Tema Mobbing Seksualundervisning Norsk skole gjennom tidene Høstleir www.pedagogstudentene.no Er du på nett? Pedagogstudentene har fått nye hjemmesider. Her kan du lese nyheter om skole og utdanning, kommende arrangementer eller endre kontaktinformasjonen din. Bli også venn med oss på Facebook, følg oss på Twitter og se bilder på Flickr. Hjemmeside: www.pedagogstudentene.no Facebook: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Twitter: Pedagogstud_ e foredrag om ulike program med mang et kk tpa tet et på foredragsholderne Høstleiren bød og engasjerende rte sje ga en de av tema. Her er en s mer på side 12. Philip A Lyding. Le Flickr: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet PedAgOgstUdeNteNe i UtdANNiNgsfOrBUNdet Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: 24 14 22 90 [email protected] www.pedagogstudentene.no Leder Elisabeth Udnes Nestleder redaksjonen Jan Ola Ellingvåg Hildur Bakkene Linda Haukelid Daniel Windt Bjørnar Bjørseth Rønning (vara) Under Utdanning redaktør Ida Sandholtbråten Arbeidsutvalget (2011-2012) 2 UNder UtdANNiNg Ole Henrik Fabricius Berg Søren Evensen Kure Muna Ali Osman Bidragsytere Stian Storrvik Stine Cathrine Kühle-Hansen Anette Remme Erik Schreiner Evans Dag Atle Lee Eksund tips oss [email protected] design byBrick www.bybrick.se trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB www.atta45.se Opplag 11 700 Innhold Kjære lesere Kjære medlem Jula nærmer seg og desember er ei helt spesiell tid. I barndommen gikk denne tida veldig sakte. Jeg trodde aldri julaften skulle melde sin ankomst, men med en måned spekket av juleforberedelser og spenning kom dagen like brått på hver gang. Jeg husker at vi startet skoledagen med adventsstund. På kvelden leste mamma Julemysteriet av Jostein Gaarder for meg på sengekanten. Du finner en omtale av boka i denne utgaven av Under Utdanning. Det nærmer seg jul og ferietid. Bare en liten innsats til nå, så kan du nyte julemat og kaker! Dette nummeret av Under Utdanning setter fokus på mobbing. Definisjonen og oppfattelsen av mobbing er diskuterbart, men hovedsaken går ut på at enkeltpersoner føler seg tråkket på og lite verdsatt. I dag er desember alt annet enn en måned der ting går sakte. For mange studenter er desember synonymt med eksamensforberedelser og stress. Kanskje kan du dra nytte av artikkelen om studieteknikker lenger ut i bladet? Som student har man i høyeste grad ansvar for egen læring. Planlegging, motivasjon og selvdisiplin er alfa omega! Når alle plikter er utførte kan man senke skuldrene, føle på mestringsgleden og belønne seg selv med noe man har ønsket seg. Det føles utrolig bra! I denne utgaven har vi valgt temaet mobbing. Undersøkelser viser at flere tusen barn og unge blir mobbet hver dag, og at tiltakene mot mobbing i mange tilfeller ikke fungerer i praksis. Mobbing er et alvorlig tema som vi aldri må la gå i glemmeboka. Hva lærer du om tiltak mot mobbing på din studieinstitusjon? Har du blitt presentert for en anti-mobbeplan i din praksisbarnehage eller skole? I dette nummeret kan du blant annet lese om en elevs årelange kamp mot mobbing, samt noen utprøvde strategier og tiltak mot mobbing. Det er viktig å skape en fordomsfri kultur med rom for ulikheter. Alle skal inkluderes og ivaretas. Et godt miljø må skapes, opprettholdes og utvikles sammen med barna. Vi kan ikke la det gå så langt at ingenting blir gjort før det begeret er fullt og renner over. Målet er at nettopp dét aldri skal skje! Elisabeth Udnes Redaktør Det er noe vi alle kan bidra for å gjøre en endring på. Måten vi opptrer ovenfor hverandre har stor betydning enten vi kjenner hverandre godt eller ikke kjenner hverandre i det hele tatt. Idealistisk som jeg er tror jeg at vi hver og en kan bidra til en verden med mindre mobbing. Det er kun ved å anerkjenne, akseptere og respektere hverandre jeg tror at vi kan endre de drastiske mobbetallene. Jeg tror ikke vi skal utdele skyld til verken ofre eller mobbere. Det er samfunnet som i felleskap må ta ansvar og sørge for å endre seg. Som lærere har vi et stort ansvar for å skape trygge læringsmiljø og gode sosiale rammer for barn og ungdom. ”Mobbing skjer ikke på min vakt”, sa en av mine praksislærere. Det var ikke fordi han lukket ørene eller var uoppmerksom, men fordi han ikke tillot slike situasjoner verken i klasserommet eller i friminuttene. En slik lærer vil jeg også bli. Det handler om å bry seg, og om å være et godt forbilde som voksen. Avslutningsvis vil jeg nevne en liten opplevelse jeg hadde forleden dag. Som regel går jeg med musikk i øret og blikket ned når jeg går til jobb. Jeg ser ikke mye av verken medmennesker eller omgivelser. Her om dagen så jeg opp og en tilfeldig forbipasserende smilte til meg. Det var en eldre herremann på tur med hunden. Det var rart hvor mye den lille blikkontakten gjorde med humøret. Det skal ikke mye til. En vennlig innstilling, et smil og noen gode ord betyr mer enn du tror! Julen er for en tid å vise at man bryr seg om hverandre. Jeg har lyst til å oppfordre deg til å vise litt ekstra omsorg for de rundt deg i disse høytidsdager. Bli kjent med nye folk, smil til bussjåføren og ta deg tid til en kaffekopp med venner og gamle kjente. Start nå og la det vare også ut i kalde vinterdager i januar! Leder og redaktør 3 Norsk skole gjennom tidene 4 Sviktet av skolen 6 Mobbing på dagsorden 7 Mobbing – eit nyansfattig landskap? 8 Karakterer eller kunnskap – Ja takk, begge deler! 9 Seksualundervisning på timeplanen 10 Høstleir 12 Bli en av oss 16 Norge rundt på medlemsjakt 17 If you talk the talk, you gotta walk the walk 18 Når dårlige nyheter skaper handling 19 Du kan gjøre en forskjell 20 Lesestund for barn og unge 22 Tolv spørsmål 23 Sistesiden 24 Ida Sandholtbråten Leder av PS Under Utdanning 3 Norsk skole gjennom tidene 1850-årene var inngangsporten til den moderne tida, og mange endringer skjedde i det norske samfunnet. Frem til rundt 1900 bidro industrialiseringen til at maskiner kunne overta det som tidligere var håndarbeid. Dette endret det typiske familiebildet, der kvinner ofte var husmødre, i tillegg til at det førte til et behov for et bedre utviklet skoletilbud. Samfunnsendringene førte til et større behov for kunnskap og skolegang. Staten ble investor for folkeopplysningen, og skapte grobunn for den grunnskolen vi kjenner i dag. Veien fra allmueskolen til dagens grunnskole var dog både lang og turbulent. Av ELISABETH UDNES. Skoletilbudet i Norge før 1850 På denne tiden var det fremdeles mange som ikke kunne lese eller skrive i Norge. Skoletilbudene var varierende og svarte til de samfunnsmessige behovene som rådet. De mest sentrale skoleformene var latinskolen, borgerskolen og allmueskolen. Tre vidt forskjellige skoleformer for barn fra ulike samfunnsklasser. I 1739 kom Norges første skolelov som innebar lesing, skriving, regning og religion. Med konfirmasjonundervisning og kristendom som utgangspunkt, måtte lesing og religionslære på timeplanen. For at alle skulle kunne lese for å stå til konfirmasjon, ble det vedtatt at alle barn på landet skulle gå på skole. Den offentlige skole vokste frem i form av allmueskolen. Da 90 % av befolkningen på begynnelsen av 1800-tallet bodde på landet, var allmueskolen den rådende skoleformen. Allmueskolen Denne skoleformen var for de fattige eller arbeiderklassen, og hadde lav status. Regne- og skriveopplæring var frivillig, og foreldrene avgjorde om barna skulle lære dette. Mangelen på økonomiske midler førte til at undervisningen på mange steder foregikk på omgangsskoler i trange rom, uten noen fast skolestue. Staten ville ikke stå for skolenes utgifter, og overlot skolenes drift og økonomi til kommunene. Dette førte til at undervisningen ble svært varierende fra bygd til bygd. I de mer velstående bygdene fantes det skolestuer, og undervisningstilbudet var av bedre kvalitet. 4 Under Utdanning sitetet, og var i hovedsak myntet på de som Trange kår På bygda var omgangsskoler det vanligste skulle bli geistlige tjenestemenn eller prester. alternativet. Klasserommet på omgangssko- Skolen tilbød undervisning i fag som religion, geometri, morslen var en utvalgt gård, og mål, skriving og lærere av ymse slag reiste klassiske språk. rundt til gårdene i flere Latinskolens oppuker av gangen. De bodde gave var å forme på gårdene der undervisbarna, slik at de ningen tok sted, og skulle utviklet egenskatilbys kost og losji. De per og karakterer fleste omgansskolelærerne som svarte til de var klokkere, avhoppere fra geistliges forventlatinskolen eller verneudykninger, og i kirtige. Ikke sjelden havnet de kens favør. Noen i klammeri med bøndene sendte barna sine når det skortet på mat eller til disse skolene husly. Det var ikke uvanlig på tross av at de at lærerne måtte dele senikke skulle bli geplass med beboerne på prester eller jobbe gårdene, og ettersom det innenfor kirken. var trange kår som hersket, Allmueskolene var var det en svært lite lukrativ jo for fattigfolk, stilling. og de ville heller sende barna sine I byene var allmueskolen kun for fattigfolk. Skolene var direkte tilknyt- hit for å lære seg lesing, skriving og dannelse. tet fattigvesenet og dersom man ikke mottok På slutten av 1800-tallet var det få som valgfattighjelp, kunne man ikke sende barna sine te denne skolen, da de færreste hadde behov for dette latinpregede undervisningstilbudet. dit. Flere alternativer kom til, og tanken om folkeopplysning var en utløsende faktor for dette. Latinskolen Denne skolen var for barn av embetsmenn, og ikke for arbeiderbarn og fattigfolk. Man måtte Borgerskolen betale skolepenger og undervisningen besto i Da behovet om høyere allmennutdanning i hovedsak av religionslære og latin. Leseopp- byråkratiet, og i handels- og håndverksnælæring på latin var vanlig, da dette var kirkens ringene ble større, vokste denne skolen frem. språk. Skolen forberedte elevene til univer- Borgerskolen var ikke hjemlet i noen lov, og hadde derfor ikke sentralstyrte læreplaner. Man måtte betale for å gå der, og det var først og fremst den norske middelklasse som sendte barna sine dit. Skolen hadde et fokus på å gi barna nyttig og praktisk kunnskap, slik at de kunne lykkes i handel- og håndverksnæringen. Det ble undervist i matematikk, lesing, skriving, fysikk og historie. Språkene engelsk, tysk og fransk sto også på timeplanen. Da latinskolene ikke kunne tilby denne formen for allmenndannende fag, ble denne skolen et naturlig valg for de som skulle arbeide innenfor næringsvirksomheten. En plettfri skole? På slutten av 1800-tallet ble tanken om en samlet skole tatt på alvor. Det fremgikk at elevene på allmueskolene så sent som i 1853, kun fikk undervisning i religion, sang og lesing. I tillegg var flere av bøndene sterkt i mot at barna deres skulle gå på skole når de kunne bidra i arbeidet hjemme. Noen avviste til og med omgangsskolelærerne og nektet å holde skole for barna. Disse negative holdningene til skole smittet over på barna, og sterke- re midler måtte tas i bruk. Både bruk av tukthuset og gapestokken ble forgjeves utprøvd for å disiplinere barna. Resultatet av dette var at barna så vidt kunne stå til konfirmasjon, men fremdeles var mange analfabeter. Barna ”leste” kjente vers som de hadde terpet på så lenge at de kunne dem utenat. En skole for alle Fra 1850-1950 ble skolesystemet tema for politisk debatt og interessen for undervisning økte betraktelig. Behovet for allmenndannede, kloke og lesekyndige barn meldte seg da industrialiseringen ga rom for nye arbeidsplasser. Samfunnet trengte mer kvalifisert arbeidskraft og staten innvilget flere økonomiske midler til utdanning. Latinskolen, borgerskolen og allmueskolen ble samordnet, og et samlet skolesystem tok form. Omgansskolene ble avviklet og fastskoler ble etablert. Etter 7-årig grunnskole, kan man nå gå videre på realskole, høyere skole eller gymnas. Elevenes dannelse er fremdeles i fokus, i tillegg til at skolen overtar mer av sosialiseringsansvaret som tidligere har ligget hos foreldrene og kirken. Lærerutdanning Skolereformene førte til et behov for kvalifiserte lærere. I 1824 ble det første offentlige lærerseminaret arrangert, og lærerne fikk gode utdannelser, samt en stemme i skolepolitikken. Endelig ble lærere med god utdannelse satt inn i skolene. Disse tok fatt på undervisningen med ny glød. Elevene ble engasjerte, i motsetning til hva de ble av de ufaglærte lærerne fra de tidligere skoleårene. Dette medførte til en økt status til læreryrket og en bedre kvalitet i skolen. Folkeopplysning Det største skolepolitiske målet i denne hundreårsperioden var å styrke samfunnet ved å gi befolkningen bedre allmennkunnskaper. Ved hjelp av folkeopplysning kunne man utjevne klasseskillene ved at folk fra forskjellige samfunnsklasser skulle få like muligheter til å lære det samme. Med dette ble allmueskolen omdøpt til folkeskolen. Dette for å gi friskt blod til en skole forbundet med fattigdom og lav status. I 1951 ble Selskabet for folkeoplysningens fremme stiftet. Dette anses som Norges første interesseorganisasjonen for lærere. Selskapet ga ut tidsskriftet ”Folkevennen” som skulle fremme opplysning med spesiell vekt på ”folkeåndens vekkelse, utvikling og foredling”. Kjente personer som arbeidet med selskapet var blant annet Ivar Aasen, Knut Knudsen, Hartvig Nissen og Ole Vig. • Under Utdanning 5 Sviktet av skolen Av STIAN STorrvIK T ilpasset opplæring er noe alle elever har krav på. Men hve er tilpasset opplæring? Altfor mange tenker automatisk på elever som henger etter det alderstilpassede nivået som kunnskapsløftet legger føringer for. Hva med de som ligger over dette nivået? Hva med de som trenger oppfølging og hjelp til å få enda større utfordringer å strekke seg etter? Denne gutten mistet motivasjonen og kjedet seg, på tross av at han var en av de flinke. Her er hans opplevelse av en skole som sviktet ham. Jeg var alltid flink på skolen. Den som ville gå løs på alle oppgavene i timen først, løse leksene best og få høyest score på prøver, var meg. Jeg har alltid likt realfag, og særlig matte. Muligheten til å utvikle meg selv utover pensum glimret med sitt fravær. Likevel klages det på at det ikke finnes realfagskompetanse i norsk befolkning. Fra jeg var liten løste jeg leksene til min tre år eldre søster. Moren min fant fort ut at jeg måtte ha skoleoppgaver før jeg nådde skolealder, og jeg var ferdig med førsteklassepensumet i matte lenge før min første skoledag. Da jeg først startet på barneskolen, ble jeg tatt ut av undervisningen for å spille spill på data. Å få følge undervisningen i andreklasse var helt uaktuelt. Da jeg startet i andreklasse fikk jeg (og senere flere andre i klassen) lov til å løse noen ”nøtter” når vi var ferdige med matteundervisningen. Vi fikk følge fjerdeklasse sine ekstraoppgaver og se om vi klarte å løse dem. Omsider ble parallellklassene A, B og C delt inn i tre forskjellige grupper i matematikk etter kunnskap. Endelig fikk vi bryne oss på flere praktiske problemer og nøtter! Dette var siste gang jeg syntes matematikk var morsomt. femteklasse ble jeg satt til å følge den vanlige undervisningen. Det var utelukkende ting jeg hadde lært året før, og jeg gikk fort lei. Timene gikk med til å ”gjøre ferdig leksene” – noe som tok veldig kort tid. Da jeg spurte læreren om hva jeg skulle gjøre etter det, endte jeg ofte opp med å sitte på pulten uten å ha noe å gjøre. Noen ganger fikk jeg ta et tidlig friminutt. For det meste lagde jeg egne oppgaver, men progresjonen var det dårlig med. Slik var tilværelsen i hele femte og sjette klasse. I syvendeklasse hadde de andre tatt meg igjen pensummessig, og motivasjonen min hadde nådd bunnen. Jeg hadde tross alt ikke gjort noe som helst i to år, ikke lært noe nytt, men kun blitt satt til å terpe på hva jeg allerede Året etter bestemte skolen seg for at skillet var kunne fra før. feil. Dette kom trolig av klager fra foreldre som mente at barna deres ble stigmatisert – de Da mine jevnaldrende nærmet seg samme samme barna som kalte oss nerder og mobbet nivå som meg, ble det plutselig mer prestioss fordi vi var i den ”flinke” matteklassen. I sje i å fortsatt være best, og det ga meg noe ”...barna kalte oss nerder og mobbet oss fordi vi var i den ”flinke” matteklassen.” 6 Under Utdanning av motivasjonen tilbake. Det varte ikke lenge. På ungdomsskolen skulle vi slå sammen elever fra fem forskjellige barneskoler, og mattenivået var mildt sagt varierende. For at skolen skulle ha ressurser til å ”få med alle”, endte det med at jeg fikk utdelt en grønn bok med ekstra matteoppgaver uten noe som helst form for veiledning. Jeg tok det relativt greit, gjorde en del av oppgavene, men fikk alltid beskjed om at andre hadde prioritet foran meg da jeg trengte hjelp fra lærer. Til slutt gadd jeg ikke mer. Jeg fant ut at ingen brydde seg om hva jeg gjorde i timene. Læreren var glad for at jeg ikke maste og kunne konsentrere seg om å hjelpe de svakeste. Tiden gikk for det meste med til å sitte bakerst i klasserommet, halvveis gjemt bak et skap. Det var en periode da jeg faktisk brukte mattetimene til å sove, uten at noen klagde på det. På videregående fikk jeg lov til å begynne å utvikle meg selv igjen, og jeg startet med tøffere realfag. Jeg bruker ingen av dem i dag, men det var fortsatt gøy å få utfordre den logiske sansen igjen. Jeg syns det er rart at åtte av ni undervisningsår med matte har vært fullstendig uten utfordringer for meg. Til og med forslag på eget initiativ ble slått ned av skolens lærere og ledelse. Det var til og med en episode der jeg fikk beskjed om at jeg ”sendte ut negative signaler” fordi jeg ikke deltok i en mattediskusjon om gangetabellen i tiende klasse (er ikke det barneskolepensum?). Jeg er enig i at det er viktig å få med alle, og at det er håpløst å gå for fort frem med pensum, men hvorfor i all verden skal alle følge samme skala? Det er ingen unnskyldning at det ikke finnes ressurser til det. Hvis skolen hadde hatt mot til å la elevene selv velge sitt ambisjonsnivå, få karakterer på grunnlag av det, og få opplæring til det, ville nok den generelle realfagskompetansen heve seg betraktelig. Det er i hvert fall mulig å få gjøre dette valget før man er 17 år og går på videregående – når mange jevnaldrende allerede har begynt i jobben de skal drive med resten av livet. Det er trist at når man først overvinner barrieren av at man faktisk blir mobbet for å være flink, så ønsker ikke skoleverket å støtte deg likevel. • Mobbing er et fenomen de fleste er kjent med, og som har trolig pågått i alle tider. Fra mitt perspektiv kan mobbing sammenlignes med et virus. Det reproduserer seg for å overleve og infiserer for-skjellige cellulære organsimer som fører til ubehag eller døden. Antibiotika har ingen kurerende effekt, og andre type medisiner lindrer kun symptomer. Virusinfeksjoner kan i noen tilfeller være uskyldige, men kan også forårsake alvorlige sykdommer. Av MUNA ALI oSMAN. Hva er mobbing? Dan Olweus og Stein Gorseth beskriver mobbing slik «En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. I definisjonen ligger også at den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg». I denne sammenhengen er det en distinksjon mellom erting og mobbing, som i noen tilfeller kan være vanskelig å skille mellom. Det minner oss om å være forsiktig med å generalisere forståelsen av mobbing, fordi det er avhengig av hvordan den forståelsen utvikler seg innenfor en gruppe eller den enkelte. Utdanningsforbundet har skrevet under, sammen med flere aktører, et manifest mot mobbing. På bakgrunn av det understreker manifestet mobbing som en subjektiv opplevelse, det vil si definisjonsretten ligger hos individet som kjenner det på kroppen. Det er en allmenn konsensus at det er de voksnes ansvar å ta den opplevelsen på alvor, men hvor går grensen? Når skal man klassifisere det som et problem? Første steg burde være å skape en forent plattform om mobbing, slik at store og små har en felles forståelse. Det er en viktig faktor som forhindrer eller reduserer misforståelser blant elevene om mobbing og annen uønsket atferd. Med det i bakhodet, innebærer det også å være i takt med den teknologiske utviklingen. Som tidligere nevnt er fenomenet godt kjent, men i nyere tid har mobbing gått over til digitale arena som mobiltelefon og internett. Nettmobbing Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publiserte 18. januar 2011 en utdypende rapport om mobbing. Undersøkelsen var basert på funn fra Elevundersøkelsen om mobbing, diskriminering og urettferdig behandling i norske skoler. Analysen belyser generelt ulike ut- fordringer ved fenomenet, blant annet hva digital mobbing er. Det som skiller nettmobbing fra annen mobbing er at tilskuerne kan være nærmest uendelig, og overgriperne kan være anonyme. Nettmobbing kan føles ekstra vondt fordi det spres raskt og er vanskeligere å fjerne. Bruk av en slik tilnærming kan i enda større grad holdes skjult for lærerne, og gjør det relativt enkelt å mobbe hverandre uten å måtte konfrontere offeret ansikt til ansikt. Tross for de negative konsekvensene er fordelen at man kan spore hvilken PC som har vært brukt, men dette innebærer bevissthet rundt nettmobbing og ikke minst digital kompetanse. Spørsmålet blir da, hvordan kan vi som har lite kjennskap tilegne oss den kompetansen? Manifest mot mobbing har ramset opp tips på hvordan voksne kan bekjempe digital mobbing, og nettverksregler for barn og ungdom. Og på Barneombudet sine sider finner du en kampanje mot nettmobbing lansert av «du bestemmer» som er rettet mot ungdomskoleelever. Arbeidet for å motvirke mobbing må drives kontinuerlig for å finne en tilpasset løsning for den enkelte skole. I Norge benytter vi ulike mobbeprogrammer, som Respekt, Olweus, og «Ingen utenfor» av Redd Barna. Redd Barna Redd Barna har utviklet en deltakende metodikk som blir brukt i programmet ”Ingen utenfor”. Metoden handler om å vektlegge barn og unges aktive deltakelse, og tilrettelegge for utveksling av erfaringer og forslag. De har utarbeidet aktiviteter som skal gi barn og unge redskap til å kartlegge uønsket atferd, slik at det fører til positive endringer i skolehverdagen. Et eksempel i programmet er å gi utstyr til elevene i form av tusj, plakater og kamera, deretter jobber de i grupper og lager et prosjekt som handler om hvordan det føles å bli mobbet og holdt utenfor. Etterfulgt av presentasjon og dialog i klassen. Metodikken legger stor vekt på at alle i gruppen skal få med noe de synes er viktig, og rollen til læreren er å være en tilrettelegger som skal veilede elevene i riktig retning ved å stille spørsmål. Denne måten å arbeide på gir barn og unge muligheten til sette ord på hva som er bra og hva som ikke er så bra ved skolen, samt plassere elever i ulike sosiale roller. Selvfølgelig er det gruppedynamikken som avgjør hva slags rollesystem som utvikles innad i gruppene, men det gir rom for å kunne se ”sterke” og ”svake” elever fra et annet perspektiv. Ved å tilrettelegge og vedlikeholde tanker om at ingen skal føle seg utenfor på skolen, bidrar det med å bryte ned negative oppfatninger, og fra der kan man starte prosessen med å bygge opp positive forestillinger om andre og seg selv. Elevene får muligheten til å bli involvert i alle nivåer av trivselsarbeidet på skolen som er kjernen i programmet. Ifølge Store Norske leksikon er virus avhengig av å leve og formere seg inne i en vertscelle. Så tilbake til å trekke paralleller til mobbing, er fenomenet avhengig av oss for å overleve. Per dags dato finnes det ingen «kur» mot mobbing, men vi kan bruke ulike verktøy for å redusere antall barn og ungdom som blir mobbet. Mobbing er et alvorlig tema som kan forårsake negative konsekvenser for en god utdanning, barndommen og senere i voksenlivet. Dermed må vi fortsette å sette det på dagsorden. Mobbeprogrammer som innlemmes i skolens undervisning slik som «Ingen utenfor», har en positiv innvirkning på læringsmiljøet. NIFU-rapporten understreker at et godt læringsmiljø er av stor betydning for hvordan mobbing utvikler seg og hvordan det kan motvirkes i skolen. • Under Utdanning 7 MobbIng – eit nyansefattig landskap? Av DAg ATLE LEE EKSUND. ” Det er med ei lita vegring i meg sjølv at eg startar å skrive denne teksten med visse avklaringar og førehald. Sjølvsagt er mobbing noko som må førebyggast og takast på alvor. I tillegg er det offeret som vert mobba, som sjølv skal definere om ein blir mobba eller ikkje. Eg ynskjer likevel å utfordre nokre av dei tankane mange har om mobbing og korleis vi skal takle dette problemet. Verdt å merke seg er at denne artikkelen omhandlar mobbing i form av ord, ikkje vald. Blant dei mest kjende forskarane på mobbing så har det vore eit økt fokus på å ta mobbaren. Både Olweus, Roland og Flack som er kjende forskarar på mobbefeltet har eit fokus på å slå ned på både mobbinga og mobbaren. Problemet er at dei ikkje nyttar gunstige tiltak for å hindre at mobbaren(e) skal gjenta sine handlingar. Har ein utført mobbing så vert ein på ein måte ein svulst som ikkje skal rørast. I skulen burde det vore eit større fokus på å hjelpe mobbaren til ein mobbefri kvardag. Den som mobbar har enten eit behov for makt, merksemd eller eit sinne som da går utover eit offer. I tillegg er det mange passive mobbarar rundt omkring på norske skular, dei som ser, men ikkje seier i frå. Mobbaren sitt behov for å mobbe vert ikkje borte ved å bli utvist eller overflytta til ein annan skule. Er det noko mobbaren treng, så er det tillit og forventningar frå ein vaksen om at han eller ho kan endre oppførsel. Slik det er mange plassar så vert ikkje mobbaren bevisst på at han eller ho sjølv kan ta ansvar og endre seg. Dei får ansvaret for det gale dei har gjort, men vert ikkje klar over si eiga sjølvstende og moglegheita for forandring. Å verte kjefta på, overflytta til ein annan skule, eller få politisak mot seg gjer at mobbaren må vere ansvarleg for si eiga straff. 8 Under Utdanning Å byggje barn og unge med god sjølvkjensle, bevissthet om kven ein er og gjere dei rusta til tåle noko av det som seies er også ein del av førebygginga av mobbing. Kravet om endring og motivasjon til å gå i si eiga bevissthet for å finne ut kvifor ein gjer andre vondt vert ikkje vektlagd. Straff er ikkje ei ansvarleggjering, det er å ta frå mobbaren sjølvstende og makt utan at det automatisk gjev konstruktiv endring. Vi skal ikkje forsvare mobbaren, langt der i frå, men ha tillit til at han eller ho kan kome seg ut av situasjonen gjennom eigen refleksjon over verdiar og haldningar. ” I vinter skapte psykolog Jan Atle Andersen debatt då han hevda at det er mobbeoffera sjølve som let seg mobbe. Til en viss grad har Andersen eit godt poeng, fordi det er berre vi sjølv som enkeltindivid som kan bestemme kva som skal få makt over oss. Dette er vanskeleg og formidle til barn, men heller ikkje noko umogleg oppgåve. Kva som skal kontrollere ditt liv og følelsar er du sjølv som bestemmer, og det vert til ein viss grad eit problem at vi har særs ulik smerteterskel for kva som plagar oss. Vi fokuserer i skulen på at ein ikkje skal si stygge ord til kvarandre, noko som er heilt riktig. Men vi kan som lærarar også formidle at ord ikkje kan skade, ord er ikkje farlege sjølv om dei er stygge. Mobbing er eit problem, men eg trur at omfanget er noko overdrive. Kall meg naiv, men at fleire tusen elevar vert mobba av læraren kvar dag har eg litt vondt for å tru. Det finnes ingen god definisjon på mobbing og det gjør det vanskeleg å være kategorisk omkring eit så sårbart tema. Med alt vi kan sjå av humor på fjernsyn og internett i dag så er det ikkje rart at barn vert tøffare i språket og meir utspekulerte omkring kva som kan såre andre. Eg trur likevel at mobbinga er eit naturleg resultat av skulefokuset i dag. Det er fint med ein felles skule, men den forgylla tanken om eit solid fellesskap har gjort at vi har gløymd å danne sterke individ i skulen som kan ta større kontroll over eigne liv og ikkje vere avhengige av kvarandre. Fellesskapet er bra, men i dag gjer barn seg veldig avhengige av kvarandre, også av dei drittsekkane som mobbar dei. Å byggje barn og unge med god sjølvkjensle, bevissthet om kven ein er og gjere dei rusta til tåle noko av det som seies er også ein del av førebygginga av mobbing. Det er ikkje slik at all førebygging berre skal rettas mot mobbaren. • Karakterer eller kunnskap – Ja takk, begge deler! Glem skippertakspugging og enorme arbeidsmengder i siste liten! For å få best utbytte av studiet ditt, bør du benytte noen gode studiestrategier. Forskning viser at dette kan gi økt læringsutbytte, motivasjon og prestasjon. Ved hjelp av god planlegging, rutiner og målsetting, kan du ta kontrollen over din egen studiehverdag. Av ELISABETH UDNES. Hva skal du lære? Først og fremst bør du tenke på hva du vil oppnå med studiet ditt. Bruk studie- og emneplanen for å se hvilken kunnskap din studieinstitusjon ønsker at du skal sitte igjen med. Still deg deretter følgende spørsmål: Hva vil du lære? Hva trenger du for å lære? Hvordan lærer du best? Korttids- og langtidsmål Når du har reflektert over de ovennevnte spørsmålene, kan du sette deg korttids- og langtidsmål. Korttidsmålene må være konkrete og oppnåelige. For eksempel: Innen 19. januar skal jeg kunne navnet på alle taleorganene våre. Videre kan neste mål være å kunne skrive og bruke alle vokalsymbolene i IPA (det internasjonale fonetiske alfabetet, red.anm.) innen 25. januar. Et langtidsmål kan være å oppnå karakteren B på neste eksamen. For å nå dette målet kan gode korttidsmål være til hjelp. Lag din egen tidsplan Sett opp din egen tidsplan for en gitt periode. Her kan du bruke en tabell i Excel o.l. Sett inn hva du skal gjøre, når og forventet arbeidstid. For eksempel: Tirsdag klokken 17.00–20.00: Lese 3 kapitler pedagogikkog elevkunnskap, samt svare på refleksjonsspørsmål og lage nyttige notater. Sett gjerne inn korttidsmålene slik at du visualiserer din fremgang mot måloppnåelse. Hold orden! Bruk gjerne én perm for hvert fag du tar. Sett inn notater og forelesningsark i kategorier som følger gangen i pensumet ditt. Slik kan du lettere finne tilbake til et tema når du forbereder deg til eksamen. Ansvar for egen læring Det er du som har ansvar for din egen læring. Du kan verken skylde på lærere eller medstudenter dersom du ikke oppnår ønsket resultat. Møt på forelesninger, ta notater, still spørsmål og vær forberedt! Slik er det enklere å samarbeide med dine medstudenter, og bidrar til godt teamarbeid. Du bør også sette deg inn i hvilke studieteknikker som fungerer best for deg. Motivasjon Dessverre er det ikke alt som er like spennende. Dette betyr ikke at det ikke er nødvendig. For å øke og opprettholde motivasjonen gjennom studiene, bør du lage en læringsstrategi. Finn en metode som hjelper deg, samarbeid med medstudenter og bli med i kollokviegrupper. Tenk også over hva du får igjen for tiden du bruker på studier i fremtiden. Belønning Når du jobber deg frem mot et mål, kan det hjelpe med en gulrot. Kanskje det er en konsert, en utflukt eller et arrangement du vil delta på? Eller har du ønsket deg et nytt klesplagg? Belønn deg selv med noe hyggelig som du kan glede deg til underveis i arbeidsprosessen. • Under Utdanning 9 Seksualundervisning på timeplanen Lærer og sexologisk rådgiver Stine Kühle-Hansen mener seksualundervisningen i den norske skolen blir for personavhengig uten formell kompetanse. Les hva hun mener er de vanligste feilene vi gjør nå vi snakker med elevene om seksualitet. Av STINE KüHLE-HANSEN Når en lærer ikke har formell kompetanse innen vitenskapen sexologi, blir undervisningen styrt av personlige preferanser. Det avsløres ved at temaer innen seksualitet blir synsing i stedet for forankret i sexologisk forskning. Skal elever på ulike trinn få en reell handlingskompetanse, må læreren ha kunnskap om hva, hvorfor og hvordan for å gjennomføre seksualundervisning. Seksualundervisning bør ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og ha fokus på sosial handlingskompetanse. Atferd-fokuset vil komme elevene mest til nytte. At seksualundervisningen stadig blir kritisert er ikke lærernes ansvar. Kritikken bør høgskolene og skolepolitikerne ta til seg. Så lenge det ennå ikke er emner eller moduler i sexologi i norske lærerutdanninger, vil det være tilfeldig hvordan seksualundervisningen blir gjennomført for barn og unge. 10 Under Utdanning noe man kunne nyte i tosomhet hadde vi fått færre pliktsamleier. Fremdeles omtales masturbering som en solo-aktivitet man helst skal gjøre i enerom. Det sies også lite om hvordan man kan berøre kjønnsorganene for at det skal oppleves behagelig. Når så vesentlig kunnskap om nytelse ikke blir nevnt er det ikke rart at jenter skyver bort en tørr hard finger fra klitoris. Første bud i dette håndverket er Den dårlige nyheten er at det aldri har vært jo fuktighet og forsiktighet. Uvitenhet om bemindre seksualundervisning for elever på vi- røringer fører til mindre vellykkede erfaringer. deregående trinn som nå. Kunnskapsløftet fjernet alt. Dette er alvorlig siden vi vet at Den andre feilen er at jenters og kvinners sekmange ungdommer gjør sine første seksuelle sualitet usynliggjøres. De blir presentert som kropper for forplantning. Det er ikke en eneste erfaringer nettopp i denne alderen. naturfagbok i skolen som viser en oppdatert De tre største feilene som gjøres i timene med anatomisk korrekt illustrasjon av klitoris sin seksualundervisning er at man ikke snakker form og størrelse. Klitoris er faktisk ikke en om onani, verken om fordelene eller gledene knott eller et punkt. Den er som en “stemmeved å tilfredsstille seg selv eller partneren. gaffel” og i gjennomsnitt like lang som manHadde denne berøringen blitt kvalifisert som nens penis. Klitoris har sine svamplegemer Den gode nyheten er at det aldri har vært så gode vilkår for seksualundervisning som i dag. Etter innføring av LK06 har vi fått kompetansemål relatert til seksualitet både på 4., 7. og 10. trinn. Spørsmålet er om lærere tør og klarer å snakke om seksualitet tilpasset alder og trinn, når de ikke har fått formell kunnskap om dette på lærerhøgskolen. VANLIGE FEIL Stine Kühle-Hansen leder Pedagogisk sexologisk fagforum, som driftes av Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Hun holder kurs og foredrag om seksualundervisning både for Høgskoler, skoler og Østlandsk Lærerstevne. Hun har vært fagperson to ganger på NrKs Trekantserie. eller to “ben” liggende innover i kroppen, på hver side av urinrøret og skjeden. Jeg mener jenter også trenger fakta om sitt kjønnsorgan. Når forskning om klitoris` form fra 50-tallet ikke når frem til elevene, kan man spørre seg om det ligger seksualfiendtlige holdninger bak. Kvinnens lystorgan blinker med sitt fravær i skolens lærebøker. Den tredje vanligste feilen som gjøres i seksualundervisningen er overdreven bruk av ordet SEX. Ordet sex – hva betyr det? Ordet sex kan vise både til begrepene kjønn og samleie, og brukes i tillegg i mange generelle betydninger. Ordet er et angloamerikansk ord som kom til Norge på 60-tallet. Siden har ordet sex blitt tatt i bruk av de fleste profesjoner. Siden ordet sex ikke er entydig er det uegnet til bruk i seksualundervisning. Ordet sex gjemmer nyanser og får oss til å glemme det viktigste – at seksualitet er så mye mer enn samleie. Ordet hindrer oss i å formidle kunnskap om seksualitet. Hvis vi vil snakke om samleie eller onani, så må vi si det. Elevene behøver tydelighet. De fortjener tydelighet. Om du ikke formulerer deg presist og konkret om seksualitet, vil de bli usikre. Og elevene vil si i fra, men vel og merke kun dersom de er trygge på deg. Tydelighet i ord gir større sannsynlighet for tydelighet i handling. Hvis ikke elevene lærer å kommunisere tydelig, hvordan kan de da sette grenser og forstå andres nyanser og grenser? Hver gang du bruker ordet sex vil du derfor kunne bidra til et kamuflert samleiepress. Alt for mye av seksualundervisningen fokuserer på ”husk å bruke prevensjon når du skal ha sex!” Men ungdom vil ikke alltid ha samleie. De vet at det også finnes så mye mer! Elevene trenger forbilder på god kommunikasjon der faglighet og nyanser er på plass. LØSNINGER 1. Du tør ikke snakke om kropper, seksuell lyst og orgasmer! Det går an å snakke om seksualitet uten å bli kåt. Dette er fagkunnskap ikke underholdning! 2. Du tror at alle kan lære bort dette enkle faget. Det er jo så naturlig! Skal ungdom få kvalitetstimer må underviseren være forberedt i faget; lese sexologisk faglitteratur. Vi har mange fagfolk i Norge. 3. Du tror du må være ung, sexy og bruker slanguttrykk for at ungdom skal like deg og le. Humor er viktig i alle fag. Vis for eksempel gøyale tegneserier eller vitser som viser situasjoner som ungdom kan kjenne seg igjen i. 4. Du snakker og snakker. Timene likner en monolog eller et show. Elevene blir passive tilskuere eller tilhørere. Seksualundervisning følger som alle andre fag pedagogiske prinsipper: dialog, repetisjon, visualisering, aktivisering, konkretisering, tilpasset undervisning osv. 5. Du er åpen og privat om ditt seksualliv og stiller private spørsmål. Elevers privatliv blir utlevert. Klasserommet er et offentlig rom. Formulér deg faglig og bruk generelle ord som: man, personer, gutter og jenter. 6. Du bruker ordet sex om alt seksuelt. Elevene vet ikke konkret om du snakker om onani, kyssing, samleie, penetrering, runking osv. Et tydelig språk inneholder sjelden ordet sex. Kall aktivitetene med deres rette navn. Tydelighet i språk gir tydelighet i handlinger. 7. Du er heteronormativ og bruker han og henne i alle eksempler. Når du bruker ordet partner inkluderer du flere seksuelle praksiser og seksuelle orienteringer. 8. Du snakker om hva som er normalt. Elevene blir fiksert på hva som er normalt og unormalt. Bruk heller ordene vanlig og ofte. Understrek at alle er individuelle og at det alltid er variasjoner. 9. Du referer masse fra statistikk! Elevene lærer å generalisere og stigmatiserer hverandre. Bruk ny forskning med fortellinger og case fra ulike virkeligheter. Dette gjør at elevene lettere kan identifisere seg. 10. Du snakker mest om farer og alt ungdom må passe seg for. Moralisering skjuler faktakunnskap! Du skal tillate alle temaer! Både de positive og de destruktive sidene av seksualiteten må barn og ungdom vite om. 11. Du dropper å snakke om onani i ditt fokus på samleie, kjønnssykdommer, mensen, prevensjon og svangerskap. Onanitabuet kan hindre ungdom i å velge gjensidig onani. Onani er den enkleste måten å gi hverandre nytelse. 12. Du forteller om skam, gamle tabuer og gamle seksualfiendtlige holdninger. Ungdom går ut av timen med mer skam enn før de gikk inn. Formidle et positivt syn på seksualitet. De trenger å koble stolthet og glede til egen seksualitet og kroppsvæsker. Skal en lærer være en motvekt til kulturens samleiepress er det første og viktigste tiltaket å bytte ut ordet sex med mer konkrete ord. Forskning på ungdommers seksuelle erfaringer viser at denne målgruppen trenger kompetanse i tydelighet og hensyn. Gjennomsnittsalderen for når ungdom ble utsatt for seksuelle overgrep første gang, er for jenter 14 år og for gutter 15 år. Når jenter ble utsatt for uønskede seksuelle hendelser, var utøveren nesten alltid en gutt. Når en gutt ble utsatt for uønskede seksuelle I 2007 publiserte NOVA en rapport om ung- overgrep var utøveren en jente i litt mer enn dommers holdninger til, og erfaringer med halvparten av tilfellene. seksuelle overgrep, utarbeidet av Mossige, Ainsaar og Svedin. Rapportens funn var blant Hvis seksualundervisningen legger opp til mer diskusjon og refleksjon rundt følelser, personannet at: lige grenser og relasjonsferdigheter vil det I underkant av 10 % av jentene har opplevd kunne gi dem mer innsikt og empati. Det er få minst et tilfelle av samleie mot sin vilje. temaer som har så mange myter og vrangforeFor aldersgruppa 19 år ligger tallet på hele stillinger knyttet til seg som seksualitet. Derfor blir det i seksualundervisning like viktig å 17,5 %. avlære feilinformasjon som å legge til ny opp8 % av guttene har opplevd samleie mot sin datert kunnskap. Hvordan skal lærere klare å vilje. For 19 åringene er tallet 10 % høyere gjøre det best mulig uten sexologisk kunnskap i lærerutdanningen? • enn det som tidligere har vært kjent. Under Utdanning 11 HøsTleIr på Høgskolen i Bergen 30. september til 2. oktober 12 Under Utdanning Høstleir • Høstleir Av oLE HENrIK FABrIcIUS BErg. FoTo KArL rEKSTEN TELLEFSEN. I normalt våte Bergen hadde Pedagogstudentene en varm og for det meste solfull helg, fra 30. september til 2. oktober. Landstyret og høstleiren hadde alt fra kreative forslagsgrupper til spennende plenumsdebatt om skikkethetsvurdering. Takket være lokallagene ved Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen fikk alle et nydelig opphold som viste byen fra sin flotteste side. >>> Høstleiren bød på et tettpakket program med mange foredrag om ulike tema. Alt fra tale- og debatteknikk og organisasjonens oppbygging til utdannings-politiske internasjonale strømninger ble tatt opp. Her er fire av de enga-sjerte og engasjerende foredragsholderne Philip A Lyding, Arnt gunnar unnar Johansen, Kathrine H Hansen og rebecca ebecca Haga. Av ELISABETH UDNES, rEDAKTØr. D ersom du ønsker å lære mer om organisasjonen, er dette en gyllen anledning. Her får du vite alt du trenger om lokallagsarbeid, lokallagsstyret og de ulike vervene i organisasjonen. Ikke minst får du muligheten til å utvikle deg selv. På lørdag drar vi inn til Bergen sentrum for å besøke Bergen skolemuseum. Her får vi lære mer om norsk skolehistorie via en engasjert guide på museet. Vi lærer i tillegg mye om Norge som samfunn helt tilbake til opplysningstiden og romantikken. Denne mannen kan virkelig sin historie, og når vi går rundt på museet etterpå, kan vi nesten forestille oss å I tradisjon tro arrangeres det sosiale akti- være hos skoletannlegen, på skolestua, eller viteter, utflukt og sosialt samvær på kvel- på forbedringsanstalt for vanskelige gutter. dene. Mange nye medlemmer har tatt veien til Bergen, og etter bare noen dager har de Endelig er vi varme i trøya! Det kommer man lært mye nytt. Her møter du studenter i en ikke unna på Pedagogstudentenes samlinhelt annen arena enn på studiestedet, noe ger. Mange reflekterer over hva de vil med som igjen oppfordrer til å tenke litt ”utenfor utdanningen sin, og hva den bør inneholde. boksen”. Erfaringer utveksles, meninger ytres, og skoleringshelgen er vellykket. I pausene sitter det engasjerte studenter, som for bare to dager siden var ukjente for hverandre, i heftige diskusjoner. Senere ser vi de samme fjesene sitte rundt bordet, smilende og i full gang med kortspill, quiz eller prat. Dersom du vil være med på å forme skolenorge, kan Pedagogstudentene være utspringet til din fremtidige karriere som en engasjert kunnskapsforvalter, eller politiker. Valgene er mange. Tør du å ta dem? Det gjør du garantert med PS i ryggen. • Under Utdanning 13 • Høstleir • Høstleir • Høstleir Høstleiren har brukt en nydelig helg effektivt på både skolering, workshops, diskusjoner og innsyn i landsstyrets arbeid. Gjesteforelesninger av både internasjonalt utvalg ved Arnt Gunnar Johansen og introduksjon av Under Utdanning ved redaktør Elisabeth Udnes. Med over 70 vitentørste deltagere, fra forskjellige steder av landet, begynte Pedagogstudentene å legge de første steinene for videre arbeid med alt fra helhetlig tilnærming til lærerutdanning til jubileum 2012. tagere og landsstyret. Dokumentet var godt diskutert med flere endrings-, tilleggs- og ikke for å glemme strykingsforslag, før det til slutt ble vedtatt av landsstyret på søndagen. Høstleiren deltok med flere eksempler på god bruk av talerett og pirking på lokallagsrepresentanter for å gå gjennom sine forslag og endringsforslag. gledelig tur innom alt som var mulig av butikker. Noen for vin, andre for mat og annet som behøvdes. NAvN: Daniel Krutå Enge ALDEr: 21 STUDIESTED: NTNU Dragvold LINJE: Lektor i nordisk NAvN: reidun-Marie Hinderaker ALDEr: 23 STUDIESTED: HSH Stord LINJE: Faglærer musikk/musikkfaglærer NAvN: Martin Asheim ALDEr: 23 STUDIESTED: Høgskolen i vestfold LINJE: grunnskolelærerutdanningen 5–10 Hvorfor valgte du denne utdanningen? Jeg har tidligere holdt skrivekurs for barn og ungdom, og jeg vil skape engasjement rundt det å skrive. Det synes jeg er et godt utgangspunkt for å bli norsklærer. Hvorfor valgte du denne utdanningen? Jeg var frisør i 4 år, men av flere grunner var ikke dette riktig yrke for meg. Jeg har alltid drevet med musikk. Jeg har spilt i skolekorps, jobbet som sangpedagog og spilt litt piano med mer. Å jobbe som instruktør for barn og unge i korps og med ulike instrumenter er noe jeg alltid har likt. Jeg ble anbefalt denne utdanningen, søkte og ble tatt inn etter en opptaksprøve. Hvorfor valgte du denne utdanningen? Med mor, far og storesøster som henholdsvis er, har vært og skal bli lærer, kan jeg vel si at det ligger i blodet mitt. I tillegg har jeg hatt noen fantastiske lærere gjennom hele skolegangen min, noe som jeg vil bruke og bringe videre. Den største saken i landsstyret denne helgen var helt klart skikkehetsvurdering. Det politiske dokumentet for skikkethetsvurdering ble revidert etter diskusjon med både høstleirdel- Hvordan havnet du her på høstleiren i Bergen? Jeg fikk høre om høstleiren da lederen i lokallaget fortalte om leiren på klasseromsbesøk. Jeg tenkte det kunne være greit å lære litt mer om PS. Hva har du lært på høstleiren, og hva vil du lære mer om? Jeg ønsker å lære mer om PS’ politikk. Så langt er jeg veldig fornøyd med det vi har lært om organisasjonsarbeid. Hvordan ser din fremtid ut i forhold til PS? Jeg tenker å stille til lokallagsstyret, så får vi se hva som skjer etter hvert. Til slutt tok en nervepirrende morderlek over som en fin måte å starte dagene på. Aldri gå alene, aldri dusj alene, i hovedsak, aldri vær alene. Til slutt var det Pedagogstudentenes leder Ida som tok seieren med 6 mord, graMidt i oppholdet fikk vi en vakker tur til Bergen tulerer! by og fikk oppleve den latinske skoles gamle lokaler, sammen med den fine bergensolen på En utrolig høstleir er over til slutt, men til dere en herlig lørdag formiddag. Det gamle bygget som ikke fikk deltatt, det er alltid en åpning i Lille Øvregate bar på en innføring i historien neste år. Du kommer aldri til å angre på det. til katedralskolene og de gamle spesialskolene • som var rundt i landet. På veien fikk vi en Hvordan havnet du her på høstleiren i Bergen? Jeg ble medlem siden en god venninne av meg er engasjert, og synes dette er viktig og spennende. Tenk at vi får være med på å bestemme over vår egen utdanning! Hva har du lært på høstleiren? Jeg har lært mye om hvordan PS fungerer, hva vi står for og hvordan vi jobber. Hvordan ser din fremtid ut i forhold til PS? Jeg kan tenke meg å begynne som et lokallagsstyremedlem, og så får vi se hvor veien fører. Hvordan havnet du her på høstleiren i Bergen? Jeg satt på vors da landstyrerepresentanten til HiVe, Nils Jacob Herleiksplass, talte PS sin sak med stort engasjement. Han presenterte høstleiren og jeg synes det hørtes spennende ut. Siden høstleiren var i Bergen, og jeg er fra Bergen, var jeg solgt. Hvordan ser din fremtid ut i forhold til PS? Jeg har blitt veldig inspirert på høstleiren og kommer garantert til å fortsette. I hvilken grad akkurat nå er jeg usikker på, men jeg er flink til å rekruttere så det er i alle fall et utgangspunkt. Videre kan jeg lett se meg selv i for eksempel landsstyret på et senere tidspunkt. Under Utdanning 14 Sola stråler i Bergen, latteren runger og et titalls smilende ansikter er samlet utenfor Høgskolen i Bergen. Årets Høstleir er i gang, og mange vil vende hjem med nytt engasjement, nye venner og ny kunnskap om studentpolitisk arbeid innenfor PS. Høstleiren er et årlig arrangement som både samler landsstyret og presenterer nye og nysgjerrige medlemmer for PS. Studenter fra hele landet skoleres i Pedagogstudentenes virksomhet, lokallagsarbeid, tale- og debatteknikk og utdanningspolitikk. 15 Under Utdanning Vi trenger flere redaksjonelle medarbeidere! Er du interessert i å spille en sentral rolle innenfor PS, utvikle ditt talent og prøve deg som journalist, er du hjertelig velkommen! ! S S O v a n e i l B ELISABETH UDNES, rEDAKTØr. Lærerprofe sjo n og unge Barn Tema Tema som utfordrer Veiene til lærer profesjon i Norden Når krise oppst år TANZANIA – eit eventyr utan like! Hvordan kan Meistring av leiarrolla datamaskiner bidra til Anne – et av de stille barna et enklere skoleliv? www.pedagogs tudentene.no www.pedagogstudentene.no Under Utdanning er Pedagogstudentenes medlemsblad. Det når ut til tusenvis av medlemmer, og er organisasjonens talerør. For at bladet skal være et best mulig produkt, er det avgjørende at vi snapper opp hva som skjer på arrangementer, møter og ikke minst i din hverdag som student. Hva skjer på ditt studiested som vi andre bør få høre om? Hva burde skje på ditt studiested, som er verdt å bringe videre til alle medlemmene? Hvem er du? Du liker å skrive. Du er en våken person som følger med på det som skjer rundt deg. Du er nysgjerrig og stiller spørsmål. Du har ikke nødvendigvis redaksjonell erfaring, men rettskrivningen er god. Du er kjapp på tastaturet og synes publisering av stoffet ditt er en fascinerende tanke. Hva innebærer det å sitte i redaksjonen? Bladet kommer ut tre ganger i året, og nå er vi tre stykker som må bidra med ca. 6 sider hver. Vi velger selv hva vi vil skrive om, men alt som er undertegnet redaksjonen må holde seg innenfor PS’ politikk og interesser. Dersom vi ønsker det, kan vi be andre om å skrive for oss. Da blir det litt mindre arbeid. Vi må også lese korrektur og redigere innsendte bidrag, men det får man god trening på etter hvert. Hvor mye tid bruker man på arbeidet? Dette avhenger av hva du påtar deg. Dersom du vil skrive om noe som krever research eller intervjuer, kan det bli mer arbeid. Du står fritt i forhold til hva du vil skrive om. Så lenge man strukturerer arbeidet sitt, planlegger det i god tid og har orden på studiene, vil man kunne kombinere dette uten noe stress. Deadline kan selvfølgelig bli hektisk fordi det kommer inn veldig mye som skal korrekturleses på én gang, men om vi deler på det, går det fint. Hva får man igjen for å sitte i redaksjonen? Man får god trening i å uttrykke seg skriftlig. I tillegg får man med seg mye spennende informasjon om studiet sitt og det fremtidige yrket man skal ut i. Ikke minst blir man raskt en del av det fantastiske og inkluderende miljøet i PS. På møter og happenings får man treffe nye og gamle venner på arrangementer landet rundt. I tillegg kan vi skrive om det som skjer, ta masse flotte bilder og spre PS’ budskap fra nord til sør. Arbeidet med Under Utdanning kan være et springbrett til fremtidig redaksjonelt arbeid for den som måtte komme på slike tanker. • Under Utdanning 16 Verving er i fokus i starten av høstsemesteret. Takket være kjempeflinke lokallag og ett dyktig arbeidsutvalg har Pedagogstudentene vervet 2000 nye medlemmer. NorgE rUNDT på medlemsjakt Av JAN oLA ELLINgvåg, NESTLEDEr PS. Pedagogstudentenes lokallag har gjort en kjempejobb med å verve nye medlemmer. Allerede første skoledag etter sommerferien var det flere PS-stands rundt om på utdanningsinstitusjonene. Lokallagene ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder var de første som kunne melde om nyinnmeldte medlemmer fra sin skole. Høgskulen i Volda vervet tett opp mot 100 medlemmer på en dag, og Høgskolen i Sør-Trøndelag har klart å verve over 300 nye medlemmer fra semesterstart til slutten av september! PS. Til sammen har de besøkt 15 utdanningsinstitusjoner fra Nesna i nord til Kristiansand i sør. Der hvor det er aktive lokallag har de sammen informert om Pedagogstudentene og gjort en innsats for å få studenter til å bli enda mer engasjert i sin egen utdanning ved å bli medlem av PS. Innsatsen som blir gjort med tanke på verving er utrolig viktig for organisasjonen. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi for å få gjennom meningene våre. Takk til alle aktive medlemmer som har stått på for Studentmedlemmene i arbeidsutvalget, leder at vi skal kunne være blant Norges største fagog nestleder har også vært ute for å promotere organisasjoner for studenter! • Under Utdanning 17 If You Talk the Talk, You Gotta Walk the Walk… Dersom akademia vil vera ein demokratisk faneberar må me våga seia klart ifrå når studentar og akademikarar ved våre partnarinstitusjonar blir utsette for grove overgrep. Av ErIK ScHrEINEr EvANS, NESTLEIAr SAIH. Sjølv om ytrings- og forsamlingsfridom skulle stå aldri så sterkt på ein norsk campus, er det ikkje gitt at det gjer det alle andre stader. Dialog kan vera den beste vegen til eit meir demokratisk samfunn, men det føreset at dialogen vert sett i gang. I internasjonale partnarskap er det ofte ein elefant i rommet. Stilltiande aksepterer me at studentar og akademikarar ved våre partnarinstitusjonar alt for ofte blir utsette for dei grovaste overgrep dersom dei uttrykker seg utafor politiske føringar. Me må våga snakka om elefanten. på våre eigne campusar. Medan studentar i Noreg kan engasjera seg like fritt for eit regjeringsparti som eit opposisjonsparti, blir studentar i Kviterussland utviste for å oppmoda til demokratisk endring. Medan studentar i Noreg mobiliserer til demonstrasjonar for sine hjartesaker, blir studentar i Zimbabwe fengsla for agitasjon om dei er meir enn fem saman. I Colombia går paramilitære målretta etter studentar som vågar mana til ei fredeleg løysing på den langvarige borgarkrigen der. Haustsemesteret 2011 stiller seg i eit noko anna lys enn vanleg. I kjølvatnet av den grusame dagen 22. juli, har høgre utdanning og akademia fått forsterka si rolle som fundament for eit opplyst demokrati der grumsete fordommar, ekstremisme og forvrengte verdssyn skal nedkjempast med kunnskap og kjølig kritikk. Kombinasjonen av kritisk analyse og konstruktiv debatt basert på forskingsbasert kunnskap, er kanskje den viktigaste garantien me har for eit samfunn der demokrati, menneskerettar og fridom er grunnleggjande verdiar. Mykje har blitt skrive og sagt om vegen vidare etter 22. juli. “Meir demokrati” har blitt eit vakkert mantra. I taler til nye studentar, har rektorar og dekanar landet over framheva deira utdanningsinstitusjon si viktige rolle i dette. Men kva betyr eigentleg dette? Kva skal utdanningsinstitusjonane faktisk gjera annleis etter dette vasskiljet? Likesom alt som skjer i Noreg påverkar, og blir påverka av, det som skjer i resten av verda, eksisterer heller ikkje norsk akademia i eit vakuum. Me må ikkje tru at eit fritt og demokratisk norsk akademia kan tryggja oss om ikkje tilsvarande verdiar også får fotfeste i verda kring oss. Internasjonalisering står høgt på agendaen til dei aller fleste norske utdanningsinstitusjonar. Alle har dei ei brei internasjonal kontaktflate. Mange av samarbeidspartnarane til norske utdanningsinstitusjonar har langt dei same kåra for ytrings- og forsamlingsfridom som me tek som sjølvsagt 18 Under Utdanning spørsmål frå ein kollega til ein annan kan vera vel så effektivt som ei aldri så velorganisert studentprotest. Studentane er likevel ikkje utan ei rolle i dette. Studentar som kjem heim frå utveksling vil ofte ha klåre inntrykk av korleis ting er og kan gje utfyllande informasjon til den formelle historia. Dessverre speler utdanningsinstitusjonane også ei rolle i alt dette. Mange av desse institusjonane har også samarbeidsavtaler med norske institusjonar gjennom bilaterale forskingssamarbeid, gjesteforelesarar, utvekslingsprogram, fellesgrader m.m. Sjølv om den norske parten skulle halda demokratiog menneskerettsfana aldri så høgt, kan det vera verdt å spørja seg om motparten gjer det same. Eller endå betre – spør dei direkte. Formelt har norske akademikarar liten makt over kvardagen til studentane ved universitet i Santiago. Likevel – historia har synt at internasjonal merksemd skapar endring. Eit høfleg Det finst etiske retningslinjer for det meste ein utdanningsinstitusjon skal foreta seg. Likevel, når det handlar om akademisk partnarskap, er det fritt fram. Det er på tide med etiske retningslinjer for akademisk samarbeid. Det treng ikkje vera så komplisert eller dramatisk. Det kan vera så enkelt som at ein ved oppretting eller evaluering av prosjekt og avtaler skal be om sjølvrapportering på forhold som ytrings- og forsamlingsfridom på campus. Det vil bidra til ei synleggjering av problemstillingar. Ein skal ikkje undervurdera effekten av enkel dialog. Kanskje vil det slå motsett ut. Kanskje vil ein bli positivt overraska og innsjå at me har noko å læra sjølve? Uansett – også rektorar bør reflektera over kva dei legg i “meir demokrati”. Dei fleste leirar i norsk akademia er opptekne av at institusjonen deira har ein samfunnsmisjon og skal vera ei kraft til positiv endring. Lenge har me stille akseptert at våre kollegaer og medstudentar blir undertrykte når dei engasjerer seg for eit betre samfunn. Dersom me verkeleg skal klara snu 22. juli til noko som styrka dei verdiane me set mest pris på, må me byrja no. Me må snakka om elefan- ten. • Når dårlige nyheter skaper handling For 50 år siden kom nyhetene for fullt om apartheidregimets grusomme styre. Flere studenter i Norge ble så forbannet og engasjerte at de ville gjøre noe. De ville vise solidaritet og endre systemet ved hjelp av sin egen organisasjon. 50 år senere jobber studenter fortsatt for å endre verden, men skaper nyhetene vi får i dag samme engasjement? Av ANETTE rEMME, LEDEr For SAIH. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har gjennom 50 år fungert som en kanal for norske studenters internasjonale engasjement og solidaritetsarbeid. I 2011 skal det feires og mimres, men i hovedsak skal det mobiliseres slik at arbeidet kan fortsette: For alle menneskers rett til god utdanning og støtte til forfulgte studenter og akademikere. Store omveltninger preget den internasjonale arenaen i 1961. Studenter og akademikere ble viktige aktører i de norske bevegelsene som oppstod som følge av den kalde krigen og frigjøringskampene i koloniene, med høyrøstede stemmer og brennende engasjement. SAIH ble opprettet som en del av Norsk Studentsambands (NSS) anti-apartheidengasjement. Siden har SAIH bevart det meste av ånden fra 1961, gjennom en kombinasjon av utdanningsbistand, opplysningsvirksomhet og betydelig innslag av politisk solidaritetsarbeid. I fjor donerte 140.000 studenter ”SAIH-tiere”, som et tillegg på semesteravgiften, til dette arbeidet. Internasjonalt er studenter og akademikeres kritiske stemme avgjørende dersom globale strukturer skal kunne endres. Slik er vår solidaritetsbevegelse viktig for global utvikling. Nasjonalt spiller utdanning en avgjørende rolle for våre muligheter til å delta i utviklingen av vårt eget samfunn. Støtte til studenter som kjemper for frigjøring og demokrati har vært, og fortsetter å være noe av det viktigste i SAIHs prosjekter. I dag har vi blant annet fokus på kampen for unge kvinner, urfolk og LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) sine rettigheter, gjennom tett samarbeid med partnerorganisasjoner i sør. SAIH kjemper også for akademisk frihet og mot politisk motivert vold mot studenter og lærere, som er et problem i en rekke land. I Colombia ble for eksempel 16 lærere drept og tre forsvant i løpet av fjoråret. I 2011 ser verden ganske annerledes ut enn i 1961 og nye behov vokser frem. I globaliseringens tidsalder er gamle skillelinjer mellom øst og vest visket ut. Alle kolonier, med unntak av Vest-Sahara, er uavhengige og i Sør-Afrika er rasepolitikken fjernet til fordel for verdens mest inkluderende grunnlov. Men fortsatt eksisterer det mange former for urettferdighet. Gapet i velstand og levestandard er større enn noensinne. Dårlige nyheter flommer hyppig mot oss fra fattige deler av verden. Da er det viktig at vi gjør slik som for 50 år siden – og blir ikke apatisk, men forblir engasjerte og nysgjerrige. På denne måten kan vi studenter fungere som endringsaktører i verden. • Anette remme, leder for SAIH. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet gratulerer SAIH med si n 50-års markering. Under Utdanning 19 Valgkomiteen informerer Du kan gjøre en Hvert år avholder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) landsmøte. Dette pleier å foregå i mars. Her utformes hovedlinjene i PS’ politikk, og det velges folk til å lede organisasjonen og til ulike komiteer og utvalg. For at landsmøtet skal finne og velge de beste folkene til å sitte i disse posisjonene, har vi en valgkomite som jobber gjennom hele året. Valgkomiteens oppgave er å finne de rette kandidatene til vervene. I den forbindelse må valgkomiteen sette seg inn i alle mandatene, forsøke å lære hver enkelt kandidat å kjenne, samt motivere kandidatene til å stille til de ulike vervene. Valgkomiteen består av tre landsmøtevalgte representanter. For perioden 2011/2012 består valgkomiteen av Bård Henry Landsem Paulsen, Alice Østrem Hoy og Marianne Tollefsen. Hvordan foregår valget? I løpet av landsmøtet vil informasjon om kandidatene bli hengt opp fortløpende på lett synlige steder slik at delegatene og andre kan gå og lese disse ved anledning. Når fristen for å melde kandidatur har gått ut blir kandidatene presentert av valgkomiteen for landsmøtet. Du kan fortsatt stille til valg etter at fristen har gått ut, men du vil ikke være med i valgkomiteens betraktning og innstilling. På landsmøtets siste dag avholdes det skriftlig personvalg og valgkomiteen har notert på informasjonsarkene hvem de ønsker å innstille, basert på den kunnskapen de har ervervet seg i løpet av samtalene og observasjoner fra møtesalen. Det blir også informert fra talerstolen hvem valgkomiteen har innstilt, og hvorfor de har valgt å innstille på den eller de kandidatene. Ved personvalg har både delegater og landsstyrerepresentanter stemmerett, og arbeidsutvalget har en stemme. Dersom det bare er en kandidat til vervet kan kandidaten få velge om de ønsker et skriftlig valg, eller om de ønsker valg ved akklamasjon. Akklamasjon innebærer valg uten votering. Dersom det stiller flere kandidater må vinneren ha absolutt flertall, altså mer enn 50% av stemmene. Leder, nestleder, internasjonalt utvalg og redaktør velges individuelt mens arbeidsutvalget og valgkomiteen velges under ett. Dersom ingen oppnår absolutt flertall stemmes det på nytt over den eller de, med flest stemmer etter første votering. Vervene du kan stille til: LEDER Leder jobber på fulltid sammen med nestleder og to konsulenter på kontoret i Oslo, og med denne jobben følger det mange ulike og interessante arbeidsoppgaver. Leders ansvarsområder innebærer blant annet å representere Pedagogstudentene i møtet med media, organisasjoner, råd og utvalg samt deltakelse i sentrale møter i Utdanningsforbundet. Leder har et overordnet ansvar for å være aktivt med på å påvirke de politiske krefter som gjør seg gjeldende i utdanningspolitikken. Man må derfor være oppdatert på de politiske områder som omhandler våre utdanninger, deriblant ved å lese aktuelle stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Som leder har man mulighet til aktivt å være med å fronte PS’ politikk, og det er en stor fordel å kunne prate for seg på en saklig og ryddig måte. Man må like å diskutere utdanningspolitikk med andre, og ha evne til å fremme meninger som ikke nødvendigvis er ens egne. Leder tar også del i oppgaver som omhandler rekruttering av nye medlemmer og arbeid med utvikling av egen organisasjon. Hva legger valgkomiteen særlig vekt på for dette vervet? God innsikt i organisasjonen, erfaring, gode lederegenskaper, evne til å samarbeide, engasjement for PS og utdanningspolitikk, kunnskap/innsikt i utdanningspolitikk, kapasitet og lyst til å ha flere baller i luften samtidig, samt evnen til å jobbe godt under press. NESTLEDER På lik linje med leder er også nestleder en fulltidsjobb med mange spennende og varierte arbeidsoppgaver. Vervet gir i større grad ansvar for organisasjonen innad, og som nestle- 20 Under Utdanning forskjell! der har man hovedansvaret for kontakten med medlemmer og lokallagsstyrer, og oppfølging av disse. I den forbindelse arbeider nestleder en del med organisering og det praktiske rundt det å arrangere landsstyremøter, høstleirer, konferanser, landsmøter og lignende. Som innehaver av dette vervet sitter man også i kontaktforum UH (for ansatte i høgskole, universitet) i Utdanningsforbundet. Nestleder har også representasjonsoppgaver. Nestleder må kunne stå klar til å steppe inn for leder dersom denne ikke kan delta selv. Dette betyr at nestleder må sette seg inn i mange av de samme politiske dokumenter som leder, og være oppdatert på det som skjer i utdanningspolitikken. Hva legger valgkomiteen særlig vekt på for dette vervet? Politisk engasjement, engasjement i PS, innsikt i politikken og organisasjonen, tilgjengelighet, gruppekomposisjon, innovasjon i forhold til politikk/har ambisjoner på vegne av PS, bidrar til å dra PS fremover og har en helhetlig oversikt. INTERNASjoNALT UTVALG (IU) Internasjonalt utvalg er et nytt utvalg som ble startet våren 2011 og består av to personer. Til dette utvalget velges det ett nytt medlem ved hvert landsmøte og blir sittende i to år. Denne overlappingen skjer for å sikre kontinuitet, samtidig som nye krefter får slippe til. IU har som oppgave å innhente kunnskap om hva folk gjør i andre land og hva slags poliHva legger valgkomiteen særlig vekt på for tikk de fører i forhold til skole og utdanning. dette vervet? Internasjonalt utvalget bør kunne en del om God innsikt i organisasjonen, erfaring, gode norsk utdanningspolitikk og ha god innsikt i lederegenskaper, evne til å samarbeide, enPedagogstudentene. gasjement for PS, lokallag og utdanningspolitikk, kunnskap og innsikt i utdanningspolitikk. Til dette utvalget er det viktig å være selvdreven, flink til å kommunisere og kunne ARBEIDSUTVALGET (AU) representere Pedagogstudentene og Norge i Arbeidsutvalget består av tre studentmedlem- en nordisk og internasjonal sammenheng. Remer som velges samlet. Arbeidsutvalget er det presentantene må regne med å ha samtaler øverste organ mellom landsstyremøtene og med andre internasjonale representanter. Det jobber derfor politisk og organisatorisk mel- er derfor viktig at representantene er pålitelom disse møtene. Studentmedlemmene er lige og har god evne til å opparbeide seg et leder og nestleders politiske støttespillere nyansert bilde av Norden, Europa og verden. i arbeid sentralt, og man bør derfor ha gode kunnskaper om organisasjonen dersom man Hva legger valgkomiteen særlig vekt på for er med i AU. Studentmedlemmene reiser ca. dette vervet? en til to helger i måneden for enten å delta på Innsikt i og interesse for nasjonal og internamøter på kontoret i Oslo sammen med leder sjonal utdanningspolitikk, gode kommunikaog nestleder, eller i forbindelse med annen sjonsevner, gode engelskkunnskaper, innsikt sentral møtevirksomhet. Hvert studentmed- i Pedagogstudentene som organisasjon, selvlem får ansvar for en region av landet. Dette dreven og pålitelig. ansvaret innebærer jevnlig kontakt med lokallagsstyrene i regionen, og assistanse til lokal- VALGKoMITEEN (VK) lagene der dette skulle være nødvendig. Valgkomiteen er ikke et politisk verv, men legger vekt på å finne de gode politikerne. Av Som studentmedlem i AU får man mer kunnden grunn er det som oftest medlemmer som skap om utdanningspolitikk og muligheten til å anser sin politiske karriere i Pedagogstudenvære blant de første som debatterer de nyeste tene som avsluttet. Valgkomiteen består av sakene som dukker opp. Videre har de som sittre medlemmer og kan sammenlignes litt med ter som studentmedlemmer mulighet til å bli talentspeidere. Deres funksjon er å få de dykflinke talere og debattanter, og gode til å kunne tige personene til å stille til de vervene som løfte frem flere sider av en sak. Dette er nyttig passer dem best. Grunnlaget for denne vurdekunnskap man kan ta med seg videre i arbeidsringen ligger i observasjon av møtedeltakere livet. Man må være innstilt på å ofre tid på verunder møtene, samt kontakten med lokallavet, på lange helgemøter og verveturer rundt om gene både på og utenom arrangementer. Det i landet. Men ikke minst må man være innstilt er derfor viktig at VK er til stede på de repå latter og moro sammen med andre medlemlevante arrangementene Pedagogstudentene mer i PS, samt det sosiale og artige som omrinorganiserer. ger den politiske organisasjonen. Valgkomiteen er der for å finne kandidater til alle vervene. De snakker med alle for å høre om deres ambisjoner og mål, og for å finne dem som ønsker å stille til valg. Valgkomiteens medlemmer kan ikke utnevne eller tvinge folk inn i verv. Det er til syvende og sist opp til personene selv å bestemme om de skal stille til valg eller ikke, og det er landsstyret og landsmøtet som til slutt avgjør hvem som blir valgt. Hva legger valgkomiteen særlig vekt på for dette vervet? Innsikt i hva vervene innebærer, erfaring, evne til å se mennesker, god evne til å lytte, sosial, omgjengelig, tillitsvekkende og gruppesammensetning. REDAKTØR Redaktør har det daglige ansvaret for redaksjonen og medlemsbladet Under Utdanning (UU). Som redaktør får man mulighet til å bruke journalisttalentet sitt ved å skrive, utvikle og organisere bladet. Det er viktig at redaksjonen har en dyktig redaktør som kan delegere oppgaver og organisere produksjonen. Under Utdanning når ut til alle medlemmene og redaktøren har derfor en stor mulighet til å fremme PS’ politiske og organisatoriske virksomhet. Redaktøren må derfor ha ambisjoner for bladet og ha et brennende ønske om å videreutvikle og tenke nytt for å skape et best mulig medlemsblad. Redaktøren har ansvar for å arrangere møtene til redaksjonen. Redaktøren må kjenne PS godt og vite hva som rører seg i organisasjonen. Det er en stor fordel om du har journalistiske evner og skriveglede Hva legger valgkomiteen særlig vekt på for dette vervet? Ser de spennende historiene, må like å skrive, har gode norskkunnskaper, god korrekturleser, lederevner, brenner for Pedagogstudentene og Under Utdanning, ønske om å videreutvikle Under Utdanning, innovativ/nytenkende, evne til å motivere og inspirere og innsikt i Pedagogstudentene. • Under Utdanning 21 Lesestund for barn og unge Høytlesing kan være en flott avkobling for barnehage- og skolebarn. Denne samlende aktiviteten er spesielt anbefalt for de minste. Forskning viser at barn som regelmessig blir lest for i tidlig alder, også blir flinkere på skolen. Siden det nærmer seg jul, har jeg plukket ut to minneverdige bøker som egner seg godt for barn i alle aldre. Begge bøkene er høyt elsket av både barn og voksne, og er en juletradisjon i mange hjem. Av ELISABETH UDNES. julemysteriet av jostein Gaarder Denne kunstferdig utførte boken er laget som en adventskalender med 24 kapitler. Ett for hver desemberdag frem til julaften. Når Joakim og faren er ute for å kjøpe adventskalender, finner Joakim en helt spesiell kalender i en gammel bokhandel. Når Joakim våkner den 1. desember og åpner ka- lenderen, spretter det en liten sammenbrettet lapp ut av luken. På lappen starter fortellingen om Elisabet. Vi følger henne gjennom en eventyrlig reise gjennom Europa og Lilleasia. I tillegg tar Gaarder 22 Under Utdanning leseren med gjennom en historisk tidsreise tilbake til kristendommens opprinnelse. Fortellingen er skrevet på typisk gaardersk vis, med parallelle historier flettet inn i hverandre. Elisabet reiser både geografisk og i tid, og fortellingen om henne er spennende både for Joakim og for leseren. Fortellingen om Joakim skjer her og nå, og er relativt lett for leseren og kjenne seg igjen i. Jeg anbefaler boken til barn og voksne i alle aldre, og særlig som høytlesning for grunnskoleelever. Snekker Andersen og julenissen av Alf Prøysen Det er julaften og to fedre forbereder seg til å gjøre dagen spesiell for barna sine. Da de to fedrene tilfeldigvis krasjer med kjelkene sine, presenterer de seg som Snekker Andersen og Julenissen. Andersen var på vei ut i skjulet for å finne nissedrakten sin, men skle på kjelken og støtte derfor sammen med nissen. Snekker Andersen skal nemlig levere gaver til barna sine på selveste julekvelden, og hadde gavene klare på kjelken. De to blir enige om å bytte hus, slik at Snekker Andersen besøker Julenissens barn og vice versa. Denne nydelige fortellingen gir deg nærmest troen på julenissen tilbake. Jeg tar frem Snekker Andersen og Julenissen hvert år, og er akkurat like glad i den som da jeg var liten. Boken anbefales for de minste barna, og kan med fordel leses høyt i barnehagen. • 12 Tolv spørsmål STINE HJErPBAKK, 25 år går siste året på allmennlærerutdanningen, studerer spesialpedagogikk og matematikk 2 i år. Leder og landsstyrerepresentant for lokallaget HiST fra 2008-2009. Nestleder sentralt i to perioder, fra 2009-2011. Økte ressurser og mer tid til lærerne Av SØrEN KUrE EvENSEN. 1 Hva er det viktigste å vite 8 I tillegg hører man om elever som blir bedt Hvilket ord eller uttrykk er du om å holde seg hjemme for at de ikke skal dra om deg? mest lei av? ned resultatene for klassen. Er virkelig dette Jeg er en hissig nordlending. Det kan være noe vi vil være med på? Prøvene viser lite av Dimensjonering. lurt å vite på forhånd. hva som egentlig gjøres i skolen og forteller svært lite om årsakene til både gode og dårlige Hva kommer vi til å se tilbake resultater. Hvilken sang ville du hatt på om femti år og riste på 2 9 som kjenningsmelodi? hodet av? 5 Hva er det enkleste grepet vi ”The girl from Ipanema”. Det MÅ være verAt homofile og lesbiske først fikk rett til å innkan gjøre for bedre utdanning sjonen der Georges Arvanitas trakterer Hamgå ekteskap i 2009. Det er flaut for Norge at i Norge? mond-orgelet. Den hadde vært veldig kul og det tok så lang tid. hatt som kjenningsmelodi! Økte ressurser og mer tid til lærerne, slik at de kan gjøre kjerneoppgavene sine. Hvilken bok bør alle ha lest? 3 Hvorfor begynte du å engasjere deg politisk? Jeg var veldig engasjert i utdanningen jeg gikk på (allmennlærerutdanning på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)), og ville være med å diskutere mer. Det var utrolig givende å være med i lokallaget på HiST og ga meg bare enda mer lyst til å fortsette å engasjere meg! 4 Hva irriterer deg mest i den utdanningspolitiske debatten? Det irriterer meg hvordan de nasjonale prøvene blir brukt i skolen. Undervisningen planlegges mange steder etter hva som kommer på de nasjonale prøvene, noe som blir helt feil! 6 Hvilken historisk person ville du helst dratt på telttur med? 10 Dialektord fra Hemnes av Mary Boldermo. Det er en fantastisk bok! 11 Fridtjof Nansen, han kunne sikkert ha lært Nevn en PS’er som fortjener meg ett og annet om å være på tur! Også kunlitt skryt. ne det vært spennende å diskutert med ham Jeg nevner to, jeg. Ida og Jan Ola fortjener over bålet. skryt, synes jeg. De to har gjort og gjør en kjempejobb for PS. 7 Hva skulle du ønske vi hadde lært av et annet land? 12 Hva gjør du om ti år? Finland. Det er på tide at også vi får en grunnDa er jeg forhåpentligvis ferdigutdannet logoskolelærerutdanning på masternivå her i lanped og gjør mitt for at norske barn i det gandet. Visste du forresten at Finland har badstuer ske land sier ”kelessn” i stedet for hvordan. nok til at alle finner kan ta sauna samtidig? Vi kunne tatt det med i samme slengen! Under Utdanning 23 Kjapt, godt og billig e é l û r B e Til 6 små porsjoner trenger du: m é Cr eilig, d d e m venner g o e i l i ûlée er r m B a f e t r m bo rt! Cré e s Skjem s e d elsk. t m e g m a i l h e r hjemm ge og smake la enkel å 6 egg 1 dl sukker ½ vaniljestang ¾ liter helmelk Brunt sukker Slik gjør du: Klipp opp den halve vaniljestangen på langs. Kok opp melken med vaniljestangen. Ta ut vaniljestangen og skrap ut de sorte kornene. Bland dette i melken og avkjøl litt. Mens melken kjøles ned, pisker du eggene godt. Deretter heller du dem sakte ned i melken under omrøring. Hell blandingen i former som du plasserer i ei dyp langpanne. Puddingen skal stekes i vannbad, og vannet skal dekke 1/3 av formene. Stekes nederst i ovnen på 175 grader i ca 25-30 minutter. Bruker du store former, kan du steke puddingen i 40 minutter. Ta ut langpanna når det er et par minutter igjen av stekingen. Dryss over det brune sukkeret og stek ferdig øverst i ovnen. Du kan også bruke en brenner til å karamellisere sukkeret. Når det er gjort, kjøler du ned retten i 30-50 minutter før servering. Lykke til! 24 Under Utdanning Hjerne det! 9 4 5 5 3 1 5 8 8 2 4 2 1 6 1 5 7 4 2 8 3 9 8 4 1 1 6 3 7 8 9 1 8 7 4 5 8 4 5 7 6 4 6 9 3 7 9 1 4 3 Tankenøtt 10 kjappe 1. Hvilket grunnstoff har atomnummer 22 og det kjemiske symbolet ”Ti”? 6. I hvilket fylke ligger prekestolen? 2. Hvor ligger verdens høyeste bygning? 7. Hvilken norsk partileder har meldt sin avgang i 2012? 3. Herman Melville skrev ”The Whale”, bedre kjent som? 8. Hvem skrev sangen ”Mellom bakkar og berg”? 4. Hvor mange øystater har vi i Europa? 9. Hva heter Norges lengstsittende statsminister? 10. Kan man krysse et esel og en sebra? 1 Titan. 2 Dubai. 3 Moby Dick. 4 Fem – Island, Storbritannia, Irland, Kypros og Malta. 5 John Locke. 6 Rogaland. 7 Kristin Halvorsen. 8 Ivar Aasen. 9 Einar Gerhardsen. 10 Ja. SVAR 5. Hvem definerte begrepet ”tabula rasa” som ofte brukes i pedagogikkfaget? 4 6 En vinbond e vandrer h eden og de tre sønnene hans får all farens vin i Faren etterl arv. ater seg 7 fu ll 7 halvfulle tønner vin og e tønner vin, 7 tomme tø Størrelsen er nner. lik på alle tø testamente nnene, og i t står det at hver sønn sk like mange al ha fulle, halvfu lle og tomm e tønner! Går det an? Hvordan må de i så fall fordele vinen slik at alle , tre skal få n øyaktig like stor arv? LØSNING 6 2 8 Middels Halvparten av innholdet i 4 av de fulle tønnene tømmes opp i 4 av de tomme tønnene. Dermed består samlingen av: 3 fulle tønner, 15 halvfulle tønner og 3 tomme tønner. Og disse tallene er alle delelige med tre. Vanskelig Under Utdanning 25 Flyttet? Husk å melde adresseendring til kontoret! Logg deg inn på ”Min side” eller send e-post. Lokallagsårsmøtene avholdes i januar og februar. Ta kontakt med ditt lokallag og bli med. Vi ø med nsker a lle v l e m god åre mer jul o e n g et rikti god g t ny tt år ! Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Tlf. 24 14 22 90. • [email protected] • www.pedagogstudentene.no