gamle
anlegg bevart, med frodige plantinger av prydbusker og stauder. Øst for hovedbygningen er
en tett lund med nåletrær, lind og veldige almetrær."
Blokkene
I Drammens museums nettutstilling er
blokkene på Brandtenborg omtalt slik:
"Etter flere års planlegging ble et av byens
mest elegante og godt bevarte boligområde
lagt til en vakker park på Brandtenborg
(1968-70). Dette er noen av byens best
formede senmoderne bygninger. Typisk for
den senmoderne perioden var variasjonene
i formspråk og materialbruk." "..blokkene på
Brandtenborg....er sterkt bevaringsverdige og
må ikke forsimples."
Med riving av den gamle bebyggelsen og
bygging av blokkene ble hageanlegget svært
redusert, men det er fortsatt bevart noen
store flotte trær, og dette sammen med nyere
beplantning gjør at boligområdet framstår som
tiltalende.
Solbakken
Solbakken er det østligste anlegget som skal
omtales. Eiendommen har atkomst fra veien
med samme navn, akkurat i krysset med Engene, og innkjørselen slynger seg bratt opp i
tunet. Veien Solbakken starter i Bragerhagen,
der rester etter en allé fortsatt står. På kartet fra
ca. 1900 ser det ut som eiendommen strekker
seg helt fra Bragerhagen og oppover. Engene
var ennå ikke ført så langt øst. I likhet med
de to Brandtenborg-gårdene ligger Solbakken
høyt og fritt, og nede ved Engene er det faktisk
fjell i dagen.
Både i 1900 og 1910 var det Oscar Bang som
var eier av Solbakken. Han var født i Drammen
i 1855, som sønn av Hans Fredrik Bang (f. 1820
i Drammen) og Hanne Marie (f. Keyser i Tveds
Prestegjeld i Christiansands Stift i 1834). Ved
folketellingen i 1865 bodde de på Strømsø, og
faren var cand. jur. "Assurance Casserer". I 1900
var Oscar Bangs yrke "Eier og Forretningsleder
af Sæbe og Eddikefabrik". Han bodde på "Eien30
dommen Solbakken" sammen
med kona Fredrikke (f. 1863 i
Drammen), fire barn, tre tjenestepiker og en kusk med kone.
I "bagbygningen" bodde en
"Mester og Arbeider i Sæbefabrik" med kone og ett barn.
Det ble ikke drevet jordbruk på
Solbakken, men de hadde tre
hester, og altså en kusk. I folketellingen opplyses det også at
eiendommen inneholdt "Vaaningshus, 1 fabrikbygning og
2 Sidebygninger". På kartet er
det bare to bygninger på Solbakken, nemlig våningshuset
og sidebygningen, som begge Solbakken 1. Foto Jørn Jensen.
fortsatt står. Det er derimot to
mindre bygninger på Søndre
til at mye av vegetasjonen har blitt borte. Store
Brandtenborg, ganske nær grensa mellom eiendeler av arealet ligger dessuten under asfalt,
dommene.
som parkeringsplass. Planlagt boligutbygging
I følge "Made in Drammen" var "Bangs
vil redusere anleggets kvaliteter ytterligere.
Sæpe fabrik" i drift fra 1880 til 1916, og produserte toalettsåpe, stangsåpe og grønnsåpe.
Det kommer her ikke fram hvor fabrikken lå.
Kilder:
Hovedbygningen på Solbakken ble bygd i
"Drammen - det var en gang" av Jo Sellæg
1864 etter tegninger av arkitekt Georg Andreas
og Tor Adler Knudsen.
Bull (1829-1917). Han var utdannet i Tyskland,
"Gårdene i dalen" av Jo Sellæg i "Dramog hadde praksis i Oslo fra 1857 og tegnet
men. By i utvikling gjennom 400 år. 1616mange villaer i Homansbyen. Fra 1863 til 1872
1811-2011"
var han Statsbanenes arkitekt, og tegnet blant
"Wilhelm Hanstein og hans samtidige" av
annet både Vestbanen og Østbanen, og DramJo. Sellæg i "Drammen. By i utvikling gjenmen stasjon. Seinere sto han bak reguleringsnom 400 år. 1616-1811-2011"
planen for Grünerløkka i Oslo.
"Fra tømmer til høyteknologi" av Jo Sellæg.
Mens bygningene han tegnet i tre var i sveit"Solbakken. Hus og kulturmiljø" av Jo Sellæg.
serstil, var murbygningene preget av historis"Made in Drammen" av Per Otto Borgen
men. Solbakken er utformet i nygotikk. Dette er
og Reidar Heieren.
en toetasjes bygning oppført i pusset teglstein,
Folketelling 1865, Digitalarkivet.
med et framtrukket midtparti, karnapp i 1. etaFolketelling 1900, Digitalarkivet.
sje og for øvrig rik detaljering.
Folketelling 1910, Digitalarkivet.
Ved registreringen i 1962 var fortsatt hagewww.drammens.museum.no/nettutstilanlegget intakt, og beskrives slik:
ling/index.php/artikler/detalj/den-store"Syd for villaen er en hellelagt terrasse med
smabyen
roser og lav ligusterhekk, så kommer en sol"Brantenborg og Solbakken, Drammen"
åpen plen som mot øst fører inn under mektige
Tekst og skisse av M. Bruun. Hos Dramtrær (eik, lønn og alm). ... Vedlikeholdet er det
mens museum.
beste, det holdes fast gartner. Anlegget er noe
Store norske leksikon: snl.no/georg_anforenklet, men hoveddragene i den gamle hage
dreas¬_bull
er bevart. Spaserveiene har fått asfaltdekke,
noe som ikke virker særlig godt." I dag er
trærne langs veien og sør for hovedbygningen
beholdt, mens utbygging på østsida har ført
31