NST Faktaark Oktober 2013 Videokonferanse som samhandlingsverktøy Videokonferanse (VK) som velfungerende verktøy setter krav til infrastruktur, lokale tekniske løsninger og rutiner for bruk. Dette faktaarket fokuserer på noen av de viktige punktene og spørsmålene man bør ta stilling til ved bruk av VK. VK defineres her som toveis lyd- og bildeforbindelse. Det finnes både forskjellige typer teknologier og forskjellige modeller innenfor en bestemt teknologi. Hvilke muligheter gir VK? I tillegg til å kunne vise en situasjon eller vise levende bilder av f.eks. et utslett eller sår, så gir VK deg muligheten til å lese kroppsspråket til den du snakker med. Dette er en betydelig del av kommunikasjonen mellom mennesker. Uavhengig av avstand kan man derfor med VK: • • • • Spre kunnskap og få opplæring uansett avstand Gå fjernvisitt hos pasient Ha møter og uformelle diskusjoner mellom kollegaer Ha møte mellom helse- og sosialarbeider og pasient/pårørende Teknisk infrastruktur Videokonferanse setter store krav til infrastruktur for å fungere godt. Det må tidlig i planleggingen vurderes og sikres at den forbindelsen man har tenkt å bruke har den kvalitet, sikkerhet og konfigurasjon som kreves: Kvalitet og stabilitet Videokonferanse er i en særstilling når krav til datanettet skal stilles. Man har toveis høyhastighet datastrøm, som ikke kan sendes på nytt ved brudd og feil i forbindelsen siden man har en sanntidskommunikasjon. Dermed er stabile linjer første krav for å få god kvalitet på VK. Trådløse nett som WiFi er vanskelig å få stabile og egner seg dårligere til VK. Dedikerte nett til videokonferanse, og kontroll på båndbredde, sikrer bedre stabilitet. Videokonferanse over Internett Har man videokonferanse over Internett vil man som regel ikke kunne garantere kvaliteten på forbindelsen. Internett er dynamisk og redundant i sin struktur, og det kan være forskjell på forbindelsen fra en dag til neste selv om man kobler opp til samme lokasjon. Kun statistiske data eller erfaring kan fortelle om hva man kan forvente ved oppkobling over Internett. Testing av en Internettforbindelse dager eller timer i forveien har derfor begrenset verdi. Man får bare et øyeblikksbilde av forbindelsen. Flere oppkoblinger over tid vil gi et mer korrekt bilde av hva man kan forvente. Hastighet Krav til hastighet har stor spennvidde, fra ca. 200 Kbps (lite bilde på mobiltelefon) til ca. 4000 Kbps (full HD på TV-skjerm). I et vanlig videokonferansesystem med en vanlig skjerm vil 2000 Kbps (2 Mbps) hastighet begge veier til og fra nettet være en god forbindelse som gir god kvalitet. Bruker man en asynkron forbindelse (f.eks. ADSL) bør man sjekke at hastigheten er stor nok begge veier. Samhandling via videokonferanse. Foto: NST. Hvilke krav stilles til VK? Bruk av VK som samhandlingsverktøy må planlegges nøye. For å sikre god kvalitet på tjenesten, er det viktig at følgende er på plass: • • • • • Infrastruktur med høy kvalitet og tilpasset datanett Teknisk supporttjeneste Organisatoriske tiltak som forankring i ledelse og en jobbstruktur som tillater bruk av VK Tekniske løsninger lokalt tilpasset bruk av VK Rutiner som ivaretar sikkerhet Konfigurasjon Brannmurer og annet nettutstyr må konfigureres riktig. I lokale nett kan sikkerhetspolicy gjøre at det kan være problematisk å sette inn videokonferanse i samme nettet som datamaskinene. Et eget dedikert nett til videokonferanse er ofte den enkleste løsningen. Norsk Helsenett (NHN) Norsk Helsenett jobber for å kunne levere et kvalitetssikret videokonferansenett til helsesektoren i Norge. De vil derfor være en naturlig aktør å kontakte i forbindelse med etablering av videokonferanse i helsevesenet. Se www.nhn.no for kontaktinformasjon. >> www.telemed.no Tekniske løsninger og sikkerhet Hjemme kan man ha videokonferanse fra sin datamaskin med for eksempel programmet Skype. I helsevesenet er imidlertid ikke dette regnet som en god løsning, av flere grunner: Sikkerhet Helseopplysninger er sensitive og bare rette vedkommende skal gis kjennskap til informasjonen. Det er derfor problematisk å bruke en privat datamaskin tilknyttet Internett for å overføre pasientsensitiv informasjon. En datamaskin kan få virus eller annen ondsinnet programvare, slik at sensitive data kommer på avveie eller blir lagret uten brukers viten. Generelle svakheter og angrep mot datamaskiner på nettet gjelder også for bruken av web-kamera og video. Det oppdages stadig nye svakheter som må repareres. Privat hjemme-PC anses derfor, på et generelt grunnlag, å ikke ha god nok sikkerhet til å kunne benyttes til formidling av helseopplysninger via videokonferanseprogrammer. Stabilitet Når det for eksempel gjelder programmet Skype, kan man legge merke til at man er avhengig av å kontakte Skype sine systemer for å finne adressen til andre brukere. Driften av disse systemene er da utenfor vår kontroll og man blir nødt til å stole på at både sikkerheten og kvaliteten blir ivaretatt av andre. Vi anbefaler derfor at man kun bruker systemer som ikke er avhengig av å kontakte ukjente 3.partssystemer på internett for å fungere. Kompatibilitet Skype er ikke kompatibel med andre større profesjonelle videokonferanseløsninger. Det vil derfor ikke være mulig å snakke fra for eksempel Skype til en H.323 profesjonell videokonferanseenhet. PC-software som er kompatibel med profesjonelle videokonferansesystemer finnes, men man vil fortsatt måtte ta hensyn til PC-sikkerheten. Et eksempel på dette er Cisco Jabber som i dag supporteres av Norsk Helsenett sine systemer. Helsenettets versjon av Jabber har dessuten en ekstra sikkerhet ved at de bruker Helsenettet sine servere for å koble seg opp. I dag ser vi at videokonferanse på alle enheter tvinger seg fram, til tross for sikkerhetsutfordringene. Helsevesenet har tilgang til eget/dedikert utstyr som bruker kommunikasjonsprotokollen H.323. Disse systemene finnes i et vidt spekter fra små personlige løsninger til større anlegg, sistnevnte for eksempel innebygget i et auditorium. Rutiner og sikkerhet Kommunikasjonen mellom moderne videokonferansesystemer vil normalt krypteres. Den blir da svært vanskelig å avlytte. Det finnes likevel andre sikkerhetstrusler, men disse kan i stor grad forhindres ved gode rutiner: • • • • • det slik at innkommende telefonsamtaler i videokonferansen medfører at kryptering slås av uten at det gis eksplisitt beskjed om dette. Symbolet for kryptering endrer seg imidlertid. Det kan være personer utenfor kameras synsfelt som man ikke vet om. Det kan være opptaksutstyr koblet til videokonferanseenheten. Utstyr kan være satt i autosvarmodus, dvs. at man kan få satt opp en forbindelse mot en enhet uten at noen på mottakersiden aktivt aksepterer at forbindelsen settes opp. Kamera fungerer like godt selv om skjermen er avslått. I forbindelse med autosvarmodus kan dette medføre at det kan sendes bilde og/eller lyd fra et lokale der videokonferanseutstyr er installert, uten at de som er til stede er klar over det. Viktige organisatoriske tiltak for en velfungerende videokonferansetjeneste Man skal ikke gjøre seg avhengig av videokonferanse i livsviktige eller tidskritiske situasjoner. Videokonferanse har for mange ukjente faktorer til at man kan garantere en 100 % stabil og sikker tjeneste. Bruk av videokonferanse innenfor en organisasjon vil, over tid, kun fungere godt hvis følgende er på plass: • • • • • Brukere som er motivert for å bruke videokonferanse, både på sender- og mottakersiden Lokal teknisk kompetanse på videokonferanse og rutiner for support Studioansvarlig som har ansvaret for å holde utstyret operativt og som kan veilede nye brukere Klare rutiner for booking og bruk av utstyr og rom Integrasjon av videokonferanse i daglige arbeidsrutiner Kontaktpersoner Spørsmål om datasikkerhet: Spørsmål om VK-utstyr: Eva Henriksen [email protected] Stig Karoliussen [email protected] Eva Skipenes [email protected] Jan-Hugo Olsen [email protected] Benn Molund [email protected] Senad Rebac [email protected] Se www.telemed.no/faktaark for andre faktaark i serien. Tromsø, oktober 2013. Krypteringen kan bli slått av automatisk, bl.a. dersom mottaker ikke støtter krypteringen. Brukeren må derfor forsikre seg om at krypteringen er på. I noen systemer er www.telemed.no