KBNdialog 1 2015 mai 2015
DIALOG NYHETER FRA KOMMUNALBANKEN NR.1 2015 VI FINANSIERER KOMMUNAL GJELD ØKONOMI SPONGDAL SKOLE I TRONDHEIM STERK VEKST I KORTE LÅN FORSLAG TIL BUDSJETTRENTE 2016-2019 SIDE 4 SIDE 20 SIDE 22 TEMA: KOMMUNEGJELD ORDFØRER I LANDETS BRATTESTE KOMMUNE Ordfører Jan Ove Tryggestad (Sp) tok ryddejobben i en kommune der de økonomiske kurvene er like bratte som Ørnesvingen ned til Geiranger. Side 13 Foto: Anne-Mari Tomasgard/Sunnmørsposten KBNdialog 1/2015 1 LEDER v KJÆRE LESER Velkommen til første utgave av KBNdialog som magasin. Med dette har vi fått større plass til lengre artikler, til gjestekommentarer og presentasjon av flere prosjekter banken har finansiert. Vi ønsker at du som leser skal få gode artikler om finansiering av kommunal sektor. I dette nye formatet har vi mer plass til både å få frem artikler som går i dybden og samtidig få plass til flere saker fra sektoren. Vårt mål er å lage et magasin som er aktuelt for alle dere som arbeider med låneopptak i sektoren, men også vekke interesse hos andre som er opptatt av kommunesektoren. I dette nummeret fokuserer vi på kommunal gjeld. Det trekkes med jevne mellomrom frem at den kommunale gjelden er for høy og vokser raskt. I stedet for å prøve å forstå hvorfor det er slik, konkluderes det med at dette er et problem og at noe må gjøres. Det blir skapt et inntrykk av at sektoren bruker for mye penger og det gjerne på flotte og prestisjefylte prosjekter. I dette nummeret vil vi belyse hvordan og hvorfor kommunesektoren låner slik som den gjør. Hva det er som forårsaker gjeldsveksten og hva pengene har gått til. Vi møter blant annet ordføreren i en av landets mest gjeldstunge kommuner, og utfordrer han på å fortelle om hvordan Grandiosabygda arbeider for å få kontroll på økonomien. Dessuten belyser vi hvordan sektoren finansierer velferdsinvesteringer, og vår utlånssjef Lars Strøm Prestvik forklarer hvorfor det er en uheldig utvikling at stadig flere kommuner velger korte finansieringsløsninger. GOD LESNING! 2 KBNdialog 1/2015 TOR OLE STEINSLAND Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt INNHOLD SIDE 9 - TEMA KOMMUNAL GJELD Investeringer i sektorene skole, samt vann, avløp og renovasjon (VAR) har drevet den økende gjeldsveksten de siste ti årene. SIDE 13 SIDE 16 SIDE 18 KOMMUNE MED BRATTE KURVER BUDSJETTERER MED ØKTE RENTER GJELDSNIVÅ GIR BEKYMRING Ordfører Jan Ove Tryggestad tok ryddejobben i kommunen som har blant landets høyeste gjeldsgrad. Vi har spurt seks ordførerkandidater om finansiering i kommunen. Per-Kristian Foss skriver om Riksrevisjonens undersøkelse av kommmunenes lånopptak og gjeldsbelastning. LES OGSÅ 4 Kommunalbanken finansierer 20 Økende grad av kortsiktig finansiering 22 Renter og makro 24Kommunalnytt 27 Kontakt utlånsavdelingen KBNdialog Ansvarlig redaktør Tor Ole Steinsland Redaksjon Julian Farner-Calvert [email protected] Sissel Johnsen Lie [email protected] Therese Murberg [email protected] Lars Strøm Prestvik [email protected] Caroline TarAngen [email protected] KBNdialog 1/2015 3 KOMMUNALBANKEN FINANSIERER NYTT OG MODERNE I SPONGDAL SPONGDAL SKOLE i Trondheim kommune er en kombinert barne- og ungdomsskole med 50 ansatte og 351 elever. Den nye skolen rommer blant annet en stor aula der skolen kan samles ved skoledagens måltider og andre arrangementer. Klasserommene har byttet ut tradisjonelle tavler med smartboards. I tilknytning til skolen er det bygd en idrettshall som disponeres av lokale idrettslag etter skoletid. Kommunalbanken har finansiert nye Spongdal skole. 4 KBNdialog 1/2015 HIAS IKS HIAS ER ET INTERKOMMUNALT vann-, avløp- og renovasjons selskap eid av kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Anlegget sørger for håndtering av husholdningsavfall, rensing av kloakk, drift av gjenvinningsstasjoner og deponi, og sikrer innbyggerne i regionen godt nok og sikkert vann. Med grønt renteprodukt fra Kommunalbanken ble anlegget utvidet i 2014. SIDDISHALLEN STAVANGER ISHALL inneholder to isbaner og fire curlingbaner sammenbygget med Siddishallen som et felles ishallanlegg. Ishallanlegget gir både den organiserte isidretten og publikum for øvrig et helt unikt og topp moderne tilbud. Nå skal Siddishallen pusses opp. Det vil bli etablert ny idrettsdel til vektløfting og forskjellige kampsporter over to plan. Norgescup 2014 i curling ble avholdt i Stavanger ishall. Foto: Stiftelsen Stavanger Ishall KBNdialog 1/2015 5 TEMA: KOMMUNALBANKEN VELFERDSINVESTERINGER FINANSIERER SYKEHJEM MED eROM Den nye og moderne fløyen på Høyås bo- og rehabiliteringssenter i Oppegård er bygd som passivhus med lavt energibruk. Her har de også tatt i bruk eRom. AV: THERESE MURBERG FINANSIERT VED HJELP AV KOMMUNALBANKENS grønne renteprodukt stod en ny og moderne fløy på Høyås bo- og rehabiliteringssenter i Oppegård ferdig i september 2014. Den nye fløyen har plass til 32 beboere, og er bygd som passivhus med lavt energibruk. Ved hjelp av ti nye brønner kommer energiforsyningen hovedsakelig ved hjelp av jordvarme. Sykehjemmet er det første bygget i kommunen som varmes opp på denne måten. På fløyen har de også tatt i bruk eRom. Dette er berøringsskjermer som er montert inne på beboerens rom, og som enkelt gir tilgang til informasjon om brukeren. Høyås bo- og rehabiliteringssenter har siden 2004 vært sertifisert som Miljøfyrtårn, noe som bekrefter en tydelig miljøprofil. RE HELSEHUS DET NYE OMSORGSBYGGET på Revetal åpnet høsten 2014. Bygget inneholder alle tjenester innen eldreomsorg i Re kommune og har totalt 116 plasser. Den offisielle åpningen startet med tale fra ordfører Thorvald Hillestad, etterfulgt av snorklipping. Johanna Larsen på 105 år (t.v) og Astrid Solberg på 107 år (t.h) fikk æren av å erklære helsehuset for åpnet. 6 KBNdialog 1/2015 LIV I STORMEN PÅ BYENS KAIPROMENADE midt i Bodø sentrum ligger det nye kulturkvartalet Stormen, som er den største utbyggingen i kommunens historie. Byggene består av teater- og konserthus, bibliotek og litteraturhus, kafeer, utstillingslokaler, parkeringshus og store uterom. Stormen kulturkvartal er finansiert av Kommunalbanken. KBNdialog 1/2015 7 8 KBNdialog 1/2015 INVESTERTE MEST I SKOLE OG SØPPEL Kommuneforvaltningens brutto rentebærende gjeld (K2) har økt de siste ti årene. Særlig investeringer i sektorene skole, samt vann, avløp og renovasjon (VAR) har drevet gjeldsveksten. Kommunenes egenkapitalandel ved finansiering har ligget relativt stabilt i perioden. AV: TOR OLE STEINSLAND NORSKE KOMMUNER HADDE i 2005 I de ti årene har kommuneforvaltningen også hatt en markant inntektsvekst, om enn ikke like sterk som gjeldsveksten. Den grå linjen i figuren viser utviklingen av netto lånegjeld i kommunene som andel av brutto driftsinntekter. Fra 20052014 har denne steget fra 58 prosent til 74 prosent. en netto rentebærende gjeld på rundt 125 milliarder kroner. Ti år senere er nettogjelden vokst til 280 milliarder (figur 1). Det gir en årlig vekst på like under ti prosent. Veksten var særlig sterk i årene etter finanskrisen. I kommunenes rentebærende gjeld ligger det mye lån for videre utlåning og til enhver tid ubrukte lånemidler. Ved å se på netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter får vi et mer nyansert bilde av hvordan rentebærende gjeld har utviklet seg. KONSEKVENSENE AV ØKENDE BRUK AV LÅNEFINANSIERING Økt bruk av lån gir mer utgifter til avdrag og potensielt større renteutgifter. Netto avdrag som andel av brutto driftsinntekter viser en relativt stabil utvikling fra 2005 til 2014 (tabell 1) Et stadig lavere rentenivå gjør at rentekostnadene holder seg stabil selv om den rentebærende gjelden har vokst i perioden. Fra 2009 er det også mulig å få ut tall på kommunenes netto rentekostnad som andel av inntektene. I 2014 var netto rentekostnad for en gjennomsnittskommune 0,7 prosent. Det innebærer en rentekostnad på 70 øre for hver hundrelapp kommunene hadde i inntekt. FIGUR 1: BRUTTOGJELD OG - INNTEKTER FOR KOMMUNEFORVALTNINGEN 400 75% 350 70% 300 250 200 150 65% Brutto driftsinntekter i alt, konsern Netto lånegjeld, konsern 60% Netto lånegjeld vs. brutto driftsinntekter 100 55% 50 20 14 20 13 20 12 20 11 20 10 20 09 20 08 20 07 20 06 20 05 0 Kilde: Tall fra Kostra på kommunekonsern, inkludert Oslo. Tallene inkluderer dermed investeringer foretatt i IKS-selskaper og kommunale selskaper. 50% TABELL 1: AVDRAG OG FINANSKOSTNAD Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Anslag på netto rentekostnad i prosent av driftskostnad 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2,9 3,0 3,0 2,9 2,9 3,1 3,1 3,1 3,1 3,2 0,1 0,4 0,6 0,6 0,7 0,7 KBNdialog 1/2015 9 TEMA: KOMMUNEGJELD BEFOLKNINGSVEKST DRAR GJELDSVEKST? EN STABIL BRUK AV GJELDSFINANSIERING FIGUR 2: ÅRLIG BEFOLKNINGSVEKST, 1950-2014 Den sterke veksten både i inntekter og gjeld, må ses i sammenheng med befolkningsveksten de siste ti årene. Befolkningsveksten er hovedsakelig forårsaket av stor innvandring, men også at vi føder flere barn, og at levealderen fortsatt øker. Veksten har de siste årene ligget på rundt 1,1-1,2 prosent – den høyeste i Europa og høyt også på verdensbasis (figur 2). Samtidig med denne veksten er det også store bevegelser innad i Norge, fra distriktene mot tettsteder. I 2013 vokste landets største tettsteder med mellom 1,6 og 2,1 prosent. Samtidig er det områder som opplever fraflytting. Det samlede flyttetapet har vært størst i de spredtbygde områdene i Nord-Norge, med et netto flyttetap på nesten 13 prosent de siste ti årene. Flyttetapet har også vært vesentlig i spredtbygde områder i Innlandet (Hedmark og Oppland) og på Vestlandet ifølge tall fra SSB. En sammenlikning av forholdet mellom egenkapital og lånefinansiering ved nye investeringer er gjengitt i tabell 2. Den viser at andelen av finanseringen som er lånefinansiert har holdt seg relativt stabil de siste ti årene og lå i 2014 på rundt 59 prosent. Til tross for et stadig synkende rentenivå siden 2008, har kommunene samlet bidratt med omtrent like mye i egenkapital som i perioder med høyere renter. 3,0 VERDEN 2,0 1,5 1,0 NORGE 0,5 EUROPA 0 20 14 Kilde: United Nations World Population Prospects og Statistisk sentralbyrå ET BETYDELIG OMFANG AV RENTESIKRING Av kommunesektorens totale gjeld er det en relativt liten andel som er eksponert mot raske renteendringer. Figur 4 viser at det kun er rundt 30 prosent av sektorens gjeld som er direkte utsatt ved raske renteøkninger. Med i regnestykket hører også at en renteøkning vil slå positivt ut for kommunene på den måten at pensjonsforpliktelser reduseres ved økte renter. STORE INVESTERINGER I SKOLE OG VAR Så hva er det kommunene har brukt pengene til i perioden? Figur 3 viser den akkumulerte andelen av totale investeringsutgifter for sektoren de siste ti årene. Fylkeskommunene er ikke inkludert og forklarer hvorfor samferdsel ikke er med i statistikken. Som figuren viser er det særlig innen sektorene skole og vann, avløp og renovasjon investeringene har vært størst. Mens kultur og idrett, bolig samt helse og omsorg alle står for rundt ti prosent av de samlede investeringsutgiftene i perioden. Det er verd å merke seg at VAR-sektoren er selvfinansierende. Også innen kultur og idrett samt bolig er det betydelig innslag av brukerfinansiering. Vi har i tabellene brukt Kostra-tall inkludert Oslo. Dette bidrar til å gjøre tallene gjennomgående bedre enn dersom Oslo hadde blitt utelatt. Tendensene i utviklingen siste ti år er likevel den samme dersom Oslo holdes utenfor. FIGUR 3: FIGUR 4: AKKUMULERT ANDEL AV TOTALE KOMMUNESEKTORENS TOTALE GJELD INVESTINGSUTGIFTER SISTE TI ÅR Aggregerte kommunekonserntall Grunnskoleopplæring 25,05% Verdipapirer Bankinnskudd VAR 16,15% Utlån Kultur 10,43% Ubrukte lånemidler Bolig 9,66 % Rentekompensasjon Helse og omsorg 9,33% Selvkostanlegg Barnehage 6,43% Renteeksponert Kilde: Kostra Kilde: KMD TABELL 2 - BRUK AV LÅN (NETTO), I PROSENT AV BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 65,8 72,8 57,7 62,2 60,6 67,1 73,1 66,8 61,2 65,1 68,3 10 KBNdialog 1/2015 20 06 199 8 199 0 198 2 197 4 196 8 195 8 195 0 - 0,5 MÅ TA HØYDE FOR HØYERE RENTER Ansvarlig statsråd er ikke bekymret for utviklingen av kommunal sektors gjeldsutvikling. Men sier at sektoren må ta høyde for høyere renter. AV: JULIAN FARNER-CALVERT Hva mener du om utviklingen av kommunal sektors gjeld? - Kommunene har investert mye de senere årene, blant annet i skoler, sykehjem og en kraftig utbygging av barnehager. Dette er en ønsket utvikling, men det påvirker også gjelden. Gjeldsnivået varierer mellom kommunene, og det er viktig at lokalpolitikerne følger gjeldsnivået og vurderer om det er behov for tiltak lokalt. Kommunene må ta høyde for at rentenivået kan bli høyere, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I hvilken grad har kommunene det økonomiske handlingsrommet som trengs for å kunne finansiere investeringer i lovpålagte oppgaver? - I 2015 har kommunene en realvekst i inntektene som gjør det mulig for dem å videreutvikle gode tjenester til innbyggerne, men lokalpolitikerne står alltid overfor vanskelige prioriteringer mellom gode saker. Kommunene ser ut til å betjene renter og avdrag på lånene sine på en god måte. Antallet ROBEK-kommuner ligger på et lavt nivå sammenliknet med tidligere år, sier Sanner. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet beskylder regjeringen tidligere i år i ABCnyheter for å ta lett på gjeldsutviklingen til kommunene og samtidig svekke kommunenes økonomiske handlingsrom. Hva mener du om dette? - I årets budsjett har kommunene fått en realvekst i inntektene som gjør det mulig for dem å videreutvikle kommunale tjenester som skole, barnehager, helsetilbud og annet. Veksten er på nivå med tidligere år, så det er underlig hvis Helga Pedersen mener dette er kritikkverdig nivå. Etter åtte år i regjering er det pussig hvis Arbeiderpartiet ønsker å avvikle de gode ordningene vi har for investeringer blant annet i skoler og sykehjem, avslutter Sanner. GJELDSVEKST, MEN INGEN LØSSLUPPENHET 1 - Hvilke refleksjoner gjør du deg rundt Riksrevisjonens rapport? 2 - Hvordan ser du på gjeldssituasjonen i kommunal sektor? 3 - Hvilke utfordringer ser du fremover for kommunal gjeldsutvikling? LARS STRØM PRESTVIK, UTLÅNSSJEF I KOMMUNALBANKEN. 1: Den er ikke helt ulik vår egen tilnærming. Vi gjør årlig våre egne kredittvurderinger av sektoren og vi ser at det er stor forskjell på å se på sektoren samlet og enkeltkommuner. Riksrevisjonen har interessante observasjoner rundt kvaliteten på rapporteringen fra administrasjonen til de folkevalgte i en del av de kommunen hvor gjelden er høyest. Vår oppfatning er at forskjellene er for stor mellom de beste og de dårligste. Vi tror også flere kommuner kan ha nytte av å introdusere handlingsregler for bl.a. gjeldsutvikling. 2: - Rentene er på historisk lave nivåer og med klare forventninger om at det vil vedvare. Da kan kommuner betjene høyere lån. Samtidig ser vi at kommunene i sum har omtrent like mye egenkapital bak investeringene sine i 2014 som de hadde i 2004. Dette tolker vi som en sunn og ansvarsfull tilnærming til finansieringen av i all hovedsak nødvendige investeringer i velferd. Høy gjeld er gjerne en funksjon av politiske prioriteringer og/eller en høy befolkningsvekst. De kommunene som har høy gjeld i dag, hadde nødvendigvis ikke det for fem til ti år siden. 3: - Det er grunn til en viss bekymring når et stadig større antall kommuner benytter maksimal avdragstid samtidig som rentenivået er rekordlavt. Sektorene opplever nå en usikkerhet rundt skatteinngang og de foreløpige Kostra-tall for 2014 viser svakere økonomiske resultater. Det er store investeringsbehov i kommunene, men vi opplever nå mer måtehold fordi fremtiden oppleves som mer usikker. PER RICHARD JOHANSEN, SJEFØKONOM I KS 1: - Riksrevisjonens analyse er interessant, men litt unyansert. Den tar ikke høyde for at enkelte kommuner har behov for å gjøre store investeringer i en periode og at inntektene vil komme i etterkant. Helt overordnet er det interessant at Riksrevisjonen gjør denne øvelsen. Det kan bunne i en antakelse om at gjelden i kommunene kan havne hos staten. Kommunene har jo ingen eksplisitt statsgaranti, men kanskje revisjonen mener at staten i alle fall har en implisitt forpliktelse overfor kommunene. 2: - Det har vært en klar gjeldsvekst i sektoren de siste årene. Betydelig høyere enn inntekstveksten, som korrigert for befolkningsveksten i praksis har stått stille siden 2010. Sektorens totale gjeld er nå over 400 milliarder kroner, men dersom man trekker ut selvkostområdet og gjeld omfattet av rentekompensasjonsordninger er den netto rentebærende gjelden i 2014 på rundt 150 milliarder. Altså rundt 30 prosent av kommunenes driftsinntekter. Men forskjellen mellom kommunene er stor. 3: Selv om netto rentebærende gjeld for sektoren bare er på 150 milliarder vil det bli smertefullt dersom rentene skulle øke raskt. Går det gradvis mener jeg det vil det være rom for å tilpasse seg. I mellomtiden er utfordringen for kommunestyrene å holde igjen. Det kan bli krevende. Når innbyggernes levestandard stadig øker, blant annet fordi lave renter gjør lånefinansiert konsum og investeringer billig, ja så øker også forventningene til kommunale tjenester. En nyttig øvelse alle kommuner bør gjøre er å stressteste seg selv, slik bankene er pålagt å gjøre med egne kunder og seg selv. KBNdialog 1/2015 11 « Ønsket om utvikling var større enn evnen til å betjene økonomien og se konsekvensene.» Jan Ove Tryggestad, ordfører Stranda kommune 12 KBNdialog 1/2015 TEMA: KOMMUNEGJELD ORDFØRER I LANDETS BRATTESTE KOMMUNE Ordfører Jan Ove Tryggestad (Sp) tok ryddejobben i en kommune der de økonomiske kurvene er like bratte som Ørnesvingen ned til Geiranger. TEKST OG FOTO: FRIDGEIR WALDERHAUG PIZZABYGDA, ALPEBYGDA, TURISTBYGDA, fjordbygda. Kjært barn har mange navn. Med bygdene Stranda, Geiranger og Hellesylt er dette fjell- og fjordriket det bratteste i landet, også økonomisk. Kommunen innerst i Storfjorden på Sunnmøre er turistmagnet nummer en i landet. Det eneste som ikke er vakkert å se på er kommuneøkonomien. Over en million kroner i gjeld er fordelt på kommunens 866 kvadratkilometer, pluss driftsunderskuddet på 50 millioner. Ordfører Jan Ove Tryggestad (53) er vant med bratt terreng og tok tak i gjelda på 890 millioner. BONDE OG ORDFØRER Som eldstemann i en søskenflokk på åtte var han vant til å ta kommando. Veteranen i lokalpolitikken kom med i kommunestyret i 1988, først for ei bygdeliste, deretter for Senterpartiet. Jan Ove og samboeren har mellom 70 og 80 storfe, med rundt 40 kalvinger i året og melkekvote på 256.000 liter i tillegg til 70 sauer på slektsgarden like ved Hellesylt sentrum. VERRE ENN ANTATT - Nei, jeg er ikke redd utfordringene, men forsto først etter valget hvor ille det var, sier Jan Ove som høsten 2011 gikk inn i sin tøffeste valgkamp noensinne, mot tidligere ordfører Frank Sve (Frp). - Det var harde fronter med en svært sterk ordbruk og personfokusering, men vi sto bokstavelig talt på kanten av stupet. -Dere hadde gapt over for mye? -Ja. Ønsket om utvikling var større enn evnen til å betjene økonomien og å se konsekvensene. Når smellen kom hadde vi null forsvarsverk å sette inn. Momskompensasjonen og fondsmidlene våre forsvant og vi dundret inn på Robeklista. Så alvorlig var situasjonen at vi ble den eneste kommunen i landet som fikk ti år på oss til å ordne opp, mot normal fire år, sier han. JAN OVE TRYGGESTAD Ble valgt til ordfører i Stranda kommune i 2011. Han har sittet i kommunestyret siden 1995. Kommunen har blant landets høyeste gjeldsgrad. Tryggestad har klart å få til en bedre økonomisk utvikling. SKITREKK OG KAIANLEGG Et skitrekk til 100 millioner og to kaianlegg for turistskip ble trukket fram som årsaker til krisen. - Er det et kommunalt ansvar å bygge et skianlegg? - Nei, så langt i fra, men det var bare en del av årsaken. 100 millioner er mye, men resten er rundt 800 millioner. Ei kai til 66 millioner er ferdig, den andre ble prosjektert for rundt 20 millioner for så å bli stanset av grunnforholdene i fjorden. Men for disse 895 millionene ble det gjort enorme investeringer i infrastrukturen rundt skolene, eldreomsorgen og vann og avløpssystemet, noe andre kommuner sliter med. Stranda kommune Kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Stranda er kjent for indu stri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Stabburet, Grilstad, Langlo, Slettvoll og Norsk Sjømat har tilhold her. Turisme er en viktig inntektskilde for kommunen, særlig i Geiranger. Stranda kommune har et skianlegg ovenfor sentrum. KBNdialog 1/2015 13 TEMA: KOMMUNEGJELD -Dette er det offentlige toalettet i Hellesylt til du får ordnet opp, sier innehaver av Jokerbutikken i bygda. Kommunen sparer en tusenlapp i måneden i rengjøring ved å holde det stengt utenom turistsesongen. TØFF KUR - Men ting skal driftes? - Så absolutt, og den største utfordringen er gjeldsbetjeningen. Men elevresultatene i skolen er på topp i fylket, så krisa svekker nødvendigvis ikke læringen. Med større rom i økonomien hadde nye krav og utfordringer selvfølgelig vært enklere å takle. Vi er ekstreme på at enhetene leverer. Budsjetter endres ikke lenger ved sprekk. Enhetslederne må forklare seg om de ikke holder rammene. Det er myndighetsutøvelse med dialog for å nå målene, sier han. SAMMENLIGNES MED HELLAS Den kaotisk økonomien fikk vittige tunger til å sammenligne Stranda med Hellas. Ikke alle i kommunestyret så problemene, men flertallet gjorde 14 KBNdialog 1/2015 heldigvis det. - Vi hadde få måneder på oss til å bevise for fylkesmann Lodve Solholm at vi var styringsdyktige. Vi samarbeidet tett med ham, og vi fikk på plass en stødig økonomisjef. Det var avgjørende for at vi fikk ti år på oss. - Heller ikke Hurtigruta er fornøyd? - Nei, og den saken skal opp i Høyesterett i sommer. De mener seg fristilt for avgift fordi de transporterer gods, men i Geiranger leverer de ikke en eneste pakke, kun turister og er dermed leverandør av cruisetjenester, sier ordføreren. HØYESTERETT PRIORITERER ØKONOMIEN Jan Ove og Senterpartiet arbeider bredt politisk. Ap, Krf, Venstre og Høyre er med på laget. Frp står isolert og vil ta bort den innførte eiendomsskatten. - De mener vi har svartmalt situasjonen og heller burde selge kraftaksjene våre og investere i aksjer. Det ville gitt oss svært variable inntekter en kommune ikke kan forholde seg til. - Men hytteeierne er på krigsstien? - Ja, de truer med rettssak, men vi mener vi har rett. Mange kommuner har brukt penger på egen administrasjon med flotte rådhus. Det har ikke Stranda. Kommunestyremøtene blir holdt i kulturhuset, også når fylkesmann Lodve Solholm kommer for å snakke om kommunesammenslåing. Ordføreren var den siste ut døra på det gamle rådhuset. - Fylkesmannen er på kommunesammenslåingsturné, men du har ingen ambisjoner om å gjøre deg ”høy og mørk” for nabokommunene? Over: Stranda har tross store summer brukt de lånte pengene til infrastrukturen i skolen, eldreomsorgen og vann- og renovasjonssystemet. De har ikke gjort som mange andre investert i dyre rådhus til seg selv. Kommunestyremøtene holdes i kulturhuset. Under: Fylkesmann Lodve Solholm (t.v) og Jan Olav Tryggestad har hatt en nær dialog om kommunens økonomi. Tryggestad og Stranda fikk ti, mot normalt fire år på seg til å ordne opp. -Nei, men har et åpent sinn. Det er få som ønsker seg oss akkurat nå, og økonomien er prioritet en. Jeg tror heller ikke det nødvendigvis er en ulykke om vi står alene. -Hva er din frykt og ditt håp? -Jeg håper vi kan omstille oss fra oljeavhengigheten, og jeg frykter sentraliseringen vi nå ser med blant annet politi, 110-sentraler og at alt skal inn i store regioner. Også fylkene. Lokal forankring er viktig for at folk skal kjenne seg igjen. POPULÆR -Du har bidratt med å snu en organisasjon som var på felgen mentalt og organisatorisk. Du slanker, strammer inn og gir nye avgifter, men på bygda hører vi ”flink fyr”, ”stødig” og ”dyktig. Hvordan er det mulig å være populær etter alt dette? - Kanskje fordi de ser at jeg ikke går for enkle løsninger, og at jeg har klokkertro på denne kommunen. Men jeg er ikke unik, og jeg har et klart og tydelig flertall bak meg. På 80-tallet valgte vi å satse på næringsmiddelindustrien. I disse dager investerer Stabburet 980 millioner i nye produksjonslokaler i tillegg til Grandiosa pizza, og flytter lefseproduksjonen hit. - Så nå blir dere lefsebygda i tillegg? Det hjelper vel på? -Ja, og med Stranda Spekemat, Ole Ringdal, Tind og Norsk Sjømat har vi en rik næringsmiddelindustri. Disse ser at folk her leverer helt ned til bunnlinja både i innovasjon og innsats. DO-VEDTAK PÅ JOKER Ordføreren er klar for sommeren, og snart kommer de store skipene til Geiranger, også Hurtigruta. Men den politiske hverdagen innhenter ham også på lokalbutikken Joker i Hellesylt. Innehaver Jorunn Sporsdøl må daglig nekte barn og turister toalettbesøk på lageret. Kommunen sparer 1.000 kroner måneden på å holde det offentlige toalettet åpent kun noen få sommeruker. - Se her, Jan Olav. Dette er det offentlige toalettet her i bygda før du får åpnet det andre, sier hun og holder oppe ei stor hvit dobøtte hun vil plassere på i et skur ved butikken. - Nå må du ordne opp, er beskjeden. - Nå er du utfordret. Får Sporsdøl det som hun vil? - Ja, hun bruker det, sier han til latter fra dem begge. - Jo, dette skal vi få til. Vi skal ikke være så gnien på en tusenlapp i måneden, sier han. Dermed slipper turistene å ”knipe igjen”, og ordføreren har bevist at også han kan mer enn nettopp det. KBNdialog 1/2015 15 TEMA: KOMMUNEGJELD - BEFOLKNINGSVEKST GIR ØKTE KOSTNADER Seks ordførerkandidater svarer på spørsmål om kommunegjeld. 1 - Hvordan vil du beskrive din kommunes mulighet til å finansiere nødvendige investeringer? 2 - Er du bekymret for hvilke konsekvenser økte rentekostnader kan ha for kommunens handlingsrom? AV: SISSEL JOHNSEN LIE ORDFØRER FABIAN STANG (H), OSLO KOMMUNE 1: Vi opplever under de rådende markedsforhold med lav rente egentlig ingen begrensninger i muligheten til å finansiere våre budsjetterte investeringer. Oslo kommune har samme kredittkarakter som den norske stat, AAA, fra kredittanalysebyrået Standard & Poor’s, og god kontroll på økonomien. Vi benytter oss av både det nasjonale og internasjonale bankmarkedet og har i tillegg årelang tradisjon for å benytte verdipapirmarkedet. Disse forholdene medvirker positivt til at kommunen tiltrekker seg investorer som er villige til å låne kommunen penger, og vi får gode betingelser. 2: Byen vokser fra år til år og det er åpenbart at Oslo står overfor økte finanskostnader som følge av nødvendige investeringer for å betjene befolkningsveksten. Den gode nyheten er at vi har opparbeidet en betydelig styringserfaring etter mange år i byråd. Hvert budsjett vi har levert har vært et budsjett for vekst. Oslo har i dag over 150.000 flere innbyggere enn da vi overtok. Det innebærer at vi har fått plass til omtrent like mange som bor i Trondheim. Uten å røre markagrensen, uten å innføre eiendomsskatt, og det er jeg stolt av. Vekst innebærer også økte utgifter til å opprettholde et godt tjenestetilbud til stadig flere. Dette er en utvikling som byrådet tar høyde for i budsjettforslagene. Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, sies det og vi har tidligere opplevd til dels betydelige endringer i rentemarkedet over relativt kort tid. Derfor har Oslo kommune bestemt at lån skal tas opp med lange løpetider og til fast rente. Alt for å bidra til økonomisk forutsigbarhet og å gjøre det mulig å tilpasse seg endrede rentevilkår over flere år enn om innlånsrenten var flytende. ORDFØRER RENATE MØGSTER (FRP), AUSTEVOLL KOMMUNE 1: God. Austevoll kommune gjer for tida store investeringar. I 2014 investerte kommunen i ny brannstasjon i tillegg til oppstart på bygging av ny skule som er innflyttingsklar hausten 2016. I budsjett 2015 gjorde me dessutan vedtak om bygging av nytt helsesenter som skal samlokalisera alle helserelaterte tenester. Me har og vedtak på ny symjehall. Dei to siste vert lagt ut på anbod no i desse dagar. I perioden 2002-2012 var me handlingslamma på grunn av at me var Robeklista. Dessverre medførte dette eit stort vedlikehaldsdtterslep, som me no ordnar opp i både ved nybygga som nevnt over, og eit nytt vedlikehaldsfond. 2: Me har tatt opp store lån dei siste par åra, og har berre betalt minimumavdrag. Det er klart kommunen er sårbar i forhold til renteendringar. 16 KBNdialog 1/2015 ORDFØRERKANDIDAT MARTE MJØS PERSEN (AP), BERGEN KOMMUNE 1: Siden Monica Mæland og høyresiden overtok styringen i 2003, har gjelden i Bergen kommune økt fra 5,2 til ca. 16 milliarder og vil ytterligere øke til ca. 20 milliarder i 2018. Ikke bare må det investeres milliarder i mange nye skolebygg samtidig som bevilgningene til vedlikehold må økes betraktelig. Det pøses for tiden ut penger i hundremillionersklassen på midlertidige tiltak etter skoleforfallet. Egentlig er dette penger rett ut av vinduet, men som må brukes fordi byrådet med H og FrP sov i timen i flere år og derfor konstant er på etterskudd. I tillegg kommer utgifter til manglende vedlikehold på sykehjem og idrettsanlegg. 2: Mer av kommunens budsjett vil gå til renter og avdrag i stedet for skole og eldreomsorg. Det vil gjøre handlingsrommet mindre, og tjenester som ikke er lovpålagte vil merke kuttene først. For tiden lever Bergen kommune på forskudd. Det byrådet som velges etter lokalvalget i 2015 får en stor utfordring i fanget. ORDFØRER ASTRID AARHUS BYRKNES (KRF), LINDÅS KOMMUNE 1: Lindås kommune er i gong med eit program, «Lindås 2019», der vi systematisk og strategisk går gjennom organisasjonen med sikte på å redusere driftsutgiftene med om lag 50 milloner kroner innan fire år. Dette er for å frigjere eigedomsskatt (som i dag går til å finansiere drift) til å kunne finansiera naudsynte investeringar. Lindås kommune vil vere betre rusta til å finansiere investeringar i åra som kjem, men vil fortsatt vere avhengig av noko lånefinansiering. 2: Lindås kommune har budsjettert med ein aukande rente, og har i våre langtidsprognoser sagt at renta vil stige. Ein renteauke vil påverke kommunen sitt handlingsrom, og kan få store konsekvensar. Det er derfor Lindås kommune no går systematisk til verks for å gjere drifta mindre avhengig av eigedomsskatt påverk og bruk. Eigedomsskatten på verk og bruk er tenkt å nyttast til investeringar, sparing til fond og til å dekkje uventa auke i renta på kort sikt. ORDFØRER INGA MANNDAL (SV), GAMVIK KOMMUNE 1: Gamvik kommune er underlagt fylkesmannen (Robek-kommune) for å få godkjent låneopptak. 2: Gamvik kommune har ei høy lånegjeld, Vi har bundet opp mesteparten av rentene, men om renteoppgang kommer, så vil det slå negativt ut også i vår kommune. ORDFØRER ALFRED BJØRLO (V), EID KOMMUNE 1: Det er krevjande å rydde rom til nødvendige investeringar i ein trang kommuneøkonomi. Vi har skaffa auka handlingsrom frå 2014 ved å innføre eigedomsskatt med låg sats på bustad - det har gjort det mulig å kome i gang med to nye større investeringsprosjekt i kommunen som lenge har stått på vent. I tillegg er det rom for nødvendige investeringar på sjølvkostområdet, inkludert utbygging av ny infrastruktur for bustad/næring. Finansiering via Kommunalbanken er for oss ein nøkkel til å realisera nødvendige investeringar. 2: Ja. Vår kommune har ei relativt høg netto lånegjeld. Samtidig har vi holdt igjen på eigedomsskatt, med låg sats på bustad og ingen skatt på næring. Vi har difor eit mulig handlingsrom på inntektssida i fall uventa auke i rentekostnader på kort/mellomlang sikt, som mange andre kommuner ikkje har. KBNdialog 1/2015 17 KOMMENTAR: PER-KRISTIAN FOSS ØKT GJELD GJØR HVER SJETTE KOMMUNE SÅRBAR FOR RENTEØKNINGER Kommunenes gjeldsnivå har i løpet av et tiår økt fra 60 til 76 prosent av inntektene. Det er store variasjoner mellom kommunene, men mange har nå et gjeldsnivå som gir grunn til bekymring for det handlingsrommet de har til å kunne betjene gjeld. AV: RIKSREVISOR PER-KRISTIAN FOSS FAKTA Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning Dokument 3:5 (2014-2015) Overlevert Stortinget 16.02.2015 Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om kommunenes gjeldsbelastning er økonomisk bærekraftig. Hovedfunn: • En av seks kommuner har høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom • Flere kommuner kan få en lite bærekraftig gjeldsbelastning • Politikerne i kommunen får lite informasjon om gjeldsbelastningen 18 KBNdialog 1/2015 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning, som nylig ble overlevert Stortinget, viser at høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond vil gi hver sjette kommune begrenset økonomisk handlingsrom hvis inntektene reduseres eller renteutgiftene øker. Disse kommunene har til sammen nær én million innbyggere. Det er risiko for at disse kommunene over tid ikke vil klare å håndtere økt gjeldsbelastning, men må redusere vesentlige velferdstilbud til innbyggerne eller øke kommunale avgifter for blant annet vann, kloakk og renovasjon. Undersøkelsen viser også at kommunestyrene i mange av kommunene med høyt gjeldsnivå får lite informasjon om gjeldsbelastningen i sine sentrale styringsdokumenter. BEDRE INFORMASJON TIL KOMMUNESTYRENE Vi anbefaler kommunal- og moderniseringsdepartementet å iverksette tiltak som sikrer at kommunestyrene får tilstrekkelig relevant informasjon om gjeldssituasjonen. Departementet har et overordnet ansvar for at de lovpålagte styringsdokumentene økonomiplan, årsbudsjett og årsrapport fungerer slik kommuneloven angir. Informasjonen bør så langt som mulig vise hvilke konsekvenser reduserte inntekter eller høyere rente vil ha for innbyggerne. Uten informasjon om sentrale økonomiske nøkkeltall og vurderinger av disse, vil jo ikke kommune- styrene ha oversikt over gjeldsbelastningen og både nåværende og mulige framtidige konsekvenser av denne. Det kan også føre til at kommunestyrene kan komme til å vedta lån som det på sikt ikke blir mulig å betjene. FYLKESMENNENES OPPFØLGING Departementet bør også vurdere om fylkesmennenes rådgivning og veiledning kan gis større omfang, og dermed bidra til bedre økonomistyring i kommunene. Det er til dels store variasjoner i fylkesmannsembetenes oppfølging i både innhold og omfang, og det gis uttrykk for at departementets krav til veiledning er lite presist formulert. Etter vår vurdering bør fylkesmannens kontroll og veiledning styrkes. KLARERE LOVBESTEMMELSER I kommuneloven er det satt noen regler som skal sikre bærekraftig økonomisk utvikling. Riksrevisjonen mener at reglene som begrenser kommunenes handlefrihet er viktige, men ikke tilstrekkelige. Nasjonale myndigheter vil ikke være upåvirket av at kommuners gjeldsbelastning går utover kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet. Staten har i siste instans et ansvar for kommunesektoren og kan ikke se på at gjeldsbelastningen går for mye utover tjenestetilbudet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør derfor også vurdere om kommunelovens bestemmelser sikrer bærekraftig gjeldsbelastning. «Det bør vurderes tiltak som sikrer at kommunestyrene får tilstrekkelig informasjon om gjeldssituasjonen, styrking av fylkesmennenes oppfølging og klarere lovbestemmelser om å begrense kommunal gjeldsbelastning» Per-Kristian Foss, riksrevisor KBNdialog 1/2015 19 KOMMUNALBANKEN MENER FLERE LÅNER KORT Kapitalmarkedet har fått en økende betydning som finansieringskilde for kommuner og fylkeskommuner. Men løpetiden på lån i dette markedet er typisk kort, gjerne ned mot 3 måneder. Beregninger Kommunalbanken har foretatt viser at rundt 20 prosent av sektorens totale gjeld forfaller i løpet av 2015. Det betyr 80 milliarder kroner må refinansieres i løpet av året. AV: LARS STRØM PRESTVIK Dette er et betydelig beløp, men fremkommer ikke i noen form for statistikk eller rapportering. Dette skyldes at all rentebærende gjeld, med unntak av kassekreditt, i kommuner og fylkeskommuner rapporteres som langsiktig gjeld. Så hvorfor er kapitalmarkedet blitt så populært blant kommuner og fylkeskommuner? Det har uten tvil med at lånekundene oppnår lavere rentekostnader enn de betaler for tradisjonelle avdragsbaserte gjeldsbrevlånene med svært lang løpetid. Det er viktig å ikke la seg blende av det som i det store bildet er marginal reduksjon i samlet rentekostnad. En lavere rente eller margin må sees i sammenheng med den i mange tilfeller vesentlig reduserte løpetiden på lånet og den refinansieringsrisikoen som følger av at hele hovedstolen (lånebeløpet) må finansieres på nytt når lånet utløper. 80 MILLIARDER I REFINANSIERING En økende bruk av avdragsfrie lån med kort løpetid betyr at lånevolumet som skal refinansieres stadig blir økende. Bakgrunnen for Kommunalbankens egne beregninger er utestående lån i kapitalmarkedet med forfall i 2015 samt egne lån hvor hele hovedstolen forfaller i løpet av 2015. Lån med løpetid opp til 12 måneder, dvs. sertifikatlån representerer alene 60 milliarder kroner. I tillegg kommer en stadig større effekt av at obligasjonslån og avdragsfrie lån i Kommunalbanken og andre institusjoner har løpetid på 2 – 5 år. I 2015 vil rundt 20 milliarder 20 KBNdialog 1/2015 av denne gjelden forfalle. Summen av dette gjør at rundt 80 milliarder kroner i gjeld må refinansieres i løpet av året. INGEN KRAV Retningslinjene i god kommunal regnskapsskikk (GKRS) er at all rentebærende gjeld skal føres som langsiktig selv om den forfaller i kommende år. De regnskapsstandarder bedrifter er underlagt har som premiss at all gjeld som forfaller i kommende år skal føres som kortsiktig gjeld. Denne praksisen i de kommunale regnskaper gjør at ingen har full oversikt over hvor mye av kommunal sektors gjeld som forfaller kommende år. Bruk av sertifikat- og obligasjonslån kan være fornuftig og rasjonelt fra en enkelt Løpetid over et år 77 % Antatt sum avdrag 3 % Sertifikatlån 15 % Avdragsfrie lån til forfall 5 % } kommunes ståsted. Det er når summene blir så store på et aggregert nivå at utfordringene kan komme. I sum gir en stadig høyere andel kortsiktig finansering en økende sårbarhet mot ubalanser mellom tilbud og etterspørsel etter kommunal gjeld finansiert i kapitalmarkedet. MANGE ER PROFFE Det er kommuner og fylkeskommuner som har et bevisst og profesjonelt forhold til bruk av lån med kort løpetid og tilhørende refinanseringsrisiko. Det er også de som ikke har det. Nåværende krav til innhold i finansreglement er svært begrenset når det gjelder krav om rapportering rundt løpetid og sammensetning av gjeldsporteføljen. Vi er usikre på hvor hensiktsmessig det er at en så stor andel av sektorens langsiktige investeringer i velferd blir finansiert med lån med løpetid fra 3 – 12 mnd. Vi opplever derfor at den underliggende problemstillingen rundt kort versus lang finansiering i veldig begrenset grad får den oppmerksomhet den fortjener. Min. 20%, tilsvarende minst 80 milliarder kr forfaller og må refinansieres i løpet av 2015. KBNdialog 1/2015 21 RENTER & MAKRO FORVENTER ET SVÆRT LAVT RENTENIVÅ I MANGE ÅR FREMOVER AV: LARS STRØM PRESTVIK under 1% i løpet av 2. halvår 2015. I praksis innebærer dette en forventing om en styringsrente som blir satt ned til 0,75% i løpet av året. Oppgangen i de korte pengemarkedsrentene har bare hatt en begrenset effekt på de lange rentene (swap-rentene) fordi den nye rentebanen til Norges Bank signaliserer en senere renteoppgang enn tidligere. Fem og ti års swap ligger marginalt høyere enn bunnen som ble nådd i januar. De lange rentene er også påvirket av utviklingen spesielt i lange EUR-renter, hvor nivået også er rekordlavt. Når fem års swap ligger på nivå med Nibor 3 mnd så henger dette direkte sammen med en forventning om et svært lavt rentenivå i mange år fremover. RENTEUTVIKLING SIDEN JANUAR 2014 3,50 3,00 2,50 SWAP 10 ÅR 2,00 SWAP 5 ÅR 1,50 NIBOR 3 M 0 JA N. 20 14 FE B2 MA 014 RS 20 14 AP RI L2 0 MA 14 I2 01 4 JU NI 20 14 JU LI 2 AU 014 G. 20 1 SE PT 4 .2 01 4 OK T. NO 2014 V. 2 DE 014 S. 2 JA 014 N. 20 15 FE B2 MA 015 RS AP 2015 RI L2 01 5 Norges Bank besluttet på sitt rentemøte den 18.mars å holde styringsrenten uendret på 1,25%. Beslutningen kom overraskende på rentemarkedet som hadde forventet en reduksjon i styringsrenten. Effekten ble en umiddelbar økning i Nibor-rentene og 3 mnd Nibor fikk en umiddelbar økning på 0,26%. Bakgrunnen for beslutningen var en samlet vurdering rundt utviklingen i norsk økonomi, hvor endringen siden desember har vært i tråd med hva Norges Bank da forventet. Så langt har utslagene i realøkonomien av oljeprisfallet vært begrenset og det er fortsatt sterk vekst i boligprisene. Samtidig signaliserte Norges Bank gjennom pengepolitisk rapport nr 1/15 en stor sannsynlighet for et rentekutt senere dette halvåret med bakgrunn i en forventet svekkelse av norsk økonomi. Banken sier selv at «Analysen innebærer en styringsrente på om lag 1 prosent de neste årene» og den nye rentebanen reflekterer nettopp dette. Framtidsrentene i pengemarkedet legger derfor til grunn en stadig fallende pengemarkedsrenter og en forventning om en 3 mnd Nibor FORELØPIGE BUDSJETTRENTER FOR 2016 - 2019 Norges Banks styringsrente + påslag på 0,25% SSB, makroøkonomiske hovedstørrelser, prognose på 3 mnd Nibor 2016 1,25 % 1% 2017 1,25 % 1,2 % 2018 1,5 % 1,5 % Kommunalbanken utarbeider forslag til budsjettrenter i august/september for bruk i budsjettarbeidet. For de kommuner og fylkeskommuner som legger fram budsjettrammer for kommende handlingsplanperiode før sommeren, så kan det allerede nå være aktuelt å vurdere budsjettrenter for perioden. Kommunalbanken anbefaler at budsjettrenter enten tar utgangspunkt i Norges Banks eget anslag for styringsrente 22 KBNdialog 1/2015 med et påslag for tre mnd. NIBOR eller SSB sine anslag på 3 mnd Nibor. Et alternativ vil være å bruke pengemarkedets forventninger til framtidig 3 mnd. Nibor (FRA-kontraktene). Disse rentene vil endre seg fra dag til dag og en må derfor velge seg en bestemt dato hvor en velger å sette renten ut fra. Data finnes bl.a. på KBN Marked som finnes på www.kommunalbanken.no. RENTER & MAKRO HVA HVIS RENTEN FORBLIR LAV TIL EVIG TID? Det ser ut at mesteparten av Europa er i en lavrenteæra. I våre naboland ser det ut til at minimerte renter er blitt en integrert del av det finansielle landskap, vel tilpasset en tid med både lav inflasjon og økonomisk vekst. Norge, som har større omstillinger foran seg enn de fleste andre europeiske land, vil neppe heve rentene det neste tiår. AV: JAN LUDVIG ANDREASSEN ETTER AT OLJEPRISEN KOLLAPSET mot slutten av fjoråret, har politikere og sentralbankfolk terpet på at Norge må ‘Gå fra særstilling - til omstilling’. Oljebransjen vil fortsatt være en stor næring i årene som kommer. Men den skal gradvis bli mindre, og superlønnsomheten i oljebransjen er definitvt passé. Fremover blir det lite vekst i denne rike næringsvei, med kamp om marginene på nye kontrakter, og små eller ingen lønnstillegg, flere år fremover i tid. Vi trenger nye næringsveier. Men også lønnsveksten i andre næringer vil gå ned, veksten i trygdeytelsene fra det offentlige vil bremse opp, og det blir mindre økning i antall offentlige ansatte enn det vi har blitt vant med i senere år. Det en kan undres over er hvordan mere perifere næringer som boligbyggere, bilforhandlere, konferansehoteller vil rammes av oljenæringens utfordringer. Tilbakeslaget vil ikke ramme jevnt. Noen bygder og byer vil bli hardt kvestet av nedgangstidene i oljebransjen. Andre steder kan vi faktisk se bedring fordi motkonjunkturpolitikkens rentenedgang, svekkelse av kronekurs og økte offentlige budsjettunderskudd mer enn oppveier de negative. Dette trenger ikke bli noen nasjonal krise, men arbeidsledigheten vil stige. Det er ikke for sobert å si at hele det neste ti-år vil norsk økonomi preges av lav økonomisk vekst, beskjedne lønnstillegg og minimerte renter. For investorer, stat og kommune har lavrenteæraen store implikasjoner. Det blir latterlig billig å låne penger, men også lett å sløse med kapital. Midler som kan bli vanskelig hanke inn igjen, gitt at inntekter og skatter vil vokse lite i tiden fremover. Kloke langsiktige investeringer blir enklere å få gjennomført. Verdien av et bygg eller anlegg i 2030 betød kanskje ikke så mye i kalkulasjonene den gang da rentene var høye, men med minimerte renter veier sluttverdiene i horisonten langt mer enn før, i nåverdiberegninger av nyinvesteringer. Den største utfordring blir pensjonsutgiftene. Våre systemer er bygget for jevn og god vekst i inntekter og skattegrunnlag. Blir det ingen vekst i økonomien, selv med minimerte renter blir det umulig å oppfylle gårsdagens pensjonsløfter. Løfter tilpasset enn annen, mer vekstrik og inflatorisk, tid. «Det blir latterlig billig å låne penger, men også lett å sløse med kapital.» JAN LUDVIG ANDREASSEN Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn-og utland. Han er opptatt av de lange linjer og liker en god debatt. De siste 20 årene har han jobbet med makroøkonomiske analyser i blant annet DNB, Alfred Berg og Norges Bank. Andreassen er en aktiv debattdeltaker i aviser og på TV – hvor han ofte kommenterer den løpende økonomiske utviklingen. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. KBNdialog 1/2015 23 KOMMUNALNYTT ETABLERING AV VEISELSKAP 14.april kunngjorde samarbeidspartiene at de legger 130 milliarder kroner i potten til et nytt veiselskap. AV: CAROLINE TARANGEN VEISELSKAPET SKAL PLANLEGGE, bygge, drifte og vedlikeholde syv større veistrekningeer de neste 20 årene. Selskapet skal finansieres med statlige midler og bompenger. Regjeringen varslet allerede i sin politiske plattform at den ville etablere et eget utbyggingsselskap. Stortingsmeldingen «På rett vei – reformer i veisektoren» er dermed et ledd i transportreformen som er tenkt å bidra til å nå målet om mer effektiv og helhetlig veibygging. - MER VEI FOR PENGENE - Forutsigbar finansiering skal sikre en mer helhetlig tilnærming til veibygging. Målet er litt enkelt sagt mer vei for pengene, uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen under pressekonferansen. Ifølge samarbeidspartiene vil også utbyggingsselskapet føre til en styrket konkurranseevne og mindre detaljstyring fra politikerne. Det blir syv utvalgte prosjekter som i første omgang skal løftes inn i det nye selskapet: E39 Lyngdal, Ålgård E18/E39 Kristiansand, Lyngdal E18 Langangen, Grimstad E6 Kolomoen, Moelv E6 Moelv, Ensby E6 Ulsberg, Melhus E6 Ranheim, Åsen BRYTER IKKE HANDLINGSREGELEN Det er ifølge stortingsmeldingen lagt opp til en langsiktig og forutsigbar finansiering av prosjektene. Av de 130 milliardene som er lagt i potten fordeler 100 milliarder seg over statsbudsjettet. Disse pengene vil forankres ut fra faste, årlige fullmakter gitt av Stortinget. Regjeringen vil ikke bryte handlingsregelen for oljepengebruk. 24 KBNdialog 1/2015 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener det nye veiselskapet vil føre til mer vei for pengene. Foto: Foto: Olav Heggø/Fotovisjon. Bevilgninger til veiselskapet gis over statsbudsjettet og selskapets lån regnes fullt ut i oljepengebruken. Det skal ikke kunne ta opp lån ute i markedet, men kan derimot ta opp kortsiktige, statlige lån, innrettet for å sikre selskapets fleksibilitet på kort sikt. Den øvre rammen for et slikt lån vil være tilsvarende ett års bevilgning til selskapet, ifølge meldingen. BOMPENGEFINANSIERING 30 milliarder skal finansieres gjennom bompenger, et nivå som holder seg gjeldende fra Nasjonal transportplan 2014-2023. Nye prosjekt må fortsatt være lokalt vedtatt. Det legges opp til at bompengeselskaper kan ta opp lån og stille til det disposisjon for utbyggingsselskapet, en ordning som også er gjeldende for Statens Vegvesen i dag. Ifølge meldingen vil regjeringen med dette selskapet følge handlingsregelen. BOMSTASJONSREFORM Omorganisering av bompengesektoren er også en del av reformene i veisektoren som ble lagt frem i stortingsmeldingen. Målet har vært å redusere bompengene for trafikantene og legge til rette for en mer effektiv organisering av sektoren. I tillegg til en kraftig reduksjon i antall bompengeselskaper, har regjeringen besluttet å innføre en rentekompensasjonsordning. Dette innebærer at staten tar en større del av utgiftene som hvert av bomselskapene har. Fylkeskommunen/kommunen skal fortsatt være eiere, og deres garanti for lån vil derfor være gjeldende i de nye selskapene. NYE OPPGAVER FOR KOMMUNENE Regjeringen varsler at kommunene skal få flere oppgaver og åpner for at storbyer kan få enda mer ansvar. KS-leder mener meldingen sier lite om fylkeskommunen. SELGER SKOLE PÅ FINN.NO Porsgrunn Utvikling har lagt Hovet skole til salgs på finn.no for 16 millioner, ifølge varden.no. Skolen ble nedlagt som kommunal skole i 2010 og leies i dag til privatskolen International School Telemark. Hovet er regulert til skole. Det betyr at kjøper ikke kan drive med noe annet i bygningene med mindre det søkes om en reguleringsendring. AV:JULIAN FARNER-CALVERT VIL BYGGE NY BY I LOFOTEN Statsminister Erna Solberg ønsker sterkere lokalsamfunn og bedre tjenester til innbyggerne. Foto: Statsministerens kontor. 20. MARS BLE STORTINGSMELDING om nye oppgaver som kan flyttes til kommunene i forbindelse med kommunereformen, lagt frem. Statsminister Erna Solberg la på pressekonferansen vekt på at regjeringens mål var å flytte makt og myndighet nærmere innbyggerne. - Dette vil være den største samlede flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne. Vi ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Innbyggerne får best hjelp når kommunene kan se helheten i behovet, sa Solberg. Kommunene kan få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester. Tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler er blant oppgavene regjeringen nå foreslår å overføre. Meldingen legger ikke opp til noen automatisk flytting av store oppgaver til storbyene, men åpner for at de kan få muligheten til å ta over ansvaret for videregående skole og kollektivtrafikken under bestemte forutsetninger. - Oppgavemeldingen sier noe om kommunenes oppgaver, lite om fylkeskommunenes, og nesten ingenting om hvordan den statlige styringen skal reduseres, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding. Høyrepolitiker vil videreutvikle Leknes. Foto: Andy Beal. Lokalpolitiker Asbjørn Sjølie (H) vil bygge sammen Leknes, Fygle og Gravdal til en ny by med nytt navn. Kommunestyrerepresentanten fra Vestvågøy Høyre har i kommunestyret tatt opp spørsmålet om videreutvikling av Leknes. En by som har potensial for mye mer mener han. – Hvor mange vet at Leknes er et regionssenter, sier Sjølie til Lofotposten. KBNdialog 1/2015 25 KOMMUNALNYTT ØNSKER RASK INNFØRING AV ANSKAFFELSESREGLER Nye EU-direktiver vil sikre likebehandling av kapitalmarkedsinstrumenter og låneopptak. Men endringene vil sannsynligvis først komme i 2016. AV: JULIAN FARNER-CALVERT KOMMUNALBANKENS administrerende direktør mener kommuner kan ende opp med å betale mer enn nødvendig for sine lån fordi regjeringen bruker for lang tid på å innføre et nytt regelverk som vil sikre lik behandling for ordinære lån og kapitalmarkedsinstrumenter. Falkgård skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at denne tregheten medfører flere millioner kroner i økte rentekostnader for kommunene. «En unødvendig forsinkelse i endringen av det norske anskaffelsesregelverket har etablert en fordyrende situasjon for kommunene. Effekten er mindre konkurranse og høyere rentekostnad. En enkel forskriftsendring kan løse problemet.» skriver Falkgård. I et svar i samme avis skriver næringsminister Monica Mæland (H), at nye EU-direktiver vil tillate at anskaffelsesforskriften kan endres. Men at direktivene må først endres i EØS-avtalen og at dette tar tid. Alle Efta-landene og EU må bli enige og Mæland mener dermed at det ikke er snakk om unødvendige forsinkelser. Mæland bekrefter i innlegget i Dagens Næringsliv at det er behov for et unntak fra anskaffelsesregelverket for låneopptak og at dette må komme på plass raskt. Næringsminister Monica Mæland (H) DETTE ER SAKEN Kommunene må lånefinansiere store deler av sine investeringer i lovpålagte velferdstjenester og det er to hovedkilder til finansiering: ordinære banklån eller sertifikat- og obligasjonslån. Det er bred enighet om at anskaffelsesregelverket for offentlig anskaffelser og prosedyrekravene ikke er særlig egnet for å gjennomføre konkurranser om lån. Dette skyldes hovedsakelig at prisen på lån, altså renten, kan bevege seg mye fra dag til dag egner seg ikke for langvarige og omfattende anskaffelsesprosesser i tråd med markedet. Sertifikat- og obligasjonslån er fritatt fra prosedyrekravene i regelverket om offentlige anskaffelser, mens ordinære lån er underlagt kravene. EU foretok i februar 2014 en direktivendring som slår fast at også ordinære lån skal unntas anskaffelsesregelverket. Forenklingsutvalget anbefalte i sin rapport (NOU 2014:4) at lån fremover bør unntas prosedyreregelverket for offentlige anskaffelser. Signaler fra Nærings- og fiskeridepartementet går nå ut på at forskriftsendringen muligens først kommer i 2016. 26 KBNdialog 1/2015 KOMMUNEREFORM OG -REGNSKAP KOMMUNALBANKEN DELER årlig ut stipender til studenter som ønsker å skrive master- eller bacheloroppgave om problemstillinger som er relevant for kommunal sektor. Søknadsfristen gikk ut i slutten av mars og totalt ti søknader er kommet inn. - Hensikten med stipendet er å fremme interesse for og innsikt i kommunale problemstillinger, med sikte på fremtidig rekruttering til kommunal sektor. Dette er tredje året vi skal dele ut stipender, og det er gledelig å se at antallet søkere stiger fra år til år, forteller kommunikasjonsdirektør Tor Ole Steinsland, i Kommunalbanken. En jury bestående av representanter fra Kommunalbanken og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) vil velge ut kandidatene som tildeles stipend. Det deles ut inntil tre stipend på mellom 15.000 og 25.000 kroner. Av årets søkerbunke er det tydelig at kommunereformen er et tema som opptar mange studenter. Tre av årets søkere har ulike vinklinger på reformen. Det er også flere oppgaver knyttet til ulike sider av kommunenes finansforvaltning og kvaliteten på regnskapsinformasjon til kommunestyret. - Det er mange spennende tema og gode søknader i årets søkerbunke. Vi synes også det er god spredning på søkerne, og både høyskoler og universiteter er representert. Stipendene vil bli tildelt i løpet av våren. SPØR OSS OM LÅN! LARS STRØM PRESTVIK BØRGE DAVIKNES JARLE BYRE LARS LUDVIGSEN Tlf: 21 50 20 50 Tlf: 21 50 20 54 Tlf: 21 50 20 52 Tlf: 21 50 20 53 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Utlånssjef Oslo, Rogaland og Hordaland Buskerud, Nordland og Nord-Trøndelag Vestfold, Telemark og Sogn og Fjordane LARS MAURITS BEKKELUND MARIT URMO HARSTAD TERJE CHRISTER DALBY TORGER M. JONASEN Tlf: 21 50 20 11 Tlf: 21 50 20 57 Tlf: 21 50 20 51 Permisjon frem til høsten 2015 [email protected] [email protected] [email protected] Akershus, Finnmark og Hedmark Møre og Romsdal, Svalbard, Troms og Sør-Trøndelag Aust-Agder, Vest-Agder, Østfold og Oppland Rådgivning hovedbankavtaler Rådgivning hovedbankavtaler KBNdialog 1/2015 27 HUSK Å MELDE DEG PÅ! KOMMUNEØKONOMIKONFERANSEN 2015 28.–29. MAI PÅ FORNEBU INFO OG PÅMELDING: www.komok.no DIALOG Annonsebilag fra Kommunalbanken til Kommunal Rapport
© Copyright 2024