Forberedelse 30.05.2016 NOR1405-NOR1410 Norsk for elever med kort botid i Norge Elever NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter Elever og privatister Kikki Hovland: Listen, litografi 2010 Bokmål Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Forberedelsestiden varer én dag. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. Du kan samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt. Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Bruk av kilder Eksamensoppgavene er knyttet til tekstene i denne forberedelsesdelen. Du skal ta med deg dette heftet og notatene dine på eksamensdagen. Hvis du i tillegg vil bruke andre kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Informasjon om vurderingen Tekster Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du her, under lenken Eksamensveiledninger studieforberedende: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/ Berg, Ingrid Helen: «Musikken betyr alt», http://www.ringblad.no/puls/musikken-betyralt/s/1-97-5372965 05.11.2010 (nedlastingsdato 21.01.2016) Bromark, Marit: «Barn oppfatter at det viktigste er å være flink», http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst-old/Barn-oppfatter-at-det-viktigste-er-avare-flink-7841927.html (nedlastingsdato 21.01.2016, kortet ned og tilpasset) Foldøy, Reidun Elise: «Den store dagen», Fra Ein stad å møtast, Aschehoug forlag 2008 (utdrag) Grytten, Frode: Twitter-noveller https://twitter.com/FrodeGrytten 30.05.2013, 04.04.2013 og 02.03.2013 (nedlastingsdato 23.02.2016) H.K.H. kronprinsesse Mette-Marit: Tale, utdrag http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=120521&sek=26947&scope=0 (nedlastingsdato 22.01.2016) Hagerup, Inger: “Blomstertale”, Jeg gikk meg vill i skogene, Aschehoug forlag 1939 Hamsun, Knut: Victoria, Gyldendal 2009 (utgitt første gang i 1898). Utdrag, språklig tilrettelagt Hovland, Kikki: Listen, 2010. © Kikki Hovland/BONO 2016 Ku. Pa. Ra. “Innen rekkevidde”, Fra Indisk lyrikk, Bokklubben 1979. Norsk gjendiktning ved Paal Brekke Sæteren, Tomas Brekke: “Fotballen betyr alt for meg”, https://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/spillerutvikling/Unge-profiler/2014/-Fotballen-betyr-alt-for-meg/ (nedlastingsdato 23.02.2016) Reklame «Kjærlighet som varer»: http://www.tibe-t.no Foto: Geir Mogen NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 2 av 8 Blomstertale Du talte med din kloke røst en aften disse kloke ord at kjærlighet har vår og høst som alle andre ting på jord. Og livets lov, sa du, er den at alt som spirer fram skal dø, men vokse veldig opp igjen den neste vår fra høstens frø. Fritt oversatt, – slik svarte jeg – skal dette blomsterspråk bety at en av oss (sannsynligst jeg) skal visne og gro opp på ny. Men gå i frø for din skyld? Nei, det gjør jeg ikke. Unnskyld meg! Jeg er nok ingen hyasint av de saktmodige og blå. Jeg er en kaktus, hard som flint, en sånn med skarpe kanter på. Og gi meg sol, da blomstrer jeg, men gi meg storm og ørkensand, da gror det pigger fram på meg, mens roten tappert holder stand. Du tror kan hende ditt farvel vil rive hele stasen opp? Nei, jeg slår knuter på meg selv så tusen pigger står i knopp! – Min stemme var visst nokså hård. – Men det var sommer utenfor. Syriner. Røde mandeltrær, og mennesker i lyse klær. Du grep min hånd og kysset den. – Da blomstret kaktusen igjen. . Innen rekkevidde Et sted dypt nede i meg virker Du: gir næring til mine røtter ny grønn kraft til tørre grener Fordriver trettheten Stammen blir rankere løvet friskere skudd skyter fram knopper åpner seg Og store mål jeg avviste som uoppnåelige har plutselig oppfyllelsen innen rekkevidde Ku. Pa. Ra. Fra Indisk lyrikk, 1979 Inger Hagerup, 1939 NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 3 av 8 Victoria Ja hva var kjærligheten? En vind som suser i rosene, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helveteshet musikk som får selv oldingers hjerter til å danse. Den var som margeritten som åpner seg på vid vegg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten. Den kunne ruinere sin mann, gjenreise han og brennmerke han igjen; den kunne elske meg i dag, deg i morgen og han i morgen natt, så ubestandig var den. Men den kunne også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til dødens stund, for så evig var den. Hvorledes var da kjærligheten? O, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen og duft på jorden. Men hvorfor får den ynglingen til å gå skjulte veier, og hvorfor får den oldingen til å stå på tærne i sitt ensomme kammer? Akk, kjærligheten den gjør menneskehjertet til en sopphage, en frodig og uforskammet hage der det står hemmelighetsfull og frekk sopp. Således var kjærligheten. Nei, nei, den var atter meget annerledes, og den var som ingen annen ting i hele verden. Den kom en vårnatt til jorden da en yngling så to øyne, to øyne. Han stirret og så. Han kysset en munn, da var det som to lys traff hverandre i hans hjerte, en sol som lynte mot en stjerne. Han falt i en favn, da hørte og så han intet mer i hele verden. Kjærligheten er Guds første ord, den første tanke som seilte gjennom hans hjerne. Da han sa: Bli lys! ble det kjærlighet. Og alt han hadde skapt var såre godt, og han ville intet ha ugjort igjen. Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker, men alle hans veier fulle av blomster og blod, blomster og blod. Spør noen hva kjærligheten er, da er den intet annet enn en vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også som et ubrytelig segl som varer for livet, og varer til døden. Gud har skapt den av mange slags og sett den vare eller forgå. Utdrag fra Victoria av Knut Hamsun, 1898 en margeritt – en blomst en anemone – en blomst en yngling – en ung gutt et kammer – et rom Tre korte noveller frå Twitter Tekstar på nettstaden Twitter skal inneholde maksimum 140 teikn. Forfattaren Frode Grytten har publisert mange små tekstar som han kallar noveller, sjølv om dei er ekstremt korte. Her er tre av dei: Korleis sola fell på den raude kjolen hennar. Fargen av kjærleik. Han har verkelig ingen idé om korleis han skal gjøre den fargen til sin. I alle år har han lege vaken om natta og hørt på den fryktelige snorkinga hennar. No ligg han vaken og hører kor forferdelig stille det er. Dei helsar i trappa. Kvinna i femte skulle ønske ho var kvinna i etasjen over. Kvinna i etasjen over skulle ønske ho var kvinna i femte. NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 4 av 8 Den store dagen I utdraget møter vi det unge paret Eva og Jostein den dagen dei skal gifte seg. Kyrkja er full av familie og venner. Med undring og halvgløymde smil møter Eva og Jostein kvarandre ved altaret, som dei møttest første gongen. Augo er mørke og fulle av løyndom, og han håpar dei vil halde fram med det. Presten har grått hår og ansikt med riper tett i tett. Ikkje særleg høg er han, og nokså tett. Presten snakkar og smiler og syng og snakkar att, med malande stemme, mens han ser på dei. Snart Jostein, snart Eva. Han ser glad ut. Det boblar i henne. Ho skal danse på Scandic etterpå, som ho aldri før har dansa. I silke og tyll. [...] – For heretter blir det ikkje lenger eg, men vi, seier presten. – Og de skal ikkje lenger vera to, men eitt, seier han vennleg. Ho snur seg smilande mot Jostein, og ser forskrekka at den blanke overleppa hans er fuktig og augo stirande. Nesten lysegrøn er han i ansiktet. Han ser elendig ut! Eva blir uroleg. Ho prøver å nå inn til han, slik berre ho kan. Snur seg mot han og dultar i han, med leikande augo. Men det hjelper ikkje. Han ser inn i noko uendeleg langt borte frå henne, og lèt handa henge tungt når ho grip etter den. Presten er komen til den siste delen av seremonien. Det er no dei skal svare ja, og Eva er glad dei snart skal ut og kysse i sollyset på trappa mens vinden leikar med sløret. Snart. Så stiller han spørsmålet, med milde blå augo seier han spørsmålet. Dette er enkelt, seier augo, du skal berre seie ja, slik vi øvde på. Det er ikkje farleg. Jostein svarar ikkje. Han ser forskremd på presten. Nokon hostar. Eva kjenner eit trykk i brystet. [...] – Til døden skil oss – det er lenge, seier Jostein omsider. Det er faktisk ... alt eg har. Han står der med altfor lange armar, og bøygd nakke. Det er så stille i kyrkjerommet at ein høyrer folk svelgje der bakover i radene. – Eg kan ikkje svare ja slik utan vidare, seier Jostein, med for mykje luft i stemma. Han borar presten med blikket. – Kan hende lever eg i 60 år til. Eller 50. Eller 10. – Det spelar inga rolle. Det er uansett heile livet mitt det handlar om. Jostein betraktar skotuppane sine, og stilla ligg kvelande mellom benkeradene. – Du forstår vel alvoret i det du spør meg om? seier han med nakent ansikt og høge skuldrer. Presten vert ståande urørleg og formar tause ord med munnen over den svarte Bibelen, som ligg oppslegen mellom hendene. – Men eg vil det, seier Jostein endeleg. [...] – Eg skal det, seier han og ser henne beint i augo, om eg framleis har råderett over pengane mine, som eg har tent på ærleg vis. Om eg får kjøpa så mykje sjokolade eller hotdogs eg vil på Statoil, no når eg endeleg er vaksen og har pengar nok til dét. Eg kan ikkje gifta meg med deg om du har tenkt å ta den fridomen frå meg. Og eg må få lov å kjøpa ny sykkel, sjølv om den er til ordinær pris, utan at du ramsar opp så mykje anna eg heller burde kjøpe for pengane mine. Eg vil gjerne leva med deg til døden, seier han, – om eg kan sjå fotball med kameratane mine laurdagsettermiddagane. For det betyr mykje for meg. Forstår du? Eg kan ikkje, seier han med kraft i stemma, – pusse opp kvar laurdag, eller male hytta, eller fikse bilen, eller gjere unna helgevaskinga når du bestemmer at eg skal det. Eg må få møte kameratane mine og sjå fotball! Elles, seier han. – er det nesten som om livet ikkje er verdt å leve. [...] – Og for Guds skuld, seier han, – må du aldri gå i dagevis utan å seie noko, fordi du meiner at eg veit kvifor når eg ikkje gjer det! Det boblar av sorg mellom orda i ganen, og augeloka er tunge når ho ser på presten som for lengst har slutta smile. – Nei, seier Eva stilt. Dei ser spørjande på henne. Presten og Jostein. – Eg går ikkje med på det, seier ho. – Eg går ikkje med på det. Av Reidun Elise Foldøy. Fra Ein stad å møtast, Aschehoug 2008. Tilpassa oppgåvesettet NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 5 av 8 Barn oppfatter at det viktigste er å være flink – Norge har fått en kultur for spisse albuer, både blant voksne og blant barn og unge. Veldig mange unge sier at de skulle ønske foreldrene viste større interesse for hvordan de har det, og ikke bare for hvordan de gjør det. Det sier Kristin Oudmayer, en av Norges fremste eksperter på mobbing. – Norsk ungdom opplever at det er et større fokus på å være flink enn på å være grei. Det er et inntrykk jeg får forsterket hver gang jeg er ute på skolebesøk, sier hun. Hennes erfaring stemmer med resultatene fra en større undersøkelse blant 10.000 ungdommer i USA utført av The Making Caring Common Project (MCCP) ved universitetet Harvard. Ungdommene ble bedt om å rangere hva som var viktigst for dem av følgende tre alternativer: å prestere på høyt nivå, egen lykke eller å bry seg om andre. Nesten 80 prosent rangerte høye prestasjoner eller egen lykke på topp, mens bare 22 prosent mente at det å bry seg om andre var viktigst. Et stort flertall blant ungdommene mente at foreldrene ble mer stolte av gode karakterer enn av at de viste omtanke for andre. I undersøkelsen ble ungdommene også bedt om å rangere verdier som rettferdighet, hardt arbeid og snillhet. To tredjedeler rangerte hardt arbeid som viktigere enn rettferdighet, og 60 prosent rangerte hardt arbeid høyere enn snillhet. Tidligere undersøkelser har vist at en svært høy andel både foreldre og lærere sier at å lære barna omtanke for andre er deres høyeste prioritet, og viktigere enn at de presterer på høyt nivå. I en amerikansk undersøkelse fra 2012 svarer 96 prosent av foreldrene at moralsk karakter hos barna er svært viktig eller essensielt. Men undersøkelsen MCCP har gjennomført, viser altså at barna oppfatter noe helt annet. Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han mener det er et åpenbart problem at mange norske foreldre har høye ambisjoner på barnas vegne, og at norske ungdommer trolig ville svart omtrent det samme som de amerikanske. – Både i skolen og i fritidsaktiviteter innen blant annet idrett, musikk eller dans, er det en prestasjonskultur. Mange unge opplever et sterkt press om å prestere, selv om foreldre flest neppe vil innrømme det, sier han. Ulvund mener Harvard-psykologene har rett når de oppfordrer til mer fokus på snillhet og omtanke, og mindre fokus på prestasjoner og egen lykke. Ved å fokusere for mye på egen lykke framfor omtanke for andre, risikerer foreldre at barna blir både egoistiske og ulykkelige. Moderne barneoppdragelse, der barna står i foreldrenes fokus mer eller mindre hele tiden, bidrar ifølge MCCP til å forsterke problemet. Foreldres intense ønske om at barna skal føle seg sett og elsket og være lykkelige, gjør at både foreldrene – og barna selv – blir altfor opptatt av barnas umiddelbare lykkefølelse. Dette går på bekostning av omtanke for andre. Men empati og omtanke for andre er viktige egenskaper for å utvikle gode relasjoner til andre, både som barn og senere som voksen, og dermed også et viktig grunnlag for barnas nåtidige og fremtidige lykke. Marit Bromark, klikk.no, Publisert 29.12.2014 (tilrettelagt) NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 6 av 8 Fotballen betyr alt for meg Av Thomas Brekke Sæteren. Foto: NTB Scanpix. Publisert 12. mai 2014 En gang i uken presenterer fotball.no en ung norsk fotballspiller. Her møter vi Ghayas Zahid som spiller for Vålerenga. 19-åringen trives best med ballen i beina og har en helt spesiell kjærlighet til fotballen. – Fotballen betyr alt for meg. Det eneste jeg har hatt lyst til siden jeg begynte å spille som femåring er å bli fotballspiller. Fotball er det eneste jeg er skikkelig god til. Det gir meg glede. Har jeg en dårlig dag, stikker jeg til fotballbanen, da føler jeg meg bra igjen, forteller han. – Det er en stor del av livet mitt, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å spille på det øverste nivået i Norge. Zahid bor fortsatt på Mortensrud der han vokste opp og minnes tiden i moderklubben Klemetsrud med glede. – Det eneste vi gjorde da vi var små var å spille fotball. Det var alltid masse folk og kaos på fotballbanen. Det var der vi møttes hver gang vi hadde fri, forteller han. – Vi hadde et veldig bra fotballmiljø og vi var et lag som spilte sammen fra vi var 5-6 år gamle. Vi hadde den samme treneren frem til vi var 14 år og hadde det veldig gøy sammen. https://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/spillerutvikling/Unge-profiler/2014/--Fotballen-betyr-alt-for-meg/ (23.02.2016) Utdrag fra kronprinsesse Mette-Marits tale ved åpningen av Litteraturtoget «Jeg kan ikke forestille meg et liv uten bøker. Helt fra jeg var liten har jeg blitt lest for, og fått muligheten til å gå inn i det rommet som fantasien gir. Det å lese, de indre bildene det skaper, de følelsene det fremkaller – har gjort meg til både et bedre, klokere og mer reflektert menneske. Men først og fremst har historiene vært mitt fristed. For meg har bøkene vært et hjem.» Musikken betyr alt En vanskelig oppvekst har ført til at rapperen Miloud "Mr. B" Bjørnstad (15) begynte å skrive egne tekster. Nå har han spilt inn "Mitt liv" og "Dager går fort" i studio. – Jeg klarte ikke å prate om følelsene mine, så jeg begynte å skrive de ned i stedet. Det er et spesielt sted jeg liker å sitte og skrive, nemlig på brygga ved Hadeland Glassverk. Det er noe eget ved det stedet. En helt utrolig ro, og der kan jeg finne mye inspirasjon til tekster, forteller Miloud. En annen inspirasjon for Miloud er barn som er i vanskelige situasjoner. Han henter også mye inspirasjon fra vennene sine. – Tekstene mine er tilegnet andre folk, og det kommer rett fra hjertet. Musikk betyr alt for meg, og jeg hadde nok ikke klart å finne meg til rette i livet uten det, forteller han. http://www.ringblad.no/puls/musikken-betyr-alt/s/1-97-5372965 05.11.2010 (21.01.2016) NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 7 av 8 TIBE T:ypografi dsenter book/citysy rtet på face orien bak hje rlighetshist foto: Geir Mogen Se kjæ Det er ofte slik at vi ikke ser det. Før vi kommer til et visst punkt. Og akkurat da. Og bare da. Ser du at det er ekte kjærlighet. Kjærlighet som varer TIBE T:rofast foto: Geir Mogen kjøpesenter XXL NOR1405-NOR1410-NOR1049 Forberedelse vår 2016 Side 8 av 8
© Copyright 2024