Andreas Heffermehl, 05.09.2013 Taushetsplikt og personvern Taushetsplikt og personvern Taushetsplikt: - Rettsregler om at særskilte yrkesutøvere ikke har lov til å videreformidle opplysninger som de blir kjent med gjennom arbeidet Personvern: - Hensynet til vern av den personlige integritet, til privatlivets fred og til at personopplysninger skal ha tilstrekkelig kvalitet - Annen rekkevidde enn taushetsplikt - f.eks. personregistre, datalagring, overføring av opplysninger, overvåking mv - Personopplysningsloven Kort om personopplysningsloven • Registrering, lagring, overføring av personopplysninger kan bare skje når ett av flere særlige vilkår er oppfylt, jf. loven § 8. – Samtykke er ett slikt særlig vilkår – Men det kan også være tillatt å registrere, lagre og overføre opplysninger bl.a. hvis det er nødvendig for å utøve offentlig myndighet eller for å oppfylle en rettslig forpliktelse • I tillegg krever personopplysningsloven at det gis melding til, eller innhentes konsesjon fra Datatilsynet før det opprettes et personregister • Og at den registrerte får innsyn i opplysningene • Og at den registrerte får informasjon om hvordan opplysningene behandles, hvilke formål de benyttes til mv. Taushetsplikt - Reglene gjelder bare for særskilte yrkesutøvere - Ikke noe generelt forbud mot sladder - Spesialregler om taushetsplikt for helsepersonell, advokater, prester osv. - Vi er interessert i reglene som gjelder for offentlige tjenestemenn Forvaltningsloven § 13: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold Avgrensninger i lovteksten «… plikter å hindre at (andre) får adgang eller kjennskap til» – Taushetsplikten brytes ved å aktivt røpe opplysninger – Eller ved passivitet (unnlatelse av å hindre at noen får adgang) «… andre…» – Dvs. alle andre enn tjenestemannen som har opplysningene – Tjenestemenn i eget organ kan gis kjennskap til opplysningene hvis de har tjenestlig behov for dem – Tjenestemenn i andre forvaltningsorganer kan i utgangspunktet ikke gis kjennskap til opplysningene «Noens personlige forhold…» – «Noen» kan være brukere/klienter/søkere mv – altså de personene forvaltningen har direkte kontakt med – Kan det tenkes andre som også har krav på taushet? Personlige forhold Defineres gjerne som opplysninger som det er vanlig å ønske å holde for seg selv • Slektskapsforhold – taushetsplikt • Forhold i hjemmet – taushetsplikt • Fysisk helse – taushetsplikt • Psykisk helse – taushetsplikt • Rusmisbruk – taushetsplikt • Karakter- og følelsesliv – taushetsplikt • Straffbare handlinger – som hovedregel taushetsplikt • Anmerkninger, bortvisninger, andre reaksjoner – taushetsplikt • Religion – taushetsplikt • Politiske oppfatninger – taushetsplikt • Utadrettet, politisk virksomhet – som hovedregel ikke thplikt • Utdannelse – ikke taushetsplikt om avsluttet utdanning • Karakterer - taushetsplikt • Klasseliste – ikke taushetsplikt • Fødested • Fødselsdato • Personnummer • Statsborgerskap • Sivilstand • Yrke • Bopel • Arbeidssted Forvaltningsloven § 13 andre ledd: • Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, 4 statsborgerforhold, 5 sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Unntak § 13a. Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 4. at opplysninger om en navngitt domfelt eller botlagt er benådet eller ikke og hvilke reaksjoner vedkommende eventuelt blir benådet til, gjøres kjent. Alminnelige krav til samtykket • Fritt • Informert – Hvor detaljert? • Samtykket gis av «den som har krav på taushet» Barneloven § 30 første ledd: Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 og 33 set. … • Som hovedregel har både mor og far del i foreldreansvaret for barn under 18 år • Samtykke = avgjerd i personleg tilhøve Kan mindreårige aldri samtykke selv? Barneloven § 33 Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. • Vanskelig å sette klare aldersgrenser for alle avgjørelser – i den grad barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, faller begrunnelsen for foreldrenes bestemmelsesrett bort, og barnet bør få bestemme selv • Analogier fra andre typer avgjørelser:  Religiøs tilhørighet: 15 år  Valg av utdanning: 15 år  Medisinske inngrep/behandling, samtykke til å gi medisinske opplysninger til foreldrene: 16 år  Flytte hjemmefra, ekteskap, arbeidsforhold: 18 år Krav til foreldrene før de evt. samtykker: Barneloven § 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. Noen innspill til samtykkeskjemaer