DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET I SAMARBEID MED: LES MER PÅ NETT! WWW.KREFTINFORMASJON.NO Nr 2 | FEBRUAR 2015 SAMMEN MOT KREFT 4. FEBRUAR VERDENS KREFTDAG Les om LUNGEKREFT Et nytt forskningsprosjekt kan gi verdifull innsikt PUSTEROM Aktivitetstilbud for bedre livskvalitet hos kreftrammede HEDERSPRISEN Vi avslører hvem som er årets vinner av Kreftforeningens pris FOTO: MARIUS BECK DAHLE Lever med sjelden blodkreft MPN-sykdom: I det ene øyeblikket var Inger Margrethe Landsverk (54) på jobb som intensivsykepleier. I neste øyeblikk var hun sykehusinnlagt med uviss prognose. Nye perspektiv på livet Lær å leve med endringer som følge av kreft Alle som har eller har hatt kreft kan få opphold ved Montebellosenteret. Opphold og reise dekkes av folketrygden. tlf 62 35 11 00 [email protected] www.montebellosenteret.no Nytt perspektiv på livet 2 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER 230 000 nordmenn har hatt eller lever med kreft. Det er like mange som hele Stavangers befolkning. Mange har fått beskjeden de håpet på: «Prøvene er ﬁne, du er frisk.» Behandlingen blir hele tiden mer effektiv og antallet mennesker som overlever kreft øker heldigvis år for år. To av tre overlever kreft. Men mange må også leve med den. VI ANBEFALER Jeg anbefaler dere å lese den sterke historien til Jarl-Harald som lever med diagnosen myelomatose på side 20. God lesning! Er det til å leve med? Anne Lise Ryel Generalsekretær,Kreftforeningen FOTO: KREFTFORENINGEN e har fått beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter ønsker å høre: «Spredning og tilbakefall.» Kreften kan bremses, noen ganger settes på pause. Men den kan ikke stoppes. Kreften er blitt kronisk. De vet at de skal leve med sykdommen – kanskje veldig kort, kanskje litt lenger - og til slutt dø av den.Den er uhelbredelig. «Dessverre har vi ingen behandling som kan gjøre deg D frisk». Vi er mange som har lurt på hvordan vi ville reagere hvis vi ﬁkk en slik beskjed. Kathrine Dahle Wavold har beskrevet det slik på Kreftforeningens blogg: «Å være 33 år og vite at kreftsykdom kommer til å ta livet av en … Det føles faktisk som at man ikke lever lenger enn morgendagen». Det kommer en morgendag, men livet blir for mange et liv i konstant beredskap. For noen kan de fysiske plagene, fra sykdommen og behandlingen, ikke være til å holde ut, men likevel forteller de at den psykiske påkjenningen kanskje er enda større. Spørsmålene tvinger seg fram : «Rekker jeg konfirmasjonen til sønnen min? Har jeg hatt min siste tur på fjorden? Har ikke den ryggsmerten blitt verre i dag? Blir jeg aldri bestemor? Å nei, er det en forkjølelse jeg kjenner …?» En jente fortalte meg om da pappa ﬁkk kreft, og beskjed om at han ikke kom til å bli frisk.Hun sa: «Det var som å putte hele familien i en boks, riste på den og sette den ned igjen med beskjed om at nå kan dere leve videre.» De som får disse beskjedene må skifte fokus,kanskje for resten av livet.» Kreft er også liv Å leve med et timeglass inni seg uten å vite hvor mye sand det rommer, er en enorm påkjenning, både for den enkelte og for de som står rundt dem. Er det mulig for oss som står på sidelinjen å gjøre den litt mindre? Som gode medmennesker plikter vi å forsøke ved å lytte, ved å være til stede, ved å bry oss. Som samfunn skylder vi å oppdatere vår forståelse av hva kreft er. Det kanskje viktigste av alt er at vi begynner å ta innover oss variasjonen som dette ene ordet rommer. Kreft er ikke én sykdom som alle erfarer likt og som har samme utfall. Ja, kreft er død. Men kreft er også liv. Noen ganger vekkes håpet til live igjen, også for den som har fått den mørkeste beskjeden. Ny behandling kommer for dagen, nye medikamenter og nytt håp om et lenger liv. Flere turer på fjorden. Leve godt, med litt lavere skuldre. For, uten å miste dem av syne som ikke får positive beskjeder, stadig ﬂere overlever, stadig ﬂere lever lenger med kreft. I dag, på Verdens kreftdag er dette budskapet: Det går an å leve – godt og lenge – med kreft. Og det går an å forholde seg til kreft som noe som ikke bare rommer døden, men også livet. Tilsynelatende er det to måter å måle framskritt på: At færre får kreft og at ﬂere overlever. Men et tredje mål er vel så viktig: At ﬂere kan leve lenger med kreft, med færrest mulig bivirkninger og smerter som resultat av behandlingen. Snakk om kreft! Håpet får næring fra stadig nye forskningsresultater. Resultater som danner grunnlag for mer effektiv behandling – behandling som ikke bare kommer dem til del som har et velbegrunnet håp om å bli helt friske, men som også retter seg mot dem som lever med kronisk kreft. Behandling som kan gi ett år til,fem år til,som har til hensikt å forsinke og redusere. Behandling som kan gi et liv med bivirkninger som er litt mindre plagsomme. Behandling som gir et lenger liv for dem den er ment for. Kan Verdens kreftdag gjøre oss ﬂinkere til å snakke om kreft? La oss håpe det. Det skylder vi dem som har en «kreftdag» hver eneste dag hele året igjennom. Tor-Olav Borgen Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: EMMA WIRENHED LES MER PÅ NETT! KREFTINFORMASJON.NO Vi hjelper våre lesere til å lykkes! SAMMEN MOT KREFT NR. 2 FEBRUAR 2015 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Tor-Olav Borgen Telefon: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Adm.dir.: Sebastian Keta Design og produksjon: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: 2259 3000 E-post: [email protected] Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Smartﬁsh utvikler og produserer medisinske næringsdrikker for KREFT- og KOLS pasienter. Vi samarbeider med ledende forskere for å dokumentere nytteverdien av ernæringsbehandling av kreftpasienter før, under og etter cellegiftbehandling. Kakeksi er et stort problem (avmagring og dårlig almenntilstand) i forbindelse med kreft og cellegiftbehandling. Klarer vi å forbedre ernæringsstatusen vil pasienten bedre tåle kreftbehandlingen og ﬂere overleve kreften. Vi forsker også på effektene av ernæringsbehandling av barn med kreft på senskader og kognitiv helse etter kreftbehandling. Smartﬁsh er medlem av Nansen Neuroscience Network og Oslo Cancer Cluster. Ta kontakt med ditt nærmeste apotek for mer informasjon eller direkte på e-mail: trine@smartﬁsh.no Oslo, Tove Nakke, 71 år utdannet biolog, jurist. Aktiv i ﬂere verv, bl.a leder av brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus. «Etter å ha vært gjennom brystkreft to ganger var formen dårlig og vekten nede i 47 kg. Mitt vanlige kosthold og min matlyst var ikke tilstrekkelig til å få meg i tilfredsstillende form igjen. Fastlegen foreslo Smartﬁsh Nutrifriend, som hun tidligere hadde anbefalt andre kreftpasienter. Etter et par uker merket jeg en viss vektøkning og matlysten var stigende. Med 2 kartonger Nutrifriend 1100 som mellommåltid om dagen, er jeg nå oppe i 54 kg. Krefter, vitalitet og humør er tilbake.» www.smartﬁsh.no Blåsyre, haibrusk eller misteltein? ǤǾ ǿ Kreftpasienter er blant de som bruker mest alternativ behandling: Rundt halvparten rapporterer å ha prøvd slikt i løpet av sin kreftsykdom. ÞǡǼǽǤǡ ϐ¤Ǥǣ „ ǡ¤Þ¤ ǤÞǡǡ ǦǡǡÞǤ „ Hvorfor bruker kreftpasienter alternativ behandling når forskningen ikke viser effekt? ϐǡ ǡǤ ǡ Ǥ Þ Ǥ „ Men har ikke alternativbehandlerne kunnskapen som trengs om dette? Ǥ Ǥ §Ǥ¤ ¤Ǥ „ Hva vil du si til den som vurderer alternativ behandling ved kreftsykdom? ÞǡÞ ǤǡÞ¤ÞǤǤ ǡ Ǥ „ Er det noe mer viktig å vite, enn om behandlingen virker eller ei? Ǥǡ Ǥ¤ǡ ¤Ǥ ¤ ǤÞ ǡ§ ÞǤ Redaksjonen for nifab.no¤Ǥ ǡǡǦǡǦ]ÞǤ Satsing på tarmkreftforskning - følger pasientpakkeforløp Behandling Oppfølging Pasient pakkeforløp & Forskning Utredning T armkreftforskning involverer et stort team av klinikere og forskere ved OUS og er ﬁnansiert blant annet gjennnom K. G. Jebsen senter for tarmkreft og SMART tarmkreft OUS satsningsområde. Professor Ragnhild A. Lothe (foto under til høyre) leder disse tverrfaglige prosjektene sammen med professor i kirurgi Arild Nesbakken. Godkjenning av prosjekt. Inklusjon av pasienter Marianne Guren er onkolog og i legeteamet som avgjør om pasienten skal ha cellegift eller annen medisin før/etter operasjon. Hun er aktiv i forskningsprosjektet. Kvalitet i alle ledd er en forutsetning for å oppnå gode resultater som kan ha potensial for ny presisjonsmedisin. Det vil si at utredningen, behandlingen og oppfølgingen av tarmkreft skal bli bedre tilpasset behovet og forventet effekt for den enkelte pasient. Pasientprøver (blod og vev) til forskningsbiobank Analyser av prøver Registrering av kliniske data Sammenstilling av funn Mål: Utvikle biomarkører for tidlig oppdagelse av kreft og for valg av behandling Pasientprøver til forskningsbiobank ved kontroller og ved eventuelt tilbakefall Professor i kirurgi, Arild Nesbakken, opererer primær tarmkreft og er med i ledelsen av forskningprosjektet. Operasjon ved spredning til lever. Team ledes av professor/kirurg Bjørn Atle Bjørnbeth, som er aktiv i forskningsprosjektet. I forskningslaboratoriet for molekylær onkologi ved Institutt for kreftforskning undersøkes pasientprøvene av professorene Rolf Skotheim (foto til venstre), Guro E. Lind (foto i midten) og Ragnhild A. Lothe (foto til høyre) og deres grupper. De identiﬁserer biologiske markører i blod og svulstvev, som kan gi informasjon om hvilken behandling tarmkreftpasienten er best tjent med og om kreften er kommet tilbake etter avsluttet behandling. 4 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Marit Skjelnes (57) og Inger Margrethe Landsverk (54) lever med en sjelden form for blodkreft, såkalt myeloproliferativ sykdom (MPN). De beskriver den lange veien til diagnose, hvor vanskelig det kan være å ﬁnne god informasjon og hvordan det er å leve med en sykdom som har hatt begrensede behandlingsmuligheter. Å leve med en sjelden kreftform – EN LANG VANDRING I MÅNELANDSKAP I 1992 ﬁkk Marit Skjelnes diagnosen essensiell trombocytose (ET). Sykdommen kjennetegnes blant annet av et høyt antall blodplater, som medfører økt risiko for blødninger og blodpropper. Diagnosen ble oppdaget i forbindelse med en lungebetennelse. Marit ﬁkk ingen alvorlige komplikasjoner i de første årene, men sykdommen utviklet seg til myeloﬁbrose. Viktige kjennetegn er forstørret milt og lave og unormale blodverdier som kan gi symptomer som hjertebank, pusteproblemer, sterk og lammende trøtthet, muskel- og skjelettsmerter, blødninger, blodpropper, magesmerter, feber og nattesvette. Symptomene kan variere mye fra person til person. – Noen har en tøff hverdag, mens andre har det litt lettere, Inntil nylig har det ikke vært andre behandlingsmål enn å lindre symptomer og bedre livskvaliteten, forteller Marit. Søkte informasjon Marit beskriver det å leve med den sjeldne kreftformen som en vandring i månelandskap. Hun opplevde at myeloﬁbrose er en ukjent diagnose, også blant helsepersonell, og at det er vanskelig å ﬁnne god informasjon. – Jeg endte ofte opp med å søke på Marit Skjelnes Lever med diagnosen essensiell trombocytose (ET) Internett, og det var vanskelig å skille mellom god og dårlig informasjon. Jeg hadde behov for å ”høre til” og meldte meg inn i Blodkreftforeningen. Spesielt i startfasen og dårlige perioder er det ingenting som kan erstatte samtalen med et annet menneske, enten det er helsepersonell eller andre i samme situasjon, sier Marit. For pasienter og pårørende betyr kunnskap mindre avmakt og mer kontroll over egne liv. Mange leger og lite tid Etter at diagnosen var stilt ble hun raskt vist videre til spesialist, og det har i perioder vært jevnlige kontroller hos både hematologer og fastlege. Ofte ulike leger fra gang til gang og mangel på tid. Det kan gjøre det vanskelig å bli kjent og opparbeide den nødvendige tryggheten og tilliten. – Oppfølging er viktig, understreker Håvar Knutsen, overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, og forteller at symptomene kan være mange og endre seg over tid. Legemiddelverket har nylig godkjent et skjema (MPN-10) som skal være til hjelp for å velge den beste behandlingen og se på virkningen av denne. Pasienten bør ta med seg dette skjemaet hver gang vedkommende besøker legen. MPN-10 er et symptombyrdeskjema som skal hjelpe pasienter med å evaluere sine symptomer over tid. Dette vil kunne hjelpe legen i arbeidet med å skreddersy optimal behandling for den enkelte pasient.Skjemaet kan fås på hematologisk avdeling på sykehus eller Blodkreftforeningen.no. Et bedre liv Som medlem av Blodkreftforeningen mottar Marit medlemsbladet ”I margen”. Der leste hun om et forskningsgjennombrudd som gjaldt ny behandling med gode resultater for symptomlindring og mulighet for bremsing av videre sykdomsutvikling. – Jeg har nå fått ny medisin som lindrer og gjør livet litt lettere. Nå følges jeg opp av samme person hele tiden, og har via Internett fått kontakt med andre som har beslektede diagnoser. Blodkreftforeningens kontaktpersoner for pasienter med samme diagnose er gull verdt. Det å samles i et felles forum som Blodkreftforeningen og den lukkede gruppen MPNorge på Facebook er svært verdifullt. Det gjør det litt lettere å håndtere hverdagen, sier Marit. Stort behov for kunnskap – Helsepersonell, pasienter og pårørende trenger mer kunnskap. Med sjeldne diagnoser har spesialistene et begrenset pasientgrunnlag, og dermed er innsikt i pasienterfaringer kanskje desto viktigere. For pasienter og pårørende betyr kunnskap mindre avmakt og mer kontroll over egne liv, avslutter Marit Skjelnes. TINE KRISTENSEN [email protected] BEHOV FOR INFORMASJON.. – Både pasienter og helsepersonell trenger mer kunnskap om den sjeldne blodkreftformen MPN, mener Marit Skjelnes. ■ I løpet av en kveld gikk Inger Margrethe Landsverk fra å være på jobb som intensivsykepleier til å bli innlagt som alvorlig syk pasient med uviss prognose. Det skulle ta nesten fire år før ting begynte å falle på plass og hun kunne se fremover igjen. – Jeg var på kveldsvakt da jeg ﬁkk kraftig hodepine og dobbeltsyn og ble så dårlig at jeg ringte vakthavende lege i akuttmottaket og ba om å bli innlagt, minnes Inger. Sykehusoppholdet varte i tre måneder. Diffuse symptomer Inger ﬁkk diagnosen JAK2-positiv polycytemia vera (PV) som 46-åring. Hun ﬁkk sjeldne og livstruende komplikasjoner i form av blodpropper i fem av de største venene i hjernen. – Jeg var konstant trøtt og sliten. Hodepinen kom snikende utover dagen. Synet ble slørete, jeg gikk ned i vekt og begynte å skjelve på ﬁngrene,forteller Inger. Vi forbedrer, forlenger og redder liv DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KREFTINFORMASJON.NO · 5 FAKTA Myeloproliferative sykdommer (MPN) Diagnosene myeloﬁbrose, polycytemia vera og essensiell trombocytemi faller alle inn i sekkebetegnelsen myeloproliferativ sykdom. Disse tilstandene er beslektet med hverandre, overgangsformer forekommer hyppig, og ikke sjelden transformerer sykdommen seg slik at den formelle diagnosen endress. Kilde: Blodkreftforeningen.no Myeloﬁbrose (MF) En kronisk tilstand hvor beinmargen gradvis erstattes av bindevev og mister evnen til å danne blodceller. Blodets stamceller begynner å danne blodceller på steder utenfor knokkelvevet, for eksempel i milt og lever. Sykdommen er sjelden, det oppdages årlig ca. 1 tilfelle per 100 000 innbyggere. Behandlingsmålet er å bedre symptomer og livskvalitet. I noen tilfeller kan beinmargstransplantasjon helbrede tilstanden. Kilde: Norsk Helseinformatikk, NHI.no Polycytemia vera (PV) En kronisk blodsykdom hvor antallet erytrocytter, hvite blodceller og trombocytter (blodplater) kan være betydelig forhøyet. Innebærer økning av antall røde blodlegemer i blodet, vanligvis på grunn av annen sykdom. Polycytemia vera er en kreftsykdom. I Norge påvises under 100 nye tilfeller hvert år. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 60–65 år. Målet med behandlingen er å øke livslengde, samt bedre symptomer og livskvalitet. Kilde: Norsk Helseinformatikk, NHI.no KREFTRAMMET.. – Altfor mange med MPNsykdom går for lenge før diagnosen stilles, sier Inger Margrethe Landsverk som trives godt på Ålesund Hestesportsenter. FOTO: MARIUS BECK DAHLE FOTO: MARIUS BECK DAHLE gisteret ved diagnose og død. Jeg var vettskremt fordi det fantes så lite informasjon på norsk, og overbevist om at jeg snart kom til å dø. Jeg fant den britiske foreningen MPNVoice og har deltatt på to av deres kongresser i London. Det ga inspirasjon til å jobbe for økt synliggjøring av pasientgruppen i Norge. Mangel på god informasjon Viktig med tidlig behandling Inger var til en rekke utredninger, men ingen ga sikre funn. – Jeg bortforklarte symptomene med at jeg var kommet i overgangsalderen, synsproblemene var aldersrelatert, trøttheten skyldes en travel hverdag, men innerst inne visste jeg det var noe galt, forteller Inger. På ny ble det tatt full blodprøvestatus som viste forhøyete blodplater, blodprosent og EVF (angir seigheten og tykkelsen av blodet), og lavt jerninnhold. – Jeg begynte å søke etter informasjon på nettet, og fant frem til diagnosen selv. På nettet leste jeg at vi ble meldt til Kreftre- – Det er viktig med tidlig behandling for å unngå livstruende komplikasjoner som blødninger, blodpropper, hjerneslag og hjerteinfarkt. Altfor mange går for lenge før diagnosen stilles. Det er store og positive ting på gang innen behandling. Jeg har startet med helt ny medisin som skal blokkere genmutasjonen og stabilisere sykdommen for å forhindre komplikasjoner og mulig utvikling av ﬁbrose,sier Inger.Mange pasienter sliter med symptomer som nattesvette, utmattelse, kløe, hodepine, øresus, stor milt og skjelettsmerter. – Det har vært slitsomme år med behandling og jevnlig venetapping for å holde verdiene nede. Å feile noe som folk ﬂest ikke vet hva er,og som ikke vises utenpå,kan være belastende, sier Inger. Ble første likeperson på MPN Inger har et glødende engasjement for andre i samme situasjon. Hun var en viktig pådriver bak innlemmelsen av MPN i Blodkreftforeningen, og ble foreningens første likeperson på feltet. – Familien betyr alt. Dagene går opp og ned, men som kronisk syk forelder har jeg et ansvar for å ta vare på det som- er friskt og utnytte de gode dagene.For meg er det viktig å ha en fysisk aktivitet. Jeg spiller volleyball og har tatt opp igjen riding. Jeg ser fremover og er glad jeg lever. NO1501286484 TINE KRISTENSEN [email protected] FOTO: MARIUS BECK DAHLE NO1401167350 Inger Margrethe Landsverk Lever med MPN, en sjelden type blodkreft. Blodkreftforeningen Landsomfattende organisasjon for personer som har eller har hatt leukemi, myelomatose, MPN, stamcelletransplantasjon eller annen blodkreft-relatert sykdom, samt pårørende til disse. Foreningen er tilsluttet Kreftforeningen og samarbeider tett med Rikshospitalet og andre sykehus. Utgir medlemsbladet ”I margen”. – Behovet for foreningen er stort, sier styreleder Tone Hansen. Mange føler behov for støtte og samtaler med andre som gjennomgår og har gjennomgått samme behandling. Foreningen driver likepersonsarbeid og er et trygt samlingspunkt for mennesker i samme situasjon. 6 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FOTO: ISTOCK BEHANDLING AV LUNGEKREFT . -Det er en balanse mellom høy stråledose for at kreftcellene skal dø, og ikke så høy at man skader normalvevet for mye. Lavere stråledosedose gir dårligere behandlingseffekt, sier Dr. Janna Berg,lungelege ved ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK Sykehuset i Vestfold. FAKTA Lungekreft er den kreftformen som tar ﬂest liv i Norge. En stor andel av de som får lungekreft dør av dette. 12,4% Fem år etter diagnose er det kun 12,4 % av mennene og 18 % av kvinnene som lever. Viktig forskning for lungekreftsyke ■ Strålebehandling er effektiv i behandling av lungekreft. Dessverre kan behandlingen også ha alvorlige bivirkninger i form av fibrose, og foreløpig vet man ikke alltid hvorfor og hvem som kommer til å utvikle det. Et nytt forskningsprosjekt kan gi verdifull innsikt. LUNGEKREFT Dr. Janna Berg er lungelege ved Sykehuset i Vestfold, og hun er i gang med et forskningsprosjekt som kan få stor betydning både for pasienter med lungekreft, og for andre lungesyke, bl.a. KOLSpasienter. Det er et samarbeidsprosjekt med Det Norske Radiumhospitalet, og assosiert professor Åslaug Helland er hovedveileder. - Vi har lenge sett at noen lunge- kreftpasienter utvikler fibrose etter strålebehandling, altså arrforandringer på lungene. Vi forsøker nå å ﬁnne ut hvem som er disponert for å utvikle ﬁbrose, og hvordan vi eventuelt kan forhindre det. Kan være livstruende Strålebehandling mot lungene kan medføre skade på lungevevet. Oftest merker pasientene lite til det og skaden leger seg selv. En sjelden gang kan det bli så alvorlig at det blir livstruende. Lungeﬁbrose kan også oppstå hos mennesker uten kjent lungesykdom eller hos lungesyke pasienter som ikke har fått strålebehandling, noe som forvirrer situasjonen ytterligere. Lungeﬁbrose kan gi store pustevansker og i noen tilfeller er det det så alvorlig at lungetransplantasjon kan komme på tale. Legestanden forstår altså ikke alltid årsaken til at ﬁbrose oppstår, hvorfor noen utvikler det og andre ikke.Dette søker dr.Berg å forstå gjennom sitt prosjekt. - Foreløpig samler vi inn data, og det har vi gjort siden oktober 2013. Vi har en studiegruppe med pasienter med lungekreft som får helbredende strålebehandling, og en kontrollgruppe med pasienter med KOLS, som verken har hatt kreft eller vært utsatt for strålebehandling. Begge gruppene tar blodprøver, som vi sammenligner for å forsøke å ﬁnne årsaken til at ﬁbrose oppstår. Vi ser på genetikken, og ser hva som skyldes KOLS og hva som skyldes kreft. Vi tar Janna Berg Lungelege, Sykehuset i Vestfold Lungekreft er en av de hyppigste kreftformene vi har. Forekomsten er på vei ned blant menn, mens lungekreft hos norske kvinner har doblet seg på femten år. Dette tallet øker fremdeles. 2185 Det var 2902 personer som ﬁkk lungekreft i Norge i 2012, og av disse døde 2185. også lungefunksjonstester og ser på hvordan disse endrer seg etter strålebehandling. Viktig forskning Lungekreft er en av de mest alvorlige kreftdiagnosene du kan få,med høyest dødelighet. Lungekreft utgjør ca. 10 % av alle nye krefttilfeller og 20 % av alle kreftdødsfall. Forskningsprosjektet har som mål å helbrede ﬂere lungekreftpasienter. -Det er en balanse mellom høy stråledose for at kreftcellene skal dø, og ikke så høy at man skader normalvevet for mye.Lavere stråledose gir dårligere behandlingseffekt. Vår studie håper vi skal bidra til at man lettere kan persontilpasse stråledosering for maksimal behandlingseffekt, avslutter dr. Berg. FOTO: PRIVAT PIA BEATE PEDERSEN [email protected] FOTO: ISTOCK Åtte av ti tilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid. Den rammer personer som fremdeles røyker, men også de som har røykt tidligere. De mest vanlige symptomene på lungekreft er hoste, kortpustethet, blod i spyttet, gjentagende luftveisinfeksjoner, smerter i brystet og smerter mellom skulderblader. Håpet ligger i forskningen Kreft er en tung belastning for pasienter og deres pårørende. Sykdommen er også en stor utfordring for helsevesenet. I løpet av de siste 30 årene er antallet nye krefttilfeller doblet til mer enn 28 000 i året. Tallet er ventet å stige i årene som kommer. Årsaken er i hovedsak at vi lever lengre. Samtidig lever det i dag flere enn 200 000 nordmenn som har, eller har hatt, kreft. Ny teknologi, nye diagnostiske metoder og nye legemidler gjør at flere overlever eller lever lenger med kreft. Men vi har fortsatt store utfordringer, og vi trenger å finne bedre behandling. MSD bidrar med sin største kreftsatsning noensinne, der vi forsøker å mobilisere kroppens eget immunforsvar for å stanse kreften. Dette kalles immunterapi, og forskningen pågår også i Norge. Hvis vi lykkes, vil det forhåpentligvis representere et betydelig fremskritt i behandling av sykdommen. En dag vil vi kanskje vinne kampen mot kreft. Det vet vi ikke. Men håpet ligger ene og alene i forskningen.. MSD (Norge) AS er størst i Norge på klinisk legemiddelforskning. Mer enn 3.000 pasienter deltar i våre studier innenfor blant annet immunterapi mot kreft, revmatiske sykdommer, mage-tarmlidelser, hjerte-karlidelser og diabetes. Vi er ca 150 ansatte som arbeider med et bredt spekter av behandlingsalternativer innenfor human- og dyrehelse. Les mer om oss på www.msd.no eller www.facebook.com/msdnorge. Value through Innovation Etter mer enn 125 år i virksomhet er vi fortsatt nysgjerrige – på vegne av våre fremtidige generasjoner. Boehringer Ingelheim har alltid vært bevisst sin rolle som et uavhengig, familie-eid firma, som i dag opererer globalt med 142 selskaper. Forskning er vår drivkraft. Vi likestiller suksess som legemiddelfirma med stadig introduksjon av innovative medisiner. Med mer enn 47 400 ansatte verden over, og oppnådde resultater i over 125 år, er vi dedikert til å forbedre utsikten for et liv med god helse. www.boehringer-ingelheim.no 8 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER RØYKING OG BLÆREKREFT. Risikoen for blærekreft øker tre-fire ganger ved røyking, og det er jo ganske enkle tiltak man kan iverksette mot dette; slutt å røyke, sier Rolf FOTO: ISTOCK Wahlqvist. 40% BLÆREKREFTFORENINGEN Fokuserer på diagnostikk av blærekreftforekomsten skyldes røyking Nestleder Rannveig Røtterud i Blærekreftforeningen forteller at blærekreft tar ett liv hver dag, bare i Norge. - Det er viktig å ta diagnosen på alvor. FOTO: ISTOCK Blærekreft hyppig, men glemt ■ Blærekreft er den sjette hyppigste kreftsykdommen i Norge, og er en kreftform med mange langtidsoverlevende. Seksjonsoverlege Rolf Wahlqvist forteller om den ”glemte” sykdommen. BLÆREKREFT Seksjonsoverlege Rolf Wahlqvist ved urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus forteller at det har vært forholdsvis lite oppmerksomhet rundt blærekreft, som ofte kommer i skyggen av for eksempel Rolf Wahlqvist Seksjonsoverlege ved urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus FOTO: PRIVAT prostatakreft i folks og medias bevissthet. I Norge registreres ca 1250 nye tilfeller hvert år, forteller Wahlqvist. Tre av fire pasienter har en blærekreftsykdom som i veldig liten grad er dødelig,det vi kaller for overﬂadisk blærekreft. Denne typen vokser ikke dypt inn i blæreveggen, men holder seg på overﬂaten og kan fjernes ved en enkel operasjon, forklarer Wahlqvist. – Men selv om den har lav dødelighet, har den svært høye tilbakefallstall. Så mange som 70% får ett eller ﬂere tilbakefall i løpet av livet, forteller seksjonsoverlegen. behandlingsopplegg mot tilbakefall. – Vel 11.000 pasienter lever med sykdommen og over en tredjedel av blærekreftpasientene har hatt diagnosen i mer enn 10 år, sier Wahlqvist. - Det er den langvarige oppfølgingen med forebygging og behandling av tilbakefallene, som gjør at blærekreft er den kreftsykdommen som koster samfunnet mest. - Den siste fjerdedelen har en blærekreftsykdom som vokser dypere inn i blæreveggen. Den kan være dødelig,og krever mer omfattende behandling. Den beste behandling er da å fjerne blæra, som også medfører et nytt urinsystem. Kostbar sykdom Wahlqvist forteller at de aller ﬂeste med denne typen blærekreft må komme til kontroll hos spesialist livet ut,og ﬂere forsøker da over tid et forebyggende medikamentelt Røyking øker risikoen Wahlqvist forteller at årsakene til blærekreft er noe man vet noe om. – Cirka 40% av tilfellene ser ut til å være fremkalt av røyking. - Blærekreftpasientenes største problem er å komme fra fastlegen og til spesialist, fordi fastlegenes fokus ofte kan ligge på andre sykdommer. Da vurderes ikke blærekreft som en reell mulighet, sier Røtterud. - Retningslinjene er klare på at når det kommer en pasient med synlig blod i urinen, så skal de sendes til urolog. Blod i urin kan skyldes en rekke ting, blant annet kreft i urinveiene, mens fastlegene som regel tenker på urinveisinfeksjon. Dermed kan man komme i seneste laget til spesialist og riktig behandling. Rammer ikke bare eldre Risikoen for blærekreft øker treﬁre ganger ved røyking, og det er jo ganske enkle tiltak man kan iverksette mot dette; slutt å røyke. Fotodynamisk diagnostikk Wahlqvist forteller at et norskutviklet produkt hjelper til med diagnostiseringen av blærekreft. - Dette er noe vi bruker på pasienter der vi mener det kan være særlig nyttig.Vi setter et stoff inn i blæren, som under blått lys får kreftsvulster til å ﬂuorisere og lyse rødt. Dermed kan man lettere oppdage og fjerne svulster som man kanskje overser ved en vanlig undersøkelse. Dette forbedrer operasjonen og har vist seg å redusere forekomsten av tilbakefall, avslutter Wahlqvist. Røtterud forklarer at blærekreft har vært lite kjent, og at det har vært sett på som en sykdom som kun rammer eldre. – Da blir ikke yngre pasienter tatt på alvor. 50 personer under 50 år har blitt diagnostisert med blærekreft, og vi har blant annet en pasient i Mandal som kom til legen med synlig blod i urin, og ﬁkk beskjed om at det kun rammet personer over 80 år. En mann på 37 ventet ﬁre måneder på uroskopi, og døde før han ﬁkk det. Dette skyldes mangel på oppmerksomhet, og mangel på kunnskap hos fastlegene, mener Røtterud. LES MER OM BLÆREKREFT PÅ WWW.BLÆREKREFT.NO, ELLER RING 04198 ESPEN BORGE ESPEN BORGE [email protected] [email protected] THE POWER TO transform Med utgangspunkt i vår fotodynamiske teknologiplattform er vårt mål å tilby innovative løsninger som setter ny standard for diagnostisering og behandling av pasienter over hele verden. HOFFSVEIEN 4, 0275 OSLO | WWW.PHOTOCURE.COM | WW.HEXVIX.COM Norges største på helseutdanning KLAR FOR Å GJØRE EN FORSKJELL? HiOA har landets største portefølje av helsefaglige utdanninger, fra bachelornivå til ph.d. 14 bachelorprogram | 13 masterprogram | 2 ph.d.-program | videreutdanninger og kurs Noen studier er vi alene i landet om å tilby, som bachelor i ortopediingeniørfag og tannteknikk. At vi utdanner sykepleiere, bioingeniører og radiografer visste du kanskje fra før? Lurer du på hva mer du kan studere ved HiOA, se Søkn Bach adsfrister : elo Mast r 15. apri er 1. l mars www.hioa.no/HF-studier-og-kurs Fakultet for helsefag, HiOA, er medlem av For høyt jernnivå etter gjentatte blodoverføringer er skadelig VWLOOLQJHQLNNHJMHOGHUSDVLHQWHUVRPNXQKDUI¦WW )RU SDVLHQWHU VRP I¦U UHJHOPHVVLJH EORGRYHU QRHQI¦EORGRYHUI¹ULQJHU3DVLHQWHUVRPKDUI¦WW I¹ULQJHUHUGHWGHUIRUHNVWUDYLNWLJ¦P¦OHMHUQ PHU HQQ EORGRYHUI¹ULQJHU NDQ LPLGOHUWLG I¦ QLY¦HWVLHU%DQVHYLFLXV SUREOHPHUVRPVN\OGHVMHUQRYHUVNXGG +MHOSWLO§IMHUQH 'HWHUYLNWLJ¦Y§UHNODURYHUDWYHG¦PRWWDHQ 'HWNDQEOLV¦P\HMHUQDWNURSSHQLNNHNODUHU¦ SRVHEORGI¦UNURSSHQWLOI¹UWUXQGWJDQJHU NYLWWHVHJPHGGHWXWHQKMHOS1¦UQLY¦HWDYVHU GDJVEHKRYHWDYMHUQ2YHUWLGNDQGHWWHELGUDWLO UXPIHUULWLQSDVVHUHUHQJUHQVHP¦GHWVWDUWHVEH ¦E\JJHRSSHWVWRUWRYHUVNXGGDYMHUQVRPHU KDQGOLQJIRU¦UHGXVHUHMHUQPHQJGHQLSDVLHQWHQ 'HWHUIOHUHV\NGRPPHUGHUNURSSHQLNNHNODUHU JLIWLJIRUNURSSHQIRUNODUHU%DQVHYLFLXV.RP %HKDQGOLQJHQNDOOHVFKHOHULQJRJKDUY§UWEUXNW ¦ODJHU¹GHEORGOHJHPHUVHOYRJSDVLHQWHQP¦I¦ SOLNDVMRQHQHNDQJLKHOVHPHVVLJHNRQVHNYHQVHUL VLGHQWDOOHWKRVSDVLHQWHUVRPHUDYKHQJLJ WLOI¹UWEORGIRU¦RYHUOHYH9HGEORGWLOI¹UVHONDQ QRHQWLOIHOOHUDOYRUOLJH DYUHJHOPHVVLJHEORGRYHUI¹ULQJHUIRU¦RYHUOHYH GLVVHSDVLHQWHQHI¦HWEHGUHRJOHQJUHOLYQRHVRP HU P¦OHW 0HG EORGHW I¦U NURSSHQ RJV¦ WLOI¹UW 0DQJH DY SDVLHQWHQH VRP PRWWDU UHJHOPHVVLJ 6QDNNPHGOHJHQ HNVWUDMHUQRJYHGUHJHOPHVVLJHEORGRYHUI¹ULQJHU EORGRYHUI¹ULQJHURYHU¦URJQRHQDYV\PS +YLV PDQ I¦U UHJHOPHVVLJH EORGRYHUI¹ULQJHU HU NDQGHWEOLIRUP\H.URSSHQNODUHULNNH¦NYLWWH WRPHQHIRUMHUQRYHUVNXGGNDQPLQQHRPDQGUH GHWYLNWLJDWPDQKDUE¦GHRYHUY¦NLQJRJK¦QG VHJPHGGHWWHMHUQHWXWHQKMHOSǌ'HWHUYLNWLJ V\NGRPPHUVRPUDPPHUHOGUHVRPIRUHNVHPSHO WHULQJ DY MHUQRYHUVNXGG VRP WHPD L VDPWDOHQ ¦ Y§UH NODU RYHU GHQQH SUREOHPVWLOOLQJHQ RJ KMHUWHVYLNWHOOHUDQGUHDOGHUVUHODWHUWHKHOVHSODJHU PHGOHJHQVLQDYVOXWWHUGU%DQVHYLFLXVOHJHRJ K¦QGWHUH MHUQRYHUVNXGGHW I¹U YDQVNHOLJKHWHQH PHGLVLQVNU¦GJLYHUL1RYDUWLV RSSVW¦USRHQJWHUHU%DQVHYLFLXV -HUQQLY§HWP§OHVYHG§WDHQEORGSUºYH -HUQQLY¦HWP¦OHVYHGDWOHJHQWDUHQEORGSU¹YH 6NDGHOLJ IRU ¦ P¦OH PHQJGHQ DY HQ PDUN¹U VRP KHWHU 12 )RUVNQLQJ YLVHU DW IRU P\H MHUQ L NURSSHQ HU VHUXPIHUULWLQ(WK¹\WQLY¦DYVHUXPIHUULWLQHUHW VNDGHOLJ %DQVHYLFLXV XQGHUVWUHNHU DW SUREOHP WHJQS¦DWSDVLHQWHQKDUIRUP\HMHUQLNURSSHQ .URSSHQWUHQJHUMHUQIRU§SURGXVHUHUºGHEORG OHJHPHU0HQIRUSDVLHQWHUVRPUHJHOPHVVLJI§U EORGRYHUIºULQJHUNDQMHUQQLY§HWEOLV§Kº\WDW GHWHUVNDGHOLJVLHU'DOLXV%DQVHYLFLXVOHJHRJ PHGLVLQVNU§GJLYHUL1RYDUWLV6WDGLJIOHUHEH KDQGOHVIRUNUHIWGHUUHJHOPHVVLJEORGRYHUIºULQJ HUHQGHODYEHKDQGOLQJHQRJKRVGLVVHHUGHW YLNWLJ§RYHUY§NHMHUQQLY§HWLNURSSHQ 10 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON PAKKEFORLØP Bedre behandlingsforløp for kreftpasienter 1. januar, 2015 ble det innført pakkeforløp for de fire vanligste kreftformene i Norge; lungekreft, brystkreft, prostatakreft, og tykk- og endetarmskreft. I løpet av 2015 skal totalt 28 pakkeforløp implementeres. FOTO:ISTOCK- UT PÅ TUR. Den spreke 82-åringen går tur med hunden Balto hver dag og har fortsatt mange jern i ilden. FOTO: TOM BACKE TAR DET MED RO. Tidligere arbeidet Johan Tidemansen i Oslo, men bodde på Tjøme, så han pendlet mye. Nå kan han ta det mye mer med ro med lang FOTO:TOM BACKE frokost og dagens aviser som han inntar ved nitiden. NYTT MEDIKAMENT FOR BEHANDLING AV BLODKREFT For fire år siden fikk Johan Thidemansen (82) fra Tjøme diagnosen mantelcellelymfon, en aggressiv form for blodkreft. Han vil aldri bli kvitt sykdommen, men lever et godt liv takket være et nytt medikament. Johan Thidemansen Lever med diagnosen mantelcellelymfon FOTO: TOM BACKE Thidemansen var ute og gikk tur på islagte veier sammen med kona og hunden Balto da vi besøkte den spreke pensjonisten på Tjøme.Han kunne fortelle at han ﬁkk kreftdiagnosen etter selv å ha oppsøkt lege,men uten at han hadde merket at det feilte han noe: - På nyttårsaften for rundt fem år siden var vi sammen med noen venner. Jeg og min beste kamerat gjennom en årrekke hadde trukket oss litt tilbake fra de andre, vi tok en gin-tonic og snakket sammen som vi pleide og reﬂekterte over hvor deilig det var å sitte der og høre at det ble ryddet opp etter middagen på kjøkkenet. Kameraten min satte fra seg glasset, utstøtte et ”ops!” og vips var han død. Det var selvfølgelig fryktelig tragisk, men samtidig en ﬂott måte å trille av pinnen på. Det var visst en blodåre som sprakk, forteller Thidemansen. Denne opplevelsen var bakgrunnen for at han bestilte en full kontroll av hele kroppen, og det viste seg at han hadde lymfekreft. Først ble han lagt inn på Radiumhospitalet hvor han ﬁkk cellegiftbehandling, mistet hår, ble tolv kilo lettere og sov mye. - Trøtt ble jeg også av cellegiften jeg ﬁkk i pilleform, men nå har jeg fått en ny medisin som gjør at jeg fungerer mye bedre enn tidligere, sier Thidemansen. Målrettet behandling - Det medikamentet som Thidemansen ﬁkk for omkring ﬁre måneder siden er forholdsvis nytt, men utprøvd både i USA og Europa med svært gode resultater. Vanlig cellegift slår ned alle celler som deler seg fort, og det gjør de ﬂeste kreftceller, men også mange normale celler. Vanlig cellegift ser på en måte ikke helt forskjell på syke og friske celler.I dag vet vi hvilke styringsmekanismer lymfe- kreftcellene benytter, og dette medikamentet går nærmest inn og skrur av akkurat den styringsmekanismen og treffer kreftcellene på en målrettet måte, forklarer Aleksander Fosså som er onkolog ved Radiumhospitalet. Medikamentet er testet ut både på mantelcellelymfon som er en lymfekrefttype og kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som er en type benmargskreft, begge med gode resultater. Lite plager Mantelcellelymfon er en lymfekreftsykdom som stammer fra hvite blodlegemer. Sykdommen ligger et sted i grenselandet mellom blod- og lymfekreft. - Sykdommen er en uhelbredelig kronisk sykdom og vi slår den gjerne ned med cellegiftbehandling. Etter en stund blusser den som regel opp igjen, og når det skjer gir vi ny behandling. Det er særlig der vi allerede har brukt vanlig cellegift og ikke ser effekt lenger eller der bivirkninger av vanlig cellegift blir veldig store at vi har benyttet dette nye legemidlet. Vi regner med at det kan bidra til å forlenge livet, spesielt hos de pasientene som har en effekt av det, men ikke minst gjøre livet mye bedre for pasientene, sier Fosså. Han forteller også at lymfekreften til Thidemansen har krympet til under halvparten av hva den var i utgangspunktet og at han heller ikke plages nevneverdig av sykdommen sin lenger, noe Thidemansen bekreftet da vi besøkte ham: - Jeg har det bra,siden jeg er pensjonist trenger jeg ikke å stå opp før nærmere ni. Da spiser jeg en lang og god frokost og leser dagens aviser, etterpå går vi gjerne en liten tur, så sykdommen plager meg ikke nevneverdig i det daglige, forteller Thidemansen. Har vi råd? - Medikamentet er et verdifullt tilskudd til behandlingen av langtkommet blod- og lymfekreft. Jeg anser dette som fremtidsrettet behandling, men det er dyrt, så det pågår kost-/nyttediskusjoner om hvorvidt vi kan ta oss råd til å benytte denne behandlingen eller ikke. Det er en viktig diskusjon, sier Fosså avslutningsvis. Et pakkeforløp er en ordning som skal bidra til betryggelse for både pasienter og pårørende. Det er en bruksanvisning på behandlingsforløpet til kreftpasienter, og omfatter hele prosessen fra fastlegens henvisning til spesialhelsetjenester, til oppfølging og kontroller. Dette skal sikre pasienten et godt organisert og forutsigbart opplegg,uten unødvendig ventetid underveis. Samtidig som den gode oppfølgingen skal redusere risikoen for at pasienten forsvinner i systemet. Det blir lagt stor vekt på at pasientene skal få tilstrekkelig med informasjon, og de selv skal få være med på å ta beslutninger om egen behandling. Etter dansk modell Norge valgte å implementere pakkeforløp i den norske helsetjenesten basert på erfaringer fra Danmark. Erfaringene viser at det både er et nyttig styringsverktøy for sykehusene, i tillegg til at det gir pasienter, pårørende og legene en god oversikt over pasientens behandlingstid. Åtte av ti kreftpasienter i Danmark som følger denne ordningen blir behandlet innen fastsatte tider. Alle sykehusene i Norge som utreder og behandler kreft skal ha en forløpskoordinator, som skal sørge for at det er en sammenheng mellom utredning, behandling og oppfølging under hele prosessen. Det skal være mulig for pasienten å nå forløpskoordinatoren på telefon dersom han eller hun har noen spørsmål eller ønsker informasjon. Helsedirektoratet har også utarbeidet eget skriftlig infomateriell for pasienter, helsepersonell og fastleger. Fastlegene får eget informasjonsskriv og diagnoseveiledere med lister over symptomer og funn som skal være til hjelp når legen avgjør om pasienten skal henvises til Pakkeforløp for kreft eller ikke. KILDE: HELSEDIREKTORATET INGVILD HEIA TOM BACKE [email protected] [email protected] <ƌĞŌͲ͕ŬŝƌƵƌŐŝͲŽŐƚƌĂŶƐƉůĂŶƚĂƐũŽŶƐŬůŝŶŝŬŬĞŶ;<<dͿ VISJON: INTEGRERT FORSKNING OG PASIENTBEHANDLING I VERDENSKLASSE ŬĞƌƐǇŬĞŚƵƐ <<dĂƌďĞŝĚĞƌŚĞůĞƟĚĞŶĨŽƌďĞĚƌĞƉĂƐŝĞŶƚďĞŚĂŶĚůŝŶŐ ŽŐƌĞƐƵůƚĂƚĞŶĞŬĂŶŵĊůĞƐĞŐŵĞĚĚĞďĞƐƚĞŝǀĞƌĚĞŶ͘&ŽƌƐŬŶŝŶŐĞŶ ƐŬĂůďŝĚƌĂƟůĂƚƌĞƐƵůƚĂƚĞŶĞƚĂƐŝďƌƵŬƟůďĞƐƚĞĨŽƌƉĂƐŝĞŶƚĞŶĞ͘ <<dŝǀĂƌĞƚĂƌĞŶƌĞŬŬĞƌĞŐŝŽŶĂůĞŽŐŶĂƐũŽŶĂůĞĨƵŶŬƐũŽŶĞƌŝŶŶĞŶ ƉĂƐŝĞŶƚďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘ <<dĞƌĞŶƐƚŽƌĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŬůŝŶŝŬŬ <<dĞƌĚĞŶƐƚƆƌƐƚĞĂǀŶŝŬůŝŶŝŬŬĞƌŝKƐůŽƵŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚƐƐǇŬĞŚƵƐŽŐĚĞů ĂǀĞƚŵĞĚŝƐŝŶƐŬĞĨĂŬƵůƚĞƚǀĞĚhŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚĞƚŝKƐůŽ͘KǀĞƌϯϬϬϬ ĂŶƐĂƩĞĞƌŽƌŐĂŶŝƐĞƌƚŝĊƩĞŬůŝŶŝƐŬĞĂǀĚĞůŝŶŐĞƌŽŐƚƌĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐͲ ŝŶƐƟƚƵƩĞƌƐŽŵĞƌůŽŬĂůŝƐĞƌƚƉĊŬĞƌ͕hůůĞǀĊů͕ZŝŬƐŚŽƐƉŝƚĂůĞƚŽŐ ZĂĚŝƵŵŚŽƐƉŝƚĂůĞƚ͘<ůŝŶŝŬŬĞŶĚƌŝǀĞƌŵǇĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐŽŐϳϬϬĂŶƐĂƩĞ ŵĞĚĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚĞƌŽƌŐĂŶŝƐĞƌƚŝϳϲĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŐƌƵƉƉĞƌ͘ <<dŚĂƌůĞĚĞŶĚĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŵŝůũƆĞƌŽŐƐĂŵĂƌďĞŝĚĞƌ ŵĞĚĚĞďĞƐƚĞŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůƚ &ŽƌƐŬĞƌŶĞƉƵďůŝƐĞƌĞƌŵĞƌĞŶŶϱϳϬĂƌƟŬůĞƌŝĊƌĞƚ͕ŵĂŶŐĞĂǀĚŝƐƐĞ ŝĚĞŵĞƐƚĂŶĞƌŬũĞŶƚĞŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůĞƟĚƐƐŬƌŝŌĞŶĞ͘ĞƚƵƚŐĊƌŵĞƌ ĞŶŶϰϱĚŽŬƚŽƌŐƌĂĚĞƌĨƌĂŬůŝŶŝŬŬĞŶĊƌůŝŐ͕ŚǀŝůŬĞƚĞƌƌƵŶĚƚĞŶƟĞŶĚĞͲ ĚĞůĂǀĂůůĞŶŽƌƐŬĞĚŽŬƚŽƌŐƌĂĚĞƌŝŶŶĞŶŵĞĚŝƐŝŶŽŐŚĞůƐĞ͘/ƟůůĞŐŐ FREMRAGENDE FORSKNINGSMILJØER K.G.Jebsen-sentre: Senter for fremragende forskning: ^ĞŶƚĞƌĨŽƌďƌǇƐƚŬƌĞŌĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ĞŶƚƌĞĨŽƌĂŶĐĞƌŝŽŵĞĚŝĐŝŶĞ /ŶŇĂŵŵĂƐũŽŶƐĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐƐĞŶƚĞƌ Senter for forskningsdrevet ^ĞŶƚĞƌĨŽƌŬƌĞŌŝŵŵƵŶƚĞƌĂƉŝ innovasjon: ^ĞŶƚĞƌĨŽƌŬŽůŽƌĞŬƚĂůŬƌĞŌĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ^ƚĂŵĐĞůůĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐ <<dŚĂƌŽŐƐĊĞŶƌĞŬŬĞĂŶĚƌĞůĞĚĞŶĚĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŵŝůũƆĞƌ͘ ŚĂƌŬůŝŶŝŬŬĞŶŵĂŶŐĞŝŶŶŽǀĂƐũŽŶƐƉƌŽƐũĞŬƚĞƌŽŐŇĞƌĞďĞĚƌŝŌƐͲ ĞƚĂďůĞƌŝŶŐĞƌ͘<<dĞƌŵĞĚůĞŵĂǀŝŶŶŽǀĂƐũŽŶƐŬůǇŶŐĞŶKƐůŽĂŶĐĞƌ ůƵƐƚĞƌŽŐƐĂŵĂƌďĞŝĚĞƌŵĞĚĞŶƌĞŬŬĞĂŶĞƌŬũĞŶƚĞƐǇŬĞŚƵƐŽŐ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŵŝůũƆĞƌ͕Ĩ͘ĞŬƐ͘DŶĚĞƌƐŽŶĂŶĐĞƌĞŶƚĞƌŝh^͘ <<dĞƌĂŵďŝƐŝƆƐŽŐŚĂƌŐũĞŶŶŽŵĨƆƌŝŶŐƐĞǀŶĞ ZĂĚŝƵŵŚŽƐƉŝƚĂůĞƚ <<důĞŐŐĞƌǀĞŬƚƉĊƐƚƌĂƚĞŐŝƐŬĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐůĞĚĞůƐĞŽŐŚĂƌĞŶĂŵďŝƐŝƆƐ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐƐƚƌĂƚĞŐŝĚĞƌƟůƚĂŬĞŶĞŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞƐƐǇƐƚĞŵĂƟƐŬ ĨŽƌĊŽƉƉŶĊ͗ ϭ TŬƚŬǀĂůŝƚĞƚŝŶŶĞŶĂůůďĂƐĂůͲ͕ŬůŝŶŝƐŬͲŽŐƚƌĂŶƐůĂƐũŽŶƐĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ŝ<<dŽŐŇĞƌĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŐƌƵƉƉĞƌƉĊŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůƚůĞĚĞŶĚĞŶŝǀĊ ZŝŬƐŚŽƐƉŝƚĂůĞƚ Ϯ /ŶŶĞŶϮϬϭϲĞƌ<<dƐǀŝƚĞŶƐŬĂƉĞůŝŐĞƉƌŽĚƵŬƐũŽŶƆŬƚŵĞĚϮϬй ϯ <<dƐĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐŐƌƵƉƉĞƌĞƌƚǀĞƌƌĨĂŐůŝŐĞŽŐƐĂŵĂƌďĞŝĚĞƌ ƐǇƐƚĞŵĂƟƐŬ ϰ &ŽƌƐŬŶŝŶŐĞŶŝŶŶĞŶ<<dĞƌƌĞůĞǀĂŶƚĨŽƌĚĞŶŬůŝŶŝƐŬĞǀŝƌŬƐŽŵͲ ŚĞƚĞŶŽŐďŝĚƌĂƌƟůĂƚƉĂƐŝĞŶƚďĞŚĂŶĚůŝŶŐŽŐŽŵƐŽƌŐŝƐƚƆƌƐƚ ŵƵůŝŐŐƌĂĚĞƌďĂƐĞƌƚƉĊĚŽŬƵŵĞŶƚĞƌƚŬƵŶŶƐŬĂƉ ϱ <<dƐĨŽƌƐŬŶŝŶŐƐǀŝƌŬƐŽŵŚĞƚĞƌŐŽĚƚƐǇŶůŝŐƵƚĂĚ hůůĞǀĊůƐǇŬĞŚƵƐ NASJONALE/FLERREGIONALE BEHANDLINGSFUNKSJONER Nasjonale behandlingstjenester: Nasjonale kompetansetjenester: ůƆĚĞƌƐǇŬĚŽŵ͖ĂƌŶĞƌĞǀŵĂ͖ >ĂŶŐƟĚƐĞīĞŬƚĞƌĞƩĞƌŬƌĞŌďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͖^ĂƌŬŽŵĞƌ͖ KƌŐĂŶƚƌĂŶƐƉůĂŶƚĂƐũŽŶ͖ůůŽŐĞŶ ĂƌŶĞͲŽŐƵŶŐĚŽŵƐƌĞǀŵĂƚŽůŽŐŝ͖^ĞŬƐƵĞůƚ ƐƚĂŵĐĞůůĞƚƌĂŶƐƉůĂŶƚĂƐũŽŶ͖ ŽǀĞƌĨƆƌďĂƌĞƐǇŬĚŽŵŵĞƌ͖^ǇŬĚŽŵƐƌĞůĂƚĞƌƚ ĞŶƐĂƌŬŽŵ͖,ǇƉĞƌƚĞƌŵ ƵŶĚĞƌĞƌŶčƌŝŶŐ͘ ŝŶƚƌĂƉĞƌŝƚŽŶĞĂůŬũĞŵŽƚĞƌĂƉŝ͘ ZĞŐŝŽŶĂůƚŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐĞŶƚĞƌĨŽƌůŝŶĚƌĞŶĚĞďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘ ǁǁǁ͘ŽƐůŽͲƵŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚƐƐǇŬĞŚƵƐ͘ŶŽ Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største ŵĞĚŽǀĞƌϮϬϬϬϬĂŶƐĂƩĞŽŐŚĂƌĞƚďƵĚƐũĞƩƉĊϭϳŵŝůůŝĂƌĚĞƌŬƌŽŶĞƌ͘KƐůŽƵŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚƐƐǇŬĞŚƵƐƐƚĊƌĨŽƌƐƚƆƌƐƚĞĚĞůĞŶĂǀŵĞĚŝƐŝŶƐŬĨŽƌƐŬŶŝŶŐŽŐƵƚĚĂŶŶŝŶŐĂǀŚĞůƐĞƉĞƌƐŽŶĞůůŝEŽƌŐĞ͘ I tillegg til pasientrettede forløp innen kreftdiagnostikk tilbyr Aleris Kreftsenter nå også kreftbehandling med nye, godt dokumenterte kreftmedisiner. I februar utvider også Aleris sitt tilbud innen urologi, noe som medfører at de vil ha Norges mest komplette private urologiske tilbud. Rask og presis kreftdiagnose er avgjørende Aleris kan skreddersy tilbudet til hver enkelt pasient gjennom sine tverrfaglige team bestående av blant annet radiologer, nukleærmedisiner, kreftleger, mage- og tarmspesialister, hudleger og urologer. Aleris kan sikre et eﬀektivt forløp uansett hvor i prosessen en pasient er når han eller hun tar kontakt. - Den store fordelen er at her gjøres alt på ett og samme sted - undersøkelser, utredning og medikamentell behandling. Dette er Aleris alene om i det private helsevesenet i Norge, forteller Marius Normann, kreftlege ved Aleris Kreftsenter. For å sikre pasienten den beste behandlingen, har Aleris knyttet til seg ﬂere internasjonale samarbeidspartnere, blant annet den internasjonalt anerkjente Martini-klinikken i Hamburg. Samarbeidet går først og fremst ut på kreftbehandling, men også forskningssamarbeid og kunnskapsdeling. -Dette sykehuset er blant verdens fremste innen prostatakirurgi, både hva gjelder volum, resultater og lave bivirkningstall, forklarer Normann. Behandling med nye kreftmedisiner Høsten 2014 startet Aleris opp med medikamentell kreftbehandling. - Vi tilbyr medikamentell behandling som ikke er tilgjengelige på oﬀentlige sykehus. Disse medisinene måtte pasientene ellers ha reist til utlandet for å få. Vi sørger for at alvorlig syke pasienter slipper å reise utenlands for å få livsforlengende behandling. At behandlingen skjer i Norge gjør det enklere for pasienten, samtidig som vi legger stor vekt på samhandling med det oﬀentlige helsevesen rundt den enkelte pasient, sier lederen av Kreftsenteret, prof. dr.med. Frode Willoch. Pasientrettede forløp Helsedirektoratet har i samarbeid med fagfolk fra sykehusene, fastleger og brukerrepresentanter utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft etter dansk modell. Målet med disse standardiserte pasientforløpene er å bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid. De ﬁre første pakkeforløpene og diagnoseveiledere ble implementert 1. januar 2015. Det er pakkeforløp og diagnoseveileder for brystkreft, tykk- og endetarmskreft, prostatakreft og lungekreft. - Vi organiserer forløpet rundt hver enkelt pasients behov. Vi har strømlinjeformet pasientreisen fra pasienten først tar kontakt med en mistanke om kreft, via avanserte utredninger til rett behandling, uten unødvendig ventetid. Dette er helt i tråd med de nå etablerte pakkeforløpene. Tilbudet er privat, men enkelte tjenester kjøper de oﬀentlige sykehusene fra Aleris Kreftsenter, avslutter Willoch. Kreftlege Marius Normann viser frem PET/CT-scanneren til Aleris Kreftsenter For mer informasjon se, www.aleris.no/kreft 12 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Fysisk aktivitet anses for å være bra for livskvaliteten, det gjelder også for kreftpasienter. Derfor har stiftelsen Aktiv mot kreft etablert treningsrom for kreftpasienter på en rekke sykehus. Tilbudet har fått navnet ”Pusterom”. PUSTEROM FOR KREFTPASIENTER Aktiv mot kreft er en stiftelse som ble etablert av Helle Aanesen og Grete Waitz i 2007. Foreningens visjon er å få inn fysisk aktivitet som en del av kreftbehandlingen i Norge. - Fysisk aktivitet er viktig for livskvaliteten både under behandling av kreft, men også i etterkant av behandlingen for å komme seg så raskt som mulig tilbake til et normalt liv, sier Helle Aanesen. For å oppfylle visjonen har Aktiv mot kreft bidratt til at landets kreftsykehus har fått treningsrom som skal være lavterskeltilbud for kreftpasienter, og hvor treningen er tilrettelagt for den enkelte. Treningstilbudet har fått navnet ”Pusterom”. Sosiale soner I tilknytning til treningsrommene er det også gjerne etablert en sosial sone, noen steder i form av et kjøkken, andre steder i form av sittegrupper. - Grunnen er at vi legger vekt på det sosiale aspektet også, og da Helle Aanesen Daglig leder, Aktiv mot kreft FOTO: HENRIK VORKINN er det ﬁnt med noen sosiale soner hvor pasientene kan treffes både før og etter treningen, forteller Aanesen. Kyndig veiledning De som driver Pusterommene er enten fysioterapeuter eller treningspedagoger, og alle har ekspertise både på trening og på kreftsykdom. Tilbudet er i utgangspunktet for pasienter under behandling, men de har også mulighet til å benytte Pusterommet i en periode etter at de er ferdige med behandlingen. - For å kunne bli med i Pusterommene må man ha henvisning fra lege, og når man begynner der får man først en samtale med treningsveilederen slik at vi får tilpasset et treningsopplegg som passer for den enkelte pasienten. Det er både mulig å delta i gruppetreningsopplegg eller ta drop-intimer som på et vanlig treningssenter. Trener tre ganger i uka Den tidligere skøyteløperen Fred Anton Maier ﬁkk prostatakreft for 12 år siden og har vært igjennom hele spekteret med behandling. Han begynte på Pusterommet i høst og kan ikke få fullrost tilbudet nok: -Tenk,nå er jeg 76 år og har begynt på treningssenter! Jeg gleder meg til hver eneste uke. På mandager og onsdager trener jeg på apparater eller på spinningsykkel og på fredagene er jeg i bassenget. Det er utrolig hva de gjør for oss, jeg er kjempefornøyd for dette har virkelig gitt meg ny giv, sier han. Stadig flere Pusterom I dag er det etablert totalt åtte Pusterom på Ullevål Sykehus, Radiumhospitalet, Haukeland sykehus, St. Olav, Sykehuset Telemark, Sykehuset Innlandet, Ringerike Sykehus og Sykehuset i Vestfold. I tillegg arbeider Aktiv mot kreft med konkrete planer om nye Pusterom på Ahus, Bærum Sykehus, Ålesund Sykehus og Rikshospitalet. - Vi har mye på gang, og det er artig å drive med dette når tilbakemeldingene er så gode. Bare på Pusterommene vi har på Radiumhospitalet og Ullevål var det nesten 7000 pasientfremmøter i 2014, det sier litt om behovet, så vi ser frem til å få på plass enda ﬂere Pusterom i tiden som kommer, sier Aanesen fornøyd. TRENINGSTILBUD FOR KREFTPASIENTER.. De som driver Pusterommene er enten fysioterapeuter eller treningspedagoger, og alle har ekspertise både på FOTO: SEBASTIAN HOLMGREN, KAELS STUDIO trening og kreftsykdom. FOTO: SEBASTIAN HOLMGREN, KAELS STUDIO TOM BACKE [email protected] Vi inviterer hele Norge til å bli Hver dag får 8 norske kvinner brystkreft. #aktivmotkreft Brystkreftforeningen har 15 000 medlemmer og er en landsdekkende interesse- og likepersonsorganisasjon for personer som lever med brystkreft eller mutasjon i brystkreftgener. Er du berørt av brystkreft og trenger noen å snakke med? Vår brystkrefttelefon er åpen hver dag fra 09.00 - 22.00. Telefonnummer 02354. STØT T OSS, BLI MEDLEM www.brystkreftforeningen.no Les mer og bli med! aktivmotkreft.no DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KREFTINFORMASJON.NO Vardesenteret – en pause fra kreften · 13 VARDESENTERET TILBYR 01 FOTO: MADS KALLAND Du kan få samtale med fagpersoner. FOTO: MADS KALLAND UFORMELT MILJØ. Vardesenteret tilbyr en uformell atmosfære, hvor kreftpasienter og pårørende har mulighet FOTO: FOTO: MADS KALLAND til å få en pause fra kreften. Sykehusopphold og behandling kan være en tung psykisk bør å bære for både kreftpasienter og deres pårørende. Da er det godt å vite at Vardesenterets dører står på vidt gap til å ta imot dem. FOTO: SEBASTIAN HOLMGREN, KAELS STUDIO - Dette er et lavterskel tilbud for alle kreftpasienter, deres pårørende og også etterlatte. Du kan komme inn døra og velge å la vær å si til noen hvem du er, det kreves ingen registrering, vi teller kun antall besøk, forteller avdelingssjef for kreftomsorg i Kreftforeningen, Heidi Skaara Brorson. Dette gjenspeiler seg i besøkstallet; 65.000 besøkende siden det første senteret åpnet i 2010. Vardesenteret er et samarbeidstilbud mellom Kreftforeningen og de ulike sykehusforetakene hvor sentrene beﬁnner seg. Det er totalt sju sentre fra nord til sør på de forskjellige sykehusene – se interaktivt kart på www.kreftinformasjon.no Samtaler med likepersoner Illustrasjonsfoto: NTB scanpix - Det skal være et sted hvor det er godt å komme og oppleve en helt annen atmosfære enn på syke- huset.De kan komme og bare være, eller de kan delta på aktivitetstilbud, sier Brorson. Hvert senter tilpasser selv innholdet og omfanget av aktiviteter. Det er tilbud om psykolog, jurist, ernæringsfysiolog,kreftsykepleier og til og med sexolog på noen sentre. Men det å kunne få treffe likepersoner er et tilbud på hvert sted. Kreftforeningen har ansatte på alle sentrene - Veldig mange av pasienten gir uttrykk for at det å treffe og snakke med noen som har vært i samme situasjon og gjennomlevd kreften, har stor verdi, sier avdelingssjefen. Variert tilbud På hvert senter arrangeres ulike tilbud; samtaler, kurs, gruppetilbud og sosiale aktiviteter som hobbykafé, fotokurs, malekurs, treningstimer og mer. Heidi Skaara Brorson Avdelingssjef for kreftomsorg i Kreftforeningen 02 Du får treffe folk i samme situasjon som deg selv. FOTO: KREFTFORENINGEN FOTO: STEFFEN AALAND - Tilbudene er basert på pasienter og pårørendes behov. Vi har også frivillige som bidrar til å holde senteret åpent med å bare være tilstede, gjøre det hyggelig og koke kaffe til alle som kommer innom, forteller Brorson stolt. - Vi er opptatt av at alle som har behov for det skal få vite at tilbudet ﬁnnes. Derfor er det så viktig at folk snakker om det. Både helsepersonell og brukere - vi trenger ambassadører! MASHA DUNDIC 03 Du kan delta på ulike kurs og grupper. [email protected] Lurer du på noe om kreft? Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, pårørende eller helsepersonell. > Hva skjer med følelser og familieliv? > Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet? > Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Ukjent terreng? Åpningstider: mandag–torsdag: 0900–2000, fredag: 0900–1500 Vi snakker norsk og engelsk – og somali og polsk på tirsdager kl. 1500–2000. Ring 800 57338 (800 KREFT) eller chat med oss på kreftforeningen.no 14 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Alf overlevde lungekreft – nå hedres han av Kreftforeningen UMETTELIGE ENGASJEMENT. Det var datteren Monica Hansen som nominerte pappa Alf Gullik Hansen til FOTO:STEFFEN AALAND Kreftforeningens hederspris 2015. Kreftforeningens hederspris Det finnes alltid ekstra engasjerte ildsjeler i frivillighetssfæren. En måte Kreftforeningen anerkjenner sine ildsjeler på, er med Hedersprisen. For tredje gang blir den årlige Hedersprisen delt ut til noen som engasjerer seg ekstra mye for kreftsaken. - Mange mennesker bruker mye av sin fritid på kreftsaken, de stiller opp og bidrar til å spre kunnskap om saken. Men det er ikke alltid de syns da, så vi bestemte oss for å opprette en hederspris for å gi dem oppmerksomheten de fortjener, sier Heidi Skaara Brorson i Kreftforeningen. Foreningen går ut på sin Facebook-side og gjennom samarbeidspartnere, og annonserer en åpen nominasjonsrunde. Hvem som helst kan nominere, det er heller ingen begrensning på hvem som kan nomineres. Kreft på agendaen ■ Alf Gullik Hansen er ikke en hvilken som helst ildsjel i kreftmiljøet, han overlevde sykdommen selv, og er en av grunnleggerne i Lungekreftforeningen. 2006 var et vanskelig år for nå 62 år gamle Alf Gullik Hansen fra Greåker, det var da han ble diagnostisert med lungekreft. - Det var veldig tungt i begynnelsen for oss alle, men pappa er en sånn rolig person, og kan snakke og forklare rasjonelt rundt ting, forteller hans datter, Monica Hansen. Det var hun som nominerte han til Kreftforeningens hederspris. - Jeg gjorde det fordi jeg syns han fortjener det med alt han har vært gjennom, og med tanke på hvor mye han selv har engasjert seg i kreftsaken. Han betyr så enormt mye for meg, sier Hansen. Hun forteller om hans umettelige engasjement - som å være med å starte Lungekreftforeningen, reise rundt med Krafttak mot Kreft, holde foredrag om det han selv har vært gjennom, arrangere turmarsjer og gjør generelt mye godt for andre med kreftsykdom. - Hvis noen har trengt å prate om det de går gjennom med egen sykdom så har han alltid tid til dem og er veldig imøtekommende, sier Hansen. Heidi Skaara Brorson i Kreftforeningen bekrefter gjetordene om Gullik Hansen i kreftmiljøet. - Folk opplever han som en trygg person, positiv og imøtekommende mot alle. Det er som en kollega av meg sa - alle blir jo glad i han, forteller Brorson. Visste ikke om nominasjonen Hovedpersonen selv er langt mer beskjeden, og forteller at han ser på sitt frivillige engasjement som jobben sin, i tillegg til jobben på papirfabrikken på Greåker. - Mye av fritiden min går med til dette da, og det er langt mer givende enn den andre jobben, så jeg ser på dette som jobben min jeg, sier hedersprisvinneren med stolthet i stemmen. Gullik Hansen forteller at datteren hadde klart å holde det skjult at han var nominert helt til beskje- den kom per telefon like før jul. - Jeg satt og skrev julekort da generalsekretæren i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel ringte. Må si jeg satt der og lurte litt på hvorfor hun ringte sånn plutselig. Men så fortalte hun det, at jeg hadde fått Hedersprisen. Jeg ble litt satt ut der og da altså. Det er veldig stort for meg å få den, sier den beskjedne vinneren og legger til at han ikke klarte å skrive ﬂere julekort den dagen. - Det gir en personlig motivasjon til å drive på da, at folk syns jeg gjør en god jobb, sier Gullik Hansen som ble friskmeldt for lungekreften i 2011. Hedersprisen deles ut til noen som har bidratt spesielt mye til å sette kreftsaken på dagsorden, og ellers yte støtte i miljøet i form av innsamling, synliggjøring, klinikkvirksomhet og mer. - Det vi tar i betraktning er nominasjonsbrevet hvor vedkommende redegjør for hvorfor den nominerte bør vinne. I tillegg vi hører vi gjerne på tilbakemeldinger fra miljøet rundt. - Vi ser etter ildsjeler som engasjerer seg og gir av sin tid til andre, sier Brorson og legger til at hun mener årets vinner er svært verdig prisen. MASHA DUNDIC MASHA DUNDIC [email protected] [email protected] Sammen kan vi forbedre livet til mennesker som rammes av kreft I Janssen setter vi oss høye mål – å bidra til at kreftsykdom bekjempes og kureres. Det er ikke lett. Derfor samarbeider vi med fremragende forskningsinstitusjoner, små og større bedrifter og pasientforeninger over hele verden. Sammen jobber vi mot ett felles mål – å forbedre livet til mennesker som rammes av kreft. JC-150043-1 Vår viktigste oppgave er å utvikle nye banebrytende legemidler innen kreftbehandling og gjøre dem tilgjengelig for alle som trenger dem. Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no Janssen-Cilag AS Ingen trodde jeg skulle ha blærekreft! VI AKSELERER UTVIKLINGEN AV INNOVATIV KREFTBEHANDLING www.oslocancercluster.no Heldigvis kom jeg til urolog i tide. Urologene har gjort en fantastisk innsats og fjernet en diger svulst på 300 g fra blæra mi. De måtte operere fem(!) ganger for å få ut alt. Og det ser ut til at jeg får beholde blæra. Hos meg kom det gradvis til jeg tissa som en labrador på tur. De fleste får synlig blod i urinen. Har du noe av dette så gå til fastlegen, og be om henvisning til urolog. Det er det eneste som funker. Bli med på ett av treffene våre: 12. feb. i Tønsberg 14. feb. i Tromsø 16. feb. i Sarpsborg 18. feb. i Drammen 02. mars i Bergen 03. mars på Kløfta 03. mars i Arendal 04. mars på Hamar 07. mars i Trondheim Hver uke får 25 nordmenn diagnosen Av disse er en person under 50 år Blærekreft er den 4. hyppigste kreftformen blant menn Ta kontakt! www.blærekreft.no eller tlf. 04198 Støtt oss! Kto. 1503.28.91184 16 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Målrettet kreftbehandling ■ I disse dager blir en ny handlingsplan for behandling av pasienter med kreft i tykktarm og endetarm sendt til helsedirektoratet. En av nyhetene er at behandlingen heretter skal være mere målrettet og individuell utifra mutasjoner i kreftsvulsten hos den enkelte pasient. TARMKREFT Man har de siste årene begynt å kunne teste svulstvevet til utvalgte kreftpasienter for mutasjoner, for å kunne si både noe om prognose og hvilken behandling pasienten bør få. Pasienter med kreft i tykk- og endetarm med spredning skal heretter testes for om de har en mutasjon i RAS genet før eventuell behandling med EGFRantistoff kan gis. RAS- genet styrer blant annet celledelingen. Det er rundt 50 prosent av pasientene som ikke har en RAS- mutasjon, og de vil kunne motta slik behandling med stor sannsynlighet for nytte av behandlingen forteller professor ved onkologisk avdeling på Haukeland Sykehus, Halfdan Sørbye. - Pasienter som har en mutasjon i RAS-genet har ikke nytte av slik behandling. Dette betyr at vi kan bruke en kostbar behandling på de pasientene som har mest effekt av medisinene.Pasienter som ikke vil ha nytte av den unngår en nytteløs behandling med de bivirkningene det ville medført. I dag får de ﬂeste pasienter med spredning fra tykkog endetarm undersøkt svulstene genetisk for mutasjoner i RAS- og BRAF- genet, og valg av cellegift behandlingen planlegges utfra svarene. Hele poenget, ifølge Sørbye, er at man i moderne kreftbehandling ønsker å gi en mer målrettet medisinering, noe som fører til at pasienten umiddelbart får den behandlingen med størst sannsynlighet for å virke og slipper unødig behandling som ikke virker. - Det er rundt 3500 pasienter årlig som får tykktarmskreft eller endetarmskreft i Norge, og rundt 30 % av disse vil få spredning av sykdommen. Behandlingen det her er snakk om, er foreløpig kun relevant for pasienter med spredning, hvor det oftest er snakk om å vinne mest mulig levetid. PIA BEATE PEDERSEN [email protected] En mindre kjent kreftform Drøyt fire prosent av det totale antallet nyoppdagede krefttilfeller i Norge er hode- og halskreft, men det er ikke så mange som kjenner til kreftformen. Den kan o fte helbredes dersom den oppdages tidlig, derfor ønsker man en økt bevissthet rundt sykdommen. Hode– og halskreft er en betegnelse på kreft som oppstår enten fra slimhinnene, eller i kjertlene i øvre luftveier, altså i blant annet strupehode, leppe og munnhule, svelg, nese og bihuler. De vanligste symptomene på kreft i strupehodet er blant annet heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker. Man kan også oppleve en irritasjon, eller en følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen, vanskeligheter med å puste og verk i øret. Tannlegen er ofte den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være et sår som ikke gror, røde eller hvite ﬂekker i gommene,på tungen, i kinnene eller i svelget, en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet. Kreft i svelget omfatter også mandlene. Nytt av året Handlingsplanene til helsemyndighetene blir nå endret og svulstvevet må testes på RAS genet før en eventuell behandling med EGFRantistoff gis. Man fortsetter dessuten å forske etter andre gener i svulsten som kan være avgjørende på effekten av behandlingen. - Vi har kjent til RAS- mutasjonen i mange år, men det nye er at vi nå har sett at effekten av medisiner avhenger av mutasjonen. Fremtidshåpet er at man kan ﬁnne ﬂere slike mutasjoner som påvirker medikamentenes virkning, og gi en mer målrettet behandling til alle kreftpasienter, avslutter Sørbye. HODE- OG HALSKREFT Behandling Halfdan Sørbye Professor ved onkologisk avdeling på Haukeland Sykehus FOTO: HAUKELAND SYKEHUS FAKTA ■ Tarmkreft er den hyppigste kreftformen for begge kjønn, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. ■ Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. ■ I 2011 fikk 3861 mennesker kreft i tykktarm og endetarm. 1920 menn og 1941 kvinner. ■ Ved kreft i tykktarm er fem års relativ overlevelse 60,6% for menn og 62,1% for kvinner. ■ Ved endetarmskreft er fem års relativ overlevelse 64,8% for menn og 67,9% for kvinner. Kreft i hode- og halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er sjelden at hode– og halskreft sprer seg til andre steder på kroppen. Operasjon og strålebehandling er de vanligste behandlingsmetodene, ofte i kombinasjon med cellegift. PIA BEATE PEDERSEN KILDE: KREFTFORENINGEN.NO Oslo Medtech en støtter kreftforskningen og bidrar med diagnostikk ikk og medisinsk utstyr de til kreftbehandling både t. i sykehus og i hjemmet. Oslo Medtech fasiliterer samarbeid mellom helsevesen, FoU og næringslivet gjennom 183 medlemsvirksomheter og et bredt internasjonalt nettverk.Kontakt oss på [email protected] [email protected] 4 AV 5 OVERLEVER BARNEKREFT, VIL DU VÆRE MED Å REDDE DEN FEMTE? Send en SMS med BARNEKREFT til 2160 og gi kr100,Les mer om vår innsamlingsaksjon og våre juniorhelter på www.barnekreftforeningen.no 201401-MERCK-01_v.04 I kreftbehandling er kombinasjonen av tiltak avgjørende for et godt resultat ¤,SFGUTPNPQQEBHFTUJEMJHLBO t ,SFGUTPNPQQEBHFTUJEMJHLBO behandles raskt. aa CFIBOEMFTSBTLU t /ÌSLSFGUDFMMFOFBOBMZTFSFTGS ¤/âSLSFGUDFMMFOFBOBMZTFSFTGS CFIBOEMJOHLBOPGUFCFIBOEMJOHFO CFIBOEMJOHLBOPGUFCFIBOEMJOHFO TLSFEEFSTZTUJMEFOFOLFMUFQBTJFOU TLSFEEFSTZTUJMEFOFOLFMUFQBTJFOU t ,PNCJOBTKPOBWUJEMJHPHNÌMSFUUFU ¤,PNCJOBTKPOBWUJEMJHPHNâMSFUUFU CFIBOEMJOHHJSQBTJFOUFOFCFTUNVMJH CFIBOEMJOHHJSQBTJFOUFOFCFTUNVMJH CFIBOEMJOHTSFTVMUBU behandlingsresultat. 201401-MERCK-01_v.04 .FSDL4FSPOPFOHBTKFSFSTFHTUFSLUJGPSTLOJOHPH Merck Serono engasjerer seg sterkt i forskning og VUWJLMJOHBWNÌMSFUUFEFLSFGUNFEJTJOFS utvikling av målrettede kreftmedisiner. MERCK SERONO er avdelingen for innovative reseptpliktige legemidler i MERCK SERONO er avdelingen innovative Merck, Tyskland, som er et globalt for farmasøytisk ogreseptpliktige kjemisk selskap.legemSelskapet idler i Merck, Tyskland, som er etbiologiske globalt farmasøytisk kjemisk for oppdager, utvikler og produserer og syntetiskeoglegemidler selskap. Selskapet oppdager, utvikler og produserer biologiske og har å hjelpe pasienter med udekkede medisinske behov. Merck Serono syntetiske legemidler for å hjelpe pasienter med udekkede medisinledende merkevarer innenfor en rekke terapiområder der kreft er et av ske behov. Merck SeronoVihar ledende merkevarer innenfor enmultippel rekke hovedsatsningsområdene. er også engasjert i terapiområder som terapiområder der kreft er et av hovedsatsningsområdene. Vi er sklerose, barnløshet, veksthormonmangel, hjertesykdom og diabetes. også engasjert i terapiområder som multippel sklerose, barnløshet, vekstXXXNFSDLTFSPOPDPN hormonmangel, hjertesykdom og diabetes. www.merckserono.com 18 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER - Et av de viktigste fremskrittene innen kreftbehandling de siste fem årene er kommet innen dette feltet, forteller professor Johanna Olweus. IMMUNTERAPI PÅ FREMMARSJ K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft ble opprettet i juni 2013 med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Universitetet i Oslo (UiO) som vertsinstitusjon. Senteret ledes av professor Johanna Olweus ved Seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning,Oslo Universitetessykehus, Radiumhospitalet og UiO. - Hos pasienter som har utviklet langtkommet kreft har immunsystemet i utgangspunktet gitt tapt fordi det tolererer kreften. Vår forskning går ut på å bryte immunsystemets toleranse mot kreft slik at det oppfatter kreften som en infeksjon, forteller Olweus, før hun utdyper: - Man har for eksempel i mange år visst at immunapparatet avstøter organer som transplanteres fra andre mennesker. Forskere hos oss benytter seg av denne avstøtningsreaksjonen til utvikling av ny immunterapi, og vi har blant annet lovende resultater fra en pågående klinisk studie gjort på pasienter med en spesielt alvorlig form for blodkreft. - Vi har også avsluttet en studie der pasienter med lymfekreft ble behandlet med en ny form for Banebrytende behandling Johanna Olweus Professor ved Seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetessykehus Radiumhospitalet og UiO. FOTO: TERJE HEIESTAD, MILLIMETER PRESS Vi kunne vise en sterk sammenheng mellom immunresponser mot kreftcellene og tilbakegang av kreften. lokal immunterapi. Resultatene var oppsiktsvekkende, og hos ﬂere pasienter førte behandlingen til fullstendig tilbakegang av sykdommen. Et unikt resultat i studien er at vi kunne vise en sterk sammenheng mellom immunresponser mot kreftcellene og tilbakegang av kreften. Olweus kan fortelle om store gjennombrudd på området for immunterapi, og nevner blant annet at forskere i USA nå har vist at det er mulig å kurere en form for B-celle leukemi som tidligere ble ansett som ikke kurabel. - Dette ble gjort ved å genetisk modiﬁsere pasientens egne immunceller. Cellene omgjøres da til målstyrte dreperceller som retter sitt skyts spesiﬁkt mot kreftcellene. - Det har imidlertid vært en utfordring å ﬁnne gode mål på kreftcellene, slik at T-cellene kun angriper disse, og samtidig sparer de friske cellene. Dette har vi arbeidet med, og vi har nå utviklet teknologi som gjør at vi kan få T-cellene til å oppfatte normale proteiner som bare finnes i kreftcellene og de normale cellene som kreften utgår fra, som fremmede. I tillegg er vi ikke lenger begrenset til mål på kreftcellens overﬂate, men kan også rette oss mot proteiner inne i kreftcellene, der langt de ﬂeste proteinene beﬁnner seg. - Immunterapi kan målstyres og rettes spesiﬁkt mot kreftcellene, ofte uten at friske naboceller skades. For eksempel kan immuncellene lete seg fram til kreftcellene hvor enn de beﬁnner seg og drepe dem der. Dette gir helt andre muligheter for behandling av kreft med spredning enn det man har ved standard kreftbehandling, som cellegift og stråling. Bare sett begynnelsen Til tross for fremskrittene som er gjort på området ser Olweus for seg en stadig utvikling i tiden som kommer. - Et av de viktigste fremskrittene innen kreftbehandling de siste fem årene er kommet innen immunterapi,men jeg tror vi bare har sett begynnelsen. - Den immunterapi som er utviklet til nå er helt klart mer effektiv mot noen kreftformer enn andre, men i prinsippet er det ikke noe i veien for at vi i framtiden skal kunne behandle langt ﬂere, og kanskje alle, kreftformer med immunterapi i kombinasjon med annen kreftbehandling, avslutter Olweus. ANDREAS RØNNINGEN SANDBU [email protected] 1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KREFTINFORMASJON.NO · 19 FAKTA IMMUNTERAPI Immunsystemet Mens virus og bakterier oppfattes som fremmed av immunsystemet, er kreftceller kroppens egne celler og avstøtes derfor ikke like effektivt av immunsystemet. Dette gjør at immunsystemet i utgangspunktet gitt tapt hos pasienter med langtkommet kreft fordi det tolererer kreften. Dreper kreftcellene Immunterapi går ut på å bryte immunforsvarets toleranse mot kreft slik at det oppfatter kreften som en infeksjon og dermed begynner å jobbe for å drepe kreftcellene. Dreper kun kreftcellene En fordel med immunterapi er at behandlingen er mer skånsom enn tradisjonelle former for kreftbehandling ettersom det kun er kreftcellene som drepes, og ingen av kroppens friske celler. FOTO: ISTOCK Forskning K.G. JEBSEN-SENTER FOR IMMUNTERAPI MOT KREFT Bak fra venstre Karl-Johan Malmberg, Fridtjof Lund-Johansen, Johanna Olweus, Kjetil Taskén. Foran fra venstre: Arne Kolstad, Ton Schumacher. FOTO: TERJE HEIESTAD, MILLIMETER PRESS De senere årene har forskningen på immunterapi tatt store fremskritt, og selv om behandlingen per i dag er klart mest effektiv mot enkelte former for kreft, er det i prinsippet ikke noe i veien for at man i fremtiden kan behandle langt ﬂere kreftformer på denne måten. ANDREAS RØNNINGEN SANDBU Sanoﬁ Pasteur MSD, Box 458 Brakerøya, N-3002 Drammen Telefon: 67 50 50 20, www.spmsd.com NO00175 [email protected] 20 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FAKTA Plasmaceller Plasmaceller er en type hvite blodceller bekkenet og i enden av de lange knoklene i armer og lår. Hvite blodkropper De hvite blodcellene som blant annet ﬁnnes i brystbenet, kragebenet, ribbena og ryggraden, har blant annet som oppgave å danne antistoffer mot virus og bakterier og er en viktig del av immunforsvaret vårt. JARL-HARALD BLIR LETT UTMATTET - Jeg trener litt og går til fysioterapi. Det tar stort sett all energien min, sier Jarl-Harald Kristoffersen fikk diagnosen myelomatose for FOTO: TIM LJUNGGREN snart tre år siden. Lever med myelomatose - Jeg prøver å la være å grave meg ned og tenke for mye på det som skjer fremover, for sykdommen ligger jo der. Min overlevelsesteknikk er nok å heller fokusere på det som skjer fra dag til dag, sier JarlHarald Kristoffersen som fikk diagnosen myelomatose for snart tre år siden. MYELOMATOSE En aprildag i 2012 ﬁkk den 41 år gamle IT-konsulenten fra Oslo en skikkelig hodepine mens han var på jobb. Så vondt å gå var det at han ble bedt om gå hjem fra jobben og oppsøke lege. Noen uker i forveien hadde han vært hos legen i forbindelse med et trykkpunkt i bakhodet der han kjente en merkelig pulsering. Det skulle vise seg at trykkpunktet i bakhodet var en svulst, og at det var den som hadde bidratt til hodepinen. - Etter at jeg ble undersøkt med MR gikk det bare en ukes tid før jeg ﬁkk time hos nevrokirurg på Ullevål. De undersøkte svulsten, men ville ikke gjøre noe mer med den før de visste mer om hvor den kom fra. Derfor sendte de noen prøveresultater til Radiumhospitalet og de mente at symptomene mine kunne tyde på myelomatose, eller benmargskreft, forteller Jarl-Harald. Til Lovisenberg Etter å ha vært hos nevrokirurgen på Ullevål ble Jarl-Harald overført til Lovisenberg, og det var et opphold han satte pris på: - Jeg opplevde at de hadde god tid til meg og kunne svare på de spørsmålene jeg hadde, det ga en viss trygghet i en heller usikker periode, forklarer han. På Lovisenberg ﬁkk han bekreftet at det dreide seg om myelomatose, en sykdom i benmargen som på mange måter er fabrikken for produksjonen av blod- Jeg mistet rett og slett energien og var mye sengeliggende. celler. Selv om dette ikke er det samme som leukemi, så er også myelomatose en slags form for blodkreft. Høydosebehandling Svulsten i bakhodet satt heldig til og kunne fjernes uten komplikasjoner. Deretter skulle JarlHarald behandles for myelomatosen. Siden han er blant de yngre i den pasientgruppen som får denne sykdommen, ble det bestemt at han skulle få en høydosebehandling med stamcellestøtte. Enkelt forklart betyr det at man må gjennomgå en stamcelletransplantasjon der man tar ut stamceller som fryses ned. Deretter gis det en dødelig dose med cellegift slik at benmargen dør. Til slutt tilbakeføres stamcellene for å dyrke frem ny benmarg. - Det er en veldig tøff behandling, og siden immunforsvaret mister sin forsvarsevne blir man lagt på isolat. Vi startet behandlingen i august og høydosebehandlingen HMAS tidlig i desember i 2012, og jeg var hjemme til jul. Beskjeden var at jeg måtte være veldig forsiktig det første halve året, og riktignok jeg ble gradvis bedre utover våren, men dårligere igjen da sommeren kom. Jeg mistet rett og slett energien og var mye sengeliggende. Prøver å være sosial Nå er det over to år siden behandlingen, men Jarl-Harald har på langt nær fått tilbake det livet han hadde før. Han blir lett utmattet og må ha god tid både før og etter alle aktiviteter han skal gjøre. - Jeg trener litt og går til fysioterapi.Det tar stort sett all energien min. Jeg prøver å være litt sosial, og deltar blant annet på Blodkreftforeningens seminarer.Selv om det er med vekslende hell takker jeg heller ja til å delta på ting, for deretter å avlyse hvis kroppen ikke klarer det, enn å si nei i utgangspunktet. Jeg vet jo at jeg aldri blir kvitt denne sykdommen,og at jeg sikkert må gjennom ny behandling. Men jeg forsøker å la være å grave meg ned i situasjonen,men heller ta en dag av gangen,avslutter Jarl-Harald. Utvikler seg til kreft Ved myelomatose deler plasmaceller seg ukontrollert og utvikler seg til kreftceller. Behandling Sykdommen utvikles gradvis. Å starte behandling er derfor hensiktsmessig først når du har symptomer på sykdommen. Kan leve lenge Myelomatose er en sykdom man vanligvis ikke blir frisk av, men som man kan leve med i lang tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer og bedre livskvaliteten og forlenge livet. Blodkreftforeningen Blodkreftforeningen er en forening for pasienter som har eller har hatt leukemi eller myelomatose, som skal eller har gjennomgått stamcelletransplantasjon, og deres pårørende. FOTO: ISTOCK TOM BACKE TOM BACKE [email protected] [email protected] Committed to improving the lives of patients worldwide Celgene jobber målrettet for å forbedre livet til pasienter med myelomatose, myelodysplastisk syndrom (MDS), kreft i bukspyttkjertelen, psoULDVLVDUWULWWRJSVRULDVLV&HOJHQHÀ\WWHUJUHQVHULQQHQIRUIRUVNQLQJRJ utvikling, og utnytte maksimalt verdien av medisinske innovasjoner for pasienter og samfunn. NS-CELG140061 10/2014 Besøk vår hjemmeside for å lese mer om vår forskning og utvikling: www.celgene.no Celgene AS · Balder Allé 2 · 2060 Gardermoen · +47 6394 4000 · Fax +47 6394 4001 · [email protected] · www.celgene.no Rehabilitering av hele mennesket Mange kreftpasienter er ikke forberedt på hva som venter dem når kreftbehandlingen avsluttes og de skrives ut av sykehuset. Vi får ofte høre at det oppstår et slags ”vakum” når behandlingen er over, og pasienten er overlatt til seg selv hjemme, hva nå? Det kan være vanskelig å skape en normal tilværelse etter en kreftdiagnose. På Catosenteret (CS) fokuserer vi på hele mennesket, og behovene for den enkelte. Fra 2015 har CS fått nye avtaler med helse Sør-Øst og tilbudet til kreftpasienter er utvidet. Vi tilbyr både individuelle opphold for barn og voksne, samt gruppeopphold for voksne. Ofte har bruker vært i kontakt med kreftsykepleier på CS før ankomst, for å kartlegge behov og egnethet for oppholdet. Vi er opptatt av ”rett bruker, til rett tid på rett sted” for å optimalisere gangen i kreftforløpet. Ved ankomst blir bruker tildelt et nærteam, som består av sykepleier, fysioterapeut og kreftsykepleier. Ved behov blir andre faggrupper koblet inn slik som lege, ergoterapeut, lymfødemfysioterapeut, sosionom/ arbeidskonsulent, logoped, ernæringsfysiolog, idrettspedagog og dyreassistert terapeut. Brukerne setter pris på det sosiale både med andre brukere med kreft og brukere forøvrig på CS. Hos oss kan de dele sine erfaringer med andre i lignende situasjon, noe som er verdifullt. Vi har også undervisning og individuelle samtaler. Rehabilitering innebærer mye mer enn å løfte vekter og mange er usikre i forhold til hvor mye de tåler av trening. Mange sliter med utmattelse (fatigue), og vi lager individuelle timeplaner sammen med bruker avhengig av hva den enkelte har kapasitet til. Mye av opplegget hos oss går på avspenning, yoga og oppmerksomhetstrening, kortere gåturer og basseng. Brukerne er i trygge omgivelser og får veiledning, pluss at det er enkelt å komme seg til aktiviteter. Vi har også aktiviteter for den som orker mer, for eksempel stavgang og spinning. Om vinteren har vi tilbud om heldagstur til gård, og på sommeren sjøliv. En fellesnevner er imidlertid å finne balanse mellom aktivitet og hvile. Før hjemreise planleg- ges videre aktiviteter (for eksempel via aktivitetsplan) og evt oppfølging i hjemkommunen. Sykdommen er tøff å takle også for de som står rundt, og CS oppfordrer pårørende til å komme på besøk og delta i aktivitet eller samtaler. Mange lever lenge med en kreftdiagnose. Som flere i kreftmiljøet har nevnt, er det ønskelig at pasienter skal få systematisk informasjon om rehabiliteringstilbud ved utskrivelse fra sykehuset, og at det inngår i pakkeforløpet. Bakfra venstre: Synnøve L Holmen (lymfødem fysioterapeut), Marianne Næss (logoped), Kristin H. Gretland (sykepleier), Marianne V. ter Haar (ergoterapeut), Birgitte Petterson (arbeidskonsulent), Nina Øye (fysioterapeut), Susanne Carlsen (avdelingsleder). Foran fra venstre: Olav Imsen (idrettspedagog), Yvonne Solberg (fysioterapeut), Elisabeth Nybø (kreftsykepleier), Anne Wigernes (sykepleier), Ludmila Hereid (lege), Stina Johnson (ernæringsfysiolog). Fraværende ved bildet: Oddveig Hagen (sykepleier) Peter Christiansen (oppfølgingstjenesten /sosionom), Else Hestvik og Bitte Schou (dyreassistert terapi), Magnus Tørring (fysioterapeut) 22 · KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INNSIKT UTVIKLING Marthe Brovold Løberg Når kreftsykdom rammer, er hovedbekymringen - blir jeg frisk? Stilling: Rådgiver i Oslo Cancer Cluster Utdanning: Master of Philosophy in Health Economics, Policy and Management. FOTO: OSLO CANCER CLUSTER/LINDA CARTRIDGE Enklere å leve etter kreftbehandling Persontilpasset kreftbehandling Den internasjonale trenden innen behandling av kreft går mot mer persontilpasset behandling.Enkelt forklart betyr dette at det i mye større grad sees på hvilke genmutasjoner som har oppstått i den enkelte pasients kreftsvulst, og tilpasser behandlingen ut i fra mutasjonene fremfor hvor i kroppen svulsten beﬁnner seg. Rett medisin til rett pasient Et eksempel på persontilpasset behandling er et medikament mot en type lungekreft hvor en spesiell genmutasjon er til stede i svulsten. En gentest kan identifisere denne mutasjonen som ﬁnnes hos omkring ti prosent av all lungekreft. Kun de som har mutasjonen vil ha effekt av medikamentet,og dermed kan legene gi behandlingen bare til de som faktisk vil få en effekt av den. Dette er både god pasientbehandling fordi det gir rett medisin til rett pasient, og det er helseøkonomisk forsvarlig fordi det ikke gis medisin til pasienter som uansett ikke vil ha effekt. 1 Nye kreftlegemidler 2 Mer persontilpasset kreftbehandling og stadig nye kreftlegemidler gir også helsevesenet store utfordringer; ﬁnansieringssystemet for kreftlegemidler har vist seg mindre egnet til å håndtere den kontinuerlige utviklingen. Mange nye kreftlegemidler blir i dag vurdert til å være for dyre av Beslutningsforum, bestående av helseforetakenes toppledelse.Til tross for at medikamentet er godkjent for bruk av legemiddelmyndigheter og anbefalt av fagmiljøene. Og til tross for at mange kreftpasienter vil kunne leve lenger dersom de får behandling. Selvsagt skal ikke helsevesenet alltid si ja til mer behandling. Men så lenge det er medisinsk forsvarlig og anbefalt av fagmiljøene, mener vi i Oslo Cancer Cluster at myndighetene må strekke seg lengre for å hjelpe alvorlig kreftsyke og imøtekomme utviklingen innen kreftbehandling. Vil ha kreftmedisinfond For å sikre kreftpasienter tilgang til godkjente kreftmedisiner og for å sikre at Norge henger med innen moderne kreftbehandling, ønsker Oslo Cancer Cluster og våre samarbeidspartnere Kreftforeningen og LMI, at det etableres et kreftmedisinfond som et tillegg til det etablerte Beslutningsforum og byråkratenes metodevurderinger. Et kreftmedisinfond vil sikre kreftpasienter tilgang til livsviktig kreftbehandling og vil sørge for at norsk 3 kreftbehandling henger med i utviklingen, også i en fremtid med mer persontilpasset behandling av kreft. Vi håper at norske helsemyndigheter og politikere i enda større grad vil sette kreftpasienters behov i sentrum, for å sikre at de får best mulig behandling – i dag og i fremtiden. FAKTA ■ Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og næringsklynge innen kreft, dedikert til utvikling av ny kreftbehandling og diagnostikk. ■ Klyngen ble etablert i 2006 og har omkring 70 medlemmer som representerer hele verdikjeden innen kreftforskning og –utvikling. WWW.OSLOCANCERCLUSTER.NO KREFTMEDISINFOND ■ Formål om å sikre lik og raskere tilgang til nye, godkjente kreftmedisiner og henge med i moderne kreftbehandling. ■ Et kreftmedisinfond sikrer at nye kreftmedisiner tas i bruk umiddelbart etter godkjenning fra Legemiddelverket og anbefaling fra faggruppene. ■ Et kreftmedisinfond vil gi offentlige sykehus kostnadsdekning for nye kreftmedisiner. WWW.OSLOCANCERCLUSTER.NO Changing tomorrow Bidrar med ny kunnskap Sophie D. Fosså, proﬁlert overlege og langtidsforsker på Radiumhospitalet, begynte tidlig å engasjere seg i seneffektene som hun fant hos pasientene sine. Hun var sentral i utviklingen av forskningsfeltet og pådriCecilie E. Kiserud Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling. FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN Barbra Noodt, Dr.philos, del av forskningsledelsen for Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i OUS/ UiO og adm.koord. i KKT for Institutt for klinisk medisin, UiO. ver for etableringen av Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling i 2005. Senteret skal bidra med forskning, og med formidling av ny kunnskap til helsepersonell og pasientene. Forsker om seneffkter Senteret har betydelig forskningsaktivitet og mange stipendiater med ulik fagbakgrunn som studerer hele spekteret av fysiske, sosiale og psykologiske seneffekter. Cecilie E. Kiserud er senterets leder idag og opptatt av å spre kunnskapen. Det er viktig at helspersonell oppdager seneffekter, forstår årsakene og kan tilby behandling. Pasientene trenger kunnskap for å forstå hva plagene bunner i, mestre dem og be om hjelp hos fastlegen eller i kreftomsorgen. Det hjelper også å vite at andre er i samme situasjon. Seneffekter kan komme etter mange år, og er følgen av gårsdagens behandling. Behandlingsmetodene utvikles stadig og blir mer persontilpasset slik at effekten på kreften blir best mulig, samtidig som seneffekter forebygges. En utfordring er at seneffektene av dagens behandling fortsatt er ukjent.Forskningsfeltet er i vekst med stadig nye behandlingsmetoder og økende antall kreftoverlevere. BARBRA NOODT FOTO:PER MARIUS DIDRIKSEN [email protected] AST-130271-1 Moderne kreftbehandling blir stadig mer persontilpasset. Dette gir helsevesenet nye muligheter – og nye utfordringer, mener vi i Oslo Cancer Cluster. Flere enn seks av ti kreftpasienter lever i dag minst fem år etter at de ble syke og ﬁkk behandling. Men etter hvert er man blitt oppmerksom på seneffekter hos de overlevende. Noen kan utvikle hjertekarsykdom, en ny krefttype, eller hormonforandringer som følge av behandlingen. Andre opplever sosiale forandringer som følge av redusert arbeidsevne og inntekt, endringer i sitt sosiale nettverk, eller at kjærlighetslivet og fruktbarhet er påvirket. Noen utvikler angst og sliter med tretthet (fatigue).Effektene varierer fra person til person, både i alvorlighetsgrad og hvordan de oppleves. Astellas has a vision – to enable you to change tomorrow for all your patients. By focusing our resources and expertise in areas that still have unmet medical needs, Astellas leads the way in developing pioneering treatments for conditions such as Benign Prostatic Hyperplasia (BPH), Prostate Cancer and Overactive Bladder (OAB), oﬀering hope to patients. Through our commitment to continuing research, support and understanding, we are working to identify and develop innovative solutions to the current challenges in urology as well as transplantation, dermatology, pain management, anti-infectives and oncology. In this way, our aim is to work with you to be at the forefront of CHANGING TOMORROW. Astellas Pharma Solbråveien 47, 1383 Asker [email protected] www.astellas.no signatur.no - 150015 • AMG-NOR-AMG-008-2015-January-NP Amgen er verdens største bioteknologiske legemiddelselskap. Gjennom studier av molekyler, celler og organismer jobber vi for å forstå hvordan biologiske prosesser i menneskekroppen fungerer. Ved å utvikle og fremstille stadig bedre og mer persontilpassede behandlingsmetoder har legemidler fra Amgen endret den medisinske praksis og hjulpet millioner av mennesker i behandlingen av kreft, nyresykdom, revmatoid artritt og andre alvorlige sykdommer. Skreddersydd kreftbehandling Hovedmålet med kreftbehandling er å kunne stoppe og kurere sykdommen. Noen ganger vil målet likevel være å lette smerte, forebygge komplikasjoner og forbedre livskvaliteten for deg som må leve med kreften. Persontilpasset, skreddersydd behandling, med diagnostisering, forebygging og behandling basert på individuelle egenskaper, er i kontinuerlig utvikling. Nye nettsider for deg med kreft Les mer om det å leve med kreft med spredning, om forebygging og behandling og om dine rettigheter og ordninger fra det offentlige på www.levmedkreft.no Biomarkører viktig Amgen, Postboks 1532 Vika, 0117 Oslo, Telefon 23 30 80 00, Faks 23 30 80 01 www.amgen.no Kreft i tykktarm eller endetarm (kolorektalkreft) er den tredje vanligste kreftformen i verden1. Identiﬁkasjon av biomarkører kan bidra til å identiﬁsere hvem som har størst sjanse for positiv effekt, og skreddersy behandlingen til hver pasient. Omtrent 50 % av pasientene med denne kreftformen har en såkalt mutasjon i RAS2-genene. Pasienter uten denne mutasjonen vil kunne ha nytte av behandlingen2. På www.krefthistorier.no kan du lese sterke historier fra ﬁre kvinners kamp mot kreften, få faktainformasjon om behandling og bivirkninger ved enkelte kreftbehandlinger og om livet etter avsluttet behandling. 1. Cancer Incidence, Mortality and Prevalence Worldwide (2008 estimates). IARC, GLOBOCAN 2008 website. http://globocan.iarc.fr/factsheets/populations/factsheet.asp?uno=900. Accessed April 21, 2011. 2. Panitumumab–FOLFOX4 Treatment and RAS Mutations in Colorectal Cancer, JY Douillard, KS Oliner, et al N Engl J Med 2013;369:1023-34. Forsker på kroppens søppelanlegg i kampen mot kreft Kroppens metode for å kvitte seg med cellesøppel beskytter mot kreft, men kan paradoksalt nok gjøre kreftsvulsten mer levedyktig hvis kreft først har oppstått. A utofagi betyr selvspising og er en slags renovasjon som foregår inni cellene. Skadde celledeler, som proteiner og mitokondrier, blir brutt ned. Energi og byggesteiner blir frigjort og kan gjenbrukes. Dette hindrer opphoping av ødelagte komponenter som kan gjøre skade og sikrer cella jevn tilgang på energi og byggesteiner. – Selektiv autofagi fungerer som et kildesorteringssystem, sier Terje Johansen, professor i biomedisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Johansen og medarbeidere var de første i verden til å vise at autofagi kan virke selektivt helt ned på molekylnivå. Et tveegget sverd – Ved kreft er autofagi et tveegget sverd. I normale celler vil renovasjonsprosessen holde cellene friske og beskytte mot kreft, men hvis en kreftsvulst skulle oppstå, vil kreftcellene kunne utnytte prosessen til egen fordel, forklarer Johansen. En voksende svulst har ofte et underutviklet blodkarsystem og kan ikke forsyne alle kreftcellene med nok næring og oksygen. For å hindre at cellene dør, øker kreftcellene «selvspisingen». På den måten kjøper svulsten seg litt mer tid mens den venter på at blodårer skal vokse inn til seg. Professor Terje Johansen studerer kroppens kildesorteringssystem på cellenivå – også kalt autofagi. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT Selektiv autofagi skjer inne i cellene: Skadde celledeler og proteiner oppdages og bringes av egne «kildesorteringsproteiner» til autofagosomet som er under dannelse. Det ferdige autofagosomet smelter sammen med lysosomet hvor innholdet brytes ned. Byggesteinene som frigjøres gjenbrukes av cella. Illustrasjon: Terje Johansen, UiT Bedre kreftbehandling Målet er å ﬁnne nye måter å angripe kreft på, og det er gjort viktige oppdagelser som kan være avgjørende for utvikling av nye medikamenter som påvirker kroppens egen renovasjon. – Vi kjenner mange viktige molekylære aktører i autofagi. Utfordringen for fremtidig kreftterapi blir å ﬁnne ut hvilke typer kreftceller som er sårbare for å hemme prosessen. I andre tilfeller kan man ønske å stimulere autofagi, for eksempel etter stråling slik at kreftcellene dør lettere på grunn av overdreven «selvspising». Vi har mulighet til å gjøre begge deler, avslutter Johansen. Bristol-Myers Squibb viser lederskap innenfor immunonkologi Hva om vi prøvde en ny tilnærming for å kjempe mot kreft ved å utnytte potensialet i kroppens eget immunforsvar? Immunonkologi er et felt som utvikler seg raskt, med store mengder forskning rundt hvordan man kan bruke kroppens eget immunforsvar i kampen mot kreft.1 Etter hvert som vi forstår mer og mer om hvordan kreft påvirker immunsystemet og potensialet som ligger i immunonkologi, motiveres vi til å fortsette vårt massive forskningsprogram. Vi i BristolMyers Squibb har forpliktet oss til å forske frem og utvikle ny innovativ behandling som kan hjelpe pasienter i deres kamp mot kreftsykdom. Besøk oss på www.b-ms.no References: 1. DeVita VT Jr, Rosenberg SA. N Engl J Med. 2012;366:2207-2214. ©2015 Bristol-Myers Squibb Company.