1. No category

HELSE, MILJØ & SIKKERHET
Åpne kontorlandskap
– god økonomi?
Det er etter hvert blitt alminnelig med åpne kontorlandskap i norske bedrifter, og tiden for å høste erfaringer
har for lengst kommet. I Norge finnes en rekke rapporter og artikler, men intet grundig, vitenskapelig studium
med et helhetlig perspektiv som belyser alle aspekter ved denne moderne arbeidsformen. Allikevel ser det ut til
å være klokkertro på denne kontorløsningen ute i bedriftene, da stadig flere gjør om fra cellekontorer til åpne
landskap når de skal flytte eller pusse opp.
rives og produserer mennesker
KLARE RETNINGSLINJER
involvert, det er lettere å gi tilbakemelding og
bedre i hverandres nærvær,
Trine Jensen, leder av kundesenteret hos Ikano
det er lettere å spørre meg om ting. Samar-
eller kan det være kortsiktig
Finans, har flere års erfaring med en løsning
beidet glir lettere, og de ansatte opplever seg
gevinst som virker forlok-
der flere titalls ansatte sitter på telefon og
i høyere grad sett enn om de hadde sittet i cel-
kende? Man sparer areal ved å
snakker med kunder samtidig. Fra sin plass i
lekontorer, sier hun. Som leder får jeg gitt dem
stue mange mennesker sammen. Hva sier
hjørnet skuer hun utover hele landskapet og
mer anerkjennelse. Jeg synes det er viktig å
ledere og hva sier forskere? Og ikke minst, hva
kan følge godt med.
være tilstede på denne måten, konkluderer
T
50
hun.
har de som er ute og tilrettelegger dataarbeids-
– Alt i alt er mine erfaringer positive, sier
plasser og hjelper dem som har vanskelig for å
hun. Det er lettere å bli sett og hørt for alle par-
– Det er klart at vi må ha noen enkle kjøre-
tilpasse seg, å fortelle?
ter i et åpent landskap. Som leder blir jeg mer
regler for å unngå forstyrrelser. For eksempel
har vi klare retningslinjer for hvordan vi hen-
irritasjon hos kollegaene, og det bør helst løses
dag. Man føler seg på utstilling eller overvåket.
vender oss til hverandre. I stedet for å rope, går
i forkant, understreker Holt. – For det vil alltid
Av og til sitter sjefen rett bak. Og andre kan
vi bort til den vi vil snakke med eller bruker
være mennesker med mangelfull selvinnsikt,
høre samtalene man fører. Dette gir mange
interntelefon. En lunsjdiskusjon avsluttes før
eller som ikke tenker over hvordan deres opp-
høye skuldre og mye stress rundt på arbeids-
man setter seg, og småpauser avholdes uten-
førsel virker på andre.
plassene, kan jeg fortelle. En tredje ting er at
for arbeidsområdet. Får man en privat samtale,
– Ved god planlegging og klare retningslin-
ventilasjonen i eldre bygg er lagt opp til celle-
kan man gå ut. Mye av dette er en vanesak, og
jer vil åpne landskap kunne fungere utmerket,
kontorer og ikke beregnet på at så mange men-
hos oss har det fungert godt. Det blir rett og
er min erfaring. Men noen mennesker vil alltid
nesker skal sitte tett sammen i lokalene. Av
slett bedre flyt i arbeidet i det åpne landskapet.
ha problemer med denne typen samarbeids-
slikt blir folk først slitne og deretter sykmeldte.
De som driver med selvstendig arbeid som kre-
former og bør få egne kontorer, enten det skyl-
Dessuten spres smittsomme sykdommer lett.
ver ro, har ofte musikk på øret. Så den utfor-
des personlig legning eller spesielt arbeid som
For å få et åpent landskap til å fungere, må det
dringen lar seg også løse, sier Trine Jensen.
krever ro eller som må hindre innsyn. Det store
være særdeles godt planlagt og gjennomtenkt
spørsmålet er: For hvem passer hvilken type
og ta høyde for de individuelle behovene - noe
kontorløsning? Finner man svaret og innretter
som er sjelden å se, hevder hun.
Ingrid Berg Henstad i arkitektfirmaet Lund
og Slaatto har også bare positive erfaringer.
– I vår yrkesgruppe er det mye teamarbeid,
og vi trenger å holde oss á jour på informasjon.
seg deretter, kan resultatet bli riktig godt, hevder Morten Holt.
FORSKEREN
Dr. Psychol. Knut Inge Fostervold er 1.amanuen-
Hvis noen har behov for det, kan de bruke stillerom eller sette på musikk hvis andre har tele-
FYSIOTERAPEUTEN
sis ved Psykologisk institutt på Universitet i
fonsamtaler som virker forstyrrende. I de 5-6
Åse Schiefloe er fysioterapeut i Bwell og jobber
Oslo, og har i lengre tid fulgt med på dette
årene jeg har vært her har det ikke vært noe
med energi/hvilerom i tillegg til at hun tilrette-
forskningsfeltet i inn og utland. Han er for tiden
tema at den åpne løsningen har vært noe pro-
legger arbeidsplasser.
i gang med et prosjekt selv.
– Min erfaring er delt. For mange bli det
– Hovedproblemet med undersøkelsene
mye støy. Lyder og uro fører til forstyrrelser og
som er gjort, er at de er foretatt i ettertid, opp-
ERGONOMIKONSULENTEN
avbrytelser, og det gir mange psykosomatiske
lyser han. – Norge finnes ingen større studier
Morten Holt i Ergonomikonsulentene as blir ofte
plager. Anspenthet gir muskel- og skjelettpla-
som har vært publisert i internasjonale tids-
tilkalt når noe ikke fungerer og treffer derfor ofte
ger da folk i åpne landskap bruker mer energi
skrifter – et kvalitetsstempel som godtgjør at
mennesker med stressrelaterte plager. Men når
på å konsentrere seg for å være effektive,
konklusjonen sannsynligvis er riktig. Men det
forebyggende, god planlegging har blitt foretatt
mener hun å kunne fastslå etter mange år med
finnes mange rapporter og artikler. Man evalu-
i forkant for å avverge problemene, kan resulta-
jevnlige bedriftsbesøk. –Og siden hjernen er
erer etter en omorganisering, og spør om folk
tet bli godt, hevder han. – Jeg har deltatt i kart-
den mest energiforbrukende kroppsdelen, er
trives bedre enn før – hvilket er umulig å svare
legginger i forkant av omgjøring til kontorland-
det viktig at den får nok hvile til å kunne jobbe
på i ettertid. Vi mennesker er nå en gang kon-
skap. Dette fordi ledelsen har ønsket å ivareta de
effektivt. Det oppnår man gjennom en høne-
struert slik at vi har vanskelig for å huske gam-
individuelle behovene arbeidstakerne måtte ha i
blund. Power nap-konseptet er løsningen for å
mel plage. Det kan vi være glade for, men det
forbindelse med arbeid i åpent landskap. Det
få hvilt hjernen tilstrekkelig, gjerne i en beha-
gir oss forskere så mange variabler å ta hensyn
som preger de stedene jeg har vært, og som lyk-
gelig massasjestol som tar en helt ned i dyp
til i en studie som skal kunne kalles seriøs, at
kes, har vært grundig planlegging og fleksible
hvile og opp igjen i løpet av et kvarter. Så er
det ikke kan sies å foreligge svar på dette i dag.
løsninger, sier han. Her var det mulig å ta hensyn
man klar for ny innsats, og mindre sliten på
Jeg
til individuelle behov. For eksempel fikk en per-
slutten av dagen, forteller hun.
sammenligner før flytting med etter flytting,
blem, forteller hun.
etterlyser
prospektive
studier
som
og ikke bare fra cellekontorer til åpne landskap,
son som var sensibel overfor dårlig luft og med
migrene, eget kontor. Og de som hadde lavere
FRISKVERNKONSULENTEN
men også motsatt vei. Spørsmålet vi må finne
terskel for støy enn andre, ble plassert i ytterkant
Bente Josefsen i Frisk Inspirasjon as vektlegger
svaret på, er: ”For hvem passer hvilken type
av landskapet. Båser på fire og seks personer for
at vi som mennesker kan være ganske ulike
kontorløsning?” Det er åpenbart at noen yrkes-
prosjektarbeid viste seg å fungere fint, og sam-
mht hvilke sanser vi tar inn inntrykk gjennom.
grupper fungerer bedre i åpne landskap enn
taler på antatt varighet på ti minutter eller mer,
– Man glemmer at noen er mer visuelle enn
andre, f. eks. arkitekter, designere, programme-
andre, sier hun. – Det som skjer i synsfeltet kan
rere, i det hele tatt folk som jobber i team og
– Videre var kulturen i bedriften også avgjø-
være vel så forstyrrende for enkelte som for
med prosjekter. Men når det gjelder relevant
rende. Noen snakker høyt i telefon fordi de blir
eksempel støy, som det gjøres mye for å redu-
forskning, kan det ikke stikkes under en stol at
veldig engasjerte, men er ikke klar over det selv.
sere. For det finnes mange typer forstyrrelser.
erfaringene er nedslående. Hvorvidt man taper
Ingen har lyst til å si ifra. Andre har stående
En leder merker heller ikke nødvendigvis støy-
eller vinner helhetlig sett, vet vi for lite om
kaffemøte på samme plass hver dag og forstyr-
en som den ansatte plages av, enten den er av
foreløpig. Da man sparer kvadratmetre, er det
rer dem som sitter i nærheten eller på andre
det visuelle eller auditive slaget. En annen side
nærliggende å gjette at det økonomiske aspek-
siden av veggen, uten at de tenker over det.
er behovet for en viss privat sone. Dette er et
tet veier tungt, særlig de negative erfaringene
Dette fortsetter selv om det har blitt påpekt.
menneskelig behov som blir underkjent i vår
tatt i betraktning. Men faktum er at det man
Det er viktig at ledelsen legger klare retnings-
iver etter å være moderne. Det er slitsomt å
sparer i pris per kvadratmeter, fort blir borte i
linjer så det ikke skapes forstyrrelser og unødig
ikke ha noen private arenaer i løpet av en hel
tapt produktivitet, og vinninga går opp i spin-
måtte foregå i egne rom.
51
HELSE, MILJØ & SIKKERHET
ne arbeidsliv. De bør få komme frem i dagslys.
Det kan se ut som store ord og ideale visjoner
kolliderer med praktisk virkelighet. Det som
fremstår som tilsynelatende åpenhet, synlighet, fleksibilitet og flat struktur, kan vise seg å
være kontroll, overvåkning, rigide regler, ensretting og anonymisering med tilsvarende
utvisking av personlighet og individualitet.
Hvis ikke trivsel og individuelle behov vektlegges, hvis man ikke lar de ansatte komme til
orde, har man en ”ulv i fåreklær”. I så fall hindres kunnskapsflyten og kreativiteten, og i forlengelsen reduseres vårt eget menneskeverd.
Da er det dyre kvadratmetre! I så fall må noen
rope varsko!
Dr. Psychol. Knut Inge Fostervold etterlyser prospektive studier som sammenligner før flytting med etter
flytting, og ikke bare fra cellekontorer til åpne landskap, men også motsatt vei.
Så sponsorer, vit deres besøkelsestid! Nå må
dere komme på banen! Her trengs det forskning!
52
ninga. Men vi vet for lite om dette. Det vi vet, er
FLERE PARADOKSER
T E K ST O G F OTO : C A M I L L A L I N D B L A D,
at de to store negative faktorene er støy og
Konklusjonen må bli at det ikke uten videre kan
E R G O N O M I KO N S U L E N T E N E A S / -
visuelle forstyrrelser, samt tap av eget domene.
svares et ”ja” eller ”nei” på spørsmålet i over-
LÆRER I ERGONOMI VED AXELSONS
Men her trengs det mer forskning. Og til det
skriften. Komplekse årsakssammenhenger
I N ST I T U T T
trengs sponsorer, minner Fostervold om.
avdekker flere paradokser innenfor det moder-