Ny jobb etter fylte 50 år? - Senter for seniorpolitikk
nr. 5 - desember 2013 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Ivar Romundstad. (Foto Tora Herud) Ny jobb etter fylte 50 år? 12.434 personer over 50 år var registrert ledige i august i år. Det er 878 flere enn på samme tid i fjor, men økningen i ledigheten er likevel lavest i denne aldersgruppen, ifølge Nav. 61 prosent av arbeidssøkerne over 50 år fra Navs registre i perioden juli 2010 til august 2012 gikk over i arbeid, helt eller delvis. Dette er noe høyere enn når alle aldersgrupper sees under ett, da er det 58 prosent som går over i arbeid. Ivar Romundstad (nå 58), er ikke arbeidsledig. Han søkte bare på en ny jobb han hadde lyst på. Romundstad har permisjon fra en stilling i Asker kommune fordi han er valgt opplæringsansvarlig i Fagforbundet i Akershus. Men for to år siden søkte han stillingen som fagleder for kultur i Hurum komme. Han mente seg godt kvalifisert, men ble ikke innkalt til intervju og kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Der fikk han medhold i at han var blitt diskriminert for sin alder. Side 5-11 Foto Scanpix Les mer på seniorpolitikk.no Årets seniorinitiativ 2013 til Skedsmo kommune Ole Jacob Flæten, Anne Hellandsjø og Iren Bekkevold Berg sammen med prisoverrekker Kari Østerud. 2 Smilerynker: Attraktiv, jeg? Var dette alt? tenkte jeg en januardag i 2008. Plutselig satt jeg (54) hjemme ved kjøkkenbordet uten jobb. Jobben min hadde forsvunnet i en anbuds runde, og jeg hadde rukket å søke mange ledige stillinger før vi satte kroken på kontordøra lille julaften. Jeg leste stillingsannonser på nett og i aviser. I en avis lå det et annonseinnstikk med tittelen «Livets høst». Mellom annonser for tekniske hjelpemidler, ferie og fritid og artikler om eldres lyter og plager, var det en tekst som skilte seg ut «Seniorer er attraktive», sto det. Den var skrevet av daværende direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP). Attraktiv? Det var ikke akkurat slik jeg følte meg, og av mangel på noe annet å fordrive tiden med, skrev jeg ned hva jeg mente om dette avis bilaget. Da tilfeldighetene førte meg til et jobbintervju i nettopp SSP fire måneder senere, tok jeg skriveriene mine med meg. Og ja, her er jeg! – Mye god helse i å være i arbeid – Det er en sammenheng mellom arbeid og god helse, men dette trenger vi mer dokumentasjon på og er noe vi skal gå i gang med å undersøke nærmere. Arbeid betyr å ha tilhørighet, ha et sosialt treffsted og er viktig for å være i balanse, sier Astrid Nøklebye Heiberg. 1 – Hva er forskjellen på eld res og yngres produktivitet? – Mener du antall eposter per time, er nok de unge mer produktive. Unge er gode på noe, eldre på noe annet. Eldre har mye å fare med fordi de har annen kompetanse og erfaring. Vi kan utfylle hverandre og det tror jeg arbeidsgivere i økende grad vil kunne se verdien av. Mangfold er et gode, både når det gjelder alder, kjønn og etnisitet. 2 – Hva skjer med mennesker som av ulike årsaker (nedbemanning, aldersgrenser o.l.) må forlate arbeidet sitt tidligere enn de selv ønsker? – Det er en trist hendelse når noen må slutte mot sin vilje. Det er et tap og noe 5 spørsmål om arbeid og helse man må arbeide seg gjennom og finne seg andre veier i. 3 – OECD mener i sin siste rapport om Norge at den lave mobiliteten blant eldre i norsk arbeidsliv gjør det vanskeligere her enn i andre land å bytte jobb. Hva tror du er årsaken? – Jeg lurer litt på hva OECD mener med det, for dersom vi ser på tettstedene er det ikke lav mobilitet. Mobilitet henger veldig tett sammen med arbeidsmuligheter. Det Tora Herud [email protected] På Twitter: @toraherud IA handler om å realisere drømmer. Vi må bli flinkere til å se talentet i den enkelte enn å lete etter talenter. Robert Eriksson (39), arbeids- og sosialminister, Frp, på nasjonal IA-konferanse. Senioren – attraktiv arbeids S enter for seniorpolitikk offentliggjorde nylig Norsk seniorpolitisk barometer 2013. Her er det heldigvis mye hyggelig lesning, vi ser blant annet en positiv utvikling i ledernes syn på eldre arbeidstakere. En økende andel av lederne mener det er en fordel for virksomheten at folk jobber helt frem til normal pensjoneringsalder. I 2003 syntes 7 av 10 ledere at det var en fordel at folk jobbet helt frem til normal pensjoneringsalder. I dag sier 9 av 10 ledere det samme! Da er det bra at samme undersøkelse viser at seniorene også vil jobbe lenger. På 10 år har ønsket avgangsalder økt med 4,1 år – fra 61,0 år i 2003 til 65,1 år i 2013. Så langt ser alt vel og bra ut, ledere og medarbeidere er skjønt enige om at det er fint å jobbe lenge. Titter man litt grundigere etter i barometeret må imidlertid dette bildet nyanseres noe. Fortsatt er det slik at 4 av 10 ledere oppfatter at eldre arbeidstakere er lite attraktive å ansette, og ifølge de samme lederne er 3 4 – Mange i pleie- og omsorgsyrkene slutter tidlig, ofte før første mulighet til å gå av med pensjon. Hva tror du er årsaken? Og hva kan gjøres? Foto Gorm Kallestad, Scanpix – Det tunge arbeidet i dag er i pleieryrkene, det er ikke så mange tunge jobber igjen i industrien. Derfor burde det vært en større grad av fleksibilitet i yrker med tunge løft. Jeg er ingen tilhenger av aldersgrenser, for det er å putte folk i bås. Men jeg er tilhenger av muligheter og individuelle tilpasninger. Å løfte riktig er en viktig del av utdanningen, bruke teknisk utstyr og å vente til en blir to som kan jobbe sammen. Mye handler om ledelse, struktur, opplæring og kompetanse. 5 Astrid Nøklebye Heiberg (77) Stilling: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og psykiater er ikke så lett å bytte jobb om du bor på et lite sted. Den gangen jeg kunne ansette folk, var jeg på jakt etter kvinner på 53 år, satt litt på spissen selvfølgelig. I den alder en har kvinner ofte ikke ansvar verken for egne foreldre eller egne barn og de er heller ikke gravide. Turtallet hjemmet er rett og slett lavere. Og omsider kunne de endelig jobbe for full kraft og de brydde seg heller ikke om de måtte jobbe overtid av og til. Men jeg vet ikke om det er så viktig å bytte jobb? Jeg tror det er viktigere å bytte til andre arbeidsoppgaver av og til. Men vil du søke ny jobb, så tror jeg det er lurt å søke mens du ennå er i jobb. Få har vist sånn misnøye med å måtte slutte som psykiater, som Astrid Nøklebye Heiberg, da hun fylte 70. Og få har vist sånn glede over å bli tilbudt ny jobb sju år senere, som henne. – Jeg begynte å le da Bent Høie ringte og tilbød meg jobb som statssekretær. Plutselig åpnet alle dører seg. Det var utrolig artig å komme i ny jobb. Det var fantastisk. Jeg spurte om han visste hvor gammel jeg var, og da svarte han «Ja, nettopp». Så måtte jeg høre med mannen min om det var greit. Han har overtatt huset nå. – Hva er resepten for et langt og lykkelig arbeidsliv? – Man bruker ikke sine egne resepter, men jeg snakket med Åshild Ulstrup i går. Hun har skrevet bok om 100-åringene og de oppgir som grunn til at de er blitt så gamle, at de har: n Vært aktive n Vært måteholdene med mat og drikke n Tatt et eggeglass konjakk om kvelden n Og ikke har sovet middag – Selv har jeg aldri holdt på mer enn fire år av gangen med de samme arbeidsoppgavene, selv om jeg hadde nøkkel til Vindern psykiatriske klinikk i 44 år. Hva er mobilitet og hva er det ikke? Folke helsefremtiden ligger i det å være aktive. Frivillighetssektoren trenger selvfølgelig folk, men barnebarna har ikke så mye tid til oss, så vi kan like gjerne jobbe. Sam funnet har ikke godt av at det står så mange utenfor. Tekst Tora Herud man å betrakte som eldre i arbeidslivet når man passerer 56,9 år. Du må også regne med at de fleste ledere vil nøle med å innkalle deg til jobbintervju omtrent ved samme alder, og hele 6 av 10 ledere sier at ingen av dem de har ansatt de siste 12 månedene har vært over 50 år. Jeg sitter derfor igjen med et inntrykk av at norske ledere er rimelig godt fornøyd med de seniorene de allerede har i virksomheten, men de vil ikke ansette nye. Dette til tross for at de samme lederne sier at seniorenes arbeidsprestasjoner er like gode som hos yngre arbeidstakere. Jeg lurer derfor på om dette handler om vi kanskje noe motvillig har akseptert at seniorene er en viktig del av arbeidskraftressursene i landet, men at dersom man kunne velge helt fritt er det fortsatt slik at de yngste blir fortrukket? Denne frykten for å rekruttere seniorer inn medfører dessverre at mange arbeidsplasser går glipp av viktig og relevant kompetanse og erfaring. Man kan nemlig trygt legge til grunn det faktum at seniorene er like produktive, har like gode læreevner og er minst like kreative som yngre kolleger. Tegning Siri Dokken staker eller et nødvendig «onde»? Kari Østerud Direktørbloggen 4 Laura Traavik. – Stereotypier, en fare – Det er feil å vurdere mennesker på bakgrunn av stereotypier, sier førsteamanuensis ved BI, Laura E.M. Traavik. Hennes erfaring er at forskjellsbehandlingen i ansettelsesprosesser kan starte allerede i 45-50-årsalderen. av 100 studier i hennes rapport beskrives de vanligste stereotypiene som: «dårligere ytelse, sterkere motstand mot endringer, lavere evne til ny læring, mer kostbar for organisasjonen (forventer høyere lønn og er nærmere pensjonsalder) og kortere tid igjen i arbeidslivet». Men dette reflekterer altså ikke virkeligheten. Tekst og foto Tora Herud Men hva er det som påvirker at diskriminering skjer ved ansettelser? – Det kan handle om forskjellig tilnærming til forskjellige grupper. Er du innenfor «min gruppe», eller er du utenfor? Er du min venn eller fiende? Er du inne i varmen eller ute i kulden? Vi foretrekker personer fra egne grupper. I sosialidentitetsteori kalles det inn-gruppe-effekt. Men en ansettelse er en beslutning, og det er feil å bruke stereotypier og favorisere egen gruppe. Det skjer mindre diskriminering dersom vi kun ser på informasjon i denne prosessen, det som er jobbrelatert, sier Laura Traavik. Hun er forundret over at det i Norge er så vanlig å ha med opplysninger om alder og familieforhold på CVen. I rapporten «Eldre arbeidssøkere og ansettelse: Hva vet vi?» gir hun en oversikt over eksisterende forskning på aldersdiskriminering i organisasjoner når det gjelder særlig eldre arbeidstakere og ansettelsesprosesser. «Ageism» eller alderisme Ageism betegner de stereotypiene som benyttes ved diskriminering av eldre mennesker, skriver Traavik i rapporten. Som eksempel bruker hun en reklamefilm der en eldre medarbeider i et firma snakker langsomt på telefon, og budskapet er at dersom du bytter firma får du en ung og rask kundebehandler i stedet. – Det er mye som kobles opp mot stereotypier, som er et forenklet mentalt bilde, ofte negativt, av en gruppe mennesker, men som kan brukes mot enkeltindivider. Det er feil å vurdere mennesker på en slik bakgrunn, sier hun. Ifølge en metaanalyse «Utenfor» eller «innenfor» Norge og andre land – OECD-rapporten som kom tidligere i år, viser at Norge er ganske god på å håndtere aldersdiskriminering, blant annet fordi det er forbudt. Men det finnes ikke så mange studier som sier noe mer. Selv om Norge er gode på dette, betyr det ikke at det er godt nok. Vi må forske mer. Rapporten beskriver en undersøkelse som fant tegn på aldersdiskriminering i ansettelsesprosesser i Tyskland og Norge, og der forekomsten var høyest i Tyskland. Forklaringen på forskjellene var at Norge har mer erfaring med å jobbe med seniormedarbeidere og normer som støtter eldre arbeidstakere. Traavik mener det er et godt utgangspunkt. Unge og eldre ved ansettelser Eldre kommer dårligere ut enn unge ved ansettelser. Hva kan vi gjøre for å endre på dette? – Det skjer, og det kommer fortsatt til å skje dersom vi ikke gjør noe med stereotypiene og stopper det. Vi må jobbe mer med holdninger og lære opp dem som ansetter. De må se på individ og ikke på gruppetilhørighet. Bli mer saklige og rasjonelle. Ta bedre beslutninger. Bruke den kompetansen de har til å ansette kompetente folk, sier Laura Traavik. Samtidig mener hun det er viktig å ha lønns- og pensjonssystemer som ikke forfordeler de eldste, slik at disse blir dyrere å ansette enn yngre. – Det er opp til den enkelte virksomhet å ha et system som ikke diskriminerer, å ha en mangfoldspolicy, en strategi og et mål, sier hun. 5 Nav ser nærmere på mobilitet Det er uklart om den lave mobili teten i Norge skyldes at folk ikke trenger – eller ønsker å bytte jobb, eller om det er fordi de ikke finner en ny jobb. OECD skriver i rapporten «Ageing and Employment Policies: Norway 2013, Working Better with Age» at mobiliteten blant eldre arbeidstakere i Norge er lav. Med bakgrunn i rapporten vil Nav gjøre en analyse på mobilitet, ifølge Ole Christian Lien, seksjonssjef for Kunnskapsstaben i Nav. – Jeg har ikke noe grunnlag for å kunne svare på hva den lave mobiliteten skyldes, og vi kommer mest til å se på såkalte innelåsningsmekanismer, sier han. Det vil si om ulike pensjonsordninger virker begrensende for dem som ønsker å bytte jobb. Er det særaldersgrensene? – Mobiliteten synker raskt med alderen, men det er noen krusninger mot slutten av folks yrkeskarriere, sier Lien og peker på en rett strek som skrår nedover et ark. Nederst får den plutselig noen buler og humper. Disse er han nysgjerrig på. – Det kan være folk som slutter tidlig på grunn av særaldersgrenser, men som skaffer seg ny jobb og fortsetter i arbeid et annet sted. Men det kan også være endringer som skyldes fusjoner og fisjoner, virksomheter endrer seg ulikt, sier han. Vil flere kunne ta ut mer? Hva har skjedd med arbeidssøkerne 6 måneder etter at de registrerte seg hos NAV? Nedsatt arbeidsevne pga. av dårlig helse. Tar ny utdanning, etablerer egen virksomhet, eller arbeidsinnvandrere som har vært arbeidssøkere men reiser fra Norge. Tall i prosent 30 80 Ole Christian Lien er enig med senior 8 økonom Hilde Olsen i 60 12 OECD om at med økt 59 globalisering må folk i 40 Norge trolig skifte jobb oftere enn før. 20 – Manglende mulighet for mobilitet kan føre til at noen slutter Alder: 20-24 tidligere i jobb enn de ellers ville ha gjort. Var muligheten større ville sikkert flere prøve. Men det er litt vanskelig å finne ut om det er arbeidsgivere som ikke ønsker å ansette eldre arbeidstakere, eller om det er arbeidstakerne som vegrer seg mot å flytte på seg, sier han. Fordelen med å kunne være mer mobile, er at flere vil kunne utnytte potensialet sitt. – Kanskje eldre passer i andre typer hvor lett er det? Vanskeligst i privat sektor – Men det ser ut som det er en motvilje blant ledere, mest i privat sektor, til å ansette folk som er 57-58 år eller eldre. Det kan være på grunn av oppfatningene de har om eldre arbeidstakere. Negative oppfatninger om aldring er nedfelt i kulturen, og handlingene overfor eldre er ofte mer Alvorlig syke får uførepensjon. Noen eldre arbeidssøkere velger å gå over til å ta imot alderspensjon. Ny jobb 50+, – Det er mange som opplever at det er vanskelig å få ny jobb etter fylte 50 år, sier Per Erik Solem, forsker i Nova. Solem analyserer Norsk seniorpolitisk barometer for 11. året på rad. – Vi har ikke direkte spørsmål der om hvor lett eller vanskelig det er for arbeidstakere over 50 år å få ny jobb, sier han. Får jobb, men er arbeidssøkere igjen etter 6 mnd. Begynner i ny jobb basert på følelser enn på kunnskap, sier Solem. På direkte spørsmål svarer de fleste ledere, ifølge Solem, at de vurderer 50-åringers arbeidsprestasjoner som like bra som yngres. De eldre er likevel mindre populære å ansette. Han mener at en grunn kan være at mange ledere tror det blir et større gap mellom produktivitet og avlønning med alderen. – Samtidig vil flere ledere beholde de eldre de allerede har i arbeid. Lederen kjenner disse personene og de bedømmes derfor mer utfra en positiv kjennskap til dem. Når det gjelder å ansette nye eldre vil negative stereotypier om aldring kunne få større gjennomslag, sier Per Erik Solem. 23 20 15 11 7 8 10 11 12 12 12 59 60 63 63 25-29 30-39 40-49 12 10 8 6 11 10 56 50-59 KILDE: NAV 60+ stillinger enn det de yngre gjør. Folk over 50 år som mister jobben i Norge, kommer ifølge OECD lett tilbake i ny jobb. Men de som blir arbeidsledige i Norge er friskere, enn dem som blir ledige i andre land, sier Ole Christian Lien. Mulighetene for ny jobb 50+ n 61 prosent av arbeidssøkerne over 50 år fra Navs registre i perioden juli 2010 til august 2012 gikk over i arbeid. Dette er noe høyere enn når alle aldersgrupper sees under ett, da er det 58 prosent som går over i arbeid. n Det er imidlertid store forskjeller mellom aldersgruppen 50 til 59 år og de som er over 60 år. n Arbeidssøkere i aldersgruppen 50 til 59 år ligger på samme nivå som aldersgruppen 40 til 49 år med 63 prosent som går over i arbeid. n For gruppen over 60 år er det imidlertid bare 56 prosent som går over i arbeid. Men Nav kan ikke si noe om årsaken, om det er et ønske om å gå av frivillig eller ønske om å gå over på alderspensjon. Det er liten forskjell på kvinner og menn i denne gruppen. (Kilde: Nav) 6 Arbeidssøkere møter hindringer LDO ga Ivar Romundstad medhold i at han var blitt utsatt for aldersdiskriminering. Hurum kommune hadde handlet i strid med arbeidsmiljølovens § 13-1, som forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder. Tekst og foto Tora Herud I var Romundstad kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fordi han syntes det var rart at han ikke hørte noe fra Hurum kommune etter å ha søkt en stilling som fagleder for kultur for to år siden. Han hadde vært inne på intervjuer for en tilsvarende stilling i en annen kommune og følt seg godt behandlet, selv om han ikke fikk jobben. Romundstad har utdanning både fra kulturområdet og innen ledelse. I 20 år hadde han hatt ulike stillinger innen kulturfeltet og blant annet vært kultursjef i en kommune. – Aldersdiskriminering krenker Ombudet mener at Romunstad var like godt – eller bedre kvalifisert til stillingen enn flere av de fem som ble innkalt til intervju. – Saken er et klassisk eksempel der vi klarer å bevise at det er en årsak til diskrimineringen. For å skape større bevissthet om slik aldersdiskriminering, jobber vi med tillitsvalgte i fagforeningene. Vi tilbyr kurs og driver systematisk opplæring, sa likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik i et intervju senior politikk.no gjorde med henne i april i år. I programmet Eldreboomen på NRK2 4. november uttalte Ørstavik seg om aldersdiskriminering på nytt. – Aldersdiskriminering i arbeidslivet er mye vanligere enn vi tror. Konsekvensene for den enkelte er ofte svært dramatiske. Det oppleves som krenkende – og dessverre også ofte skamfullt, skriver ombudet i et nyhetsbrev LDO sendte ut samme dag. Siden 2007 har ombudet hatt 700 hen- vendelser om aldersdiskriminering. Rundt 125 av disse var klagesaker. – Jobbmulighetene reduseres ved 50 år «Alderen er et hinder for å få ny jobb allerede ved 50 år. Det mener hver fjerde spurte i Du&jobbets undersøkelse», skriver Hans Lundgren, journalist i duochjobbet.se i Sverige. Nettmagasinet har spurt 2.000 verneombud og arbeidsmiljøansvarlige om alder kan være et hinder for å søke ny jobb. 23 prosent svarer at man begynner å bli for gammel for ny jobb ved 50 år. 30 prosent mener at alderen er et hinder ved 55 år og 20 prosent ved 60 år. Til det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene 2012, laget Du&jobbet temamagasinet «Ålder&arbete». Der sier forsker Clary Krekula at en telefonselger godt kan være for lite entusiastisk ved 38-årsalder, mens en annen på samme alder kan være for ung til å gjøre karriere i akademia. Krekula står bak rapporten «Åldersdiskriminering i svensk arbeidsliv». 7 – Uansett alder, tenker vi jobb De fleste av oss oppsøker aldri NAV. NAV er noe som plutselig dukker opp når jobben vår er truet eller kanskje allerede borte. Seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien svarer på spørsmål om hva vi som er over 50 år egentlig kan forvente oss. Tekst og foto Tora Herud Ivar Romundstad fikk lyst til å søke ny jobb. Norge må øke mobiliteten Folk i Norge står lenge i arbeid, lenge i samme jobb og har høy sysselsetting, men mobiliteten blant eldre arbeidstakere er lav. Det vil OECD se nærmere på, sa Hilde Olsen, seniorøkonom i OECD på et seminar i regi av SSP i høst. – På en måte er det positivt og viser at vi har gode arbeidsplasser. Men en del mennesker må likevel av ulike grunner skifte jobb – eller de har lyst til å skifte jobb. Lav mobilitet gjør dette litt vanskeligere i Norge enn i andre land. Og mobilitet blir viktigere og viktigere fordi fleksibilitet og omstillingsevne er nødvendig i arbeidsmarkedet. Utdanning blant eldre blir et viktig tema når man skal jobbe lengre, sa hun. Hilde Olsen mener en årsak til lav mobilitet kan være at folk risikerer å miste enkelte pensjonsrettigheter dersom de bytter jobb. Hun nevner også aldersdiskriminering som et hinder, og aldersgrenser som fører til at folk må slutte før de ønsker det. struktur på hverdagen. Du må møte opp, det er noen som venter å se deg og du får noen å snakke med. Men det er mange sider ved det å være arbeidssøker, og det kan være krevende over tid og blant annet få konsekvenser for den psykiske helsen. Jobbklubb er også et godt tilbud, og det er viktig at gruppesammensetningen er rimelig godt sammensatt. Dette kan noen ganger være en utfordring å få til. – 14 fylker har karriereveilednings sentre? – Dersom du har et slikt i nærheten, så ta kontakt med dem. Du kan få veiledning – Begynn med å logge deg inn på nav.no og registrér deg som arbeidssøker. På nav.no kan du også finne tips for jobbsøknader, skriving av CV og søke om dagpenger. – Ja, men hvis jeg trenger å snakke med noen, da? – Gå til et NAV-kontor. Der blir du møtt av en veileder, som sammen med deg gjør en rask kartlegging av deg. Der etter gjøres det en behovsvurdering. Du får spørsmål om du har registrert CVen din hos NAV og om denne er oppdatert. Dere snakker om temaer som hvor lenge du har vært ledig, om nettverket ditt osv. Kanskje trenger du bistand som kurs e ller et tiltak. Der vil du møte folk i samme situasjon og møte Jan Erik Grundtjernlien. veiledere som kan være en god sparringspartner for hvordan du skal enten du ønsker deg tilbake til en jobb komme deg i jobb.. som ligner den du har hatt før, eller du – Hvor utbredt er det med alders ønsker å skifte karriere. diskriminering? – Er det jobb eller økonomisk bistand – Det fins elementer av aldersdiskrisom er viktigst i møte med NAV? minering der ute, men det viktigste er – Uansett alder, tenker vi i NAV jobb at mange trenger veiledning fordi det er først. Du blir møtt med det budskapet, om lenge siden sist de søkte jobb sist. SYSLAB at jobb er det viktigste. Vi jobber etter en er et godt eksempel på en tiltaksarrangør standard for arbeidsrettet oppfølging, der som også er gode når det gjelder eldre CVen ligger øverst. Selv om vi starter med arbeidssøkere. temaer som jobb og muligheter vil vi også – Hvor krevende er det å være kunne avdekke utfordringer, behov for arbeidssøker? tilrettelegging for dem som ikke kan jobbe – Å gå på kurs eller på et tiltak gir en 100 prosent. 8 Hva kan du? Hva vil du? – Er du høyt kvalifisert og har vært uten jobb i mer enn seks måneder, da har vi et godt tilbud sier Per Erik Rasmussen, daglig leder i SYSLAB, som blant annet jobber på oppdrag for NAV. Av Tora Herud – Når noen er uten jobb i en lengre periode, er det lett å legge om vanene. Dersom du for eksempel har fått en sluttpakke, kan det være fristende å pusse opp hytta. Du mister kontakten med nettverket ditt. Noen står opp senere om morgenen og blir gode besteforeldre. Men har du søkt ny jobb i over et halvt år uten hell, trenger du nye impulser, sier Rasmussen SYSLAB startet opp sin virksomhet i Bergen i 1992, i Asker i 2003 og flyttet deretter til Oslo, og er et tiltak for arbeidssøkere med høyere utdanning. – Alle deltakerne hos oss kommer hit via NAV. Vi får en liste med 30-40 mennesker som først inviteres til et informasjonsmøte. Deretter intervjuer og kartlegger vi disse personene, og ser om vi finner en gruppe som passer hos oss. Vi vil at de skal være motivert for å bruke våre tilbud, sier han. Én gruppe nå består av kvinner og menn i alderen 20 til 65 år med ulik bakgrunn, men som har det felles at de har høy utdanning og søker ny jobb. Inn vandrere med gode kunnskaper i norsk inngår i denne gruppen. Motivasjon er noe av det viktigste Per Eirk Rasmussen, det jobbes med. daglig leder i SYSLAB En annen gruppe er organisert som et tilbud til innvandrere med høyere utdanning, der norskopplæring er en del, saksbehandling og styresett er to andre, i tillegg til jobbsøking. 12 uker med teori etterfølges av praksis i bedrift. for ny jobb i de store byene er gode. – Det er stor etterspørsel etter ingeniører. I bank og finans er det vanskelig, men ingen steder er det helt umulig å få jobb. Noen kommer hit og sier «jeg er senior og da er det umulig å få jobb», men det er en fordom. Du kan gjøre noe med hvordan du ser på deg selv. Jeg er selv arbeidsgiver og ser en stor fordel med ha ansatte som ikke har små barn og som er arbeidsvillige. Det er egenskaper og kvalifikasjoner hos personen, uavhengig av alder, som betyr noe, sier han. SYSLAB har nettopp rykte på seg for å være gode til hjelpe nettopp den eldste gruppen arbeidssøkere. Jobber sammen i team Innenfor de ulike gruppene hos SYSLAB organiseres arbeidssøkerne i team og med en leder, som på en arbeidsplass. Målet om å få jobb er det samme for alle sammen, og alle jobber for hverandre. – Noen må lære seg å jobbe igjen og gjøre et skikkelig dagsverk. Det er viktig med bevissthet rundt egen kompetanse og hvordan budskapet om denne skal selges. Hvor vil du hen og hva er mulig? Noen ganger må kanskje målene reformuleres. To tre-deler av alle ledige jobber lyses ikke ut. Den enkelte må derfor opparbeide seg mot til å bruke eget nettverk som familie, venner og klubber. De må gjøre folk oppmerksomme på at her er det en som ønsker noe annet. Det er dessuten viktig å holde nettverket ved like, i tilfelle noe skjer igjen senere, sier Per Erik Rasmussen. Har du søkt ny jobb i over et halvt år uten hell, trenger du nye impulser. Jobbmulighetene Per Erik Rasmussen mener mulighetene – Jeg vil – SYSLAB tar imot mennesker med høyere utdanning, lang erfaring og et genuint ønske om å få ny jobb, sier Ole Jakob Sparre (62), tillitsvalgt for del takerne hos SYSLAB. Tekst og foto Tora Herud S parre har utdanning innen juss og markedsføring og arbeidet mange år i Tyskland. Tilbake i Norge arbeidet han med skifer og naturstein, der blant andre Lillehammer-OL og flyplassene på Gardermoen og Heathrow var viktige prosjekter. – Ved siden av jobben har jeg alltid holdt på med fotball, og jeg har vært trener helt fram til nå. Jeg er instruktør i Oslo fotballkrets og på trenerkurset for C-lisens, der de begynner når de blir 9 Ole Jakob Sparre. gjerne tilbake i jobb fotballtrenere, sier den tidligere Lynspilleren. Fra NAV til SYSLAB – Det lokale NAV-kontoret intervjuer deg, og innstiller deg deretter til SYSLAB. Her er det først et intervju, deretter et informasjonsmøte og et nytt møte. De første tre ukene gjennomgås sentrale temaer for å søke jobb, som å skrive CV og søknader, ringe kontaktpersoner i bedrifter som har annonsert stillinger, og registrere CVen hos firmaer som driver med rekruttering og bemanning, sier Sparre. Bruker sosiale medier Han har registrert seg i det profesjonelle nettverket LinkedIn og bruker det aktivt. – LinkedIn fungerer for meg, og jeg skriver personlige meldinger. 90 prosent av dem jeg henvender meg til, svarer positivt på henvendelser. Jeg er med i flere grupper der. Siden mai har jeg 566 for- bindelser på LinkedIn, ikke minst takket være et stort nettverk i utgangspunktet. Jeg bruker Twitter og Facebook også, men ikke i jobbrelaterte sammenhenger, sier han. Sparre pleier i tillegg det sosiale nettverket han har gjennom fotballen og andre interesser. Økonomi SYSLAB er organisert ved fem team med åtte deltakere i hver. Hvert team er organisert med leder og nestleder som på en vanlig arbeidsplass. – Vi kan benytte tilbudet her i SYSLAB i inntil 26 uker. NAV har dette som et eget tiltak, og deltakerne får sin støtte gjennom NAV-systemet, med de tilskuddsordning ene hver enkelt er berettiget til. Beløpet varierer fra person til person, sier han. Men Sparre synes arbeidssøkere bruker for mye tid på å etterlyse penger som ikke kommer i tide, endringer av utbetalinger og på å ringe og finne den ansvar- lige. Arbeidssøkere er i en spesiell livssituasjon og bør kunne forskånes for slikt, mener han. Det tar mye tid, er krevende og frustrerende. Jobber med CVen og nettverket Jobben i SYSLAB er å søke jobb. Det handler om å ringe og spørre og sende eposter. – Den CVen jeg hadde for et år siden er ganske forskjellig fra den jeg har nå. Jeg har en fast CV, men tilpasser søknaden til jobbene jeg søker. Ofte tar jeg med CVen og oppsøker de virksomhetene jeg søker jobb i, gjerne tidlig på dagen. I tillegg legger jeg inn CVen elektronisk, dersom det er et krav om det. Jeg har ikke opplevd noe negativt på grunn av alder, men noen av oss opplever det veldig spesielt når det legges større vekt på en master enn på 35 års erfaring. Jeg er optimist og har tro på at jeg får meg en ny jobb, sier Ole Jakob Sparre. 10 Veiledning for ny karriere 14 av 19 fylker har opprettet karrieresentre som gir gratis veiledning til de som har spørsmål om jobb eller utdanning. Karrieresenter Østfold i Sarpsborg er et av dem. Tekst og foto Tora Herud – Karrieresentrene drives veldig forskjellig, og vi er nok et av de sentrene som gir mest individuell veiledning. Vi er ikke saksbehandlere og skriver ingen rapporter. Vi møter mennesker, sier leder Anne-Lene Andresen. Sammen med seg i Karrieresenter Østfold har hun fire karriereveiledere og en sekretær. Karrieresentrene i Norge drives på forskjellige måter. I Østfold betaler Østfold fylkeskommune 3 1/2 stilling og hele driftsbudsjettet, fylkesleddet i Nav Østfold betaler 2 stillinger og Sarpsborg kommune stiller med lokaler. Plasseringen i Sarpsborg er bestemt ut fra at byen ligger midt i fylket. Etableringen av Karrieresenter Østfold er et resultat av økt satsning på et helhetlig system for yrkes- og utdanningsveiledning i Østfold fylke. Etableringen er også en del av en større satsning for å styrke og samordne yrkes- og utdanningsveiledningen. Senterets kunder I perioden 2009 til 2012 har senteret hatt ca 3.000 kunder, som i gjennomsnitt har hatt 1,6 samtaler med karriereveilederne. – Vi kan ikke gi dem raske løsninger, men sammen kan vi se på nye muligheter. Ønsker du å rydde i tankene dine ved rørende jobb- eller utdanningsvalg bidrar vi gjerne som en støttespiller og samtalepartner. Vi kan også være en støtte og på- 11 driver i jobbsøkerprosessen din, dersom du har spørsmål om CV, søknad og hvordan du bør forberede deg før et intervju. – Vi jobber blant annet med å veilede og motivere folk som har gått på veggen, som har mistet jobben eller må bytte jobb på grunn av psykiske eller fysiske helseproblemer, eller som bare har litt lav selvtillit, slik at de kan få til det de ønsker, sier Andresen. Nav snakker om ytelser og tiltak. På karrieresenteret snakker veilederne om det gode valget, og hva Anne-Lene Andresen som ligger i det for deg. – Vi er en nøytral part og bruker den tiden det tar. Noen trenger en oppmuntring, andre trenger en støttespiller, en som ikke har noen egeninteresse i de valgene den enkelte tar. Flere sier de synes det er fint å kunne snakke med noen som ikke er kona eller mannen sin, sier hun. brev er en stor frustrasjon. Noen velger å sette seg på skolebenken. Men det er også viktig å sjekke om utdanningskravet er absolutt for den stillingen som søkes, sier hun. Noen ganger anbefaler Karrieresenteret kundene å gå til studieveileder. Slike fins på alle høgskoler og universiteter. Enkelte mangler kanskje bare et par eksamener for en godkjenning. – Noen føler seg mer verdt når de har papirene på utdanning i hånda. Samtidig er det et spørsmål hvor mye vi skal utfordre folk, men jeg mener det er viktig at den enkelte vet hva de eventuelt sier nei-takk eller ja-takk til og hvorfor de tar det ene eller andre valget, sier hun. Vi er ikke saksbehandlere og skriver ingen rapporter. Vi møter mennesker. Det gode valget Noen går i tankefeller som at «50-åringer får ikke jobb». – Da snakker vi om det er sant eller ikke, og om hvordan de framstiller seg på intervjuer. Å miste jobben er en stor sorg for mange, toppledere føler at de mister identiteten sin. For oss gjelder det å bidra til å finne det gode valget. Vi spør om hva som er viktigst med en ny jobb. Er det å få en lederstilling, høy status, tjene mye penger eller er det andre verdier? Gjennom samtalen kommer noen til erkjennelsen av hva det er de ikke har trivdes med i den gamle jobben, og hva de ønsker i en ny, sier Anne-Lene Andresen. Gjennom CVen får kundene veiledning i å fortelle historien om hva de har gjort i yrkeskarrieren sin og hvordan de kan overføre denne kompetansen til andre jobber. Mer utdanning, også et valg – Å bli sett og hørt er kjernen i all kommunikasjon, og samme tema gjelder for 50 pluss som for andre. Men det er nok vanskeligere for de eldste i noen bransjer. Da må vi tenke nytt. Mange i den alderen har kanskje aldri søkt en jobb før. Her i Østfold kjente de kanskje noen på Borregaard, banket på døra og fikk jobb. Mange fra industrien er uten utdanning, og krav om utdanning på bachelornivå eller fag- Behovet for arbeidskraft Helsevesenet er en sektor der det er og kommer til å være stort behov for utdannet arbeidskraft. – Men til tross for at det skrives mye i mediene om at det er stort behov for folk, forteller kundene våre at det er nesten umulig å få full fast stilling. Mange sykepleiere kommer for veiledning fordi de ønsker å bytte yrke og gjøre noe annet, sier Anne-Lene Andresen. Uansett utfall, er det nyttig å kunne dele tvilen med noen. Karrieresentrene n Fylker som har karrieresenter yter viktige karriereveiledningstjenester til unge og voksne i forhold til jobb og utdanning. Karrieresentrene gir tjenester som supplerer NAV-kontorenes oppfølging av brukere og bistand til jobbsøking. n Fylkeskommunen er hovedansvarlig for karrieresentrene i de fleste fylkene, og NAVs grad av eierskap varierer. n Voksne er en målgruppe i de fleste fylkene og kan fritt oppsøke karrieresenteret. n Våren 2012 kom VOX med rapporten «Karriereveiledning viser vei» og som ligger på vox.no. (Kilde: NAV) Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo Bygger internasjonalt senter for nettkurs – Tiden var inne for å bruke kompetansen min og nettverket mitt på en annen måte, sier Morten Flate Paulsen (56) i NooA - Nordic open online Academy i Asker i Akershus. Han var 55 år, barna hadde flyttet og huset var nedbetalt. kurs for Adopsjonsforum og reiselivsjournalistikk i samarbeid med en lærer og journalist bosatt i Thailand. – Målet er å få mange kurs på mange nivåer. Det er også mulig for oss å samarbeide med andre utdanningssituasjoner om studiepoeng og eksamener, sier han. Tekst og foto Tora Herud – Det måtte bli NooA M ed nooa.no ønsker Flate Paulsen å bygge opp et internasjonalt senter for nettkurs. – Vi har allerede utviklet over 30 nettkurs i samarbeid med andre, og til nå har vi 50-60 betalende studenter. En av dem er ferdig med sitt fjerde kurs, sier han. Kursene kan studentene starte på og ta via internett akkurat når de vil. Et arbeidsliv på nett Morten Flate Paulsen er utdannet sivilingeniør og har en doktorgrad i voksenpedagogikk fra USA. Han har erfaring fra både høgskoler og nettskoler. – I 1987 var jeg den første i Europa som startet med nettbasert fjernundervisning. Vi – Det er fascinerende å lære mye nytt, markedsføring, salg og juss, sier Morten Flate Paulsen. utviklet et program som het Ekko og som ble satt opp på en datamaskin på Helsfyr i Oslo. Programmet var en slags forløper for læringsplattformene «its learning» og «fronter», sier han. Rundt 20 lærere jobber på oppdrag for NooA, og Flate Paulsen har også et samarbeid med kursleverandører i andre land, blant annet en dansk forfatterskole som NooA har oversatt kursene til norsk for. Et annet eksempel er spansk- Senior Smart Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP arbeider i 2013 med et prosjekt om rekruttering og mobilitet rettet mot gruppen 50+. Mellom bruksgjenstander og skrot i en forfallen anti kvitetssjappe i USA, fant Flate Paulsen fire, fargerike bokstaver i tre, som forkynte ordet NooA. Slik ble firmanavnet til. – Jeg bestemte meg for å ta opp et rammelån på huset på 2 millioner kroner, men etter å ha drevet firmaet i ett år, har jeg ikke rørt en krone, sier han. Men legger til at han har fått annen økonomisk støtte fra VOX, som forvalter støtte til nettundervisning, fra EU-prosjekter og fra Nordplus under Nordisk Råd. Han har dessuten benyttet seg av Asker Næringsråds tilbud og lokaler for nyetablerere. Tidligere har Flate Paulsen hatt en 20 prosents stilling som professor II ved høgskolen i Gjøvik. Nå har han en slik stilling ved høgskolen i Sør-Trøndelag. – Det er skummelt å si opp en fast og godt betalt jobb, så det gir en liten trygghet, sier han. www.seniorpolitikk.no Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: [email protected] Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 22. november 2013
© Copyright 2024