1. No category

NR. 4 / 2012 - 11. Årga ng
Medlems b lad fo r G y n k re ftfo re n in g e n
Få vekk tabuene:
Jeg har hatt
kreft i underlivet!
10
14
18
Legene må tørre å snakke om sex
Tannpuss ekstra viktig når du er syk
Hjalp kvinner i Murmansk
Ta
e
gj
rn
Em
ed
d
eg
bl
er
Ø
k
ns
a
t
de
du
å
hj
em
?
ke
k
na
s
ed
m
an
m
n
fr
61
5
2 .
0 00
f: 0-20.
l
T .0
s! kl. 16
s
o a
g .
in –tors
R
n
oe
!
side 2 – Nr. 4/2012
www.gynkreftforeningen.no
side 3
04
Kjære leser
av Afrodite!
Vil ha vaksine i julegave
Likemenn vil ha mer å gjøre
12
Skal markere Livmorhalskreftuken
10
08
17
04
Tar ikke tak i seksuelle utfordringer
16
13
Venter i Stavanger
14 Hjalp brystkreftdamer i Murmansk
18 Egenkontroll versus planlagt kontroll
20 Pass på tennene
22 Rett til pleiepenger
10
Helgen 20. til 21. oktober
hadde vi et vellykket likemannseminar for våre utdannede likemenn. Det var en
faglig og sosial helg, hvor jeg
synes deltakerne var flinke
til å komme med innspill.
I samme helg, sovnet vår tidligere leder Eli Lidal
inn. Og for undertegnede med mange flere, var
beskjeden om hennes bortgang veldig trist. For
meg er det viktig å fokusere på Eli sitt gode
humør, stå på vilje og alt det hun gjorde for
Gynkreftforeningen. For Eli var en person som
ville fokusere på det positive og få frem Gynkreftforeningen. Så derfor vil jeg ivareta hennes
tankegang og positivitet.
Det har vært en aktiv høst for mange. Og
hovedstyret i Gynkreftforeningen er en av de. Vi
har gitt flere høringsuttalelser og vært delaktig
i media. Vi har også fått utarbeidet deler av en
strategi og aktivitetsplan, hvor den internasjonale livmorhalskreftuken/ECCA uken i slutten
av januar står først på kartet. Vi satser og håper
på en god aktivitet utover det ganske land i
denne uken, hvor vi setter fokus på livmorhalskreft, HPV-vaksinen, forebyggende arbeide,
behandling og livet etter behandlingen. Samtidig
så ønsker vi også å få Gynkreftforeningen og vårt
generelle arbeide kjent blant allmenheten.
Som sagt, det har vært en aktiv høst. Men jeg
må si det har vært en høst med utrolig mange positive erfaringer og positive tilbakemeldinger fra
medlemmer, helsepersonell og andre. Jeg kunne
egentlig ha tenkt meg å fortelle om hver minste
detalj, men Afrodite skal jo også omhandle så
mye mer og da blir dett rett og slett ikke plass til
å fortelle om alt. Man kan jo nesten kalle det et
luksusproblem.
Jeg ser frem til det nye året. Selvfølgelig har vi
våre utfordringer, men jeg velger å sette fokus på
alt det positive som vi har og det vi har i vente.
Og med dette ønsker jeg Dere alle en god jul
og et riktig godt nytt år.
Jeanette Hoel
Leder av Gynkreftforeningen
side 4 – Nr. 4/2012
Ønsker seg
HPV-vaksine til jul
De tre venninne Ane Nordskar
(21), Annika Bonnerud (21)
og Christiane Stove Lorentzen
(21) er sikre på en ting. De
ønsker seg HPV-vaksine i
julegave.
Livmorhalskreftuken
20. til 26. januar 2013 arrangeres for syvende gang livmorhalskreftuken over hele
Europa. Les mer på side 17.
Engasjementet kommer uten at noen
av dem har opplevd kreft i nær familie
eller omgangskrets.
– Vi har en gruppe på Facebook
og en Watch-up gruppe på mobilen
hvor vi er cirka 15 stykker som deler
informasjon og tips med hverandre.
Jeg var med en venninne til legen hvor
hun fikk påfyll på HPV-vaksinen. Så
snakket jeg med Annika om dette, og
vi begynte å diskutere hvorfor er ikke
dette noe alle i vår alder får tilbud om,
forteller Ane.
– Så begynte vi å diskutere at vi
burde gå til gynekolog og få sjekket
oss. Det førte til at jeg skrev på siden
vår at vi burde ta en krefttest, ta vaksinen og gå inn på Gynkreftforeningens
nettside. Her er det blant annet en fantastisk fin service hvor man kan sende
inn spørsmål til gynekologen Astrid
om ting du lurer på knyttet til kreft i
underlivet, sier Annika.
Innlegget fikk massevis av kommentarer og var tydelig noe som engasjerte
i jentegjengen. De forteller at det fort
kan bli hundrevis av meldinger de
sender til hverandre om ymse tema,
men dette var noe som satt dypere.
Ikke flaut å spørre om
Jentene som alle er studenter, skulle
gjerne gått til legen i dag for å få tatt
vaksinen, men når kostnaden er nesten
4000 kroner for de tre sprøytene som
kreves så er det ikke like lett å prioritere.
– Det er dyrt da, sier Ane.
– Da tar du ikke livet ditt på alvor
hvis du tenker at dette er for dyrt. Du
side 5
– Vi har alt, hva mer kan vi ønske oss enn en vaksine som forebygger kreft i livmorhalsen,
sier venninnene Ane Nordskar, Annika Bonnerud og Christiane Stove Lorentzen. De har fått
venninnene sine til å bli mer bevisste på å gå til gynekolog for å ta rutineundersøkelser og
til å frivillig la seg vaksinere mot HPV-viruset.
H P V - va k s i n e
Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV)
ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra
og med skoleåret 2009/2010. HPV-vaksinen
beskytter mot de typene av HPV som er
årsak til minst 70 prosent av tilfellene av
livmorhalskreft.
Vil du vite mer om vaksinen kan du gå inn på
www.gynkreftforeningen.no eller søke på
HPV på Folkehelseinstituttets nettsider
www.fhi.no.
U t b r e d t s m i tt e
I løpet av 2011/2012 har over 6 000 jenter
i 17-årsalderen deltatt i en stor nasjonal HPVundersøkelse. Ved å sende inn en urinprøve
til Folkehelseinstituttet har de bidratt til å
kartlegge forekomst av humant papillomavirus
(HPV) blant unge jenter/kvinner. Foreløpige
resultater bekrefter at HPV er en vanlig
seksuelt overførbar infeksjon blant unge.
1 av 7 deltakere fikk påvist HPV i urinen.
sparer jo deg for risikoen til å få kreft,
mener Annika, men vet selv at med et
studielån på 5000 kroner i måneden så
er det harde prioriteringer som må til.
– Dette er noe du kan spørre moren
din om. Det blir noe annet enn å
spørre om en ny genser. Kan jeg få en
vaksine som forebygger kreft? Det er
det ikke noe flaut å spørre om, sier
Christiane.
Annika føler opp:
– Jeg ville synes dette var en fin
julegave. Jeg er 21 år og har problemer
med å si hva jeg skal ønske meg til jul.
Jeg har venninner som må ut på byen
for å se etter om det er noe de kan
ønske seg til jul. Vi har jo alt vi kan
ønske oss. En gave som kan berge livet
mitt og bidra til at jeg ikke får kreft.
Hva kan vel være bedre enn det?
Vet for lite
De tre jentene mener at det er alt for få
som vet om muligheten til å beskytte
seg mot livmorhalskreft via denne
vaksinen. Innlegget de skrev på den
interne Facebook-veggen til sine venninner, viser at viljen til å vaksinere
seg absolutt er til stede bare man vet
hva det gjelder.
Annika studerer sykepleie på andre
året på Høyskolen i Oslo, og skal nå
starte på en prosjektoppgave om forebyggende helsearbeid for barn og unge.
– Da valgte jeg forebyggende arbeid
mot livmorhalskreft med fokus på
HPV som tema. Jeg skal ha fremføring
av oppgaven i februar og har allerede
begynt arbeidet. Jeg ser at det er veldig
mye kunnskap som ikke er kjent. Blant
annet så virker jo vaksinen også mot
kjønnsvorter og kreft i for eksempel
munnhule, svelg og rompa. Også gutter burde ta vaksinen. Selv om de ikke
kan få livmorhalskreft, så kan de få
kreft de andre stedene. I tillegg så er
det jo guttene som smitter oss jenter
med HPV-virus, sier hun.
– Jeg opplever at det bare er positive
sider ved vaksinen. Jeg har prøvd å
lete etter informasjon om hva som kan
være bivirkninger, men det virker som
om dette er en vaksine helt uten alvorlige bivirkninger. Vi har fått alt for lite
informasjon. Det er bra at 12-åringene
nå får dette gratis, men det burde også
vært tilbudt oss som er eldre og som
ikke fikk dette tilbudet da vi var 12 år.
Det er ikke undervist om dette i skolen
i det hele tatt. Det er så lett at det danner seg fordommer mot noe som kan
ha med sex å gjøre, sier Christiane.
– Jeg tenker at også legen bør si det
til meg at dette er noe jeg bør ta. Det bør
sendes ut et brev til alle hvert år med
informasjon om hva de bør gjøre i den
og den alderen og hva de bør se etter.
Slik kan vi bli mer bevisste på hva som
er viktig for helsen vår, sier Ane.
Tekst og foto: Eddy Grønset
side 6 – Nr. 4/2012
Vil bekjempe tabuene
Jeg forstår ikke helt hvorfor
det har vært tabu å snakke om
at jeg har hatt kreft i underlivet. Det er ikke det for meg
personlig, men jeg ser at det
er det for veldig mange, sier
Ida Josefine Rudstaden (28) fra
Løten.
tenker at de skal sjekke seg om de har
underlivskreft. Jeg hadde en svulst
i magen på tre kilo som ble operert
vekk, men hadde ikke merket noe
annet enn litt magesmerter. Jeg tenkte
ikke på å sjekke meg. Først nå skjønner jeg hvor viktig det er å komme seg
til legen fort hvis man føler at noe er
galt, forteller Ida.
Alderssjokk
Allerede som 21-åring fikk hun beskjeden som hun trodde skulle være helt
utenkelig for en i hennes alder. Hun
hadde kreft, nærmere bestemt dysgerminom, en sjelden type eggstokkreft.
– Jeg ble syk i 2005 og hadde mistet
pappa av endetarmskreft i 2004. Jeg
tenkte at jeg selv ikke var syk, men så
hadde jeg vært dårlig et års tid. Hadde
vondt i magen, og etter hvert kjente jeg
en kul på halsen. Jeg kom meg omsider til lege, og ble sendt av garde slik
at kulen på halsen ble operert vekk.
Det gikk en måned før jeg fikk svar på
at det var kreft. Jeg tror det er få som
Hun har også tenkt at gynkreft er noe
som bare rammer gamle damer. I alle
fall fikk hun følelsen av det da hun lå
nyoperert på Radiumhospitalet.
– Jeg lå der, var redd og trodde at
jeg skulle dø. På rommet sammen
med meg var det bare pensjonister. Jeg
var 21 år. Det var ingen på sykehuset
jeg kunne spørre om det som opptok
meg. De jeg lå på rom med hadde
barnebarn. Jeg lå der og hadde kommet i overgangsalderen som 21-åring.
Svettet og hadde det pyton. Det var
spesielt. Før jeg ble operert hadde jeg
spurt om jeg kunne få fryse ned egg
hvis jeg senere en gang skulle ønske å
få barn. Det kunne jeg ikke få. I såfall
måtte jeg dratt til Danmark, og det var
det ikke tid til. Legene spurte om jeg
hadde kjæreste. Det hadde jeg ikke. Da
fikk jeg til svar at det med barn, sex og
samliv ikke var noe vi behøvde å prate
om. Men for meg var det viktig. Jeg
savnet virkelig noen jeg kunne prate
om dette med, sier Ida.
Tidlig meldte hun seg inn i
Gynkreftforeningen, men også her
følte hun at det fellesskapet hun søkte
for en i hennes alder manglet.
– Jeg dro på et medlemsmøte i
Hedmark, og møtte der hyggelige
damer, men jeg følte at de alle var i
60 til 70-årsalderen. Jeg er glad for at
Gynkreftforeningen nå jobber bevisst
med å få med flere yngre medlemmer.
Vi trenger et tilbud også til oss. Det er
her jeg synes det er så viktig å tørre å
være åpen om den sykdommen som
har rammet oss.
side 7
Ida Josefine Rudstaden var ung da hun fikk kreft i
underlivet, men hun har aldri lagt skjul på at det er
der hun har hatt kreft.
fortsatt. Har likevel greid å ta utdannelse og bokhandlerskolen. Jobber
nå med arbeidsavklaringspenger i en
bokhandel og tester meg selv ut hvor
mye jeg greier.
Begynte å blogge
Blogging ble på en måte Idas terapi.
Hun fikk haugevis med spørsmål fra
venner og familie om hvordan det gikk.
– Jeg skrev om alt og hadde egentlig ikke noe filter. Det at jeg hadde
underlivskreft var ikke noe tabu for
meg i det hele tatt, og jeg syntes ikke
det var flaut. Jeg skrev for eksempel
ikke at jeg hadde kreft, men at jeg
hadde underlivskreft. Jeg er glad for
at jeg gjorde det. Jeg var den eneste i
omkretsen min som var syk og hadde
vært syk. Det ble masse spørsmål om
hvor jeg var syk, hvor alvorlig det var
og så videre. Jeg orket ikke å svare på
alle disse spørsmålene da jeg var syk,
og derfor var det greit å henvise til
bloggen. Jeg har ikke fått høre at noen
syntes det var rart. Det virket som om
det var helt normalt å ha kreft der
nede, sier hun.
Helsereise og kjærlighet
Selv om kreften er borte så er ikke
ettervirkningene vekk. Hun har stikking og smerter i kroppen. Armene og
bena dovner lett bort, og på de tyngste
dagene kan hun sove 18 timer. Etter en
stund dro hun på helsereise.
– Der traff jeg samboeren min. Han
hadde leukemi. Det var godt å treffe
en som selv var syk. Han har ingen
plager i dag, men det har dessverre jeg
Savner åpenhet
Hun har fått en del spørsmål i ettertid
om det å få barn.
– Jeg sier at for det første så må man
ha energi for barn, så vet jeg ikke om
jeg kan få barn og så har både jeg og
samboer vært syke og det er ikke sikkert hvilket barn det kan bli. Det føles
imidlertid litt bittert å tenke på at samboeren fikk fryst ned sæd før han ble
behandlet, mens jeg som spurte om å
få fryse ned egg ikke fikk lov til å gjøre
det. Det er så mye åpenhet om andre
krefttyper, men jeg skjønner ikke
hvorfor det ikke skal være like viktig
for min sykdom. Jeg har for eksempel
ikke fått noe uoppfordret informasjon
om hvilke muligheter jeg har for å få
barn i etterkant. Jeg tok kontakt selv og
fikk time på Kvinneklinikken på Rikshospitalet. Her møtte vi en lege som
sjekket sæden som Tom Arne hadde
levert inn, og den var helt OK. Jeg har
bare fjernet den ene eggstokken, og
har således en teoretisk mulighet for å
kunne hente ut egg. Skulle vi gjøre et
forsøk så måtte vi betale dette selv. Det
ville kostet 35000 kroner, og det hadde
vi ikke råd til, forteller Ida.
Møtte Lance Armstrong
Ida ble betatt av Lance Armstrong og
hans vei tilbake til verdenstoppen
som syklist etter at han selv hadde
hatt kreft. Det var mange som kjøpte
armbåndet med teksten LIVESTRONG,
da han engasjerte seg i kreftsaken. Ida
gikk lengre og tatoverte emblemet på
armen sin.
– I 2009 var Lance Armstrong i
Norge, og jeg fikk møte han på Radiumhospitalet. Hun som var fritidsleder på
Radiumen visste at jeg hadde tatovert
meg, og inviterte meg. Det er den eneste dagen jeg har skulket jobben i mitt
liv – og så kom jeg i Dagbladet. Jeg så
veldig opp til han som hadde kommet
i så god form etter å ha vært kreftsyk.
Det gjør jeg fortsatt, selv om jeg ikke
på noen måter støtter dopingen han er
tatt for. Jeg vil ikke fjerne tatoveringen.
Ordene betyr også noe om hvordan
jeg skal leve: Livestrong. Det skal jeg,
og jeg håper at mange andre unge som
har fått kreft i underlivet vil stå frem
og bidra til å bryte ned fordommene
som jeg føler er der.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Ida ser fortsatt opp til Lance Armstrong for det at
han greide å komme så sterkt tilbake etter å ha
vært kreftsyk, men hun tar samtidig avstand fra
dopingen han har drevet med.
Mange unge rammes
Gynkreft er på ingen måte noe som rammer bare eldre mennesker. Tall fra NORDCAN for 2010 viser at 33 jenter under
29 år fikk underlivskreft og 143 var yngre enn 39 år. Livmorhalskreft er det vanligste for de yngste, men også andre
kreftformer kan ramme.
Antall tilfeller med underlivskreft fordelt på alder
Totalt
Livmorhals
Livmor
Eggstokk og ledere
Andre kvinnelige kjønnsorgan
33
23
1
7
2
30 til 39 år
110
88
10
11
1
40 til 49 år
171
76
49
40
6
50 til 59 år
305
51
147
97
10
60 til 69 år
445
38
243
139
25
70 og eldre
621
45
313
193
70
0 til 29 år
Kilde: NORDCAN i 2010
side 8 – Nr. 4/2012
Satte seksuell
Det kreves mot til å stå frem på
TV og radio og fortelle om egne
seksuelle problemer etter en
kreftbehandling. Men, mot har
Jeanette Hoel og samboeren
John Christian Vinæs. Nå har
de greid å sette søkelyset på at
legene vegrer seg mot å ta opp
seksuell helse som en del av
rehabiliteringen.
Jeanette Hoel som også er leder av
Gynkreftforeningen, forteller at reaksjonene etter at hun sto frem på morgensendingen til NRK og i påfølgende
intervjuer både på radio og nettaviser
har vært entydig positive.
– Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger fra både fra naboer, venner,
kolleger og andre. Jeg har fått høre at
jeg slett ikke er alene om å ha opplevd
dette. Jeg håper vi kan få til en endring, sier Jeanette.
helse på dagsorden
Som nybehandlet for livmorhalskreft
opplevde hun at en lege kom inn til
henne mens hun lå i sykesengen med
moren sin ved siden av seg. Legen gav
henne en plaststav som han sa at hun
måtte bruke i skjeden uten å gi henne
noen forklaring på hvorfor.
– Han virket kjempeflau der han
sto, og jeg syntes selv det hele var
bare ekkelt. Resultatet ble at jeg aldri
brukte staven. Det ser jeg i ettertid var
dumt. Jeg har fått sammenvoksninger i
skjeden som gjør at samleie både smerter og fremkaller blødninger. Blødningene har fått meg til å tenke på det
som gjorde at jeg oppdaget kreften. Det
har fått meg til å trekke meg tilbake,
kle meg inn når vi skal legge oss og
dette har definitivt blitt et problem for
meg og samboeren min, sier Jeanette.
Savnet informasjon
– Jeg ville gjerne vite hva som kan skje
med seksuallivet etter en kreftbehandling. Jeg ville gjerne vite hvordan jeg
best kunne forebygge skader. Men jeg
fikk ingen informasjon, det burde jeg
og samboeren min ha fått, sier Jeanette.
Også for å ta vare på de to som et
par har det vært lite hjelp å få.
– Vi har nok ikke jobbet nok med
det som par. Vi fikk samtalehjelp en
gang på Radiumhospitalet, men det
var veldig lenge etter behandlingen. Vi
burde fått dette tidligere, og Jeanette
burde fått mye bedre informasjon
om hvordan hun kunne forebygge
senskader tidligere. Hadde det vært
oppmerksomhet rundt det seksuelle
samlivet tidlig i behandlingen, kunne
det vært en gulrot vi kunne strukket oss mot. Hadde jeg som hennes
partner, fått mer informasjon kunne
også jeg vært en bedre støttespiller og
oppmuntret henne bedre til å gjøre
øvelser og tatt forholdsregler, sier John
Christian.
– Jeg trengte noen som kunne
sparke meg i gang. For eksempel ville
jeg ikke spise under behandlingen, og
det hjalp når de rundt meg pushet meg
til å spise. Både jeg og mine nærmeste
side 9
En kreftoperasjon skapte problemer for
sexlivet til Jeanette Hoel og John Christian
Vinæs. Men legen var for brydd til å gi
henne hjelpen hun skulle ha, fortalte NRK
da Jeanette sto frem med sin sak.
fikk mer enn nok informasjon om hvor
viktig det var at jeg fikk riktig næring.
Slik ville det vært med det der nede
også. Jeg tok heller ikke hormontilskudd fordi jeg trodde det var så mye
farlig med det. Jeg visste ikke hvor viktig det var for andre ting, sier Jeanette.
Skjøvet unna i tre år
Nå ser det imidlertid at problemene
som Jeanette og John Christian har er
blitt tatt på alvor. Jeanette har kommet
inn til utredning og får nå behandling
med hormontilskudd.
– Det er et lokalt hormontilskudd.
Det er slimhinnene i skjeden som er
ødelagt på grunn av stråling. Det er
nesten som en brannskade. Det blir sårt
og blør. Hormontilskuddet skal hjelpe
i forhold til disse slimhinnene. En stor
urettferdighet som jeg føler i forhold
til dette, er at medisinen ikke er på blå
resept. Menn som får hormontilskuddet
testogel får det på blå resept. Hvorfor
skal det være annerledes for kvinner,
spør Jeanette.
Hun mener at Gynkreftforeningen
har en viktig jobb å gjøre i forhold til
helsevesenet for å få de til å gi skikkelig
informasjon og nødvendig behandling
samt overfor helsemyndighetene og
politikere med tanke på refusjonsordninger og tilrettelegging av behandlingstilbud.
– Du kan ikke forvente at en allmennlege skal kunne følge deg opp
med alt som har med den seksuelle
helsen å gjøre. De må bruke profesjonelle folk til å ta dette. Dette er heller
ikke strålelegens jobb. Leger som synes
det er ubekvemt å snakke om det, skal
ikke brukes til dette. De må også huske
å ta med en eventuell partner i oppfølgingen, sier Jeanette Hoel og forteller
samtidig at hun er blitt kontaktet av
en rekke fagmiljøer som vil ha hennes
hjelp til å spre dette budskapet i
sine miljøer.
Foto: NRK og Eddy Grønset
Mitt elskelige,
men besværlige underliv
Sykepleier/sexolog Olaug Gimse Storrø innledet møte i Gynkreftforeningen Trøndelag med å si at det er vanskelig å snakke om
seksualitet.
– Alle mennesker er seksuelle; og det varierer
fra fase til fase, fra person til person og fra
kultur til kultur. Vårt seksuelle liv har ulike
faser. Ved gynekologisk sykdom settes det på
prøve. Det kan føre til seksuell dysfunksjon,
funksjonssvikt av organisk og/eller psykologisk
art, i perioder, eller resten av livet. Det kan gi
ulike problemer; spesifikke eller uspesifikke.
De kan gi utslag på psykologisk nivå, sosialt
nivå, ulikt hvordan den enkelte opplever det,
og ulikt fra hvilken sykdom/behandling en har
gått i gjennom, fortalte hun.
Hun trakk frem at spesifikke problemer kan
være samleiesmerter, tørrhet i slimhinnen og
tarmforstyrrelser. Uspesifikke problemer kan
være trøtthet, uopplagthet og nedsatt kraft. På
det psykologiske nivå omtalte hun sårbarhet,
sinne, angst, depresjon, nedsatt selvfølelse,
skyld og skam.
Olaug stilte spørsmålet; ‒ Hva er seksualitet, og satte ord på det med å nevne; berøring,
syn, lukt, følelser tanker, kyss, omfavnelse,
samleie og egen sex- onani.
– Unngår vi å snakke om sex? Er vi bluferdige, er det pinlig, privat, har vi det for travelt?
– Olaug skapte en trygghet hos møtedeltakere, mange spørsmål ble stilt til henne,
mange var modige og delte egne erfaringer,
og vi fikk svar på våre spørsmål, forteller
lokallagsleder Angela Bjorøy.
– Olaug fortalte om hjelpemidler, rettigheter, og at det er viktig å etterspørre hjelp.
Hun følte at svært fikk info om de endringer
underlivssykdom/kreft, operasjon, eventuelt
etterbehandling med cellegift/stråling ville
kunne bety for seksuallivet. Kanskje er ikke
behovet etterspurt av pasientene, kanskje har
sykehuspersonalet det for travelt, kanskje er
det ikke sexlivet en tenker mest på i forbindelse med kreftoperasjonen. Vi ble spurt direkte
om hvilken informasjon vi hadde savnet, hvem
vi ønsket skulle gi oss informasjon og når vi
ønsket å motta informasjon, forteller Angela.
Videre oppfølging
Gynkreftforeningen har hatt kontakt med den
lokale brystkreftforeningen (et styremedlem
derfra var tilstede) og foreslått et tilsvarende
møte sammen med dem på våren neste år.
Olaug ble spurt om hun trodde det ville være
riktig og fint også i et slikt forum, og svarte
positivt på det, et nytt møte med bare kvinner
tilstede for ikke å miste fortroligheten. Og hun
var villig til å komme tilbake til oss!
Møtedeltagelsen var stor, hele 27 medlemmer var tilstede. Temaet var tydeligvis av stor
interesse, hvilket ble understreket av kveldens
beste replikk; jeg skulle ønske jeg hadde fått
denne orienteringen for syv år siden!
side 10 – Nr. 4/2012
Seksuelle problemer
skal behandles
Det er definitivt et problem at
legene er for lite flinke til å
snakke med kvinner om seksuelle problemer som kan oppstå
i kjølvannet av en behandling
for underlivskreft. Slik skal
det ikke være, sier overlege og
forsker Astrid H. Liavaag som
er en av få i Norge som har
avlagt doktorgrad om akkurat
dette temaet.
Hun trekker frem spesielt de som har
fått fjernet eggstokkene som følge av
kreft eller på grunn av genfeil hvor de
har fjernet eggstokkene av forebyggende hensyn. Den siste gruppen er yngre
og har derfor flere problem og er en
neglisjert gruppe med tanke på hjelp i
forhold til seksuelle utfordringer.
‒ Alle kvinnene har fått fjernet sin
hormonproduksjon fra eggstokkene.
Det er en kastrering for å si det med
rene ord. Hvis en ikke er kommet i
overgangsalderen fra før så blir det en
voldsom overgang. Østrogen gjør hetetoktene mindre besværlige, men kan
samtidig gå ut over sexlysten. Derfor
synes jeg at alle kvinner som gjennomgår dette har rett til en hormonell
utredning hvor det blant annet rettes
søkelys mot deres seksuelle velvære,
sier Astrid.
Kan ha like godt sexliv
Studier viser at kvinner som har
fått fjernet eggstokkene kan ha et
like godt sexliv som andre kvinner i
sin aldersgruppe. Det viktige er å få
riktig hormonell behandling tilpasset
den enkelte, men også veiledning og
terapi, gjerne sammen med partner, gir
resultater.
– Hvis man har fjernet eggstokkene
før overgangsalderen må man få østrogen og progesteron i en kombinasjon og
eventuelt med et tillegg av testosteron.
Man må bli nøye fulgt opp av legen.
Det som burde vært en selvfølge er at
man blir spurt om dette uoppfordret.
Blir du ikke det så må du kreve å få en
hormonell utredning, mener hun.
En av kvinnene som har sendt inn
spørsmål til Astrid via tjenesten Gynkreftforeningen har på sin nettside (se
sak i ramme), skriver at hun bare har
fått høre at dette er problemer hun må
leve med når hun har kontaktet legen
sin. Svaret gjør at Astrid H. Liavaag
nesten blir sint på vegne av kvinnen og
sikkert mange andre i hennes situasjon.
– Det er for dårlig at denne kvinnen
bare har fått hørt at dette er noe hun
må forvente. Kvinner har krav på å
side 11
Innmelding
Alle som har hatt kreft i underlivet skal bli fulgt opp
med tanke på seksuell helse. Samtalene må individualiseres fordi det er så ulikt hvordan dette slår ut for
den enkelte. Det finnes kompetanse ute på regionsykehusene på dette feltet, men det er kommet
for dårlig ut. Mange fastleger gjør også en god
jobb og kjenner ofte pasienten og partneren godt.
Vi får likevel henvist alt for få med denne problemstillingen. Får du ikke tilbudet, må du be om
det selv, oppfordrer gynekolog Astrid H. Liavaag.
bli fulgt opp i forhold til plager. Det
gjelder også fysiske plager som for eksempel benskjørhet og eventuelt økt
risiko for hjerte / kar sykdom. Man
skal følges opp fysisk, psykisk og
seksuelt. Man må be om å bli henvist
til en gynekolog som interesserer seg
for dette temaet. Det finnes dessverre
også gynekologer som ikke tar skikkelig tak i dette. Da må du be om å få gå
til en annen. Det er helsepersonellet
som har problemet med å kommunisere om dette her – ikke pasientene,
sier Astrid.
Gjelder alle former for
underlivskreft
des. Det er ikke alltid man får hormonelle plager ved livmorhalskreft
og livmorkreft, men der kan man for
eksempel få stråleskader.
– Problemet er også her at det ikke
settes skikkelig søkelys på det som
ikke har med selve kreften å gjøre.
Dette går på intimitet i forholdet
til partner, og intimitet er ikke bare
snakk om et samleie. De som har god
intimitet og tett kontakt med partner
har også godt seksualliv. Man må
tenke mye mer på hva man kan gjøre
for kvinnen og hennes partner. Det
krever tid fra helsepersonellet de
møter. Man må gjøre en større kartlegging som går både på det fysiske,
psykiske, seksuelle, gynekologiske
og med partner. Ofte gjør man den
medisinske kartlegging først, og så tar
man med partner på neste konsultasjon. Vi skal huske at menn er også
redd for å skade kvinnen. De tenker
kanskje at det kan være galt å snakke
om seksualitet. Det er det ikke. Man
må være åpen om det. Det gir en
livskvalitet som er mye bedre, fastslår
Astrid H. Liavaag.
Når det gjelder andre underlivskrefttyper så er problemene litt annerle-
S P ØR
Tekst og foto: Eddy Grønset
AS T RI D
–
Ja
jeg vil bli medlem
(kr 275,-)
Ja
jeg vil bli
pårørendemedlem (kr 225-)
Ja
jeg vil bli støttemedlem
(kr 225,-) / kr 400,- bedrifter
Fornavn:
Etternavn:
Fødselsdato:
Postadresse:
Poststed:
E-post:
Telefon:
Innmelding sendes til:
Gynkreftforeningen,
Torggata 16 , 0181 Oslo
Eller på e-post til:
[email protected]
www. g y n k r e f t f o r e n i n g e n . n o
Astrid H. Liavaag er også overlegen og forskeren som besvarer spørsmål om kreft i underlivet på Gynkreftforeningens nettsider. Spørsmålene hun får viser at seksualitet er et tema
som opptar mange. En av kvinnene som sendte inn et spørsmål, lurte på følgende:
Spørsmål:
Min mor døde av bryst/eggstokkreft,
men gentest viste at jeg ikke hadde
det gjeldende genet. Legene anbefalte likevel sterkt at jeg fjernet
eggstokkene. Etter dette har jeg følt
meg som et halvt menneske, mangler sexlyst, er slapp, legger på meg
uansett hvor lite jeg spiser og har
blitt veldig fort gammel. Dette er 10
år siden. Kan noe gjøres?
Astrid svarer:
Takk for viktig spørsmål.
Det du beskriver av fatique (kronisk
utmattelse), og manglende sexlyst
etter fjerning av eggstokkene stemmer helt overens med studier som
er gjort på kvinner i din situasjon.
Det finnes dessverre ikke noe Viagra
eller andre veldig gode midler for
kvinner, men vi som arbeider med
kvinner som har blitt operert forebyggende har satt oppe en del utredning (hormonprøver) og behandling
(tabletter/krem) av plagene dere
har. Du ber be om en utredning og
behandling for plagene dine hos
en gynekolog, og du kan gjerne
komme til Sørlandet sykehus
hvor jeg jobber.
Kvinnen responderte slik på
meldingen fra Astrid:
Tusen takk – det var utrolig lettende
å få dette svaret! jeg har spurt flere
leger, men bare fått til svar at det
ikke er noe annerledes enn vanlig
overgangsalder, som jeg ville ha
kommet i nå uansett.
side 12 – Nr. 4/2012
Bruk oss mer
Li k e m a n n
Adresse
Tele fon
Ep ost
Ragnhild Kristiansen
Nøysomheten, 9450 Hamnvik
41 63 87 89
[email protected]
Sissel Torunn Hagen
Bjørnøygata 6A, 4009 Stavanger
90 19 21 71
[email protected]
Sidsel Korsvoll
Reistadveien 22b, 1394 Nesbru
92 22 88 52
[email protected]
Laila Gottenberg
Grindalsveien 23A, 2406 Elverum
41 58 55 59
[email protected]
Turid Andersen
Mariusbakken 11, 1628 Engelsvik
99 53 48 18
[email protected]
Elin Mai Nilssen Hovden
Belland, 4580 Lyngdal
97 53 93 57
[email protected]
Ingunn Eike
Magnus Lagabøters gt.47, 4010 Stavanger
98 82 47 56
[email protected]
Marit Skarsbø
Nøisomhedvn 15c, 6416 Molde
41 56 81 21
[email protected]
Dorthe Nakszynski
Øvre Skaugveien 9, 1911 Flateby
47 82 44 19
[email protected]
Mette Marie Ege
Holtveien 47 E, 1177 Oslo
97 52 55 53
[email protected]
Jorunn Synnøve Guldbakke
Solbakkveien 22B, 0678 Oslo
95 18 5632
[email protected]
Wenche Brubak
Knut Øyensv 1E, 1166 Oslo
22 29 86 00
[email protected]
Gerda Røst
Selsbakkveien 40c, 7027 Trondheim
95 16 20 84
Edel Storjord
Brattbakken 52, 9018 Tromsø
41 31 09 89
[email protected]
Laila Fredhjem
2422 Nybergsund
62 45 33 70
[email protected]
Inger Lise Glomsvoll
2450 Rena
93 67 90 92
[email protected]
Anne- Berit Lie
Grøndalsbakken 136A, 2407 Elverum
92 28 60 47
[email protected]
Hanne Britt Grundvig
Grundvigveien 24, 1628 Engelsviken
41 23 42 73
[email protected]
Dagfrid A. Andersen
Kråvasslia 47, 5134 Flaktvert
41 57 33 88
[email protected]
Kate Lindland Johnsrud
Vassmyrveien 3, 4515 Mandal
91 87 94 14
[email protected]
Erna Hogrenning
Ekholtgrenda 4, 1526 Moss
90 03 66 49
[email protected]
Kristin Mohn
Snekkerveien 10, 4321 Sandnes
90 51 54 67
[email protected]
Angela Claire Bjorøy
Postboks 141, 7566 Vikhammer
91 57 19 00
[email protected]
side 13
21 av Gynkreftforeningens likemenn var samlet til oppfølgingsseminar i oktober. Gjennomgående hadde likemennene et ønske:
De vil bli brukt mer.
– Dette var et oppfølgingsseminar for
alle våre godkjente likemenn. Hovedfokus var vår kvalitet og kvalitetsutvikling. Vi brukte mye tid på erfaringsutveksling og hadde gruppearbeid og
plenumsdiskusjoner, forteller leder av
Gynkreftforeningens likemannsutvalg
Sidsel Korsvoll.
– Vi føler vel av og til at vi ikke får
brukt oss selv. Det er imidlertid mye
vi kan gjøre. Ring til et sykehus eller
kjøpesenter. Still opp med en roll-up,
del ut brosjyrer og by på deg selv. Det
er veldig fint om vi kan stille to. Vi
har gjort det flere ganger i Østfold med
veldig bra respons som resultat. Når vi
byr på oss selv på den måten så opplever vi ofte at det kommer noen bort
til oss som forteller om egen sykdom.
Da kan vi gjøre avtaler om å ta en prat
sammen. Vi treffer imidlertid mange
andre damer også, og føler at vi har en
viktig jobb med å informere dem om
at det er viktig å be de om å ta vare på
Kate Johnsrud
Hanne Britt Grundvig
helse si. Til og med de som jobber på
sykehusene kommer til oss og henter
brosjyrer hos oss for å få vite mer om
for eksempel HPV-vaksinen, forteller
Hanne Britt Grundvig.
Kate Johnsrud fra Mandal har også
vært likemann en periode, og forteller
at hun savner et lokallag på Sørlandet.
– Av den grunn så har jeg ikke fått
praktisert så mye ennå, men jeg har
fått en del telefoner og det har vært
positivt. Jeg har vokst på likemannsutdanningen selv om jeg gjennom
jobben som sykepleier også har jobbet
mye med kreftomsorg. Som likemann
møter du folk på en annen måte. En
tidligere nabo hadde fått brystkreft, og
hun ringte meg. Hun hadde så behov
for å prate med noen som hadde hatt
kreft selv. Det de har ønsket å prate
om er alt fra håravfall, kvalme med
cellegift og usikkerhet. Jeg har opplevd at de har hatt mange løse tråder
i hodet sitt. Det har vært en ventetid
frem til de har fått vite noe sikkert.
Denne ventetiden er tung for mange.
Det er mye jeg kan snakke om fordi jeg
har vært gjennom det selv. Det man
har kjent på egen kropp er det godt å
få dele med noen som skjønner hva
det er, sier Kate.
Likemannstelefonen
t l f. 0 2 5 6 1
Gynkreftforeningen har en egen
likemannstelefon hvor damer som er
rammet av kreft i underlivet kan ringe
inn og prate med en medsøster som
har vært gjennom det samme sykdomsforløpet som de selv er rammet
av. Veldig mange har behov for noen
å prate med enten det er for å dele
erfaringer eller for å få tips og råd om
ikke-medisinske problemstillinger.
Dessverre viser det seg at telefonen
i en periode har hatt veldig mange
ubesvarte anrop. Antagelig skyldes
dette to ting. For det første har telefonen gått over til en ny teknisk løsning,
og i forbindelse med dette har en del
samtaler ikke kommet frem til foreningens likemenn som deler på vaktordningen. Hovedforklaringen er nok
likevel at mange har ringt inn utenfor
den åpningstiden hvor telefonen er
betjent. Per i dag betjenes telefonen
fra mandag til torsdag i tidsrommet
fra klokken 1600 til 2000. Gynkreftforeningen vurderer nå å endre denne
åpningstiden for å kunne være på vakt
når de fleste har anledning til å ringe
inn. Dette krever imidlertid at vi får
på plass en vaktordning med de frivillige som betjener telefonen.
Mens vi venter på Vardesenteret i Stavanger
I høst var det på initiativ fra Gynkreftforeningen
Stavanger og omegn og Brystkreftforeningen
Stavanger duket for felles temamøte. Cirka 30
medlemmer fra pasientforeningene Brystkreftforeningen, Gynkreftforeningen, Lymfekreftforeningen, Profo og UG var samlet for å høre mer om
Vardesenter, likemannsarbeid og brukermedvirkning.
Sammen med Kreftforeningen, synes pasientforeningene det er viktig at vi starter arbeidet med å se
på hvordan vi kan bygge opp gode tilbud som på sikt
kan integreres i et Vardesenter. Ett av disse tilbudene
er et felles likemannstilbud.
Planene for et Vardesenter ved SUS er kommet
langt, men foreløpig ser det ut til at det utsettes
fordi Hjertelagets lokaler ble for kostbare. Man arbeider videre med saken, men inntil videre er det uklart
når senteret kan komme på beina.
Programmet for temamøte bød på tre foredragsholdere som hver på sin måte ga informasjon om,
og belyste viktigheten av brukermedvirkning og
likemannsarbeid.
Første man ut var Jannicke Rabben, Kreftforeningen
Seksjon Sør/Vest
Hun orienterte om prosessen omkring planlegging og etablering av Vardesenter i Stavanger
Hun ga og en innføring i begrepet brukermedvirkning, hensikten og viktigheten av at brukere er
representert i ulike brukerutvalg ved blant helseforetakene og NAV.
Turid Andersen, likemann v/Vardesenteret
Radiumshospitalet og brukerrepresentant for nytt
sykehus i Østfold delte sine erfaringer som likemann;
hva det betyr for pasienter og pårørende, og hvorfor
hun velger å bruke tid på frivillig arbeid. Hun
understreket dette ved å vise vakre bilder som kunne
symbolisere likemannsarbeid..
Arrangørene hadde bestilt velsmakende pasta som vi
koste oss med i pausen mens praten gikk livlig.
Ragna Bjelland, som er helsearbeider og driver sitt
eget firma, holdt avslutningsvis et inspirerende foredrag om livsglede og humor. Hun bidro til at latteren
runget i tante Emmas hus denne tirsdagskvelden.
Så gjenstår det å håpe på at dette møte er en
av flere virkemidler som vil føre til at medlemmer
i pasientforeningene velger å delta i direkte
likemannsarbeid.
side 14 – Nr. 4/2012
Likemannsarbeid
for russiske damer
Russiske damer som har hatt
brystkreft er i ferd med å
danne sin egen likemannsorganisasjon i Murmansk. Opplæringen og inspirasjon har de
fått fra Gynkreftforeningen.
Gynkreftforeningen fikk en henvendelse fra prosjektet KUN om vi ville
være med på å arrangere et likemannskurs for brystkreftrammede kvinner fra
Murmansk. KUN er et senter for kunnskap og likestilling. De jobber med
likestillingsspørsmål i bred forstand.
KUN er engasjert i mange små og store
prosjekter og aktiviteter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. KUN drives
av Kvinneuniversitetet Nord.
Likemannsutvalget tok utfordringen
på strak arm, og Jeanette Hoel og Turid
Andersen tok på seg oppgaven og dro
til Tromsø hvor kurset ble holdt.
– Hvor kommer så Gynkreftforeningen inn i bildet? Jo, Kreftforeningen i
Tromsø ble kontaktet for å høre om de
kunne bistå i dette prosjektet, og de
kontaktet igjen Brystkreftforeningen
lokalt og forespurte om de kunne tilby
et likemannskurs. De hadde ikke et
slikt opplegg, og derfor tok Kreftforeningen kontakt med Gynkreftforeningen fordi de visste at vi hadde et opplegg på dette. En stor og spennende
utfordring, men vi i likemannsutvalget
følte at det her var noe vi kunne klare i
fellesskap, forteller Turid Andersen.
De tok utgangspunkt likemannskursene Gynkreftforeningen har vært
igjennom i vår egen organisasjon, laget
Power-Point presentasjon, pakket ned
Gynkreftnåler og Afrodite i kofferten
og dro til Tromsø.
‒ Spente var vi da vi første morgenen dro til Universitetet i felles drosje
sammen med fire russiske damer/
jenter, psykolog, lege og tolk. Ja, for
hele kurset måtte foregå via tolk. En
utfordring i seg selv, men det ble problemfritt, sier Turid.
Vil starte egen organisasjon
‒ Så var kurset i gang. Og for en positiv
gjeng vi stod ovenfor. Kjemien og
tonen var der umiddelbart. Jentene var
ivrige og spørrelysten var stor. Når de
kom til kurset hadde de aldri hørt om
likemannsarbeid tidligere. Men de var
snart klar over hva det hele dreide seg
om. Vi kjørte kurset med Power-Point
presentasjon, utfyllende kommentarer,
personlige opplevelser og gruppeoppgaver. De prøvde seg også i rollen som
likemann og pasient. Siste dagen intervjuet vi dem en og en, og alle hadde
fått forståelse for hva likemannsarbeid
var og hvordan en likemann skulle
opptre. Jentene var også interessert i
å starte opp en egen organisasjon for
Brystkreftrammede i Murmansk. Vi
fortalte hvordan vi hadde startet opp
vår organisasjon for elleve år siden
og gav de råd og tips på veien videre,
forteller Jeanette.
Kultur for å tie
Prosjektet Gynkreftforeningen deltok
i heter «Overcoming breastcancer»
og gjennomføres i samarbeid med
organisasjonen Socium + i Murmansk.
I løpet av 2012 skal prosjektet ta sikte
på å etablere tre gode psykososiale
tilbud for kvinner rammet av bryst-
side 15
Jeanette Hoel og Turid Andersen (bak, til høyre
på bildet) har i ettertid fått mange takknemlige
hilsener fra Russland for det arbeidet de har gjort
for de russiske brystkreftdamene.
kreft i Murmansk-området. Prosjektet
finansieres av Utenriksdepartementet
via Helse- og Omsorgsdepartementet
samt bidrag fra KUN og Socium+.
– I Russland fins det ingen tilbud
utover klinisk behandling. Russiske
brystkreftrammede opereres/behandles og sendes hjem. I tillegg er det et
langt større tabu å snakke om sykdom
i Russland enn i Norge. Kreft forbindes derfor for mange med en sikker
død. Prosjektet skal sammen med Socium+ i Murmansk opprette tiltak som
vil gi brystkreftrammede i Murmanskområdet noen av de samme tilbudene
som norske kvinner har, – for å gi håp
og for å lette byrden for de rammede
og deres familier. Etter modell av norske tilbud ønsker prosjektet å skape et
sosialt nettverk for brystkreftrammede,
en besøksordning for kvinner som er
innlagt i forbindelse med operasjon
og/ eller annen relevant behandling,
og et kurs i kognitive teknikker for å
håndtere vonde tanker, og finne livsmot og håp. Siden tilbudene i all hovedsak baserer seg på frivillighet tror
vi de vil være bærekraftige langt ut
over prosjektets levetid, og forhåpentligvis kan de også utvides til å gjelde
i flere byer i Russland og for flere sykdommer, sier Turid og legger ikke skjul
på at hun også ønsker at det kommer
russiske gynkreftdamer til gode.
Har startet
– Nå noen uker i etterkant fikk vi
en melding fra prosjektlederen som
hadde vært i kontakt med jentene
i Murmansk. Da de kom tilbake til
Murmansk og fikk spredd «budskapet»
fikk de en voldsom respons. De hadde
allerede hatt seks likemannssamtaler,
og var allerede i gang med å forberede
igangsettelse av egen organisasjon!
Veldig moro for oss å høre at det vi
formidlet hadde sådd frukter, sier
Jeanette.
Dette var bra sak og, nyttig! Den hjelpen som vi gir
andre mennesker er nødvendig. Da vi befant oss i
en vanskelig situasjon, fikk ikke vi sånn type hjelp.
Nå kan vi hjelpe andre, sier Tanya entusiastisk etter
kurset.
Lena Lapina syntes også det var et flott kurs.
– Vi har ikke noe lignende i Russland. Derfor
er dette viktig for oss. Jeg har sett mange vonde
skjebner. Det er viktig at vi støtter hverandre.
Elena Christina mente at kurset gav henne ny
livsenergi.
– Jeg likte veldig godt uttrykket «som medisin
for meg å hjelpe andre». Nå ønsker jeg å videreføre
dette i Russland. Det var viktig for meg å forstå at
dette var noe jeg ville. Jeg forstod ikke så mye i
begynnelsen, men nå vet jeg hva det er og dette er
noe jeg vil, sier hun og får støtte fra Irina, som sier:
– Frivillig arbeid er ikke utbredt i Russland.
Holdningen er mer at «du må redde deg selv.» Det
er enklere å sitte i sofaen og klage. Man må også
Tekst: Eddy Grønset
Foto: Privat
«Kreftsykdom handler om noe mer enn
fysiske plager. Det handler om livet videre»
Kursopphold ved Montebellosenteret er for deg som har eller har
hatt kreft. Alle kursene er tilrettelagt med faglig innhold, fysisk
aktivitet eller rom for egentrening. Det vektlegges sosialt fellesskap,
rekreasjon og fritid i alle kurs.
På mestringskurs «Gynekologisk kreft» får
du treffe likesinnede som er i mest mulig
samme situasjon som deg selv.
Mestringskurs i 2013:
Kurs 15a 12.04-19.04
Kurs 43a 25.10-01.11
Ønsker du mer kunnskap og innsikt
om spesifikke tema, kan du søke på
temakursene. Temakursene bygger på ulike
tilnærminger til hovedmålet «Lær å leve
hverdagene med kreft på en bedre måte».
Noen av våre spennende
temakurs i 2013 er:
«Ernæring og fysisk aktivitet»
25. jan-1. febr. og 8.-22. mars
«Arbeid og sosial deltakelse»
25. jan-1. febr.
«Parkurs – en del av hverandres liv»
8.- 15. febr.
«Kroppen i bevegelse»
24.-31. mai
Mer informasjon om alle kursene, kursdato og hvordan du søker om kursopphold
finner du på www.montebello-senteret.no. Kontakt oss gjerne på e-post eller telefon
om du trenger veiledning.
Montebellosenteret, Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali.
Tlf 62 35 11 00, [email protected]
www.montebello-senteret.no
Nytt perspektiv på livet
www.dialecta.no
Montebellosenteret ligger i flotte omgivelser like ovenfor
Lillehammer, er nylig opprustet og utvidet og framstår med god
hotellstandard uten institusjonspreg. Montebellosenteret er en
nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende.
side 16 – Nr. 4/2012
Engasjerende
diskusjon
Vil starte lokallag
på Sørlandet
i Hedmark
Inger Lise Glomsvoll som er Gynkreftforeningens representant i
samarbeidsutvalget i Hedmark kan
fortelle at nyhetsinnslaget hvor Gynkreftforeningens leder Jeanette Hoel
fortalte om legenes unnfallenhet i
forhold til å snakke om seksuelle
problemer gav en engasjert diskusjon
på siste møte. – Her møtes leger,
Kreftforeningen, pasientforeninger og
sykepleiere fra forskjellige avdeldinger som behandler kreftpasienter.
Det ble en god og engasjert diskusjon
om legers unnfallenhet til å ta opp
og hjelpe kreftpasienter i forhold til
seksualliv og samliv etter operasjon.
På møtet ble det bestemt at Kreftforeningen Innlandet skal prøve å lage
et kurs for Innlandet om temaet, sier
Inger Lise.
Hun informerer om at lokallaget
også hadde møte og velværedag
fredag 30. nov. på Finnskogtoppen.
10 damer møtte til hyggelig samling.
– Sist, men ikke minst vil lokallaget Hedmark og Oppland ønske
alle god jul og godt nytt år.
Jannicke Rabben fra Kreftforeningen i
Kristiansand har deltatt på et lite møte
med to medlemmer av Gynkreftforeningen; Kate L. Johnsrud og Elin N. Hovden,
som ønsker å starte lokallag i Agder. Kate
vil inntil videre fungere som en fylkeskontakt for Agder, og de to vil arbeide med
å rekruttere flere medlemmer som kunne
tenke seg å bidra til å opprette et lokallag.
– Vi diskuterte på møtet hvordan vi kan
nå flere potensielle styremedlemmer, og vi
tenker at å skrive om det her i Afrodite er en
god ide, sier Jannicke. Hun skryter av de to
initiativtakerne som begge er utdannet likemenn, og ønsker å bidra til å hjelpe andre.
For å opprette et lokallag trenger de
flere med på laget, som kunne tenke seg
å være med på å skape et fellesskap for
gynkreftkvinner i Agder.
Er du interessert? Ta kontakt med
Kate L. Johnsrud på tlf 91879414, eller
på e-post: [email protected]
Kosekveld
i Tromsø
Onsdag 28. november hadde Tromsø lokallag sin første og vel fortjente
kosekveld på restaurant, kombinert
høstavslutning og julebord.
– Vi i styret ble både glade og
rørte over at det kom ei dame helt
fra Harstad for å være sammen med
oss, 6 timer i buss til Tromsø og
hurtigrute hjem igjen om natta. Også
fra Otern, 9 mil fra Tromsø, kom et
ektepar og var med på middagen.
Det står respekt av at de kommer så
langveis fra. Endelig fikk vi «bevis«
på at vår lille forening er liv laga og
trengs, og vi ønsker at flere medlemmer vil dukke opp etter hvert for vi
er her. Vi hadde en veldig hyggelig
kveld sammen, sier lokallagsleder
Edel Storjord.
På bildet fra venstre: Randi Bjerkaas fra Harstad,
ekteparet Halvor og Elna Karlsen fra Otern, og
medlemmene i styret; Britt Hermandsen, Tove
Hauan Løvli, Edel Storjord og Elisabeth Berg.
Torgdag på Rikshospitalet
Lærings- og mestringssentrene ved Oslo
universitetssykehus arrangerte for 8.
gang på rad torgdag. Her blir organisasjonene invitert til å presentere seg og
sitt arbeid på stands med informasjon,
brosjyrer og medlemsblader. Torgdagen
er strategisk plassert i glassgaten på
sykehuset. Det er et pulserende liv hele
dagen av både fagpersoner, pasienter og
pårørende. Gynkreftforeningen har vært
til stede de fleste årene. De fleste gangene
har Mette Ege vært der alene, men Turid
Andersen har også deltatt noen ganger.
– Det er en trivelig «jobb». Mange
kommer innom vår stand. Vi delte ut
mange medlemsblader, mange nåler og
litt sjokolade. Denne gangen synes vi
fagpersonene var i flertall innom vår
stand. Det synes vi er veldig bra, med
tanke på å synliggjøre oss innad på
sykehusene. Vi avsluttet dagen med et
flott foredrag av psykolog Stian Tobiassen med tema «Psykisk helse ved kronisk sykdom.» Vi stiller gjerne opp også
ved senere presentasjoner for Gynkreftforeningen, sier Mette og Turid.
side 17
Å trosse seg
selv
Vi tror mange kan kjenne seg igjen i at vi av og til er vår egen
verste fiende. I mange tilfeller er det vårt eget syn på oss selv
som stopper oss i å gjøre det vi egentlig har lyst til å gjøre.
Men hvorfor er vi slik? Og hvordan kan vi gjøre noe med det?
Hvordan kan vi bryte de mønstrene vi lever i – de mønstrene og
vanene som er veldig trygge, men kanskje også litt kjedelige?
I oktober arrangerte Gynkreftforeningen i Stavanger og omegn
et åpent temamøte om det å trosse seg selv og den styrken som
ligger i å utfordre seg selv til å gjøre dette. Vi inviterte Ragnhild
Wiik, direktør ved Handelshøyskolen BI Stavanger, til å gjøre
oss mer kunnskapsrike på dette feltet. Hun minnet oss på noe
vi visste fra før; at det er bare vi som kan ta ansvar for hva vi
tenker og hvordan vi lever våre liv, men ga oss også mye ny
kunnskap om tankene våre og gode verktøy til hvordan hver
og en av oss kan få en litt rikere hverdag. Wiik minnet oss på
at det ikke bare er blomster som kan blomstre. Vi mennesker er
også flinke til det, men det krever litt andre ting enn bare lys,
jord og vann – vi trenger både engasjement, mening og viljestyrke. Av og til kan dette gå litt tapt på veien, og vi trenger et
lite dytt for å komme på rett spor igjen.
Livmorhalskreftuken
20. til 26. januar 2013 arrangeres for syvende gang livmorhalskreftuken over hele Europa. Det er organisasjonen ECCA
(European Cervical Cancer Association) som star bak arrangementet, og i Norge vil Gynkreftforeningen markere kampanjen
med stands og aksjoner en rekke steder rundt om i landet.
Målet er å spre informasjon om livmorhalskreft, viktigheten
av å ta jevnlige celleprøver av livmorhalsen for å kontrollere
for celleforandringer og for å få flere til å vaksinere seg mot
HPV-viruset.
Gynkreftforeningens leder Jeanette Hoel forteller at hun
håper at man gjennom kampanjen kan få flere damer til å gå
til kontroll og at flere blir klar over hvor fantastisk det er at det
faktisk går an å vaksinere seg slik at man reduserer risikoen for
å få livmorhalskreft betraktelig.
– Vi håper også at blant annet politikerne blir mer bevisst
dette slik at det kan bli gitt bevilgninger slik at flere aldersgrupper blir inkludert i vaksinasjonsprogrammet for
HPV-vaksinen, sier hun.
Du kan lese mer om livmorhalskreftuken på www.ecca.info.
Julehilsen
Gynkreftforeningen Sunnhordlad og omegn ønsker å rette en varm takk til alle som har støttet
oss både gjennom frivilligheten og økonomisk
i året som har gått. Vi ønsker dere en fredelig
juletid og et godt nyttår! Halldis Meling
Temamøte i Oslo
og Akershus
Godt fremmøte, god foredragsholder og deilig mat! Hva
mer kan man ønske av et TEMA-møte. Ernæringsfysiolog
Ole Berg startet kvelden med å fortelle litt hva som skjer
på Vardesentret. Hver tirsdag er det forskjellige kurs/
seminarer fra klokken 1000. De lager mat, lærer om sunt
kosthold og de som trenger det får også råd om hvordan
man går opp i vekt. Ta kontakt på tlf: 97 40 04 40 om dere
vil vite mer. Under foredraget kom de fremmøtte med
spørsmål og fikk svar som vi alle hadde noe å
lære av. Temaer han var innom var bl.a.;
• Utviklingen av gynkreft i Norge
• Miljø og livsstil er viktig, men hva er sunt?
• Forebygging og utvikling av kreft. 9 regler
for stor ny forskningsoppgave.
• Forebyggende råd etter kreftbehandling.
• Matbaserte anbefalinger og de ny kostrådene.
I tillegg hadde arrangørene Dorte Nakszynski
og Tone Larstorp gjort et grundig forarbeid med å delvis
tilberede maten vi fikk senere. Oppskriftshefte «Sundt og
kreftvennlig kosthold» og boken «Mat mot Kreft» samt
kopier av oppskriftene på maten de serverte, lå også klare
til de som ønsket disse. Dette var et måltid vi gjerne tar i
reprise. I tillegg kunne de som ville få med seg litt surdeig
/ «gjær» til baking av det danske rugbrødet.
En hyggelig kveld som gikk så altfor fort.
Hilsen Wenche H. Brubak
3 retters servering.
Forrett; Dansk rugbrød og hjemmelaget knekkebrød med tunfisksalat.
Hovedrett; Kyllingbryst med et
fargerikt grønnsaksfat som så ut
som et flott bilde. Grønnsakene var
forvellet og raskt avkjølt.
Her gikk ikke noe av næringen tapt..
Dessert; Valnøttkake med bær,
vaniljekrem og sjokoladekrem.
side 18 – Nr. 4/2012
Etterkontroller og livskvalitet
Danske forskere har undersøkt
hvorvidt tidlig oppdagelse av
tilbakefall har noen innvirkning på behandling og overlevelse hos kvinner med
gynekologisk kreft.
Hovedhensikten med etterkontrollene
i kreftomsorgen er økt overlevelse ved
å oppdage eventuelle tilbakefall på et
tidlig stadie. En dansk studie publisert
i 2010 kalt «The value of gynecologic
cancer follow-up: evidence-based
ignorance?», utforsket blant annet
hvorvidt oppfølgning av pasienter
etter primærbehandling av livmor- og
eggstokkreft ga en større overlevelse.
En av forfatterne bak studien er Henrik
Lajer, overlege ved Gynekologisk klinikk ved Rikshospitalet i København.
Han forteller at dette området generelt
er dårlig vitenskapelig belyst.
– Vår studie fokuserte primært
på tilbakefall av kreft i livmoren og
eggstokkene. Studiet var en systematisk gjennomgang av den foreliggende
litteratur på området, forklarer Lajer.
Etterkontroller gav ikke
økt overlevelse
Ingen av de gjennomgåtte forskningsresultatene støttet en bedre overlevelsesrate som følge av etterkontroller på
sykehus. Litteraturgjennomgangen fant
heller ikke bevis for at en slik oppfølging påvirket kvinnenes livskvalitet.
– Er det slik at tidlig oppdagelse av
tilbakefall ikke har noen stor betydning for kreftbehandlingen eller overlevelse, og hvor viktig er pasientens
egen oppdagelse av symptomer på
tilbakefall?
– Oppdagelse av
tilbakefall kan ha
betydning for den
enkelte kvinne. Ved
Henrik Lajer, overlege ved
Gynekologisk klinikk ved
Rikshospitalet i København.
et lokalisert tilbakefall i toppen av
skjeden etter en operasjon for kreft i
livmoren, kan dette ofte opereres. Det
er dog bare opp mot 70 prosent av
disse kvinnene med tilbakefall, som
vil oppdage blødning fra skjeden. De
pasientene som opplever et tilbakefall
andre steder, slik som for eksempel
lungene, har dessverre en meget vanskelig prognose. For kreft i eggstokkene ser de seneste data ut til å tyde på
at tidlig oppdagelse av tilbakefall for
eksempel gjennom blodprøve, kun betyr at kvinnen må gjennomgå tidligere
kjemoterapi uten at det bedrer hennes
overlevelse. Dette innebærer altså at
hun får en dårligere livskvalitet i sin
siste tid av livet, sier Lajer.
Etterkontrollens hensikt
bør revurderes
Den danske studien satte søkelyset på
at etterkontrollens hensikt og innhold
bør revurderes både av helsepersonell, pasientene og de pårørende. De
konkluderte med at kontrollene bør
ha fokus på andre aspekter enn bare
overlevelse og tidlig oppdagelse av
tilbakefall, for eksempel livskvalitet.
I København ser de nå nærmere på
nettopp dette.
– Vi har på Rikshospitalet et pågående prosjekt som undersøker om
man skal tilrettelegge kontrollerne
annerledes, herunder om man skal
ha et mye større fokus på livskvalitet, rehabilitering og selvrapportering
av symptomer fremfor tradisjonelle
etterkontroller. Dette prosjektet er
ledet av sykepleiere. Pasientene er jo
veldig påvirket av hva vi gir dem av
forventninger. Det mangler nok mer
åpenhet om hva kontrollene kan og
ikke kan gjøre for dem. Vi håper gjennom denne informasjonen å kunne
tilrettelegge kontrollerne slik at de blir
individuelt tilpasset, så de som ønsker
det kan ta mer styring over deres eget
kontrollforløp, sier Lajer.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
Livmorhalskreftpasienter
må følges opp
Fordeler og ulemper ved rutinekontrollene diskuteres også
i Norge. Professor Claes Tropé
ved Radiumhospitalet kjenner
godt til den danske studien og
sier den ikke er en tung artikkel
som sådan, man har behov for
større gode prospektive studier
hvor man ser på hvordan det
egentlig går med etterkontrollene i forhold til overlevelse,
livskvalitet og kostnader. Han
mener dette er et stort kontroversielt tema i flere land.
Han understreker at spesielt
livmorhalskreftpasienter skal
etterkontrolleres.
– Det vil være fullstendig
malpraksis om man skulle kutte
etterkontrollen av disse pasientene og vente til de eventuelt
skal komme med en blødning,
sier han.
Tropé forteller at det i Norge
pågår en studie ledet av blant
annet professor Helga Salvesen,
overlege ved kvinneklinikken
ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Salvesen
har også tidligere tatt for seg
hvorvidt rutinekontrollene kan
være modne for endring. Afrodite vil følge opp dette arbeidet
og erfaringer i Norge nærmere i
neste utgave.
side 19
Samlivskurs, 2. og 3. februar 2013
KREFTREHABILITERING
Gynkreftforeningen arrangerer samlivskurs som et medlemstilbud. Det er ekteparet Tove Selnes og Pål Børresen som
arrangerer kurset for Gynkreftforeningen. De har arrangert
kurs for hundrevis av par, og Tove som selv har hatt kreft
i underlivet, vet hvor viktig det er å tenke samliv i en
sykdomsperiode og tiden etter.
Temaer på samlivskurset vil være:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
for deg som har gjennomgått behandling og som sliter
med å komme tilbake til arbeidslivet.
Vi har et tilbud til deg!
Tilbudet vårt består av variert fysisk aktivitet, samtaler og undervisning rundt kosthold, psykisk helse og arbeidsliv.
Oppholdet er på 3 uker, pluss et oppfølgingsopphold på 1 uke.
Kjærlighet, forventninger og roller
Fire faresignaler
Trygghet, struktur og kommunikasjon
Om filter og støy
Time-Out regelen
Hendelser og tema
Problemløsning
Intimitet og seksualitet
Tilgivelse og forpliktelse
Verdier
Glede, moro og vennskap
Kurset vil bli arrangert i Oslo helgen 2. og 3. februar 2013.
(Konkret sted bestemmes ut i fra deltakerantall)
Rask søknadsbehandling/ingen ventelister.
Første inntak etter sommeren er 21.august.
Deltakerne betaler en egenandel på kroner 500 per par,
resten dekkes av Gynkreftforeningen. Eventuell reise og
overnatting må også dekkes av det enkelte par.
Er du interessert kan du melde deg på ved å sende en
epost til [email protected]
For nærmere informasjon, se: www.rorosrehab.no
Kontakt oss gjerne på tlf: 72 40 95 00 eller e-post:
[email protected]
Vanskelig overgangsalder?
Femarelle - en trygg og naturlig løsning. Femarelle gir effektiv hjelp til kvinner i
overgangsalderen som ikke vil eller kan bruke østrogenmedisin. Dokumentert effekt.
Styrker benbygningen
Hetetokter
Hormonfri
Vaginal torrhet
Naturlig
Femarelle gir livskvaliteten et løft, og det er det mange kvinner i overgangsalderen som trenger.
I mer enn 10 år har Femarelle vært tilgjengelig for norske kvinner, og flere tusen har fått en bedre
hverdag takket være Femarelle. Forskning gir oss stadig bedre forklaring på hvorfor det er slik, det er
publisert og presentert mer enn 30 studier på Femarelles effekt og trygghet.
Femarelle får du kjøpt i hele landet der det selges helsekost eller direkte fra vår nettbutikk:
www.arcon-norway.no
Be om brosjyre!
Spør din lege om naturmiddelet Femarelle som kan hjelpe deg i din overgangsalder.
Liste over publiserte studier finnes på: www.pubmed.com søkeord: Femarelle Les mer: femarelle.no
Arcon Norway as, postboks 6, 4801 Arendal Tlf. 37 00 35 35 [email protected] www.arcon-norway.no
side 20 – Nr. 4/2012
Pass på tennene
Kreftpasienter er mer utsatt for infeksjoner i
munnen. Riktig tannhygiene og kontakt med
tannlege kan være viktig for deg.
Bente Brokstad Herlofson er førsteamanuensis og oral kirurg
ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Institutt for
klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Hun er også leder
av Tannhelseteamet ved Radiumhospitalet. Hun forteller at
både kreftsykdommen i seg selv og kreftbehandlingen kan
gjøre munnhulen mer utsatt for infeksjoner. Mye av hennes forskning er fokusert på komplikasjoner og bivirkninger
på kort og lang sikt relatert til strålebehandling mot kreft i
hode-halsområdet og til bruk av kjemoterapi i kreft-behandlingen.
– Pasienter med kreft i hode- og halsregionen og som
mottar behandling for dette, er mest utsatt for bivirkninger
og plager i munnhulen. Her lå også mye av fokuset før. Nå
ser vi også at munnhulen påvirkes av behandling av kreft
andre steder i kroppen, sier Herlofson.
Nye behandlinger – nye utfordringer
Tannhelsepersonell møter i dag nye og større utfordringer, da kreftbehandlingen er mer komplisert, individuelt
tilpasset og aggressiv enn tidligere. Forekomst og hyppighet
av orale bivirkninger varierer med type
kreftbehandling. For pasienter med kreft
utenfor hode- og halsområdet er tannhelsepersonell sjelden inkludert i behandlings-
Tannlege og oralkirurg Bente Brokstad Herlofson er
opptatt av munn – og tannhelse hos kreftpasienter.
teamet rundt pasienten, til tross for at opptil 40 prosent av
disse pasientene kan oppleve orale komplikasjoner og plager.
– Det er ingen presis grense mellom munnhulen og resten
av kroppen. Men Helsevesenet i Norge har vært med på å
opprettholde et kunstig skille ved at tannhelsetjenesten fortsatt
i stor grad er skilt fra den generelle medisinske helsetjenesten. Dette er ikke minst uheldig for kreftpasienter, sier hun.
Fare for infeksjoner
Munnhulen er spesielt sårbar for direkte og indirekte skadelige effekter av cellegift og stråling. Den store risikoen for
skade skyldes blant annet munnslimhinnens raske celleomsetning, komplekse mikroflora og effekter på spyttkjertelfunksjon.
Det finnes om lag 750 forskjellige bakterietyper i munnhulen. Kreftbehandling kan forrykke samspillet mellom
disse og endre floraen i munnhulen som igjen kan føre til
infeksjoner. Andre tilstander kan være soppinfeksjoner,
munntørrhet, smaksforstyrrelser, sårdannelser, svelgevansker og problemer med tenner og tynne slimhinner. Noen
kan oppleve tannsmerter av uspesifikk årsak, som kan
skyldes at cellegiften direkte påvirker nervecellene.
Også tilleggsbehandling ved kreft kan gi plager, kvalme- og
smertestillende midler kan gi munntørrhet, svie og brenning
i munnen og økt risiko for infeksjon. Dette med spising har
også et sosialt aspekt, forklarer Herlofsen.
side 21
Viktig med informasjon
- Den naturlige løsningen
mot vaginal tørrhet
ANNONSE
Under diagnostisering og kreftbehandling er det mye
som skjer og mye informasjon blir presentert pasienten.
Herlofson ville gjerne sett at informasjon, undersøkelse og
oppfølgning av munnhulen ble tillagt større vekt av helsepersonell også ved andre typer kreft og behandlingsformer
enn de mest utsatte.
– Man får en informasjonsfolder, men det er ikke sikkert de leser den. Det er nødvendig med muntlig oppfølgning og et helsepersonell som er trent i dette med
munnhuleundersøkelse. Helst bør pasienten tilses av
tannhelsepersonell. Helsepersonell for øvrig titter sjeldent
pasienten i munnhulen, sier hun.
Hun understreker at samhandling mellom tannhelsetjenesten, primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten
og kreftbehandlende helsepersonell er viktig og håper den
pågående Samhandlingsreformen vil bidra til dette.
God munnhygiene
En optimal tann- og munnhelse uten skade i tenner,
kjever, slimhinner og spyttkjertler forebygger og reduserer
alvorlighetsgraden av eventuelle bivirkninger og komplikasjoner ved kreftbehandling. Dette fordrer kontakt med
tannlege før, eventuelt også under og etter kreftbehandlingen. For de fleste voksne er det anbefalt med en tur til
tannlegen en til to ganger i året. For pasienter med kreft
kan det være hensiktsmessig med hyppigere kontroller i
forskjellige faser av sykdommen.
– God tannpuss to ganger om dagen med en tannkrem
med milde såpestoffer, bruk tanntråd eller mellomromsbørster og skyll munnen med et mildest mulig tannskyllevann dersom du har plager. Et annet råd er å la tannbørsten lufttørke godt etter bruk og skifte den jevnlig. Hvis du
har tørre lepper, er det viktig å bruke en god leppomade
for å hindre at man slikker seg på leppene. Bakterier trives
svært godt i et fuktig miljø, sier Herlofson.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
Foto: Illustrasjonsfoto / Privat
Kan du få støtte til tannlegebehandling?
Fra og med 1. januar 2008 er det den enkelte tannlege som er
ansvarlig for å vurdere hvorvidt en pasient har krav på stønad i
henhold av folketrygdloven §5–6. Tannlegen må kunne dokumentere vurderingene og pasientjournalen må inneholde alle relevante
opplysninger. Onkolog eller behandlende lege må derfor skriftlig
informere tannlege/pasient om hva slags kreftbehandling den
enkelte pasient skal få/har fått. Det avgjør om pasienten har rettigheter over HELFO- systemet.
For pasienter som ikke har hatt kreft i hode (herunder munnhulen)- eller halsregionen er ikke refusjonsmulighetene like gode.
Tannlegebehandling kan dekkes delvis ved infeksjonsforebyggende
behandling og ved uttalt munntørrhet. Kontakt din tannlege for
vurdering om krav til støtte. Husk at prisene varierer.
NYHET!
Har du vaginal tørrhet vil du
sikkert gjenkjenne én eller flere av
disse symptomene:
• Tørrhet eller ømhet i vagina
• Kløe og irritasjon i vagina
• Smerter ved samleie
• Ubehag ved å ha på seg stramme klær
Prøv Repadina Plus og erfar effekten!
• Repadina Plus inneholder kroppens eget
hyaluronsyre som bidrar til å bygge opp celler,
derfor hjelper Repadina Plus deg mot vaginal
tørrhet
• Repadina Plus er det eneste hormonfrie produkt
som medvirker til gjenoppbyggingen av slimhinnene i vagina
Repadina Plus er reseptfri, uten hormoner,
parfyme og parabener.
- Tilgjengelig på alle apotek!
Repadina Plus 5-pakning kan bestilles direkte
fra leverandør kr 700,- (inkl. mva og frakt).
Telefon: 21 55 59 90 - Faks.: 21 55 59 94
Mail: [email protected]
Azanta AS, Postboks 39, Tveita, 0617 Oslo
side 22 – Nr. 4/2012
Pleie av nære pårørende
i livets sluttfase
Retten til å få pleiepenger
dersom du pleier en pårørende
i livets sluttfase, er for mange
fremdeles en ukjent rettighet.
Du kan få pleiepenger både
når du gir pleien i hjemmet til
den som er syk og når du gir
pleien i ditt hjem.
Hensikten med bestemmelsen er å
bedre muligheten til å dra omsorg
for nære pårørende som er i livets
sluttfase. Pleiepengene kompenserer
for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive
og gis etter de samme bestemmelsene
som gjelder for sykepenger ved egen
sykdom. Det er derimot ingen arbeidsgiverperiode ved
pleiepenger.
Caroline Monstad Høgsnes.
Opptil 60 dager
Du kan få pleiepenger i opptil 60 dager
ved pleie av nær pårørende i livets
sluttfase. Pasienten bestemmer selv
hvem han vil ha som nær pårørende.
Som nær pårørende er det naturlig å
regne barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, ektefelle, samboer og søsken.
Også andre kan regnes som nær pårørende. Dette må vurderes konkret i
hvert enkelt tilfelle.
Pleiepengene kan om ønskelig deles
mellom flere pårørende og fordeles
på enkeltdager over flere uker, slik at
den enkeltes behov for fleksibilitet
med hensyn til uttak av pleiepenger
ivaretas.
Søknad til NAV
Når du søker om pleiepenger til nære
pårørende i livets sluttfase, skal legen
eller den helseinstitusjonen som har
behandlet pasienten fylle ut legeerklæring der diagnose og terminalpleie må fremgå (NAV blankett 09-12).
Legen skal bestille blanketten hos
NAV. Både navn og informasjon om
den pleie-trengende og navnet på den
som skal pleie må fremgå av søknaden,
som skal sendes til NAV-kontoret der
pasienten bor.
Beregnes som sykepenger
Pleiepengene beregnes som sykepenger og du må ha rett til sykepenger
for å få rett til pleiepenger. Det vil si at
du må være i et arbeidsforhold. Dersom
du er arbeidstaker må fraværet avklares med arbeidsgiver som også må
sende inn skjema for inntektsopplysninger (NAV 08-30.01). Det er viktig
for å få en rask behandling av søknaden at også lønns -og trekkoppgave til
den som søker om pleiepenger legges
ved. Du kan få pleiepenger i opptil tre
måneder før den måneden NAV-kontoret mottok søknaden, hvis vilkårene
var oppfylt i denne perioden.
Tekst: Caroline Monstad Høgsnes,
advokatfullmektig/rådgiver
i Kreftforeningen
side 23
Adr e sse r o g t e l e f o n n u m m e r t i l t i l l i t s v a l g t e
Hovedstyre
Navn
E-post Telefon
Leder Jeanette Hoel
[email protected] 92 60 67 86
Nestleder Brit Lindebrekke
[email protected]
48 09 58 91
Medlem
Laila Gottenborg
[email protected] 41 58 55 59
Medlem
Ingunn Eike
[email protected]
98 82 47 56
Medlem
May Gunn Balnes
[email protected]
90 53 20 11
Medlem
Kristin Haugskott
[email protected]
477 522 30
Fylkeskontakter Navn
Adresse
Postnr. Poststed Telefon
Agder
Kate Lindland Johnsrud
Vassmyrveien 3
4525
Mandal
91 87 94 14
Finnmark Inger Nordhus
Passvikveien 37
9900 Kirkenes
90 50 39 83
Sogn & Fjordane
Oddfrid Sunde
Sunde
6800 Førde
57 82 16 24
Vestfold
Anne Gro Dahl
Leikvollveien 24
3175 Ramnes 33 39 52 24
Lokallagsledere
Navn
Adresse
Postnr. Poststed Telefon
Bergen & omegn
Dagfrid Andersen
Kråvasslia 47
5134
41 57 33 88
Hedmark & Oppland
Laila Fredhjem
97 95 21 63
Møre & Romsdal
Marit Skarsbø
Nord-Trøndelag
Nøisomhedvegen 15 C
Flaktveit
6416
Molde
41 56 81 21
Annelise Fjerdingstad
7770 Flatanger
74 28 83 32
Odda & omegn
Margarethe Langfeldt
Skogly 6
5770 Tyssedal 41 60 45 86
Oslo & Akershus
Mette Marie Ege
Holtveien 47 E
1177
Oslo
97 52 55 53
Stavanger & omegn
Ingunn Eike
Magnus Lagabøtersgate 47 4010
Stavanger
98 82 47 56
Sunnhordland & omegn
Halldis Meling
Gåslandsneset 26
5427 Urangsvåg 90 74 67 05
Trøndelag
Angela Claire Bjorøy
Postboks 141
7566
Vikhammer
91 57 19 00
Tromsø
Edel Storjord
Brattbakken 52
9018
Tromsø
48 60 59 29
Østfold
Turid Andersen
Mariusbakken 11
1628 Engelsviken 99 53 48 18
Besøk oss på www.gynkreftforeningen.no
Vis at du støtter vår sak. Vi arbeider for økte ressurser til forskning, behandling og forebygging og er et sted hvor
likesinnede kan treffes og utveksle erfaringer. Kjøp pin’en til 50 kr på våre nettsider www.gynkreftforeningen.no
Gynkreftforeningen
er assosiert medlem
i Kreftforeningen
Afrodite – medlemsblad for Gynkreftforeningen
ISSN 1504-5250 - Opplag 2 500
Tekst, foto & prosjektledelse: Eddy Grønset, mobil 90 50 61 37, [email protected]
Ansvarlig redaktør: Jeanette Hoel
Layout: Elin Iversen
Utgiver: Gynkreftforeningen Org. nr.: 987 297 972
Adresse: Gynkreftforeningen, Torggata 16, 0181 Oslo.
Telefon: 97 53 56 59 - E-post: [email protected]
www.gynkreftforeningen.no
B-postabonnement
Returadresse
Gynkreftforeningen FGK
Postboks 4 Sentrum
0101 Oslo
Vårens viktigste innsats
Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlings-aksjon. Årets aksjon
gjennomføres i uke 10 og 11
og skal samle inn penger til
forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. Hvis man
klarer å tilpasse kreftbehandlingen bedre til hver enkelt
pasient, vil det føre til at færre
får unødvendige bivirkninger
og flere vil overleve kreft.
For å få til et vellykket Krafttak mot
kreft, trenger vi hjelp og støtte fra
mennesker i hele landet som ønsker å
gjøre en innsats for kreftsaken. Vi trenger personer som kan hjelpe til med
å arrangere innsamlingsaksjon på sitt
hjemsted og vi trenger bøssebærere. I
tillegg trenger vi personer som vil dele
sin historie på informasjonsmøter for
bøssebærere og i media. Å gi aksjonen
et ansikt er viktig for å skape engasjement.
I flere år har medlemmer i pasient- og likemannsforeningene som
er tilknyttet Kreftforeningen
gjort en uvurderlig innsats
for Krafttak mot kreft mange
steder i landet. Blant annet
har Profo i flere år stilt opp som
innsamlingskomite for aksjonen
i Ålesund. I 2010 arrangerte
Margen, Carcinor, Brystkreftforeningen, Norilco og Gynkreftforeningen
Vintersang i Haugesund, en konsert til
inntekt for Krafttak mot kreft. Nå er de
i full gang med å planlegge Vintersang
i 2013. I tillegg har Ungdomsgruppen
flere steder i landet deltatt på informasjonsmøte om aksjonen og fortalt sin
historie.
ger før man finner den som virker. Vi
må derfor satse på mer forskning på
dette området.
Forskning på personlig tilpasset
kreftbehandling gjør at vi i fremtiden
kan gi hver enkelt pasient den behandlingen de trenger, når de trenger den.
Da sørger vi for at pasienter ikke bare
overlever, men at de også overlever til et
godt liv med god livskvalitet uten unødvendige bivirkninger og seneffekter.
Årets innsamlingsformål – personlig tilpasset kreftbehandling
Ta kontakt med aksjonsleder i ditt fylke.
Aksjonsleder for Krafttak mot kreft
I dag overlever to av tre som får kreft.
Men selv om overlevelsen har økt, er
det ikke uten kostnad. Behandlingen
har blitt mer avansert og bedre, men i
mange tilfeller også tøffere. Mange pasienter går gjennom tøffe cellegiftkurer
og stråling, noe som har konsekvenser
for livskvaliteten, både under kreftbehandling og etterpå. For kreftbehandling har bivirkninger. Mange pasienter
kan slite med ettervirkninger i lang
tid, kanskje resten av livet.
Det vi vet i dag er at svulster i
pasienter som har tilsynelatende helt
lik kreftsykdom kan respondere helt
forskjellig på samme behandling. Imidlertid har vi ikke gode nok metoder
til å identifisere hvilken behandling
som er riktig for hver enkelt pasient.
Enkelte får derfor mer behandling enn
de trenger – bare for sikkerhets skyld.
Mens andre må prøve flere behandlin-
Sør-Vestlandet, Robert Natvig,
[email protected],
tlf. 483 00 469
Ønsker du å gjøre et krafttak
mot kreft i 2013?
Vestlandet Lena Teigland,
[email protected], tlf. 970 03 402
Midt-Norge, Bjørg Anne Aanekre,
[email protected],
tlf. 900 78 386
Nord-Norge
Geir Storjord, [email protected],
tlf. 930 25 589
Østlandet
Avdeling Oslo: Ruth Ida Andreassen,
[email protected],
tlf. 415 61 365
Avdeling Tønsberg: Tone Barth Henriksen,
[email protected],
tlf. 408 74 363
Innlandet: Berit Jevnaker, berit.jevnaker@
kreftforeningen.no, tlf. 906 70 148