Søndagsteksten er fra kjærlighetens høysang,
1. Korinterbrev, kapittel 13
1
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2
Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærlighet nytter
Smak på ordet: Kjærlighet. Det vakreste ordet. Det
vanskeligste ordet. Et ord fylt av forventninger og
håp, men også av potensielle skuffelser og svik. Å
elske er risikofylt.
Fullkommen kjærlighet, slik vi leser om den i
kjærlighetens høysang, finnes bare hos Gud. Vi
hverken kan, eller bør strekke oss etter en
kjærlighet som utholder og tåler alt. Men også den
ufullkomne kjærligheten har stor kraft.
Diakonien hviler i tanken om at Guds kjærlighet er
for alle, og at den formidles gjennom menneskers
holdninger og handlinger. Vi snakker om kjærlighet
med mange hakk og skår, slik det er med all
menneskelig kjærlighet: Den kan være vanskelig å
gi, og enda vanskeligere å ta imot. Likevel holder
jeg fast på at kjærlighet alltid nytter.
Søndag tenner jeg ett lys for alle som tar sjansen på
kjærligheten, og ett lys for dem som av grunner vi
ikke kjenner, aldri våger. Åse-Marie Nesses skriver:
Eg tenner eit fyrlys for alle som elskar
for dei som ror i ring og aldri finn same rytmen
for dei som berre lyder til signal frå framande farty
for dei som støytte på grunn i medvind
for dei som styrer etter stive sjøkart
utan å ense måkars mjuke flog
for alle som kjenner dei sju hav
og aldri lodda djupa i sitt eige hjarta
eg tenner eit fyrlys
for all villfaren kjærleik
så vegen til det lova landet
blir synleg i natt
Nesten usynleg, av Paal-Helge Haugen
og likevel
finst kjærleiken
overalt: i små nisjer
og avkrokar i landskapet,
klar til å strøyme ut
ofte stukken ned eller overkøyrd
dreg den seg tilbake inn
i sprekkane i muren og ventar
kjærleikens vesle reptil, alltid
klar til å skifte farge
ofte jaga bort som ein engel
som sveiper lufta omkring seg og går
ofte lagt under glassklokke i eit landskap
der det snøar om ein vender på glaset
likevel kan kjærleiken bryte fram
også i det flakkande skimmeret på røntgenskjermen blir den
synleg inne i kroppen
også den kjærleiken som aldri skal sjå lyset
tvillingfostra med sin corona
sakte kjærteiknar dei kvarande
God helg!
Vennlig hilsen Aud Irene Svartvasmo,
Sykehusprest
Sykehuspresten er på Tåsen onsdager og fredager.
Du kan ta kontakt med henne direkte, eller gjennom
din kontakt i avdelingen. Presten har døgnberedskap
og taushetsplikt.
Fastelavnssøndag
26. februar 2017
Velkommen til gudstjeneste
i sykehuskirken på Steinerud
søndag kl. 11.30
Sykehuskirken ligger i sykehusets 2. etasje, like ved
inngangen til 2 Øst medisin.
Det er plass til rullestoler og seng. De fleste
søndager har vi en kirkevert som kommer innom og
tilbyr hjelp dersom du ønsker å komme i kirken.
Søndagens salmer: 281, 668, 604, 666.
Sykehuskirken er alltid åpen. Der kan du tenne et
lys, be en bønn eller bare hvile i stillheten.
Sykehuset har også et livssynsåpent Stillerom.
Dette finner du i 1.etg, i enden av glassgangen.
Sykehusprestene er tilgjengelige for samtale.
Prestene har taushetsplikt. Vi formidler også
kontakt med samtalepartnere knyttet til alle de
store tros- og livssynssamfunnene. Spør personalet
på enheten din.
God helg!
Vennlig hilsen
Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo
Fastelavnssøndag
26. februar 2017