En voksen alliansepartner på veien ut i verden - ungdoms erfaring av nyttig psykoterapeutiske samhandling i en alder der selvstendighet teller. Per-Einar Binder, Helge Holgersen (Christian Moltu, Solfrid Sagen, Didrik Hummelsund) Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest, UniHelse l  Per-Einar Binder, Christian Moltu, Solfrid Sagen, Didrik Hummelsund, Helge Holgersen (2011): Meeting an adult ally on the way out in the world. A phenomenological study of adolescent patients’ experiences of useful and needed psychotherapeutic ways of working at an age when independency really matters. Psychotherapy Research, 21, 554-566. l  Per-Einar Binder, Christian Moltu, Solfrid Sagen, Didrik Hummelsund, Helge Holgersen (in prep). Unique beings undergoing standard evaluations – a qualitative study of adolescent’s experiences of assessment processes in psychotherapy. l  Binder, P. E., Holgersen, H., Nielsen. G. H. (2008) Re-establishing contact: A qualitative exploration of how therapists work with ruptures in adolescent psychotherapy. Counselling and Psychotherapy Research, 8, 239-245. l  Binder, P.E., Holgersen, H., Nielsen, G. H., (2008). Establishing a bond that works. A qualitative study of how psychotherapists make contact with adolescent patients. European Journal of Psychotherapy and Counselling, 10, 55-69. Forskningsspørsmål l  Hvordan foretrekker ungdom at terapeutene deres samhandler med dem i prosessen frem mot å etablere en terapeutisk arbeidsrelasjon? Sensitiverende begrep og teoretisk utgangspunkt l  Bordin’s begrep om den ”terapeutiske allianse” l  Safran og Muran’s relasjonelle videreutvikling av hvordan terapeut og pasient ”forhandler” om bånd, oppgave og mål l  Carl Rogers klassiske perspektiv på nødvendige og tilstrekkelige betingelser, kongruens, positiv aktelse og empatisk forståelse. Metode og teoretisk tilnærming l  En refleksiv og systematisk hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming: -  Fenomenologisk fordypning i deltakernes erfaringer og beretninger (Heidegger, van Manen, Smith) og systematisk og teksnær analyse av meningsmønstere, utført med hjelp av Nvivo 8 software. -  Dialoghermeneutikk og refleksivitet over hvordan vår fortolkning også skjer på bakgrunn av en forutforståelse som profesjonelle terapeuter, forskere og personer (Gadamer, Smith, Finley, Alvesson & Sköldberg) Deltakere l  Fjorten ungdom i poliklinisk behandling (seks gutter, åtte jenter) l  Rekruttert fra to barne og ungdomspsykiatriske klinikker i Oslo (Nic Waals Institutt) og i Fjell utenfor Bergen (BUP Fjell) l  Alder: 16-19 l  Mengde terapi erfaring: Fra 3 sesjoner til flere år l  Bred mengde kliniske problem: Angstforstyrrelser, depresjon, ADHD, atferdsvansker og psykoser Data innhentings metode l  Semi-strukturerte, eksplorerende dybde-intervju med hensikt å fremme en mest mulig fri og åpen utforskning av deltakernes erfaringer med og refleksjoner om terapi Analyse l  1. Intervjuerne noterte sine umiddelbare intrykk og responser etter dialogen med deltakerne, og drøftet disse observasjonene for å øke refleksiv oppmerksomhet l  2 Alle forskerne leste det transkriberte materialet for å oppnå en grunnleggende fornemmelse og forståelse av deltakernes erfaringer og relasjoner med sine terapeuter l  3. PEB identifiserte tematiske enheter i teksten som representerte deltakernes erfaringer l  4. PEB utviklet ”meningskoder” for disse enhetene (begreper eller stikkort knyttet til et tekstsegment, som gjør det mulig å hente frem igjen), deretter redigerte han teksten i tråd med disse kodene in i grupper av kodet tekst. Dette skjedde ved hjelp av Nvivo 8 sottware (QSR, 2008) l  5. PEB fortolket og oppsummerte meningen innenfor hver av de kodete gruppene av tekst fragmenter inn i begreper, overordnede meningsmønstre og tema som fremsto mest fremtredende innenfor deltakernes erfaring l  6. Alle fem forskere vendte tilbake til interjutekstene for å sjekke om stemmer og synspunkter burde legges til, om de kunne utvikle begrepene og beskrivelsene av tema ytterligere, eller om de ga korrektiver til vår fortolkning så langt l  7. Tema ble endelig formulert og det var enighet om dem blant alle fem forskere l  . Funn 1. Startpunktet – å kjenne seg sårbar og ambivalent i relasjon til en potensiell hjelper “Jeg følte det var ganske underlig, fordi jeg plutselig skulle fortelle alt mulig om meg selv til en person jeg ikke kjente. Det var veldig skremmende. På noen måter, så var det litt ’Hvorfor skal du vite dette om meg?’” ”Jeg har vansker med å stole på folk, og jeg satt der, alltid med den negative tanken…’Hvordan kan denne personen være i stand til å hjelp meg? Jeg burde være i stand til å hjelpe meg selv’”. 2. Vis meg at du er komfortabel med å være en terapeut ”Jeg opplevde han som veldig rolig. Og veldig imøtekommende. Og formell og ikke-formell på samme måte. Det er klart at det er formelt, men han var veldig rolig og bare tok meg imot og sa ’hei’. Han spurte på en allright måte. Hva synes du om det? Hvorfor det? Bare sånn helt vanlig, liksom. Ikke noe sånn, ikke sånn påtrengte spørsmål. Det virket aldri som han må spørre. Det følte jeg alltid før med den forrige terapeuten. At hun alltid kjente ’dette må jeg spørre om – hvordan går det?’. At hun kjente seg presset av at var jobben hennes. Men sånn er det ikke med ham. Nå. Det er veldig naturlig når han sier, ”hvorfor det? Hvorfor synes du det?” Og det er fint.” l  ”Det virker aldri som hun gjør det fordi hun får penger. Fordi det virker som hun er så interessert. Hun har villig til å arbeide overtid for meg…og alle mulige greier. Hun har satt opp møter, og vært med meg alle veier. .Ja, hun liker å jobbe med folk, virker det som…Hun er sosial, på en behagelig måte. Det føles godt å være sammen med henne, fordi det virker som hun vil ditt beste.. Fordi du merker ikke et snev av falskhet i henne. Altså hun er fult oppe i det hun gjør”… …”Ja, hun sitter litt oppslukt. Hun synes det er interessant, at det er om meg. Altså det er gøy for henne, virker det nesten som”… 3. Å hjelpe meg med å styrke min autonomi ved å etablere terapeutiske grenser ”Ja, ikke at jeg har så lyst til det på en måte. Men jeg tror det er veldig viktig at – det er meg det går på. Det er jo ikke terapeuten. Det er ikke vårt forhold, det er jo meg. Og hun skal på en måte bare være en hjelp i det da. Så det er jo jeg som må jobbe med meg selv. Og så skal hun støtte meg på vegen. Og da tror jeg det er veldig viktig at man liksom lærer å være på egen hånd da. At ikke… jeg står der liksom og har det helt jævlig og tenker ’nå vil jeg ringe henne’, hvis jeg tenker, ’åja men da kan jeg jo’ …. Liksom… ja, at jeg ikke blir avhengig av det.” l  ”Og så er det viktig at psykologen har rollene klare da, at man vet hvem han er eller hun er og at liksom … eh.. at man har et psykologisk forhold, at det er viktig at man ikke går for langt. Men at man ikke blir for .. ikke blir liksom for bundet da…med den personen”. 4. Å anerkjenne meg som en separat person ved å respektere mine grenser ”… så ble hun nysgjerrig. Jeg så på hele henne at hun ville, på en måte, vite mer, eller ha mer de dype følelsene mine, eller vite hvilket bilde jeg hadde i hodet mitt, eller sånne ting, men allikevel, når hun så på meg at jeg ikke.. var i stand til å klare mer, å svare på mer, så stoppet hun liksom, hun tvang meg ikke til noe mer enn det”. 5. Å hjelpe meg til å gjøre mine erfaringer forståelige og meningsfulle ”Det hun gjør, er …for å forstå hva som skjer i livet mitt nå, så trenger vi å forstå hvordan det var før. For jeg har ikke vært i stand til å få det, et system i hodet mitt. Det er bare et rot, det er litt sånn 2001 her og 2008 der. Og alle de årene og alle de tingene, og ting som har skjedd er strødd rundt over alt. Så hun prøver å rydde opp i det sammen med meg, liksom ”OK, la oss se hva som har skjedd, la oss se hvordan du har utviklet deg”. 6. Å tillate gjensidighet og emosjonell nærhet og vise meg at vi er likeverdige medmennesker Deltaker: ”…han er ikke den standard psykolog-typen. Han trenger ikke å ha kontroll på allting hele tiden. Det er vanskelig å helt beskrive det, men… jeg følte at jeg trengte en type av bekreftelse på at jeg hadde møtt noen som også var annerledes, en som forstå hvordan det føltes. Og han er en type helt i sin egen kategori”. Intervjuer: ”Så han deler noe av seg selv?” Deltaker: ”Ja, han liker å gjøre det, og jeg tenker at det er en veldig god ide at han også kan dele noe. Det gjør noe med relasjonen og klimaet at han også deler…at han ikke er som en vegg, og er en som bare mottar og mottar”. l  ”Det er litt lettere for meg da, å kanskje fortelle noe personlig hvis han også forteller noe personlig. Da gjør han seg mer sårbar, og da er det kanskje lettere for meg å gjøre meg sårbar også, tenker jeg.” Startpunktet – å kjenne seg sårbar og ambivalent i relasjon til en potensiell hjelper Vis meg at du er komfortabel med å være en terapeut Å hjelpe meg med å styrke min autonomi ved å etablere terapeutiske grenser Rom Individualitet Autonomi Separasjon Å anerkjenne meg som en separat person ved å respektere mine grenser Å tillate gjensidighet og emosjonell nærhet og vise meg at vi er likeverdige medmennesker Å balansere teknikk og diagnostikk med dialogisk fleksibilitet Forbindelse Felleskap Emosjonell nærhet