Julen 2013 - Norgesklubben Zürich
BINDERS’N ORGAN FOR NORGESKLUBBEN SVEITS Julen 2013 Innholdsfortegnelse Hilsen fra leder Første stopp Start-up! Golfspilleren Besøk til Joe’s American Pizza i Solothurn Gjenåpning av konsulatet i Zürich Hvor godt kjenner du Sveits? Program for Norsk Kirke 17. mai-talen 2013 i Zürich 17. mai 2013 festmiddagen Kulturkalender Ægte....ægte.....ægte.....uægte! Besøk i Liechtenstein Karl Ove Knausgård leser i Zürich Norgesklubben Sveits Norsk-sveitsisk gymnaselev vant forskerpris Svar på quiz Eric Tveter og Rolf A. Classon Nytt styremedlem Årsplan Norgesklubben Sveits Kontaktinformasjon 4 5 8 9 11 13 14 15 20 24 25 29 30 21 34 35 36 37 38 39 Hilsen fra leder i Norgesklubben Sveits Kjære medlemmer! I denne utgaven finner dere en svært leseverdig artikkel av Johan Thideman, som kom i kontakt med sin dansksveitsiske arbeidsgiver gjennom våre arrangementer. Norgesklubben er en bra nettverksplattform, som etter hvert er blitt veldig populær også blant ikke-nordmenn. Vi har lyktes med denne utviklingen gjennom fokus på interessante temaer innen næringsliv og kultur og gode foredragsholdere. Samtidig er Norgesklubben en utmerket plattform for organisering av også andre typer arrangementer til egen og andres glede. I hele Sveits! Tusen takk til alle arrangementsansvarlige, skribenter, styremedlemmer og andre viktige støttespillere for det brede aktivitetstilbudet i 2013. Med ønsker om en riktig god jul og alt vel i 2014. Mange hilsener Lars-Kristian Bråten [email protected] Første stopp – Start-up! Av Johan Thideman Første gang jeg satte mine føtter i Sveits, var den 26. august 2011. Jeg kom som utvekslingsstudent til ETH Zurich for å studere Management, Technology, and Economics (MTEC). Planen var å bli i Sveits i (kun!) ett år, men nå sitter jeg her, drøyt to år senere med både kjæreste og fulltidsjobb. Min kjæreste har de to siste årene jobbet på Carlsberg Supply Company i Ziegelbrücke, mens jeg har fullført mine to første måneder hos min nye dansk-sveitsiske arbeidsgiver, BrandIT GmbH. Det hele startet med at jeg i juni i år deltok på Eric Tveterarrangementet som ble arrangert av Norgesklubben, sammen med det Svenske Handelskammeret. Her falt jeg helt tilfeldig i snakk med grunnlegger og administrerende direktør for BrandIT, Jesper Knudsen. Kort tid etter møttes vi for å diskutere et mulig samarbeid og hvordan vi kunne hjelpe hverandre. BrandIT er en informasjonsteknologi (IT)- bedrift spesialisert på immaterielle rettigheter online. Mer konkret så hjelper BrandIT sine kunder med å ivareta deres online rettigheter, effektiviserer deres online nærvær og sørger for at de følger med i den alt viktigere og konstant stigende online-trenden som vi erfarer i dag. BrandIT tilbyr rådgivning, administrering, samt tilrettelegging av diverse aspekter relatert til varemerker online, altså domenenavn. BrandIT har uten tvil oppnådd stor fremgang siden oppstart. På knappe to år i aktiv drift her i Sveits har BrandIT bygget opp en kundeportefølje på nesten 300 virksomheter, deriblant noen av Sveits’ og Europas største, som for eksempel Lindt, Phonak, Bang & Olufsen og Feldschlösschen. På tross av den fremgang som allerede er oppnådd, så er virksomheten fortsatt tidlig i sin livssyklus, og det er fortsatt store ambisjoner om kraftig ekspansjon og vekst. Avgjørende i beslutningsprosessen om BrandIT var en passende arbeidsgiver for meg og vice versa, var om jeg rent kulturelt passet inn, og om jeg trodde på og kunne stå inne for de verdiene og den framtidsvisjonen som ledelsen av bedriften står for og jobber mot. BrandITs meget høye kundefokus er noe som virkelig appellerte til meg. Jesper fortalte tidlig at BrandIT fokuserer mer på profil enn på profitt. Rasjonalet bak å ha bedriftsprofilen som et primært suksesskriteria er troen på at mennesker primært agerer og velger samarbeidspartnere ut ifra følelser, og at mennesker ”kjøper” av mennesker og ikke av bedrifter. Vi på BrandIT tror at dersom vi oppnår en god profil så vil kundene og derigjennom profitten komme av seg selv. Dette i kombinasjon med en sterk tro på langsiktig fokus som skal oppnås gjennom ærlighet og transparens, gjorde at jeg med én gang følte at jeg kan stå inne for de verdier som BrandIT står for. Det som tiltalte meg med BrandIT var først og fremst den store utfordringen og det læringspotensialet som denne start-up tilbyr. Et nytt fagområde, nye personligheter med ulike bakgrunner kombinert med store vekstambisjoner. Som jeg ser det så har min utdannelse som sivilingeniør innen industriell økonomi først og fremst gitt meg gode ”verktøy” som kan benyttes i et bredt spekter av problemløsningssituasjoner. Etter over fem relativt trygge studieår, omgitt av stort sett likesinnede mennesker, følte jeg at det var på tide med miljøskifte og nye utfordringer. Hvorfor ikke hoppe på et start-up, grunnlagt av en dansk entreprenør med en helt annen bakgrunn enn meg selv? Da BrandIT består av et veldig lite og diversifisert team, så jeg for meg en utfordrende hverdag med tilsvarende ansvar. Med dette store ansvaret så jeg også for meg store muligheter for personlig utvikling og utfordring av mine ferdigheter gjennom å tvinges ut i en stor variasjon av arbeidsoppgaver. Jeg har alltid vært et konkurransemenneske og har under min oppvekst i Oslo konkurrert på høyt nivå i tennis, fotball og bandy. Jeg liker at mine prestasjoner blir anerkjent, både positive og negative. Hos en liten bedrift som BrandIT er akkurat dette tilfelle, og det er noe som motiverer meg til kontinuerlig å prestere på topp og derigjennom utvikle meg maksimalt. Videre motiverer det meg å jobbe i en inspirerende atmosfære hvor alle ansatte føler en tilhørighet til bedriften, et ansvar for å prestere, og med en felles underliggende drivkraft; nemlig en sterk vilje til å jobbe mot et felles mål, kontinuerlig forbedres og utvikles som et lag. Etter min mening er ”egotripping” og politisk spill noe som man må prøve å minimere på samme måte i bedriften som på fotballbanen. På samme måte som det er viktig for bedrifter å tenke som et lag og jobbe mot samme mål, er det viktig at man omgir seg med et godt nettverk som inspirerer og stiller opp når det trengs. Jeg har på den korte tiden jeg har vært her i Sveits fått erfare verdien av nettverksbygging og hvor viktig det er å opprettholde dette nettverk. Som et eksempel ville jeg høyst sannsynlig ikke vært der jeg er i dag uten Erik Tveter-arrangementet i juni. Vi på BrandIT vil legge til rette for mer nettverksbygging og har derfor planer om å invitere til fredags-aperó første fredag hver måned. Dette vil skje på kontoret på Bellerivestrasse 49, 8008 Seefeld i Zürich, med start 7. februar 2014 kl. 17.00. Jeg vil derfor benytte denne anledning til å invitere alle lesere, kollegaer samt nære og kjære til disse arrangementer fremover. Golfspilleren Av Terje Wølner-Hanssen I juni vant en nordmann for første gang golfmesterskapet arrangert av HSG Alumni Verein. Turneringen fant sted for 20. gang, i år hos Ostschweizer Golf Club, i Niederbüren. Erik Ånerud, opprinnelig fra Kongsvinger, kom på 1. plass brutto og ble premiert for lengste drive på hull nummer 14. Det var rundt 80 deltakere i alle alders- og handicapklasser. Etter turneringen var det et underholdende trickshow på drivingrangen etterfulgt av hyggelig middag i klubbhuset. Banen i Niederbüren var vanskelig, men særdeles velholdt og morsom å spille, sier Erik, som nylig er utdannet ved universitetet i St. Gallen. Besøk til Joe’s American Pizza i Solothurn Av Søren Bjønness Det bor nordmenn i de underligste kroker her i Sveits etterhvert, og selv om de kjenner hverandre, har man ikke sett hverandre på altfor lenge... Hva skal til for at de treffes (igjen)? Jo, akkurat, du gjettet riktig. Åpningen av en norsk-drevet, amerikansk pizzarestaurant i Solothurn i Mittelland i Sveits. Nå er ikke Solothurn stedet man er hver dag, og ihvertfall ikke hvis det striregner, som det gjorde den 28. mai. Men byen er verdt et besøk (det var her solkongen hadde sin ambassade i det gamle edsforbundet pluss nydelig barokk arkitektur ved elven Aare), og Paals utrettelige Soleure-initiativ (sånn heter Solothurn på fransk) for å besøke Joe’s American Pizza gjorde at vi ville feire åpningen akkurat denne dagen! Litt bakgrunnshistorie først: Halvor Sitje, oppvokst i Sandvika, studerte på 1980-tallet bedriftsøkonomi i Fribourg. Etter studiene har han jobbet i controlling i Mittelland i forskjellige bedrifter og har to sønner. Siden han forlot Norge har han hatt en forkjærlighet for Peppes Pizza, grunnlagt 1970 i Oslo av den innvandrete amerikaneren Louis Jordan. De laget slik pizza som man spiste på 1960-tallet i USA, med tykkere bunn og mer fyll enn den italienske originalen. I tillegg kommer kryddermiksen i pizzasausen, som det ble gjort mye hemmlighetskremmerier rundt. Når Halvor hadde bestemt seg for å gjøre noe nytt og tør vi si skikkelig, så tok han opp akkurat denne tråden igjen. Sammen med sin forretningspartner lot han seg inspirere til å kreere noen spennende pizzaer, oppskriftene ble så finslipt videre etterhvert. Derfra var ikke veien lang mer til et eget lokale, som de fant i Wengistrasse 4 i sentrum av Solothurn. Åpningen var den 15. april 2013. Vi kom oss fram fra Lausanne, Fribourg, Genève, Solothurn og Zürich den dagen. Vi traff hverandre igjen i Joe’s American Pizzas hvelvkjeller med allerede oppheitet stemning. Verten vartet opp med sitt gode gamle humør og enda bedre lokalt øl (Öufi)! Pizzaen var en stor positiv overraskelse med forskjellige ost-, grønnsak- og kjøttvarianter (fra kylling til bison og chorizo), til dels marinert og med veldig velsmakende, originale sauser. Deigen var slik den skal være i amerikansk pizza – tykk og deigaktig! Disse pizzaene må prøves og er absolutt et alternativ til den italienske pizzakulturen! Joe’s American Pizzas er ikke «just another pizzeria». Personlig var jeg glad for at det ikke minnet for mye om Peppes... Halvor har satt sitt eget preg på konseptet! Vi ga også våre personlige tips og ideer til forbedringer. Hva vi selvfølgelig alle håper på, var at vi den dagen besøkte begynnelsen til en større suksessrik pizzakjede! Because it is American to think big, bigger than the pizza! Stå på, Halvor, dette blir bedre og større enn du noen gang trodde! Vi kan absolutt anbefale et besøk: http://www.joes-americanpizza.ch/ Gjenåpning av konsulatet i Zürich Den 15. juli 2013 ble det norske generalkonsulatet i Zürich gjenåpnet. Konsulatet befinner seg på Bahnhofstrasse i Zürich, og ny honorær generalkonsul er Dr. Harald Maag. Konsulatet utfører alminnelige konsulære tjenester. En av hovedoppgavene er å behandle søknader om pass for barn (inntil 12 år). Barnet og minst én foresatt må da møte frem personlig på konsulatet. Passene blir bestilt via ambassaden i Bern og utstedt i Norge. Etter utstedelsen kan de hentes enten på konsulatet eller de sendes direkte til bostedsadressen. Konsulatet kan bare ordne med pass til barn; voksne skal ha biometriske pass, som ordnes av ambassaden i Bern. Etter nye retningslinjer blir det ikke lenger utstedt nødpass ved generalkonsulatet i Zürich. Til dette må man henvende seg til ambassaden. Videre konsulære oppgaver innbefatter attestasjon av dokumenter som blir brukt til diverse formål i Norge eller Sveits (legitimasjonspapirer, vitnemål, attester etc). Dertil behandler generalkonsulatet ofte forespørsler angående innreise- og oppholdsbestemmelser i Norge. Dersom en norsk statsborger havner i en nødsituasjon, kan generalkonsulatet til en viss grad yte hjelp. Andre oppgaver vedrører fremming av næringsmessige og kulturelle relasjoner mellom Sveits og Norge samt offisielle representasjonsoppgaver. Konsulatet ledes av generalkonsul Dr. Harald Maag med medarbeider Monika Burg. Harald Maag er norsk-sveitsisk statsborger, oppvokst i Sveits. Han studerte statsvitenskap og jus ved Høyskolen i St.Gallen og i Basel. Han arbeider som advokat hos firmaet Bratschi Wiederkehr & Buob. Harald Maag er gift og har to barn. Familien bor i Hottingen, Zürich. På fritiden liker han blant annet å reise og stå telemark. Åpningstider for generalkonsulatet: Åpningstider er mandag – torsdag 09:00 – 12:00. I tillegg vil konsulatet holde åpent onsdager 14:00 – 16:00. Det er ønskelig at man avtaler time på forhånd. Besøksadresse Königlich Norwegisches Generalkonsulat Bahnhofstrasse 70 CH-8021 Zürich Tlf: +41 (0) 58 258 12 60 Fax: +41 (0) 58 258 10 99 E-post: [email protected] Hvor godt kjenner du Sveits? Av Søren Bjønnes 1- Hva heter det mest kjente og ihvertfall peneste fjellet i Sveits? 2- Hva heter den største innsjøen i Sveits? 3- Hva heter den delen av Sveits hvor mest epler og eplesaft kommer fra? 4- Hva er den beste veien over Rhinen i Basel? 5- Hvorfor heter potetretten Rösti? 6- Hva heter Solothurn på italiensk? 7- Når begynte man i Norge å lage det man kalte og kaller Sveitserost? 8- Hva heter Sveits' svar på Frp? 9- Hva snakker nordmenn oftest om, når de nevner Sveits? 10- Hva har Norge som Sveits ikke har? 11- Hva betyr the sveitsertyske ordet "Chuchichäschtli"? 12- Hva kaller man Kanton Aargau hvis man skal være litt slem? Svarene finner du på side 35. Kirkeprogram for Norsk Kirke i Zürich: Søndag 2. mars kl.15.00: Gudstjeneste i Martin Luther-Kirche, Zürich. Kirkekaffe. Årsmøte Prest: Øyvind Heggland. Organist: Christer Løvold. Søndag 15. juni kl. 14.00: Sommergudstjeneste i Baden. Hagefest. Adresser: Prestekontoret i Genève: Tone Elisa Sæter og Øyvind Heggland. E-mail: [email protected] Tel.: 022 788 32 50 / 079 342 31 72 Hjemmeside: www.sjomannskirken.no/sveits Kontaktperson i Zürich-området: Bente Köstinger Bühlweg 2, 8810 Horgen Tlf: 079 655 58 09 E-mail: bente.kö[email protected] 17. mai-talen 2013 i Zürich Av Magne Orgland Kjære nordmenn og norgesvenner! Gratulerer med dagen! En norsk student i Sveits sa en gang at 17. mai er den dagen i året det er morsomst å være nordmann i utlandet. Når jeg ser utover den flotte forsamlingen her i dag så må jeg si meg enig i det. Også været i dag bidrar til å gi en ekte norsk stemning. Der er en stor ære å holde dagens 17. mai-tale her på Nordiska Röddforeningen i Zürich. Nordiska Röddforeningen har en fantastisk beliggenhet ved bredden av Zürich-sjøen. Og både Nordiska og den norske 17. mai-feiringen har en lang og rik historie å se tilbake på. På 17. mai i året 1870 gikk det første barnetoget i Kristiania etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Kun åtte år senere, i 1878, ble Nordiska Röddforeningen grunnlagt. Rent sportslig nådde klubben sitt høydepunkt i 1905 da Nordiska Röddforeningen gjorde rent bord i sveitsermesterskapet. Det må vel ha vært den sveitsiske innflytelsen der man alltid søker et kompromiss som førte til at klubben overlevde unionsoppløsningen samme året. Selv om klubben ikke har nådd like høyt rent sportslig siden den tid, har den vært et viktig sosialt samlingspunkt for skandinavere i Sveits. Norske studenter har alltid vært aktive i klubben. Mer enn 400 nordmenn har studert i St. Gallen opp gjennom årene, og de aller fleste har vært jevnlige gjester her. Jeg kjenner ikke tallene fra ETH og de andre universitetene i Sveits, men vil anta at det er minst like mange nordmenn som har studert der også. Selv har jeg også vært på mange 17. mai-fester her på Nordiska. Jeg kom til Sveits i 1985 for å studere på universitetet i St. Gallen og har mer eller mindre bodd her siden, dvs. i snart 28 år. Det er mer enn halvparten av livet mitt. Jeg har sveitsisk kone og tre barn som alle snakker norsk. Jeg må innrømme at jeg i de senere årene ikke alltid har feiret 17. mai like intenst som man bør som god nordmann det var derfor ekstra hyggelig å bli spurt om å holde talen i dag. Det gir meg muligheten til å ta igjen noe av det forsømte. Sist gang jeg holdt 17. mai talen var i St. Gallen som student. Der hadde vi en regel om at den eldste tilstedeværende norske offiseren skulle holde talen og det var stort sett meg. Ikke nødvendigvis fordi jeg var eldst, men fordi jeg var offiser i den norske marinen. 17. mai er uten tvil en flott feiring med barnetog, korpsmusikk, flagg, fine bunader, is og pølser. Selv spiser jeg hverken is eller pølser, men synes likevel det er en flott feiring. Både Sveits og Norge har fordelen av å være små land. Da er det i orden å være litt nasjonalistisk og stolt av fedrelandet sitt og vise det i offentligheten. Men 17. mai er mye mer enn is, pølser, vakre bunader og barnetog. Det vi først og fremst feirer, er grunnloven fra 1814 og at Norge ble et selvstendig land igjen etter 400 år under dansk styre. Selv om vi fortsatt hadde felles konge med Sverige til 1905, var grunnlaget for et fritt Norge lagt. Som sagt feirer vi først og fremst grunnloven som ble underskrevet på Eidsvoll den 17. mai 1814. Men hva er egentlig en grunnlov? En grunnlov er en lov som står over alle andre lover. Den står også over staten og politikerne. Dersom det skulle være motstrid mellom grunnloven og en annen lov eller forskrift, så er det grunnloven som går foran. Høyesterett kan med andre ord sette lover som er vedtatt av Stortinget ut av kraft dersom de strider mot grunnloven. Grunnloven innskrenker statens makt og beskytter folket mot maktmisbruk. Den norske grunnloven fra 1814 inneholder viktige prinsipper som har mye av æren for at Norge er blitt til det det er i dag et fritt, rikt, demokratisk land hvor innbyggerne er særdeles tilfredse med hvordan de har det. Både Norge og Sveits ligger i verdenstoppen målt i både rikdom og innbyggernes tilfredshet. Den norske grunnloven av 1814 er påvirket av den amerikanske frigjøringserklæringen av 1776 samt konstitusjonen av 1789. Også den franske revolusjonen var en inspirasjonskilde. De tre viktigste hovedprinsippene i den norske grunnloven av 1814 er: - Folkesuverenitet: Makten skulle i siste instans ligge hos folket. - Maktfordeling: For å forhindre maktmisbruk skulle makten tredeles mellom den utøvende myndighet (konge og regjering), den lovgivende myndighet (Stortinget) og den dømmende myndighet (uavhengige domstoler med høyesterett som siste instans). - Individets frihet: Alle norske borgere ble garantert visse rettigheter. Blant de viktigste er eiendomsretten, ytringsfriheten og rettssikkerheten. Selv om den norske grunnloven ble regnet for å være svært demokratisk, hadde ikke alle stemmerett. Stemmeretten var knyttet til eiendom. I så måte kan man spørre seg hvordan det skal gå i enkelte europeiske land, der den yrkesaktive befolkningen i privat næringsliv snart vil utgjøre mindre enn halvparten av de som har stemmerett. Med andre ord: Flertallet av de som har stemmerett vil være pensjonister, statsansatte, arbeidsløse og andre trygdemottakere. Dette synes jeg er en tankevekker. I forbindelse med den såkalte arabiske våren har det vært mye fokus på innføring av demokrati i land som Irak, Afghanistan eller Egypt. Men et demokrati uten en grunnlov som sikrer maktfordeling, uavhengige domstoler og viktige rettigheter kan fort bli til flertallets tyranni av mindretallet. Dette var våre forfedre på Eidsvoll fullt klar over og slo derfor fast at ingen framtidige grunnlovsendringer kan motsi grunnlovens prinsipper. Selv et demokratisk valgt flertall i Stortinget vil derfor ikke kunne ta fra oss eiendomsretten, rettssikkerheten eller ytringsfriheten. Økonomisk forskning har vist en klar sammenheng mellom rettsstatlighet og økonomisk utvikling. Den grunnlovfestede rettsstaten vår er derfor en viktig årsak til at Norge er blitt et av verdens rikeste land. Grunnloven av 1814 sikret viktige rettsstatlige prinsipper som at ingen kan dømmes uten lov eller straffes uten dom (paragraf 96). Grunnloven inneholder også forbud mot vilkårlig fengsling (paragraf 98). Et annet viktig rettsstatlig prinsipp er forbudet mot tilbakevirkende lover (paragraf 97). Disse bestemmelsene er like aktuelle den dag i dag nesten 200 år senere. I Hellas ble det nylig vedtatt lover med tilbakevirkende kraft i forbindelse med restruktureringen av den greske statsgjelden. Dette var et klart brudd på rettssikkerheten. Et annet eksempel er Kypros, der kontoer med en saldo over EUR 100'000 nærmest ble konfiskert uten at konkursrettens lover og bestemmelser ble anvendt. I andre land, som Russland, er det store spørsmålstegn rundt rettssystemet og om domstolene er uavhengige. Vilkårlig fengsling er ikke uvanlig i mange land. Eiendomsretten er også beskyttet av Norges grunnlov. Økonomen Hernando de Soto har forsket mye rundt eiendomsretten og funnet ut at en viktig årsak til underutvikling i den tredje verden er at eiendomsretten ofte ikke er godt nok juridisk sikret. At det finnes en grunnbok, og at man kan tinglyse en pantobligasjon for å belåne en eiendom, er essensielt. Selv om dette er en selvfølge for nordmenn og sveitsere skal vi ikke lengre enn til Hellas eller Egypt for å finne en helt annen situasjon. Den sveitsiske grunnloven av 1848 har mye til felles med vår egen grunnlov. Sterkt press fra stormakter som USA og EU har i de senere år ført til at rettssikkerheten i Sveits har avtatt. Et eksempel på dette er bankbransjen. Etter sterkt press fra USA vedtok det sveitsiske parlamentet en nødlov for UBS med tilbakevirkende kraft. Også Sveits bør derfor verne om grunnloven sin og suvereniteten som et uavhengig og fritt land. Disse eksemplene viser hvor viktig det er at vi alle er klar over grunnlovens prinsipper og bruker en anledning som 17. mai til å minnes, forsvare og feire grunnloven vår. La oss avslutte med et tre ganger tre hurra for 17. mai, grunnloven og fedrelandet. 17. mai 2013 festmiddagen Av Inger Dietschi Årets festmiddag fant igjen sted på Zunfthaus zur Zimmerleuten. Feststemningen startet allerede da vi så det store norske flagget utenfor som ønsket oss velkommen til feiring av grunnlovsdagen, noe av det norskeste som fins. Vi fikk tid til å gjense gamle kjente og hilse på nye medlemmer før vår 17.maisjefsarrangør TERJE WØLNERHANSSEN bød til bords. Takket være supert forarbeid fant vi alle (72 gjester) fort våre plasser i den festpyntete gildesalen. Terje ønsket oss alle velkommen, leste opp en hilsen fra H.M. Kong Harald R, og ga ordet videre til klubbens første ordfører KNUT-OLAV THORESEN som utbrakte kongens skål. Vi sang Kongesangen og så var den uoffisielle del av festen i full gang. Gledelig var det å se så mange studenter i salen. Maten som smakte fortreffelig ble plutselig avbrutt av et overraskende besøk av Ola Nordmann. Han dukker opp på noen fester alltid iført eplenikkers og skyggelue og med flagget i en sekk som kunne ha tilhørt en av «gutta på skauen». Hans budskap var denne gangen at nordmenn som bor i utlandet representerer Norge på sin måte og har rett til å skåle for seg selv, noe vi alle gjorde. Studentene ville ikke være dårligere og fikk fart i salen med «..oooooog så svinger vi med seidelen igjen»! Stemningen var på topp da ordet ble gitt til kveldens taler Dr. BJØRN JOHANSSON. Bjørn ble ikke lenge ved 1814, men tok oss med tilbake til år 872 da Norge for første gang ble samlet til et selvstendig kongerike som varte til 1397. Han mente videre at vi nordmenn som bor i Sveits har tilhørighet i verdens to beste land, og for dette utsagnet fikk han mange nikk fra salen. Med et glimt i øyet trakk han fram likheter mellom de to land som f.eks. ikke EUmedlemskap, liten arbeidsledighet og at de begge er kongeriker – Sveits har jo Schwingerkönig!! Dette utløste stor latter i salen. Videre snakket han om sin fødeby Kristiansand før og nå, og om sin tid som gardist på slottet og sitt forhold til kongefamilien. Takk til Bjørn og stor applaus. Vi reiste oss og sang «Ja, vi elsker» som alltid vekker en sterk følelse av samhold og stolthet i meg. Man skal jo slutte en god fest når den er på topp, og «timingen» til CARL LOMSDALEN var perfekt. Carl, som hadde vært ansvarlig for arrangementet på Nordiska, hadde også tatt på seg oppgaven med å takke for maten. Han klarte å gi oss informasjon over opprinnelsen til det vi hadde fortært, samtidig som han utførte en Striptease fra smoking til en meget norsk T-sjorte og beviste at han med svensk/norsk bakgrunn på 17. mai er 100 % norsk. Kjære Terje, takk fra oss alle for din utrettelige innsats som 17. mai-arrangør. Det var en stilig , verdig og morsom fest og vi gleder oss til neste år, jubileumsår, 200 år siden 1814. (Festmiddagen til Grunnlovens 200-årsjubileum, 17. mai 2014, vil finne sted i nabohuset “Haus zum Rüden” (red. anm.)) Avskjedsgave til Rolf Trolle Andersen Sponsor: www.ninaART.de, som maler bilder og tegner comics på oppdrag. KULTURKALENDER November 2013 Kunsthaus Zürich Edvard Munch 150 grafiske mesterverker, utstilling til 12. januar 2014 Desember 2013 Jan Garbarek: Mandag 2.12. i Bern, Kultur Casino kl.20.00 Tirsdag 3.12. i Neuchatel, Temple du Bas kl. 20.00 Billetter hos www.ticketcorner.ch Januar 2014 Filmaften, felles med Skandac: Kon-Tiki- filmen fra 1951 (som fikk en Oscar), dato ikke fastlagt Februar Lørdag 1.2.2014 Maria Mena Volkshaus Zürich Theatersaal Kl. 20.00 Billetter hos www.ticketcorner.ch Ægte … ægte … ægte … uægte! Av Eldrid Hågård Aas I vintermørket er det fint å ha en hobby som kan bedrives innenfor husets fire vegger, gjerne med en tekopp i umiddelbar nærhet. Her kommer et tips til en hobby som til og med hjelper til med å opprettholde kontakten med Norge. Alt du trenger er en datamaskin med tilgang til internett … Opp igjennom tidene har diverse slektninger av meg notert mer eller mindre systematisk det de har visst og funnet ut om familiene Hågård og Aas. Sirlige oversikter etter en grandonkel ligger blant tusen andre ting på fars hjemmekontor, noe etter morfar ligger pent arkivert i en koffert, noe hadde jeg selv samlet for noen år siden og samlet i en perm på jenterommet – litt her og litt der. Så jeg bestemte meg for å bruke litt av fjorårets juleferie til endelig å samle og systematisere alt som har ligget strødd i barndomshjemmet. I våre moderne datatider finnes det fine verktøy både på internett og for lokal datamaskin som man kan bruke til å lage et eget slektstre. Og i motsetning til lister og trær på papir kan man plotte inn så mange navn man vil uten å miste oversikten. Datateknikken holder orden for deg! Tenk om grandonkelen min, eller morfar, eller 1990-versjonen av meg selv for den saks skyld, hadde visst at man om noen år kunne sitte i sin egen stue og ha tilgang på (nesten) all kunnskap i hele verden! Tenk om vi hadde visst at det ville oppstå et verb, «å google», som ville bringe svar på mange av våre spørsmål (og generere hundrevis av nye, men det er en annen historie)! «Science fiction» hadde vi kanskje tenkt da. Med data og internett er det nemlig ikke bare programvare for slektstrær som har kommet. Det har også blitt gjort tilgjengelig enorme mengder med informasjon som før bare var å finne i støvete arkiver eller på mikrofilm. Lange Rede, kurzer Sinn, som man så fint sier på tysk: Da jeg var ferdig med å plotte inn dataene jeg hadde fra før, hadde jeg likevel bare så vidt begynt. Det var jo så mange «hull» i treet! Selvfølgelig manglet det en del personer, og dessuten er det jo interessant å vite mer om aner og andre slektninger enn bare navn og leveår. Slik ble det til at jeg hadde skaffet meg en ny hobby før jeg visste ordet av det. Utpå nyåret i år begynte så den nye serien på NRK: «Hvem tror du at du er?», hvor kjendiser fikk hjelp til å utforske sin slektshistorie. Linn Skåber, som trodde hun nesten ikke hadde familie, hadde plutselig haugevis av tre- og firmenninger, mens Vegard Ulvang fikk bistand i å løse opp i gamle familiemysterier. Plutselig var slektsforskning «in» i Norge, bare et par uker etter at jeg hadde startet opp for fullt. Og populariteten er absolutt forståelig, for det er mange spennende skjebner å finne for den som leter. Ta for eksempel min tipptippoldefar, la oss kalle ham Halvor J. Da jeg søkte opp hans sønns (altså min tippoldefars) dåp i kirkeboka, fant jeg samtidig enda et barn av selvsamme Halvor. I løpet av 12 dager i august 1823 greide han å få to sønner med to forskjellige kvinner. Uekte begge to, vel å merke, noe som på den tid ble tydelig markert i kirkens fortegnelser. Så går denne ugifte gårdsarbeideren og tobarnsfaren hen og dør i oktober samme år, «formeentlig af nervefeber», fremdeles ifølge kirkeboka. Så kan man jo spørre seg hvordan det gikk med dem som satt igjen. Kirkebøker, folketellinger og skifteprotokoller forteller at i alle fall både min tippoldefar – det ene uekte barnet – og hans mor fikk lange liv, begge med ekteskap og (ektefødte) barn og ordnede forhold. I barndomshjemmet mitt ligger det også masser av annet materiell etter beste- og oldeforeldre, grandonkler og -tanter. Når jeg er hjemme, er det en ekte skattejakt å kikke gjennom brev og regnskap, julekort og leiekontrakter og ikke minst bilder. Jeg setter spesielt pris på albumene til de to bestemødrene mine, et fra Vardø på 1920-tallet og et fra Toten på samme tid, hvor man får et innblikk i både hverdagsliv, fest og utflukter. Og nå som jeg faktisk begynner å få litt oversikt over fjernere slektninger, vet jeg også hvem mange av personene på bildene er. Hva er det som gjør det så fascinerende å grave i egne aner? En faktor som sikkert spiller inn, er følelsen av å sitte langt unna Norge og likevel ha muligheten til å grave seg ned i for eksempel kirkebøkene hjemmefra (og fra resten av landet). Kanskje er det en av flere måter å bearbeide avstanden til hjemlandet på. En annen, viktigere faktor er de mange leksjonene i geografi og historie man får med på kjøpet. Et googlesøk på en slektning fra Finnmark førte meg til en Fra farmors fotoalbum. Var det en alvorlig sak å bli liste fra februar 1945 over tatt bilde av på 1920-tallet? Kanskje syntes jenta til evakuerte. – Det var sant, høyre det, men … Ikke vet jeg hvem dette er, men de ja, hvordan var nå det igjen hadde det visst moro. med tvangsevakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig? Så finner man artikler – på internett, naturligvis – og leser med større interesse enn før, nå som man har en konkret skjebne der langt ute i slekta å knytte evakueringen til. Minst like viktig er imidlertid en tredje faktor. Noen løser kryssord, andre sudoku – jeg finner slektninger. En person her, en biografisk detalj der, det er en tidtrøyte som er som en blanding av puslespill og detektivarbeid. Det er rett og slett et slags meningsfylt hodebry, og det tar aldri slutt fordi tilgangen på slektninger bare er endeløs. De nøyde seg jo ikke akkurat med «1,7 barn» før i tida. Har jeg tid og lyst en kveld, kan jeg boltre meg i alt som fins av oversikter på internett. Kirkebøker og folketellinger, gravsteder, lister over emigranter, telefonkataloger og skattelister, Facebook, andre personers slektstrær og mye mer. For ikke å forglemme hva et enkelt Google-søk kan bringe for dagen av overraskende vendinger, både når det gjelder nålevende og avdøde personer. Som en bonus har jeg fått kontakt med en og annen tre- eller firmenning og andre fjerne slektninger. Noen har jeg tatt kontakt med selv for å spørre dem ut, andre har tatt kontakt med meg fordi de har «hørt at jeg har oversikten». Avslutningsvis, for dem som måtte føle seg inspirert, tar jeg med noen tips for å komme i gang med egen aneforskning. Jeg er en flittig bruker av Digitalarkivet: http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet. Der finnes store mengder informasjon for hendelser fram til ca. 1930. For å orientere seg er også www.slekt.no og www.disnorge.no nyttige sider. Både nybegynnere og mer erfarne finner masser av informasjon, tips og lenker der. Der finner du dessuten tips til hvilken programvare som har hvilke egenskaper. Det finnes nok av kommersielle aktører som tar seg godt betalt, særlig når det gjelder å opprette online slektstrær, og det er ikke så dumt å sette seg inn i fordeler og ulemper hos de forskjellige tilbyderne.Hvis du skulle bli bitt av basillen: Ikke glem å feire jul likevel, da … Mormor var fra Vardø. Albumet hennes fra 1920-tallet viser blant annet bilder fra flere utflukter. Her har hun vært i Boris Gleb på vestsida av Pasvikelva litt sør for Kirkenes. Opprinnelig var dette russisk, på 20-tallet tilhørte det Finland, og siden 1944 har det vært russisk igjen. Der bodde det skoltesamer, det finnes et russisk kapell som ble delvis ødelagt under krigen og siden restaurert igjen, og nå er det også et vannkraftverk der som leverer strøm til både Russland og Norge. Hadde jeg visst noe av dette uten dette fotoalbumet? Nei, definitivt ikke … Besøk i Liechtenstein av Lars-Kristian Bråten Den 13. og 14. september 2013 var Norgesklubben og de nordiske handelskamrene på besøk i Liechtenstein. Vi hadde et svært rikholdig program som startet med bedriftsbesøk hos Hilti, der vi fikk høre foredrag med Bo Risberg (CEO hos Hilti), Dr. Thomas Zwiefelhofer (Finansminister) og Adolf E. Real (President for Liechtensteinischer Bankenverband). Under apero’en fortalte turistdirektøren om alt man kan se og oppleve i Liechtenstein. Hyggelig nok har turistdirektøren en tante i Oslo, så han fortalte ganske mye om Norge også. Dagen etter besøkte vi parlamentet og en parade. Vi var rundt 50 deltagere fra alle de nordiske landene. Hjertelig takk til arrangementsansvarlig Strit Jäggi-Lind, dansk honorarkonsul i Liechtenstein, for to svært opplevelsesrike dager. Karl Ove Knausgård leser i Zürich Av Elisabeth Berg Karl Ove Knausgård kom til Sveits for første gang i sommer. Den første lesningen hadde han på Universitetet i Zürich, deretter reiste han videre til Freiburg, München og Basel. Lesningen i Zürich den 31. mai 2013 var et felles arrangement av Norgesklubben og Universitetet i Zürich, med betydelig støtte av NORLA (Norwegian Literature Abroad). Karl Ove Knausgård leste fra de to første bindene av Min kamp, som Luchterhand Verlag hadde utgitt på tysk under titlene Sterben (2011) og Lieben (2012). De fire andre bindene av storverket var på det tidspunktet ennå ikke utkommet på tysk. Knausgård ble født i Oslo i 1968 og er både forfatter og forlegger. Han har vokst opp på Tromøya utenfor Arendal og i Kristiansand, har studert kunsthistorie og litteraturvitenskap i Bergen, og ble utdannet på Skrivekunstakademiet i 1988/89. Suksessen hans var stor fra starten av: Allerede debutromanen, Ute av verden (1998), ble prisbelønnet (Kritikerprisen 1998 for årets beste voksenbok, og Bjørnsonstipendet 1999). Også de neste to romanene, En tid for alt (2004) og Min kamp (2009-2011) har fått viktige priser, blant annet Brageprisen i 2009 for Min kamp, første bind, og Gyldendalprisen i 2011; dessuten ble disse romanene også nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Under lesningen i Zürich nevnte Knausgård at de tre romanene Ute av verden, En tid for alt og Min kamp henger sammen som en slags trilogi. Ute av verden handler om Henrik Vankel, en lærer som er vikar i Nord-Norge og som flykter til Kristiansand etter å ha innledet et forhold til en elev. I En tid for alt er Henrik Vankel fortelleren som på grunnlag av en glemt undersøkelse fra 1584 skriver om englenes historie frem til i dag. Den siste romanen, Min kamp, handler om Karl Ove Knausgård som er forfatter av de to første bøkene. Den selvbiografiske romanen Min kamp sprenger grensene til en vanlig roman på mange måter. Den ble så lang at den måtte deles opp i seks bind. De første tre bindene ble gitt ut i 2009, det fjerde og femte i 2010, og det siste i 2011. Innholdet og stilen til romanen skapte mye diskusjon og strid, både blant litteraturkritikerne og familien til Karl Ove Knausgård. Oppmerksomheten rundt utgivelsene var veldig stor. Romanen ble kåret til "Årets bok" i Morgenbladet og "en av tiårets beste norske romaner" i VG. I Zürich leste Knausgård for et bredt sammensatt publikum på ca. 70 tilhørere, mange av dem medlemmer av Norgesklubben Zürich, Universitetet i Zürich og Schweizerische Gesellschaft für skandinavische Studien. Undertegnede modererte lesningen sammen med Elisabeth Eggenberger og Melinda Fuchs, to studenter som hadde jobbet med romanen under vårsemesteret. Elisabeth og Melinda leste utdrag av de tyske oversettelsene, Sterben og Lieben, og stilte egne spørsmål til Knausgård, både på svensk og norsk, i henhold til deres hoved-studiespråk. Det språklige mangfoldet passet godt til Knausgårds egen situasjon: han er gift med den svenske forfatteren Linda Boström Knausgård og bor i Skåne. Bildet av et helt liv, som er hovedtema i Min kamp, utvikles ikke kronologisk, men gjennom mange forskjellige tidsfaser og stilarter. Det begynner for eksempel i første bind med en anatomisk beskrivelse av et hjerte som dør, så skifter det til en filosofering rundt samfunnets perspektiv på døden og fortsetter med en personlig barndomsopplevelse. Knausgårds forhold til sin far står sentralt i første bind, og det er detaljene rundt den alkoholavhengige farens død som vekker de sterke reaksjonene. Knausgård forklarte hvor viktig det var for ham å skrive seg inn i sannheten, ikke en sannhet som består av detaljene i beskrivelsene - disse kan han umulig huske så nøyaktig etter så lang tid -, men en følt sannhet som kunne ha vært slik han beskriver den, som han gjenskaper gjennom å skrive "alt". I det andre bindet står familielivet med små barn i midtpunket, med alle sine opp- og nedturer, sine kjedelige og komiske sider. Familien bor i Stockholm og Knausgård sliter av og til med kulturforskjellene mellom Norge og Sverige. Her nevnte Knausgård at han opplever forskjellige typer kritikk i forskjellige land. I Norge ble han oppfattet som umoralsk fordi han utleverte familien sin, mens han i Sverige ble anklaget for å være mannssjåvinist som ikke ville ta seg av barna sine. Den svenske pressen gikk så langt som å sammenlikne ham med Breivik. Knausgård tok seg god tid til å svare på spørsmålene under og etter lesningen. Et av de siste spørsmålene gjalt den provoserende norske tittelen Min kamp, som ikke kunne brukes til den tyske eller engelske oversettelsen. Knausgård mente han hadde skrevet om sin egen kamp, men at det også handlet om å skrive mot en demonisering av Hitler når han i siste bind skrev flere hundre sider om Hitlers utvikling fra en allminnelig ungdom med kunsteriske ambisjoner til hans virke som diktator. Lesningen ble fulgt av en Apéro med rikelig tid til gode samtaler med venner og bekjente, og selvfølgelig med forfatteren, Knausgård. Norgesklubben Sveits av Lars-Kristian Bråten Foreningens formål: hjelpe hverandre Verktøy: bred medlemsmasse / bredde i aktivitetstilbudene / samarbeid med andre foreninger / sosiale medier Gjennomførbarhet: stor, hvis oppgavene fordeles på mange skuldre Konklusjon: Ikke spør hva andre kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for andre. På siste generalforsamling byttet vi navn til Norgesklubben Sveits. Bakgrunnen var stigende interesse fra nordmenn i de vestlige kantonene omkring aktivitetene i Zürich-regionen, noe som blant annet gav utslag i bra tilsig av medlemmer og andre støttespillere fra Romandie. Slik sett var det naturlig å bytte navn. Det nye styret består av tre personer fra Zürich og to fra Romandie. På vårt første styremøte, som fant sted i Lausanne, utvekslet vi erfaringer, formidlet kontakter og diskuterte oppgavefordeling. Som i Zürich kommer også i Romandie en rekke personer utenfor styret til å engasjere seg for å få til et rikholdig tilbud. I tillegg kommer klubben til å markedsføre aktiviteter utenfor klubbens regi. På denne måten blir Norgesklubben som institusjon og plattform styrket. Norsk-sveitsisk gymnaselev vant forskerpris Nikolai Orgland, elev ved Kantonsschule Trogen, har med sitt arbeid om hettemåker mottatt Baseluniversitetets pris «SCIENCES» etter sin deltakelse i GENIUS-Science-olympiaden. Nikolai har interessert seg for fugler siden han gikk på Sek. og har regelmessig gjennomført ornitologiske eksursjoner. Oppgaven om hettemåken var et arbeid i regi av «Schweizer Jugend forscht» og samtidig hans særoppgave ved skolen. Hettemåken er en svært utrydningstruet hekkefugl i Sveits. I arbeidet sitt undersøkte Nikolai grunnene for nedgangen i bestanden og mulige tiltak for å øke den. Gjennom hele hekkesesongen i 2012 brukte Nikolai hver eneste søndag på å telle fugleunger i naturreservatet 45 minutter fra St. Margrethen. Etter et år med reising vil Nikolai sannsynligvis gå i gang med studier i miljøvitenskap ved ETH. Vi gratulerer og ønsker lykke til videre! SVAR på quiz 1- Matterhorn 2- Genèvesjøen med 580 km² 3- Moschtindien 4- Med Münsterfähre Leu, drives av strømmen og det spesielle roret, som må skifte side før hver overfart 5- Rösti blir som oftest (feilaktig) antatt å stamme fra det franske verbet «rôtir», som betyr steke. Faktisk er det motsatt; både Rösti og det franske ordet skal være avledet av det germanske «rösten». 6- Soletta 7- 1815 8- Schweizerische Volkspartei (SVP) 9- Sveitserhus 10- Saltvann og hav; olje og gass har Sveits, men i mye mindre mengder 11- Kjøkkenskap 12- Rüebli-Kanton (gulrotkantonen) Eric Tveter og Rolf A. Classon av Lars-Kristian Bråten Den 4. juni 2013 holdt Eric Tveter, CEO hos upc cablecom, foredraget “Past and future challenges”. Dagen Eric landet på Kloten for å begynne i sin nye jobb, hadde Tagesanzeiger en karikaturtegning på forsiden om cablecom. Eric fortalte om arbeidene med å gjennomopprette tillit hos kunder og egne medarbeidere. Dette var det siste arrangementet med Ambassadør Rolf Trolle Andersen som gjest. Den 1. oktober 2013 ble ObamaCare innført i USA. Samme dag holdt Rolf A. Classon foredraget ”Some Trends to look out for in the Healthcare Industry”. Rolf har en rekke betydningsfulle styreverv innen sektoren; blant annet er han styreformann hos Tecan. Få personer er med andre ord bedre egnet til å tale om aktuelle trender innen helsesektoren. Spesielt hyggelig var derfor det store deltagerantallet fra denne industrien. På begge arrangementene var vi drøyt 60 deltagere, deriblant mange ikke-skandinavere. Begge arrangementene ble gjennomført sammen med det svenske handelskammeret. Hjertelig takk til Eric og Rolf foruten sponsorene upc cablecom, HSBC og Lorange Institute. Eric Tveter Rolf A. Classon Nytt styremedlem: Rigmor Blattner Rigmor Blattner kom til Sveits i 2000 mens hun jobbet i PricewaterhouseCoopers Management Consultants i Oslo. Fortsatte å arbeide for dem frem til mars 2003 da de ble kjøpt opp av IBM. Har bred organisatorisk og administrativ erfaring og var også engasjert i utarbeidelse av filosofiske prosjekter i Oslo. Hovedfag i filosofi ved UiO 1998. Har vært styremedlem i Nordisk Club Sveits og er nettverksansvarlig for Den Norske Klubben i Lausanne. Arbeidet fra januar 2009 frem til november 2012 ved Norges faste delegasjon i Genève i administrativ stilling. Liker fjell og er ofte på tur både i Norge og i Sveits. Bosatt i Ollon i kantonen Vaud og er gift med sveitseren Pierre Blattner. Årsplan for Norgesklubben Sveits Desember 2013 – mai 2014 AKTIVITET DATO ANSVARLIG JULEHØYTID I KIRKEN Tirsdag 24. desember 2013 Mandag 20. januar 2014 Onsdag 29. januar 2014 Kirsten Schenker FOREDRAG OM MUNCH FOREDRAG OM KRISTIAN BIRKELAND ENTREPRENØRSKAP STEINAR JUEL STEVE KROGNES 17. MAI NORDISKA 17. MAI FESTMIDDAG Mandag 3. februar 2014 Tirsdag 18. mars 2014 April / mai 2014 Lørdag 17. mai 2014 Lørdag 17. mai 2014 17. MAI I LAUSANNE (tbc- to Lørdag 17. be confirmed) Mai 2014 STED / TID Martin Luther-Kirke 14.00 Lars-Kristian Lorange Bråten Institute i Horgen Rigmor UNIGE UniBlattner versité de Genève 18.25 Ole Jakob Konsulatet i Skjelten Zürich 19.00 Lars-Kristian Bern Bråten Lars-Kristian Tbd Bråten ?????? Nordiska Roddförening 11.00 – 15.00 Terje I. Zunfthaus i WølnerZürich, Haus Hanssen zum Rüden Tbc JayKay Gallery (tbc) Invitasjoner sendes kun ut elektronisk. For informasjon: [email protected] 17. mai på Nordiska: for at dette arrangementet overhodet skal kunne gjennomføres, trenges flere medhjelpere. Ta kontakt med [email protected], som vil formidle kontakt til personer som allerede har sagt seg villig til å hjelpe. KONTAKTINFORMASJON Styre og arrangementsansvarlige Styreverv Navn / Adresse Telefon / Mobil / e-mail Lars-Kristian Bråten Privat: 043 300 3403 Leder Seehaldenstrasse 6 8802 Kilchberg Carsten Raabe Kasserer Trottenstrasse 27 8037 Zürich Ole Jakob Skjelten Styremedlem Limmattalstrasse 229 8049 Zürich Rigmor Blattner Styremedlem Route de Chesselaz 1 1867 Ollon VD Styremedlem Tore Valdem Arrangementsansvarlig Redaksjon Binders’n Terje I. Wølner-Hanssen Hauptstrasse 40 5212 Hausen v/Kirsten M. Bessesen Glärnischstrasse 8 b 8132 Egg Mobil: 079 409 8671 email: [email protected] Mobil: 078 670 8227 email: [email protected] Mobil: 079 832 2976 email: [email protected] Mobil : 076 438 1042 email: [email protected] email: [email protected] Privat: 056 290 1051 Mobil: 079 753 9577 Email: [email protected] Privat: 043 277 0460 Mobil: 076 348 1302 email: [email protected] For kontakt via internett med medlemmer og venner av Norgesklubben Zürich, besøk våre sider på LinkedIn og Facebook.
© Copyright 2024