Dette er et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital
Fôring av marsvin
Marsvin er veldig følsomme overfor stress. Stress kan komme i form av dårlige bo og/eller
leveforhold, flytting, forandring i daglige rutiner og fôring. Et stresset marsvin kan fort bli anorektisk
og vekttap følger. All forandring av mat bør skje gradvis, helst over 4 til 5 dager.
Det gjennomsnittlige matinntaket til et marsvin er 6g/100g kroppsvekt per dag. Vanninntaket er på
10ml/100 g kroppsvekt per dag.
Denne gnageren er ikke i stand til å produsere vitamin C, og er derfor avhengig av et daglig tilskudd
av dette vitaminet.
Kaninfôr er derfor ikke egnet til marsvin. Kommersielle marsvinpellets er tilført vitamin C, men dette
er et ustabilt vitamin som tåler lagring dårlig. Varme, fukt og metall øker nedbrytningen av
vitaminet. Derfor trenger marsvinet ekstra tilskudd, og man kan bruke både tilskudd i drikkevannet,
som må byttes hver dag, eller tilføre grønnsaker med høye forekomster av vitamin C.
Egnede grønnsaker er røde og grønne paprika, tomater, spinat og asparges. Husk at grønnsakene
alltid bør vaskes før du gir det til marsvinet, for å vaske bort sprøytekjemikalier og bakterier.
Om marsvinet får i seg for mye vitamin C vil kroppen skille dette ut, da det er et vannløslig vitamin
som ikke lagres.
Mangel på vitamin C vil føre til forkjølelse, skjørbuk og tannproblemer.
Pellets:
Gi marsvinet en god marsvinblanding, helst med bakte pellets for å unngå at den plukker ut de beste
bitene og lar resten ligge igjen. Et marsvin i fint hold trenger ca 20 gram pellets om dagen.
Dersom marsvinet er overvektig bør man kutte nesten helt ned på pelletsene og gi mer høy.
Blindtarmsforstoppelse:
Dersom marsvinet får for lite fiber (høy) kan dette føre til forstoppelse i blindtarmen. Det beste er å
unngå at problemet oppstår, da i form av rett fôring. Marsvinet bør ha fri tilgang på høy av god
kvalitet med lange fiber, selv om det får pellets av god kvalitet beregnet for marsvin. Unngå for grovt
høy da dette lett fører til skader i munnhulen som fort blir betent.
Et marsvin vil trives godt ute på milde dager, men vær oppmerksom på at for mye ferskt gress kan
føre til diaré. Gradvis tilvenning til ”beitesesongen” er veldig viktig. La marsvinet stå ute kun i kortere
perioder den første uken. Husk å aldri la marsvinet være ute uten tilsyn selv om det står i innhegning,
da skjærer og katter utgjør en stor trussel.
Trygge vekster
Man kan gi marsvinet greiner og kvister som de kan gnage på, dette gjør at tennene slipes ned, og de
får noe å holde på med.
Trygge kvisttyper du kan gi marsvinet: Or, bjørk, gran, rogn, osp, ask, pil, lønn og selje.
Unngå grener fra trær som bærer frukter med stein, f. eks ferskentrær, morell, kirsebær, plomme og
aprikos.
Trygge grønnsaker du kan gi marsvinet: Gulrøtter + toppene, fennikel, selleri, løvetann, kløver,
paprika, reddik + toppene, asparges, rossosalat, ruccolasalat, lollosalat, rødbeter + toppene, squash
og spinat.
Som snacks kan du gi: Agurk, jordbær, druer, bananer, isbergsalat, karse, kiwi, mais, pærer, søte
epler, vannmelon.
Helse:
Husk at et marsvin er et byttedyr, og vil derfor gjøre sitt beste for å skjule ethvert tegn på sykdom og
svakhet. Tegn på sykdom kan være slapphet, vil ikke spise, og holder seg for seg selv.
Om man har som rutine å sjekke marsvinet hver dag så vil man kunne oppdage tegn på sykdom før
det blir alvorlig.
Når et marsvin viser tegn på sykdom, da er det ofte alvorlig, og dyrlegen bør kontaktes med en gang.
Holmenvegen 9, 7820 Spillum
E-mail: [email protected]
www.namsendyrehospital.no
Tlf: 74405270