Sunnmørsposten 17022015
20 SUNNMØRSPOSTEN Tirsdag 17. februar 2015 DEBATT Kontakt oss: 70 12 00 00 [email protected] SUNNMØRSPOSTEN Tirsdag 17. februar 2015 All utgivelse skjer i henhold til Sunnmørspostens publiseringsvilkår. Vi forbeholder oss retten til å arkivere og utgi i elektronisk form alt som er publisert i Sunnmørsposten. Dette gjelder også innsendt materiale. og innsendt stoff honoreres bare når det er avtalt. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Ubrukte innlegg returneres bare på anmodning. – Norske havområder er et uregulert arbeidsmarked sammenlignet med fastlands Norge KRONIKK/SYNSPUNKT: E-post: [email protected] Maks 5.600 tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Legg ved portrettfoto. JOHNNY HANSEN, HANS SANDE, HEGE-MERETHE BENGTSSON Norske sjøfolk – norsk lønn MARITIM Visuelt krøll JUGENFEST Jeg vet det er pirk, men det irriterer. I år som i fjor. Arrangørene for Jugendfesten 2015 har funnet fram den gamle logoen sin igjen. Jeg hadde håpet de hadde latt den ligge, eller justert den. Det er noe som virker forstyrrende. Det er de malplasserte tødlene. En noe finurlig grafisk utforming får nemlig u-en i Jugend til å se ut som en u med tødler. Siden Jugend i utgangspunktet er et tysk ord som slett ikke skal skrives med ü, blir disse snodige tødlene fort enda mer visuelt påtrengende når de opptrer på store prangende plakater som sikkert vil prege bybildet i år som i fjor. Tukle med. Man kan ikke klusse med u’en på denne måten. Som mange vet, er u og ü to forskjellige bokstaver, med ulik uttale (tysk ü = en variant av norsk y). Norske elever som lærer tysk, sliter med denne forskjellen og plasserer tødlene feil plagsomt ofte. Og de blir ikke noe klokere av dette. På norsk vet vi at det er helt nødvendig å skille mellom bokstavene o og ø(ö), og u og y. Det gjelder også på tysk. Logoen er fin, den, men når man tukler med u-en på en så fiffig måte som designeren gjør her, blir resultatet som det må bli. Et irritasjonsmoment. I alle fall for de med peiling på tysk, og det er nok fortsatt en del som ikke har glemt skoletysken sin, tødlene (og rødpennen), og som skjønner hva vi snakker om. Åkkesom, lykke til med et nytt, flott arrangement i 2015, men husk, Jugend, ikke Jügend! EGIL EIDSKREM Gåseid – Norske elever som lærer tysk, sliter med denne forskjellen og plasserer tødlene feil plagsomt ofte Hvordan skal sjøfolk i fremtiden kunne bo og leve i Norge og samtidig jobbe til sjøs? Dette kommer til å være den store utfordringen som maritim næring og norske myndigheter i fellesskap må løse. Det er en gang slik at det som skiller norske sjøfolk fra utenlandske først og fremst er bosted både før, under og etter sitt arbeid til sjøs. Bor du ikke i Norge så er sjansen svært stor for at du er utenlandsk og ikke norsk. Mer komplisert enn dette er det faktisk ikke! Norge som maritim nasjon er helt avhengig av norske sjøfolk. Det er i møte mellom den teoretiske, og den praktiske kompetansen, man utvikler maritime løsninger som gir den komplette norske maritime klyngen den konkurransekraften som er nødvendig for å kunne konkurrere fra Norge. – Norge som maritim nasjon er helt avhengig av norske sjøfolk STØVSUGER av denne usikkerheten fikk vi nylig et flertall i det regjeringsoppnevnte NIS-utvalget med på å be regjeringen utrede hvilket handlingsrom vi som nasjon har i dette spørsmålet. Kan vi i norske farvann, slik som det er på land, stille krav om norske lønnsog arbeidsvilkår? Et krav som bl.a. ville sikre full konkurransenøytralitet for alle som opererer i norske farvann. Norges Rederiforbund og NHO var av en eller annen merkelig grunn mot dette, og valgte å stille seg helt på siden i dette spørsmålet. Vi har vanskelig for å forstå at noen som ønsker å fremstå som en seriøs motpart, skal motsette seg både å søke fakta og kunnskap om et så grunnleggende og viktig tema, men de får svare for dette standpunktet selv. Vi konstaterer at et ansvarlig flertall valgte en kunnskapsbasert tilnærming og ønsker mest mulig kunnskap om temaet. Eg startar støvsugaren. Tusen watt Tussa-produkt lagar mykje støy, og kattane aner uråd og rømmer. Betre med halvvåt snø i pelsen enn ein støvsugar på jakt etter lodottar som kan sjå ut som pelsdyr. Eg nærmar meg det store bordet i stova, der vi sit rundt og har det kjekt med frukost eller middag eller noko endå meir statusprega, når dørene er opne for besøk, og besteforeldra ikkje berre er to-eine i huset. Litt av kvart. Nei, sjå der, Lønn. Sjømannsorganisasjonene Leder. Sunnmørsposten skriver i sin lederartikkel av 20. januar i år at norske sjøfolk er under press som følge av lav oljepris, og at partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden må sette seg sammen for sikre å framtida til norske sjøfolk. Det er riktig at norske sjøfolk er under press, men problemstillingen til Sunnmørsposten er gal. Lav oljepris er ikke den store og langsiktige utfordringen for norske sjøfolk. Den overordnede problemstillingen hvordan man i fremtiden skal kunne jobbe i norske farvann og samtidig kunne bo og leve i Norge. Smulane Kunnskap. Som en konsekvens SYNSPUNKT Krav. Norske havområder er et uregulert arbeidsmarked sammenlignet med fastlands Norge. Om det er mulig å i større grad å kunne stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår ved operasjoner i norske farvann, som enten er fast, eller av lengre varighet og/eller regelmessighet, er noe som det lenge har vært knyttet stor usikkerhet rundt. Vår motpart, Norges Rederiforbund, har eksempelvis hevdet dette er umulig. Andre aktører mener Rederiforbundet tar feil. ønsker en politikk som er tuftet på realiteter. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp flertallets anbefaling om å utrede handlingsrommet til Norge som nasjon i et så viktig å prinsipielt spørsmål. At fast og varig aktivitet i Norge skal være tuftet på norsk lønn og norske rammer for arbeidslivet burde i 2015 være en selvfølge! Norske lønns- og arbeidsvilkår vil styrke Norge som maritim nasjon, og gi oss økte fremtidige muligheter. Fremtiden. På norsk sokkel ope- rerer i dag en rekke selskap etter konsesjoner gitt av det fellesskapet. Det er klare krav til ringvirk- LØNNSVILKÅR: Norske lønns- og arbeidsvilkår vil styrke Norge som maritim nasjon, og gi oss økte fremtidige muligheter, skriver artikkelforfatterne. ILLUSTRASJON ninger på land, helse, miljø og sikkerhet. Særnorske krav vil mange hevde. Dersom vi i fremtiden også stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår skal ligge til grunn for all aktiviteten på norske sokkel, så vil det sikre full konkurransenøytralitet mellom norske og utenlandske aktører. I tillegg vil det kunne frigjøre midler i nettolønnsordningen. Midler vi som maritim nasjon kan bruke til å styrke konkurransekraften i andre deler av klyngen. Dette viser at det kan være mulig å sikre fremtidens sjøbaserte kompetanse på andre måter enn dagene nettolønnsordning. Vi kan oppnå større rettferdighet, like konkurransevilkår samtidig som vi kan styrke næringen totalt sett. Det er mulig, men det handler om politisk vilje til å tenke nytt og annerledes. Det handler om hele tiden å søke nye løsninger, være kreative, nytenkende og nysgjerrige. Egenskaper som har preget maritim næring og norske sjøfolk i over tusen år! JOHNNY HANSEN Leder Norsk Sjømannsforbund HANS SANDE Adm.dir. Norsk Sjøoffisersforbund Fra 2003 til 2010 gikk lønnen til lederne i regionale helseforetak opp 12,2 prosent mer enn andre ansattes lønn. Lønnen til lederne i helseforetakene gikk tilsvarende opp med 7,9 prosent samtidig som helseforetakene gikk med store underskudd. Til tross for Riksrevisjonens klare påpakning har denne lønnsfesten fortsatt i 2014 og det synes som om helseforetakene er fullstendig tonedøve med hva som skjer utenfor disse institusjonene. 18 av 23 helsetopper i Norge tjener bedre enn landets statsminister skriver Adresseavisen. De har alle lukrative pensjon og sluttavtaler. Undersøkelser viser at vanlige ansatte i Helse-Norge har hatt moderat lønnsutvikling de siste årene, mens lønna til helsesjefene har økt kraftig – opp mot 25 prosent. Sluttpakker. De fleste helsetop- pene som har gått i kjølvannet av skandaler fortsetter i foretaket – i ny jobb, men med samme lønn. Resten tar med seg solide sluttpakker og går av ifølge en oversikt VG har utarbeidet. Bare de fire siste årene har minst åtte ledere sagt opp og to fått sparken etter at det har blitt avdekket kritikkverdige forhold ved helse- foretaket de har ledet. Flere har fortsatt i helseforetaket med samme lønn. Dobbel lønn. Den mest gullkan- tede avtalen som avgått administrerende direktør innehas av Astrid Eidsvik tidligere leder av Helse Møre og Romsdal. Styret inngikk en ulovlig avtale som var et direkte brudd på statens retningslinjer som ble vedtatt av den forrige Regjeringen. Hun har en etterlønn på 18 måneder som ikke skal avkortes mot en ny jobb. Det betyr at hun har dobbel lønn etter at hun ble tilsatt som Rådmann i Ålesund kommune. Ved sluttavtalens utløp har hun mottatt 4 500 000 inklusiv lønnen som Rådmann pluss pensjonsutgifter. Det hører også med at hun selv sa opp jobben og sluttet på dagen. Normalt ville en slik oppsigelse medført 3 måneders arbeidsplikt (oppsigelsestid) og intet mer. Etisk. Spørsmålet vil være om hun innser den etiske siden av denne avtalen som medfører at hun sier fra seg denne ut over den normale oppsigelsestiden som gjelder generelt. Å fronte kommunens ansatte i lokale oppgjør kan ikke bli enkelt for henne hvis hun klamrer seg til denne sluttpakken uten avkorting. – Det at disse styrene bevilger sine ledere slike lønnsnivåer, tyder på at de lever i en total boble Hva er det som tilsier disse lønnsutgiftene? Har de spesielle kvaliteter som tilsier at de er uerstattelige? Neppe. Tvert imot har vi sett en rekke eksempler på direkte dårlig lederskap som ville ha fått konsekvenser i enhver privat virksomhet. Uten å komme inn på prosessen rundt sykehuslokaliseringen i Møre og Romsdal ser de fleste hvilken kvalitet det har vært på lederskapet. Eidsvik som er begunstiget med denne gullkantede avtalen sa opp jobben dager før hun selv skulle legge fram lokaliseringsinnstillingen vel vitende om konsekvensene det ville skape. I Helse Nord har TV 2 rettet søkelyset på bruddene på anbudsinnbydelser som synes graverende uten noen konsekvenser. Gjentatte ignoreringer av Riksrevisjonenes mange merknader. Dette er dårlig lederskap og en total forakt for autoriteter som er satt til å kontrollere de. Flere eksempler på slett lederskap kan listes. Det at disse styrene bevilger sine ledere slike lønnsnivåer, tyder på at de lever i en total boble. De forvalter fellesskapets penger og da blir slike nivåer et uttrykk for en grådighetskultur som er fjern fra de fleste av oss. Spesielt når vi leser der ligg ei agurkskive, halvt tørr, halvt klistra til parketten. Og der ligg så mykje meir: Ein einsleg blåbær, fordi skeia var for lita. Ei brødskorpe, neppe frå i går. Litt brunsvidd leverpostei på. Og så avslører eit stadig kvitare dagslys at her har det vore plassen til ein liten ein, ei lita ei som nok synest gaffel og skei er i vegen for skikkeleg måltid, og som sopar utfor kanten når det vert for rotete på bordet. Tynne agurkskiver er vanskelege for små fingrar. Skorper for harde for små gomar som ventar på eittårs-jaklen. Bestefar fyller alltid for mykje mjølk i glaset, og små tomatar er nydelege, med eller utan det som er inni. Trasig. Eg slår av utysket som skremmer kattane, og byks nokre år attende i minnet. Nokre tiår også. Ser den første av våre ete graut sjølv for første gong. Nei, kva skal ein med skei, når ein har to hender? Ser halve appelsinbåten i sofaen, der ein gjest akkurat har reist seg. Ser dei blide katteauga som heng trufast ved smulebordet og et alt som rikmannsungane slepper ned. Og så kan ein finne på å irritere seg over brødsmular på golvet der den neste gryande generasjon sit i barnestolen, polstra framme og bak og på sidene, fordi den vesle gjerne vil vere saman med dei store, men har altfor lita rumpe til stolen. Dei krigar i framandlanda. Dei er stygge mot kvarandre. Mange svelt, har ikkje eit hus, langt mindre eit rom å vere i. Og så kan ein bestefar finne på å sjå brødsmular på golvet som noko trasig. På med støvsugaren, fram med vaskekluten. Velsigna små hender som strør smuler som kjærleik over parketten! ARNE OLA GRIMSTAD Ørsta HEGE-MERETHE BENGTSSON Generalsekretær Norsk Maskinistforbund – Velsigna små hender som strør smuler som kjærleik over parketten Skandaløse helseforetak – dårlig lederskap, høye lønninger og fete sluttpakker SJUKEHUS DEBATT 21 at helsetilbud innskrenkes, fødende må reise lengre, barneklinikker stenges i helger osv. Sentrale myndigheter må ta styring. Styrene i helseforetakene har ikke evnen til å lytte og vil bare videreføre denne trenden. Strengt tatt trenger vi ikke disse lederne med disse lønnsnivåene. De bidrar kun til å undergrave tilliten til vårt helsevesen. Det er det siste helsevesenet trenger. EIRIK SKARLAND Bærum Storfjøs STORDAL Planene om å etablere et fjøs i Stordal med ca. 1000 dyr vil jeg «slakte». Har man tenkt på salgsmulighetene i Norge for alt dette kjøttet som denne gigantproduksjonen medfører? Hva med å skaffe nok for til alle magene som skal mettes, da må man nok ty til innførsel av både tørr- og kraftfôr. Hvor skal alle etterlatenskapene etter dyra plasseres? Nei, dette ligner altfor mye på et gigantisk luftslott. VIKTOR HAUG Ålesund
© Copyright 2024