«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag [email protected] Utdanningsdirektoratets konferanse 17. november 2015 ‘Kultur’ – en begrepsavklaring Kultur = den komplekse helhet av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus, skikker, ferdigheter, vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn Ulike kulturer – mellom grupper Individet – i en gruppe Nytt individ inn i gruppe Hva legges i mangfoldsbegrepet (i norsk skole)? Hva burde legges i ‘mangfold’? Superdiversity - hypermangfold En form for kompleksitet som overgår det vi tidligere har opplevd: HVORFOR BRUKE BEGREPET? Dynamisk samspill av variabler: - opphavsland - migrasjonskanaler/-årsaker - juridisk status - sosial/kulturell kapital - tilgang til arbeidsmarkedet - lokalitet - samfunnsmessig respons på mangfoldet Flerkulturalitet som mangfold Definisjon av begrepet ‘flerkulturalitet’ - sub-kulturelt mangfold - perspektivmangfold - gruppemangfold Hvem utgjør minoritetsgrupper? Koble til demokrati og demokratisk beredskap…. Mangfold som avvik eller normalitet? Det norske ideal om likhet ⇒ mangfold = avvik Hannah Arendt: mangfold = normalitet + conditio per quam for politisk liv Konklusjon: Demokrati ⇒ mangfold Hvordan forstå ‘demokrati’? – Som metode – Som innhold – Utdanning om demokrati – Utdanning for demokrati – Utdanning gjennom demokrati To sider av samme sak? Utvikling av medborgere Begrepenes samspill Flerkulturell utdanning Likhet og/eller jevnbyrdighet Demokratisk utdanning Praktiske implikasjoner Å leve sammen Verdensborger-ånd Hvordan kan skolen jobbe på en helhetlig måte for å skape mangfoldskompetanse i lærerstaben og blant elevene? – Skolebasert kompetanseutvikling – En felles lærende organisasjon – Jobbe med begrepene i det profesjonelle fellesskapet i skolen Banks (2009, s. 15) dimensjoner av ME Innholdsintegrasjon Kunnskapskonstruksjon Lærere hjelper elevene å forstå, undersøke og vurdere hvordan implisitte kulturelle forståelse, referanserammer, perspektiver og forutinntatthet påvirker hvordan kunnskap konstrueres I hvilken utstrekning lærere benytter eksempler og innhold fra en variasjon av kulturer i sin undervisning Rettferdighetspedagogikk Når lærerne endrer sin undervisning slik at den legger til rette for gode skoleresultater for elever med ulik bakgrunn (etnisitet, kjønn, klasse, m.m.) Flerkulturell utdanning (ME) Bekjempelse av fordommer Være oppmerksom på elever (og læreres) holdninger og hvordan de kan endres gjennom valg av undervisningsmetdoer og læremateriell En bemyndigende skolekultur Praksiser som gruppere og setter merkelapper på mennesker, misforhold i faglig måloppnåelse, samhandling mellom lærere og elever på tvers av etniske grupper undersøkes og granskes for å skape en skolekultur som bemyndiger elever fra ulike grupper. Det er ikke tilstrekkelig at det er OK å være annerledes eller forskjellige. Det er heller ikke tilstrekkelig at vi skal se på mangfold som en ressurs. Ulikhet/forskjellighet/ flerkulturalitet – mangfold er normalitet. Spørsmål til slutt – Hvorfor er vi så opptatt av «de andre»? – Hvorfor begrense «de andre» og mangfold til noen grupper med innvandrerbakgrunn? – «Mangfold som en ressurs» - hvorfor og hvordan? Referanser Andersen, B. and Biseth, H. (2013). The Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo. City & Society (25), 1, 5-24. Arendt, H. (1998). The Human Condition. Chicago: University of Chicago Press. Banks, J. A. (2009). Diversity, group identity, and citizenship education in a global age. In J. A. Banks (Ed.), The Routledge International Companion to Multicultural Education (pp. 303-322). New York: Routledge. Berger, P. L., & Luckmann, T. (1991). The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge. London: Penguin Books. Biseth, H. (2014). MÅ vi snakke om demokrati? I: J. Madsen og H. Biseth (red.), Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen (s. 25-45). Oslo: Universitetsforlaget Biseth, H. (2012). Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner. I: Berge, K. L. og Stray, J. H. (red.), Demokratisk medborgerskap i skolen (s. 234-252). Bergen: Fagbokforlaget Biseth, H. (2012). Citizenship Education in Scandinavian Multicultural Schools: A Comparative Study of Students' and Teachers' Perceptions. Citizenship Teaching and Learning, 7, 1, 71-88 Nyléhn, J. og Biseth, H. (2015). En utvidelse av begrepet ‘mangfold’, Norsk Pedagogisk tidsskrift, 99, 3, 307-318 Parekh, B. (2006). Rethinking Multiculturalism: Cultural Diversity and Political Theory. Basingstoke: Palgrave Macmillan. Vertovec, S. (2007). Super-diversity and its implications’ Ethnic and Racial Studies, 29(6), 1024-1054
© Copyright 2024