April 2014 - Norsk Motorskøyteklubb
SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB April 2014 SKIPPERPOSTEN Organ for Norsk motorskøyteklubb Redaktør Arnulf Wibe [email protected] Forsidebilde: NMSK høstsamling 2013 i Horten _________________________________________________________________ s s s s s s s s s s s s s s s s s 3 4 5 6-7 8-9 10 11 12-13 14 15 16 17 18-19 20-21 22 23 24 Innhold Formannens hjørne En båtboers lille verden Allemannsretten langs kysten Antares besøker Vestlandet Forbundet Kystens landsstevne Båter i Norsk motorskøyteklubb RYSTADBUEN GRANDNES SJØSPRØYTE 1 JØRGEN BRØNLUND Ferdinand Risør trebåtfestival Jubileumstur til Læsø sommeren 2015 Årsmøtet og årsfesten for NMSK Navigasjon – Den norske los Nest sist Styre og stell Formannens hjørne Endelig! Båtpuss, solfylte dager og eimen av tjære, linolje og terpentin. Finnes ikke bedre vårtegn. Jeg følger en del maritime nettsider og facebooksider ganske hyppig, for å komme helskinnet gjennom de månedene båten ligger i vinterhavn. Denne vinteren dukket det opp en ganske festlig diskusjon på en av de nevnte, som fikk meg til å filosofere litte grann på båtlivets egentlige gleder. Temaet var motvillighet til å la andre ligge utenpå egen skute, eller å holde av plass i havner, under begrunnelsen at «vi venter på noen andre». Man kan si mye og mangt om dette temaet, men etter hvert som jeg leste kommentarene under så jeg at trenden blant plastpest folket (les: plastbåt) var å starte opp motorene tidligst mulig, for å frese av gårde og ankomme neste havn innen kl 1100. På denne måten var de sikret å ligge som sild i tønne i enda en havn, akkurat som campingturistene gjør. Da slo det meg at vi NMSK’ere kanskje ikke er helt som de andre. Personlig trives jeg best under slagordet til Odd Børretzen: «jeg seiler så sakte det går an, -for turen er slutt når jeg kommer til land…» Han var en klok mann. For øvrig finnes det så utrolig mange vakre uthavner, som ikke koster en krone, som byr på sjelero og nærhet til naturen.. På årsmøtet fikk styret gjennomslag for de lenge ønskede vedtektsendringene. De nye vedtektene (§2-4) og referat fra årsmøtet kan dere lese på senere sider her i Skipperposten. Dette føler jeg bringer klubben atter et skritt videre mot å fortsette å være en bærekraftig forening. Konklusjonen er at vi ønsker alle som er eier av, eller har interesse for vår formålsparagraf er velkomne som medlemmer. Vi ønsker å være inkluderende, og landsdekkende. Vi har etterhvert fått en god del medlemmer fra vår langstrakte kyst. Dette året er fullt av begivenheter som er verd å få med seg. Vi har valgt å fokusere på Forbundet Kystens Landsstevne som i år er slått sammen med Fjordsteam midt i Oslogryta, samt Risør Trebåtfestival. For øvrig kan vi jo nevne Europeweek, Tall Ship Races i Fredrikstad og Bergen, Trebåtfestivalen i Ulsteinvik, Hardanger trebåtfestival, Canal Street i Arendal, Kragerø Havnefestival m.fl. Mitt råd til deg som er usikker på hvor du skal oppsøke sommerens kystkultur er å bruke Google og søke på nett. Landet vårt er fullt av kystkultur som bare venter på at vi skal delta. Gledelig er det også at den nyutnevnte styrhuskomiteen allerede er i gang med ansiktsløftning på Styrhuset. En dugnadshelg er over, mye arbeid er utført og mer venter. Jeg håper alle dere som holder til her på Østlandet er positive til å bidra når styrhuskomiteen kontakter deg. Du kan også kontakte dem direkte eller via [email protected] så videreformidler jeg din henvendelse. Vårens opp fordring er som alltid å huske å føre medlemsvimpel i masten på ditt fartøy, samt å bruke klubbens VHF kanal 72 når dere treffer andre klubbmedlemmer, kjente eller ukjente. Håper dere alle får en heidundranes sesong, og at vi treffes i fjerne og nære havner. - 3 - Formannen En båtboers lille verden - Hanne Syrstad - Som forholdsvis nytt medlem i klubben og ny i styret så hive æ mæ på formannens forespørsel om å bidra med noe til Skipperposten. Æ hete Hanne og bor i lag med Frode på niende året som båtboer, æ vet ikke nå særlig om dieselmotorer og gamle skøyter så skal æ prøve å fortelle litt om livet mitt som båtboer i steden for. Det er jo litt løgn når æ sir at æ ikke vet nå som helst, for æ har jo måtte lære litt om gamle båter, råte, skraping, maling og lakking. Og det at vann aldri kommer ut der det kommer inn, og det dermed er nesten umulig å finne lekkasjer i et dekk fra 1942. Med så godt som ingen erfaring med båt, annet en med joller, så ble æ med på min manns drøm om å flytte i båt. Dette var i 2005 og vi endte opp med å kjøpe oss en 60 fots Plattgatter i kryssa mahogny med to 350 hk Perkins motorer ombord. Æ hadde helt klare forutsetninger for å flytte ombord i en båt. (Æ skulle se ut, æ skulle i hvertfall ikke sitte i bunnen av en båt og se i en vegg, æ skulle ha ei ordentlig seng og æ skulle ha vanlig sofa ...ferdig med det) og derfor endte vi opp med Sjøsprøyte1 som båten het. Vi fløtta inn på Aker Brygge med båten. 30 tonn tung og 18 meter med lakka treverk ...pytt pytt, ja ja så naiv kan man være, men Sjøsprøyta ble en flott bobåt og vi hadde 7 fantastiske år ombord, dog med mye pussig og lakking og nesten bare bryggeseilas, før vi bestemte oss for å bytte til seilbåt. Noe som ble gjort med tungt hjerte fra min side, for æ kan trygt si at de 7 årene er noen av de beste i mitt liv. Verdens beste nabolag med 100 andre båtboera. Det å bo i båt er ikke noe A4 liv, men du verden hvor mange flotte og ikke minst forskjellige ikkeA4mennesker det finnes. Vi kosa oss og følte oss veldig privilegert som kunne leve dette fantastisk fine livet. Til tross for stivbeint regelverk der båtboera ikke passe inn, uansett hvor fast jobb man har eller hvor mye man tjener. Vi skjønte etterhvert at det kanskje ble for mye arbeid med en trebåt fra krigen, for ikke å snakke om kostnader, og vi gjorde et bytte der vi overtok en Beneteau First 47.7. En seilbåt i plastikk... fysj og fysj ...men med teakdekk, så vi har fortsatt litt trefølelse igjen. Vi har helt slutta med bryggeseilas og har brukt seilbåten vår flittig de to siste årene. 2000 nautiske ble det i fjord sommer. Men samtidig er Reset som båten heter vårt hjem, og æ har nok til min manns store fortvilelse, fylt den med diverse ikke helt sjøkompatible ting. Så når vi skal ut å seile er det litt mer en normal sjøsikring som skal til. Men så lenge æ tar jobben med å stue alt vekk går det relativt greit. Men det kan nok bli litt for mange lysestaker, blomster og dilldall for en gammel seiler som Frode. Men samtidig så har æ prøvd å lære mæ å seile, og setter utrolig pris på å kunne kaste loss med og ta med hele heimen på tur. Det deilige livet der veien er målet, ikke nå stress. Dette er tross alt hjemmet vårt og vi har alt vi trenger ombord, vi kan dra på tur når vi vil, og komme tilbake til brygga og bare fortøye. Så er vi hjemme... Vi har tenkt og fortsette med det her så lenge vi kan. Ja...æ bruk å si at, vi skal ikke fløtte på land, vi skal bli bært på land ... PS fra redaktøren: I mars 2014 ble Sjøsprøyte 1 innmeldt i NMSK av sin nye eier i Sande. Et tilfeldig og artig sammentreff! – se for øvrig i klubbens båtregister på www.nmsk.no - 4 - Allemannsretten langs kysten - Arnulf - Allemannsretten i Norge er regulert i friluftsloven gir alle lov til å ferdes og oppholde oss i utmark, herunder også på holmer, skjær og på sjøen. Unntak gjelder for holmer som er merkede hekkeplasser, merkede badeplasser og tjue meter fra oppdrattsanlegg. Fri ferdsel gjelder uavhengig av hvem som eier grunnen. Hus og hytteeiere må forvente å ha allmennheten tett innpå seg. Plener, grillplasser og gjerder tett ned mot sjøen kan ikke nødvendigvis være ferdselshinderemde.Til sjøs er det et prinsipp at havet er åpent for alle, helt inn til land, også over den del av havbunnen som er privateid. Svaberg og strender er fritt for allmen bading. For overnatting i båt gjelder bestemmelser om hensynsfull og varsom opptreden. Dersom du for eksempel ankrer opp bak et nes, kan avstanden til ei hytte fint være kortere enn 150 meter. Det er også forskjell på hus og fritidsboliger. Når hytteeier ikke bruker hytta kan du ankre opp nærmere enn når han er tilstede. Svaibøyer vil kunne benyttes av alle i kortere perioder, så lenge eieren ikke fortrenges. Hvem som er eier av svaibøyene blir imidlertid en definisjonssak. Organisasjoner og foreninger opererer i en lovmessig gråsone ved å legge ut bøyer kun for medlemmer. Tradisjon og sedvane gjør fritidsfiske til en allemannsrett. Fritt frem er det imidlertid ikke. Fritidsfiskere må forholde seg til en rekke regler om minstemål og fredning av fisk. Dessuten er det begrensninger på type og antall fiskeredskaper som kan benyttes. Skjellsanking i beskjedent omfang er en del av allemannsretten. Grunnleggende i allemannsretten er at alle må opptre hensynsfullt og varsomt. - 5 - Fortsettelse fra Skipperpostens september- og januarnummer Antares besøker Vestlandet (3) Her følger flere utdrag fra bloggen til Arnulf, i Båtliv sommeren 2013 ( www.batliv.com) - til Rosendal og Sundal i Hardanger Steinparken og Baroniet er «obligatoriske» besøk i Rosendal. Får aldri nok av disse stedene! Maurangerfjorden er en sidearm til Hardangerfjorden. Etter et par timers kjøring er vi innerst der veien går i tunnel under Folgefonna, i Sundal. I Rosendal har jeg allerede truffet den tidligere handelsmannen på Sundal brygge, Gitle, som nå er bussjåfør. Vi får også en hyggelig bryggeprat når han er hjemme fra jobb. Det er spennende å høre han fortelle fra dette historiske turiststedet som hadde sin glanstid for drøyt 100 år siden. Vi gjør som turistene har gjort i årevis, når de ble satt i land fra de dampdrevne cruiseskipene for å oppleve Bondhusbreen. Vi vandrer oppover dalen til Bondhusvannet, og videre inn i nasjonalparken. Opp til bretunga av Bondhusbreen tar det to timers rask gange. Den vakre naturen er som limt på netthinna. En stor opplevelse – hver gang! - fra Haugesund til Ryfylke Stiv kuling, og 27 varmegrader i dag. Et litt uvirkelig vær. Det er perfekt for vedlikehold av trebåt, og det dehydrerer. Fem ungdommer fra Karmøy kommer inn Smedasundet med en gammel losskøyte, Hitterøy, og spør høflig om å få ligge utenpå Antares. Bjørn Arthur, Oddne, Håkon Mikael, Mats og Andreas, blir et hyggelig bekjentskap. Andreas har måttet pusse på pappas båt i flere uker for å få låne den til en bytur denne helga. Tidlig krøkes må den som god krok skal bli! Besøker Mackkjellern på kvelden. «Havnesjuka» gjør seg gjeldende etter to netter i samme by. Vi setter kurs sørover for å finne en fredelig naturhavn. Tøffer sørøstover til den lille, koselige Rossøy, som ligger rett øst for Stavanger. Der finner vi en stor og god brygge med plass til 7-8 båter. Vi blir møtt av båtkompissene Rolf , Bjørn og Tor Arne som har det løye på brygga hele dagen. Mye humor og latter som smitter! Hele øya ligger i et veldig naturskjønt område. Den er flott tilrettelagt for båtturister av Ryfylke friluftsråd – toaletter, avfallssortering, benker, bord, griller, badestrender, kartoppslag og tursti. Nydelig! - 6 - - fra Tananger til Sørlandet Det er meldt mye vær de kommende dager, og jeg må snart rundt Jæren og Lista. Stiv kuling i dag, så jeg kjører til Tananger for å ligge på vent. Opplever hvor vanskelig det kan være å legge til i kuling når jeg er aleine ombord. Langs brygga er det god plass mellom båtene, men i disse vindkastene er det lite å få gjort noe med. Bruker hornet for å påkalle strengt nødvendig hjelp til å ta i mot tampene. Noen hyggelige belgiere spretter ut av en seilbåt og bidrar til at Antares får lagt seg utenpå en passelig stor båt. Og her ligger jeg og håper på litt mindre vind i morgen.....og gruer meg litt. Fortsatt hard vind fra SØ ved avreise kl 0700, men tidsvinduet på Yr er stramt (melder liten kuling kl 17) så jeg må avgårde fra Tananger. Rundingen av Jærens rev gir Antares ”grønn sjø over baugen”. Bølgelengden er kort her hvor det er så grunt. Baugen løftes skyhøyt, men denne amerikanske yachten tåler det. Bølgeslag, skjelvinger i skroget og vannspruten fra sjøen som kommer rett i mot er imidlertid utrivelige å oppleve, og jeg er veldig glad for ikke å ha med mannskap som lett ville kunne få båtskrekk. Både kursendring og hastighetsregulering prøves, men jeg skal jo sørøstover – ikke tilbake! Setter kurs 3-4 nautiske mil til havs, hvor bølgene er til å holde ut. Etter hvert roer også vinden seg, akkurat slik som Yr melder. Havet legger seg aldri, men nå har jeg fokus på å aktivere meg slik at jeg ikke blir sløv på ”utkikken”. Gymnastikkøvelser er en god avveksling, for den konstante balanseringen som kroppen utfører i dønningene, gir kroppsverk. Jeg nærmer meg Lindesnes og merker på været at det er noe i gjære. 15 minutter før ”neset” rundes, er opplevelsen som at Neptun ”slipper en grusom en”. Sjøen graver seg kraftig opp, men Antares er i mål og kan surfe inn til Svinør. En herlig følelse! Der blir jeg møtt av Ørnulf i jolle, og Ingrid på brygga som ønsker velkommen til hyttebesøk. Det er vindstille, så med nennsom hånd på ror og gass får vi fortøyd 18 meter skuteside inntil deres 2 meter steinbrygge. Deilig å komme i land etter 12 timer til rors, og besøke gode venner! Ørnulf og Ingrid gir en innsiktsfull omvisning i dag. Med jolle ser vi på mange historiske bygninger i nydelige sund rundt Svinør. Befarer også tre flotte overnattingshavner for Antares, som jeg aldri har vært oppmerksom på tidligere. Deilig avkopling med soling og bading ute på svabergene på øygruppen Våre. Herlig sommerdag i trivelig lag! - 7 - Forbundet Kystens Landsstevne Nå nærmer det seg endelig tid for Norgeshistoriens hittil største maritime mønstring av historiske båter og skip, og havnen heter Bjørvika i Oslo 17.20.juli. Allerede pr 02.04.14 har 84 båter meldt seg på stevnet på www.kyststevnet2014.no og vi estimerer ca 350-400 båter totalt når stevnet går av stabelen. Dersom du fortsatt er en av dem som ikke har meldt seg på denne once-in-a-lifetime opplevelsen, er det fortsatt ikke for sent. Men dersom du ønsker å være sikret kaiplass kan det være lurt ikke å vente for lenge. Påmeldingene renner inn fortløpende, og her gjelder førstemann til mølla prinsippet. Vi er mange som er aktivt involvert i planlegningen og gjennomføringen av stevnet, inndelt i forskjellige grupper fordelt i ulike ansvarsområder. Det er signert kontrakt med Telebryggen om leie av 408 meter flytebrygger, til en kostnad av 500.000,- Oslo Kommune har vært særdeles hjelpsomme og spytter inn ikke mindre enn 700.000,- til gjennomføringen av stevnet. Oslo havn og HAV Eiendom er meget positive til gjennomføringen av stevnet, og lar oss disponere hele Sukkerbiten(utstillinger og kaier), Akerselvas utløp (200 m kai til mindre båter) hele Revierkaia og hele Langkaia i stevnedagene, i tillegg til at Landsstevnet får gratis strøm og vann i den utstrekning det er tilkoblinger langs kaiene. Foredragsholdere som John Michelet og andre store navn holder foredrag om krigsseilerne og andre interessante temaer. Det eneste gjenlevende, restaurerte skip som har gått i norsk fraktefart D/S Hestmanden blir slept fra Kristiansand og opp til Oslo i forkant av stevnet, og skal huse utstillinger og foredrag. De gamle dampbåtene D/S Styrbjørn og D/S Børøysund, sammen med flere av de gamle dampbåtene fra Vestlandet, gjenåpner lokalrutetrafikken i Oslofjorden med turer fra Operaen, til Akershuskaia, Vollen, Bunnefjorden og tilbake. Gamle Kragerø, med god gammel maskin i buken, blir liggende midt i utstillingsområdet. Hurtigrutene Nordstjernen og Ragnvald Jarl (nå Sjøkurs) blir hotell- og restaurantbåter. Ubåtjageren KNM Hitra har meldt sin ankomst, det samme har Svanen fra Norsk Maritimt Museum. For øvrig preges påmeldingslisten så langt av gamle skøyter, jekter, jakter, gavlabåter, kuttere, seilskøyter, losskøyter, vikingskip, trawlere, spissgattere, fjordbåter, samt en lang rekke lystbåter av eldre og nyere typer. Alle som ønsker å delta på stevnet er velkomne, og båtene kommer til å bli kategorisert og plassert etter båttype. Fra programkomiteen kan jeg røpe at det blir forestillinger og aktiviteter for barn, en stor utstilling på hele Sukkerbiten med representanter fra kystlagene langs hele kysten, stand fra Det Maritime Risør og Risør Trebåtfestival, utstillinger fra Island med det verneverdige islandske fiskefartøyet Huni, motorutstillinger fra Gokstad Kystlag og NMSK’s egen Ferdinand, båtbyggere som bygger båter i løpet av stevnet, en Fiskehjell fra Nord Norge, tradisjonell mat fra kysten, utstilling av tradisjonelle åpne båter fra kysten rundt, Åreprosjektet (følg med på www.kysten.no ), Isprosjektet (Is produsert på tradisjonelt vis på Nærsnes), fyr og infrastruktur langs kysten, fortellinger om kyst-norge, fortellinger om fiskerinæringen, utstilling om Grunnloven og 1814-jubileet, håndverk og husflid fra kysten, utstilling om Grønlandsk kystkultur med kajakker, gjenstander og redskaper, ulike utstillinger fra Sverige og Danmark, representanter fra Brest-festivalen, deltagelse fra en tradisjonell Kroatisk Falkusabåt med utstilling om latineriggede båter og masse, masse mer. Programmet utvides fortløpende i månedene som gjenstår før stevnet åpner. Gå ikke glipp av tidenes Landsstevne, feiringen av 200 års jubileet for Grunnloven vår, og disse helt unike maritime dager midt i Oslogryta… Hilsen formannen - 8 - Ønsker du å bidra som frivillig under Landsstevnet? Norges største båthistoriske maritime festival noensinne er rett rundt hjørnet, og kanskje du har lyst til å være med på å skape den? 350-400 båter og skip med 3.000 deltakere seiler samlet i konvoi 17. juli inn til Oslo for å skape stor stemning for mellom 30.000 og 40.000 festivalbesøkende. Stedet er HELE Bjørvika, og festen varer fire dager til ende. Oslo har ikke hatt noen fremtredende tradisjoner på markering av kystkulturen, og det skal vi nå rette opp inntrykket av. Oslo kommune har bidratt med kr. 700.000 i tillegg til at de kommunale selskapene Oslo Havn og HAV Eiendom stiller med både service og nøkkelpersoner for å tilrettelegge for vårt Landsstevne som har status som er utpekt av Stortinget til et av de offisielle Grunnlovsjubileene. Viken Kystlag har følgende tilbud til deg som har lyst og anledning til å være med både før- og under festivalen. Du må heller ikke være medlem av Kystlaget Viken for å være en del av stevnevertskapet, bare du synes det er morsomt og hyggelig å gjøre en festivalinnsats. Kanskje du også kjenner noen som ville hatt lyst til å være med på dette historiske arrangementet? Følgende grupper skal bemannes for å få dette trygt i havn: Mat- og drikke (1 bod/serveringstelt, og dekket på bilfergen «Skånevik» som har band/konsert/dans hver kveld) Vakt (HMS-funksjon som er å generelt passe på at folk har det fint) Havnegruppen (ansvar for brygger, mottak av båter, samarbeid med Havnevesenet) Områdegruppen (rigging, transport, renhold, m.m.) Liason (har ansvaret for bestemte fartøy/skip mht å sørge for f.eks. strøm/vann og generell havnerelatert informasjon) Mediagruppen (stevneavis, informasjon ut mot offentlig og privat virksomhet, kontakt med avis/radio/TV, skrive artikler og forfatte generell informasjon) Programkomiteen (kontakt med foredragsholdere, artister, aktivitetsledere m.m.) Personal (ha en oversikt over hvilke frivillige som er hvor og når – og kunne foreta eventuelle omdisponeringer) Vi skal gjøre så godt vi kan for å plassere deg etter ønske, men som du sikkert skjønner kan det være en viss variasjon på hva som behøves. Det viktigste er uansett å gjøre dette til et kjempeflott stevne for alle deltakerne - der noen kommer i båt helt fra vår nordligste landsdel. Vi tilbyr: o o o o o fleksibel arbeidstid med mat og drikke hyggelige og likesinnede kolleger glade «kunder» (deltakere og besøkende) en unik kombinasjon av arbeid folk setter pris på, og gode opplevelser å ta med seg videre. ...og pent vær som i fire dager rammer inn et boblende maritimt miljø Din dedikerte innsats vil gjøre oss alle til en del av et vinnerteam! Er du på sommerferie under dagene 17-20. juli? Gjør ingenting. Har du anledning til å stille opp litt innimellom fra nå av og fremover til du reiser er det kjempefint. Det er mange oppgaver å gå løs på i tiden fremover mot landsstevnet 2014, og meld deg gjerne på for å yte en innsats for å få til dette Send en epost til oss på: [email protected], så tar vi kontakt med deg. Du kan også ringe/sende en epost til en av våre gruppeledere direkte. Gå til www.kyststevnet2014.no Beste hilsener fra Viken Kystlag - 9 - Ny serie i Skipperposten: Båter i Norsk motorskøyteklubb Redaktøren merker at medlemmenes lyst til å avkle båten sin til ”midtsidebåt” i Skipperposten, har avtatt. Som erstatning får leserne en tid framover presentert et utvalg av de båtene som er innmeldt i Norsk motorskøyteklubb de seneste årene. Utvalget gjøres ut fra kvaliteten på den informasjonen og de bildene som klubben har mottatt fra eierne. Det går gjetord om NMSKs båtregister blant kystkultur- og båtinteresserte mennesker i hele landet, og klubben opplever en betydelig interesse for det vi driver med. Websiden vår www.nmsk.no har mange oppslag, som genererer forespørsler og gir oss et informasjonstilfang. Kvaliteten på båtregisteret øker, og klubbens formål styrkes. En spennende utvikling for Norsk motorskøyteklubb! Redaktøren håper at denne ”båtserien” i Skipperposten kan virke som inspirasjon for alle våre medlemmer til å sende klubben relevant informasjon og bilder som illustrerer båten sin, utover det som allerede finnes i båtregisteret vårt. Klubben mottar også gjerne oppdatert informasjon eller bilder fra andre som deler vår interesse for historien til båtene. Har dere mer informasjon om båtene, så kom med det! Rystadbuen - 10 - RYSTADBUEN BÅTNAVN: Rystadbuen REG.NR.: LKKO BÅTTYPE: Krysser BRUKSOMRÅDE: Snurrevad fiske LENGDE: 16 m - BREDDE: 4,8m DYPTGÅENDE: 2,3 m BYGGMATERIALE: Furu op laminerte furuspanter RIGGTYPE: MOTORTYPE: GM 8-92 - HK: 300 GEARTYPE: Finnøy med hjellseth vridbar VHF: Nei KALLESIGNAL: LKKO EIER: Stig Ree-Lindstad, Drammen HISTORIKK: Bygget i forra Ofoten 1967. Har hatt 2 eire som har drevet fiske med henne frem til 2004, da jeg kjøpte henne. Jeg har sveiset på egehus på stb side, laget salong akter, montert in hjelpemotor, sentralvarmeannlegg, stor varmtvannbereder, 365 liter septik, ny akterlugar med en dobbelkøye og en enkelkøye, ny lugar forut med en dobbelseng og to enkle senger samt skaper og skuffer. - 11 - Motorkutteren GRANDNES BÅTNAVN: «GRANDNES» REG.NR.: LHCT BÅTTYPE: Mørekutter BRUKSOMRÅDE: reketråling LENGDE: 16.76 m - BREDDE: 4.3 m DYPTGÅENDE: 2.8 BYGGMATERIALE: tre MOTORTYPE: Mercedes om 401 - HK: 275 GEARTYPE: Twin disc mg 514 KALLESIGNAL: LHCT HISTORIKK: bygget på Lønset i Bolsøy (v Molde) i 1916 og er ombygget en rekke ganger. I 1920 var Bernhart Lauritsen på Nordre Bjørnsund eier. Den het da LUN med fiskerireg M-28-F og det var en 20 hk Skandia i den da. I 1945 er det Sverre Haukaas på Nordre Bjørnsund som er oppført som eier . Den har da samme fiskerinr M-28-F, men det er montert en 40 hk Finnøy . Kutteren er bygget om i 1926 - 1936 - 1954 -1974 – 1988, og påbegynt igjen i 2010/2011…. Motorhistorikk: - 20 hk Skandia i den først, som ble byttet med en - 40 hk Finnøy i 1936 og ble avløst av en - 80 hk Rapp i 1954 som måtte vike for en - 200 hk Mercedes i 1974 som i gjenn ble skiftet ut med en - 275 hk Mercedes i 1994 som ble byttet med en 275 hk Mercedes i 2010 Eier, innmeldt i Norsk motorskøyteklubb pr 2012: Jan Roger Lundmark, 9610 Rypefjord - 12 - «Fiskerns gang»: (fra Bjørnsund-tiden) - 13 - SJØSPRØYTE 1 Typebåt: Fast Seagoing Motorboat/ Admiralbåt Bruksområde: SAR engelske kanal, Sjøsprøyte Bergen brannvesen, lystfartøy og bobåt Lengde: 60 fot Bredde: 4,25m Dyptgående: 1,1m Byggematerialer: Tre/mahogni Motortype: 2 x Perkinson, hk: 150 Vhf: Ja Regnr: LDIT Eier 2014: Stian Negaard Nilsen, Sande i Vestfold, [email protected] Historikk: Båten er en plattgatter i krysset mahogni, bygd i 1942 for den engelske marine, for krigstjeneste. Gikk som Searc And Rescue og ble brukt til å plukke opp fallskjermsoldater i Den Engelske kanal. Det ble da lagt en skuddsikker matte i mellom lagene. Den het da enten Blue Bird eller Black Bird. Det satt 3 bensinmotorer i den og den gjorde 40 knop. Den ble kjøpt av Bergen kommune og kom til Norge i 1950, og ble brukt som ferge mellom Flesland og Bergen i noen få måneder. Deretter ble den gitt til Bergen Brannvesen for å fornye Sjøsprøyte I (1956). Brannvesenet satte inn to 150 hk Perkins motorer. Den hadde to brannpumper på dekk. Gikk i tjeneste som sjøsprøyte i Bergen frem til ca 1986. Den ble solgt på auksjon i 1988 og Rolf Wee fra Haugesund kjøpte den og brukte den som lystfartøy fram til 2005. Da den ble kjøpt av Frode og Hanne Syrstad. De byttet ut den ene motoren til en tilsvarende nyoverhalt. Båten brukte de hovedsakelig som bobåt i Oslo-området, og solgte den til Martin Kamperhaug (båtbyggerfimraet ”MK båt”) ca 2012. Stian Negaard Nilsen kjøpte den som bobåt 2013/2014. - 14 - JØRGEN BRØNLUND MK Jørgen Brønlund har vært patruljebåt for lensmannen i Upernavik på Vest-Grønland. Båten har god dybde og bredde, hvilket gir god plass under dekk i forhold til lengden. Den har køyeplass til fire i salongen og og tre i forpiggen. Seks mann samles godt rundt salongbordet. Båten er bygget hos Rantzausminde Baadeverft på oppdrag fra det danske justisdepartementet i 1951. Den er bygget for krevende forhold, med tette eikespant og to tommers bord i eik. Dekket er i halvannen tommers furu. Den har ishud i vannlinjen. Motoren er en tosylindret Hundested CCL på 42 hk fra 1965. Denne gikk gjennom en betydelig oppgradering i 2009/10. Da ble begge sylindere borret og motoren fikk montert nye overstørrelsesstempler i aluminium. Samtidig ble det støpt nye veivlagere. I denne sammenheng ble kjølekanaler i sylindere og topper renset og tømt. Hele brennstoffsystemet er overhalt, med nye lagere, ventiler, dyser og knast i pumper og regulator. Motoren har ferskvannskjøling med kjøleslynge og bør nå kunne gå til evigheten. Hundestedfabrikken eksisterer stadig, som propellprodusent og kan fortsatt levere de vanligste slitedelene. Hundested er trolig den mest kurante semidieselmotoren. Eier: Ketil Dahl - 15 - Ferdinand Klubbens historiske stolthet og unikum Ferdinand, vår ensylindrede Volda Semidiesel fra 1963, hadde faktisk 50 års jubileum i fjor. Motoren er en av de siste i sitt slag produsert av Volda, og er således å regne som en «moderne» semidiesel. Som seg hør og bør er det klubbens ansvar å sørge for Ferdinands ve og vel, ved å bruke ham regelmessig, samt sørge for de rette dråper olje på de rette plasser til rett tid. Nå har det seg slik at Ferdinand tar seg nå bedre ut enn på mange år. I fjor ble det på dugnad sveiset knekter og laget «dørk» rundt Ferdinand. Alle som har hatt slik motor i egen skute vet at dørken pleier å være mye høyere oppe på svinghjulet, men som utstillingsmaskin er dagens lave dørk meget funksjonell. I tillegg ble lekkasje på trykkrørs-tilkoblingen tettet og trykktanken malt, festet bedre, samt at det ble montert nytt manometer, dieselfilter m.m. Vi har også overhalt dieselpumpen, renset dysespissen og annet forefallende. I år skal Ferdinand delta på Landsstevnet på Sukkerbiten og vi håper og tror at Oslo Havn også i år vil være behjelpelige med transport. I denne anledning har jeg en forespørsel til medlemmene. Ferdinand trenger en ny dieseltank. En rød plast jolle-tank er ikke Ferdinand verdig. Vi er på utkikk etter en kobbertank på for eksempel 20 ltr, som kan monteres mer permanent og som tar seg bedre ut. Kan DU skaffe dette? Kjenner du noen som har, eller vet du om potensielle steder vi kan lete? Utover dette har styret planer om å reparere eksos retur-ventilen, og vannpumpen. Med fungerende eksos retur-ventil er vi ikke avhengige av kompressor til oppstart, da man kan etterfylle trykktanken med retur av eksos fra forbrenningen. Vannpumpen fungerer, men lekker, og denne skal derfor demonteres og fikses. Som alltid skal Ferdinand fyres opp når det er bryggefest på Maritim. I år blir det 24/5. Skynd deg og let etter en fin tank til oss, gjerne i kobber eller lignende, så kanskje vi får montert den allerede før bryggefesten! Thomas Møtes vi ? Alle NMSK medlemmer kjenner ikke hverandre, hverken i båten vår eller på landjorda. Når vi møtes på havet eller i havn er det imidlertid ALLTID utrolig artig å oppdage at vi er fra samme klubb og samme interesse! Flere av våre medlemmer har henvendt seg til styret om dette: Kan dere oppfordre alle våre medlemmer til å «gi seg til kjenne» ved at - båtene fører NMSK vimpel - at båtene lytter på VHF kanal 72 som sekundær kanal? - 16 - 72 Risør Trebåtfestivål - Thomas - Alle som var til stede under fjorårets Jubileumsfestival i Risør husker tilbake til fine dager i variabelt vær, med en utrolig hyggelig stemning. Risør trebåtfestivals ledelse har, etter noen brokete år, funnet tilbake til den gode spiriten som preget festivalen i tidligere tider. I år bygger festivalen videre på erfaringene fra i fjor, og ledelsen jobber for å skape en enda bedre festivalstemning i år. Trebåtfestivalen skal være Norges beste formidler av trebåter og kystkultur, til begeistring for både besøkende og deltagere. Arnulf og jeg var den 24/3 i møte med festivalledelsen, sammen med representanter fra CMB, Furuholmen, KTK og SSCA. Hensikten med møtet var i år som i fjor å bedre kommunikasjonen mellom klubbene og Trebåtfestivalen, ved at klubbene kan komme med tilbakemeldinger og innspill i planlegningen av årets festival. Her er referatet fra møtet: Velkommen til Trebåtfestivalen i Risør 31. Juli – 2. August. Trebåtfestivalen var vellykket i 2013 og vi har fått mange gode tilbakemeldinger om at vi ”har riktig kurs”. Vi bygger videre på dette i 2014 og ønsker også å bli enda bedre på noen områder. Trebåtfestivalen skal være Norges beste formidler av trebåter og kystkultur og vi begeistre besøkende og deltakere. Vi har noen fokusområder i 2014; 1. Økt satsing på formidling av båtenes historie, og å korte ned avstanden mellom publikum og båtene/mannskapet. - Fokus på utvalgte båter i festivalmagasinet og –programmet. Vi skal bli flinkere til å tilrettelegge og sørge for at de deltakende båtene når ut til publikum. - Vi skal aktivt drive historiefortelling på bryggene, i media og på sosiale medier. Her vil vi invitere klubbene og båteierne til å bidra og delta. Guider, foredrag og ”åpen båt” - Vi skal jobbe med spennende temaløsninger som er attraktive for publikum og deltakere. 2. Bedret servicetilbud til båter og publikum. Vi kommer med 2 nye serveringssteder. En ”barnerestaurant” og en ”Captains Cabin”. Begge beliggende i havna. ”Captains Cabin” blir båtklubbenes egen samlingsplass for møter, aktiviteter, planlegging osv. Her blir det servering av mat og drikke samt underholdning i noen perioder. Stedet vil være åpent for allmennheten utenom tidene hvor det er reservert for båtklubbene. Planlegging av vann, strøm, kranservice, support ved defileringer osv. 3. Program og underholdning (under utvikling) Vi kommer til å ha én hovedscene og én intimscene innerst i havna. I tillegg vil det være flytescene og en mindre scene på Dampskipsbrygga. Det som trolig er verdens raskeste trebåt, S1 Sverige, kommer til oss og vil være en del av et daglig ”båtshow” fra scenen. Vi skal forsøke å sette fartsrekord. Båtens ambisjon er 100 knop. Torsdag vil underholdningen ha fokus på lokale talenter i alle aldre og sjangere. Fredag blir en ”ung” kveld i retning av ”pop” men med artister som alle kan like. Lørdag er hovedtemaet ”Vi går om bord med Erik Bye”. Det er 10 år siden Erik Bye gikk bort og vi lager en forestilling rundt hans visekunst og engasjement for bl.a. Redningsselskapet. Kvelden avsluttes med konsert og fyrverkeri. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til årets festival og oppfordrer til så tidlig påmelding som mulig. I år har vi gjeninnført påmeldingsavgift, på oppfordring fra klubbene, slik at vi kan jobbe godt med å øke servicetilbudet til deltakerne. Med vennlig hilsen, Ove Espe, Festivalleder - 17 - Jubileumstur til Læsø sommeren 2015 Sommeren 2015 er det 20 år siden Norsk motorskøyteklubb tøffet til Vesterø havn på Læsø. Mangeårig NMSK’er Haavard Semmen fremmer nå forslaget om å markere jubileet ved å gjenta en lignede tur! – en trivelig samseiling langs svenskekysten for de som har anledning, et møtepunkt ute i havet nord for innseilingen til Vesterø og konvoi inn i havna der havnesjefen tar oss i mot og legger forutsetningene for noen koselige dager med samvær og felles opplevelser på denne særs vakre øya som har det beste været i hele Danmark! Haavards plan for sommeren 2015 blir således å ta felles avreise fra Oslo lørdag den 28. juni. Det er viktig å ikke ankomme Læsø for sent ut i sesongen, dersom Alex skal ha sjanse til å holde av plasser til oss. Vi beregner å bruke en uke nedover, og ankommer således Vesterø Havn i Haavards hensikt med dette veldig tidlige varselet er at mange av dere allerede nå kan jobbe målrettet mot å sikre dere ferie på riktig tid i 2015! Kanskje dere må forhandle eller tilpasse med kollegaer og arbeidsgiver i forbindelse med dette årets ferieplanlegging? Haavard påtar seg å lede an på Læsøturen med avreise fra Oslo 27. juni 2015 kl 1000 samlet rekke lørdag 5. juli. Man kan enten seile samme hele veien, eller slenge seg på nedover svenskekysten, ettersom det passer en selv og eget mannskap. Siste oppmøte mulighet for å være med på turen blir et avtalt punkt Nord for Vesterø Havn, slik at vi seiler inn i havna på rekke og rad, slik vi gjorde for 20 år siden. Dette blir et flott skue, og en opplevelse av de sjeldne. På Læsø er det mange aktiviteter å hygge seg med. Vi planlegger langbord på brygga, med felles bespisning , leker for barna, aktiviteter og moro. I tillegg er det flott å leie seg en sykkel og oppleve Læsø på to hjul. Haavard kommer tilbake med mer informasjon om planene etter hvert. Styret tar sikte på å få med flest mulig av medlemmene i NMSK samt andre båter som deler vår klubbs interesser - uansett type og medlemskap i andre foreninger. Følg med i Skipperposten, eller på www.nmsk.no for ytterligere informasjon fram mot turen. Utdrag fra artikkel i Båtliv mars 2011 (Arnulf): Havnefogd Alex fikk sin ilddåp i 1995 da han ble oppringt av en representant for Norsk motorskøyteklubb som spurte om det var greit at noen av deres medlemsbåter kunne få samlet plass i gjestehavna dagen etter. - 18 - Han ga en høflig og uforbeholden bekreftelse ettersom det fortsatt var mange ledige plasser i småbåthavna. Neste dag ble Alex gjort oppmerksom på et underlig “objekt” langt ute i havet ved det viktige lateralmerket som angir trygg innseilig mot Vesterø. Objektet vokste, og kikkerten hans avdekket gradvis en sjokkerende stor klynge av båter som hadde kurs rett inn mot den ferske havnesjefens rike! Da motorskøyteklubbens båter tøffet langsomt gjennom moloåpningen fikk han en stri jobb med å stue de 26 fartøyene. Båtene var langt større enn han hadde forestilt seg, og han forteller at han aldri glemmer dette møtet med nordmennene. - 19 - Årsmøtet 2014 Referat fra årsmøtet 8. mars Årsmøtet ble åpnet av styreleder Thomas N Bjønness. 22 stemmeberettigete medlemmer var representert. Det var ingen innsigelser til innkallingen. 1. Thomas ble valgt til møteleder. Arnulf ble valgt som referent. 2. Til å underskrive protokollen ble valgt Thorleif Klever og Tor Åge Pedersen. 3. Årsberetningen ble godkjent uten merknader. 4. Revisorberetningen ble opplest og regnskapet for 2013 ble godkjent. Ved årsskiftet har klubben en egenkapital på kr 241.823 og er uten gjeld. 5. Budsjett 2014: Styret presenterte dilemmaet om hvordan klubben skal klare å holde Styrhuset i en slik tilstand som alle ønsker – øke dugnadsinnsats/-vilje eller kjøpe tjenester/arbeidskraft. Påfølgende diskusjonene ga tydelige signaler om en bred enighet om å beholde Styrhuset! Konklusjon: Medlemmer som bor langt unna skal ikke belemres. En styrhuskomite ble dannet, bestående av Tor Åge Pedersen, Thorleif Klever, Ivar Dyresen og Eivind Robertsen. Styrhuskomiteens oppgave blir å utarbeide gode løsninger på vedlikeholdsbehovet, og legge til rette for dugnader, i samarbeid med styret. Styret kan vurdere en avgift for de som er brukere av Styrhuset, og som ikke bidrar på dugnader. 6. Medlemskontingent for 2014 endres ikke og forblir kr 400,-. Se forøvrig sak 9, der nye vedtekter innebærer at klubben nå har én type medlemskap for alle. Medlemskontingenten sendes ut til medlemmene rett etter årsskiftet. (Stemmeretten på årsmøtet er knyttet til at forrige års kontingent er betalt). 7. Styrets forslag til justering av vedtekter: Forslaget ble godkjent med noen små justeringer av §2 og §3. Årsmøtet presiserer at intensjonen er at ikke noen skal føle seg ekskludert, men at klubben nå er åpen for alle som har interesse av formålet! Nye vedtekter er vedlagt referatet. 8. Valgkomiteen besto av Tore Johan Floberg og Karsten Myhre. Deres forslag ble presentert av Eddie Lesund, og vedatt: Formann: Thomas N Bjønness (gjenvalg) Styremedlemmer: Knut Holth-Larsen, Oddgeir Rudningen, Stian Reksten, Eivind W Robertsen, Ole Larsen, Arnulf Wibe, Hanne Syrstad (ny) og Lasse Berger (ny). Styrer konstituerer seg selv. Revisor: Hilde Thalerud Valgkomité: Runa Myrdal og Espen Waldem Årmøtet Gjester entrer Styrhuset til årsfest - 20 - Årsfest! Det er veldig inspirerende for styret og arrangører at så mange medlemmer støtter opp om klubben! Signalet er tydelig når 22 stemmeberettigede og engasjerte medlemmer stiller på årsmøtet. Det ble rett og slett et årsmøte som skapte entusiasme rundt klubb og formål! (Vi har allerede sett resultater i form av dugnadsinnsats!) Det var stinn brakke på Styrhuset under årsfesten (44 betalende). Runa, Unni og Thone hjemmelagde i år vår tradisjonelle meny - «erter, kjøtt og flesk» . Det ble en gourmetopplevelse, som overgikk det meste, av det de fleste har smakt innen skipperkost! Kvelden ble toppet med sangeren, skuespilleren, pianisten, forfatteren, komponisten, radioreportern, tv-trynet, reklamestemmen og forskalingssnekkern Alexander. Fredikstadgutten viste oss gjennom musikk og humor at han visste mye om hva vi bedriver i klubben vår. En Loddtrekning og humor med Stian! Alexander begeistrer! - 21 - Navigasjon Den norske los – gratis! Den norske los er en beskrivelse av farvannet langs norskekysten, Svalbard og Jan Mayen, og er et supplement til sjøkartene. Bøkene gir informasjon ut over det kartet kan gi. Farvannsbeskrivelsen Den norske los er et oppslagsverk og et viktig hjelpemiddel både før, under og etter seilasen. Bøkene er en informasjonskilde som inneholder blant annet kart, losskisser, seilingsanvisninger for skipsleier, opplysninger om farvannet, havner, anløpssteder, ankerplasser, distansetabeller med mer. Viktig informasjon om vær, vind og tidevannsstrømmer er også å finne. Gratis tilgjengelig Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som Kartverket er underlagt, har vedtatt at publikasjonen Den norske los skal bli gratis. Det er et behov for å redigere og legge om strukturen på publikasjonen, et arbeid som sjødivisjonen i Kartverket er i gang med. Inntil nye versjoner av Den norske los foreligger vil farvannsbeskrivelsen kunne lastes ned digitalt (pdf-versjoner av bøkene). Trykte utgaver av bøkene kan kjøpes til redusert pris gjennom våre forhandlere, så langt beholdningen rekker. Åtte bøker Den norske los produseres av Kartverkets sjødivisjon. Pdf-versjoner av bøkene kan lastes ned fra http://www.kartverket.no/Kart/Nautiske-hjelpemidler/Den-norske-los/ Den norske los, bind 1. Alminnelige opplysninger (pdf – 27 MB) Den norske los, bind 2A. Svenskegrensen – Langesund (pdf – 39,5 MB) Den norske los, bind 2B. Langesund – Jærens rev (pdf – 53,6 MB) Den norske los, bind 3. Jærens rev – Stad (pdf – 40,2 MB) Den norske los, bind 4. Stad – Rørvik (pdf – 99,6 MB) Den norske los, bind 5. Rørvik – Lødingen og Andenes (pdf – 91,5 MB) Den norske los, bind 6. Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv (pdf – 42,1 MB) Den norske los, bind 7. Svalbard og Jan Mayen (bokmål) (pdf – 67,6 MB) Den norske los, bind 7. Svalbard og Jan Mayen (engelsk) (pdf - 51,4 MB) Veiviseren til sjøs Den norske los består av åtte bøker. Første bok i serien gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, og brukes som et supplement til de øvrige bindene. De sju andre bøkene beskriver hver sin del av norskekysten og kysten rundt Svalbard og Jan Mayen. Hvordan bør seilasen praktisk gjennomføres? Hvilke farer og forhold bør en være oppmerksom på? Hvor er nærmeste nødhavn? Dette er spørsmål Den norske los gir svar på. Lovfestet bok For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord. Men mindre fartøyer vil også ha stor nytte av bøkene, da de er tilrettelagt for å dekke fritidsflåtens spesielle behov for informasjon. - 22 - NEST SIST MEDLEMSRABATTER Mot fremvisning av gyldig medlemskort i NMSK kan du få gode priser her: Malerstua på Slependen, 15% på alle fullpris varer, unntatt bunnstoff. Regionol Trading Strømsv 318 på Alna i Oslo, 10-35% kontaktrabatter på oljer/fett/kjemi, maling og bunnstoff, malingsverktøy og startbatterier. Bryggepub Styrhuset holder åpent fredag 25. april. Kom for å nyte en fredelig vårkveld midt i Bestumkilen! MEDLEMSEFFEKTER Bestilles gjennom [email protected] eller klubbens kasserer: Stoffmerke (se bilde) kr 20, Vimpel (se bilde) kr 150, Fleece jakke med merke kr 400, Pique skjorte med merke (se bilde) kr 200,- MEDLEMSAKTIVITETER 25. april 24. mai 17. – 20. juli 30. juli – 2. august 29. – 31. august Oktober 29. november - Bryggepub på Styrhuset i Bestumkilen Bryggefest på Maritim Forbundet Kystens landsstevne (Norges 200 års jubileum) Risør trebåtfestival NMSK høstsamling i Horten Medlemsmøte NMSK Sildebord STYRE OG STELL NMSK styre 2014-2015: Styreleder: Nestleder: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Thomas Bjønness Knut Holt-Larsen Arnulf Wibe Ole Larsen Eivind W Robertsen Stian Reksten Oddgeir Rudningen Hanne Syrstad Lasse Berger tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf 90529911, e-post [email protected] 92615638, e-post [email protected] 99598964, e-post [email protected] 41490530, e-post [email protected] 91884946, e-post [email protected] 91840701, e-post [email protected] 48154707, e-post [email protected] 45293500, e-post [email protected] 90529911, e-post [email protected] Fra broa på Olav Østensjø Jr, på Hardanger trebåtfestival i Nordheimsund Hjemmeside: www.nmsk.no, e-post: [email protected]
© Copyright 2024