Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet  Befinner seg i Riksarkivet i Oslo  90000 etterforskningsmapper  1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2  Om lag 20 000 personer ble dømt  I underkant av 29 000 fikk straffereaksjon i form av forelegg  Vel 43 000 saker ble henlagt uten straffereaksjon. Alle disse sakene er i landssvikarkivet, så det faktum at det er en mappe der, betyr ikke at man har gjort noe galt 3 Hvordan landssvikarkivet oppstod  Vanligvis oppbevares politisaker på det statsarkiv som har ansvar for regionen.  opprettet særskilte landssvikavdelinger ved politikamrene og ved statsadvokatembetene  oppsto egne arkiver for saker som sorterte under forræderilovgivningen Bilde: ABC Nyheter 4  Rettsoppgjøret ble tidlig gjenstand for debatt og kritikk.  I 1955 oppnevnte Justisdepartementet en komité for å bearbeide materialet og vurdere erfaringene fra rettsoppgjøret. I forbindelse med dette arbeidet ble landssvikarkivene fra samtlige av landets politikamre sendt inn til Oslo politikammer i perioden 1957–58.  Ved årsskiftet 1971–72 ble arkivene avlevert samlet til Riksarkivet, hvor de befinner seg i dag. 5 Hva inneholder landssvikarkivet?  Hovedtyngden er ”klassiske” landssviksaker  Erstatningssaker: som omhandlet krigsprofitører  Krigsforbrytersaker: ført mot tyske eller østerrikske statsborgere som begikk overgrep mot norske sivile. 6  Mappene er ofte tynne.  En etterforskningsmappe Bilde: Scanpix  En mappe fra Erstatningsdirektoratet om eventuelle bøter, inndragnings- og erstatningskrav  Domsslutning og info om eventuell anke eller benådning  Ofte ikke mer enn 15–20 dokumenter, noen ganger enda færre.  Det var mange saker og etterforskningsressursene var begrenset. Alvorligere saker og saker om økonomisk landssvik kan være betydelig større. 7 Tidligere innsynspraksis  Man har unntatt dette arkivet ihht følgende lovverk:  Offentlighetsloven: §13. Opplysningar som er underlagde teieplikt Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.  Forvaltningsloven: § 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1)noens personlige forhold, eller…  Unntatt i 60 år 8 Konsekvens  Man unntok opplysningene fra offentligheten fordi man mente de var å anse som noens personlige forhold.  Det betød i praksis at det ble ansett som rimelig at de «skulle være ferdig med det» etter å ha sonet straffen.  Innsyn for parter i sakene, samt etterkommere og forskere. 9 Etter 2005  Ytterligere forlengelse av taushetsplikten  Forskrift til forvaltningsloven:  § 11. Forlenget taushetsplikt i arkivverket Når hensynet til personvern tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i arkivverket, skal gjelde ut over 60 år eller ut over den frist som ellers gjelder for bortfall av taushetsplikt. 10 Foto: Varden  Dette ble gjort for «alvorlige» saker  Dette bygger på en subjektiv vurdering. Denne kan man være enig eller uenig i. 11 Ny innsynspraksis fra 1.1.2015  Nedsatt ei arbeidsgruppe av Riksarkivaren i 2013:  Direktør Guri Hjeltnes, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter  Professor Eivind Smith, Universitetet i Oslo  Stabsdirektør Tor Breivik, Riksarkivet  Statsarkivar Nils Johan Stoa, Statsarkivet i Kongsberg  Rådgiver Jon Barstad, Riksarkivet  Seniorrådgiver Helga Hjorth, Riksarkivet 12  Vurdere innsyn og taushetsplikt i arkivmateriale tilknyttet andre verdenskrig  Kom med rapport med anbefalinger: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Omoss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2014/Innsyn-ogtaushetsplikt-Landssvikarkivet 13 Forslag  Arbeidsgruppa anbefalte at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for offentlig innsyn i 2015, når det er gått 70 år siden frigjøringen. 14 Begrunnelse 1. Materialet fra krigs- og okkupasjonsår har med god margin passert grensen for taushetsplikt. 2. De menneskene som har sine saker i arkivmaterialet, har fått den beskyttelse lovverket gir dem krav på. Gjelder også pårørende/etterlatte. 3. Arkivene fra okkupasjonstida er av helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode i landets historie. 15 4. Åpne kilder viktig for å få en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema. 5. Strømmen av bokutgivelser og andre publikasjoner om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret har ført til at svært mye av dette er allment kjent eller tilgjengelig. Begrunnelsen for skjerming er dermed endret over tid. 16 Fortsatt noen begrensninger i innsynet  Følgende opplysninger skal vurderes konkret med sikte på behov for forlenget taushetsplikt:  særlig sensitive helseforhold – blant annet rettspsykiatriske erklæringer  spesielt følsomme familieforhold – vold, omsorgssvikt og lignende  opplysninger om seksuelle forhold mv. – incest, seksuelle avvik  Det kan være aktuelt å forlenge taushetsplikten for særlig sensitive opplysninger om straffbare forhold som ikke har sammenheng med rettsoppgjøret i tråd med alminnelig praksis og for eventuelt å beskytte tredjeperson  Også begrensninger mht fremgangsmåten som er bestemt for å søke innsyn 17 Hvordan søke innsyn  Be om innsyn på navngitte personer, evt med fødselsdato og stedstilknytning  Kan ikke «fiske» etter navn  Alle saker skal gjennomgås før de frigis  Man kan derfor ikke regne med å komme på lesesalen og få utlevert saker over disk. Man må søke og det vil være saksbehandlingstid  [email protected]  Riksarkivet Postboks 4013 Ullevål stadion 0806 Oslo 18 Hvem får innsyn i landssviksakene?  De aller fleste sakene vil bli erklært fritt tilgjengelige for bruk  Der taushetsplikt fortsatt gjelder, vil denne bare gjelde noen få dokumenter, og resten av saken vil fritt kunne studeres.  Forskere vil kunne få innsyn i de taushetsbelagte opplysningene etter søknad i henhold til bestemmelsene om forskerinnsyn i taushetsbelagt materiale 19 Mangler i landssvikarkivet  I noen saker er det få dokumenter.  For en del saker som har vært behandlet i landssvikoppgjøret mangler dokumenter fullstendig  Noen saker inneholdt så alvorlige forbrytelser, sett etter straffeloven, at selve landssviket var underordnet. Disse sakene kunne bli behandlet som alminnelige straffesaker  Noen saker er tatt ut til senere rettslig bruk  I noen saker er dokumentene er utlånt (!) og ikke tilbakeført 20 Hvordan kan vi hjelpe om det er noe som mangler?  Det finnes andre arkiv som behandler temaet  Politi, domstoler, statsadvokat, fengsler, fylkesmann  Nærmere om forholdet mellom disse etatene  Sjekke de overnevnte arkiv etter det som eventuelt mangeler  Lete i disse arkivene etter opplysninger med utgangspunkt i landssviksaken  Det siste begynner vi allerede nå å få forespørsler om 21 Skal man be om innsyn i landssvikarkivet?  Gjennomtenke situasjonen før man ber om innsyn  Kan være ubehagelig lesing- men kan også oppklare og gi avklaringer  NB! Postjournalene er offentlige  Til sist: det er sterke følelser knyttet til dette. Vurderinger av åpenhetsgrad er ingen eksakt vitenskap.  Opp til den enkelte hva man vil mene- og om man faktisk vil benytte seg av den muligheten man nå har fått 22 Mer lesing:  Arkivverkets nettsider: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-avarkiver/Landssviksaker  Media, for eksempel Aftenposten: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Landssvikarkivet -apnes-Fortiden-banker-pa-doren-7833836.html  Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Landssvikarkivet 23 Kontaktinformasjon  [email protected]  Riksarkivet Postboks 4013 Ullevål stadion 0806 Oslo     Gunnar Klippenvåg Sørum https://www.arkivverket.no/trondheim [email protected] Tlf 73 88 45 00 24