1. No category

6
NYHETER
Torsdag 17. mars 2011
KLASSEKAMPEN
Bekymret for kraftsituasjonen
TAPPET NED: Nedtappingen av kraftmagasinene fortsetter, og ved
Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal (nyhetssjefer)
Johan Brox | Magnhild Folkvord | Kristin Haug | Pål Hellesnes
Alf Skjeseth | Åse Brandvold (permisjon)
NYHETER
utgangen av forrige uke var magasinfyllingen 22,8 prosent. Det er
under halvparten av det normale, som er 46,6 prosent på denne
årstida. Siste uke ble magasinene tappet ned med 2 prosentpoeng,
opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat. Statnett er langt mer
bekymret for kraftsituasjonen nå enn tidligere i vinter, og har endret
sin vurdering av kraftsituasjonen i Sør-Norge fra «stram» til «anstrengt». – De største utfordringene kan være knyttet til situasjonen
for kraftsystemet i Sør-Norge, der magasinfyllingen nå er nede på
om lag 20 prosent, sier konserndirektør Øivind Rue i Statnett. ©NTB
Stadig flere polakker etablerer seg i Norge. Men man
Trenger mer nor
KURS: De fleste
polakker i Norge
snakker ikke norsk.
Til tross for at de
utgjør landets største innvandrergruppe.
INTEGRERING
Av Ingunn Haraldsen (tekst) og
Tom Henning Bratlie (foto)
Bygningsarbeider Jonkus Karolis fra Polen har arbeidet i
Norge i syv måneder. Under
en røykepause ved stillaset i
Rosenkrantz’ gate i Oslo, forteller han at arbeidsdagen går
på engelsk eller polsk. Han
fikk et norskkurs gjennom
Adecco Veidekke før han kom
til landet, men en måneds
opplæring har ikke gitt stor
uttelling.
Han kunne godt tenke seg å
lære mer, men tiden strekker
ikke til. Arbeidsdagene er
vanligvis lange, opptil tolv timer med overtid.
– Hvis det blir gode tider i
bransjen framover, håper jeg
på å bli flere år i Norge, kanskje resten av livet. Da må jeg
lære meg språket.
Kollega Piotr Stanislaw
Oklecinski snakker flytende
norsk, etter nesten 20 år i Norge. Han lærte seg språket
gjennom norske kolleger.
– De siste årene har det
vært lett for polakker få jobb
uten å kunne norsk, det var
ikke sånn da jeg kom hit.
Mange pendler dessuten fortsatt til Polen, og trenger ikke
lære seg språket.
Oklecinski understreker at
alle som vil lære mer, kan ta
språkkurs utenom arbeidstiden, og at Adecco dekker inn-
FAKTA
Polsk innvandring:
n Om lag 50.000 polakker er
registrert bosatt i Norge. Det
reelle tallet er nærmere
100.000. Mange polakker er
ikke registrert, og etter at
overgangsordningen gikk ut i
2009, har Norge ikke eksakt
oversikt.
n Polakkene er den største
innvandrergruppen i Norge, og
ligger lang over svensker,
pakistanere, irakere eller
somaliere, som hver teller
rundt 25–30 000.
n Pamfletten
«Polakk – De
er kommet
for å bli.
Hvordan vil
det gå?»
lanseres i
dag på Frekk
forlag.
til 50 prosent av kostnadene.
– Problemet er at de fleste
ikke har tid.
Norsk må til
Redaktør i Frekk forlag, Kristian Meisingset, mener at
manglende norskopplæring
blant polakker er et tiltakende
problem. Han er hovedforfatter av pamfletten «Polakk»
som lanseres i dag. Den setter
søkelys på flere sider ved
polsk immigrasjon, den største innvandrergruppen som
finnes i Norge.
– Før har det kanskje i mindre grad vært nødvendig for
polakker å lære norsk, siden
de først bare kom for å være
her en liten periode. Men nå
er det stadig flere ektefeller og
familier her. De er kommet for
å bli.
Under finanskrisa røk polakkene først ut som overrepresenterte i undersegmentet
av sårbare jobber. Ifølge Meisingset er det vanskelig for
dem å velge mellom ulike jobber i arbeidsmarkedet når de
ikke snakker norsk.
«Min diagnose av den polske folkesjela er at den er
offensiv og pågående»
KRISTIAN MEISINGSET
– Om 15 år bør ikke alle polakker være snekkere og vaskehjelper. Når Norge trenger
arbeidskraft fra utlandet, er
det i vår interesse å investere i
dem, som ved å utdanne dem i
norsk språk.
Ingen plikt
Språkopplæring for arbeidsmigranter fra EØS-området er
i dag frivillig, og de må betale
selv.
– Mye erfaring viser at frivillig læring ikke fungerer optimalt. Jeg skulle gjerne sett
at myndighetene satte krav
om norskferdigheter, sier
Meisingset.
Han mener språk er essensielt for å gjøre migrantene i stand til å bli selvstendige aktører i arbeidslivet.
– Politikerne ligger etter. I
tillegg tillater ikke EØS-avtalen å innføre plikter. Det kan
være positive sider ved en
fleksibilisering av arbeidslivet, men det fungerer bare
godt dersom migrantene lærer seg norsk så de kan manøvrere selvstendig i arbeidslivet.
Offensiv folkesjel
Meisingset underslår ikke at
den enkelte også har ansvar
for å lære seg språk.
– Min diagnose av den polske folkesjela er at den er offensiv og pågående. Vi skal
ikke svartmale situasjonen,
mange polakker klarer seg
veldig bra.
Meisingset stiller likevel
spørsmål ved hvordan polakkenes sysselsetting vil utvikle
seg over tid. Frischsenteret
har gjort studier av arbeidsinnvandrere fra Pakistan og
Tyrkia, som viser at de tross
høy sysselsetting på 1970-tallet har falt ut av arbeidslivet i
ettertid.
– Det er jo ikke sikkert at
det samme skjer med polakkene, men vi har all grunn til
å være på vakt. Gode norskferdigheter er alfa og omega
for at de skal lykkes, sier Meisingset.
Fagansvarlig for jobbsøkerkurs for de polskspråklige ved
Reaktorskolen,
Aleksandra
Mazurek Søderlind, forteller
at det er stor interesse for norskopplæring blant polakker.
LITE NORSK: Polske Jonkus Karolis (t.v.) vil gjerne lære mer norsk, men har
Reaktorskolen driver i dag
kurs med rammeavtaler hos
NAV.
På politisk dagsorden?
Også Julia Maliszewska ved
Oslo Bygningsarbeiderforening merker helt klart en frustrasjon blant medlemmene
for at de ikke får norskopplæring.
– Vi hadde kurs for alle da vi
i sin tid startet å organisere de
polske arbeiderne. Det er et
stort savn at vi av økonomiske
årsaker ikke kan tilby dette
lenger.
Maliszewska understreker
at de første som ryker ut i arbeidslivet er de som snakker
dårlig norsk. Hun sitter i Inkluderingsutvalget til Audun
Lysbakken, og bekrefter at
språkopplæring er noe de diskuterer.
Problematikken settes stadig dagsorden hos politikerne. Jonas Gahr Støres integreringsutvalg lanserte nylig forslag for å integrere arbeidsinnvandrere bedre, blant annet ved å tilby norskkurs.
– Det er gledelig at politikerne omsider tar tak i proble-