Hvorfor trenger Norge fremdeles norske sjøfolk? Valg 2013 Hva er nettolønnsordningen? Det er egentlig ingen nettolønnsordning i bokstavelig betydning, men en refusjonsordning fra stat til rederi. Sjømannen betaler vanlig skatt til kommune, fylke og stat. Kommuner og fylkeskommuner får sin del av skatteinntektene, mens rederiene får tilbakebetalt sjømannens inntektsskatt og arbeidsgiveravgift fra staten med inntil ca kr 200 000,- per ansatt som er dekket av ordningen. Dette sikrer skatteinngangen til kommuner og fylker, men gir rederne et kostnadsnivå på arbeidskraften er konkurransedyktig i forhold til det som finnes i en rekke andre europeiske land. Denne ordningen er helt nødvendig for å sikre norske sjøfolk på skipene. Denne refusjonen gjelder ikke alle norskflaggede fartøyer, bare NOR-registrerte skip i konkurranseutsatt fart. Ordningen er iht. EUs «State Aid Guideline» for å styrke konkurransekraften til skip registrert i EU-land (og EØSland) i forhold til skip fra andre verdensdeler. Hva er forskjellene mellom registrene? Norsk ordinært skipsregister (NOR): Norske lønns og arbeidsvilkår. Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS): Krav om norsk kaptein, men halvparten av skipene i NIS har per i dag dispensasjon fra kravet. Internasjonale lønnsvilkår, vanligvis ned mot et vanlig nivå i sjømannens hjemland. Fartsbegrensning på skipene for at NIS ikke skal konkurrere med NOR-registrerte skip. «STØ KURS»-strategien: «Stø kurs» er navnet på de rødgrønnes maritime politikk, og som hittil har sikret den norske sjømann norske vilkår ved hjelp av nettolønnsordningen, og sikrer like konkurransevilkår som resten av Norden. Hva mener partiene? Ap: Støtter nettolønnsordningen og har på landsmøtet vedtatt å lovfeste ordningen, men vil bare heve taket, ikke oppheve det. Opprettholder fartsområdebegrensning for NIS. SV: Har ikke programfestet sin maritime politikk, men partileder Audun Lysbakken har bekreftet at SV er for nettolønnsordningen som virkemiddel, og står dermed fast på Soria Moria-erklæringens linje. Det var også i sin tid SVs forslag til nettolønnsordning som ble vedtatt i Stortinget, og som er dagens ordning. Sp: Har i lang tid hatt en veldig positiv linje overfor norske sjøfolk, og stadfestet dette på nytt i partiprogrammet for kommende stortingsperiode. FrP: Vil lovfeste nettolønnsordningen og fjerne taket. Det er usikkert om de vil beholde fartsområdebegrensningen på NIS, siden FrP støtter Høyres linje om å konsekvensutrede oppheving av den. Partiet skal i forhandlinger med Høyre for å danne en regjering. Spørsmålet er om de står de like hardt på opprettholdelse og lovfestingen av nettolønns-ordningen under forhandling som de sier de vil, all den tid FrP har gått så sterkt ut med at regjeringsskifte er et overordnet mål i seg selv. KrF: Har skiftet kurs og går nå inn for nettolønnsordningen etter landsmøtet i år. Partiet er dermed på kollisjonskurs med sine tidligere og framtidig ønskede regjeringspartnere Høyre og Venstre. Venstre: I praksis mot alt som er gunstig for arbeidsplassene til norske sjøfolk! Det har gjentatte ganger blitt begrunnet med at redere vil bli rikere av nettolønnsordningen og Venstre vil ikke støtte sjøfolkene pga. dette, som om ikke det heller vil gi mer i kassa til rederne å bytte flagg og få arbeidskraft fra lavkostland om bord? Høyre: La fram en sminket variant av sin tidligere styrte avviklingen av norske sjøfolk i strategidokumentet Styringsfart 2020. Dette dokumentet var for øvrig lagt fram rett før partiets landsmøte i vår, og landsmøtet fikk ikke diskutere innholdet. Høyre vil ha en slags nettolønnsordning, bare at majoriteten av Color Lines 1900 sjøfolk holdes utenfor. Hurtigruta skal være del av den fram til 2019, når nåværende anbudsperiode går ut, og anbudskravet om norske lønns- og arbeidsvilkår dermed kan revideres. Det største problemet er at Høyre sterkt argumenterer for at fartsbegrensningene for NIS-registrerte1 skip skal oppheves. Begrunnelsen er at NIS er et norsk flagg og derfor bør kunne få konkurrere på kysten. Det pakkes rett nok inn i at det skal konsekvensutredes først, noe de ser ut til å ha støtte fra FrP for å gjøre. Konsekvensutredning er som de fleste kjenner til normalt bare en formalitet før innføring av et tiltak, siden partiene som foreslår det vanligvis tror de kjenner konklusjonen. Dersom NIS-skip får konkurrere direkte mot NOR-skip vil fartøyer med lønns- og arbeidsvilkår lavere enn det man kan leve for i Norge, konkurrere ut NOR-skip der mannskaper må ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Det betyr en såpass ujevn konkurranse at NIS i praksis vil stå igjen som eneste norske skipsregister, og i praksis uten nordmenn. 1 NIS = Norsk Internasjonalt Skipsregister, til forskjell fra Norsk ordinært skipsregister (NOR), jf. forklaringen på side 3 i heftet. Hvilke valg gjør du? Dette valget er viktig for alle arbeidstakeres situasjon, selv om det spesielt er sjøfolk som rammes. Når sjøfolk forsvinner blir kompetanse-rekrutteringen borte for en rekke maritime arbeidsplasser i land. Det som hittil har gjort hele den maritime sektoren internasjonalt konkurransedyktig, er at Norge har en grunnstamme aktive sjøfolk som tilfører erfaringer og kompetanse til verft, utstyrsleverandører, skipsarkitekter, oljeutvinning til havs, fiskerisektoren, rederiadministrasjoner og så videre. Til sammen utgjør disse en næring med 100 000 arbeidsplasser, mange av disse spredd utenfor byene langs hele kysten. Laboratorieforskning kan aldri helt erstatte kunnskapen man får gjennom erfaring med, og testing av, praktiske løsninger. Det er opp til deg hva du vil stemme ved valget til høsten, men vurder nøye om det er skattelettelser du stemmer for eller arbeidsplassen. For den som mister jobben blir skatten mindre uansett (med mindre Unge høyre får sin vilje, som vil gi skatteletten til de som er i arbeid, og ikke til de på ledighets-, alders- eller uføretrygd). STØ KURS! www.sjomannsforbundet.no