Kirkedøra KIRKEDØRA Menighetsblad Menighetsblad for for Dypvåg, Dypvåg, Holt Holt og og Tvedestrand Tvedestrand menighet menighet Jul 2013 Vi ønsker dere alle en velsignet julehøytid! 1 Jul -13..p65 1 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Kirkekontoret for Holt, Dypvåg og Tvedestrand Adresse: Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Epost: [email protected] Telefon: 37 19 96 93, 37 19 96 94, 37 19 96 95 Telefaks: 37 19 96 18 Åpent: man. - fre. 08.30 - 14.30 www.tvedestrand.kirken.no Bjørg H. Bjørnstad Kirkeverge Tlf.: 37 19 96 95 / 945 23 199 [email protected] Linda S. Frydendal Sekretær for kirkevergen Tlf.: 37 19 96 95 [email protected] Venke Westervik Ole Jakob Modalsli Prost, og Sokneprest i Holt Kontortid: etter avtale Tlf.: 37 19 95 26 / 905 35 791 [email protected] Robert Knudsen Ungdoms-/prostiprest Tlf.: 3719 9528/904 52 400 [email protected] Bjørn Vestby Sissel Andreassen Kirketjener/ kirkegårdsarbeider Tlf.: 915 35 774 Organist og Trosopplæringskoordinator Tlf.: 945 21 979 [email protected] Arvid Andersen Hans van der Meijden Kirketjener/ kirkegårdsarbeider Tlf.: 906 95 979 Kantor Tlf.: 37 19 95 25/ 416 25 605 [email protected] Leder av Tvedestrand Menighetsråd Tlf.: 415 53 094 [email protected] Anne Klara H. Thorsen Knut Holt Sandblost Harry Stiansen Leder i Fellesrådet Tlf.: 953 30 171 [email protected] REDAKSJONSLEDER Gunn Marie Bording tlf.: 901 25 206 [email protected] REDAKSJONSGRUPPE Anne Klara Thorsen Annonseansvarlig tlf.: 957 52 241 [email protected] Frank Thorsen tlf.: 958 75 425 [email protected] Eldbjørg Christensen tlf.: 952 86 652 [email protected] Tutti Apland tlf. 415 16 412 [email protected] Tor Sørlie tlf. 413 29 509 [email protected] Knut Holt Sandblost tlf.: 994 98 500 [email protected] Forsiden Anders Johnsen Klokker i Dypvåg Tlf.: 37 16 66 93 / 971 54 663 Klokker i Laget Tlf.:37 16 42 20 / 957 52 241 Menighetsblad for Dypvåg, Holt og Tvedestrand Utgiver: Menighetsrådene Bankkonto: 2826 07 14173 Eckhard Graune Sokneprest i Dypvåg og Tvedestrand Tlf.: 37 19 95 27/ 400 44 153 [email protected] Sekretær for prost/menighet Tlf.:37 19 96 93 [email protected] Arvid Ø. Løkenberg Kirkedøra Leder av Holt Menighetsråd Tlf.: 994 98 500 [email protected] Ragna Marie Haugland Leder av Dypvåg Menighetsråd Tlf.: 37 16 66 82 / 480 08 690 [email protected] Kirkedøra ønsker alle våre lesere en riktig god jul og vel mødt inn i det nye året. Mye spennende vil skje i redaksjonen i løpet av år 2014 og vi håper leserne vil trives med de forandringene som vi regner med vil ta form allerede i påskenummeret. Ta gjerne kontakt om du har idèer til innhold og form, ris eller ros. Bare slik kan vi lage et blad slik du vil ha det. 2 Jul -13..p65 2 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Lego Tomatos – en ungdomsprests erindringer Uten mat og... Den 6.november, 2012 møtte jeg igjen trosopplæringskoordinator Sissel Andreassen på en felles samling for kirkelige ansatte. Jeg husker fortsatt at hun tok meg til side før selve seminaret skulle gå i gang og fortalte meg at hun ville starte en legoklubb rett etter skoletid– da kunne de vel også få litt mat, ja kanskje tomatsuppe. Jeg husker jeg bet meg merke i det allerede da og syntes det virket som en strålende ide. Rett i underkant av ett år senere, nærmere bestemt den 19. oktober, 2013 møter jeg opp i Tvedestrand kirke. Klokka er litt over to på en fredags ettermiddag og når dørene til kirken går opp slår den voldsomme lyden av 34 barn mot meg. Det tar ikke lange tiden før jeg skjønner at Sissel har utviklet, strømlinjeformet og satt ut i livet det som for et år siden bare var en tanke, en røff skisse. Hun har kjøpt inn kasse på kasse med variert og spennende lego og på bordene står det tomatsuppe i flotte og fargerike kopper. Det er på mange måter et herlig enkelt konsept. Det meste ligger i navnet, Lego Tomatos = Lego og tomatsuppe. Men samtidig må jeg si at nettopp i sin enkelhet er det helt genialt – det er spennende for både gutter og jenter uavhengig av klassetrinn, det oppmuntrer til kreativitet, tålmodighet og deling. Noe krangling over de mest spennende brikkene blir det selvfølgelig, men mest ser man at samarbeid utfolder seg. Når man vet hvilke prosjekter de andre holder på med og hva de leter etter så er man ikke sen om å tipse de når sentrale brikkene dukker opp. Dette er noe alle kan være med på for her må du ikke prestere, du må ikke ha noen spesielle evner eller forutsetninger, det er ingen som er best og det er ingen som taper – alle er bare knallgode. Jeg lar meg i tillegg imponere over de frivillige som har stilt opp og kokt tomatsuppe og makaroni, blandet saft, ryddet til og med et smil har de tatt i mot barna når de kommer etter skolen – de gjør virkelig en kjempejobb Lego Tomatos er helt topp for denne gjengen! Jeg begynner min vandring igjennom kirkerommet, i det jeg passerer den første benkraden kommer jeg plutselig inn i en liten by bestående av hus i forskjellige størrelser, fasonger og farger. Noen er fortsatt under konstruksjon, noen er i full gang med å pynte stuene sine med flotte møbler – andre igjen har prioritert plass i huset til et stort laboratorium for å gjennomføre viktige eksperimenter. Jeg kommer til alterringen og blir raskt informert om at dette området er hemmelig og avstengt av militæret. Med god grunn, tenker jeg, når jeg oppdager de digre Lego Bionicles robotene som tårner over de små legomenneskene. Jeg går ned kirkegulvet og blir nesten overkjørt av biler og firhjulinger som kjører om kapp, her har man hentet motorer fra Lego Technics og bilførerne jobber nå iherdig med å få kjøretøyene så raske og aerodynamiske som mulig. Skip står klar til sjøsetting, fly står klar til å lette og romskipene er klar til utskytning… eller kanskje ikke helt enda? En må bare finne de siste, nødvendingene brikkene først. Jeg gleder meg over alle ideene, over all kreativiteten - kirkerommet fylles av liv, lek og latter. Sånn burde det være hver eneste dag. Fra altertavla står Kristus selv og overser det hele, kikker utover det lille havet av barn - «…for Guds rike hører slike til.» Jeg setter meg på en stol, plukker opp en legobrikke – kanskje skal det bli grunnmuren til en liten kirke? Her er det bare fantasien som setter grenser. Jeg tar meg en kopp tomatsuppe og smiler. Lego Tomatos er kommet for å bli. Hemlig, avsperret av militæret... 3 Jul -13..p65 3 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Prostediakon ansatt i prostiet Prostidiakon Per Emanuelsen (bildet) er tilsatt i stillingen som prostidiakon i Aust-Nedenes prosti. Vårt prosti har lenge vært det eneste på hele Sørlandet som ikke har hatt en diakoni-stilling. Dette har prosten lenge jobbet for å gjøre noe med, og endelig ser vi resultater: Prostidiakon Per Emanuelsen er tilsatt i en 50% stilling i Aust-Nedenes prosti. Emanuelsen er utdannet diakon og har siden 2002 hatt en tilsvarende stilling i Otredal prosti, dvs i Setesdal. Han er nå klar for nye utfordringer i vårt prosti og utfordringer er det nok av: En 50% stilling på et området som omfatter hele Østregionen av Aust-Agder fylke, «hva er en 50% stilling til så mange?» For å få dette til, trengs det både fantasi, kreativitet og pågangsmot. Det vet vi at Per Emanuelsen har. To ganger før har han gått løs på en tilsvarende utfordring: Å bygge opp en diakoni-bevissthet og et diakonalt engasjement i et helt prosti. Han var gründer på dette både i Vest-Telemark prosti og i Setesdal, og begge steder har arbeidet blomstret. Emanuelsen tiltrer stillingen hos oss den 1. februar neste år, og han klør i fingrene etter å begynne. Stillingen som 50% prostidiakon er et 3-årig prosjekt der bl.a. alle menighetsrådene i prostiet gir sine tilskudd til prosjektet. Håpet er at stillingen kan bli permanent og eventuelt også utvidet, hvis dette arbeidet er liv laga. Kanskje selve ordet diakoni er et fremmedord for mange. Av alle de definisjonene jeg har sett, liker jeg best denne som jeg kom over nylig: «Diakoni er å «sette bein under evangeliet». Vel å merke: Sette bein under, ikke sparke bein på! M.a.o. å få kristen tro over på handlingsplanet, bruke så å si armer og bein - til beste for våre medmennesker. Dette er ikke noe fremmed prosjekt, mange er opptatt av dette og gjør mye. Heldigvis! Og Per Emanuelsen er helt avhengig av mange gode medarbeidere i menighetene i denne gode tjenesten. Han trenger også vår forbønn. Så starter vi opp og vet at denne mannen lar helt sikker høre fra seg! Ole Jakob Modalsli Prost Handling og ord hører sammen Konfirmasjonstiden er en spennende tid da konfirmanter samler en mengde nye erfaringer. I oktober og november hadde de mulighet til å velge mellom ulike interessegrupper. Helle H. Knutsen, Maren G. Løvdal, Malen B. Halvorsen og Emma Christiansen valgte diakoni som sin interessegruppe. Diakoni er menighetens omsorgstjeneste, her vises det nestekjærlighet i praksis. De fire jentene var utplassert på Dypvåg bofellesskap. De hadde mange interessante samtaler med beboerne og lyste opp deres hverdag. Jentene var heller ikke redd for å synge sammen med de eldre og lese høyt for dem. Møtet mellom de unge og gamle var en aller tiders flott opplevelse. Andre konfirmanter hadde også valgt diakoni og ble utplassert på Strannasenteret. De gjorde alle sammen en formidabel innsats. I tillegg til diakoni som interessegruppe var det tilbud om KRIK (Kristen idrettskontakt) og trommebygging. Mange sportslige konfirmanter var samlet i Lyngmyrhallen og de som var praktisk anlagt bygget trommer som skal brukes i løpet av konfirmasjonstida. Helle H. Knutsen, Maren G. Løvdal, Malen B. Halvorsen og Emma Christiansen gledet beboerene ved Bofellesskapet på Dypvåg med interessante samtaler, høytlesing og sang. 4 Jul -13..p65 4 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Shout & Sing Vellykket oppstart med nytt ungdomskor-prosjektet. 15. til 17. november inviterte Kulturforum i Kulturskolen Øst i Agder i samarbeid med Tvedestrand menighet ungdomer og unge voksne til en gospelkorhelg med Marianne Engebretsen fra Oslo. Gospelprosjektkoret har fått navnet SHOUT & SING, og målet er å aktivere ungdommens musikkmiljø i Tvedestrand. 9 ungdommer fra Tvedestrand og Risør var med på oppstartshelgen og fremførte fem gospelsanger på en godt besøkt konfirmant- og ungdomsgudstjeneste i Tvedestrand kirke søndag 17. november. Ungdommene syntes det var gøy å synge gospels i kor, og dirigent Marianne Shout & Sing jubler etter envellykket innsats i ungdomsgudstjenesten 17. november. Ansvarlig for band og akkompagnement, Jürgen Milkereit, står lengst til venstre og Marianne Engebretsen jubler midt foran med en rødkledd Natalie i armene. Topp innsats fra Sara Jorkjend og Lara Stahl og, på bildet øverst, Ronja Elise Hirte og Helene Marie Kristensen. Engebretsen, som har studert vokal på rytmisk konservatorium i Kristiansand og Live Electronics på Norges Musikkhøgskole, var veldig flink og inspirerende. Hun har mye erfaring innen gospelarbeid og dirigerer blant annet det kjente gospelkoret «Mosaic» fra Oslo. Denne korhelgen jobbet hun sammen med Jürgen Milkereit, som hadde ansvaret for band og akkompagnement av gospelsangene. Han er lærer for gitar, bass og band i kulturskolen og initiativtaker til gospelprosjektet «Shout & Sing». Repertoaret innholder både tradi- sjonelle gospellåter, Contemporary BlackGospels og moderne lovsanger og popsongs. Etter denne fantastiske oppstarten skal ungdomskoret SHOUT & SING fortsettes i januar 2014. Ideen er å kombinere en prosjektlørdag med en ungdomskveld eller lovsangsgudstjeneste der koret kan presentere de sangene som blir øvet inn. SHOUT & SING ønsker alle ungdommer og unge voksne som har lyst til rå synge gospels og moderne lovsanger, velkommen! Lyden kom til Dypvåg For noen år tilbake hadde Dypvåg menighet fått gaver til forbedring av både lyd og lys i kirken. Disse gavene er nå blitt brukt til innkjøp og installasjon av lydutstyr og lamper. Menighetsrådet hadde mange overveiinger å ta før vedtaket kunne gjøres om innkjøp av lyd og lys. Rådet ville finne en løsning som erstattet det forrige utstyret slik at man slapp å søke om tillatelse fra kulturvernmyndighetene. Lydanlegget ble installert av lydteknikerne Roy Knudsen og Jo Wang. Lydkvaliteten er merkbart forbedret og menighetsrådet er veldig fornøyd med det utstyret som ble valgt. Lydanlegget tillater at småkonserter trenger ikke å sette opp eget anlegg, men kan nå bruke det som finnes i kirka. Dessuten er kirka nå utstyrt med en rekke mikrofoner som passer de fleste behov. Lyden er blitt bra, men den nye lysinstallasjonen har ikke innfridd de forventninger som menighetsrådet hadde. Rådet hadde et klart ønske om at nye lamper skulle gi bedre lys foran i kirka når for eksempel et kor opptrer. Rådet kommer til å jobbe videre med nye løsninger for lyssettingen. Samtidig var det noe positivt ved montering av nye lamper. Gamle og ikke lenger godkjente strømledninger ble skiftet ut og med dette ble en mulig brannfare tatt bort. Lydteknikerne Roy Knudsen og Jo Wang i aksjon. 5 Jul -13..p65 5 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Dypvåg kirkering forbedrer almuestua Kirkeringen jobber jevnt og trutt siden år 2000 med å forskjønne omgivelsene både i kirken og på utsiden av kirken. I sommer har vi hatt basar med trekning i september. Vi fikk inn kr.13.000,- tusen takk til alle som har bidratt med gevinster og tatt lodd. Pengene ønsker vi å bruke til Allmuestua som brukes som menighetshus hvor vi har kirkekaffe, barn og unge møtes her og lokalet brukes til ulike møter tilsluttet menigheten. Og Dypvåg Vel holder det gamle kommunehuset i hevd ved å bruke huset som valglokale! Sist år ble kjøkken og handicaptoalettet renovert med støtte fra Kiwanis og solid dugnadsinnsats. Nå er nye og økonomiske varmeovner installert i stua av Fagelektro, varevinduer fra Gjeving trevare er levert til lav pris og monteres på dugnad. Disse to tiltakene bidrar til et varmere rom , og det trengs sårt om vinteren. Videre arbeider vi med å fornye et nedslitt gulv med å legge ny parkett oppå det gamle gulvet, det betyr at arbeidet er reversibelt, hvis våre etterkommere skulle ønske det slik. I neste omgang er det ett sterkt behov for fornyelse av stolene som også var i bruk da Allmuestua var herredslokale. De gamle er medtatte, men fulle av nostalgi. Hundre kroner per stykk og den er din! Dypvåg kirkering har kunnet gjøre disse forbedringene takket være gaver som blir gitt, kollekt fra møtene , salg av omstøpte kirkelys, lønn til frivillig klokker og nå i sommer penger fra sommerbasaren. Tusen takk til alle bidragsytere!!! d! u b i :G s g l li sa T Kirkeringen i Dypvåg ønsker å selge de gamle herredsstyrestolene fra den gang Dypvåg var egen kommune. Overskuddet skal gå til innkjøp av nye stoler. Så håper vi at dette kan glede alle som bruker huset, og at vi sammen kan ta vare på dette gamle huset og dets historie. Dyp- Kan du huske julen 1947? I følge Tvedestrand og omegns avis, som var utgitt av Tvedestrand Høire forening og kostet 2 kroner og 50 øre pr kvartal, var dette fortsatt en tid som bar preg av måtehold, men at også «den nye tid» var på vei. Den største gleden for mange var kanskje at strømrasjoneringen ville utgå på julaften og første og andre juledag. Dog ble abonnentene oppfordret til likevel å begrense sitt strømforbruk mest mulig. Grand kino viste i julen forstillingen Ali Baba og de 40 røverne, med «fargefilmens dronning» Maria Motez. Den mannlige hovedrollen ble spilt av Jon Hall. (Her var det nok en skrivefeil av avisen, da de nok tenkte på Maria Montez, som var en av de virkelig store Hollywood profilene på denne tiden. Hun rakk og spille i hele 26 filmer før hun døde i 1951, bare 39 år gammel. Hall døde i 1979.) Kirkene hadde ofring også denne julen. I Holt og Laget gikk kollekten til Holt syke-pleierforening, i Dypvåg til Hedningemisjonen, våg menighet har det formelle ansvaret for innsiden av huset, og kommunen for utvendig vedlikehold. rmh Bibeldagen 2014 er søndag 16. februar mens i Flosta til Sjømannsmisjonen. Det stod ingenting i avisen om hva offeret i Tvedestrand kirke skulle gå til. Bileier Bjørn Raudsandmoen savnet et dekk og den som «hadde tatt vare på det» ble bedt om å retunere det. Oslo- mannen Alexander Bech søkte etter hushjelp som helst hadde husmorskole og var flink med barn. Lønnen ble lovet å være god, og han kunne friste med eget værelse med både varmt og kaldt vann og med radio. Som frynsegode ble det lovet opphold i Tvedestrandsfjorden om som-meren. Det var ikke uvanlig for de penere Oslo-familier å hente hushjelp fra Sørlandet, da de gjerne ville at barna skulle lære skarre-r`en, som ble sett på som fint og litt fransk. Holt meieri forsikret igjennom en annonse sine kunder at de ville holde åpent 2. juledag, dog bare fra 8-10, og at melk kunne leveres som vanlig. Det blir felleskirkelig møte på Tvedestrand bedehus kl.18.00. Denne gangen blir fokus satt på Cuba. Den store kirkeveksten der er hovedgrunnen til bibelmangelen. Kirkene selv anslår mangelen til å være rundt 950.000 bibler. Det Norske Bibelselskap har derfor gått sammen med andre bibelselskap om et stort løft: En million bibler til Cuba! De innsamlede gavene skal gå til: - Barnebibler til barn i skolealder - Bibler til tenåringer og unge voksne - Bibler til nye kristne - Bibler til innsatte i fengsler - Studiebibler til studenter og pastorer Les mer om prosjektet på: Bibel.noBibeldagen 2014: En million bibler til Cuba 6 Jul -13..p65 6 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra En «jill» familiegudstjeneste! Eckhart etterlyste i høst litt hjelp til forberedelsene av familiegudstjenestene fremover. Martha Seiersnes, leder av gudstjenesteutvalget, kalte sammen til et møte, og snart hadde ca. 50 personer takket ja til å være med. Gjengen er nå fordelt på 5 grupper. Den første gruppa hadde ansvaret for gudstjenesten 13. oktober, og det ble en flott reportasje i Tvedestrandsposten. Søndag den 10. november var det vår tur. Allerede lørdag kl. 17 inntok 20 ivrige barnegospelsangere med sine trofaste ledere Line Abrahamsen og Katrine Apland, kirkerommet fullastet med soveposer, madrasser og mye god mat. De skulle nemlig overnatte i kirka! Det ble sangøvelse, lek, pizza og lite søvn. Søndag ble gudstjenesten høytidelig åpnet med prosesjon anført av Fredrik Andersen, sokneprest Eckhard Graune og hele barnegospelkoret. Etter velkomst, vekseltale, sangen «Måne og sol» samt bønn, var det sang av barnegospelkoret, som røpet at de virke- Forandrer julefeiring verden? Forandrer vår julefeiring verden? En historie forteller at under 1. verdenskrig et sted i Europa lå tyske og britiske tropper på en slette og skjøt mot hverandre. Det var julekvelden, men de lå i hver sine skyttergraver som vanlig. Ut på kvelden hørte engelskmennene at det ble sunget en julesang i den tyske skyttergraven: «Stille nacht, Heilige Nacht». Snart stemte engelskmennene også i en julesang. Og skytingen stanset. Etter en stund våget noen soldater seg opp av skyttergravene. Og snart gikk tyskere og engelskmenn hverandre i møte på sletta og ønsket hverandre god jul. Juleevangeliet hadde grepet menneskene og forandret dem. Det var jo derfor Ordet ble menneske. For at vi skulle bli født på ny og finne fred med hverandre og fred med Gud. God jul alle sammen og finn fred med deg selv, hverandre og Gud. Velsignelsen... lig hadde øvd! Det ble rungende applaus! Så kom en overraskelse. Eckhard hadde nemlig skrevet teksten fra Matt. 20, 1-16 om til et lite skuespill. Jeg var den rike vinbonden som lønnet alle sine arbeidere likt, selv om de ikke hadde arbeidet like lenge. Martha Seiersnes var forvalteren. Berit Varden ordnet med kostymene, og Målfrid Danielsen sørget for rekvisita. Hele barnegospel utgjorde arbeidsstokken. Eckhard prest sydde det hele sammen, og trakk sammenligningen mellom vinbonden og Gud. Det er heldigvis ikke innsatsen det kommer an på! Alle får likt. Jeg tror både store og små tok poenget…. Alle kom frem og fikk hver sin lønningspose påført dagens tekst og pyntet med et fint rødt hjerte. midtgangen mens vi alle sang «La oss vandre i vår Herres lys». Ette ofring og forbønn sang vi «Jeg folder mine hender små». Så sang barnegospel en nydelig variant av Fadervår med Elise Aabel som forsanger. Etter «Ingen er så trygg i fare» var Vilde Apland forsanger til velsignelsen. Vilde og Eckhard var omkranset av hele koret. Det var en fin avslutning. Det hele ble akkompagnert av organist Sissel Andreassen på piano. Det tekniske tok Torkel Ausel seg av. Eldbjørg orienterte om den nye salmeboka, som av menigheten ble vedtatt tatt i bruk fra første søndag i advent. Vi sang «Jesus elsker alle barna», og barnegospelkoret sang flere flotte sanger. De har fått frem mange gode forsangere, og det er en fornøyelse å høre på. Helt til slutt inviterte Anne Brith Gunleiksen og Eldbjørg Christensen til kirkekaffe og kirkebrus. Neste høydepunkt var utdeling av 4-årsboka. Hele fem små håpefulle møtte frem. Med Eckhard i spissen vandret de gjennom Idet vi pakket sakene hørte jeg en av de unge mødrene si: Dette er den jilleste gudstjenesten jeg har vært på. Tvedestrand barnegospel gir alt under gudstjenesten i kirken 13. oktober. 7 Jul -13..p65 7 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Røveren Horrificus’ dans En julefortelling etter H. Waggerl Etter første rastestopp tok Josef eselet for å ri et stykke i forveien. Han ville se hvordan veien fortsatte etter den neste fjelltoppen. Han hadde en formening om at det ikke var langt igjen før de var i Egypt. Imens ble Maria med det lille barnet på fanget igjen sittende under en palme. Intetanende nærmet den allment kjente Horrificus seg. Han var beryktet for å være den mest fryktinngytende røveren som fantes. Ikke uten grunn hadde han fått navnet Horrificus, som betyr den grusomme. Gresset han gikk over, la seg flatt, daddelpalmene dirret av engstelse og kastet dadlene i hatten til ham. Den sterkeste løve tok halen mellom bakbeina når han bare så de røde buksene til røveren Horrificus. I beltet hadde røveren sju kniver, som var så kvasse at han kunne skjære vinden i stykker. I tillegg hadde han en sabel, som skapte angst bare man så den. Og over skuldrene bar han med seg en klubbe, som var spikret med broddene til skorpioner. «Hø!» ropte røveren da han sprang foran Maria og rev sabelen ut av slira og fektet med den i lufta. «God dag,» sa Maria. «Vær ikke så høyrøstet, barnet sover!» Maria viste ikke en anelse av frykt for ham. Dette gjorde han mer rasende enn noensinne. Han slo om seg med sabelen og kuttet av en mengde tistler. «Jeg er røveren Horrificus,» brummet han, «jeg har drept tusenvis av mennesker.» bare det,» fortsatte Horrificus «småbarn som ditt har jeg grillet på bål!» «Trist,» kommenterte Maria røverens skrekkhistorie, «men enda verre er det at du lyver!» Med det samme var det å høre latter i tornebusken like ved. Røveren sprang i lufta av vrede. Aldri før hadde noen ledd av ham. Det var englene som fniste. «Er dere ikke engstelige? Frykter dere ikke meg?» brølte røveren. Maria lot ham forstå at hun ikke ble skremt. «Kjære Horrificus, du er en morsom mann!» Dette gikk ham rett til hjertet. For å si det som er sant, hadde Horrificus egentlig et hjerte som var mykt som voks. Men allerede da han enda gikk med bleier, hadde folk sett forskrekket på ham og sagt: «Pass dere, han ser ut som en røver!» Senere ville ingen ha noe med ham å gjøre. Når de bare så ham, kastet de fra seg alt det de hadde med seg og sprang sin veg. Horrificus hadde et greit utkomme på grunn av dette og levde ikke dårlig materielt sett. Og han slapp å gjøre grusomme ting. Blod klarte han ikke å se på uten å bli kvalm, og å tilføye enn annen noe vondt lå ham fjernt. Derfor var det mer enn rørende for ham at han hadde truffet på noen som ikke ble forferdet og løp av sted. «Jeg vil gi din sønn en gave,» sa Horrificus, «men jeg har bare stjålne ting i lomma mi. Men ...,» han tenkte seg om, «jeg kan danse for barnet, hvis du liker det?» Og om hun gjorde. Horrificus satte i gang. Og aldri har et levende vesen sett en lignende dans før. Føttene hans beveget seg så fort som antilopen kunne springe. De sju knivene kastet han i lufta og sjonglerte med dem som ingen annen sjonglør ville ha klart mens han sprang mellom dem. Et vidunderlig syn var det å se på. Maria fikk tårer i øyne. Dansen gikk heller ikke upåaktet forbi dyrene i ørkenen. De hadde kommet fram fra sine gjemmesteder for å se den grusomme danse. De skjønte at han likevel ikke var så grusom som mange ville ha det til. Dyrene slo takten med halen, eller hva de nå hadde, så Horrificus kunne danse til rytmen. Da han hadde fullført dansen, satte han seg ned ved føttene til Maria og barnet. Sliten etter en slik overveldende dans sovnet han, og han sov dypt. Da han våknet, hadde Josef dratt videre sammen med Maria og barnet mot Egypt. Etterat Horrificus hadde kommet seg på beina og ruslet videre, merket han at noe var annerledes enn før. De han møtte underveis, fryktet ham ikke lenger. Dette var et resultat av det som ble fortalt om ham rundt omkring. Ørkenmusa hadde hvisket til alle at han hadde et varmt hjerte som ikke var i stand til å gjøre noe vondt mot noen som helst. Slangen freste til alle at røveren, tenk dere, røveren hadde danset foran barnet. Horrificus ble værende i ørkenen. Han la av seg det grusomme navnet og ble en avholdt helgen. Hans helgennavn skal ikke røpes her, slik at du skal kunne gjette hvem han var. «Måtte Gud tilgi deg!» sa Maria rolig. «Ikke 8 Jul -13..p65 8 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Andakt: Betyr vi noe? Betyr vi noe som mennesker? Det er et grunnleggende spørsmål. Historien om Maria og Josef som vandrer til Betlehem og Jesusbarnet som blir født i en stall, er en vakker fortelling. Den tåler å gjentas gang på gang. Ingen jul uten den fortellingen. Men den er også noe mer enn en tradisjon og en god fortelling: Den er Guds svar på spørsmålet mennesker til alle tider har stilt: «Betyr vi noe for Gud?» med et litt frynsete rykte som først får høre nyheten av englene. Noen dager gammel blir han flyktning og må rømme til Egypt. Han lever slik vi gjør med både gleder og sorger. I julesangen «En krybbe var vuggen» synger vi om denne veien han gikk ned til oss. Juleevangeliet viser meg hvor langt Gud var villig til å gå for å vise sin kjærlighet mot oss mennesker. Vi tror at Jesus var til før verden ble skapt. Han var fra evighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd. Julenatt forlater Jesus sin trone i himmelen, og kommer inn i vår verden. Som det står i en gammel hymne i det nye testamentet. «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv.» (Fil 2,7f) Nedstigningen stopper ikke der. Jesus gikk lenger enn å stige ned fra himmelen. Han som selv er Gud, var villig til å ofre mer. Han gikk så langt det er mulig å gå. Til slutt dør han frivillig på et kors. Korset var ikke resultatet av at Jesus ble misforstått, men det var hele tiden Hans plan. Det går en linje: «Fra krybben til korset, gikk veien for deg.» Gud blir som en av oss. Han fødes ikke i et palass, men i en stall. Det er de fattige gjeterne, de Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik med bud om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en Frelser. Han er Messias, Herren.» Fortellingen sier meg at: Jesus ikke bare viste at han var villig til å fornedre seg, den viser oss at han gjorde det for hver minste lille skapnings skyld, det vil si også for min skyld. Jesu ble fattig for at jeg skulle bli rik. Slik åpnet han porten til himlen for oss. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord Så høyt er jeg elsket av Jesus min bror. Julehøytiden feirer vi til minne om Guds svar på spørsmålet: Betyr vi noe? Men det er en viktig side til ved denne fortellingen vi må få med oss for at vi skal forstå dybden og konsekvensene. Englene forteller til hyrdene på marken: «Se, jeg kommer Jeg ønsker dere en velsignet julehøytid! Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark 9 Jul -13..p65 9 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra «Kick off» på Dypvåg Noen kommer, noen går... Søndag 20. oktober var folk samlet i Holt kirke for å ta avskjed med klokker Inger Aslaug Bakken og overvære innsettelse av Robert Knutsen som ny prosti- og ungdomsprest. Etter jul starter vi opp igjen dere!! Sett av datoen 9. januar 2014 klokken 19:15 til 21:0. Da blir det KICK OFF for Torsdagsklubben på Dypvåg. Inger Aslaug fikk mange takkens ord av prost Ole Jakob Modalsli og fra Holt og Tvedestrand menigheter ble hun takket av for god jobb over mange år. Trinn 1 vil være for dere som går i 5. og 6. klasse. Leder er Liv Tomter. Trinn 2 vil være for dere som går i 7. og 8. klasse. Leder her er Bjørn Toftesund. Både trinn 1 og trinn 2 vil ha samlinger samme dato og samme tidspunkt, men trinn 1 vil være nede i Allmuestua mens trinn 2 vil være på grendehuset øverst i kirkebakken. Robert ble varmt ønsket velkommen av alle menighetene og fikk overrakt gaver som seg hør og bør. Ved kirkekaffen tok han ansvar og delte ut nydelig bløtkake til alle. Dåpskole! Kirkedøra fikk en epost fra Thea Aadnesen på 10 år som hadde vært på dåpsskole. Thea skriver.: På fredag 8. november møttes 16 spente 5-klassinger opp i Holt kirke. Dagen startet med felles frokost og bli-kjent leker. Så lærte vi om dåpen og noen sanger. Thea Aadnesen har vært på Dåpsskole i Holt kirke sammen med andre 10-åringer. Vi fikk omvisning i kirken og fikk til og med se på kistene under gulver. Vi hadde også rebus-løp og svaret ble døpefonten i Tvedestrand kirke.Vi malte glassmalerier.Vi kunne velge mellom due eller døpefont. Så var det ut på tur og vi grillet pølser, pinnebrød og stekte pannekaker. Etterpå var det dåpsfest med foreldre,søsken og besteforeldre. Jeg tror at vi alle hadde en super dag. Kongekronen var barna spesielt interessert i å jobbe med, og Eckhard prest fortalte at vi får på en måte Jesus sin kongekrone på hodet når vi blir døpt. Barna studerte nøye den flotte kronen som henger i dåpsbaldakinet og laget flotte kopier som de hadde på seg under gudstjenesten. Oppe ved «Helleren» (dette er nok feil navn, men på heia over prestens garasje) koste vi oss og barna lekte fortellingen om Sakkeus i treet. Det ble også grillet pølser. Fire juniorkonfirmanter fikk mye ut av disse dagene og de var enige om at dette var gøy. På den første samlingen får alle informasjon om temaer vi skal ta opp gjennom vårsemesteret og hvordan samlingene skal se ut. Her skal ungene få en mulighet til å være med å forme klubben. Vi skal lage regler for hvordan vi vil ha det, og bestemme hva slags aktiviteter vi skal drive med. Dette gleder vi som ledere oss til, og håper at så mange som mulig kommer på klubb. Datoer for samlinger i vårsemesteret kommer vi tilbake til, men sommeravslutningen blir 1. Pinsedag 8. juni. Kanskje vi får til en overnattingstur? Dere må gjerne ta kontakt med oss hvis dere har noen glupe ideer, eller har lyst til å være med enten som leder eller medlem. Juniorkonfirmasjon i Dypvåg Når lærerne skal ha planleggingsdager, benytter menighetene ofte disse dagene for aktiviteter og moro rundt om i kirkene. På Dypvåg var det duket for to dager med juniorkonfirmasjon. Gjennom sang, lek og hobbyaktiviteter fikk barna lære om dåpen. Vi har valgt å dele opp klubben i to for at alle skal få et så bra opplegg som mulig. Vi ser at det er behov for å lage ulike arenaer for denne aldersgruppen og målet vårt er at alle skal kunne finne seg vel til rette og trives på klubben. Til gudstjenesten hadde barna laget en flott utstilling rundt døpefonten med dåpskjoler, fotoalbum og gaver det hadde fått til dåpen. Kontakt Liv på: [email protected] eller Bjørn på: [email protected] Neste år er det nytt kull som får muligheten til å være med på dette spennende tiltaket, og vi håper at mange barn melder seg på og lærer mer om dåpen og hva det vil si å leve som døpt. Klara Abelone Svalheim, Jørgen Berntsen, Jens Christian Aanestad og Kristian Damsgård Tomter, alle juniorkonfirmanter i Dypvåg. 10 Jul -13..p65 10 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra 75 år i misjonens tjeneste Siste lørdag i september ble det holdt festivas i Tvedestrand bedehus i forbindelse med HimalPartners 75 års jubileum. Denne misjonsorganisasjonen het tidligere Tibetmisjonen. Dypvåg kirke har helt siden rundt midten av 90 tallet engasjert seg i denne misjonen og støttet den økonomisk. Bakgrunnen for dette er at Odd og Tullis Hoftun, som tilhører sognet, allerede på 50 tallet reiste ut til Nepal som misjonærer. Odd Hoftun, som er ingeniør, arbeidet ikke bare med misjon, men var også en av hovedarkitektene bak vannkraftutbyggingen i Nepal. Norge stod bak og finansierte gjennom bistandsbudsjettet. Odd Hoftun var en pioner i norsk bistandsarbeid i Nepal. Med utgangspunkt i vår egen historie og velstandsutvikling, bygget han opp en kraftindustri uten sidestykke i Nepal. Han skaffet strøm og vann til flere hundre tusen fattige, og bidro til å løfte landet opp og inn i fremtiden. Grunnlaget var en urokkelig tro på menneskets evne til å hjelpe seg selv. Nyskapende, engasjert og målbevisst har han også dratt næringslivet med seg inn i kampen mot fattigdom. Hoftuns liv og Nepals utvikling er på usedvanelig vis bundet sammen, som Bokkilden.no skriver i sin omtale av boken «Kraftverket», som er skrevet av Peter Svalheim og som kom ut i 2009. Tidligere bistandsminister Erik Solheim trekker da også frem Odd Hoftun i rosende ordelag. På festen holdt Odd Hoftun et artig og interessant kåseri om Tibetsmisjonens historie og noen av sine egne erfaringer. Han fortalte om den spede starten på 30 tallet og hvordan de uerfarne misjonærene havnet rett inn krigssituasjonen i Kina og det som skulle utvikle seg til å bli en verdenskrig i Stillehavet. Det er så man kan mistenke at forfatteren Jonas Jonasson, som står bak boken «100 åringen som klatret ut av et vindu og forsvant», delvis har basert Kirkeringen i Tvedestrand har stadig noe å støtte! sin karakter Allan Karlsson på det disse misjonærene opplevde. Torleif Haugland intervjuet Tullis Hoftun om hennes opplevelser som misjonær, og det hadde vært mange strabaser. Særlig i den første tiden hadde dårlig transport og veiforbindelser gjort det strevsomt. Hun fortalte med et glimt i øyet om hvordan hun hadde blitt båret opp i en korg i den reneste Indiana Jones-stilen, og om utfordringene med å misjonere i et land med en streng relgionslov, der det var slik at de ikke kunne gå rundt og misjonere, men de lokale måtte komme til dem. Heidi Steel, som er leder for HimalPartner, holdt også et foredrag og kom bl a inn på hvordan hennes bestefar hadde opplevd å være misjonær, med påfølgende kultur- og relgionskræsjer. Gullkonfirmanter i Holt Kirkeringen har gitt en ekstra varmepumpe som nå er på plass i Kirkestua. Nå er der ekstra godt og varmt både når det er søndagsskole første søndag i måneden, på fredagene når kirken fylles av over 30 barn som spiser tomatsuppe og bygger med Lego etter skoletid, og på onsdagene når det er formiddagsandakt, samtale, kaffe og kjeks. Kirkeringen har sine møter i Kirkestua en onsdagskveld i måneden. Da er det trivelig med et lunt og varmt rom å samles i! Kirkeringens medlemmer har også gitt midler til en salmebok pr medlem. På møtene synges det mye fra salmebøkene så det var naturlig å gi en slik gave også til kirken! Holt menighet holdt tradisjonen tro 6. oktober sin fest for de som sto til konfirmasjon for 50 år siden. De ti gullkonfirmantene som deltok var Ingrid Nærø, Åsa Susanne Berås, Gerd Ellen Bakken, Johanne Marie Tobiassen, Else Bråthen, Ingebjørg Johanne Voie, Kaare Nævestad, Egil Grændsen, Bjørn Erik Skaaland og Harald Willy Oland. 11 Jul -13..p65 11 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Jan Wilhelm Tvedestran Jan Wilhelm Nævestad ble godt tatt imot av jordmor Martha Johanne 9. mars 1949 på fødehjemmet på Vestervei. Per Martin hadde fått en lillebror, og Tvedestrand hadde fått en gryende politiker og stor patriot. Du dro til sjøss? Ja, snaue 19 år gammel. Og på min første tur var jeg ute i 27 måneder! Det var lenge, men mannskapet var greie og jeg lærte mye. Det jeg husker aller best fra denne tiden er hvor kritt-hvit og irr-grønn bjørka var i mai da han kom hjem i 1970…… Neste tur ble på 20 måneder, noe som var vanlig på den tiden. Jeg trivdes på sjøen, og i 1972 tok jeg Maskinist-skolen, og turene ble heldigvis etter hvert noe kortere. en sjømann er mye borte, og jeg husker spesielt en gang da guttene var små. Familien hentet meg på flyplassen. Jeg skulle hjem til jul, og gledet meg enormt. Da så den minste lenge på meg og spurte: Mannen, skal du ha juletre? Det var vondt. Du byttet arbeidsplass? Ja, i 1984 ble jeg fast ansatt i Statoil. Jeg arbeidet på Statfjordfeltet, nærmere bestemt Statfjord C, frem til 2006. Da fikk jeg tilbud om å bli Statoils representant på spesialfartøy som driver med undervannsteknologi , d.v.s. ha ansvar for inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner av alle Statoils undervannsinstallasjoner. Jeg har mange dyktige folk rundt meg, og kombinasjonen ansvar og tillit liker jeg godt begge veier. På nyåret har jeg kun to turer igjen før jeg går av etter 30 år i Statoil. Rart å tenke på. Jeg både gruer og gleder meg. Ble det mange juler hjemmefra? Så traff du Kari? Ja, heldigvis, og vi giftet oss 6. april 1974. Vi har fått to fine sønner, og 3 barnebarn. Men Ja, jeg har feiret mange julehelger til sjøss eller på plattform. Det er alltid spesielt. Alle er forskjellig. Det pyntes ombord, og alle kler seg om til middag. Det skapes en slags julestemning, men en gang opplevde jeg en skipper som ikke ville Julemiddagen er et høydepunkt (bildet til venstre), men først skal juleevangeliet leses... (bilde under). feire jul. Kanskje han var ateist, eller kanskje han bare var usikker? Det kan være mange grunner… Da spurte jeg om det var greit at jeg leste jule-evangeliet etter middagen? Skipperen så helt lettet ut, og sånn ble det. Alle tror at sjømenn er så tøffe, men jeg vet at det ofte bare er utenpå. De gangene juleevengeliet har vært lest om bord, er det helt tydelig at de fleste vil ha en stund for seg selv etterpå. Da ringes det hjem, og det blir tid til stille tanker…. En annen gang som skipperen selv ville lese jule-evangeliet, spurte jeg om jeg kunne få lov å lese Inger Hagerups advents-dikt, gjerne før middagen? Jo, det synes skipperen var en god idè. Jeg hadde forberedt seg godt, og fortalte mannskapet litt om adventstiden, altså vente-tiden. Så leste jeg: Så tenner vi et lys i kveld o.s.v. Alle fire versene, og lysene ble tent. Skipperen ble så begeistret at han ba om å få diktet, for dette ville han ta med seg videre. Det varmet. Hva med sjømannskirkene? Jeg tror alle sjøfolk har besøkt en eller flere sjømannskirker. Det var et samlingspunkt for gode samtaler og gode vafler. I gamle dager fikk vi gaver fra trofaste damer i Sjømannsmisjonen, og gjett om det ble satt pris på! Dessuten tror jeg nok en sjømannsprest er litt annerledes enn andre prester. De er litt rundere i kantene liksom. De har både hørt og sett mye vet du. Bildene øverst: «Min båt er så liten og havet så stort...» Bildene til høyre og øverst til høyre: Et menneske blir lite mot slike kollosser... 12 Jul -13..p65 12 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra helm - en ekte strandsgutt Er jul på plattform annerledes enn jul på båt? Ja, jul på plattform er litt annerledes enn ombord på båt. For det første er det meste organisert av en såkalt Velferdskomitè, for det andre er maten overdådig og for det tredje så har vi ofte besøk av sjømannspresten, eller Nordsjøpresten som det heter. I tillegg arrangeres det underholdning ved spesielle anledninger. En gang fikk de besøk av Torill Sivertsen som sang og underholdt for oss. 1. Juledag deltok Torill i høymessen med nydelig sang, og vi ble så rørt og begeistret at vi ga tydelig tilbakemelding med en kraftig klappsalve. Da kom det tørt fra presten: Det er første gang jeg har hørt applaus ved en høgmesse! seg for sjømannspresten. Kanskje fordi man er langt hjemmefra, kanskje fordi han eller hun er lett å prate med. Man deler både sorger og gleder, og det er ofte mye humor og latter. Sjømannsprestene er flinke til å fokusere på det positive synes jeg. De er ikke så kritiske. De gir håp. Men sjøfolk regnes vel for å være litt tøffe? Tøffe eller ikke tøffe. Jeg ser at alle, nesten uten unntak, blir mer myke ved høgtidene. Jeg tror vi alle har behov for litt åndelig påfyll. Det kan umulig skade noen. Gleder du deg til jul, Jan Wilhelm? Er det mange som vil ha en prat med presten? Ja, det er mange om bord som vil ha en prat med presten. Det virker som det er lett å åpne Jeg skal ha vakt på julaften. Det blir min siste jul på jobb i denne omgang. Hjemreise var planlagt til 1. juledag. Nå vet jeg at mine barn og barnebarn reiser bort i julehelgen, så Kari og jeg er enige om at jeg står til 2. juledag. Da får neste mann en dag mer hjemme, sier Jan Wilhelm, det ville jeg satt pris på…. Kirkedøra sier takk for praten, Jan Wilhelm, og vi ønsker deg og din familie en velsignet god jul. Tutti Apland - 13 Jul -13..p65 13 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Grunnlovsjubileet 2014, - første feir Både Holt og Dypvåg kirke var valgkirker i 1814. Merk dere 9. mars i 2014! Da skal grunnlovsjubileet feires i Holt kirke. Men hvorfor akkurat denne dagen? Historien er denne: Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble kong Frederik 6. tvunget til å avstå Norge til Sverige. Norges stattholder, prins Christian Frederik, valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. Den 19. februar sendte han ut et åpent brev hvor han meddelte rikets stilling og at han tok tittelen Norges regent. Samtidig bestemte han at det skulle velges opplyste menn av nasjonen som skulle samles på Eidsvoll 10. april for å avgjøre Norges regjeringsform. Samme dag skrev prinsregenten til biskopene at det norske folk skulle samles i kirkene for å få opplyst hva som var skjedd, avlegge ed og foreta valg. Denne dagen skulle ansees som bededag. Dette var Norges første nasjonale valg. I Holt falt denne dagen på fredag 11. mars. Normalt var bededag fjerde fredag etter påske. Men det kunne også holdes ekstraordinære bededager dersom situasjonen tilsa det. Bededagen ble varslet ved at man ringte med kirkens største klokke kvelden før. Det var et tegn på at man ikke lenger skulle drive handel, kroer og bevertninger skulle lukke, og folk skulle avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og all slags «verdslig forfengelighet.» Dypvåg var også valgkirke i 1814 Dypvåg kirke var en av mange valgkirker i 1814. Og den står der fremdeles idag. I den anledning har menigheten søkt om å få henge opp skilt som gir informasjon om dette, og om å få hemge opp kopi av fullmakstsoppslaget. Skilt er godkjent for opphengning i hovedportalen inn til kirken (stetten), og kopi av fullmakt blir plassert i våpenhuset. Stein Ørnhøi brukte kirken ved innspilling av historien fra 1814. Mange lokale aktører deltok i tilnærmet tidsriktige klær. Holt og Vegårshei menigheter, som da utgjorde Holt prestegjeld, samlet seg i Holt kirke 11. mars. Dypvåg og Flosta var skilt fra Holt året før. Sogneprest Gyldenpalm, kjent som en dyktig taler, prekte over salme 62, vers 8 – 9. Dette hadde regenten og biskopen bestemt Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. Edsavleggelsen foregikk ved at sognepresten spurte: Sværge I at hævde Norges Selvstændighet og at vove liv og blod for det elskede fædreneland? Menigheten svarte med oppløftede fingre: Det sverge vi, saasandt hjælpe os Gud og hans hellige ord. De oppløftede fingrene forklares i Christian Vs Norske Lov: «Hvert Menniske, som vil svære nogen Eed, skal opløfte tre Fingre, som ere: Tommelfingeren, Pægefingeren og den middelste Finger. Ved den første Finger, som er Tommelfingeren, forstaais Gud Fader, ved Pægefingeren Gud Søn, ved den tredie Gud den hellig Aand. De andre to smaa Fingre bøjer hand ned i Haanden: Den ene betyder Menniskens ypperlig Siel, som ligger skylt udi Mennisken: Den femte og minste Finger betyder Legemet, ligesom det der er lidet og ringe at agte imod Siælen.» Etter gudstjenesten ble det holdt valg i Holt kirke. Det skulle velges to valgmenn fra hver menighet. Den ene av de to skulle være fra bondestanden. Alle embetsmenn, brukseiere, jorddrotter og gårdbrukere over 25 år hadde stemmerett. Fra Holt menighet ble valgt Jens Eldrup og Thor Reiersen Lilleholt og fra Vegårshei Tjøstolv Pedersen Aas og Anders Kittilsen Løve. Disse og de øvrige valgmennene fra Nedenes amt skulle møtes på Brekka i Austre Moland mandag 14. mars for å velge tre representanter til Eidsvoll. Det var altså først på dette siste møtet at representantene til Riksforsamlingen ble valgt. Men tilbake til 11. mars i 1814: Sognepresten og representanter fra menigheten skulle skrive under på et brev til regenten der det ble bekreftet at edsavleggelsen og valget var foretatt. De tre Eidsvollsmennene skulle ta med seg brevet fra sin egen og de øvrige menighetene i amtet som fullmakter for valget. Brevet, eller «adressen», som det ble kalt, ble skrevet i Holt kirke samme dag, den 11. mars. Kirken og kirkebyggene hadde en helt annen aktiv rolle i sa 1905 da Norge holdt folkeavstemming om hvorvidt landet fo Menigheten er lovet en tro kopi av dette brevet som gave fra Riksantikvaren og Riksarkivet. Brevet vil antakelig bli plassert i glass og ramme i våpenhuset. Utenpå kirken vil det – også etter initiativ fra Riksantikvar og Riksarkiv – komme en plakett til minne om at Holt kirke var «valgkirke» i 1814. Den nasjonale markeringen av disse begivenhetene er satt til søndag 23. februar 2014. Holt menighetsråd har valgt den søndagen som er nærmest 11. mars til sin markering av valget og Grunnlovsjubileet. Dette er klarert med Kirkerådet i Oslo. Vegårshei menighet er invitert til Holt kirke denne dagen, for i 1814 var Vegårsheiingene også med i Holt. Gudstjenesten den 9. mars blir felles for hele Tvedestrand kommune, dvs at det ikke er andre gudstjenester i kommunen den dagen. Vi jobber med programmet og håper å få til et bredt samarbeid om denne sjeldne markeringen. Dypvåg menighet på sin side har valgt søndag 22.juni 2014 som sin markeringsdag. Knut Sandblost 14 Jul -13..p65 14 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra te feiring i Holt kirke 9. mars 2014 ! Lidelser paa Lidelser, som saa let kunde svække, om icke gandske nedbryde vort Mod, vor Kraft til at udholde Nutidens haarde Trængsler, dog forsage vi ikke, vi gaae dem trøstige imøde, vi glæde os over, at De, ædleste Prinds! som et i Forsynets Haand udvalgt Redskab til vor Frelse paa Nødens Dag, er midt iblandt os og hævder vor Frihed, vor Ære. Besiælede af denne Kiærlighed til Dem, naadigste Fyrste!, der er urokkelig, som det stoltkneisende Dovres Fjelde, besiælede af det Borgersind, der aldrig lyser i herligere Glands, end naar det sukkende Fædreland lider, have vi med en talrig Skare af denne Menigheds Lemmer i Dag i den Eviges Tempel paa en høitidelig Maade afsagt den hellige Eed: at ville hævde Norges Selvstændighed. Men ikke denne er den eneste Hensigt af vor festlige Sammenkomst i Dag. Vi udføre end videre paa denne, hvad Deres Høihed i Deres faderlige Opfordring af 19de f: M: til Norges Geistlighed og Aabne Brev af s: D: saa kiærligen bød, og herved eenstemmigen compromittere de Mænd af vort Samfund, hvis Navne og borgerlige Stilling herneden anføres: neml: 1.Hr. Jens Eldrup, Kjøbmand i Tvedestrand 2.Sr. Thor Rejersen Lilleholt, Lensmand i Holt 3.Tiøstol Pedersen Aas, Bonde paa Wegaardshejen 4.Anders Kittilsen Løve, Bonde, og Præstens Medhjelper paa Wegaardshejen en aktiv rolle i samfunnet før i tiden. Dette bildet er fra Dypvåg kirke 13. august hvorvidt landet fortsatt skulle være i union med Sverige eller ikke. Til Hans Høyhed Prinds Christian Frederik Norges Regent Naadigste Prinds! til efter Deres Høiheds naadigste Befaling, og Stiftbefalingsmanden over Christiansands Stift, Ridder af Dannebrogen, Hr. de Schouboes senere Bestemmelse, paa egne og Holts Menigheds øvrige Lemmers Vegne at møde paa Gaarden Brekke i østre Molands Sogn førstkommende Mandag d: 14 Marts d. A. for der og da af Amtets meest agtværdige og oplyste Mænd at udvælge Trende, hvilke i Samfund med de flere Nationens ædle Borgere skulde møde paa Edsvold den 10de April 1814 for at bestemme, og antage Kongeriget Norges Regieringsform. Vi udruste disse med vor uindskrænkede Fuldmagt til at foretage, og samtycke i alt hvad Pligt byder til vort Fædrenelands Tarv, og udstyre dem med vore bedste Ønsker om Held fra Himlen til deres vigtige Ærindes samvittige Udførelse. 1962 Dem, ædleste Prinds! vor Fader! vor Ven! ledsage Gud i Fred Allerede i en Rad af Aar har gamle Norge, vor Moder, ved viise og fredelskende Fyrsters milde Styrelse nydet een misundelseværd Roelighed, og under dens velgiørende Skygge seet Flid og Virksomhed at fremblomstre, og derved forøgede Velstandskilder at aabne sig i dets Skiød. Regenten og Undersaatterne elskede hinanden, og begge vare lykkelige ved denne gjensidige Kiærlighed. Skiønt ikke udmærket ved Magt og Vælde, men hæderligt ved de herlige Dyder, som ere dets Sønner egne, har vort kiære Fædreneland tilvundet sig alle cultiverede Nationers Høiagtelse, og, saavidt Historiens Fakkel lyser for os, finde vi stedse, at Kiærlighed til Konge og Fødeland aldrig ulmede, men meget mere blussede i høie Luer, naar overmodige Fiender ville kue dets ædle Sønner til at underkaste sig et vanærende Slaveaag. Vist nok ere de Dage, vi nu opleve, tunge, vist nok hviler et uigiennemtrængeligt Mørke, det Verdeners Styrer ene formaaer at adsprede, over Norges politiske Stilling, vist nok dynge sig som i Krig og lette Dem Deres ophøide Kalds tynge Byrder! Over vort kiære Norge hvile den Eviges hulde Varetægt, og hver dets Borger, der er sin Pligt troe, følge den nærværende Slægts Høiagtelse og Hæder, og Efterverdenens taknemmelige Erindring!!! Holt den 11te Marts 1811 [sic]. – Underdanigst Gyldenpalm J. Krogsgrd Guttorm Erecksøn Qvostad Stedets Præst Guttorm Nilsen Tvede Anders Tengelsøn Torp John Larssøn Østraa Gierul Christophersøn Øyness Peder Thorsøn Walle Ole Stiansen Jorkiend Niels Nielsen Tvede Grunde Tiøstølsøn Espeland Torius Torbiørnsøn Waaie Arnd Knudson Waaie Ole Tallachssøn Moland Thore Halvorssøn Moe Ole Erichsen Uberg Knud Gundersen Klevene Peder Jenssøn Songedalen Jørgen Knudssøn Myre Torje Jonssøn Liøstad 1963 15 Jul -13..p65 15 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra Lystenning til minne om de døde Allehelgensdag er for mange en viktig minnedag, hvor de kan gå på graven og tenne et lys, og tenke på generasjonene som er gått før oss. Ved alle våre kirkegårder ble det avholdt allehelgendagsgudstjeneste som samtidig bar preg av å være en minne- gudstjeneste for dem som er gått bort siden sist allehelgensdag. Men opprinnelig er allehelgensdag etter gammel tradisjon en dag for å minnes de hellige som er døde. I tidlig tid var det først og fremst martyrene, de som ble drept for troens skyld, som ble minnet, men etter hvert som forfølgelsene av kristne sluttet, ble også andre kristne som hadde levd et spesielt forbilledlig liv regnet som helgener. Mange helgener har sin egen minnedag. Men i tillegg til dem som ble minnet på sin egen dag, ble det tidlig vanlig å ha en minnedag for alle de navnløse kristne som gjennom sitt liv hadde vist seg som forbilder. Allehelgensdag har hos oss utviklet seg til å inkludere både feiringen av helgenene og å være en minnemarkering av de døde som vi tenker på. Sammen blir disse to tradisjonene også en markering av at kirkens fellesskap består både av de som lever i dag og de som er døde i det kristne håpet. Nevning av de som er gått bort siden sist allehelgensdag og lystenning hører med ved våre gudstjenester. Bildet viser lysene som ble tent ved minnemarkeringen i Tvedestrand kapell. DYPVÅG - trenger 150 salmebøker Konto: 2801.13.11352 Merk: prosjekt-nr. 1400 LAGET - trenger 50 salmebøker Konto: 2801.29.33594 Merk: prosjekt-nr. 1400 - Laget HOLT - trenger 100 salmebøker Konto:2801.29.33594 Merk: prosjekt-nr. 1400 – Holt Høstutstilling i kirkene Agathe Vågsmyr og Hanna Langballe viser fram noen av bildene som de sammen med andre laget i SFO tiden ved Dypvåg skole og som ble brukt i høstutstillingen i forbindelse med høsttakkefesten i Dypvåg kirke. Bildene var kjærkommet ved høsttakkefesten for å illustrere mye av det vi kan være takknemlige for. Både i Tvedestrand kirke og Holt kirke var det barnehagebarn som stod for høstutstillingen. Gudstjenestedeltakerne kunne beundre en mengde flotte kunstverk som skapte stor glede. Høstutstillingen løfter fram høsttakkefesten som er en dag i kirkeåret som gir lite respons iblant befolkningen. Det tyder på at vi tar alt for mye som en selvfølge. Maten på bordet og all velstand gjør oss i liten grad takknemlige og i enda mindre grad tenker vi på vår skaper som la alt godt til rette for det. Desto viktigere blir det at barn ikke følger de voksnes dårlige holdninger. Her rettes det en hjertelig takk til alle barna som laget noe som ble brukt i våre kirker. TVEDESTRAND TVEDESTRAND - trenger 50 salmebøker Konto: 2801.10.80679 Merk: prosjekt-nr. 1400 1.søndag i advent tas den nye hovedsalmeboken i Den norske kirke i bruk. Fremdeles mangler menighetene penger til å betale alle salmebøkene de har behov for. Og fremdeles kan du hjelpe til med dette ved å gi ditt bidrag til denkirken du hører til. Hver salmebok koster kr 299,-. Annerledes advent Dagene før jul er travle for mange. Mas og kav preger dagene. Kanskje kunne det være gått bare å sette seg ned? Da er du hjertelig velkommen til å være med på «annerledes advent» - en hyggelig og avslappende kveld da du bare kan sette deg nett i et trivelig lag, nyte en kopp gløgg sammen med gode kjeks og lytte til rørende julefortellinger. Onsdag 18. desember kl. 19.00 åpnes Allmuestua ved Dypvåg kirke til en slik kveld. Ta en pust i julestresset. Hjertelig velkommen. 16 Jul -13..p65 16 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra En annonse med uante konsekvenser Margrethe Olsen var annerledes enn naboene. Hun hadde karaktertrekk som tydet på at hun var en einstøing. Hun holdt seg for seg selv og hadde lite kontakt med naboene. Hvem hun egentlig var visste ingen siden hun kom flyttende til barndomstraktene for noen få år tilbake. Hun hilste høflig på alle hun møtte, men å få til en samtale med henne var vanskelig. Kanskje var det ikke så rart heller. Hendelsene i livet hennes hadde etterlatt noen spor. Hun var oppvokst i en søskenflokk på 6. På småbruket var det kummerlige forhold, og hun måtte begynne tidlig å jobbe. Hun var hushjelp på gårdene rundt omkring, og da tiden var inne flyttet hun til Oslo for å bli husholderske hos bryggerieier Nilsen. Egentlig en fin tid. Men så var tiden over da familier holdt seg en husholderske. Da var det bare å jobbe som renholder fram til hun ble pensjonist. Men gjennom årene da hun stelte og styrte for andre var det ikke tid for giftemål. Den rette mann dukket heller ikke opp. Som pensjonist satt hun enslig i leiligheten sin. Hun hadde noen venninner gjennom jobben sin. De traff hverandre, men en gang tok også det slutt. Færre og færre var igjen etterhvert som hun selv ble eldre. Noen flyttet nærmere barn og barnebarn, andre døde. Og slektninger hadde hun kun en liten håndfull av. De var dessuten spredt rundt omkring i landet. Når hun så dem sist husket hun nesten ikke. Merkelig nok var noen flere av søsknene hennes heller ikke blitt gift, andre forble barnløse. Derfor bestemte hun seg på sin 80-årsdag å flytte tilbake der hun kom fra. Hun solgte leiligheten sin og fant en ny ikke langt unna der barndomshjemmet hennes lå. Hun visste at det sikkert ikke var noen der som kjente henne fra barndomstiden. Og slik ble det. Så levde hun alene for seg selv. Men ensomheten kjente hun mest i juletiden. Hun trøstet seg med å si til seg selv at menneskene på gatene så ikke spesielt lykkelige ut. De hastet omkring og stresset for å rekke alt de skulle. Men disse tankene var bare en billig trøst for henne. De kunne ikke bedøve følelsen av ensomhet. I ørene hennes satt igjen samtalene hun lyttet til om noen som hadde stor glede av å stelle i stand til julefeiringen. Hun savnet å kunne ha vært en snill bestemor for noen barnebarn og holde på med pepperkakebakst sammen med dem. Smerten over at det ikke var blitt slik i livet hennes stakk dypt. Jo mer hun kjente ensomheten desto mer trakk hun seg tilbake. Enda verre ble det når julaften nærmet seg. Hun kunne se hvordan enkelte pyntet hjemmet sitt. Barnestemmer hun hørte bar preg av forventninger. Margrethe var en nøktern person, men på julaften ble også hun sentimental. Når hun satt i leiligheten sin og så ut på gata kunne hun se hvordan noen ilte ut av huset for å rekke gudstjenesten på julaften. Hun så for sitt indre øye det flotte opplyste juletreet i kirka og erindret seg de fine julesanger fra sin barndomstid. Fra leiligheten sin så hun også mange pyntete stuer som skulle ta imot gjester til stor familiemiddag. Ved dette synet tenkte hun mang en gang hvor herlig det ville ha vært å kunne være en del av et slikt juleselskap. Å nyte deilig mat i godt lag visste hun fra sin tid som husholderske var noe verdifullt. Og forestillingen av glade barn som pakket ut julegaver var rørende for henne. Hun så for seg at hun selv ville ha overrasket barna med flotte julegaver. De ville heller ikke vært smålige. Hun var jo ikke minstepensjonist. Hun fikk en god pensjon etter å ha jobbet i så mange år. Og gjennom tidens løp hadde hun arvet en god del slik at hun hadde en anselig sum på bok. Men hva hjelper det? Nå satt hun alene tilbake i leiligheten sin, klaget over alt det ikke var noe blitt av i hennes liv og kjente at hjertet smertet. Og det var nok ikke bare fordi hun hadde angina. Et år senere, tre uker før jul var det å lese en annonse i lokalavisa. «Hvem har lyst til å invitere en gammel dame til julefeiring på julaften? Tlf. 97411723.» Annonsen var liten. Den bestod av kun det ene spørsmålet. Annonsen druknet blant de mange store glamorøse annonser til handelsstanden. Ville det være noen som virkelig skulle legge merke til den? Magnus bladde opp lokalavisa. Han var på utkikk etter et sted der det gikk an å spise noe når foreldrene hans skulle komme på besøk i mellomjula. Magnus og Berit var nylig flyttet hit og fortsatt litt ukjent. Han hadde fått seg lederjobb i kommunen og for henne som var sykepleier var det enkelt å få en ny arbeidsplass. De var heldige da de flyttet. Deres to yngste døtre hadde fått barnehageplass og den eldste gikk på skolen. Imens Magnus studerte lokalavisa falt denne lille annonsen i øyne til ham. Rart at noen måtte sette inn en slik annonse i avisa for å få lov til å delta ved en julefeiring, tenkte Magnus. Han kunne ikke la være å fortelle om annonsen til Berit. Hva skulle være i veien for at de kunne ringe og invitere den gamle damen hjem til seg? Plass hadde de nok og en person mer eller mindre ved julebordet spilte ingen rolle. Dessuten hadde de en baktanke. Kanskje var den gamle damen veldig hyggelig og kunne bli en slags reservebestemor? Deres egne foreldre bodde langt unna og andre slektninger i nærheten hadde de ikke. Magnus og Berit hadde ennå ikke knyttet så mange nye kontakter. De måtte først finne seg til rette i nye jobber og barna trengte sitt. De tenkte som så at det ville ha vært deilig med en som kunne passet barna innimellom. Det var Berit som ringte det oppgitte nummeret. Hun var spent på å høre stemmen til den eldre damen. Berit hadde jobbet med mange eldre menneske. Hun påstod at man kunne lese av stemmen hva slags person det var man hadde med å gjøre. Til hennes store forbauselse var det ikke en kvinnestemme som meldte seg. En mannsstemme var å høre. Berit trodde at hun hadde slått feil nummer. Mannen presenterte seg som advokat Tordenskjold og gav Berit å forstå at alt var i sin skjønneste orden da Berit forklarte sitt anliggende. Berit og Magnus ble bedt av advokaten å komme på hans kontor neste dag. Han kunne ikke si så mye mer på telefonen, de skulle få vite mer neste dag og takket dem for deres interesse. Berit og Magnus dukket opp med en rar følelse i magen på kontoret til Tordenskjold. De skjønte ikke helt hva det skulle dreie seg om. Alt begynte med den enkle annonsen i avisa, og nå satt de på kontoret til en advokat uten å vite egentlig hvorfor. Heller ikke så de en gammel dame som kunne ha passet til henne i annonsen. Advokaten forklarte begge to at han hadde fått i oppdrag å opplese for dem et testament. I dette stod det: «Min siste vilje er at etter min død settes det inn tre uker før jul en annonse i lokalavisa. I annonsen skal det spørres om hvem som vil invitere en gammel dame på julefeiring. Den som melder seg først på denne annonsen setter jeg inn som arving.» Så sluttet testamentet med stedsangivelse, dato som lå nesten et år tilbake og underskriften til Margrethe Olsen. 17 Jul -13..p65 17 27.11.2013, 08:58 Kirkedøra TVEDESTRAND Tlf.: 37 16 11 33 www.fagelektro.no Tlf 415 17 129 18 Jul -13..p65 18 27.11.2013, 08:59 Kirkedøra TROND RENER-LARSEN TANNLEGE Tlf. 37 16 25 43 ADVOKAT OLE J. DEVOLD MNA Adr. Industriveien 4900 Tvedestrand Tlf. 37 19 67 20 www.adv.ojd.no [email protected] AUT BILVERKSTED 4900 TVEDESTRAND Tlf. 37 16 27 48 Fax. 37 16 12 10 Slotta, 4900 Tvedestrand Telefon: 37 16 30 30, Fax: 37 16 30 31 Solfjellveien 1, 4900 Tvedestrand . www.solfjeld.no 37162138 / 99109211 Hovedgaten 24, Tlf. 37 05 73 70 19 Jul -13..p65 19 27.11.2013, 08:59 Kirkedøra Orgelinnsamling, Dypvåg kirke! 4,5 mill. Bruk konto nr. 2801. 17. 2,0 mill. 33699 hvis du vil gi penger til nytt orgel i Dypvåg kirke. 1,5 mill. det r e nå et inn l i T mm ko , 2 71 . 6 67 . 1 kr. Dypvåg menighet mangler folk til gudstjenestegrupper Vil du være med og gjør gudstjenesten til menighetens egen gudstjeneste? Ta kontakt med sokneprest Eckhard Graune på mob 400 44 153. TVEDESTRAND FYSIKALSKE INSTITUTT Tlf. 37 16 21 61 Hjelp - vi trenger mer LEGO Fredager kl. 14- 15.30 er LEGO og TOMATSUPPE tid. Da inviteres alle barn som liker å bygge med lego til Tvedestrand kirke. Når barna kommer blir det servert tomatsuppe med makaroni. Etter spisetid deler barna seg inn i ulike lego grupper. Noen vil bygge legobyer, andre fly og romskip, mens noen er mer interessert i teknisk lego. Her er noe for enhver smak. destrand kirke disse fredagene etter vi startet opp med legoklubben. Så om noen har lego liggende og ikke trenger den mer, blir vi veldig glade for å få det til LegoTomatos. LegoTomatos følger skoleruta fra etter høstferien og til påske. Det har til nå myldret av barn i Tve- 20 Jul -13..p65 20 27.11.2013, 08:59 Kirkedøra Slekters gang DØPTE DØDE Holt: Dypvåg 06.10.: Niklas Solvang Byvold 06.10.: Teo Emil Hushovd 06.10.: Sebastian Ring Pedersen 06.10.: Jonathan Tveit 20.10.: Sophia Bruun Byberg 20.10.: Leander Ivan Ulven Hegland 26.10.: Gunn-Arisa Lundefaret 17.11.: Oda Johanne Goderstad Nygjerde 17.11.: Nicolay Gustavsen Greta Rimington Jakob Salomonsen Ruth Hansen Kjellaug Pedersen Kjell Larsen Asbjørn Herman Olsen Eva Margaret Holm Ada Maria T. Kristensen Nicolay Stabell-Hansen Oddvar Hoff Jordtveit Laget: 29.09.: Esther Louise Gustavsen Krabbesund d. 06.09.2013 d. 12.09.2013 d. 15.09.2013 d. 22.09.2013 d. 26.09.2013 d. 23.10.2013 d. 10.11.2012 d. 03.11.2013 d. 15.11.2013 d. 15.11.2013 Holt Dypvåg: Martha Eriksen Synnøve C. Øygarden 20.10.: Kjetil Bøen Danielsen Tvedestrand FORBØNN FOR VIGDE f. 13.02.1933 f. 22.04.1924 f. 06.10.1920 f. 07.08.1919 f. 15.01.1928 f. 07.11.1951 f. 14.03.1923 f. 01.03.1921 f. 18.01.2013 f. 23.10.1927 f. 16.08.1923 d. 08.10.2013 f. 13.03.1938 d. 28.10.2013 Tom Walle Hansen Olga Guttormsen Olaf Arentsen f. 26.03.1949 d. 26.09.2013 f. 25.05.1919 d. 11.05.2013 f. 08.10.1936 d. 11.11.2013 Holt kirke 26.10: Lydia Mukuka Mulenga og Svein Hagane HØSTENS DÅPSBARN 06.10.: Niklas Solvang Byvold 06.10.: Teo Emil Hushovd 06.10.: Sebastian Ring Pedersen Bruk av bilder Ved arrangementer i kirkene tas det ofte bilder og det kan hende at disse kommer på trykk i Kirkedøra. Dersom du vil reservere deg mot dette, må du være snill å gi beskjed til den som fotograferer. Alt i trykksaker 06.10.: Jonathan Tveit 20.10.: Sophia Bruun Byberg 20.10.: Leander Ivan Ulven Hegland Takk for din gave! Viktige kontonummer Menighetsbladet: 2826.07.14173 Nytt orgel i Dypvåg: 2801.17.33699 Tvedestrand Menighet. Givertjeneste: 2801.10.80679 Holt menighet: 2801.29 33594 Dypvåg kirkering: 2801.09.91643 Aksjon Tvedestrand kirke: 2801.24.40008 Tvedestrand kirkering: 2826.25.00197 Givertjeneste ungdomspresten: 2801.21.68324 Gaver over 500 kr er skattefrie. Henvend deg til Kirkekontoret om du har behov for kvittering. Grenstølveien 4, 4900 Tvedestrand Tlf 37 19 68 68 - Fax 37 16 20 52 - www.tvedestrandboktrykkeri.no 21 Jul -13..p65 21 27.11.2013, 08:59 Kirkedøra Aktiviteter i menighetene BARN Søndagsskole Levende Lys i Tvedestrand kirke - første søndag i måneden fra kl. 11.00 til 12.00 søndag 1. desember. Kontakt: Mari Hegland ( 959 00 053) eller Sissel Andreassen (945 21 979) 1 LEGO TOMATOS - barnekor for barn i alder fra 4 år tom 4.kl. Deltar i gudstjenester og andre arrangementer, Øver i Almuestua på Dypvåg torsdager mellom kl. 17.30 og 18.30. 05.12 adventssamling på Grendehuset 19.12 øvelse 24.12 deltar på Julaftengudstj. i Dypvåg kirke kl 14.30 Kontakt: Ellen Pettersen (907 90 564) Legoklubb i Tvedestrand kirke. Hver fredag kl. 14.00- 15.30. Alle velkommen! Kontakt: Sissel Andreassen (945 21 979) Lysvåken 11 åringene samles til overnatting i kirkene. Dette skjer første helg i desember, fra lørdag til søndag. Vi avslutter med 1.søndag i advent gudstjeneste der LysVåken deltagerne har en sentral rolle. Velkommen til en spennende og kjempekoselig helg! Fredagsklubben Torsdagsklubben - i Holt for de fra 6. klasse og oppover. Samlinger annenhver onsdag, enten i Kjeller’n på Holt bedehus, eller i en gapahuk på Øvre Ausel, fra kl. 1830 til kl. 2030. Kontakt: send FK og navnet ditt til 916 29 012. Etter jul starter vi opp igjen dere!! Sett av datoen 9. januar 2014 klokken 19:15 til 21:0. Da blir det KICK OFF for Torsdagsklubben på Dypvåg. Leder Trinn 1(5. og 6. kl): Liv Tomter [email protected] Leder Trinn 2 (7. og 8. kl): Bjørn Toftesund [email protected] Tvedestrand barnegospel - øver i Tvedestrand bedehus annenhver mandag fra kl. 17.30 til 18.45. Kontakt. Katrine Apland (971 18 311). Søndagsskolens juletrefest VOKSNE Kirkeringen, Dypvåg har møte «etter avtale» i Almuestua på Dypvåg Kontakt: Torill Gummedal (481 46 142) Seniorkafè i Holt bedehus Kontakt: Ole Jacob Modalsli Åpen kirke Kirkeringen, Holt er for alle som har ønske om å bidra med en innsats eller har tanker om Holt kirke og kirkegård. Det er to møter i halvåret. Se etter annonse i avisa. Kontakt: Anne Guro Ausel: 93066360/ 37160587 i Tvedestrand kirke - hver mandag fra kl. 19.00 til 20.00 Kontakt: Anders Johnsen (415 53 094). Formiddagsandakt NMS kvinneforening møtes kl.19.30 i «Kirkestua» Tvedestrand kirke. Nye medlemmer er velkommen! Leder: Anne-Brith Gunleiksen (926 53 397). - har møte på Tvedestrand bedehus annen hver tirsdag fra kl.19.00 til 21,00. Kontakt: Wenke W. Hegland ( tlf. 909 76 501) Forbundsringen Felleskirkelige møter - har møter privat første onsdag i måneden. Tema er gjerne neste søndags prekentekst. Kontakt: Tore Lilleholt (905 98 865) Siste fredag i måneden er det felles bønnemøte i Tvedestrand bedehus kl.09.00 Kontakt: Jens Hagane tlf. 37 16 44 30 - har møte på Bedehuset torsdagskvelder. (Se annonser i Tvedestrandsposten!) Kontakt: Grethe Løkke (90829278). 22 Jul -13..p65 22 Velkommen til små og store. - med sosialt samvær i Tvedestrand kirke hver onsdag fra kl.11.45 til 13.00 Kontakt: Eldbjørg Christensen (952 86 652). Kirkeringen,Tvedestrand Normisjon, Tvedestrand Arrangeres på bedehuset i Tvedestrand 4. juledag, lørdag 28desember. Det blir sang av Årets julekor, gang rundt juletreet, andakt og mat og drikke! Treff vanlige folk,gå i kirken! Søndag 12. januar 2014 arrangeres den årlige Helligtrekongerfesten i Aust- Nedenes prosti. Denne gangen blir misjonsfesten på Søndeled menighetshus kl.18.00. Alle er hjertelig velkommen! 27.11.2013, 08:59 Kirkedøra Aktiviteter i kirkene Dato Prekentekst 01.12. 1 s. i advent Matt 21,1-11 08.12. 2. s. i advent 14.12. lørdag 15.12. 3. s. i advent Joh 14,1-4 Luk 1,46-55 Matt 11,2-11 19.12. torsdag 24.12. Julaften Matt 11,2-11 Luk.2, 1-10 25.12. Juledag Joh 1,1-14 26.12. Stefanusdagen Matt 2,1-12 01.01. Nyttårsdagen 05.01 Kristi Åpenbar. Luk.2, 21 Matt 2,1-12 12.01 2.s. i Åpenbaring Matt 3,13-17 19.01 3.s. i Åpenbaring 1 Mos 1,26-31 26.01 4.s. i Åpenbaring Luk.18,35-43 02.02 5.s. i Åpenbaring Mark 2,1-12 09.02 6.s. i Åpenbaring Joh 6,63-69 16.02 Såmannsøndag Luk 8,4-15 23.02 Kristi Forklarelse Matt 17,1-9 03.03 Fastelaven Joh 17,20-26 07.03 09.03 16.03 23.03 Joh 17,20-26 Matt4,1-11 Matt 15,21-28 Luk 1,26-38 Fredag e. fastelav 1. s. i faste 2. s. i faste Maria budskapdag 30.03 3. s. i faste Luk 11,14-16 06.04 4. s. i faste Hebr 4,14-16 13.04 5. s. i faste Hebr 4,14-16 Gjør dagen til en gledens dag. Inviter noen hjem! Kirke Dypvåg kirke Holt kirke Tvedestrand kirke Tvedestrand kirke Grisen Storsenter Dypvåg kirke Holt kirke Risøya Strannasenteret Laget kirke Dypvåg kirke Holt kirke Tvedestrand kirke Dypvåg kirke Holt kirke Laget kirke Tvedestrand kirke Strannasenteret Dypvåg kirke Holt kirke Tvedestrand kirke Dypvåg kirke Holt kirke Laget kirke Tvedestrand kirke Dypvåg kirke Holt kirke Tvedestrand kirke Holt kirke Tvedestrand kirke Dypvåg kirke Laget kirke Dypvåg kirke Tvedestrand kirke Tvedestrand kirke Holt kirke Tvedestrand kirke Dypvåg kirke Holt kirke Laget kirke Tvedestrand kirke Holt kirke Dypvåg kirke Tvedestrand kirke Kl Gudstjeneste etc 11:00 11:00 11:00 18:00 17:00 18:00 18:00 Familiegudstjeneste Gudstjeneste Familiegudstjeneste Lysmesse Julespill på Grisen Lysmesse Lysmesse 12.00 14.30 14.30 16.00 16.00 12.00 12.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 17.00 11.00 11.00 18.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 18.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 11.00 Gudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Høytidsgudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Familiegudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Familiegudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Taize Kveldsgudstjeneste Grunnlovsjubileum Familiegudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Vil du skrive i Kirkedøra? Send epost til [email protected], ring eller sms til 901 25 206 eller send et brev! Obs! Vi tar forbehold om endringer i programmet. Følg med i Agderposten og Tvedestrandsposten! 23 Jul -13..p65 23 27.11.2013, 08:59 Kirkedøra Returadresse: Kirkekontoret Tjennaveien 35 4900 Tvedestrand På bakerste benk.... «Dette må ikke bli for kritisk» tenkte Svein Hansen med seg selv da han fikk forespørsel om å si litt fra «bakerste benk.» Han skriver videre. Skjønt jeg har ikke alltid vært på «bakerste benk.» Jeg var i mange år nestleder i Tvedestrand Menighetsråd og flere år som medlem av fellesrådet, og herav 4-5 år som leder, men nå sitter jeg for det meste på «bakerste benk.» Jeg har nettopp vært i Catalonia i Spania og besøkte som seg hør og bør flere kirker. Der lærte jeg noe. Inngangen til kirken er alltid mot vest, mens koret alltid er mot øst. Måtte ta en kikk på egen kirke, og det stemte jo. Hva grunnen er til dette, er jeg mere usikker på. Min tilknytning til «Den Norske kirke» har gått opp og ned gjennom livet. Som politisk interessert har jeg reagert på kirkens holdninger når det gjaldt kvinnelige prester/biskoper, abortspørsmålet og de homofiles rett i samfunnet. En del andre saker gjorde nok også at jeg i et par tiår Send epost til [email protected], ring eller sms til 901 25 206 mest var i kirken når det var snakk eller send et brev! om «familiære høytider.» Men ting forandrer seg i livet, etterhvert fant jeg ut at det nok er min barndoms kristelige tro som er best for meg, og at det er «Den norske kirke» som er mitt åndelige hjem. Som medlem i menighetsrådet ble dette bare styrket. Frelsesarmeen står også mitt hjerte nær, og i min barndom var jeg ofte på søndagsskole der. Etter å ha drevet politikk i Tvedestrand noen år, så satte jeg noen spørsmålstegn ved holdninger eller mangel på dette i Tvedestrand, når det gjaldt kirkens arbeid, og den historiske kulturen som lå bak. Det var derfor jeg selv sa JA til å engasjere meg i menighetsarbeidet i Tvedestrand kirke, og har ikke angret på det. Jeg mener det var viktig i en tid hvor vi har mange flere, og for oss litt opp i åra, ukjente religioner rundt oss. Nå sitter jeg her på «bakerste benk» og ser en kirke som gjennom et imponerende arbeid av ikke minst Tutti Apland og herrene Bjørnstad/Nævestad, som har gitt en klar oppfriskning både inne og ute og gitt kirken en presentabel standard. Vel det har vært mange hjelpere, men æres den som æres bør. Så får vi «litt eldre» godta at de som om noen år skal overta etter oss ser litt annerledes på gudstjenestens innhold. Jeg for min del har hatt mange tårer i øynene når jeg ser hva disse unge får til. Samtidig er det viktig å vite når det skal være «høytid» og når det skal være «fest.» ansikter i kirken. Kirken må ta godt vare på dem, så de kan føle seg velkommen i det kirkelige fellesskap. Noen blir, og noen forsvinner. Derfor er det viktig å ivareta denne delen av det kirkelige arbeid, slik at de ser kirken som deres «åndelige hjem.» «Fader vår» (eller vår far i himmelen, som det heter nå) er bønnen som jeg ser som noe av det helligste vi har. Ingen gudstjeneste uten den. På en festlig tilstelning hvor jeg deltok for noen år siden langt unna Tvedestrand, hørte jeg tilfeldigvis noen som skulle underholde. Øvelsen gikk på fader vår blandet med alskens rart. Var det rart at jeg ble «lutter øre.» Jeg spurte alvorlig om de hadde tenkt å framføre dette. Joda, det hadde de. Da deltar ikke jeg på kveldens festlighet, sa jeg. For meg gikk det en grense hva jeg kunne være med på, og fader vår var for meg det aller helligste. En stille protest var nesten i gang. Da kommer det fra en av de andre deltagerne fra Nord-Norge: «Æ e helt enig, med han Svein. Jeg har min barnetro og den må ikke bli tatt fra mæ.» Denne delen av underholdningen ble ikke fremført. Festen ble hyggelig den, for oss alle 120 deltagere, kristen eller ikke. Sånn «utenomkirkelig» plager det meg virkelig her på «bakerste benk» at Ungdomsklubben i kommunen reduseres til «beinet.» Jeg har sett mye bra av det arbeid som gjøres her, og her er det viktig at lokalsamfunnet følger opp. Kostnadene ved å nedprioritere forebyggende arbeid er svært høye. Å kutte ned på eller legge ned gode forebyggende tiltak kan på sikt gi betydelige utgifter. Jeg måtte bare få sagt det. Men så var det denne økonomien da.... Men har vi råd til å la være? Det nærmer seg jul. Ikke alle i samfunnet er like heldige å få en hyggelig jul, men la oss leve i håpet og allikevel samle oss med ønsket om en GOD JUL, uansett hudfarge eller nasjonalitet. Det dukker av og til opp nye 24 24 BLAD Vil du skrive i Kirkedøra? Så har jeg også hatt den gleden i de seneste årene sett «spiren» til et barne- og ungdomsarbeid som lover godt. Dette merkes spesielt under familiegudstjenestene hvor barn og tenåringer blir tatt med på laget. Og dette er et viktig arbeid – sett fra en bestefars side. Jul -13..p65 B 27.11.2013, 08:59 Med vennlig hilsen Svein Hansen