Julen 2012 - Norgesklubben Sveits
BINDERS’N ORGAN FOR NORGESKLUBBEN I ZÜRICH Julen 2012 Innholdsfortegnelse Jule- og nyttårshilsen fra leder Minneord om Daniel Wehrli Foredrag Steinar Juel/Nytt styremedlem Kirkeprogram Guro Johnsen: Jobben min Fra Nidarosdomen til Männedorf Kon-Tiki-filmen i Zürich 17. mai 2012 Nordiska – talen Kulturkalenderen Lesereise med Frode Grytten Radioquiz om Hurtigruten Foredrag Tor Bomann-Larsen Årsplan Norgesklubben Zürich Styrets kontaktinformasjon Invitasjon julehøytid 4 5 7 8 9 11 12 14 22 23 27 28 29 30 31 Jule- og nyttårshilsen fra leder Kjære medlemmer! På siste generalforsamling ble Ole Jakob Skjelten etter et forrykende lysbildeshow enstemmig valgt som nytt styremedlem. Gratulerer med valgresultatet, Ole Jakob! Ole Jakob har signalisert ønske om å fokusere på næringslivsrettede aktiviteter. Samtidig valgte Marianne å ikke stille til gjenvalg. Jeg ønsker med dette å takke Marianne for innsatsen. Vi er nå mange i styret som fokuserer på næringslivsrettede aktiviteter. Jeg er derfor veldig glad for at kultur var det viktigste diskusjonstemaet på generalforsamlingen. Vi har i høst hatt besøk av to kjente norske forfattere, Tor Bomann-Larsen og Frode Grytten. Begge arrangementer trakk over 50 personer. Gledelig denne høsten var også de nye internettsidene som allerede er blitt brukt av flere til å melde seg inn i Norgesklubben. En viktig prioritet i tiden fremover blir å fylle sidene med mer innhold. Norgesklubben har nok et aktivt år bak seg, og med over 350 medlemmer i alle aldre ligger vi an til et minst like aktivt 2013. De viktigste kommunikasjonskanalene kommer til å forbli e-mail, www, LinkedIn og Facebook. Av fysiske utsendelser planlegger vi kun de to Bindersene og invitasjonen til generalforsamling. Med ønsker om en riktig god jul og alt vel i 2013. Med stor sorg mottok vi budskapet om Daniel Wehrlis bortgang. Daniel har gjennom flere tiår, ikke bare gjennom oppfyllelse av sine plikter som generalkonsul, men mer som engasjert privatperson, bidratt aktivt til oppbyggingen og styrking av det norske miljøet i Zürich. Han har på denne måten satt spor etter seg som vi kan bygge videre på. Hjertelig takk, Daniel! Med stille hilsen Lars-Kristian Bråten [email protected] In Memoriam Dr. Daniel Wehrli 1950 - 2012 Norges Generalkonsul i Zürich siden 1988 veletablert kontor, et meget godt nettverk i Zürichområdet og en smule kjennskap til Norge og nordmenn fremfor alt formidlet av sin forgjenger i gjerningen. I snart 25 år har jeg kjent Daniel. I sin gjerning, som privatperson og som venn var han den samme – du kunne alltid stole på Daniel. Uten store fakter tok han rakrygget ansvar. Ga alltid av seg selv. Og han sviktet aldri. Nå er han død. Det føles så urettferdig – og tomrommet Daniel etterlater seg er veldig stort. Daniel Wehrli hadde meget gode forutsetninger for å ta over som generalkonsul i 1988: Internasjonalt orientert forretnings-advokat med eget Straks etter sin utnevnelse søkte Daniel Wehrli aktivt kontakt til oss nordmenn og det norske miljøet i Zürich. Han ville lære oss å kjenne, vite mer om hvilke behov vi har og finne ut hvor han best kunne bidra. Han ble selvsagt medlem av den på den tid unge Norgesklubben, tok privatleksjoner i norsk og markerte seg i det organiserte klubblivet og ved ad hocevents av ulik karakter – flere av disse organiserte han selv. Omvendt gav han oss nordmenn også muligheten til å bli enda bedre kjent med Zürich’s samfunns- og forretningsliv, dens kultur og tradisjoner. For eksempel gjennom deltakelse som gjest på Sechseläuten – Daniel Wehrli var, som mange medlemmer av sin store familie, et aktivt medlem av Zunft zum Weggen. engasjement og støtte i tyngre perioder av uvurderlig betydning. Han satte spor etter seg som «vår» generalkonsul, kanskje mye mer i bakgrunnen enn ved fronten. De fleste oppsøker jo som regel konsulatet i forbindelse med fornyelse av pass eller ved stemmegiving. Mange er også de som har søkt juridisk assistanse og råd av mindre eller større omfang hos ham. Han hadde tid for alle. Tidlig ble han utnevnt til Ridder av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Kjære Zorina og familie, Dere må ta farvel med noe av det mest dyrebare som finnes: En høyt elsket far, en kjær ektefelle, en umistelig bestefar. Fra det som for snart 25 år siden begynte som kontakt til vår nye generalkonsul, oppstod og utviklet det seg etter hvert et varig personlig vennskap – også mellom våre familier. Ikke minst representert ved våre jevnaldrende sønner som er blitt bestevenner. For meg personlig var Daniel Wehrli sitt Han satte spor i livet som selv ikke døden kan viske ut. Vi er mange som sørger med dere i disse dager. Dere skal vite at vi er takknemlige for å ha fått dele Daniel med dere. Slik er vi blitt flere som kan pleie de gode minnene om ham. Vi lyser fred over Wehrlis minne. Daniel +++++++++++++++++++++++ Trond Lomsdalen Steinar Juel av Lars-Kristian Bråten Den 23. mai 2012 hadde vi Nordeas sjefsøkonom i Norge på besøk. Steinar Juel er en av de mest intervjuede makroøkonomene i Norge, så jeg var ikke den eneste som så frem til hans foredrag: “European debt crisis: Will the pain killers pain?“ increase the Steinar startet sitt foredrag med situasjonen i Europa før han berettet om unntakslandet Norge. Nylig hadde han vært på et foredrag i Stavanger med tittelen ”How to handle the growth”. Foredraget ble etterfulgt av en livlig Q&A-runde og deretter apero på takterrassen hos Bratschi. Totalt var vi drøyt 50 deltagere, deriblant ambassadør Rolf Trolle-Andersen. Hjertelig takk til Steinar Juel og Nordea for et svært vellykket arrangement! Nytt Styremedlem Ole Jakob er født i Oslo, men vokste opp i Ørskog kommune på Sunnmøre. Han flyttet etter studier i Trondheim til Oslo hvor han jobbet med IT i flere år, og tilbrakte også halvannet år i Singapore før han omsider kom til Sveits for å ta videreutdannelse. Etter et år i Lausanne flyttet han i 2008 til Zürich hvor han har bodd og arbeidet i finans siden. Ole Jakob giftet seg sommeren 2012 og bor i dag på Höngg. Han er teknologientusiast og må med jevne mellomrom bøte på med blomster og sjokolade etter å ha gjort om leiligheten til lab i lengre perioder. KIRKEPROGRAM NORSK KIRKE SVEITS Søndag 3. mars 2013 kl. 15.00 Gudstjeneste i Martin Luther Kirche, Zürich. Etterpå kirkekaffe og årsmøte for Norsk kirkeforening i region Zürich. Prestekontoret i Genève: Tone Elisa Sæter og Øyvind Heggland. E-mail: [email protected] / [email protected] Tel.: 022 788 32 50 / 079 342 31 72 Hjemmeside: www.sjomannskirken.no/sveits Kontaktperson i Zürich-området: Marit Studer-Andestad. E-mail: [email protected] Tel: 056 426 50 55 / 079 213 03 86 Jobben min Guro Askheim Johnsen Kan du fortelle kort om deg selv? Guro Askheim Johnsen, født og vokst opp i Stavanger, utdannelse: hovedfag fra Norges Idrettshøgskole samt en Master of management fra BI. Eier og driver i dag AG Johnsen AG. Sekretær i styret for Norgesklubben. Hva bragte deg til Sveits? Det var som for de fleste andre jobb. Etter å ha jobbet flere år i Olympiatoppen i ulike roller, fant jeg ut at tiden var inne for å prøve ut andre sider av arbeidslivet. Jobbet så for et globalt konsern, først i Norge med nasjonale opp- gaver, senere ble jeg for samme selskap tildelt en global rolle som gjorde det umulig å bo og jobbe fra Norge. Med 26 prosjektledere som skulle følges opp over hele verden, skjønner man at Norge ikke er verdens navle. Rekorden min var 37 timer i ren reisetid på en uke og 17 timer fra Zürich til Oslo en vinterdag i 2004, da sa jeg stopp. Da jeg sa jeg ville slutte, fikk jeg beskjed om at nei, det skulle jeg ikke – jeg skulle flytte til Zürich. Og så var jeg her…. Hvordan var det å gå fra norsk nasjonale forhold til et internasjonalt miljø? He he he, det er vel ikke til å legge skjul på at jeg med et fornavn som slutter på O, ble innkalt til mitt første internasjonale møte fordi spanjolene trodde jeg var en mann mellom 45-50 år. I tillegg var de sikre på at med bakgrunn som markedssjef for en Nasjonal Olympisk Komité måtte det være en mann. Da jeg dukket opp, trodde de jeg var assistenten til ”Guro”. Vi har ledd mye av det etterpå. Det som hjalp meg både i dette første internasjonale møtet og senere, var fagkunnskapen og erfaringen min; jeg kunne vise til resultater. Er dette på plass, er min erfaring at da blir du akseptert! Det er også viktig å alltid være seg selv, med en liten vri. Forhandler du med menn fra Korea eller Japan, så kan det være lurt å ikke gjøre det helt på samme måte som du ville forhandlet med en norsk mann eller kvinne. Etter hvert startet du opp din egen bedrift AG Johnsen AG her i Sveits. Ja, jeg hadde en idé om at det måtte være mulig å jobbe bedre over landegrensene når det gjelder rekruttering. Jeg har også alltid vært glad i å bistå andre i å lykkes. Derfor måtte det bli et internasjonalt rekrutterings - og Human Capital Solutions selskap. Hva vil være dine tips til andre som vil prøve seg? Du må ha tro på ideen din, du må ønske å lykkes og være villig til å gjøre det som er nødvendig for å nå målene dine. I det legger jeg hardt arbeid, det er ikke noen åtte til fire-jobb å drive for seg selv. Min far gav meg også et godt tips: ”Om du ikke kan legge det vekk om kvelden, og om du ligger våken om natten og bekymrer deg, da må du slutte med dette med én gang.” Det å være kostnadsbevisst er alfa og omega, samtidig med å ha fokus på kvalitet. Det er først og fremst kvalitet andre kjøper fra deg. Man kan heller ikke ha beslutningsvegring! Starter du opp i et land utenfor Norge, vil jeg si at gode advokater og regnskapsfolk er helt avgjørende. Det har vært avgjørende i mine etableringer i de ulike landene. Hva gjør du når du ikke jobber? Da liker jeg å være sammen med kjæresten min Stefan som er tysk og som til daglig bor i München. Da er vi så ofte som mulig oppe i huset vårt i Muldain (ved Lenzerheide). Der er det fantastisk både for sykling, løping og ski. At sveitsere er vanskelige å komme innpå gjelder ikke for Muldain, der har de tatt veldig godt imot oss. Trenger man hjelp til noe, stiller hele bygda opp. Jeg har tenkt å bli gammel der oppe ;-). Fra Nidarosdomen til Männedorf Av Kirsten Marianne Bessesen I september begynte demonteringen av det store og enestående Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen. Etter mange års planlegging er nå 12 spesialister, utsendt fra Orgelbau Kuhn i Männedorf til Trondheim, i gang med å plukke ned i alt 10.000 orgelpiper. De vurderer hvilke deler som skal fraktes til Sveits for restaurering og hvilke som skal bli igjen. Orgelet, som er et svært sjeldent eksemplar av sin art, ble bygget av G.F. Steinmeyer i Bayern 1930 og ble innviet ved Olavsjubileet samme år. Store omkalfatringer på 60-tallet, da orgelet ble redusert, splittet (deler av det ble brukt som kororgel) og flyttet til kirkens vestvegg, har medført alvorlig teknisk forringelse. Helt siden 90-tallet har restaureringen og gjenoppbyggingen av orgelet til sin opprinnelige størrelse vært gjenstand for både møysommelig utredning og stor uenig- het, spesielt mellom organister og arkitekter. Det som har vært mest omstridt det siste halvåret, er hvordan en slik gjenreisning innvirker på kirkens øvrige interiør. Ifølge de første skissene som ble presentert av Kuhn i vår, ville nemlig orgelet ha skjult store deler av glassmaleriene Rosevinduet, et verdifullt kulturminne utformet av Gabriel Kielland (1871-1960). Dette førte til store protester fra flere hold. Ifølge Riksantikvaren har det skjedd store endringer fra Kuhns opprinnelige restaureringsplaner til de endelige, godkjente tegningene som forelå i slutten av september, der orgelpipene blant annet er senket med 90 cm, slik at mest mulig av glassmaleriene vil komme til syne. At sveitserne omsider kan starte sitt restaureringsarbeid, er nok til stor glede for mange involverte. Orgelet skal etter planen være ferdig restaurert og gjenreist til grunnlovsjubileet i mai 2014. Kon-Tiki-filmen i Zürich Av Terje I. Wølner-Hanssen Vi hadde tårer i øynene etter filmens triste og happy end. De fire sveitsiske filmdistributørene fra Berlin viste den på en lukket privat- Filmen viser først drukningsulykken, som ga den modige smågutten Thor vannskrekk, så han kunne ikke svømme der han satt ute på balsaflåten forestilling for familiene og venner under filmfestivalen. i Stillehavet. Mot hadde han og radiooperatørene Knut Haugland og Torstein Raaby vist i motstandsbevegelsen under krigen. Kontakten til amerikanske radioamatører på land var blitt organisert av Milorg-mannen Bjørn Rørholt fra ambassaden i Washington og opprettholdt av Gerd Vold, som døpte Kon-Tiki i Callao i Peru 27. april 1947 med en kokosnøtt. Hun hadde vært Det var en flott og spennende film uten et kjedelig øyeblikk. Etter at det har vært folk på månen, kan en slik tur til sjøs for noen se ut som en sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes. Men i 1947 var forbildene «bare» Amundsen og Nansen. med å koordinere Milorg og Kompani Linge fra London. Så Kon-Tiki ferden på 7.800 km og 101 dager var faktisk også en stille «ferietur» på Stillehavet etter krigens stress og med topp moderne high tech. army radioutstyr fra Massachusetts, og med gutter som hadde «funka» før. Torstein Raaby studerte rett etter krigen på ETH i Zürich. Yvonne Helweg husker godt ham og hans kone Solveig. Den flotte filmen settes opp på kinoene her i mars. Men det er håp om at vi i Norgesklubben kan vise den her før det. Pål Sverre Valheim Hagen i rollen som Thor Heyerdahl sammen med sin første kone Liv (spilles av Agnes Kittelsen). 17.mai - talen Av Peder Mathias Greve Kjære alle nordmenn, kjære norgesvenner, liebe Norwegerfreunde! Gratulerer med dagen! Jeg må vel si at jeg er noe overrasket over at jeg står her i dag og holder tale til alle nordmenn i Zürich på 17. mai. Ikke bare har jeg lite annen erfaring med å holde taler utover min egen konfirmasjon og bryllup, og muligens også på noen sene fester som jeg ikke husker noe særlig av. Men i tillegg bor jeg langt ute i huttiheita utpå landet i St. Gallen, som for de fleste Zürchere ligger et sted mellom IKEA Dietlikon og grensen til Østerrike. Så da forventer man jo ikke akkurat å være på radaren her i Zürich når de ærefulle oppdragene blir tildelt. Men da er det desto hyggeligere at Norgesklubben driver litt god norsk distriktspolitikk og kvoterer inn en nordmann fra St. Gallen for å holde tale til storbyfolket på 17. mai. Det var et tilbud i hvert fall ikke jeg kunne si nei til: en god mulighet til å sette St. Gallen litt på kartet. Og heller ikke det helt store forventningspresset, siden jeg regner med at jeg har blitt kvotert inn til jobben. Med andre ord måtte det jo nesten gå bra. Når jeg er inne på temaet inkluderende, så er det vel også en av de tingene jeg setter mest pris på med folk fra Norge, og en av de tingene jeg syns vi skal legge vekt på og feire spesielt på 17. mai: At vi er et inkluderende folkeslag, og at vi vil ha med oss så mange som mulig på arrangementer som dette uten at noen skal stå utenfor. Det er flott å se hvor mange nordmenn og norgesvenner som har samlet seg her i Zürich i dag for å feire den norske nasjonal- nordmenn utenfor Norges grenser som den gjør innenfor, og for meg så er det et klart tegn på at vi nordmenn er stolte over kulturen vår og den identiteten den gir oss. De siste ukene har jeg gledet meg over å lese kommentarer og diskusjoner, blant annet på Facebook, fra diverse unge nordmenn her i Sveits som for eksempel skriver at ”17. mai er bare den beste dagen i året”, og at de ”gleder seg sy-y-ykt til 17. mai”. Det er godt å se at 17. mai fortsetter å stå minst like dagen, uansett hvor lenge vi har bodd i Sveits eller i andre land utenfor Norge. Det er godt å se at nasjonaldagen vår står minst like sterkt blant sterkt fra år til år og fra generasjon til generasjon, uansett om vi bor i eller utenfor Norge. Dette er spesielt verdifullt i en tid hvor jeg tror mange land, og særlig kanskje mange storbyer, opplever at kultur og tradisjoner kan virke som de erstattes over tid med forgjengelighet og et likegyldig forhold til hvor man kommer fra. I den forbindelse er det viktig å tenke på at om vi skal dyrke den ressursen som ligger i mangfoldet i et samfunn, er det samtidig viktig at alle tar vare på sin egen identitet og pleier den på en positiv måte. Derfor er det så viktig at vi fortsetter å feire 17. mai selv om vi bor utenfor Norge, og selv om man har bodd utenfor Norge i mange år. I internasjonal sammenheng står nasjonaldagen vår etter min mening som et ganske enestående eksempel på akkurat dette med positiv identitetsbygging, fordi den bidrar til å gi oss nordmenn en sterk kulturell identitet, men samtidig har den et inkluderende budskap som legger vekt på fellesskap, samhold og solidaritet. Denne kombinasjonen er noe som jeg tror de fleste nordmenn tar med seg i bagasjen når de forlater Norge, og som verdsettes i veldig mange sammenhenger, også utenfor Norge, fordi den gjør at vi ofte oppfattes som sterke i troen på vår egen identitet og våre egenskaper, samtidig som vi ikke ser på oss selv som noe bedre enn andre. Akkurat dette gir oss evnen til å fremme et inkluderende mangfold, som jeg tror også er en del av veien fremover for land som i øyeblikket står foran store økonomiske og politiske utfordringer i forskjellige deler av verden. tillegg er mai definitivt en mye bedre årstid enn desember, kjøpepresset rundt 17. mai er nesten lik null hvis vi ser bort fra kake- og vaffelbonger, og det er helt greit å servere pølser og brus uten at noen rynker på nesen fordi man Barna mine på 6, 5 og 3 år spurte meg for noen dager siden om hva vi skal i Zürich i dag, og da svarte jeg at vi skal feire at Norge har bursdag. For mange unge og gamle nordmenn tror jeg 17. mai er litt som julaften og bursdag på én gang, bare enda litt bedre. For mange er kanskje det beste at man slipper å bli ett år eldre, i ikke har stått minst 15 timer på kjøkkenet for å forberede maten. Og så er det jo mange gode grunner til at det kanskje er enda bedre å feire 17. mai i utlandet enn hjemme i Norge da. Grunn nummer én, og kanskje den viktigste, er at det nesten alltid er bedre vær. Da jeg vokste opp i Oslo var det ikke mange ganger at jeg ikke frøs på 17. mai, det var nok heller ikke mange ganger at jeg ikke ble våt på 17. mai, og det var definitivt ikke mange ganger at jeg så musikkorps på 17. mai uten at de var dekket til av store gjennomsiktige hetter og presenninger i et desperat forsøk på å redde uniformer og instrumenter fra store nedbørsmengder. Og det var i hvert fall ikke mange ganger at jeg ble solbrent på 17. mai, eller at 17. mai-isen bare smeltet og rant nedover hendene før jeg var ferdig med den. Det blir liksom ikke helt det samme når man man må spise is for å holde varmen. Alt dette er ganske mye bedre når vi feirer 17. mai i Mellom-Europa. Grunn nummer to er at når man feirer 17. mai i utlandet, har man stort sett alt som skjer i løpet av dagen samlet på ett sted. Hjemme i Norge farter de fleste rundt i hui og hast fra morgen til kveld på 17. mai fordi man skal rekke flaggheising, frokost, barnetog, 17. mai-tale, barneleker, grillfest, alt på forskjellige steder og med kortest mulig mellomrom. Her i Zürich, for eksempel, kan man få med seg nesten alt dette på ett sted uten å gå glipp av noen ting. Hastverk og stress er ikke noen god kombinasjon med 17. mai, når det er kompakt og fint som her er det mye mer trivelig. Hvis du enda ikke er overbevist om at 17. mai i utlandet er helt topp, så er den tredje og siste grunnen jeg kan tilby at det selvsagt er noe helt spesielt å feire 17. mai sammen med masse andre nordmenn i utlandet. Helst midt blant en intetanende lokalbefolkning, hvor noen lar seg rive med og andre river seg i håret. Det er selvsagt herlig å feire 17. mai i Norge, ikke noen tvil om det, og det er selvsagt der den aller største og flotteste 17. maifeiringen går av stabelen. Men de aller beste 17. maiminnene har jeg personlig helt klart fra 17. mai-feiringer utenfor Norge, som for eksempel: - 17. mai-tog i Düsseldorf langs Rhinen som 8-åring blant masse forvirrede tyskere på sin daglige spasertur. - En hel gate med puber i Covent Garden i London fylt til randen med nordmenn, pluss en del forbipasserende engelskmenn som så sitt snitt til en ekstra utsvevende fest på en helt tilfeldig ukedag. Norske studenters okkupasjon av en tilfeldig vogn på toget fra St. Gallen til Zürich en helt vanlig ettermiddag, med noen sveitsere som flykter for livet og andre som blir med på allsang og tar seg noen gode slurker akevitt rett fra flasken på vei hjem fra jobb. Men 17. mai handler ikke bare om fest og moro, det handler også om ettertanke og refleksjon rundt spørsmål som hvilken betydning 17. mai har i dag og hvilke budskap dagen skal bære med seg nå og i fremtiden. I forbindelse med dette er det uunngåelig å nevne at dette er første 17. mai-feiring etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli i fjor. For de som har vært direkte berørt av hendelsene der, har det vært en opprivende tid, og tankene våre på en dag som denne går til de som mistet noen av sine kjære den dagen. For mange av oss andre, og spesielt sett fra utlandet, har det vært en anledning til å observere og reflektere over hvordan Norge står som nasjon i dag. Heldigvis har jeg fått bekreftet mye av mitt idealbilde av Norge som et foregangsland når det gjelder inkluderende mangfold, samhold og fellesskap. At flere hundre tusen instinktivt møtte opp for å gå i blomstertog som en spontan reaksjon på det som hadde skjedd, var en av de første bekreftelsene jeg fikk på at det står bra til de positive reaksjonene og konsekvensene som sakte men sikkert vil flyte opp til overflaten. Jeg blir for hjemme i Norge. Statsministerens ord om at vi skulle svare på hendelsene med mer åpenhet og demokrati var en annen god bekreftelse. Og mitt inntrykk i dag er at Norge står sterkere samlet nå enn før 22. juli i fjor, noe som tross alt er gledelig oppe i alt det tragiske. eksempel ikke overrasket hvis deltagelsen i årets 17. maifeiring over hele Norges land blir høyere enn på mange år. Hvis det er tilfelle så skal vi glede oss over det, selv om bakgrunnen kanskje er smertefull, fordi det forteller oss at 17. mai berører hele det norske folket, og at det er en ekstra viktig dag når vi trenger noe å samles rundt. Og like viktig er det at vi fortsetter å la dette være barnas dag, for det er de som skal ta alle de fine tradisjonene og gode opplevelsene rundt nasjonal- På grunn av det som skjedde 22. juli i fjor blir dagens 17. mai helt sikkert en veldig spesiell dag for veldig mange nordmenn. Men når vi klarer å få det hele litt på avstand er det mulig at vi kan klare å se dagen vår og gi dem videre til kommende generasjoner. Derfor skal jeg gi meg her med voksenprat og overlate til neste post på 17. maiprogrammet, nemlig barneleker! Nok en gang, gratulerer med dagen til alle nordmenn og norgesvenner som har kommet hit i dag, og ha en fortsatt strålende dag! Kulturkalenderen Teater «Byggmester Solness»(Baumeiseter Solness) av Henrik Ibsen Schauspielhaus Zürich 3. Desember 2012 kl. 20:00 «Vakkert» (Schönes) av Jon Fosse Schauspielhaus Zürich Mai 2013 Mer info på www.schauspielhaus.ch Konsert Leif Ove Andsnes: Bartok, Beethoven, Dvorak. Tonhalle, Zürich 17. desember 2012 kl. 19:30 Casiokids Stall 6, Zürich 29. og 30. november 2012 Mer info på www.starticket.ch Rebekka Bakken og Kaleidoscope String Quartet Zentrum Paul Klee, Bern 6. mars 2012 kl 20:00 Mer info på www.ticketcorner.ch Lesereise med forfatter Frode Grytten Av Aase Vogler Torsdag kveld den 15. november 2012 avsluttet forfatter Frode Grytten fra Odda sin lesereise i Zürich. Det ble lest på tysk og på norsk fra hans siste bok, ”Saganatt” med den tyske tittelen ”Ein ehrliches Angebot”, utgitt av forlaget Nagel & Kimche. I samarbeid med den Norske Ambassaden inviterte Skandac, Skandinavischer Akademischer Club til denne kvelden i litteraturens tegn. Frode Grytten, født 1960 i Bergen, vokste opp i den lille industribyen Odda. Han bor og jobber som forfatter og journalist i Bergen. Han debuterte i 1982 med diktsamlingen ”Start”, men har særlig gjort seg bemerket med noveller i en lakonisk og hardkokt stil. Ofte er handlingen lagt til industriarbeidermiljøet på Vestlandet. Tittelen på den første samlingen, ”Dans som en sommerfugl, stikk som en bie”(1986), er identisk med bokseren Muhammed Alis slagord. Denne tematikken kommer også fram i de sen- ere samlingene ”Langdistansesvømmar (1990), ”80 aust for Birdland (1993) og ”Meir enn regn” (1995). I 1999 fikk han Bragprisen for romanen ”Bikubesong”. Den musikkinteresserte forfatteren henviser her ofte til moderne rocketekster. ”Bikubesong” har også hatt suksess som teaterstykke på Det Norske Teatret. Novellesamlingen ”Popsongar» (2001) inneholder 24 korte fortellinger, som alle har tilknytning til kjente poplåter. Samlingen ”Rom ved havet, rom ved byen” (2007) inneholder 10 fortellinger inspirert av malerier av den amerikanske maleren og grafikeren Edward Hopper. Frode Grytten skriver alt fra dikt, noveller, romaner, også krim, til teaterstykker. Han er en av få forfattere som i få setninger får fram helt spesielle stemninger. Dette er den spesielle Gryttentonen sier Dirk Vaihinger, Nagel & Kimche. De 45 frammøtte med ambassadør Rolf Trolle Andersen fikk presentert utdrag fra Frode Gryttens nyeste verk, «Saganatt». Utdrag ble lest av forfatteren selv og av skuespilleren Thomas Sarbacher. Forlagssjef Dirk Vaihinger modererte. Satirisk skråblikk på det sosialdemokratiske Norge i årene 1980 – 2010 Frode Grytten har skarpe person- og miljøskildringer, først og framst langt fra byens kjas og mas og ikke overraskende også denne gangen (delvis) fra Odda. Bygdas nådeløse og kritiske syn på alt og alle som er litt annerledes, er alt annet enn inkluderende. Passer du ikke inn, er det over og ut med deg! "Saganatt" eller Lundetriologien som den kalles, er delt i tre deler, og inneholder i realiteten tre nokså selvstendige romaner. Som i "Bikubesong" er det imidlertid en sammenheng mellom historiene, skal det vise seg etter hvert. I den første delen "Kom søndag" introduseres vi for Arvid Lunde, som går i land i Odda på senhøsten i 1980. Med sine høyvannsbukser eller springflobukser som de konsekvent omtales som - blir han umiddelbart lagt merke til - veiet og funnet for lett av dem som betrakter ham. Fortrinnsvis av gutta fra smelteverket, som frekventerer puben "Smeltaren". Arvid Lunde har fått tilbud om jobb som lærer, og har forlatt sitt tidligere liv i Bergen for å starte på nytt i Odda. Arvid er overbegeistret for Odda, og han har en visjon om å delta aktivt i arbeiderbevegelsen. Men hans engasjement blir ikke helt trodd fordi han er så annerledes enn den typiske industriarbeider. Ikke passer han inn sammen med makteliten i bygda heller, og han forblir derfor en nokså ensom mann gjennom det meste av 1980-tallet. Det spekuleres mye rundt hans person. Er han kanskje homo siden han ikke har noen dame i livet sitt? Homoryktene skiftes etter hvert ut med rykter om at han står i med en 17 år gammel jente som han motvillig har gått med på å gi ekstratimer hjemme på hybelen. Han blir for alvor en utstøtt mann, men reiser ikke fra Odda av den grunn. Bygdas motvilje mot Arvid Lunde får en ny vending da det viser seg at han har gått hen og blitt rik nærmest "i skjul" i de årene han har bodd i Odda. Bygdas folk liker ikke rikinger, samtidig som de ikke kan la være å beundre ham, en mann som har fått til det de alle egentlig går rundt og drømmer om: å komme raskt til mye penger! Etter hvert blir Arvid en ekte japp, en vellykket finansmann, og flytter til Oslo. Dame får han seg også. Til og med en sønn. Inntil finanskrisen gjør en brutal ende på det meste ... I del to, "I morgon er det mondag", - møter vi møbelhandler Harold Lunde, tidligere en vellykket forretningsmann som i sin tid overtok møbelforretningen etter sin far. Og slik kunne det ha fortsatt, hadde det ikke vært for at IKEA kom til Åsane i Bergen, og konkurrerte ham fullstendig ut på sidelinjen med sine sjaske-møbler. Akkurat det kommer han faktisk ikke over. Møbel-Lunde har to sønner den tidligere omtalte Arvid Lunde samt Jan Lunde som er journalist og bor i Oslo. Ingen av sønnene liker ham og etter skandalen rundt Arvid snakker ikke Harold om ham lenger. Kona Marny har forsvunnet inn i demensens tåke og husker knapt hvem han er. Så der står han - uten levebrød, for lengst konkurs, med en kone som har glemt ham og med barn og barnebarn som ikke ønsker kontakt med ham. Han foretar en siste desperat handling idet han reiser til Sverige for å kidnappe IKEAs Ingvar Kamprad. Han vil ha hevn! I del tre - "Den åttande dagen" - befinner vi oss rundt i Oslo i 2010. I den grad denne siste delen henger sammen med de to foregående, skyldes det at vi møter Robby Lunde, sønnen til Arvid Lunde som har rukket å komme opp i 20-årene. Gerhardsen og Bratteli kjører rundt i Toyata Corollaer for å passe på at gode sosialdemokrater lever sine liv i pakt med partiboka. De er såkalt "ulevende" og ingen kan se dem. Ved jevne mellomrom forhindrer de at skandaler som folkevalgte er innblandet i, kommer offentligheten for øre. Det være seg han som har innkassert pensjonen for sin forlengst avdøde mor i over tredve år, mens moren har vært nedfrosset i fryseren ... og mange andre tilfeller som hvis de kom ut, ville ha skadet sosialdemokratiet og dets ånd ... Frode Grytten forteller oss at det er kollektivet, samfunnet, som forteller historien om hovedpersonen, Arvid Lunde, i første del. Om han er en god eller dårlig person er det ikke mulig å si. Hans historie blir fortalt gjennom rykter. Da kan man lyve, fortelle og dikte opp alt mulig. Grytten vokste selv opp i Odda og gikk på skole der, og han forteller videre at historielæreren hans ble millionær på åttitallet gjennom kjøp av aksjer i blant annet Norsk Data. Det er en bakgrunn han bruker i boka, men resten av historien er oppdiket. Også i delen om Harold og Marny som får alzheimer, bruker han det han vet om sykdommen og tilstanden rundt den, og forteller på en gripende måte deres historie og hvordan det blir i livet når andre må bestemme hvem du er. Aktuelle temaer i samfunnet blir slik bygget inn i historien. Tre fortellinger fra tre tiår i nyere norsk historie. Det handler om hvordan vi kom hit, eller hvordan vi kom ut av det igjen, eller hva som er igjen av drømmen om det livet vi skulle dele. Den tyske versjonen av boka inneholder bare de to første fortellingene. En bok som er melankolsk, trist, men også hylende morsom. F.v: Skuespiller Thomas Sarbacher, Günter Rordorf, Frode Grytten, Forlagssjef Nagel & Kimche Dirk Vaihinger og Harald Maag. Radioquiz om Hurtigruten Terje I. Wølner-Hanssen I august brummet min stemme på radioen i Innerschwiitz: «Kontiki-Saga Reisen, d'Nummerä 1 für Feriä im Nordä, präsentiert s'Hurtigrutenspiel entlang dä norwegischä Küschtä». Rett etter klikket moderatoren til Radio Central med musa på et av de mange spørsmålene jeg hadde talt inn for dem på forhånd i studioet i Luzern. Quizen pågikk i noen uker, og deltakerne kunne vinne en reise for to med fly og Hurtigruten i en verdi av 5200 sveitserfranc. Markedsavdelingen til Kontiki hadde spurt Eldrid Aas etter en norsk, dyp, typisk kapteinstemme, som også kan sveitsertysk med utenlandsk aksent. Eldrid ba dem spørre vår styreleder, Lars-Kristian Bråten, som spurte meg. Sammen med Kontikis salgssjef Birgit Ohlin, som har svensk far, og Nadja Hänni, som har jobbet ett år på en gård på Vestlandet, møtte jeg opp på radiostudioet for å ta opp alle tekstene. Det var fort gjort, og da jeg i sommer hadde langt skjegg, ville damene gjerne ha et foto av meg til sin hjemmeside i kapteinsuniform! Rett i nærheten var det en butikk for karnevalsklær og vi fant en uniform. Bildet ble tatt på fortauet utenfor og fikk senere en skipsbro som bakgrunn. Nå vet man også inne i Urschwiiz at det er mer spennende med en tur på Hurtigruten enn på en «Skibladner»-tur på Vierwaldstättersee. Og som en sveitser sa: «Nordnorge er vakker som Alpene med en vannstand på 2000 moh.» Tor Bomann-Larsen av Lars-Kristian Bråten Den 18. september 2012 hadde vi forfatteren og samfunnsdebattanten Tor Bomann-Larsen på besøk. Totalt var vi nærmere 70 personer som benket oss i det største auditoriet hos Lorange Institute of Business Zurich i Horgen. Vi fikk gleden av å høre et forrykende foredrag om hvordan polarheltene Nansen og Amundsen styrket den norske nasjonalfølelsen og med det betydningen disse bragdene hadde for fremveksten av den nye nasjonen Norge. Da Nansen i 1888 gikk på ski over Grønland – en tur som på den tiden tok rundt tre måneder – så startet han ikke som alle før ham på den bebodde vestkysten, men på den ubebodde østkysten. På den måten måtte han som den første gå turen til ende for å nå kjøttgrytene. Med livet som innsats ignorerte han fjellvettregel nummer 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu.» Hjertelig takk til Tor BomannLarsen, initiativtager Rolf Trolle-Andersen, sponsorene Lorange Institute og Salma foruten medarrangør Skandac for et svært vellykket arrangement! NORGESKLUBBEN ZÜRICH Årsplan Desember 2012 – Mai 2013 Opplysningene er tildels ikke klarlagt – forbehold om endringer. Informasjon om et arrangement sendes ut i forveien, ellers på www.norgesklubben.ch AKTIVITET DATO JULESAMMENKOMST Mandag 24. desember 2012 SKAGEN-FORVALTER OLE SØEBERG Tirsdag 29. januar 2013 STED/ ANSVARLIG MARTIN LUTHER KIRKE ZH 14.00 Kirsten Schenker Steigenberger 19.00 Lars-Kristian Bråten 17. MAI 2013 Fredag 17. mai 2012 Nordiska Roddförening 11.00 – 15.00 Carl Lomsdalen og hjelpere. 17. MAI-FESTMIDDAG Fredag 17. mai 2013 Zimmerleuten Terje Wølner-Hanssen For kontakt via internett med medlemmer og venner av Norgesklubben Zürich, besøk våre sider på LinkedIn og Facebook. STYRETS KONTAKTINFORMASJON Styreverv Leder Nestleder Kasserer Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem ITansvarlig Redaksjon Binders’n Trollklubbansvarlig Navn / Adresse Telefon / Mobil / e-mail Lars-Kristian Bråten Privat: 043 300 3403 Seehaldenstrasse 6 8802 Kilchberg Carl Lomsdalen Nauengasse 43 a 8427 Rorbas Håkon Kirkeby Buch Altstetterstr. 176 8048 Zürich Hege Sollie Hvaring Alte Landstrasse 216 8802 Kilchberg Kim Eriksen Imbisbühlstrasse 150 8049 Zurich Guro Johnsen Alte Landstrasse 216 8802 Kilchberg Ole Jakob Skjelten Limmattalstrasse 229 8049 Zürich Jarle Steffensen Bodenacherstrasse 65 8121 Benglen v/Kirsten M. Bessesen Glärnischstrasse 8 b 8132 Egg Mobil: 079 409 8671 email: [email protected] Privat: 044 932 5415 Mobil: 079 576 1151 email: [email protected] Privat: 043 311 91 27 Mobil: 078 859 48 55 email: [email protected] Privat:043 810 81 07 Mobil: 079 716 07 99 email:[email protected] Privat:043 536 12 15 Mobil: 079 456 51 63 email: [email protected] Privat: 043 810 84 00 Mobil:079 751 30 82 email:[email protected] Mobil: 079 832 2976 email: [email protected] Privat: 076 422 1500 Mobil: 076 422 1500 email: [email protected] Privat: 043 277 0460 Mobil: 076 348 1302 email: [email protected] Trollklubben har for tiden ingen leder. Interesserte bes henvende seg til leder av Norgesklubben (se adresse øverst). NORGESKLUBBEN ZÜRICH I N V I T A S J O N Norsk julehøytid i kirken 2012 Vi treffes til norsk julehøytid i Martin-Luther kirken i Zürich. Tid Sted Mandag, 24. desember 2012, klokken 14 til 15. Lutherische Kirche Zürich, Kurvenstrasse 39, 8006 Zürich, inngang fra Beckenhofstrasse 40. Hjertelig velkommen! Hilsen Kirsten Schenker, Tel. 044 887 67 97 Gledelig jul!
© Copyright 2024