Reisen til Rogalands fremtid
Reisen til Rogalands fremtid Rapport fra deltakernes reise Prosessarbeidet LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 5/2015 Tittel: Reisen til Rogalands fremtid Undertittel: Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet TF-notat nr: 5/2015 Forfatter(e): Lars Ueland Kobro Dato: 17. februar 2015 ISBN: 978-82-7401-782-5 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Fotofikset illustrasjonsfoto (Rogaland fylkeskommune) Prosjekt: Scenarier Rogaland Prosjektnr.: 20140860 Prosjektleder: Lars U. Kobro Oppdragsgiver(e): Rogaland fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Notatet dokumenterer den deltakerbaserte prosessen som har foregått som en sentral del i prosjektet Scenarier for Rogaland. Omtrent 50 personer fra ulike deler av rogalandsamfunnet har gjennom tre dagssamlinger arbeidet med ulike drivere for Rogalands utvikling. Det har vært fokusert spesielt på befolknings- og sysselsettingsutvikling. Deltakerne har gjennom en tilrettelagt prosess produsert mange ideer og gitt mange innspill til hvordan fremtiden kan utformes. Rapporten gjør rede for hvordan arbeidet er lagt opp og hovedtrekk fra det som kom fram. TF-notat 6/2015 som følger opp dette arbeidet, peker enda mer eksplisitt framover. Arbeidet er en del av kunnskapsgrunnlaget til Rogaland fylkeskommunes arbeid med ny regional planstrategi. Lars Ueland Kobro er statsviter fra Universitetet i Bergen og Oslo, med tilleggsutdanning i organisasjonsutvikling og veiledning fra Høgskolen i Vestfold. 2 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Forord Rapport 5/2015 er del av en serie på tre rapporter fra prosjektet «Scenarier for Rogaland». Rapporten dokumenterer og trekker ut essensen av tre deltakerbaserte fremtidsverksteder høsten/vinteren 2014 og 2015. Rapport 4/2015 er den tallbaserte analysen av regionen, mens rapport 6/2015 er en sammenstilling og et blikk framover. Prosjektet har vært organisert som et deltakerbasert arbeid med fremtidsperspektiver for Rogalandsamfunnet. Det har med andre ord vært deltakerne som har skapt prosjektets resultater – men ikke uten tilrettelegging. Den tilretteleggingen er det Martin Kruse fra Instituttet for Fremtidsforskning (Danmark) og undertegnede som har gjort. Vi takker alle involverte deltakere for friske innspill, tillitsfull dialog og kreative bidrag i prosessen. Vi takker også vertskapet for de tre samlingene som prosessen har bestått av, og for enestående tilrettelegging av lokaler. Rogaland fylkeskommune har gitt både oss og prosjektdeltakerne tillit og vide rammer for å reflektere, mene og synse i denne delen av prosjektet. Det skal fylkeskommunen ha komplementer for. Bø, 17. februar 2015 Lars Ueland Kobro Prosjektleder Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 3 4 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Innhold 1. 2. Planlegging .............................................................................................................................. 6 1.1 Et tips til lesing ............................................................................................................. 6 1.2 Prosess etter mal av en foresight ................................................................................... 6 1.3 En reise i tre etapper ..................................................................................................... 8 Takeoff ................................................................................................................................... 9 2.1 Fascinasjonen for å reise ............................................................................................... 9 2.2 Erfaringer fra samlingen ............................................................................................. 10 2.2.1 3. Høytflyving ........................................................................................................................... 14 3.1 4. Bygge på kunnskap ......................................................................................... 11 Ut av vanene ............................................................................................................... 14 Touchdown........................................................................................................................... 20 4.1 En mellomlanding med noen poenger for videre ferd .................................................. 20 4.2 Fortellerverksted ......................................................................................................... 21 4.3 Et frampek .................................................................................................................. 26 Vedlegg ........................................................................................................................................ 27 Deltakere............................................................................................................................... 27 Referanser .................................................................................................................................... 29 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 5 1. Planlegging Prosjektet, som har hatt som formål å gi innspill til hvordan vi kan form Rogalands fremtid, har i stor grad basert seg på en prosess hvor dedikerte deltakere aktivt har bidratt med sine ideer og erfaringer. Dette kapittelet redegjør for hvordan denne prosessen ble forberedt. Gode forberedelser er ofte viktig for reisens resultater – så også her. 1.1 Et tips til lesing Denne rapporten er, som det framkommer av forordet, en del-rapport fra et større utredningsog utviklingsprosjekt. Lesere som er spesielt opptatt av tallgrunnlag for videre utvikling kan lese delrapport 4/2015, mens rapport 6/2015 forklarer attraktivitetsmodellen som er brukt i arbeidet. Her er det også forslag til videre arbeid. I den foreliggende rapporten dokumenter vi prosjektets ulike aktiviteter. Vi føler likevel i noen grad behov for å sette prosessaktivitetene inn i den faglige og teoretiske sammenhengen hvor de hører hjemme. Vi har derfor gitt noen få ganske konsentrerte kommentarer til deler av prosessen som peker mot den teorien og modellen som prosessarbeidet er utviklet fra. Slike kommentarer står med ett punkt mindre skrift, og rykket et avsnitt inn, i forhold til øvrig tekst. 1.2 Prosess etter mal av en foresight Det er en sentral oppgave for Rogaland fylkeskommune, som det er for alle fylkeskommuner, å fungere som pådriver og koordinator for den samlede regionale utviklingen i fylket. Et sentralt virkemiddel for å fylle denne rollen, sannsynligvis den mest sentrale, er utviklingen av fylkets planstrategi. Gjeldende Regional planstrategi for Rogaland 2013 – 2016 skal revideres. Rogaland fylkeskommune er derfor i oppstarten med arbeidet for en ny planstrategi for perioden 2017-2020. I den forbindelse ønsket fylkeskommunen at det ble utarbeidet fremtidsbilder for Rogaland. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Det ble derfor lagt vekt på arbeidet med fremtidsbildene ikke måtte henge i løse luften, men være tungt forankret i samfunnsanalyse og annet relevant kunnskapsgrunnlag. Denne rapporten dokumenterer prosessen, og det kommenteres underveis for valg av metode. Vi gir også noen vurderinger av de reiseerfaringene som ble gjort. Prosessen ble lagt opp som en (mental) reise. Vi gjennomførte det som på fagspråket kalles en foresight. Foresightmetodikk brukes i stadig større utstrekning for å utvikle beslutningsgrunnlag for god samfunnsplanlegging i europeisk kontekst. Begrunnelsen for dette kan kort sies å være erkjennelsen av at fremtiden ikke er noe som kommer, men er noe som skapes. Og den skapes mer effektivt 6 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. av dem som har sett ulike bilder av hva den kan bli, enn av dem som bare utvikler sine fremtidsplaner på bakgrunn av kunnskap om hva som har preget tiden fram til i dag. “A fundamental premise of the European Foresight activities is that future-oriented thinking is a necessary policy response component to the environment of accelerated socio-economic and technological changes.” 1 Vi definerer en foresight, slik vi har gjennomført i Rogaland, som en deltakerbasert, tilrettelagt prosess for systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap som brukes til utvikling av fremtidsfortellinger. Målet er å forbedre dagens beslutninger og mobilisere til felles handling mot ønsket fremtid. Den forholdsvis lange og kronglete formuleringen fortjener noen uthevinger. Det bør for eksempel utheves at det handler om deltakelse. En bred deltakelse er viktig. Scenarier skal ikke utvikles på forskere eller konsulenters skrivebord. Dess bredere deltakelse, dess bedre. Vi understreker allerede her at bredde i denne sammenhengen ikke handler om antall. I fylkeskommunens oppspill til prosjektet (i konkurransegrunnlaget) ble det sagt at deltakelse i prosjektet ville skje etter personlig invitasjon. Det er, etter vår vurdering, svært positivt. Denne tråden ble fulgt opp av fylkeskommunen og oss i fellesskap, og det viste seg å tilføre prosessen den kvaliteten vi var ute etter. En svært spennende og uforutsigbar gruppe mennesker ble satt sammen. Og i denne sammenhengen er uforutsigbarhet en hedersbetegnelse. Der alle vet hva alle vil mene og si om et saksforhold på forhånd er det liten vits å skape prosess – det er ikke engang noe stort poeng å legge til rette for debatt i slike tilfeller. I vårt tilfelle var ikke debatt, men dialog et siktemål. Prosessen skulle legge til rette for en kunnskapsbasert kreativ prosess. Kunnskapen skulle vektlegge forståelse av hva som har skapt Rogaland fram til i dag (analyse), og kreativiteten skulle skape ideer og innspill til hvordan Rogaland kan utvikle seg videre. Vi har dermed pekt på en annen utheving som er viktig å gjøre i forbindelse med foresightprosjekter, og det handler om tilrettelegging. Å fasilitere brukes ofte som begrep for den type ledelse som er nødvendig for at prosesser skal få rett innhold og retning. Det handler om alt fra å sørge for at lokalene er riktig tilpasset samlingenes formål, rett bevertning til rett tid (noe alle som har forsøkt å lede kreative prosesser med deltakere som har lavt blodsukker vet mye om), og at det er rett miks mellom ulike læringsformater (foredrag, refleksjon, gruppesamtaler, aktive øvelser, etc.). Det er ikke ubetydelig hvordan dette gjøres. Mye god motivasjon, engasjement og læringsutbytte kan komme ut av god fasilitering. Prosessen i Rogaland ble derfor rigget med stort fokus på lokaler, mat, fysiske betingelser og varierte læringsformer. Det tredje momentet vi vil utheve er at prosessen skal føre til handling. Prosessen skal kort og godt gi energi og kunnskap for å gjøre de riktige tingene, ikke bare tenke de kloke tankene etter at foresighten er over. Dette er den komponenten i foresightmetodikken som det syndes mest mot. Nå var selve siktepunktet for vår prosess å lede fram mot videre planlegging. Men ikke desto mindre ønsket vi å stimulere deltakerne generelt, og Rogaland fylkeskommune spesielt, til å bringe den fremtidsberedskapen som prosjektet ga, tettest mulig opp mot et handlingsfelt. Se for øvrig omtale av Theory U’ siste fase; «prototyping» i kapittel 4.1. 1 http://forera.jrc.ec.europa.eu/index.html Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 7 1.3 En reise i tre etapper I henhold til foresightmetodikkens forutsetninger og uthevinger av enkeltelementer ovenfor, la vi opp prosessen som en fiktiv reise. Med ønske om at prosjektet skal skape mobiliserende bilder, ville vi fasilitere prosjektet innenfor et overgripende bilde; vi valgte flyreisen som metafor. Vi husker bilder bedre enn ord, og vi motiveres sterkere av følelser enn analyse. Bilder og fortellinger berører emosjonene mer enn tall og grafiske figurer. Prosjektet bygget derfor opp en ramme for prosessen hvor kunnskapsdokumentenes tall og figurer ble satt inn i en metafor; et bilde og en fortelling. Prosjektet ble lagt opp med følgende komponenter: • • • Reisedokumenter: Et felles kunnskapsgrunnlag med billetter for reisen En reise i tre faser – tre samlinger. En reisedagbok, som er dette notatet. Det er særlig de tre samlingene som dokumenteres videre i dette notatet. Faktagrunnlaget ble utviklet som et utkast til analyserapport og delt ut til deltakerne ved oppstart. Det foreligger nå publisert som TF notat 4/2015. I tillegg ble planer og fakta-rapporter, som er en del av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien, popularisert og distribuert i egen trykksak, se faksimile nedenfor. 8 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 2. Takeoff Den mentale reisen mot Rogalands fremtid begynte med en samling vi kalte «Takeoff». Det er viktig å skape felles oppfatninger i gruppa om hva slags reise vi skal gjøre – ikke for at vi skal tenke likt, men for at vi skal være i samme prosess. 2.1 Fascinasjonen for å reise Vi ville iscenesette en reiseopplevelse i prosjektet. Å reise sammen er en god metafor for fellesskap og å skape noe, eller å bevege seg fra ett punkt til et annet gjennom felles innsats. Å jobbe sammen innenfor et fiktivt univers skaper dessuten humør, smil og fornemmelsen av lek. Det fremmer innovasjon. I boken om effektivt idearbeid i arbeidslivet, Idea Work»(2012) viser Arne Carlsen, Stewart Clegg og Reidar Olsen hvordan frigjørende latter og lek har stimulert en rekke viktige innovasjonsprosesser i norsk arbeidsliv. I de første 100 sidene av sin klassiske tekst fra 1964, - The Art of Creation - viser også Arthur Koestler til humorens rolle i kreative prosesser (Carlsen m.fl. 2012). Vi arrangerte første samling på Flyhistorisk museum på Sola. Deltakerne måtte gå gjennom en stor hangar, med en rekke fly fra forskjellige historiske epoker med ulike typer fly utstilt. Vi serverte flymat i lunsjen, og vi utstyrte deltakerne med et boardingkort for samlingen. Første samling foregikk over en hel arbeidsdag og ble i løse rammer gjennomført som en reise. Allerede ved første samling begynte vi å anvende metodikken som vi kan kalle «fortellingers fortrylling». 2 Fortellinger fra fremtiden skaper den virkningen at fremtiden blir synligere og de handlingsvalgene som fører dit blir mer begripelige enn når vi avgrenser oss til å bruke abstrakte begreper. Det er i mange tilfeller vanskelig å ta fremtiden på forskudd gjennom prototyper og piloter slik Otto Schreiner anbefaler i sin «Theory U» (Schreiner 2007). Å forestille seg framtiden så konkret at man kan fortelle historier derfra er en forenkling, men etter våre erfaringer en kraftfull teknikk for å frigjøre tanker og dialog om fremtidsstrategier. Erfaringer fra to kunnskapsprosjekter «KUNNE» og KUNNE2», ledet av Avdeling for kunnskap og strategi ved Sintef, Teknologi og samfunn, viser hvor viktig fortellinger og mentale bilder er for å utvikle ny forståelse, og for å dele denne. (Hatling, 2001). På nesten alle arenaer i menneskers liv, fortelles det historier. Erfaringer, kunnskap, opplevelser og forhåpninger deles i salonger, på puben, i skisporet, på fotballtribunen, i kantinene. Til alle tider, fra steinaldermannens leirbål til dataspillenes flimrende dramaturgi, har vi delt dramatikken i den gode fortellingen. Med ett viktig unntak: det formelle arbeidslivet. I vårt hektiske arbeidsliv med møter og seminarer, med regneark og rapportfrister, gir vi historiefortellingen lite rom. Det er uheldig viser forskning om læring og kunnskapsdeling. (Von Krogh 2001 og Hatling 2001). Å gi rom for fabulering og læring gjennom historiefortelling og iscenesetting av metaforer (som er korte fortel- 2 Et begrepspar vi har lånt fra vår gode venn og kollega i Sintef – Teknologi og Samfunn, Morten Hatling. Han skriver om metoden i boka med samme tittel, se referanselisten. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 9 linger i ett ords format), er derfor ikke adspredelse og distraksjoner, men en god metode for kollektiv kunnskapsutvikling. Foto: Gruppebilde av (de fleste) deltakerne fra første samling: Takeoff. Foto: RFK 2.2 Erfaringer fra samlingen Programmet for første samling fulgte omtrent dette oppsettet. Velkommen om bord. Orientering om reisens formål og bestemmelsessted. Presentasjon av passasjerer og mannskap. En øvelse Attraktivitetsmodellen presenteres med rogalandstall og figurer. Kaféborddialog – Hva hørte vi før lunsj? Hvor er Rogaland på vei? Fremtiden venter ikke på Rogaland! Tunge trender og fornemmelser fra fremtiden. Samtaler om fremtiden i ulike formater – Individuell refleksjon, 2x2, mindre grupper og plenum. Foreløpig oppsummering – skisse til reisen videre Slutt. Det ble lagt inn korte pauser i programmet etter behov I den første øvelsen, etter en litt humørfylt presentasjon, ble deltakerne utfordret på å tegne en episode eller situasjon fra sin egen ønskede fremtid. Tanken var å understreke at fremtiden ikke består av begreper; innovasjonsevne, infrastruktur, eller levekår osv. – men at den skapes av konkrete ting/personer/situasjoner. Hele prosessen er inspirert, bl.a. av erkjennelser bak Otto Schreiners utvikling av «Theoy U» (Balling, 2012), hvor det nettopp er et poeng at fremtiden best skapes ved å ta den «på forskudd». Fremtiden må identifiseres konkret, både langt framme, og i det den vokser fram. «Teoretiseringer» og abstrahering av fremtiden kan lett dekke til de konkrete utfordringene og oppgavene som ofte må løses med konkrete tiltak/aktiviteter. Et læringspunkt, i tillegg til nødvendigheten av å tenke konkret på fremtiden, skapte vi ved å gjøre en vri på øvelsen når vi var halvveis. Først fikk deltakerne i oppgave å tegne videre på 10 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. hverandres fremtidsforestillinger. Det er, når alt kommer til alt, slik at vi alle bidrar til å skape hverandres fremtid. De fikk først ikke lov å snakke sammen. Tegningene tok derfor uvante og, for mange, uheldige retninger etter at andre overtok dem. Vi gjentok så øvelsen, med den forskjellen at nå kunne den som startet tegneprosessen fortelle de neste som fikk tegningen for videre bearbeiding, hva han/hun selv ville med sin fremtidsforestilling. Fremtiden tok dermed form mer i tråd med den opprinnelige ideen. Lærdommen ble, forhåpentligvis, at fremtidsforestillinger må gjøres konkrete, like konkrete som de etterhvert vil vokse fram og bli virkelig der framme, og at vi må snakke sammen og samarbeide for å gjøre den slik gjennom felles anstrengelser. 2.2.1 Bygge på kunnskap Deltakerne fikk en kort innføring i de mange notatene og kunnskapsdokumentene som foreligger som grunnlag for ny planstrategi i Rogaland. Telemarksforsking og Rogaland fylkeskommune laget et kortfattet hefte som viser noen av de viktigste kunnskapsdimensjonene knyttet til levekår, arbeidsliv og bosetning i Rogaland (se faksimile ved avslutningen av kapittel 1). Vi brukte så ganske mye tid på å presentere attraktivitetsmodellen og Programteori for attraktivitet som prosjektet i det videre forløpet bygger på. Dette er referert i den avsluttende rapporten fra prosjektet, TF rapport 6/2015. I hovedsak la vi vekt på følgende: • • • • • • Rogaland har, sammen med Oslo og Akershus, høyest befolkningsvekt i landet. Den høye befolkningsveksten skyldes at innvandringen fra utlandet er høyere enn i resten av landet, dernest at fylket har et høyt fødselsoverskudd. Det er ikke mye norsk tilflytning til fylket. Når vi kontrollerer for arbeidsplassveksten har fylket en negativ bostedsattraktivitet. Vi må skille mellom å være heldige og å være flinke. Tallene i kunnskapsgrunnlaget viser at Rogaland er mye mer heldig enn flink. Det er relativt stor forskjell på fylkets fire regioner med hensyn til arbeidsliv og bosetning. Folk flytter først og fremst dit det finnes arbeid. I Rogaland kan det forsvinne mange arbeidsplasser i årene som kommer. Det betyr i så fall at det må skapes mange nye arbeidsplasser. Prosessen videre ble etter dette rettet inn mot en forståelse av at det er forskjell på hvor skoen trykker i forhold til Attraktivitetspyramidens tre triangler/hjørner; bedrift, besøk og bosted. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 11 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Figur 1. Attraktivitetspyramiden, prinsippskisse. Se utvidet forklaring og anvendelse i TF-notat 6/2015 Målrettede tiltak virker bedre enn upresise tiltak. Vi kaller upresise ideer og ønsker om generell bedring for «God Jul og Godt Nytt År». – vanskelig å være uenig i, men temmelig upresist bidrag for å skape utvikling og bedring. Vi øvde oss så med en kafédialog hvor deltakerne skulle produsere konkrete ideer og forslag til innsats. Det var en økt med tankespinn og bearbeiding av nylig presentert faktagrunnlag satt inn i en modell. Etter å ha produsert ideer skulle deltakerne identifisere de viktigste barrierene mot at ideen skulle kunne realiseres. Tanken bak dette er at innsats for å realisere ønsket samfunnsutvikling like ofte handler om en effektiv nedbryting av de barrierene som hindrer ideene fra å blomstre som å bygge på selve ideen. Etter en slik økt introduserte vi så begrepsparet relevans og sannsynlighet. Scenarier for robuste samfunnsplaner skapes ofte av en beredskap for hendelser og utviklingstrekk som ikke er så sannsynlige, men som har stor relevans om de inntreffer. Planer for det som både har høy relevans og som samtidig er sannsynlig, er vi ikke bekymret for – slike planer eller planperspektiver har vi mange av. Det er dem som får øye på mindre sannsynlige forhold i synsranden, men som likevel har beredskap for det, som ofte vinner strategiske kappløp. Mest kjent for scenarioarbeid i krysningspunktet mellom relevans og sannsynlighet er kanskje oljeselskapet Shell. Lik alle toneangivende oljeselskap på begynnelsen av 70-tallet, så de ikke for seg noen oljeboikott. De hadde likevel et såkalt «dark-horse» strategi liggende for også denne eventualiteten. Når situasjonen så oppstod i 1973, var Shell det eneste selskapet som hadde en strategi å møte den med. Deltakernes egen produksjon og rydding av ideer i første fase ble så vasket gjennom et foredrag fra Martin Kruse fra Instituttet for fremtidsforskning i Danmark. Han gikk gjennom megatrender som er dype drivkrefter som forventes å påvirke fremtiden på forskjellige måter. Hvordan, ble det opp til deltakerne å samtale om. De syv trendene, og sammenkoplinger mellom dem, som deltakerne fikk eksempler og forklaringer på var: 12 Globalisering Urbanisering Endret energiforsyning Digitalisering og tiltakende «immaterialisering» Demografiske utfordringer og folkehelse Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. En sammensmelting av teknologi og biologi Akselerasjon, disse endringene vil komme raskt Samlingen ble avsluttet med at vi samlet inn notater fra kafébordene. Nå kan det innvendes at man naturligvis ikke sitter ved kafébord i en flymaskin, men fordi man samtaler så mye bedre og mer effektivt på kafé enn i en flykabin valgte vi å fravike en streng regi etter reisemetaforen. En fravikelse som vi forøvrig gjorde mange ganger i løpet av prosessen. Naturligvis. Det er ikke meningen at den høytenkingen og de diskusjonene som foregikk ved bordene i denne fasen skal forstås som ferdige innspill til en regional planstrategi for Rogaland. Vi unnlater derfor å referere alt som ble produsert av ideer og samtaletemaer her. Vi har opplevd i tidligere prosjekter at slike idélister er referert i media og andre steder som om de var konkrete forslag til planer eller politisk behandling. Prosessinnspill er ment som nettopp det; innspill til tanker og diskusjonsprosesser. Innspillene ble samlet inn og eksponert underveis på lerret og tavler overfor deltakerne for videre arbeid, under samling to og tre. Innspillene fra samling 1 (take off) ble dessuten bearbeidet i forskergruppa, med tanke på det fremtidsblikket vi oppsummerer prosessen med, delvis i slutten av denne rapporten og i mer utviklet grad i notat 6/2015. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 13 3. Høytflyving I kreative prosesser er det viktig å ikke fordype seg i detaljer eller fokusere for sterkt på sine egne perspektiver. Forskning på innovasjon viser til betydningen av å komme seg litt ut på kanten av sitt eget synsfelt. I samling to tok vi dette inn i prosessen ved å løfte oss høyt, hvor vi tilstrebet noen perspektiver hvor vi kunne se oss selv og Rogaland fylke litt ovenfra. 3.1 Ut av vanene I andre samling ønsket vi å trekke deltakerne ut av vanetenkningssonen. Samlingen måtte derfor legges til et sted som kunne gi oss litt løft, et sted som både kunne skape trygghet og inspirasjon slik at deltakerne våget å se og tenke litt utenfor den berømte boksen. Vi gjennomførte samlingen i VIP-rommet på Stavanger Konserthus, et fabelaktig rom i femte etasje med østveggen dekket av vindusruter, med utsikt utover byen og Rogaland, langt innover Jørpeland og Ryfylke. Det var et fantastisk vær med strålende sol og klar sikt hele dagen, med en fullmåne som steg opp på østhimmelen mot slutten av samlingen. Noen ganger får prosesser mer hjelp enn de strengt tatt kan håpe på – også fra naturens side. Samlingen hadde følgende regi, uten at vi satte klokkeslett på øktene på forhånd: Kort tilbakeblikk på hva vi gjorde og lærte på første samling Drømmen om tre attraktivitetsdimensjoner og regionens utsikt for å lykkes Litt realitetsorientering hvor vi utfordrer vanetenkning En aktivitet som anskueliggjør en viktig driver for all utvikling – diversitet i tillit Lunsj Kreativt arbeid med retningsvalg og innsatsområder. Trygge rammer med lave skuldre og høy energi var nødvendig denne dagen fordi vi fra prosessledelsens side hadde et mål om å utfordre deltakerne på deres komfortsoner. Vi beveger oss ikke ut av vanetenkning på impuls. Virkemidler må til. Punkt tre ovenfor, konsentrerte seg om dette. Det var en gjennomgang og gjennomføring av et kunnskapsverktøy for tillitsfullt gruppearbeid, kalt Diversity Icebreaker ® (DI). Diversity Icebreaker er et verktøy for teamsammensetning og teamutvikling som er utviklet av organisasjonspsykolog Bjørn Z. Ekelund i det norske konsulentselskapet Human Factors. Verkøyet består av et enkelt spørreskjema som kartlegger preferanser for kommunikasjon og samhandling. Skjemaet er individuelt og brukes i et dynamisk samspill innenfor en workshopramme. Verktøyet var lett å bruke, det baserer seg på flere vitenskapelige tradisjoner samtidig (ikke bare psykologi). Innenfor en litt leken ramme utfordrer det deltakerne gjennom å identifisere dem i ulike «stammer»; blå, grønn og rød. Stammene kjennetegnes av ulike preferanser for samspill. Verktøyet viser seg å være svært anvendelig i ulike sammenhenger hvor det arbeides med utvikling og hvor diversitet – ulikhet i tillit, er en sentral faktor man vil belyse og/eller implementere. I 2013 foretok et av verdens ledende sertifiseringsinstanser, Det Norske Veritas en 14 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. undersøke om det relativt enkle spørreskjemaet hadde tilstrekkelig vitenskapelig forankring til å være skikket til å møte europeiske standarder for tester. Verktøyet oppfylte kravene og er nå sertifisert som et utviklingsverktøy for workshops og arbeidsprosesser. Det er tilgjengelig på 19 språk og er i bruk av mer enn 120 000 personer over hele verden. Vi brukte den erkjennelsen som verktøyet skapte til å peke på betydningen av tillitsfulle sosiale fellesskap i all samfunnsutvikling. Med referanser til både forskning og praksis fra inn og utland viste vi fram gode eksempler (best practice), hvorpå vi utfordret deltakerne på å skape next practice. Målsetningen med samling 2 var å identifisere og sortere de hovedstrukturene som vi på det tidspunktet hadde oppdaget at Rogaland bygger på. Dernest arbeidet vi med drivkrefter som preger oss utenfra. Deltakeren utformet så noen skisser til hovedsatsinger og strategier som de mente var sentrale for å bevege fylket framover mot ønskede fremtidsbilder. Gruppene tok utgangspunkt i framlagt analyse av fylkets sterke og svake sider per dato. Det ble så arbeidet med ideproduksjon i lys av tunge trender og drivkrefter og dagens sterke og svake sider. Foto: Gruppebilde fra samling 2; Høytflyvning. Ikke alle deltakerne var til stede da bildet ble tatt. Foto: Telemarksforsking Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 15 Utgangspunktet var å konkretisere de tre attraktivitetstypene; bedriftsattraktivitet, besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet. Som vist i rapport 4/2015 er det en rekke strukturelle forhold som fylkets aktører i liten grad kan påvirke direkte selv. Det strategiske fokuset på planleggingen i fylket bør derfor handle om fylkets handlingsrom. Besøksattraktivitet I Rogaland vokser bransjer som varehandel, servering, aktiviteter og ulike former for opplevelsesnæringer primært på grunn av høy befolkningsvekst. Det er et potensial for å øke besøksattraktiviteten ut over egen befolknings kjøpekraft i besøksnæringene, ved å tiltrekke seg flere besøkende utenfra, både fra norske regioner og fra utlandet. Det reiser ett grunnleggende spørsmål, med en rekke forslag til svar fra deltakerne: Hvordan øke besøksattraktiviteten i Rogaland? • • • • • • • • Utvikle produkter og tjenester vedrørende trygghet, ekthet, naturlighet som for eksempel å leie deg en gård eller gårdsandeler eller parseller. Subsea Hotell, plattformhotell som sterke markører for en lønnsom og original maritim satsing. Mer satsing på matfylke, som for eksempel mathall og bondens marked. Utvikle et pilegrimsfylke. Dette er en stor internasjonal nisje. Styrking av sykkelsatsingen Gjøre strandkysten mer tilgjengelig og kommersiell. Strandlogistikk som innebærer lettere tilgjengelighet; strandvillages; surfing; ridning, rekreasjon og mulighet for å arbeide med tilgang trådløs oppkobling Områdesatsing i Ryfylke, Prekestolen, Kjerag. Markedsføre at dette er den nærmeste fjord sett fra England og kontinentet. Våge å sentralisere gjenværende handel til noen avgrensede og tydelige handelssentra. Skape noen tydelige og naturlige bykjerner også i distriktene. Forslagene speiler deltakernes engasjement og optimisme i forhold til fylkets potensial for videreutvikling av fylkets allerede sterke sider innenfor ulike besøksnæringer. Mat, kyst og sykkel er allerede viktige satsingsområder i Rogaland, men det sjeldent klokt å hvile på laurbærene. Forslagene ovenfor er i tråd med tendenser innen turisme hvor det etterspørres opplevelser og en aktiv bruk av fritid. Produkter bør utvikles i samhandling med kunder. Innovasjon i bransjer der konsumet skjer der og da krever nytenking når det gjelder innholdet i selve møte mellom produsent og kunde. I tillegg bør nyskapingen også ofte fokusere på produktsammensetting, organisering og distribusjon – ikke bare på enkeltkomponenter eller enkeltprodukter hver for seg. Bedriftsattraktivitet Rogaland har i flere år hatt sterk vekst i næringer som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Dette skyldes i overveiende grad en gunstig bransjestruktur. Veksten i disse næringene har imidlertid vært større enn bransjestrukturen forklarer alene. Bransjer som ikke 16 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. er direkte knyttet til oljenæringen har også hatt en markert vekst. Fylket har dermed vært attraktivt for bedriftsetableringer i mange bransjer. Som det omtales i både rapport 4/2015 og 6/2015 står Rogaland overfor store utfordringer. Reduksjon i oljepris og reduserte investeringer i petroleumssektoren fører til stor usikkerhet, og må møtes med omstilling i næringslivet. Antall arbeidsplasser i oljesektoren reduseres. Nye arbeidsplasser må skapes. Det reiser ett hovedspørsmål, med påfølgende respons fra deltakerne. Hvordan kan Rogaland opprettholde og øke bedriftsattraktiviteten i en tid med behov for omstilling? • • • • • • • • En kompromissløs satsing på nyskaping i alle formater: knoppskyting; entreprenørskap; industrielt entreprenørskap; kulturelt entreprenørskap; sosialt entreprenørskap, ungt entreprenørskap, med mer. Etablere et aquakultursenter. Bransjesatsing 1: Sterk satsing på fornybar energi: energi-kompetanse; energiproduksjon; energiinnovasjon Bransjesatsing 2: Innovasjonssatsing på byggevare-råstoff; nye råstoff; nye prosesser; nye markeder. Bransjesatsing 3: Ny innovativ matproduksjon; matopplevelse; matråvareproduksjon, matbearbeiding. Regionalisering, spesialisering, klynger og soner for ulik matinnovasjon Innovativ urbanitet; smarte byer. Velferdsteknologi med dyp integrasjon av helse og samferdsel. Sterkere evne og programsatsing på å integrere arbeidsinnvandrere. Nye og gode løsninger for arbeidsinnvandreres eldreomsorg Stedsuavhengige arbeidsplasser: stedsuavhengig læring; digitalt universitet – utvikling av UiS, med flere. Innspillene vedrørende bedriftsattraktivitet understreker at Rogaland i enda større grad enn i dag, må være et attraktivt fylke for entreprenører. Både offentlig sektor og andre sentrale aktører bør sette flere ressurser inn på å tilrettelegge for personer som vil etablere nye bedrifter. Rogaland fylkeskommune, kommunene, Innovasjon Norge og utdanningsinstitusjoner kan styrke innsatsen innen entreprenørskap, og en slik satsing bør samordnes tett. Bostedsattraktivitet I følge attraktivitetsanalysen i rapport 4/2015 er befolkningsveksten i Rogaland primært arbeidsplassdrevet. Når arbeidsplasser forsvinner vil færre flytte til Rogaland, og utflyttingen kan øke. Det er spesielt arbeidsinnvandrere som sannsynligvis vil returnere til opprinnelsesland, eller flytte til et annet vekstområde. En utfordring for fylket er å forhindre såkalt «brain-drain», at kloke hoder og flinke hender velger å flytte ut av Rogaland. Dette må gå hånd i hånd med utvikling av nye arbeidsplasser. Et attraktivt næringsliv må samstemmes med et attraktivt fylke å bo i. Hovedspørsmålet, med oppfølgende ideer fra deltakerne var: Hvordan øke bostedsattraktiviteten i Rogaland? • Boliger må tilpasset ulike behov; studenter, unge familier, én-personshusstander, generasjonsboliger, osv. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 17 • • • • • • • • • • • • Miksede boligmiljøer, se opp for segregering og gettoer Utvikle gode studentmiljøer inne i byene, ikke bare på campus Å leie bolig må gjøres enklere, vanligere og rimeligere Walkability og bikeability - et mål å kunne gå og sykle mellom sentrale livsarenaer Styrke Stavangers kvaliteter som regionens storby Utvikle boliger med integrert velferdsteknologi – smarte boliger Boliger med null-utslipp Finne en god balanse mellom sentralisering og desentralisering – utvikle seks bygdebyer i distriktene. Kanskje seks kommuner (en flyveidé!) Maks én time mellom alle byer i fylket Planlegging av samferdsel, bolig og arbeidssteder i sammenheng Styrke integrasjonen mellom dagens byer og arbeidsmarkeder Bynære friluftsområder, grønne korridorer og tilrettelagte aktiviteter Deltakerne viser ovenfor at flere faktorer gjør at steder er attraktive som bosted. I dag er 37 prosent av alle husholdninger i Rogaland en-personhusholdninger. Andelen aleneboere har økt med om lag 50 prosent i perioden 2006 – 2014. Samtidig øker den eldste delen av befolkningen. Boligbygging og bomiljøer må tilpasses denne endringen i befolkningsstrukturen. Det er spesielt viktig å skape et miljø som bidrar til at unge vil foretrekke å bo i Rogaland. Det er en stor utfordring. Å bli et ledende fylke når det gjelder tilpassing til klimautfordringene, med både teknologiske løsninger og klimavennlig transport, kan bli et fortrinn for Rogaland. Andre innspill fra deltakerne handler om å utvikle en sterk samarbeidsånd. Vi må ønske naboen vel, og dyrke ulikhet som en ressurs. Innvandrere skal ikke bare føle seg velkomne, men også oppleve at deres ressurser brukes. Deltakerne la vekt på at fylkets kommuner, bedrifter og lokalmiljøer måtte bli endra bedre på å integrere innvandrere. Det finnes barrierer for å utvikle et attraktivt fylke. Fylket har en sterk kompetansebase i dag, men spørsmålet er om dagens kunnskap er innrettet på morgendagens behov. For å imøtekomme framtidig behov for kompetanse kan det skapes arenaer hvor innovatører og entreprenører møtes. Nye løsninger kan utvikles og bygges videre på ved hjelp av slike møteplasser. Dette følges opp i rapport 6/2015. I følge deltakerne er det begrenset politisk vilje og tradisjon i Rogaland for å støtte og fremme radikal innovasjon. Det representative politiske systemet er godt, men det er relativt konservativt, uavhengig av partifarge. Det kan synes som om den dominerende holdningen er at Rogaland alltid har klart seg godt – fylket har omstilt seg før, så det går sikkert greit denne gangen også. Men noen enkeltpersoner står alltid fram med større endringskraft og utålmodighet enn andre. Slike «endringsagenter» kan, og bør sannsynligvis utnyttes effekter av. Det kan gjøres ved at det samle en gruppe nytenkende og innovative politikere og andre på tvers av geografi, partifarge og særinteresser. Et slikt «ideveksthus» vil kunne virke forløsende og fornyende for prosesser flere steder i fylket. I Rogaland fylke (som i andre fylker) finnes en hel del lokalpatriotisme, fagsektorisme og særinteresser. Det finnes en frykt for endring i noen av disse miljøene fordi det kan forrykke eksisterende balanse. Slike maktstrukturer bør overkommes ved aktivt å bygge på en regional og tverrfaglig tillitskultur. Det skjer erfaringsmessig best gjennom konkret handling. Tillit skapes av det vi gjør, ikke det vi sier (Skirbekk og Grimen, red. 2012). Gjennom samhandling vil vi kunne se og erfare at felles løsninger eller nabokommunes suksess ikke er så farlig. 18 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Deltakerne i prosessen som ble gjennomført mente gjennomgående at det er lite tilgjengelig risikokapital for nye usikre løsninger. Innovasjon krever ofte testing og utprøving av ting man ikke med sikkerhet vet effektene av. Innovasjonskapital finnes i hovedsak ikke på system- eller samfunnsnivå, kun på produkt- eller bedriftsnivå. Det ble tatt til orde for å samordne det lille som finnes av kapital for samfunnsinnovasjon. En måte å gjøre dette på er å samle mer og nye penger i utviklingsfond med statuttet som tillater samfunnsentreprenørskap. Det må arbeides med å utvikle nye innovasjonsfelt innen f.eks. samfunn, politikk og stedsutvikling. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 19 4. Touchdown Begrepet touchdown har flere betydninger. På flyspråket beskriver det simpelthen en landing. Ofte brukes det om en situasjon der flyet er nedom, for så straks å ta av for en ny flight. Scenarioprosjektets landing er heller ingen parkering. Rogaland skal videre, det passer derfor godt å bruke metaforen som et uttrykk for at prosessens tredje samling bare er en foreløpig landing, samtidig med at det er en start for videre ferd. 4.1 En mellomlanding med noen poenger for videre ferd En touchdown har også en betydning i Amerikansk fotball. Touchdown er en av tre måter å score poeng på. Å fange eller løpe ballen over kortlinjen og legge den ned på bakken gir hele seks poeng, pluss en mulighet til å score et ekstra poeng. Parallellen er med andre ord ikke helt ut av fokus for vårt prosjekt. Tredje og siste samling, skrev vi i vårt prosjekttilbud, skulle handle om å lande prosessen. Vi la opp til å samle innspill og idéer fa samling 1 og 2, i tillegg til at vi fra Telemarksforsking og Instituttet for Fremtidsforskning (DK) sin side hadde gjort noe jobb mellom de to samlingene. Vi kunne derfor presentere noen foreløpige oppsummeringer og sette deltakerne i gang med å fortelle fra den fremtiden de selv hadde skissert i de foregående samlingene. Å fortelle fra fremtiden er en metodikk som føyer seg inn i det vi i kapittelet om takeoff beskrev som fortellingenes fortrylling. Målet med samlingen var å utvikle noen ulike fremtidsbilder som skapes av ulike forutsetninger. Noen av endringsimpulsene som skiller bildene fra hverandre er endogene (de ligger innenfor regionens handlingsrom), og noen er eksogene (de påvirker regionen utenfra). I samling tre arbeidet vi med å skape dypere forståelse for hva som er hva. Bilder og fortellinger av mulige fremtider bidrar til å gjenkjenne og tolke ulike endringer etter hvert som de viser seg. På den måte kan fylkets aktører bli bedre i stand til å se og handle i forhold til den fremtiden som ser ut til å komme. Dette er en endringsberedskap og en planleggingspraksis som er tydeligere beskrevet i litteraturen rundt den såkalte «Theory U». (Schreiner 2009, og Belling 2012). Det finnes en rekke samfunnsgitte forutsetninger for at endring er nødvendig, og offentlig sektors respons på dette er planlegging. Hvorfor er det da så sjeldent at de planer som legges fører til de endringer de planla for? Alle husker at planen ble lagt, men ingen husker helt sikkert hvor den ble lagt, er en parodierende kommentar som av og til brukes for å kommentere dette dilemmaet. Otto Scharmer tok utgangspunkt i dette i sin første utgave av det som i dag kalles «Theory U» i 2004. Arbeidet er videreutviklet og har bredt seg i ut i stadig større og større sirkler både når det gjelder fagmiljøer og geografi. Teorien er praksisorientert med sitt formål om å skape endring. Otto Scharming har bygget 3 opp et eget forskningsmiljø rundt teorien ved MIT i USA . Han sier selv at det er mindre viktig å teoretisere omkring modellen, enn det er å få den til å virke (Belling, 2012, s 27). Vårt pro- 3 20 Massachusetts Institute of Technology, Boston USA. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. sjekt i Rogaland har hatt fokus på det siste, men likevel med sterk teoretisk forankring i en rekke elementer fra modellen. Modellen bygger i all enkelhet på en påstand om at all utvikling vil profitere på å følge et tredelt forløp. Første faser markerer venstre side av u-formen. Den markerer nødvendigheten av å stanse automatisk «nedlasting» (downloading) av vanetanker. Det er nødvendig å strekke tankene og lytte til impulser utenfor egen «stamme». En sammensetning av aktører med ulike perspektiver og erfaringsrammer er viktig, og så bygge tillitsfulle dialoger mellom disse. Sammen kan de da foreta en «læringsreise» hvor de åpner seg overfor nye tanker, nye følelser og ny vilje. Dette krever tid og felles refleksjon hvor man i andre fase, i bunnen av u-formen, gjør nye ting og ser nye mønstre gjennom å utfordre hverandre på andre måter enn det konvensjonell planlegging gjør, som regel. Det bringer prosessen til tredje fase på høyre side av u-formen. Det er prototyping, eller «piloter» hvor man ikke bare lager planer for en (fjern) fremtid, men også tester ut nye løsninger. Billedrike eller narrative scenarier om fremtiden kan fungere som prototyper, men det beste er å «gjøre det» i mindre målestokk som man så i større målestokk, etter nødvendige tilpasninger, kan sette ut i full skala. 4.2 Fortellerverksted Denne siste arbeidsøkten var konsentrert om et fortellerverksted. Fortellerverksted er et workshopbasert format hvor deltakere lager ønskede fortellinger om fremtiden på bakgrunn av de interne og eksterne driverne, barrierene og løsningsforslagene som de har generert tidligere i prosessen. I fortellerverkstedet fikk deltakerne først helt kort noen korte tips om skriving av skjønnlitterære tekster. Det ble lagt vekt på å skrive fremtiden ned fra abstrakte begreper og over i et dagligdags språk, innenfor en situasjon med levende mennesker. For å stimulere den konkrete tenkingen fikk deltakerne presentert følgende: Du har vært borte fra Rogaland i 15 år. Mirakuløst nok er du ikke blitt en dag eldre, men Rogaland har definitivt utviklet seg – til det bedre. Du ser, hører, lukter og oppdager med en gang at noe er vesentlig annerledes enn da du dro. Skriv en fortelling som eksponerer dette nye. Deltakerne arbeidet med stor iver og høy humørfaktor med oppgaven sammen i grupper. De fordelte seg etter interesser på noen emner som var presentert på forhånd. Noen av historiene ble ferdige til avslutning av samlingen. Andre ble ble renskrevet og kanskje supplert med et par elementer fra sekretæren nærmeste dagene etter samlingen. Disse ble sendt oss i TF. Vi har bearbeidet tekstene noe. Fortellingene under har elementer og underliggende drivere som vi har tatt med oss over i våre innspill til videre fremtidsberedskap i TF notat 6/2015. Fire fortellinger fra fortellerverkstedet: Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 21 Senter for tunnelsikkerhet 2030 Det er en stille og fin høstdag. Sjøen utenfor Mekjarvik ligger stille og innbydende for de mange som prøver fiskelykken på den nedlagte ferjekaien på Mekjarvik. Plutselig kommer røyk veltende ut av tunnelen som ligger rett i nærheten av kaien. Det går ikke lang tid før det lyder sirener. Brann- og sykebiler uler forbi på vei mot tunnelåpningen. De stopper brått og ut av en redningsbil kommer en liten vogn lastet med to roboter. Robotene setter seg umiddelbar i bevege innover i tunnelen. Infrarøde stråler skytes innover gjennom den tettet røyken og leder robotene hurtig framover mot det som viser seg å være en havarerte buss, den står i full fyr. Brann- og ambulansesjåfører gjør seg klare til å følge etter robotene innover i tunnelen så snart de har fått melding fra robotene om at gassnivå og varmeutvikling er forsvarlig. Framme ved bussen åpner robotene dører og vinduer og starter straks evakueringen. En del av passasjerene har allerede kommet seg ut, men er i stert villrede om hvor de er og hvilken vei de skal gå. Passasjerene er imidlertid alle utstyrt med brikker som «leser av» hjerne- og hjertefunksjoner, og andre relevante kroppsfunksjoner. Data fra brikkene blir overført til en elektronisk mottaker ved tunnelåpningen, der blir alt analysert i en modell, utviklet av et internasjonalt forskerteam i et eget tunnelsikkerhetsprosjekt. Prosjektet er ledet av det medisinske fakultet ved UiS, i samarbeid med sivilingeniørutdanningen ved HSH, støttet av bl.a. NASA. Fiskerne på Mekjarvik-kaia pustet lettet ut, da de kunne lese på smartbrillene sine at situasjonen var en øvelse. Den ble satt i stand av det nasjonale tunnelsikkerhetssenteret i Rogaland. Senteret er utviklet i en sidetunnel til Rogfast, en tunnel som i anleggsperioden ble nyttet til transport av tunnelmasser ut av hovedløpet. Senteret er i dag anerkjent som det fremste kompetansemiljøet på dette fagområdet i verden. Dette skyldes naturligvis at Rogaland har de lengste undersjøiske tunnelene i verden, men fremfor alt at regionen har klart å utnytte dette til å skape læring, innovasjon og samarbeid. At ulke aktører fra forskning, bergverksindustri og teknologi, transport, utdanning, politikk og forvaltning gikk sammen om dette, var avgjørende i denne sammenhengen. UiS og HSH samarbeidet som likeverdige partnere før fusjonen for få år siden. På den store HMS-teknologikonferansen i Boston, året etter, går senter-direktør T. Rygg gjennom øvelsen med en holistikk-presentasjon som nesten gir deltakerne opplevelse av å være til stede under øvelsen selv. Øvelsen ble evaluert som svært vellykket. Data fra øvelser i tunnelen er benyttet som input i videreutvikling av et nytt avansert simuleringssystem. T. Rygg høster stor applaus etter sin presentasjon. Han må dessverre skynde seg for å rekke et fly hjem til Sola, allerede samme ettermiddag. Simulering av tunnelbranner og andre tunnelulykker, er blitt en viktig eksportvare for Rogaland, og i morgen må han være til stede på et kundebesøk. Det kommer en delegasjon fra Sør-Afrika. Sikkerhetssenteret med egen simuleringsenhet, sysselsetter nå 50 personer og har planer om å ekspandere. I simuleringssenteret har det hittil vært forsket mest på de tekniske sidene ved branntekniske problemstilling, men de er nå i ferd med å utvide dette til også å omfatte sosialpsykologiske studier og data om hvordan mennesker opptrer i krisesituasjoner. Det nasjonale sikkerhetssenteret vil utvikle seg videre takket være et særdeles godt samarbeid mellom aktørene innen brann- og redning, frivillige organisasjoner og statlige nødetater i Rogaland. Teknologi, kunnskap, politisk vilje og menneskelige ressurser har vært mobilisert i godt samspill, og en kreativ tilnærming til en tunnel som i utgangspunktet bare var tenkt til massetransport under bygging av Ryfast. Når T. Rygg nå er tilbake på kontoret, henger det det et stort antall elektroniske post-it lapper på iWallen hans. Et raskt blikk forteller ham at næringslivet i regionen er utålmodige etter å komme enda mer aktivt med i prosjektet. Flere av dem har utviklet viktige utstyrspakker for tunnelsikkerhet. Utstyrspakkene er allerede blitt viktige eksportartikler for flere bedrifter. Det er også private virksomheter som utviklet og tilpasset de første prototypene til tunnelrobotene og detektorene som er i bruk. Mye av det som er utviklet er spin-offs fra olje- og gassnæringen. – Utstyr for tunnelovervåking og tunnelsikkerhet utviklet i Rogaland, finner vi nå snart i alle undersjøiske tunneler i Europa og i store deler av Asia og i Amerika. T. Rygg sorterer raskt de elektroniske lappene i en haste- og en vente-mapper. Med tydelig jet-lag etter reisen fra Boston, faller han i staver. Tankene flyr 15 år tilbake i tid. Ideen som kom opp, nærmest som et benkeforslag i fylkestinget i 2013, fikk fort vinger å fly med. Kloke hoder og kreative sjeler tok tak i det og utviklet raskt en enkel pilot. Så tok det helt av, husker han. Behovet viste seg å være stort og posisjonen ledig. Nå sitter han der som leder av et internasjonalt renommert senter for tunnelsikkerhet, men han vet at det er mange å takke. Fylkets veier er i sannhet uransakelige – og noen av dem går jammen meg under vann, tenker han tilfreds. Forfattere: Elin Schanche, Per Arne Lea, Norvald Skretting 4 22 4 Noe forkortet og tilpasset scenarioformen av dette notatets forfatter. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Havblå næringsinnovasjon og bostedsattraktivitet Den første nordmannen – eller damen, steg i land et sted på Rogalandskysten for 11.000 år siden. Hun hadde sett kumulusskyene løfte seg i horisonten og fant rikelig med skjell og sjømat i oset mellom det friske brevannet og den salte sjøen. Farkosten hennes var en skinntrukket, kanolignende farkost, eller kanskje det var en uthulet stokk? Det vet vi ikke, den er uansett borte fra standen hun gikk i land på, for lengst nå. – Vi skriver 2030. Vår venninne er blitt avdelingsdirektør for maritim innovasjon på Vestlandsuniversitetet, et felles kompetansemiljø for Europas mest vitale kystregioner, fra Florø til Flekkefjord. Loretta er gift med John på fjortende året. Sammen har de tvillingene Jacob og Marco. Loretta er i strålende humør for i dag har det kommet melding om at universitetet har fått EU-midler, i samarbeid med fem andre Europeiske universiteter, fra Portugal, Sicilia, Nederland, Danmark og Island. Prosjektet skal utvikle ny kunnskap basert på en årtusen lang erfaring med å høste ressurser fra og med havet. Prosjektet er spredt på en rekke næringsveier; olje og gass, fiskeri og havbruk, transport, handel og energi. Et eget delprosjekt er viet mineralutvinning under havbunnen – et veldig spennende og lovende prosjektløp viser de foreløpige resultatene fra prototypen som er testet. Kort sagt handler prosjektet om å utvikle ny kunnskap om ny næring og nye næringskoplinger av ressurser på- og i havet. Loretta diskuterer ofte fag med John. Han leder ingeniøravdelingen til New Maritime Technology Inc. hvor han står midt opp i et arbeid med å utvikle ny miljøvennlig skipsteknologi. Selskapet har vært gjennom mange krevende teknologiske sprang; skipsmaskiner med gassfremdrift, hybridløsninger og komplisert batteridrift. Nå styres skipene fra land, uten bemanning om bord, slik oljeinstallasjonene på havbunnen også gjør. Utviklingen av integrerte operasjoner har nådd et nivå som John aldri kunne ha sett for seg i 2015, da han begynte sin maskiningeniørutdannelse. John og Loretta sitter og ser på en direkteoverført jazzkonsert fra Montreal på veggbrettet, de venter på «Jæresken» en matkasse som de får på døra med fire prefabrikerte Rogalandsmiddager hver mandag. De to guttene deres er på hockeytrening. Sykkelturen ned til hallen tar dem bare 20 minutter på separat sykkelsti hele veien. Boligfeltet som sto ferdig for 8 år siden, er fortsatt ett av landets best tilpasset beboernes bevegelsesmønster til fots og på sykkel. På andre siden av et atrium med hagestue midt i bo-komplekset bor Johns foreldre. De greier seg godt på egenhånd, men i dag kommer de innom til middag, slik de gjør hver mandag. Det er både trygt og trivelig å ha dem så nære. Dessuten setter guttene veldig pris på å ha farmor og farmor så nært. Nå sitter John og den polskfødte Ania og mimrer om den gangen de traff hverandre. Hun kom som eneste datter av et polsk arbeidsinnvandrerpar i 2008. Det var på seminar om Rogalands fremtid, høsten, 2014. - Husker du det gamle Flymuseet hvor seminaret var, spør John leende. Det var ikke langt unna Risavika Havn, der han jobbet på den tiden. Jeg kan nesten ikke tro hvordan vi den sleit med dårlig infrastruktur, minnes han. Ting hang jo overhode ikke sammen! Den sømløse logistikken vi har nå, tilhørte den gang bare festtaler. Men slik er det heldigvis ikke lenger. Dagens nivå på intermodalitet, vår sømløse logistikk og effektive transportsystemer tar vi allerede nesten som en selvfølge. Og takk for det, bryter Loretta inn – det har guttene våre og alle i deres generasjon fortjent. I dørmonitoren ser de at budet med middagen står på døren. John taster koden som kvitterer for maten som budet straks registrerer. Hun setter kassen fra seg og går. Marie og John reiser seg samtidig. John gir et signal til foreldrene sine om at det er mat om 40 minutter i det han fortsetter inn mot kjøkkenet for å slå på kasskomfyren. Loretta går og henter maten. De passerer hverandre i den trange døråpningen. John gir sin spanskfødte kone et smellkyss, i det de hører guttene skramle ute i sykkelboden. Forfatter: Sverre Meling jr. med bidrag fra flere. 5 5 Noe utvidet med boligattraktivitetsfaktorer fra en annen historie, tilpasset av dette notatets forfatter. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 23 Godt humør og høy toleranse – med ett unntak Det er lørdagskveld. Ateisten Kjell og naboen – konvertitten Martha, som nettopp har blitt katolikk, ser Liverpool knuse Barcelona i årets Champions Liege finale, hjemme i kjellerkinoen til Kjell. De kan igjen glede seg over at favorittlaget deres viser seg som verdens beste fotballag. Martha er Kjells fotballgale svigerinne. Kjells kone, Sara er ikke interessert i fotball, hun sitter oppe og leser, mens hun venter på at kampen skal bli ferdig. Straks kampen er over bestemmer de seg alle tre for å ta en tur ut. De trenger ikke gå langt. Nede på hjørnet av den trivelige miljøgata de bor i, ligger Dialogrommet Pub og Bistro. Inne møter de muslimen Ole Muhammed i en pause mellom to sett, han spiller i et lokalt verdensmusikk-ensemble. Kjell og Martha er sultne etter den intense fotballkampen og bestiller seg sein middag basert på råvarer fra distriktet, samt to store krus lokalbrygget øl. Ingunn, deres gode buddhist-venn sitter konsentrert på det lydtette stillerommet ved siden av og mediterer. Hun gjør seg rolig ferdig og slentrer avslappet ut til sine gode venner som allerede har fått selskap av en liten gruppe kolleger av Kjell. De er også ute og hygger seg. Konserten rundes av og Ole Muhammed setter seg ned sammen med den livlige gruppen som nå diskuterer fotball, baskisk separatisme og spansk matkultur i en salig blanding. Latteren står i taket. Det går imidlertid ikke mange minuttene før debatten penser over på det temaet de har diskutert så ofte, og som slike kvelder gjerne ender i, og da blir stemningen straks litt mindre lystig – samferdsel i Rogaland. En fortelling fra flere, ført i penn av Ingunn Myklevoll Sjøen 24 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Regional bostedspolitikk med balanse mellom urbane og rurale kvaliteter i 2030. (Ukjente forfattere) Tre skisser: 1. Byen mer enn en by 2. Landsby – en mer tydelig landsby 3. Landet – mer tydelige landlige kvaliteter Elementer med kvalitet er blitt tydeligere. Det er tydelige og komplementære forskjeller mellom byen(e) og landet, med særegne egenskaper Fra bokvalitet i 2015 til livskvalitet i 2030 • • • • Det er større vekt på sosial tenking når det gjelder boliger og bomiljø. Boligene bygges tilpasset ulike brukere, man planlegger ikke lenger for gjennomsnittsmennesker eller gjennomsnittsfamilien, men for unike mennesker med unike ønsker og behov. Nye boligformer utvikles tilpasset særskilte ønsker For føre sammen elementer i attraktivitet for bolig sammen med attraktivitet for bedrift og besøk kobles landsbyen, byen og landet bedre sammen med kollektivtransport og muligheter for sykling, slik at man kan reise enkelt og effektivt uavhengig av hvor og hvordan man ønsker å bo. En fremtidsfortelling: By og land, hand i hand – på nye måter Laura er oppfinner med hjemmekontor. Thorstein, mannen hennes, er hobbygartner. Han nyter en tilværelse med stor sydvendt frukt- og kjøkkenhage rett utenfor huset. De bor i en landsby som fungerer som et trivelig lokalsamfunn som det ikke tok Laura og Thorstein lang tid og føle seg hjemme i da de kom flyttende for tre år siden. I dag skal Laura møte en investor. Hun heter Olga og er opprinnelig Latvisk, men hun har bodd i Stavanger/Sandnes i 12 år nå. Hun står tidlig opp, åpner vinduet og nyter lyden av morgentrafikken. Den minner henne om Riga, bare litt mer stille. Etter at de fleste privatbilene nå er blitt elektriske, har trafikklyden forandret seg. Mer susing i dekk mot våt asfalt, litt spredt tuting og stemmer – både latter og litt roping hører hun nede fra gatekrysset rett nedenfor, fire etasjer under soveromsvinduet. Hun merker at hun gleder seg til møtet med oppfinner-Laura. Konseptet hun oversendte for noen uker siden ser lovende ut, synes Olga. – De to møter hverandre på Barista-Lars for å bryte isen før de starter den mer forretningsmessige samtalen på kontoret til Olga, tre gater lengre bort i sentrum av byen. Mens Laura kjører inn til byen for å møte investoren, sykler hjem fra jobben som nattevakt på seniorsenteret. I dag sykler han innom sin gode venn, Sverre for å hente egg. Sverre flyttet på landet med datteren sin Marthe på 12, etter at konen flyttet til Spania med sin nye flamme for et halvt år siden. Marthe trives på landet med faren sin og de to ponniene de skaffet seg da de flyttet. Hun ble raskt en populær venninne på skolen. Ponniene kan rides og Marthe har ofte en klassevenninne med hjem for en ridetur etter skolen. Ved siden av jobben som arkitekt, driver Sverre en «adoptiv-hønsegård» hvor byfolk kan fjernadoptere høner og hente sine «egne» egg på torsdager og mandager. Sverre og Martha trives i sin nye grønne tilværelse. Sverre tar pendlerbussen til byen en dag eller to i uken og sitter ellers på «kontorhotellet» nede i bygdesenteret. Der er det presentable kundemottaks-fasiliteter og ellers en rekke fellesløsninger som han sparer mye på å dele med andre. Martha og hennes far har fått bedre tid og kontakt med hverandre, og en helt annen kontakt med naboene enn de husker de hadde i byen. Martha tanker at det livet hun lever nå, kombinerer det beste fra to verdener på en god måte. Forresten – det kombinerer tre verdener på en god måte, retter hun seg selv til idet hun fikser fram den ferdige pakkede spaniakofferten fra under sengen. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 25 4.3 Et frampek Historiene som er gjengitt ovenfor, og skisser til fremtidsfortellinger som ellers ble produsert, må sees i sammenheng med den prosessen og det kunnskapsgrunnlaget som vi for øvrig produserte og arbeidet med i prosjektet. De narrative fortellingene peker dermed framover, ikke bare framover mot prosjektets avslutning, men like mye mot temaer for Rogalands fremtid. Telemarksforsking har sammenholdt arbeidet fra prosessen (dette notatet) og prosjektets tallanalyse (TF notat 4/2015) til et samlet innspill for videre regionalstrategisk planlegging i prosjektets siste notat; TF notat 6/2015. 26 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Vedlegg Deltakere Deltakere Arbeidssted Alexandria Algard Stavanger Arkitektforening Anita Egeli Folkevalgt Anne Woie Næringsforeningen i Stavanger-regionen Bente Meling Rogaland fylkeskommune Christine Haver Rogaland fylkeskommune Dag Kjetil Tonheim Egersund kommune David S. Ottesen Risavika havn Egil Severeide Haugesundsregionen næringsforening Eli Aarskog Monsen Rogaland fylkeskommune Eli Viten Rogaland fylkeskommune Elin Schanche Folkevalgt Emily Halvorsen Forum for natur og friluftsliv (FNF) Geir Inge Fuglestad Veidekke eiendom Gitte Kostrup Universitetsbiblioteket Gottfried Heinzerling Rogaland fylkeskommune Grete Kvinnesland Stavanger kommune Hadle Nevøy Fylkesmannen i Rogaland Hans Kjetil Ås Østerhus tomter Helge Solum Larsen Folkevalgt Ingeborg E. Krager Sandnes kirke Inger Kallevik Håvik Haugaland vekst Ingrid Nordbø Sola kommune Ingunn Sjøen Egersund kommune Ingvild Vikse Johansen Rogaland fylkeskommune Joar Loland Rogaland fylkeskommune John Gunnar Johnsen Rogaland fylkeskommune Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 27 28 Kari Jøsendal Rogaland fylkeskommune Kristin Gilje Johannessen Randaberg videregående skole Lene Bjørnø Universitetet i Stavanger Mai Brit Vihovde Haugesund kommune Marit Karlsen Brandal Innovasjon Norge Marta Lyse STAR Norvald Skretting Rogaland fylkeskommune Olav Sande Bondelaget Per Arne Lea Røde kors Preben Falch Stavanger turistforening Pål Iden Fylkesmannen Ryszard Kalinowski Innvandrerrådet, Stavanger Stine Haave Åsland Statens vegvesen Sverre Meling jr. Maritimt forum Tormod Karlsen Haugaland vekst Trine Danielsen Hjelmeland kommune Trond Nerdal Rogaland fylkeskommune Victoria Gramstad Rogaland fylkeskommune Vigleik Winje Haugesund kommune Wenche Torvund Avinor Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. Referanser Belling, Lone (2012). Teori U som ramme for innovativ organisasjonsutvikling. Dansk psykologisk forlag. Carlsen, Arne, Stewart Clegg og Reidar Gjersvik (2012). Idea Work. Cappelen Damm Akademisk Hatling, Morten (red) (2001). Fortellingens fortrylling. Fortuna forlag. Kobro, Lars, Knut Vareide og Marit O. Nygaard. (2015) Reisen mot Rogalands framtid, TF-notat 4/2015. Telemarksforsking Scharmer, Otto (2007). Theory U. Leading from the Future as It Emerges. BK Business Books. Skirbekk, helge og Harald Grimen (2012). Tillit i Norge. Res Publica. Vareide, Knut, Lars Kobro og Hanna Storm. (2013) Programteori for attraktivitet. Sammendragsrapport. TF-notat nr. 13/2013. Telemarksforsking Von Krogh et al (2000). Enabling Knowledge Creation. How to Unlock the Mystery of Tacit Knowledge and Release the Power of Innovation. Oxford University Press. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 29 30 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.
© Copyright 2024