Budsjettrenter 2015 – 2018
(Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14)
Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende
rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.
Renteforslagene er utarbeidet for kommuner og fylkeskommuner og følger
samme fremgangsmåte som tidligere. De baserer seg både på offentlig
tilgjengelige prognoser og markedsrenter.
Vi vil fortsatt påpeke særlig tre usikkerhetsfaktorer ved estimering av lånerente for de neste
3-4 årene; 1) Norges Banks styringsrente, 2) risikopåslaget i pengemarkedet og 3) bankenes
utlånsmarginer.
A. Norges Banks foliorente/ styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet.
Styringsrenten er innrettet mot å påvirke inflasjonen slik at denne tar seg tilbake til det
langsiktige målet på 2,5%. I en årrekke har inflasjonen ligget godt under dette nivået.
Samtidig er det en målsetting å unngå finansielle ubalanser så vel som store svingninger
i produksjon og sysselsetting. Kronekursen er derved også blant faktorene som spiller inn
ved fastsettelsen.
Styringsrentene internasjonalt har lenge ligget svært lavt. Den europeiske sentralbanken
(ESB) satte styringsrenten ned til 0,15 prosent i juni og videre til 0,05 prosent september i
år. I juli satte den svenske Riksbanken sin styringsrente ned 0,5 prosentpoeng til 0,25
prosent. I USA har styringsrenten lenge ligget nær null. Diagrammet under er hentet fra
Norges Banks Pengepolitiske rapport fra juni i år og viser styringsrentenes utvikling samt
beregnede terminrenter fra hhv. mars og juni i år. Man ser at forventningene til
renteheving har blitt ytterligere skjøvet ut i tid i denne perioden.
.
Følgende figur viser Norges Banks såkalte «rentevifte» fra Pengepolitisk Rapport 4/14,
som kom 18. september 2014. Den viser anslag på styringsrenten med
sannsynlighetsfordeling. Norges Bank skriver at veksten i konsumprisene har vært litt
høyere enn ventet, men den underliggende prisveksten anslås fortsatt å være mellom 2
og 2,5 prosent. Veksten i norsk økonomi i 2. kvartal var noe høyere enn ventet, men at
oppgangen trolig var midlertidig. Vekstutsiktene er moderate. Investeringene, særlig
innen oljesektoren, ventes å kunne falle markert neste år. Anslagene i PPR4 går ut på at
«styringsrenten holdes omlag på dagens nivå ut neste år og at den deretter økes
gradvis». Renteøkningen er altså igjen skjøvet ut i tid.
B. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye.
Risikopåslaget i mange land lå høyt over «normalen» i årene etter finanskrisen, men kom
etter hvert ned igjen. I det norske markedet har påslaget det siste året svingt mellom 15
og 35 rentepunkter. I begynnelsen av september er 3 mnd Nibor 1,70%, dvs 0,20
prosentpoeng over styringsrenten. Følgende figur viser Norges Banks styringsrente og
påslag til 3 mnd nibor de siste 4 årene.
C. Et tredje element er bankenes utlånsmarginer. Forretningsbankene har det siste halvåret
kunnet sette lånerenten noe ned igjen etter renteøkning i fjor av hensyn til forventet
strengere kapitalkrav.
I det følgende brukes både prognoser og markedsrenter for å konkludere med forslag til
budsjettrente. Det tas utgangspunkt i to prognosekilder, fra hhv. Norges Bank og Statistisk
Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet.
Norges Bank
Norges Bank utgir Pengepolitisk Rapport (PPR) fire ganger i året, hvor den siste (PPR3) kom
i september 2014. Tabellen under viser Norges Banks anslag på styringsrente fremover.
Neste kolonne viser differensen mellom styringsrenten og 3 mnd Nibor. Norges Bank har
tidligere anslått 0,30 prosentpoeng som et normalt påslag, og det er ikke registrert noen
endring i dette anslaget fra Norges Banks side. Vi tar derfor utgangspunkt i 0,30
prosentpoeng som et normalnivå videre. Deretter følger som et resultat Norges Banks anslag
på 3 mnd Nibor som en snittrente pr år.
Norges Bank-anslag hentet fra Pengepolitisk rapport 3/14
Norges Bank
1
ÅR
2015
2016
2017
2018
NB anslag
styringsrente snitt pr år
NB anslag påslag i
pengemarkedet
NB anslag 3 mnd
Nibor
Bank marginpåslag på Nibor
1,50
1,50
2,00
0,30
0,30
0,30
1,80
1,80
2,30
0,40
0,40
0,40
Budsjettert
lånerente
2,20
2,20
2,70
For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene.
Påslaget på NIBOR varierer fra bank til bank, mens sertifikatmarkedet tradisjonelt har hatt
lavere påslag (eventuelt fradrag), men med større variasjoner over tid. Det legges her til
grunn et påslag for de første årene på 0,40%-poeng for langsiktige lån. Dette er uendret
siden tilsvarende artikkel i fjor og er Kommunalbankens gjeldende marginpåslag for
langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner.
SSB
SSB har i sin «Økonomiske analyser 4/2014» for perioden 2015-2017» direkte anslag på
NIBOR, som gir årlige gjennomsnittsrenter som gjengitt i tabellen under. Det er brukt samme
bankmargin-påslag som i tabellen over.
SSB - Makroøkonomiske
hovedstørrelser
2014-2018
2
ÅR
2015
2016
2017
2018
SSB
SSB anslag 3 mnd
Nibor
Bank margin-påslag
på Nibor
Budsjettert
lånerente
1,70
1,80
2,10
0,40
0,40
0,40
2,10
2,20
2,50
FRA-renter
Markedets egen oppfatning av utviklingen kan leses av på de såkalte FRA-kontraktene som
noteres daglig i markedet, og som konkret sier noe om hva NIBOR forventes å ligge på
fremover i tid. Det er brukt renter fra standardiserte FRA-kontrakter i markedet, omregnet til
årlige snittrenter for hele perioden. Disse vil alltid reagere raskt på hendelser i markedet og
kan derved svinge mye over tid. Tallene under er sist oppdatert 19. september og viser
derved oppdaterte markedsbevegelser etter siste pengepolitiske rapport (PPR 3/14).
3
ÅR
2015
2016
2017
2018
FRA: Markedets prising av
fremtidig 3 mnd Nibor
1,68
1,78
2,07
2,34
Markedspriser 1
Bank margin-påslag på
Nibor/FRA
0,40
0,40
0,40
0,40
Lånerente (FRA-basert)
2,08
2,18
2,47
2,74
Konklusjon:
I følgende tabell er alternativene sammenstilt (se også grafikk). Man ser de markedsbaserte
alternativene i år som i fjor viser en lavere utvikling enn prognosene fra Norges Bank og
SSB. I forsøket på en konklusjon, er det lagt mest vekt på Norges Banks og SSBs anslag.
Budsjettår
2015
2016
2017
2018
Norges Bank
2,20
2,20
2,70
SSB
2,10
2,20
2,50
Markedet (FRA-basert)
2,08
2,18
2,47
2,74
FORSLAG
BUDSJETTRENTE
(Ingen fasit)
2,20
2,20
2,70
3,00
Til syvende og sist vil det være synsing som avgjør hva man bruker, men vi håper likevel
systematikken kan være til hjelp i denne og senere budsjettprosesser.
Kilder:
-
PPR2/14 og PPR3/14
SSB Økonomiske analyser 4/2014, publisert 4. september 2014
Se også KBN Marked for oppdaterte markedsrenter og nyheter:
http://kbn.solutions.six.se/kommunalbanken/site/overview.page
Artikkel er utarbeidet av Børge Daviknes
Vi gjør oppmerksom på at dette er vårt eget anslag for kommunal budsjettrente, anslaget vil
endres over tid, avhengig av anslag fra Norges Bank og når markedsrentene endrer seg. Vi
ber om at anslaget brukes med forsiktighet. Kommunalbanken fraskriver seg ethvert ansvar
for at den fremtidige utviklingen av rentesatser som ikke harmonerer med våre anslag.