– skolemekler fordi det funker > medisin mot
14 9. september 2011 www.utdanningsnytt.no 10 veljarar spår side 12–17 > – skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen > Utdanning > nr. 14/9. september 2011 leder. Skolebyråden som alltid vet best > I forbindelse med skolestarten i august kom Magnus Marsdal med sin bok «Kunnskapsbløffen» hvor han blant annet trekker fram at lærere i Oslo-skolen presses til juks for å få best mulig resultater på de nasjonale prøvene. Enkelte skoler endrer timeplanen i forkant av prøvene og fokuserer spesielt på det elevene skal testes i. Det fortelles også om at det blir gitt ekstra tid i forbindelse med prøvene, og at det blir gitt hjelp til å peke ut rett svar. Noen elever får psykiske problemer av alt resultatjaget, mens andre elever har fortalt at de er blitt fritatt fra å delta – selv om de selv ønsket å være med. NRK var i kontakt med rundt 20 lærere i Oslo i forbindelse med et nyhetsoppslag de laget om boken, bare en av lærerne ville stå åpent fram. De andre bekreftet likevel det Marsdal trekker fram, men var redde for negative konsekvenser dersom deres navn ble kjent. Lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sa i en kommentar at han ikke har noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i det som kommer fram i «Kunnskapsbløffen». Vilno representerer flere tusen lærere i grunnskolen og i videregående opplæring og kjenner godt til det som skjer i Oslo-skolen, etter lang fartstid som tillitsvalgt. – Mye av det som kommer fram, har vi allerede hørt fra våre medlemmer og meldt videre. Vi har støttet de nasjonale prøvene siden de kom, men nå er tiden kommet for å revurdere om vi skal fortsette å gjøre det, sier Vilno til Dagsavisen. Lederen for Oslo-lærerne mener det som skjer, bidrar til å gi et uriktig bilde av nivået til elevene. stad som utstillingsvindu for sin skolepolitikk og har ikke latt være å peke på resultatene i de nasjonale prøvene. I tillegg har Oslo også sine egne prøver. Da passer det dårlig med negativ fokusering i media og beskyldninger om juks, men skolebyråd Ødegaard vet råd: Han nekter å innrømme at dette er noe problem og karakteriserer det som kommer fram i boken, som «det rene vrøvl». Det lederen for Oslo-lærerne sier, avfeier han som løse påstander. At lederen i Utdanningsforbundet sentralt, Mimi Bjerkestrand, også har uttalt seg kritisk om det som foregår, gjør heller ikke nevneverdig inntrykk på byråden. Hvilket signal dette gir til lærere både i Oslo og i landet for øvrig, er det ikke vanskelig å gjette seg til. Nesten samtlige partier – ikke minst Høyre – har i løpet av valgkampen kommet med klare hyllesterklæringer til lærerne, men det er tydeligvis ikke så viktig å høre på det de har å si. I alle fall ikke når de peker på noe som er kritisk eller negativt. For at norsk skole skal utvikle seg i riktig retning, må lærerne tas med på råd – og de må tas på alvor. Det bør også skolebyråden i Oslo snart lære. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør For Høyre og for skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard, er det som kommer fram lite hyggelig – for å si det mildt. Partiet som liker å framstille seg som skolepartiet framfor alle andre, har landets hoved- UTDANNING www.utdanningsnytt.no Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth 2 Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, [email protected] Randi Skaugrud, [email protected] Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: [email protected] Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: 143.516 issn: 1502-9778 Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet: Det er ikkje sikkert at dei sakene som blir profilert i valkampen, vinn fram i budsjettdebatten. Ill.foto: Inger Stenvoll Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre innhold. Utdanning > nr. 14/9. september 2011 SIDE 17 Tema: Kommuneval 12 14 15 16 17 .... .... .... .... .... «Det blir berre valflesk!» – Vinn valet, taper budsjettet Skolenedlegging utan kamp Drøymer i valkampen – Ikkje feig SIDE 12–17 Aktuelt: Virke og viten: 4 .......... 5 .......... 6 .......... 7 .......... 8 .......... 9 .......... 22 ........Hotelldirektør på gjestejakt 24 ........Tolv vekers medisin mot «praksissjokk» 27 ........Sommarøy-elever først i landet med Marmelpasset 31 ........Halvparten fritatt for prøver 32 ........Forsker vil nyansere om alkohol 62 ........– Pensjonen kraftig redusert i Finland Går i nedlagt klasse 16-åringar til urnene Nekter å svare TV2 Gransker høyt frafall i nord Inviterer til etikkdebatt Ventet 21 måneder på spesialundervisning SIDE 34 SIDE 40 SIDE 28 Rett fram: 10 42 44 45 46 51 52 ........ ........ ........ ........ ........ ........ ........ Aktuell profil: Dag Thomas Gisholt Innspill: Verste skulestart på 40 år Innspill: Bør avvises – kort og kontant? Innspill: Forebygging i «fredstid» Debatt Rett på sak: Elisabeth Aspaker Kronikk: «Basis» – tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere Faste spalter: 18 ........ Litt av hvert 20 ........ Mitt tips: – Skolemekler fordi det fungerer 28 ........ Portrettet: Loveleen Brenna 34 ......... Fotoreportasje: Skolehverdagen som teater 38 ........ Kort om bøker 39 ........ Aktuell bok 40 ........ Lett 41 ........ Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: 56–61 Forbundssider: 63–67 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Tilrettelagt opplæring Går i nedlagt klasse Etter sommerferien møtte Anders (17) opp på en videregående skole som egentlig var lagt ned. Og nå går han i en klasse som egentlig ikke finnes. Tekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad > En av de få fylkeskommunene som har en egen skole for barn og unge som ikke håndterer normal skolehverdag, er Rogaland. Anders bor ikke på barnevernsinstitusjon, men får tilrettelagt opplæring på Møllehagen skolesenter i Stavanger. Da Utdanning møtte ham før ferien, var han optimist på egne vegne: – Det er kjempefint her. Nå kommer jeg til å klare videregående, sa Anders siste skoledag. Han er en av de 30 elevene som tar videregående ved skolesenteret. Mange av elevene sliter med angst eller andre psykiske problemer som gjør at de har droppet ut av vanlig skole. I løpet av ferien vedtok imidlertid inntaksnemnda i Rogaland fylkeskommune at Møllehagen ikke lenger skal ha et videregående tilbud. Avdelingsleder Solveig Eidsaunet fikk nyheten om nedleggelsen i sommer. – Vi er nå her, og elevene er her, men rent praktisk er legitimiteten til undervisningstilbudet Bakgrunn: > Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangen de har rett til og behov for. I en fersk brukerundersøkelse fra Bufdir svarer én av fire ungdommer i barnevernsinstitusjoner at de ikke går på skole. Rapporter fra fylkesmennene i 2008 bekrefter inntrykket om manglende skolegang for disse ungdommene. > Flere forskere er bekymret for det manglende tilbudet. Ifølge Mari Trommald, direktør i Bufdir, ser de «svært alvorlig» på problemene rundt skolegang. Les hele saken i Utdanning 13/2011. blitt borte, sier Eidsaunet. Heller ikke rektor Svein Nossum har fått noen forklaring på hvordan vedtaket skal etterfølges. – Det er en vanskelig situasjon. Så lenge det ikke er kuttet i personalressursene, fortsetter vi å gi elevene våre et tilbud, sier han. – Bare elever som er innlagt – Møllehagens klasseressurs er nå tatt bort. Alle elever skal søke vanlig videregående skole. Kun elever som er innlagt i medisinsk eller sosial institusjon, skal få undervisning på videregående nivå ved Møllehagen, sier Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune. Møllehagen har de siste to årene hatt et system der elever som ønsker å gå på Møllehagen, må søke en annen videregående skole, takke ja til plassen, og så be om å bli overført. Nå som klassen «tilrettelagt opplæring med utvidet praksis ved Møllehagen skolesenter» er lagt ned, er det usikkert om dette vil være mulig lenger. – Møllehagen er ingen videregående skole og kan ikke tilby programfagene. Hvis du for eksempel går kokkelinja, får du ikke matfagene der. De kan ikke tilby annet enn fellesfagene, sier Ståle Wold. – Men Møllehagen skal fortsatt ha en videregående klasse? – Det blir feil å kalle det en klasse. Dette er elever i forskjellig alder og på ulikt nivå, sier Wold. – Men hvis de har søkt videregående og kommet inn, kan de overføres til Møllehagen? – Det er en sak mellom rektor på den videregående skolen de egentlig går på, og Møllehagen. Få fylkeskommunale skoler Få fylkeskommuner har egen skole for barn og unge som faller utenfor den vanlige skolen. > Som Rogaland er Østfold et av få fylker hvor fylkeskommunen selv driver en egen fylkeskommunal skole som følger opp ungdommene i barneverninstitusjoner. – Er det noen som helst mulighet til å få dem inn i nærskolen, skal det prøves først, sier rektor Erik Lind ved Østfold fylkeskommunale grunnskole i Fredrikstad. Skolen har 193 elever. 102 av elevene kommer fra barnevernsinstitusjoner, og rundt halvparten av disse går på den lokale nærskolen. 4 Resten får opplæring på Østfold fylkeskommunale grunnskole. – Hvor viktig er skolegang for at disse ungdommene skal kunne lykkes i voksenlivet? – Det er alfa og omega, sier Lind. – Store forskjeller Rektoren og de andre ansatte Utdanning snakker med, mener at Østfold fylkeskommune har skapt et system hvor ungdommene på barnevernsinstitusjon får skikkelig oppfølging med skolegang. Lind synes de kommunale grunnskolene i fylket er flinke til å inkludere og tilrettelegge for elevene som bor på barnevernsinstitusjoner. – Dette til tross for at de på de vanlige grunnskolene, i tillegg til å få ansvaret for en elev fra institusjon, også har ansvaret for alle de andre elevene og alt annet på skolen. Her hos oss er vi jo privilegerte som kan ha fokus på én ting, sier han. Fylkesmennenes rapporter viser at flere kommuner og skoler delvis har satt bort ansvaret for opplæring til institusjonene, slik at enkelte elever har fått langt mindre skolegang enn de har rett til. – Det er et tankekors at de mest sårbare ungdommene kan bli satt ut til private aktører. Det er underlig at ikke det offentlige har tatt et Erik Lind Foto: Jørgen Jelstad mer overordnet ansvar for disse ungdommene, sier Lind. > Kommunevalet 16-åringar til urnene – Eg har full tillit til at 16-åringane gjer like reflekterte val som eldre veljarar, seier undervisningsinspektør Knut Konstali ved Gjesdal ungdomsskole. Anders (17) går i en nedlagt klasse. Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune, har ikke villet svare på Utdannings spørsmål om hva som skal skje med ham og hans medelever ved Møllehagen skolesenter i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen Dersom den skolen ikke klarer å gi dem et tilbud, kan de bli overflyttet. – Hva med de elevene som ikke er innlagt, og som i dag går på Møllehagen? – Loven er klar. De skal være innlagt eller under behandling, i en eller annen form, sier Wold. I intervjuet Utdanning gjorde med Wold, lyktes det ikke, trass i gjentatte spørsmål, å få svar på hva som nå vil skje med elevene etter at ovennevnte vedtak er gjort. Avdelingsleder på Møllehagen, Solveig Eidsaunet, sier imidlertid at ingen av videregåendeelevene ved Møllehagen er langtidsinnlagte, fordi disse stort sett ikke er i stand til å gå på skole. – Ved tung psykisk sykdom er faglig og sosial funksjon som kreves i en studiesituasjon, som regel ikke tilgjengelig for den syke, sier Eidsaunet. Usikker framtid Anders går andre året på Møllehagen nå. Planen er å gå der i tre år til. Da Anders gikk i niende klasse, fryktet han at det ikke kom til å bli mer skole på ham. – Jeg var hjemme i store deler av niende. Etter hvert fikk jeg et opplegg med en lærer, sier han. Etter å ha fått undervisning stort sett alene skulle han begynne på vanlig videregående skole. Det gikk ikke. Møllehagen skolesenter med færre fag og elever ble løsningen. – Det har gått veldig bra. Dette er livredderen, sier Anders. Han er bekymret for framtida, for seg selv og de andre i klassen. – Hva gjør du dersom linja blir lagt ned? – Det vet jeg ikke. > Gjesdal i Rogaland er ein av dei 20 kommunane der 16- og 17-åringane skal få stemme som ei prøveordning ved dette valet. Gjesdal ungdomsskole arrangerte difor prøveval for tiandeklassingane i vår. Før valet var lokalpolitikarar på skolen og hadde debatt. Konstali kallar det heile svært vellykka. – Både elevane og politikarane syntest det var spennande, seier han. – Du bur sjølv i Gjesdal. Syns du det er skremmande at så unge menneske skal vere med og påverke politikken i kommunen dei neste fire åra? – På ingen måte. Eg kjenner jo desse ungdommane frå skolen og er overtydd om at dei er like seriøse og reflekterte som eldre veljarar, seier Knut Konstali til Utdanning. Osen i Sør-Trøndelag er den minste kommunen som er med i forsøket. Der aukar veljarmassen med 25 personar når to nye årskull slepp til ved urnene. Åfjord vidaregåande skole tar imot elevar frå Osen, men rektor Astrid Witsø seier dei ikkje har planlagt noko spesielt opplegg for å motivere og kvalifisere ungdommane til å stemme. – Dårlig løsning > Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, er kritisk til at alle de vanskeligstilte elevene samles på ett sted. – De bør inn i vanlig skole. Der er de omgitt av normalitet. Da slipper man uheldige gruppedannelser og gjengproblematikk. Egne skoler for disse ungdommene er en veldig dårlig løsning, sier Ogden. Han sier at mange av disse elevene har et tidlig metningspunkt for vanlig teoretisk undervisning, noe som gjør det vanskelig å følge skoledagen som alle de andre elevene. Det problemet blir ofte løst med å la dem holde på med alternative aktiviteter som for eksempel turer, jobbing i verksted eller lignende tiltak. – Og det fører til at de lærer mindre. Samtidig er det ikke bare å pøse på med undervisning for disse elevene. Det vet alle lærere som jobber tett med dem. Når disse elevene bestemmer seg for at nok er nok, er det slutt for den dagen, sier Ogden. I Norge blei stemmerettsalderen sett ned til 18 år i 1978. I år stemmer nokre 16- og 17-åringar i ei prøveordning i 20 kommunar. Ill.-/arkivfoto: Anne L. Flavik Rettelse > I forrige nummer av Utdanning stod det dessverre feil fornavn på lederen i Elevorganisasjonen. Det riktige navnet er Andreas Borud. 5 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Media Nekter å svare TV2 Rektor Øyvind Sørreime i Stavanger mener at TV2 har forsøkt å presse ham til å svare på en spørreundersøkelse. Tekst og foto: Elisabeth Rongved > Rektoren ved Skeie skole mener TV2 har brukt en trussel om innsynsbegjæring som pressmiddel for å få ham til å delta i en landsomfattende spørreundersøkelse om skoleforhold. Etter å ha takket nei tre ganger til å delta i undersøkelsen, som ble sendt ut i juni, mottok Sørreime nylig en e-post fra TV2-journalist Steinar Figved, der han for fjerde gang blir bedt om å svare. Figved antyder i e-posten at det kan bli aktuelt å be om en innsynsbegjæring og på den måten få informasjon om forhold ved skolen dersom Sørreime fortsatt er uvillig til å delta. – Jeg finner det utidig og ufint av TV2 å trekke frem offentlighetsloven på denne måten og nærmest true meg med at de vil vurdere en innsynsbegjæring, for å presse meg til å svare, sier rektoren. Uenige om veiledningsplikt – Norge har lovverk som skal sikre en mest mulig åpen forvaltning. Jeg har bare påpekt at loven gir offentlige forvaltningsorganer plikt til å gi parter og andre interesserte veiledning innen sitt saksområde, sier Steinar Figved i TV2. Nestleder hos skolesjefen i Stavanger, Bjarne R. Birkeland, sier imidlertid at en spørreundersøkelse av denne typen neppe faller inn under veiledningsplikten til kommunen. – Selv om veiledningsplikten skal tas alvorlig, så kan ikke TV2 «pålegge» kommunens ledere å svare på en konkret spørreundersøkelse. Slike undersøkelser kan være problematiske, blant annet fordi de tenderer mot å be om meninger heller enn fakta. Det kan diskuteres om rektors meninger vil være å Spørsmålene fra TV2 var ikke relevante for elevenes læringsutbytte, mente rektor Øyvind Sørreime. Derfor ville han ikke svare. forstå som veiledning, altså om de omfattes av forvaltningslovens veiledningsplikt. Birkeland sier at rektorer som ikke vil delta i spørreundersøkelse, i stedet bør vurdere å svare på spørsmål direkte fra journalister. Steinar Figved sier TV2 er villig til å innhente opplysninger på andre måter enn via spørreundersøkelser. – Vi har stor forståelse for at rektorer har mye annet å gjøre enn å svare på spørsmål fra media. Vi har heller ingen rett til å kreve at Sørreime eller andre bruker en tilsendt lenke og registrerer opplysninger slik vi ber om. Men vi mener det er mest praktisk, da det sparer alle parter for dyrebar tid, sier Figved. Ingenting om læring For Sørreime er det imidlertid tematikken snarere enn selve undersøkelsen som veier tyngst når han av prinsipp er uvillig til å delta. – Undersøkelsen dreide seg i stor grad om praktiske forhold som lærertetthet, materielle forhold, økonomi og så videre. Min bestemte oppfatning er at dette ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det viser også forskning. Jeg har sett meg trett på holdningen om at det som kan telles, organiseres og vedtas, er de viktigste forutsetningene for læring. Denne undersøkelsen ville være med på å sementere den oppfatningen, og det vil jeg ikke være med på. Figved er uenig i at undersøkelsen ikke omhandler det som er viktig i norsk skole. – Sørreime sendte meg en e-post der han skrev at han lot undersøkelsen ligge fordi han mente spørsmålene ikke i stor nok grad handlet om elevenes læring. Jeg påpekte at spørsmålene vi gjerne ville ha svar på, nettopp handlet om forhold knyttet til elevenes læring. Men Delta i debatten: utdanningsnytt.no 6 skulle journalistikk kun basere seg på svar fra dem som likte spørsmålene vi stilte, ville det blitt mye dårlig journalistikk. – Har TV2 valgt en enkel løsning i denne undersøkelsen fordi det blir for komplisert å sette seg inn i mer skolefaglige spørsmål? – Jeg er enig med Sørreime i at denne type undersøkelse har svakheter. Derfor har jeg også tatt i bruk andre metoder som jeg håper skal kunne belyse problemstillingene i kommende reportasjer. I TV-journalistikk er vi likevel dessverre nødt til å kunne telle, veie, måle eller i det miste kunne se det vi dokumenterer, sier Figved. Om undersøkelsen: > TV2 har sendt den nevnte undersøkelsen til samtlige norske grunnskolerektorer. 2153 rektorer har svart. Opplysningene fra spørreundersøkelsen skal brukes i fremtidige reportasjer om norsk skole. > Videregående Forskere vil se på regionale forskjeller for å finne ut hvorfor frafallet fra videregående skole er spesielt høyt i Troms. Her Nordkjosbotn videregående skole i Balsfjord. Foto: Kirsten Ropeid Gransker høyt frafall i nord Elever i Troms dropper ut av videregående skole mye oftere enn elever andre steder i landet. Nå skal forskerne Gry Paulgaard og Unn-Doris Bæck finne ut hvorfor. Tekst: Birgit Røe Mathisen > – Vi skal blant annet lete etter regionale forklaringer på at frafallet er høyere i nord enn andre steder i landet, forteller forsker Unn-Doris Bæck til Utdanning. Sammen med prosjektleder Gry Paulgaard ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø jobber hun med Prosjekt frafall. Det ble satt i gang i januar og skal gå over tre år. Prosjektet har fått regionale forskningsmidler fra Troms. Tredelt mål Målet er tredelt. Det ene er å få forskningsbasert kunnskap om hvorfor frafallet er spesielt høyt i Troms. Et annet mål er å opprette et felles nettverk for praksisfeltet og forskere. – Ofte er det lang avstand fra oss som forsker, og ut til praksisfeltet. Vi ønsker å få et fast møtepunkt, der man kan få gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer, sier Bæck. Første anledning blir et felles fagseminar senere i høst. Siden skal praksis og forskning møtes en gang hvert semester. Det tredje målet er å få oversikt over hvilke tiltak som virker, og lage en ressursbank der skolene kan hente ideer til hvordan de skal arbeide med å forebygge frafall. – Det er prøvd ut mange enkeltstående prosjekt for å forebygge frafall. Men det er i liten grad gjort systematiske analyser av hva som virker, sier Bæck. – Det er forsket mye på frafall i videregående tidligere. Hva er det nye dette prosjektet skal bidra med? – Mye av den tidligere forskningen har vært mer opptatt av individuelle faktorer. Det er viktig for oss også, men vi vil ha mest oppmerksomhet på det regionale aspektet og hvorfor frafallet er høyt i Troms. Et viktig moment kan være næringstilknytningen. Mange unge kommer fra lokalsamfunn der det finnes arbeid til dem selv om de ikke har utdanning. Mange av dem som dropper ut av skolen, går rett ut i jobb på hjemstedet. Det gjelder særlig gutter på yrkesfag, som er ei gruppe spesielt utsatt for frafall. I sentrale strøk er tilgangen på denne typen jobber mindre, sier Unn-Doris Bæck. Andre regionale forklaringer kan ligge i spredt bosetting og lange avstander. – Vi vet at risikoen for frafall er høyere blant elever som bor på hybel, enn blant hjemmeboende, sier Bæck. Tidligere erfaringer Dataene skal hentes inn i Troms fylke og vil bestå av både tallmateriale og dybdeintervjuer med elever og ansatte. – Frafall er ikke noe som plutselig oppstår i videregående. Vi skal også se på hvilke erfaringer elever som dropper ut, har fra barneskole og ungdomsskole, sier Bæck. Selv om datamaterialet samles inn i Troms, mener hun forskningen vil ha overføringsverdi til andre deler av landet. – Vestlandet har for eksempel mye av den samme problematikken som Troms, sier Bæck. Viktig for ressursbruk Kunnskapen fra prosjektet kan bli viktig for politikernes beslutninger om ressurser til skolen, ifølge Kent Gudmundsen (H), fylkesråd for Utdanning i Troms. > – Nå er vi ferdige med å behandle skolestrukturen i Troms fylke, det er bare skolene i Tromsø som gjenstår. Men kunnskapen vil være viktig når vi skal prioritere ressurser, og når vi skal avgjøre hvilke tiltak vi skal sette inn, og med hensyn, klassestørrelse, svarer han på spørsmålet om hva denne type forskning betyr for de politiske beslutningene, for eksempel om skolestruktur. Rektor Ingebrigt Myrvoll ved Breivik videregående skole i Tromsø mener mangelen på lærlingplasser i nord er ei stor utfordring. – Overgangen fra skole til lærlingplass er et kritisk punkt, der mange elever faller fra. Fylkeskommunen har plikt til å skaffe lærlingplasser, men det private næringsliv har ingen plikt til å opprette disse plassene. Det er vanskeligere å få lærlingplasser i nord enn i resten av landet. Næringslivet består av mindre enheter, og det blir mer sårbart. Vi merket godt at antallet lærlingplasser ble redusert etter finanskrisen, sier han. 7 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Profesjonsetikk – Vi vil vite kva folk opplever som aktuelle og relevante etiske problemstillingar i yrkeskvardagen, seier Mimi Bjerkestrand. Inviterer til etikkdebatt Ei etisk plattform for alle lærarar er målet for debatten som Utdanningsforbundet no dreg i gang. Tekst og foto: Harald F. Wollebæk > – Grip sjansen og gje ditt bidrag, oppmodar leiaren i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Kva er kjernen i oppdraget ein pedagog har fått frå styresmaktene? Korleis skal ein opptre overfor elevane? Kva skal ein gjere dersom ein kollega gjer noko som er uetisk? Dette er døme på problemstillingar Bjerkestrand og Utdanningsforbundet ser fram til å få diskutert. Debatten vil mellom anna skje på ein eigen nettportal på forbundet sine nettsider. Mimi Bjerkestrand understrekar at den etiske plattforma skal gjelde heile utdanningsprofesjonen: lærargruppene, barnehagestyrarar, skuleleiarar og lærarutdannarar. Difor går invitasjonen med å bidra vidare ut enn berre til forbundet sine eigne medlemmer. – Alle som på ulike vis arbeider med utdanning, er inviterte til å bidra. Planen er at sentralstyret i Utdanningsforbundet skal vedta ei profesjonsetisk plattform i siste halvdel av 2012. Bjerkestrand er oppteken av at plattforma ikkje må verte for snever. – Vi kan ikkje berre vedta retningsliner som viser kva som er rett og gale i alle moglege situasjonar. I staden må det vere ei dynamisk plattform som skal gje grunnlag for etiske refleksjonar. I den første fasen er det særleg viktig å få fram døme på kva folk opplever som aktuelle 8 og relevante problemstillingar frå kvardagen sin, seier Mimi Bjerkestrand, som vonar yrkesetikk vil bli tema på mellom anna planleggingsdagar. Ho meiner tida er mogen for at lærargruppene no samlar seg om ei sams yrkesetisk plattform. – Vi er utsette for ei stadig sterkare styring, både nasjonalt og lokalt. Mange lokalpolitikarar erklærer mellom anna at «vi skal verte best». Då er det viktig at vi vert tydelegare og sterkare i våre faglege vurderingar av kva det å vere god inneber. Politikarane skal ha ambisjonar på vegner av barnehagar og skular, men vårt oppdrag er å tolke heile oppdraget styresmaktene gjev oss, og setje barnet og eleven i sentrum, seier Bjerkestrand. Den profesjonsetiske debatten vil òg skje i spaltene til bladet Utdanning. Frå og med neste utgåve skal bladet ha eit fast innlegg om etikk for lærarar og førskulelærarar under den nye vignet- ten «Dilemma». Her vil ulike bidragsytarar innan utdanningsfeltet rette søkjelyset mot yrkesetiske problemstillingar som dei er opptekne av. Arbeidet med den etiske plattforma er ei oppfølging av debatten og vedtak på Utdanningsforbundet sitt landsmøte på Lillehammer i november 2009. Leiar Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag meiner ei sams etisk plattform kan bringe både profesjonen og utdanningssystemet vidare. – Lærarar står ofte overfor etiske dilemma som ein vanskeleg kan løyse med skulepolitiske slagord, slik vi no ser fleire døme på i valkampen. Ein debatt om profesjonsetikk kan gå i djupna på dei grunnleggjande problemstillingane som vi møter i skulen, seier Paulsen til Utdanning. [email protected] «Nytt» Utdanning på papir og brett > Fra og med neste utgave av Utdanning kommer bladet i en fornya form. Layouten blir endra, og nye spalter blir lansert, blant andre «Frisone» om hva lærere og førskolelærere finner glede i å gjøre på fritida. Først ut i denne spalten blir læreren Pål U. Rønningen fra Stange i Hedmark som deler med leserne sin pasjon for fuglekikking. Samtidig blir det gjensyn med velkjente vignetter fra noen år tilbake i en ny form, som «Min favorittlærer», der kjente personer forteller om eller møter en lærer som de satte ekstra stor pris på. Dessuten vil Utdanning fortsette å følge utdanningsfeltet tett gjennom nyhetssaker og andre reportasjer og satse på å fortsatt være en viktig arena for debatt. Helt nytt er imidlertid at Utdanning skal kunne leses i en egen versjon for lesebrett og mobiltelefon. Med de nye mulighetene og funksjonene dette formatet gir, håper redaksjonen å gi leserne en ekstra spennende og utvida opplevelse av Utdanning. Følg med på Utdanningsnytt.no for oppdatert informasjon om lansering av lesebrettversjonen. > juss Ventet 21 måneder på spesialundervisning I Rælingen kan det ta urimelig lang tid før elever blir utredet hos pedagogisk-psykologisk tjeneste, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fire elever venta i over ett år. Ikke samsvar I Fylkesmannens gjennomgang ble det funnet eksempler på at det ikke er samsvar mellom praksis og skriftlig dokumentasjon, og at det er forhold ved skolene som kommunen ikke kjenner til. Fylkesmannen har også funnet at Rælingen i liten grad vurderer informasjon om praksis fra skolene. Kommunen er heller ikke aktiv med å skaffe seg kunnskap om praksis for å kunne vurdere og gjenopprette lovlig tilstand. > Tyskland Krangel om framandspråk > Skal utgifter til framandspråkundervisning i barnehagen bli trekt frå skatten? Diskusjonen går i Tyskland, der fleire barnehagar nå tilbyr leiktilnærma framandspråkstimulering. Skattestyresmaktene meinte at denne delen av barnehagerekninga ikkje skulle vere til fråtrekk. Men den saksiske finansretten såg det annleis. Dei meinte at foreldra kunne trekkje frå maksimalbeløpet for barnehagekostnader uansett kva beløpet inneheld, melder Frankfurter Rundschau. Tekst: Fred Harald Nilssen > Disse fire venta i henholdsvis 13, 16, 17 og 21 måneder fra de ble henvist til PP-tjenesten til sakkyndig vurdering forelå. Det går fram av ei liste med sju eksempler på lang ventetid. I de øvrige tre tilfellene var ventetida ni og ti måneder. Fylkesmannen slår nå fast at Akershus-kommunen ikke har et forsvarlig system for å sikre at elever får oppfylt rettighetene sine etter opplæringslovas bestemmelser om spesialundervisning. Fylkesmannens tilsynsrapport viser til tilsyn ved tre skoler. Formålet var å se etter at kravet om å ha et forsvarlig system for å oppfylle kravene i opplæringslova om spesialundervisning blir fulgt. Ved en av skolene har ingen elever med spesialundervisning vedtak i samsvar med regelverket. Ifølge kommunens handlingsprogram for 2011 –2014 opererer kommunen med en kvantitativ måleindikator over blant annet antall elever som er på venteliste hos PP-tjenesten. Men Fylkesmannen har ikke funnet planer eller rutiner for hvordan kommunen skal håndtere disse ventelistene. I tilsynsrapporten er det en rekke kritiske merknader som viser en rekke mangler. Disse må rettes opp før system for spesialundervisning kan erklæres forsvarlig. Fylkesmannen mener også at Rælingen kommune ikke har et system som sikrer at organisasjonen som helhet har tilstrekkelig kjennskap til gjeldende bestemmelser om spesialundervisning. kort fra kloden > usa Lærartest stoppa > Ein domstol slo nyleg fast at styresmaktene i staten New York i USA har tolka ein ny lov om testing av lærarar feil. Lova opnar ikkje for så omfattande bruk av testing som styresmaktene legg opp til, heiter det i dommen. Lærarorganisasjonen New York State United Teachers er svært nøgde med dommen, men styresmaktene vil anke, melder The New York Times. Rælingen kommune har ikke et forsvarlig system for å sikre rettigheter om spesialundervisning, fastslår Fylkesmannen etter tilsyn. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt Kommunalsjef John Kristoffersen beklager at Rælingen har fått påtale for ikke å ha et forsvarlig system. – Det er flere grunner til problemene. Antall søknader og henvisninger har vært økende. Rutinene for behandling av dem har ikke vært gode nok. Bemanninga har vært lav, og stillinger har stått ledige. I tillegg har vi hatt en del permisjoner og sjukefravær, sier Kristoffersen. – Tilsynet omfatter ikke kvaliteten på spesialundervisninga. Hvordan mener du den er? – Den mener jeg er god, sier kommunalsjef Kristoffersen. Flere nyheter: utdanningsnytt.no > sør-Korea Forståing > Unesco og Sør-Korea er blitt einige om å gjenåpne Asia-sentret for utdanning for internasjonal forståing. Senteret vart starta i år 2000. Hovudformålet er å utdanne lærarar som kan undervise i internasjonal forståing. > Uganda God hjelp > Tyske forskarar skriv i det medisinske tidsskriftet JAMA om gode resultat av terapi for barn og unge som har vore kidnappa av den ugandiske geriljahæren Lord’s Resistance Army. Terapien dei unge får, er ikkje leia av ein ekspert utanfrå, men av ein person frå nærmiljøet. 9 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuell profil! Hvem: Dag Thomas Gisholt (42) > Ny direktør i Utdanningsdirektoratet Aktuell med: Ny jobb etter fire år som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. ! Fra barnehage til skole Gisholt går fra 1. september inn i et vikariat for nåværende direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, som nå skal fungere som ambassaderåd ved den norske delegasjonen i OECD i Paris. Gisholt har inntil nå hatt barnehagesektoren som hovedarbeidsområde. Tekst: William Gunnesdal foto: Utdanningsdirektoratet > Gisholt er utdannet statsviter. Han kom til departementet for 14 år siden, og der har han arbeidet innenfor ulike områder, blant annet høgskole og universitet og i opplæringsavdelingen. Han har også stelt med budsjett og økonomistyring. De siste fire årene har han hatt sitt virke i barnehageavdelingen. Han beskrives som svært interessert i det han arbeider med, og han utviser stor faglig bredde. Han er allsidig orientert og har en analytisk tilnærming til oppgavene sine. Og utfordringer er han ikke redd for å ta. Stortinget vedtok 12. juni 2008 endringer i barnehageloven som innebar at «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen …». Denne plikten har ikke alle kommunene oppfylt. I Førde kommune sto femti barn uten plass 1. september 2009, samtidig med at det fra staten ikke var øremerkede midler til barnehageutbygging. Da forsøkte ekspedisjonssjef Gisholt å hugge over den gordiske knuten ved å uttale: «Kommunene vil stå friere til å prioritere sin ressursbruk. Vi håper at kommunene fortsetter å bygge barnehageplasser slik at de som ikke har plass, får det.» Lakonisk føyer NRK Nyheter til i en nyhetsmelding om dette på nettet: «Les: Klarer ikke å innfri løftet.» En strid har stått mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og en del kommuner som prøvde å påvirke hvilke prioriteringer de private barnehagene skulle legge til grunn for inntak. Her sendte Gisholt ut brev der det ble slått fast at kommunene ikke hadde noen adgang til å bestemme innholdet i kriteriene for de private barnehagenes opptak. Vedtaket var hjemlet i barnehageloven. Gisholt har også vært en pådriver for rekruttering av førskolelærere og øking av kompetansen til de som allerede arbeider i barnehagen. Under en konferanse om et prosjekt som nettopp hadde dette som tema, uttalte Gisholt: «Målet er å styrke de ansattes kompetanse, og å gi alle barn et likeverdig barnehagetilbud, og å heve status for arbeid i barnehager, og å øke rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse.» Og om veiledning sa ekspedisjonssjefen: «Nyutdannede skal gjennom veiledning sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke. Det er inngått en avtale mellom KD og KS om å arbeide for at alle nytilsatte skal få tilbud om veiledning i løpet av 2011/2012.» Nå er jo snart tidspunktet kommet for å se om denne avtalen er oppfylt. Etter at det ble innført rammefinansiering av barnehagene, ble det tidligere i år klart at noen kommuner kuttet i tilskuddene til de private barnehagene, opptil 15 prosent kutt noen steder. Da skrev Gisholt til fylkesmennene at de måtte rapportere til departementet hvordan overgangen til rammefinansiering hadde blitt håndtert av kommunene. På arbeidsplassen i departementet er Gisholt høyt ansett, både som leder og som person. Han er omgjengelig, allsidig, og han er godt orientert. Derfor skal man være godt skodd for å matche ham i quiz. Privat er Gisholt aktiv i foreningsarbeid hjemme på Sofiemyr utenfor Oslo. Her oppleves han som ryddig og løsningsorientert, med gode og konstruktive formuleringer når det skal utarbeides skriftlige vedtak. [email protected] «Gisholt har måttet påpeke de private barnehagenes rettigheter til offentlige tilskudd for kommunene.» 10 Cuba - Karibias hjerte HAVANNA 19.990,- C UBA Viñales Pinar del Río Cienfuegos Sancti Trinidad Spíritus Camagüey Enkeltrom + kr. 1.590,- El Cobre Santiago de Cuba Rundreise blant Cubas høydepunkter med norsk reiseleder. 11 dager, avreise 23/2-2012. Denne rundreisen gir deg Cubas høydepunkter fra øst til vest, fra vakker natur i Viñalesdalen til historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får Cubas største severdigheter servert på sølvfat, i tillegg til et eksklusivt besøk på en barneskole i Havannas gamle bydel. Reisen starter i hovedstaden Havanna, som byr på original koloniarkitektur og sitrende stemning. Rytmisk musikk høres overalt, og amerikanske 50-tallsbiler preger gatebildet. Vi avlegger Havannas universitetet et besøk og får en innføring i det cubanske skolesystemet. Fra hovedstaden går turen vestover til Cubas vakreste naturområde, Viñales-dalen. I Pinar del Rio får vi lære kunsten å rulle sigarer – vi er jo tross alt i sigarens hjemland. I Cubas østlige del besøker vi Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad. Byen spilte en viktig rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. Vi besøker også småbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor vi kommer tett på cubanerne og lar oss begeistre av deres enestående livsglede. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger som et levende museum ved det Karibiske hav. Her blir det tid til både kultur og strandliv. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. Dagsprogram: Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Oslo – Havanna. Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans. I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen. Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio. Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur. Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo . Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti Spiritus’ gamle bydel. Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og tid på egen hånd. Cienfuegos. Byrundtur og lunsj. Havanna. Tid på egenhånd, hjemreise om kvelden. Ankomst Oslo. Prisen inkluderer: • Norskreiseleder. • FlyOslo–Havanna–Oslo. • FlyHavanna-SantiagodeCuba. • Utflukterifølgeprogram. • Innkvarteringideltdobbeltrom (tillegg for enkeltrom). • Helpensjonframiddag dag 1 til frokost dag 10. • Europeiskeskatterogavgifter. Oppgi annonsekode UTD ved påmelding Booking og mer informasjon på [email protected] eller telefon 800 58 106 UTDANNING Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut. 11 – Det blir berre valflesk! Knut Hageberg, ordførarkandidat for FrP i Nord-Odal, Hedmark Utdanning > nr 14/9. sept. 2011 tema. I kommunevalkampen skal dei politiske partia omsetje sin utdanningspolitiske ideologi til praktisk lokalpolitikk. Samstundes er kommunane sitt handlingsrom avgrensa av statlege reguleringar og løyvingar. Side 12–17 > Illustrasjonsfoto: Kirsten Ropeid Utdanning > nr. 14/9. september 2011 tema.kommuneval VA TEKST: Kirsten Ropeid, [email protected] – Vinn valet, taper budsjettet > Han er professor ved Universitetet i Tromsø og har lokalt demokrati som sitt forskingsområde. Samstundes sit han i sentralstyret i Senterpartiet. Frå fleire av Utdanningsforbundet sine fylkeskontor har Utdanning registrert ønske om at valkampen i kommunane konsentrerer seg om fleire kvalifiserte pedagogar og færre barn per pedagog i barnehage og skole. – Krev dette ikkje i staden sentrale tiltak? – Utdanning og eldreomsorg er dei to store oppgåvene for kommunane og bør dominere kommunevalkampen. Klarer dei som snakkar om utdanning, å rope høgare enn dei som snakkar om eldreomsorg, så vinn dei. – Kva kan ein kommune gjere med lærartettleik og kvalifiserte pedagogar? – Heile landet manglar fagfolk, kanskje med unntak av kunstkritikarar. Med godt samspel i kommunen kan ein finne ut kva som er proble- met akkurat hos oss. Manglar ein kvalifiserte pedagogar, kan ein forme tiltak for å konkurrere ut nabokommunane i kampen om arbeidskrafta. Er det pedagogtettleik, kan ein lage tiltak for det. Da fungerer lokalpolitikken. Men så kjem budsjettdebatten og tvingar fram kompromiss mellom gode tiltak. Alle må fire, også dei som har fått eit fleirtal med grunnlag i utdanningspolitikk. Kanskje kan ein ikkje ta i bruk den nye sjukeheimen om ikkje personalutviding der blir prioritert. Slikt gjer at mange nyvalde kommunepolitikarar blir skuffa og ikkje tar attval, seier Aarseth og held fram: – I utgangspunktet er det likevel ikkje grenser for kva ein kommune kan gjere i utdanningspolitikken. Og vi skal vere glade for at kommunane avgjer, for tilhøva er svært ulike landet rundt, seier Nils Aarsæther. SYMJE DRA FLEIRE KOMMUNE ØKONOMIE ER SKR ETTER KUTT – Dei som skrik høgast i valkampen, vinn. Men det er likevel ikkje sikkert dei vinn kommunebudsjettet, seier Nils Aarsæther. LEKSEHJE FÆRR EIT VI HANDLING – Lokalpolitikken viktigare for barnehagen – Barnehageforeldre og tilsette vil i valkampen krevje oss for svar om barnehagepolitikken, seier Mette Gundersen, ordførarkandidat for Arbeidarpartiet i Kristiansand. > Kommunevalet i år er det første etter at barnehagane ikkje lenger får det meste av pengane direkte frå staten. No kjem pengane gjennom kommunane. I Kristiansand starta politikarane valkampen budde på at barnehagespørsmål vil prege valkampen sterkare enn før. – Det ideologiske spørsmålet er balansen mellom private og kommunale barnehagar, seier 14 Mette Gundersen, noverande varaordførar i byen. – Ingen er imot private barnehagar. Men Kristeleg Folkeparti og venstrepartia meiner det er viktig å balansere dei mot kommunale barnehagar. Dei andre partia oppfattar eg ikkje er oppteken av dette, berre av nok plassar, seier ho til Utdanning. I vår meinte dei private barnehagane dei fekk altfor lite pengar, og det vart til slutt løyvt ei tilleggsløyving på 20 millionar. – Men dei kutta dei private barnehagane hadde fått før tilleggsløyvinga, samsvarte med dei kutta dei kommunale fekk i fjor. Nå har fleire av dei private hatt ope i ferien, noe dei kommunale ikkje har hatt høve til. Det er eit døme på spørsmål som kan problematisere om kommunale og private barnehagar i byen nå gir det same tilbodet. At vi ikkje kan gå inn i rekneskapane til mange av dei private barnehagane og sjå korleis pengane blir brukt, gjer det dessutan vanskeleg å samanlikne private og kommunale verksemder. Barnehagane dannar eit sært brokete bilete som gjer det vanskeleg å manøvrere politisk, seier ho. Også Espen Saga frå Høgre i oppvekstutvalet i kommunen ser på barnehagar som ein viktig valkampsak. ALMENY? ELP HAND LEKRAFT EBASSENG M AUMELÆR A R FØRSKOL ELÆRARA R EEN LÆRARTETTL E T E S T AR RAL IK /VATN GRENDESK OLAR RUTDANNIN G RE ELEVAR P ISST GSROM ER LÆRAR FLEKSIBILITET – Klart det, familiar har rett til barnehageplass, men staten løyver for lite pengar til barnehagane. Da vil veljarane stille krav til lokalpolitikarane, seier han. – Kan ein kommunevalkamp sikre meir pengar? – Veljarane kan presse oss til å prioritere barnehagar. Men det seier seg sjølv at slike prioriteringar fort blir vanskelege, seier Saga. Men ei rundspørjing til Utdanningsforbundet sine fylkeskontor gir ikkje inntrykk av at det er eit generelt trekk at barnehagane blir meir sentrale i valkampen. – Eg trur ikkje folk heilt har forstått at meir kommunalt ansvar for barnehagane er ein del av den nye finansieringsordninga. Difor ser dei heller ikkje at dei kunne tatt opp fleire barnehagespørsmål i kommunevalkampen, seier Jon A. Haugen i fylkesstyret i Troms. I Møre og Romsdal har fylkeslaget hatt utspel i pressa for å få barnehagepolitikken med i valkampen. Da Utdanning var i kontakt med fylkesstyret, var den sterkaste reaksjonen på utspelet kome frå barnehagestyrarar som var takksame for det. Skolenedlegging utan kamp Skolenedlegging er ikkje eit heitt tema i valkampen, trass i at 181 skolar er lagt ned sidan førre kommuneval. På Skjervøy har ordførarkandidaten frå SV tilrådd privatskole. > Varaordførar og barneskolelærar Ingrid Lønhaug (SV) i Troms-kommunen innrømmer at det gjorde vondt å tilrå innbyggjarane i Årviksand skolekrets å starte arbeidet for privatskole. – Sidan tidleg på nittitalet har Årviksand skole vore trua av nedlegging. Vi har klart å halde han oppe dei siste fire åra. Men i rådmannen sitt budsjettframlegg er han ikkje med. Og korleis vi skal spare på andre område for å sikre skolen pengar, kan eg ikkje sjå. Difor tilrådde eg og ordføraren frå Kystpartiet privatskole under eit folkemøte i Årøysand, seier ho til Utdanning. Ifølgje NRK er 181 skolar lagt ned sidan siste kommuneval. Men kvar femte skole står opp att som privatskole. Jofrid Rye Hestenes har representert Stryn Senterparti i utdanningskomiteen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane denne valperioden. Ho seier ho og Senterpartiet står på for dei små skolane. – Så sant ikkje elevtalet blir uforsvarleg lågt, understrekar ho likevel sterkt og seier ikkje kva «uforsvarleg lågt» er. Elevtalet i vidaregåande skole i Sogn og Fjordane vil falle kraftig i framtida. Alle ser at det må få konsekvensar for skolestrukturen i fylket. – Men Stryn vidaregåande skole er godt etablert i miljøet og samarbeider flott med det lokale næringslivet. Skolen må få halde fram under gode vilkår, seier Jofrid Rye Hestenes. I Møre og Romsdal konstaterer fylkesleiaren i Utdanningsforbundet at små skolar fell som fluger. Men det vekkjer omtrent ikkje diskusjon. – Elevtalet i utkantane går ned, og kommuneøkonomien er skral. Da er det ikkje lett å argumentere for dei minste skolane. Også vi i Utdanningsforbundet prioriterer kvalitet i skolen framfor skolestrukturen, seier fylkesleiar Rolv Sæter. Frå fleire andre fylke melder fylkesleiarar at det er lagt ned fleire skolar dei siste åra, eller at skolar truleg vil bli lagt ned med det første, utan at dette fører til særleg debatt. > 15 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 tema.kommuneval Drøymer i valkampen «Draumelæraren» er Høgre si skolepolitiske satsing i valkampen. Alle Høgre-ordførarane har spelt inn filmsnuttar der dei skildra sin kunnskapsrike og menneskekjære favorittlærar. FrP i Nord-Odal hadde ikkje fått igjennom hjartesakene sine sjølv med reint fleirtal. Ill.foto: Inger Stenvoll – For lite kommunalt handlingsrom – Korleis ein driv valkamp i ein Robek-kommune? Det er det beste spørsmålet eg har fått på tjue år i lokalpolitikken, seier Knut Hageberg. > Hageberg er ordførarkandidat for Frp i NordOdal i Hedmark, ein av kommunane på Robeklista. Robek er eit register over kommunar og fylkeskommunar som må ha godkjenning frå Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta opp lån eller langsiktige leigeavtaler. Kommunen hamnar på lista når økonomien er særleg svak. Etter siste oppdatering i juli er 52 kommunar nå på Robek-lista. Ifølgje Knut Hageberg har politikarane i ein Robek-kommune svært lite handlingsrom. – Å stå på torget og love utbetra idrettsanlegg, til dømes, det blir berre valflesk. Vi har ikkje sjanse til å gjennomføre det, seier han. I dag er Framstegspartiet nest største parti i Nord-Odal. Sjølv med reint fleirtal meiner Hageberg at partiet hadde trengt heile valperioden på fire år på å få gjennomført si høgt prioriterte kampsak om å kutte eigedomsskatten. Å ta bort skatten med ein gong har dei som Robek-kommune ikkje handlingsrom til. Å kutte i kommuneadministrasjonen er sentralt i Nord-Odal Framstegsparti sin politikk for å kome ut av uføret. For utdanningspolitikken tyder det å ha ein rektor for både ungdomsskole og barneskole, og å kutte etatsleiarar for barnehage og skole. – Ved å kutte sjefar og sameine ville vi ikkje berre spare. Samarbeidet mellom skole og barnehage ville òg bli betre, seier Knut Hageberg. Partiet vil òg ha driftsstyre med foreldrerepresentasjon i skolen. 16 > I tillegg har partileiar Erna Solberg hatt innlegg i mange aviser om den fagleg kompetente læraren med stor innlevingsevne og handlekraft. Høgre vil ha fram at det viktigaste for skolekvaliteten er kvaliteten på læraren. – Dei lærarane de skildrar, treng korkje nasjonale eller kommunale testar for å vite om kva for ungar som treng spesiell støtte eller om undervisninga er på rett veg. Det ligg i deira kvalitetar å vite slikt. Kvifor er da testing så viktig for Høgre sin skolepolitikk? – Vi treng testane for at vi politikarar skal få kunnskap om skolen, og for at ungane skal vete kor dei står, slik at dei kan løfte seg. I Høgre ønskjer vi lokal utvikling av arbeidsmåten i skolen, i tillit til skolen og lærarane sin profesjonalitet. Men måla med undervisninga må vere faste, svarar Erna Solberg frå Høgre sitt møterom i Stortinget, der ho møter Utdanning. Så held ho fram: – Vi ser at dei kommunane som har tatt tak i skolen og løfta han, dei har gjort det etter at dei har fått resultata av testar. Dei ser at dei scorar dårleg, og gjer noe med det. – Kunne ikkje kommunane tatt desse krafttaka utan testar først om ein hadde høyrt på lærarane sine skildringar av godt og dårleg? – Jau då, men nettopp difor er testane viktige. Eit anna gode ved testane er at dei kan styrkje leiarrolla ved skolane og på det viset skolekvaliteten. Svært mye er ulikt i norske klasserom, og banal samanlikning er ein for enkel kvalitetsmåling. Men vi veit også at det underviser lærarar i kvar sitt klasserom på same skole der svært mye er likt. Likevel er læringstrykket vesentleg større i det eine klasserommet enn i det andre. Det må vi ta tak i. Og eg trur ikkje ein lærar går til sin rektor og seier «dette får eg ikkje særleg bra til». – Kampanjen «Draumelæraren» ser fram mot år 2030. Kvifor er dette ein del av kommunevalkampen i år? – Blant mye anna av di kommunevalet vil få konsekvensar for samansetjinga av KS, kommunane si interesseorganisasjon. Og KS er heilt sentral for denne satsinga på læraren. Alternative karrierevegar ei eit stikkord for det. Etter- og vidareutdanning er eit anna. – Svært mange lærarar krev eit tak på kor mange elevar dei skal ha ansvar for. Det stør ikkje Høgre. Kvifor? – Av di vi er redde rigide reglar vil gjere det vanskelegare å gi dei svakaste det ekstra dei treng. I ein kommune kan det vere ein skole som fungerer godt, og ein som slit. Da er det rett at dei som har det vanskeleg, får ein høgare lærartettleik. Strenge reglar kan øydeleggje slik fleksibilitet. – Men Høgre vil ikkje ha liknande fleksibilitet i barnehagesektoren. Kommunar som vil bruke pengar på eit problem i dei kommunale barnehagane, må løyve tilsvarande sum til dei private utan at dei har meldt om same problemet der. Gjer det dei private barnehagane til lause kanonar i kommunebudsjettet? – Nei. Er det problem i dei kommunale barnehagane som dei private løyser betre, burde jo kommunen først sjå om det er noe å lære der. Det viktige for Høgre er at barnet er sikra rett til barnehageplass uavhengig av eigarskap. Vi inviterte dei private til dugnad for full barnehagedekning. Mange pantsette husa for å vere med. Vi skuldar dei private barnehagane føreseielege økonomiske vilkår som går over år, seier Erna Solberg. Så dreg ho, med Utdanning på slep, til Ulsrud vidaregåande skole i Oslo for å vere hovudattraksjonen på Unge Høgre sin stand på valkamptorget. Der må ho svare på spørsmål om bruk av hijab og om lekser og karakterar. Men på vegen opp kjem ho på noe: – Vi har ikkje snakka om eleven. Nå får eg vel kjeft frå Elevorganisasjonen for det. – OK. Kvifor tar de ikkje omsyn til at elevane hatar testar? – Krav kan føre til prestasjonsangst, men også til prestasjon. – Ikkje feig – Det er kommunane som har lønna, ikkje eg, seier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ho går ikkje med på at kommunevalkampen dreier seg om det rikspolitikarane ikkje har fått til. Robin nyttar høve til å spørje Erna Solberg om skolepolitikken da partileiaren deltok på valtorget på Ulsrud vidaregåande skole i Oslo. Foto: Kirsten Ropeid Vil ikkje møte lærarar Byråd Torger Ødegaard i Oslo vil ikkje at lærarar skal diskutere med partileiar Erna Solberg med Utdanning til stades. > Utdanning bad om å få lage ein reportasje der høgreleiar Erna Solberg besøkte ein skole og diskuterte skolepolitikk med eit lite knippe av lærarane. Erna Solberg sin stab avslo dette etter å ha konsultert Høgre sin utdanningsbyråd i byen. «Begrunnelsen er at vi (Høyre), som skoleeiere og arbeidsgivere, ikke ønsker å øve press (om så utilsiktet) ovenfor skolene om at deres lærere må vise sine politiske holdninger», skriv stabsleiar Håkon Dagestad i ein e-post. – Den omsorga treng eg ikkje. Eg mistenkjer heller at byråden ikkje vil vi skal kome fram med kva vi meiner om skolepolitikken i byen, seier Ann-Berit Aa. Breder, lærar ved Hovseter skole. Ho har fleire sanningsord ho gjerne skulle sagt til den politiske leiaren til utdanningsbyråden. – Og til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, understrekar ho. I kveldsutgåva til Aftenposten 23. august skriv Breder blant anna i eit lesarinnlegg: «… skolene får tildelt ressurser ut fra antallet elever, ikke lett da å si nei til én elev til i gruppen. Men for læreren betyr antallet svært mye, for arbeidsmengden, trivselen og utførelsen.» Ho peiker på at i skolen som i andre yrkesgrupper fører fleire «kundar» til meir arbeid. > SV, der kunnskapsministeren er partileiar, gjekk til stortingsvalet for to år sidan med krav om færre elevar per lærar i skolen, og hadde rekna ut at det vil koste 1,6 milliardar kroner. Utdanning møter ho i dei provisoriske lokala til Kunnskapsdepartementet rett før valkampen tar til for alvor. – Nå lovar lokalpolitikarane fleire lærarar til kommunen. Men dei 1,6 milliardane har ingen sett noko til. Er ikkje det ganske feigt av rikspolitikarane? – Nei. Vi tar sikte på å leggje fram eit lovforslag om dette til hausten. Det er ei viktig, men komplisert sak som krev god utgreiing. Vi må til dømes sikre oss at konsekvensen ikkje blir at vi trekk lærarar frå distrikta og inn til sentrum. Når det gjeld tiltak i barnehagane, ventar vi på at barnehagelovutvalet leverer innstilling 1. desember. Men kommunane treng ikkje vente om dei ønskjer å betre pedagogdekkinga. Det er dei som sit på lønnsmidlane, ikkje eg. – Har dei råd til det? – Ja. Alle kommunar har eit visst handlingsrom. Asker kommune i Akershus har sett seg som mål å ha to pedagogar på kvar barnehageavdeling og har blant anna starta eit samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane for å nå det. Kommunane kan også gjere mye for å støtte barnehagetilsette som ønskjer førskolelærarutdanning eller fagbrev. Halvparten av dei med førskolelærarutdanning arbeider ikkje i barnehagen, og viser kommunen fram ein barnehagesatsing med driv, er det von om å lokke fleire tilbake. På skolesida er etter- og vidareutdanning gode døme på tiltak som ikkje alle kommunar bruker i den grad dei kan og bør. Å gi tilsette høve til å utvikle seg i jobben er å satse på utdanning i kommunen. – Barnehagane er ikkje lenger finansiert med øyremerking frå staten, så dette er første kommunevalet der skole og barnehage slåst om dei same pengane. Har det uheldige sider? – Dei offensive tenkjer samanheng. Ein god barnehage støtter opp under ein god skole. – Men kva med barnehagen om veljarane har brukt valkampen til å presse fram løfte om symjebasseng og symjeundervisning hos sine lokalpolitikarar? – Jau då, ein har ikkje alltid råd til alt. Da gjeld det å ha ein langsiktig plan for det som ikkje kan prioriterast først. – Høgre i Oslo har gitt opp karakterar i barneskolen som valkamptema av di du ikkje vil gi løyve til forsøk. Vil du punktere andre satsingar på å sanke røyster i lokalvalet ved å love karakterar for sjuandeklassingane? – Ja. Lova er heilt klar, det skal ikkje vere karakterar i barneskolen. Vil Høgre ha munnlege karakterar på sjuande trinn, må dei gjere framlegg i Stortinget om lovendring. – Kva ønskjer du deg av valkampen for utdanningspolitikken sin del? – Det er viktig at vi på lokalplan diskuterer kva vi vil med skole og barnehage. Ikkje alt det er viktig å ta stilling til, krev pengar. Kor viktig testar skal vere, til dømes, er eit ideologisk, ikkje eit økonomisk spørsmål. Veljarane kan også utfordre politikarane på å underskrive manifestet mot mobbing. Ikkje alle ordførarar har gjort det, seier Kristin Halvorsen. Ein veljar i Oslo tar plankeveggen i bruk for å skildre sin tvil. Foto: Kirsten Ropeid 17 Utdanning > nr 14/9. september 2011 litt av hvert. Kan spise seg til gode resultater Bananer og annen frukt inneholder mye folat, et vitamin som skal være gunstig for hjernen. Ill. foto: SXC Læreplan på høring > Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal revideres. Det skjer fordi Stortinget har vedtatt å innføre obligatoriske avsluttende prøver både i norsk og i samfunnskunnskap. Forslaget til revidert læreplan som Vox, nasjonalt organ for kompetansepolitikk, har sendt på høring, inneholder flere endringer. Høringsfristen er 20. september. Vox ber høringsinstansene kommentere og gi innspill til endringene som er gjort i forslaget til ny læreplan. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere å sende høringsbrevet til underordnede instanser som ikke står på lista over høringsinstanser. Forslaget til revidert læreplan har følgende endringer: l Kompetansemål i samfunnskunnskap l Utvida omtale av den første lese- og skriveopplæringa l Digitale ferdigheter som en del av norskplanen l Språklige forenklinger og omformuleringer l Nye veiledende sluttmål på de tre ulike sporene l Endra oppsett Den reviderte læreplanen vil bli fastsatt som forskrift til introduksjonslova. Samtale om alkoholvanar > Det er i gråsona mellom arbeid og fritid at alkoholbruken i samband med jobben er størst, anten det er på sommaravslutningar, i baren etter konferansar eller andre uformelle møte mellom kollegaer. Men det er sjeldan at kolleger snakkar ut om korleis dei tykkjer alkoholkulturen der dei jobbar bør vere. Alkovettor- > Ungdommer som spiser mat med mye folat, lykkes bedre i skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i det ansette tidsskriftet Pediatrics. Forskninga er gjennomført ved Karolinska institutet og Örebro Universitet. Ifølge Torbjörn Nilsson, som har ledet forskninga, kan maten og måltidskulturen i skolen spille en like viktig rolle for skoleresultatene som ulike organisasjons- og driftsformer som det blir mest lagt vekt på i skoledebatten. Nilsson er professor i biomedisin ved Örebro universitet og overlege ved Universitetssjukhuset Örebro. I studien sammenlignet forskerne blant annet inntak av folat og skoleresultater blant 386 svenske 15-åringer. Forholdet mellom et høyt inntak av folat og gode karakterer var tydelig også når forskerne korrigerte for andre faktorer, som for eksempel elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. – Hjernen og de kognitive 18 evnene blir utviklet i tenåra, men det er ikke tidligere undersøkt om inntak av folat påvirker studieevnene blant ungdommer, sier Nilsson i ei pressemelding fra Örebro universitet. Forskerne har imidlertid funnet ut hvilke ferdigheter som blir mest påvirket av folat. – Det er faktorer som virker inn på elevenes resultater, som minne, oppmerksomhet og språkevne. Vi må ha en helt annen type studier for å kunne definere eksakt hvilke mekanismer det handler om, sier Anita HurtigWennlöf, forsker i biomedisin ved Örebro universitet. Hun opplyser at det finnes mest folat i grønnsaker, frukt og bær, juice og fullkornbrød, lever og bønner. Folat finnes også i mindre mengder i andre matvarer. Folat er et B-vitamin som forekommer i en rekke forskjellige former i grønnsaker og ulike meieriprodukter. ganisasjonen Av-og-til har no laga eit digitalt program som er tenkt som eit utgangspunkt for ein slik diskusjon, til dømes: «Kvar går grensa for det som er morosamt for alle, for nokre og for berre deg sjølv?» Programmet er tilgjengeleg på nettstaden: www.avogtilprat.no «Det å være småbarnsmor er det mest rocka jeg har vært med på.» Kari Bremnes (1956–), artist > Frå 1. august har Kunnskapsdepartementet justert reglane om politiattest i samsvar med ny politiregisterlov. Det vert innført føresegner om politiattest for skoleliknande aktivitetstilbod. Kravet om politiattest skal i samsvar med noverande rett gjelde både fast og mellombels tilsetjing. Ikkje berre seksuelle Ill. foto: SXC lovbrot, men òg grove valds-, rans- og narkotikalovbrot skal no takast med. Heimelen gjeld likt for musikk- og kulturskolar, skolefritidsordninga, leksehjelp og «skoleliknande aktivitetstilbod». Det er slike tilbod i regi av skoleregionen, med tilknyting til skolen og som har karakter av opplæring. Døme på det siste er sommarskole. Det gjeld òg assistentar, men ikkje foreldre/ pårørande. Etter framlegget er verkeområdet utvida til også å gjelde vidaregåande skole for andre som regelmessig oppheld seg der. Politiregisteret inneheld opplysningar om alle som har vedteke førelegg eller vert sikta, tiltala eller dømde. Reglane gjeld så vel opplæringslova som privatskolelova. Lær om atomvåpen > Fra Norske leger mot atomvåpen foreligger nå et norsk nettbasert læringsverktøy om atomvåpen: www.atomvapen.no/. Norske leger mot atomvåpen har oversatt, bearbeidet og tilrettelagt til norsk sidene «Lær om atomvåpen» som opprinnelig ble laget av Svenske leger mot atomvåpen og Svensk freds- og voldgiftsdomsforening. Som læringsverktøy passer sidene godt for skoleungdom. Har du tariffavtale? > Utdanningsforbundet lanserte i vår en funksjon på sine nettsider der medlemmer kan sjekke om arbeidsplasser har tariffavtale med forbundet. Test funksjonen her. www.udf.no/tariff Levende bøker gir levende læring øving: r p t u s i t Gra bok.no t r a m s . www Smartbok er den nye, levende læreboka på nettet. Den kombinerer bokas gode pedagogiske struktur med muligheten for interaktive oppgaver, lyd og video. Prøv den selv på www.smartbok.no www.ludensreklame.no Utvida reglar om politiattest 19 Utdanning > nr 14/9. september 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om skolemekling. – Skolemekler fordi d – Vi ser at det virker! Det er Benjamin Sandbergs og Phanida Meesins svar på hvorfor de er skolemeklere ved Sogn videregående skole i Oslo. Tekst og foto: Lena Opseth > – Det ligger i meg å forsøke å ordne opp i konflikter. Jeg liker å ha fred og ro rundt meg, forklarer Benjamin Sandberg. Han går i 2. videregående på linja Kjøretøy med bare gutter i klassen. Sandberg synes det er enkelt å mekle i gutters problemer. – Gutter blir fort sinte. Da er det om å gjøre å få dem til å roe ned, slappe av, løse problemene, shake hands og gi en klem. Det er mye verre å mekle mellom jenter! Phanida Meesin, som går frisørlinja, er enig i det. Konfliktene er ikke like opp i dagen, med mye «blikking», skjult mobbing og elever som holdes «utafor». – Jeg må ta opp ting, være direkte, hjelpe partene til å møtes for å snakke sammen og finne en løsning. Selv om ikke alle vil ordne opp, ser jeg at det virker. Jeg opplever også at elever kommer til meg med problemer de har, sier hun. Sandberg og Meesin er enige om at skolemekling bidrar til et godt klassemiljø og til å holde konfliktnivået ved skolen nede. I 2008 fikk Sogn videregående skole Benjamin-prisen for sitt mangeårige arbeid med konflikthåndtering og skolemekling. Sandberg og Meesin er meklere på andre året, fordi det er lærerikt og en god ballast å ha med seg videre i livet. De har fått solid opplæring og har mer kursing i vente. Avtaler som inngås ved mekling, holdes, slår meklingskoordinator Berit Follestad fast. Hun anbefaler skoler og lærere å sette i gang med skolemekling. 20 – 32 elever meldte seg til å være skolemeklere i fjor etter det obligatoriske innføringskurset. Å være skolemekler er frivillig, men populært, sier meklingskoordinator Berit Follestad. Hun har jobbet med skolemekling på Sogn siden 1994. Phanida Meesin på frisørlinja velger å være skolemekler på andre året fordi det virker – selv om ikke alle elevene hele tiden vil ordne opp. Benjamin Sandberg på Kjøretøy fortsetter også som mekler. – Det er interessant, lærerikt og bidrar til å roe gemyttene. Hun er glad Sandberg og Meesin fortsetter som meklere nok et skoleår. Rundt halvparten av elevmassen skiftes årlig ut ved Sogn, som har 1200 elever. En viss stabilitet gjør godt. Ved hver skolestart får alle elever og lærere ved Sogn et obligatorisk kurs i skolemeklingens tenkning og praksis. Elevene som velger å bli skolemeklere og lærere som ønsker det, får ytterligere opplæring. – Målet er å heve elevenes sosiale ferdigheter og bidra til trygghet og trivsel på skolen. Et inkluderende, positivt læringsmiljø der krenkelser, mobbing, vold og rasisme har dårlige vilkår, kan være helt avgjørende for å hindre frafall, sier Follestad og tilføyer: – Skolemekling er et systemtiltak som omfatter alle på skolen og brukes i mange klasserom. Alle får en grunninnføring i kommunikasjon, konfliktforståelse og konflikthåndtering. Det legges vekt på aktiv deltagelse, samarbeid, respekt, toleranse og ansvar for fellesskapet. Til syvende og sist handler skolemekling om å bidra til å utvikle gode samfunnsborgere og det fungerer For barneskolen Skolemekling : > Sogn videregående skole i Oslo har satt opplæring i skolemekling i system, og alle elever og lærere får opplæring. Det er utarbeidet materiell og planer for skolemekling og konflikthåndtering. Målet er å gjenopprette en tenkning og praksis som fremmer god dialog og kommunikasjon i arbeidet med å forebygge og håndtere konflikter, en tenkning som demmer opp for misforståelser og fordommer, og som gir håp, trygghet og kvalifikasjoner i møte med mennesker og samfunnet. Har du et tips ... ... som du vil dele med andre? Send det til [email protected] Merk e-posten «Mitt tips». Sogn videregående skole i Oslo har satt skolemeklingsmetodikken i system og fikk for tre år siden Benjaminprisen for arbeidet. Illustrasjonsbilde demokrati, noe opplæringsloven gir god dekning for å jobbe med. 66 meklingssaker Sandberg og Meesin forteller at konflikter som ikke løses i klasserommet, går til miljøarbeider, rådgiver eller meklingskoordinator. Hver sak håndteres individuelt etter en fastlagt plan med blant annet individuelle forsamtaler der konflikten kartlegges. Noen ganger løses saken før mekling, andre ganger meldes den til mekling. – I fjor ble det meklet i mer enn 60 saker, opplyser Follestad. Sakene kan være alt fra mindre konflikter mellom elever, mellom elev og lærer, og til større saker der politiet er involvert. – Avtaler som inngås ved mekling, holdes. Resultatet er vanskelig å måle, men innebærer at handlingsmåter endres, og at elevene lærer å reflektere over egen væremåte. – Hvorfor bør skoler sette i gang med dette? – Jeg sier som elevene: Fordi det virker. Enkeltlærere eller skoler kan få veiledning og hjelp til å skaffe seg kompetanse og komme i gang ved å henvende seg for eksempel til lokalt konfliktråd. Det er lurt å starte i det små og legge en plan for framtida. – Hvorfor er ikke skolemekling mer utbredt? – Etter tre nasjonale skolemeklingsprosjekt på 1990-tallet der 600 skoler deltok, ble initiativet overlatt skoleeier. I dag er det trolig bare Utdanningsetaten i Oslo som har et nettverk for skolemeklingsskoler, der 40 skoler deltar. – I fjor ble imidlertid Norsk Forum for Skolemekling stiftet i etterkant av en vellykket konferanse om skolemekling. Jeg har tro på en ny giv: I Oslo 19. og 20. september skal det for første gang holdes en nasjonal konferanse om skolemekling. Folk fra mange land har meldt sin interesse. Det er større behov for å styrke ungdommens demokratiforståelse og bygge positive fellesskap enn noen gang, avslutter Follestad. Finn morsom kunnskap om bondens arbeid, planter, dyr og mat fra landbruket! Bestill elevhefter i nettbutikken på: bondelaget.no Nyhet! Kunnskapsspill på nett bondelaget.no/spill [email protected] 21 Utdanning > nr 14/9. september 2011 reportasje. Ny direktør på gjeste Hurdalsjøen hotell og konferansesenter opplever at kampen om kundene hardner til. Å gå aktivt ut og hente gjester er derfor en prioritert oppgave for den nye direktøren Håkon Asmundsvaag. Tekst og foto: Harald F. Wollebæk > Hurdalsjøen hotell og konferansesenter, som ligger helt nord i Akershus, eies av Utdanningsforbundet gjennom Utdanningsforbundets fond. I fjor hadde hotellet et negativt resultat på 262.000 kroner. Det møter konkurranse blant annet fra hotellene rundt Gardermoen, som forsyner seg godt av konferansemarkedet. Håkon Asmundsvaag understreker at Hurdalsjøen hotell og konferansesenter har et solid økonomisk fundament, men erkjenner at det har vært noe motbakke den siste tiden. – Derfor kommer jeg til å være veldig fokusert på salg. Vi skal satse aktivt på å hente inn gjester og utvikle nye tilleggsprodukter. Naturen og beliggenheten gir gode muligheter for å tilby gjestene opplevelser utenom det vanlige, sier Asmundsvaag til Utdanning. Han lover mye action, både i skogen og på innsjøen Hurdalssjøen. – Når man er med i ei gruppe i et ukjent ter- reng og gjør noe sammen, får man ofte et helt anna forhold til hverandre etterpå. Slike aktiviteter har vi svært gode muligheter til å legge til rette for, sier Asmundsvaag. – Men vil ikke konferansearrangører legge mer vekt på nærhet for eksempel til Gardermoen enn naturen omkring? – Til flere av hotellene rundt Gardermoen må gjestene uansett ta buss fra flyplassen. Da spiller det mindre rolle om de må sitte på bussen i 10 eller 30 minutter. Samtidig ser vi at høyfjellshoteller sliter fordi gjester ikke ønsker å reise så langt. Sånn sett har Hurdalsjøen en perfekt plassering, poengterer Asmundsvaag. Han mener dessuten at hoveddelen av gjestene ikke kommer med fly, men fra det sentrale østlandsområdet. – For to år siden åpna Utdanningsforbundets konferansesenter Lærernes hus, som ligger ved siden av forbundets hovedkontor i Oslo sentrum, og mange møter og konferanser holdes der. Er dette en konkur- rent for Hurdalsjøen hotell og konferansesenter? – Det er det, og jeg skjønner at det er attraktivt å være i Oslo sentrum med så gode fasiliteter som Lærernes hus har. Jeg håper likevel at vi vil få et godt samarbeid med Utdanningsforbundet som innebærer at når møter og konferanser holdes utenfor Oslo, legges de først og fremst til Hurdalsjøen. – Trygge arbeidsplasser Med 30 årsverk er Hurdalsjøen hotell og konferansesenter en av de største arbeidsplassene i Hurdal kommune. – Er det trygge arbeidsplasser? – Jeg mener arbeidsplassene er trygge. Avtroppende direktør Tore Steen har gjort en kjempejobb og sørga for at økonomien er bunnsolid. Dette vil jeg videreføre. – Hvilke forventninger har du til Utdanningsforbundet som eier? – Det blir spennende å jobbe for Utdanningsforbundet, som jo egentlig driver i en helt annen bransje enn å drive hotell. Det tror jeg skal gå bra, selv om jeg både forventer og håper at vi får en del diskusjoner. Håkon Asmundsvaag er 40 år og opprinnelig fra Hønefoss. Han har hotellutdanning fra både Stavanger og Sveits og erfaring fra flere hoteller. De siste årene har han vært avdelingssjef i Select Servicepartner, som blant anna driver spisesteder på Gardermoen. Dessuten har han vært vikarlærer i ett år. – Det var ei flott tid. Men samtidig skjønte jeg at det er hotell som er min greie, sier Håkon Asmundsvaag og ler. [email protected] – På vei opp igjen 1. august overtok Håkon Asmundsvaag som direktør ved Hurdalsjøen hotell og konferansesenter, som eies av Utdanningsforbundet. 22 > Styreleder Per Aahlin i Utdanningsforbundets Fond, som er den direkte eieren av Hurdalsjøen hotell og konferansesenter, har forventninger til at Håkon Asmundsvaag vil sette inn tiltak for å øke belegget ved hotellet. – Dette er et problem mange hoteller i dette området sliter med. Jeg har god tro på at han vil lykkes. I 2010 gikk Hurdalsjøen hotell og konferansesenter i minus for første gang på mange år. – Et sammenfall av finanskrisen og overkapasitet gjorde at bunnen trolig ble nådd. Nå er hotellet på vei oppover igjen, mener Aahlin, som vil takke avtroppende direktør Tore Steen for innsatsen gjennom mange år. ejakt FaKta. Hurdalsjøen hotell og konferansesenter > Hotellet ligger på vestsida av innsjøen Hurdalsjøen i Hurdal kommune i Akershus. Det ble innvia i 1969 med Norsk Lektorlag som eier. > Hurdalsjøen hotell og konferansesenter eies i dag av Utdanningsforbundet gjennom Utdanningsforbundets fond. > Antall ansatte: 30 årsverk. > etter mange år med overskudd hadde hotellet et negativt ordinært resultat på 262.000 kroner i 2010. selskapets egenkapital ved årsskiftet var nesten 50 millioner kroner. – Viktig arv Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand erkjenner at det ikke er en selvfølge at et fagforbund skal drive hotell. > – Men vi ser på det som en styrke for organisasjonen at vi har dette stedet til å drive skolering av tillitsvalgte og for å avvikle møter på en god måte. Vi er også med å bære arven videre fra våre forgjengere i lærerorganisasjonene. Deres ønske var å ha et sted der man kunne samle tillitsvalgte i hyggelige og vakre omgivelser, med en betjening som har ryddige og gode arbeidsvilkår, sier Bjerkestrand. Hotellet og konferansesenteret ble innvia i 1969 og var fra starten eid av det daværende Norsk Lektorlag, som senere gikk inn i Lærerforbundet og deretter i Utdanningsforbundet. Bjerkestrand understreker imidlertid at sentralstyret i Utdanningsforbundet vurderer fortløpende hvilken nytte og økonomisk gevinst forbundet har av å eie hotellet. – Vi har valgt å tilsette en ny direktør med ambisjoner om å øke effektiviteten og tilbudet. Der vi er nå, mener jeg at pila peker i positiv retning. – Konkurrerer Utdanningsforbundet med seg selv når det arrangeres konferanser både i Lærernes hus i Oslo sentrum og på Hurdalssjøen? – Jeg mener det ikke er en konkurranse, men at de to stedene utfyller hverandre. Lærernes hus passer perfekt til dagsmøter, men har ingen fasiliteter for overnatting. Til møter og kurs over flere dager er Hurdalssjøen perfekt. I motsetning til Lærernes hus har hotellet dessuten flere mindre grupperom, sier Mimi Bjerkestrand. DU FIKSER REISEFØLGET. VI FIKSER RESTEN. Ta med firmaet, vennene eller foreningen. Flybilletter, transfer og hotell • Billetter til ulike arrangementer • Restaurantbestillinger og inspirasjonstips • Reisemål over hele verden • Alltid kostnadsfritt pristilbud gruppe & konferan se REISEFEbER GRUppE & KoNFERaNSE Velkommen med din forespørsel. Telefon: 815 52 820. Mail: [email protected] 23 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 reportasje. Tolv vekers medisin – Som nyutdanna får eg eit mykje betre grunnlag og er meir klar for realitetane i skolen enn dei som har hatt vanleg praksis, seier Anders Veggeland, snart i gang med det tredje året av lærarutdanninga. Tekst og foto: Ingebjørg Jensen > Veggeland har følgt skolebasert allmennlærarutdanning (Salu) ved Høgskolen i Bergen. På tredje året held han fram med praksisen på berre to skolar, 12 veker per skoleår i tre år, med ein rettleiar delt på to i staden for fire studentar, og meir tid med undervisning, utan rettleiaren til stades. I bytte får lærarane fem dagars undervisningsfri per semester. Det tredje året blir avslutta med ei praksisrelatert bacheloroppgåve. – Vi kjem ikkje til å få praksissjokk, seier Veggeland, som meiner mange medstudentar kjenner som han blant dei som dei siste to åra har hatt dobbelt så mykje praksis som vanlege lærarstudentar. No skal Høgskolen i Bergen fletta inn nokon av erfaringane frå Salu-prosjektet i det faste opplegget sitt. Det var rektorane Atle Myking ved Søreide skole og Arne Larsen ved Skranevatnet skole halvannan kilometer unna som først la fram tankar om korleis ein kan gjere meir praksis til realitet i skolen. Begge skolane hadde lenge Meir praksistid gjer lærarstudentane betre rusta til å handtere situasjonar i skolen, meiner student Anders Veggeland (t.v.) og rektorane Atle Myking, Søreide skole, og Arne Larsen, Skranevatnet skole i Bergen. Fakta. vore praksisskolar. I bakhovudet hadde dei to rektorane 2006-evalueringa av allmennlærarutdanninga frå Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Den viste at lærarstudentane synest det er for lite praksis i den vanlege allmennlærarutdanninga. Myking og Larsen meinte at så lite praksis som er vanleg i dag, gjer dei nyutdanna dårleg rusta som klasseleiarar, i kunnskap om organiseringa av skolen og i møte med foreldra. Meir enn berre undervisningsfaga I 2006 blei tankane lagt fram i det formelle samarbeidsforumet med HiB. Skoleåret 2009– 2010 blei Salu sett i gang i ein høgskoleklasse. Søreide og Skranevatnet skolar har praksisansvar for denne klassen, dei andre sju klassane har vanleg praksis. Lærarane frå dei to skolane har samarbeidd med HiB om fagplanar i alle fag, og både dei og fleire lærarar frå dei to skolane underviser no studentar i profesjonsfaget. Det blei kniving om plassane i prosjektklassen, her telte karakterane, og Anders Veggeland var ein av dei som fekk vere med. – Å vere lærar er meir enn berre fagkunnskap. Derfor har profesjonsfaget blitt så viktig i prosjektet, og også for høgskolen. I vår del av den teoretiske utdanninga, som vi har for studentane kvar onsdag i praksisperioden, legg vi vekt på profesjonsfaget, spesialpedagogikk og alt som er viktig for yrket, til dømes elevvurdering, noko som er heilt sentralt i den nye læreplanen om kompetansemål, seier Larsen. Det første året hadde ikkje onsdagsundervisninga så mykje samanheng med praksisen, og det var heller ikkje heilt klårt kva innhaldet skulle vere, fortel Veggeland: – Så kom vi med tilbakemeldingar, og det blei justert. På høgskolen er elevvurdering gjerne eitt eller to døme, og så fasiten. Her får vi prøve først, så blir det diskusjon kring vurderinga etterpå, til dømes med ein lærar frå ung- Slepp å skifte praksisplass Veggeland synest det er ein stor føremon at studentane slepp å skifte praksisplass i løpet av studiet, slik dei andre studentane gjer. Gjennom studiet blir praksisen for Salu-studentane Skolebasert allmennlærarutdanning – Salu > I vanleg allmennlærarutdanning (Alu) har studentane 17 vekers praksis i løpet av dei tre første åra. I skolebasert allmennlærarutdanning (Salu) har dei 36 veker. Høgskolen i Bergen har rundt 55 praksiskolar for lærarstudentar. 24 domstrinnet og ein frå barnetrinnet. Blant desse er Søreide skole i Bergen med 530 elevar frå 1. til 7. trinnet og Skranevatnet skole i Bergen med 650 elevar frå 1. til 10. trinnet. mot «praksissjokk» – Når du får undervise utan faglæraren til stades, får du prøve ut korleis du ville gjort det på din måte, og du slepp deg meir fri, meiner student og medlærar Anders Veggeland, her saman med elevar frå Søreide skole. avgrensa til to skolar, og slik blir dei godt kjende både med skolane, kollegaene og elevane. Dei deltek på konferansetimar og foreldre- og lærarmøte, og dei har også fleire undervisningstimar enn andre studentar. Som følgje av det får lærarane på dei to skolane fem undervisningsfrie dagar kvart semester medan studentane tar klassen åleine. Unnataket er det første semesteret, der dei får ein langsam opptrapping av undervisningstimar, men med rettleiar til stades. – I kvart semester har vi evaluering saman med studentane, for vi veit jo at dei kjem tilbake til oss. Studentane er veldig opne om kva som kan bli betre, og det er nyttig for oss, seier Larsen, medan Veggeland set pris på dialogen og at dei er færre studentar per rettleiar: – Vi kan heile vegen få kome med innspel. Til dømes går vi gjennom veka saman med rettleiaren. Når eg snakkar med andre studentar, fortel dei at dei ofte berre sit og observerer. Dei er veldig misunnelege på oss når eg fortel at eg har undervist 50 timar per semester. Eg lagar lekseplan og vekeplanar for klassen, men sjekkar sjølvsagt med faglærar. Kvar onsdag når vi har teori, anten på høgskolen eller med lærarane frå ein av skolane, må faglæraren inn. Då er det viktig at dei veit kva vi held på med. – På dei to praksisskolane blir studentane kalla medlærarar. Når dei underviser utan faglæraren til stades, skjer det slik: Rettleiaren har til dømes fire fag som dei to studentane tar over og deler mellom seg. Etter tre veker bytar dei. Veggeland er svært nøgd med å få rå grunnen i klasserommet åleine. Salu-klassen har også fått prøve ut eksamen i samspel med elevane som ein del av eksamen, både dramaeksamen og eksamen i profesjonsfaget med elevane som medspelarar, med sensor til stades. > 25 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 reportasje. Realitetsorientert i læraryrket Motverkar praksissjokk Spørsmålet er kor mykje vekt praksisen skal ha i høve til teorien, meiner Veggeland: – Lærarfaget er eit handverk, og studentane må øve seg på klasseleiing og relasjonsbygging. I Nokutrapporten blir det peika på at den delen har vore for liten. Studentane får «praksissjokk» og er ikkje budde på mange av situasjonane som oppstår i skolen. I den vanlege modellen blir dei flytta rundt, ofte tilfeldig, og får ikkje sjå korleis skolen fungerer. Dei har nok med å hanskast med elevane. Vi har tre viktige mål: Vi må bli fagleg sterke, gode til å formidle, og kjenne yrkesetikken. – Då den nye grunnskolelærarutdanninga (Glu) kom i 2010, var det mykje diskusjon nettopp kring meir praksis. Det skulle vere større vekt på praksis, men så blei Se alle våre tilbud. Bla i katalogene på nettet. www.sloyd-detaljer.no Materiell til skoler og barnehager i 50 år. Av 34 Salu-studentar har seks slutta. Rektor Myking synest det er bra, for med så mykje praksis veit studentane tidlegare om dei kan stå løpet ut. Veggeland er samd: – Dei fleste studentane seier at det er i praksisen dei merkar om dei passar i yrket eller ikkje. Vi har mange fleire timar med praksis i veka. Ein kan ikkje sluntre unna, men det var bra at vi fekk starte gradvis, seier han. Men ikkje alt er ideelt slik Salu fungerer i eit treårsløp, påpeiker Veggeland: Pensum for klassen er berre litt forkorta. Haustsemesteret startar med tre vekers teori, så kjem seks praksisveker, og til slutt berre to–tre veker skole, så eksamen. Dermed blir det mykje lesing om kveldane og i haustferien. Rektor Myking meiner praksisen ikkje blir reell når dei ikkje har same kvardag som ein vanleg lærar. Alle tre meiner at studentane burde hatt meir tid til å studere fag. – Det ville gått betre med fire år, og då kunne vi kanskje også hatt tid til å dytte inn eit ekstra fag. Når du er på skolen frå åtte til fem, og så skal skrive oppgåve etterpå, blir det ganske hektisk, seier Veggeland. det ikkje det. Årsaka kan vere at teoridelen veg tyngst, seier Larsen, medan Myking peiker på det politiske presset på at den teoretiske delen skal vere viktigast, og dermed får praksisen lide. – Det er viktig at lærarane er fagleg dyktige, men handverket er like viktig, meiner Myking. Myking og Larsen synest det er leitt at Salu no går inn i sitt siste av tre år. Men dei er glade for at i alle fall HiB har tatt inn mykje av Saluprosjektet i den nye Glu-planen. HiB betalte alt sjølv Høgskolen i Bergen (HiB) har sjølv betalt for Salu-prosjektet, som er dobbelt så dyrt som vanleg praksisopplæring. To gonger søkte skolen Kunnskapsdepartementet om støtte, men fekk nei. Holsfjordvegen 16 3410 Sylling Tlf. 32 85 63 93 Faks. 32 85 64 94 [email protected] 26 «Hugsar du kva eg heiter?», spør elevane, og det gjer Anders Veggeland. Det er gjensynsglede utafor klasserommet til 6c på søreide skole, men neste år skal han konsentrere seg om elevar på ungdomstrinnet. > – Vi ville gjerne køyre vidare med Salu, men har ikkje råd, fortel Magne Eide Møster, programansvarleg ved avdeling for lærarutdanning ved HiB. HiB har tre større forskingsprosjekt knytt til Salu, og dei endelege konklusjonane er enno ikkje trekt. Men dei vil føre vidare fleire element frå Salu i den nye Glu-planen, fortel Møster: – Prosjektet stadfestar kor viktig det er for kvaliteten i lærarutdanninga å samarbeide tett med praksisskolane og å ansvarleggjere praksisskolane som lærarutdanningsinstitusjonar. Det vi førebels har lagt inn i Glu-planen, er fire dagars praksisveke med ein inte- greringsdag midt i, med praksisbasert fagopplæring, relatert til den pågåande praksisopplæringa. Tre til fire skolar får studentar frå same klasse i tre år. Vi prøver også å få desse skolane til å danne eit partnarskap kring lærarutdanning, i kontakt med høgskolen, slik at vi kan lære av kvarandre. – Bør HiB sitt opplegg bli innført i lærarutdanninga i heile landet? – Eg vil ikkje vere så arrogant at eg svarer ja. Det finst mange gode lærarutdanningar og prosjekt rundt om i landet. Eg trur mange ser at lærarutdanninga blir betre når ein samarbeider godt og nært med skular som engasjerer seg i lærarutdanning, og som ser verdien av det både for studentane og for eige personale. Praksis er viktig, men å lære fag er også viktig, og det ligg ei stor utfordring i å kombinere desse i ei praksisbasert fagopplæring. Utdanning > nr 14/9. september 2011 aktuelt. Først med «kystkultur-pass» 7. klasse ved Sommarøy skole i Vesterålen er den første skoleklassen i Norge som er blitt innehaver av Marmelpasset, en dokumentasjon på at de vet mye om kystkultur. Tekst og foto: Svein-Arne Nilsen > Marmelpasset er en dokumentasjon på at elevene har vært igjennom tolv forskjellige oppgaver om kystkultur. Kravene til passet har alle i 7. klasse ved Sommarøy skole som den første i landet nå klart. Blant oppgavene finner vi roing, garnbøting, knuteknyting, skreimøljekoking, sjøvett, kunnskap om livet i fjæra, fiskeslag, gamle båter og sagnet om marmelen. Slik har de tilegnet seg kunnskap som de trolig aldri ville ha fått ellers. Prosjektet er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom skolen og Øksnes kystlag. – Dette har vært spennende og morsomt å være med på. Vi har jobbet hele året, og medlemmer fra kystlaget har besøkt skolen for å lære elevene om eksempelvis knuteknyting og garnbøting, kunnskap vi lærere ikke har bakgrunn for å kunne undervise i. Samarbeidet med det lokale kystlaget har vært av stor betydning, sier klassestyrer Ruth W. Holm. Tolv oppgaver Marmelen skal ifølge et lokalt sagn være en liten mann som lever i havet, og som bringer lykke hvis man tar på ham. Ideen bak Marmelpasset kom fra Øksnes-kvinnen Hilde J. Hansen. Norsk kulturråd, Nordland fylkeskommune, Den verdifulle kystkulturen og Øksnes kommune har bidratt med midler til prosjektet. Målet med passet er å gjøre elevene kjent med kystkulturen. Det startet med båten M/K «Lykken», en båt fra 1939 med en spesiell historie, som Øksnes kystlag har restaurert. Man har ønsket at elever i grunnskolen skulle bli kjent med fartøyets historie. Senere er kravene utvidet til Marmelpasset på tolv oppgaver. Man må klare åtte av de tolv oppgavene for å få stempel i passet. – Vi synes det er viktig å ta vare på vår kystkultur, og at den oppvoksende slekt får ta del i den, slik at den ikke dør ut. Dette har vært et prøveprosjekt som jeg føler vi har lyktes med, og som vi ønsker å føre videre, sier leder av Øksnes Kystlag, Jan Einar Andersen. Nye kandidater velkommen 6. klasse ved Sommarøy skole er allerede i gang med å kvalifisere seg til Marmelpasset og skal fortsette å jobbe for å bli innehavere av det neste skoleår. Øksnes kystlag ønsker også barn og ungdommer fra andre kommuner velkommen til å ta Marmelpasset. Slik vil kunnskap om kystkulturen spres til den oppvoksende slekt. Jan Antonsen og Svein Hansen fra Øksnes kystlag viser Victoria B. Rødset (til venstre), Celine Storvik og Mats Hermansen hvordan man knyter forskjellige knuter. 27 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 portrettet. Foreldreledere Hun er flerkulturell, flerspråklig, foreldreleder, forfatter og forbilde. I åtte år har Loveleen Brenna (43) ledet Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Tekst: Marianne Ruud Foto: Bo Mathisen > Etter to fireårige perioder som leder for landets rundt en million foreldre har Loveleen Brenna varslet at hun går av ved årsskiftet. Fram til juni i år mottok utvalget hun leder 335 henvendelser fra foreldre om råd og hjelp i skolesaker, mot fjorårets 406. De fleste henvendelsene Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) får, dreier seg om organisering av klassen eller undervisningen. På annenplass kommer spørsmål om rollen som foreldretillitsvalgt. Sakene om mobbing opptar Brenna. – Mange foreldre fortviler over at rektorer og skoleeiere ikke griper inn i alvorlige saker. Dessverre er det skoler som bagatelliserer eller benekter at det foregår mobbing. Mange foreldre opplever avmakt i møte med skolen. De føler at verken de eller barnet tas alvorlig, sier hun. Sammen med Barneombudet krevde hun at skoleledere som ikke er seg sitt ansvar bevisst, bør miste jobben. Da møtte hun motbør, men Brenna står på sitt. For også det felles nasjo- nale tilsynet i regi av Utdanningsdirektoratet har avdekket alvorlige mangler. I 2010 ble det avdekket 235 brudd på mobbeloven etter tilsyn på 99 skoler. Hun etterlyser sanksjonsmuligheter. Som FUG-leder har Brenna samarbeidet tett med Utdanningsforbundet i flere år. – Jeg har invitert tidligere leder Helga Hjetland hjem flere ganger. Jeg håper hun tar seg tid en dag, sier Loveleen. Trebarnsmoren er snart klar med en mastergrad i utdanningsledelse. Hun skriver bøker, blogger, holder foredrag og har en rekke verv i tillegg til å være FUG-leder. Loveleen er født i India og kom til Norge som fireåring. – Når noen sier til meg «du er jo så godt integrert», da svarer jeg «takk i like måte». Det finnes like mange måter å være integrert på som det finnes nordmenn, sier Brenna. – Man trenger ikke komme fra en annen kultur for å være annerledes, legger hun til. – Også de som har en funksjonshemning eller en annen Hvem: Loveleen Brenna (43) Yrke: Leder for FUG, forfatter og foredragsholder. Bakgrunn: Utdannet i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med videreutdanning i migrasjon og flerkulturell forståelse. Driver eget konsulentfirma for flerkulturelle spørsmål. Har vært rådsmedlem i Verdikommisjonen og fikk Ole Vig-prisen for sin brobyggerinnsats i 1997. Aktuell: Gir seg som FUG-leder etter åtte år. 28 seksuell legning, er annerledes. FUG-lederen har i hele sitt voksne liv arbeidet for et rausere og mer tolerant samfunn. Hun har vist oss hvordan vi skal lete etter likhetstrekk før vi peker på forskjeller, og skrevet flere fagbøker om dem hun i sin første bok kalte «mulighetenes barn». Hun tar imot Utdanning en fredag ettermiddag hjemme på Jessheim. Det er nøyaktig en måned siden 22. juli, datoen som for alltid har brent seg inn i hukommelsen vår etter terroraksjonen i regjeringskvartalet og massedrapene på AUFs sommerleir på Utøya. Sammen med ektemannen, Johnny Brenna, var Loveleen på ferie i Ungarn denne spesielle dagen. På bloggen skriver hun: «Vi har fått et oppdrag av de som har forlatt oss: Skap et samfunn uten vold og hat, et samfunn basert på likeverd og nærvær. Vi må ransake våre holdninger, hvordan vi snakker om hverandre, om naboen og om folk som ikke ligner oss selv. Vi må begynne med oss selv.» – For meg fikk terroren raskt et ansikt. Håvard Vederhus, som jeg hadde samarbeidet tett med som FUG-leder, var blant de savnede, sier Loveleen Brenna. Vederhus hadde vært leder av Elevorganisasjonen og var leder for AUF i Oslo da han ble drept på Utøya. – Skolene har et ansvar for å ta opp debattene om terror, drap og hets på en måte som skaper trygghet og fellesskap. Ledelse og ansatte må reflektere over språkbruk, holdninger og elevsyn og ta et oppgjør med kulturer som skaper skiller mellom elevgrupper. Dessuten må foreldrekontakter og kommunale foreldreutvalg trekkes inn. Skoleledelsen må lage planer for et inkluderende fellesskap. Vi må se mennesket bak alt som skiller oss, sier Brenna. – Sist gang jeg intervjuet deg, snakket vi om barn med adferdsproblemer. Da sa du at «det finnes ikke svarte får». «Jo da, Loveleen, det finnes svarte får», sa mannen din. Tenker du det samme etter 22. juli? – Jeg tenker nøyaktig det samme, sier hun og > en Loveleen Brenna lukker døren til FUG og åpner en ny som rådgiver og veileder for kvinner med minoritetsbakgrunn. Utdanning > nr. 14/9. september 2011 portrettet. ser meg i øynene. – Du mener at ingen blir født som svarte får, skyter ektemannen inn. Han har akkurat kommet inn i rommet. – Da er jeg enig med deg, slår han fast. – Etter 22. juli er jeg mer overbevist om hvor viktige førskolelærere og lærere er i barns liv i tillegg til oss foreldre, sier Loveleen og lener seg ettertenksomt tilbake i stolen. Som leder for Brenna-utvalget var Loveleen med på å stake ut den politiske kursen for tilbudet til barn i førskolealder. Som leder for Kvinnepanelet viste hun at heller ikke Norge har oppnådd full likestilling: – Kvinner tjener i snitt 85 prosent av menns lønn, påpeker hun. Det manglet ikke på kritiske spørsmål da hun redegjorde for Kvinnepanelets forslag om deling av menns tjenestepensjon samt å frata voldelige menn samværsretten. Men Brenna lar seg ikke skremme til taushet av kommentarer om «supperåd» og «snakkeklubb». – Altfor mange er kun opptatt av de voksnes rettssikkerhet. Samtidig vet vi at få kvinner tør anmelde menn for vold. Likevel vet både barnevernet og skolen hva som foregår, sier Brenna og legger til: – Jeg har alltid hatt barnas beste i tankene når jeg har sittet i råd og utvalg. Huset vi er invitert inn i, er som en eventyrverden med møbler og gjenstander fra Italia, India, Marokko og Dubai. Her finner vi lekre italienske fliser, lyse skinnmøbler, lysekrone, elefanter og engler. På veggen henger et brudebilde i helfigur av Loveleen og hennes barske mann. Den tidligere politispaneren Johnny Brenna er kjent blant annet for sin innsats under oppklaringen av NOKAS-ranet og som TV2s tidligere krimekspert. Samtidig er tøffingen observert på konferanser tålmodig vandrende rundt med parets lille datter på armen under mammas foredrag. Drømmemann, hviskes det. Loveleen er kjent for å starte dagen med en kopp kokt vann og yogaøvelser. I likhet med ektemannen ser hun misunnelsesverdig ung, sunn og sprek ut. Ikke rart eks-politimannen falt for denne kvinnen på et politiseminar i Haugesund i 2000. Selv om de to kan virke forskjellige, har de mye til felles: – Her i huset samles vi rundt måltidene. Både i familien og når vi inviterer gjester, står måltidet sentralt. Jeg elsker å lage mat, sier Loveleen. Drar ekteparet på ferie, må det være til et sted med god mat og gode bokhandler. «Vi må se mennesket bak alt som skiller oss.» 30 Langt vanskeligere for Loveleen og søsteren var det å takle ulike forventninger hjemme og på skolen. Hjemme ble de oppdratt til å bli lydige og flittige indiske kvinner. I skoletimene skulle de stille kritiske spørsmål. Loveleen som førsteklassing på Mosby skole. Loveleen fant lykken da hun møtte Johnny Brenna. Loveleen vokste opp i Kristiansand med fire søsken, faren som er sikh, og moren som er hindu. Å vokse opp med to kulturer og tre religioner ga henne erfaringer hun har delt med foreldre og pedagoger landet rundt. Etter at faren på 1960-tallet hadde giftet seg og fått to døtre, forlot han Punjab i India mot foreldrenes vilje. Med 11 dollar i lomma og en drøm om et bedre liv for familien og seg, dro han til Dubai. Deretter vandret han til fots gjennom 16–17 land. Underveis tok han strøjobber. – I Danmark fikk han tilbud om jobb i Norge, forteller Brenna. Etter ett år i Oslo ble han tilbudt jobb ved Høie fabrikker i Kristiansand. Med jobben fulgte også leilighet. Da sendte han bud på Loveleen, søsteren og moren. Det var i 1972. – Hvordan var skoletiden i Kristiansand? – Jeg har stort sett bare positive minner om den. Lærerne likte meg. De gjorde ikke forskjell på meg og de andre, bortsett fra litt ekstra norskopplæring. Du må gjerne trekke fram læreren min i barneskolen som eksempel på en virkelig god lærer, sier hun entusiastisk. – Han heter Teis Risnes. Jeg fikk nylig kontakt med ham igjen via Facebook. Som ung drømte Loveleen om en karriere som sosionom. Det fantes ikke sosionomutdanning i Kristiansand, og det å flytte på hybel i en annen by var utenkelig for foreldrene. Faren mente ekteskap kunne være løsningen. Da hun som 15-åring var i India, traff hun for første gang mannen familien ønsket hun skulle gifte seg med. Hennes foreldre kjente hans familie. De to skrev brev til hverandre, og som 18-åring inngikk Loveleen arrangert ekteskap. Siden mannen ikke snakket norsk, var hun både tolk og familieforsørger. Litt etter litt mistet hun kontakten med sine norske venner. I 1997 valgte hun å forlate sin indiske mann. Etter en opprivende skilsmisse, der hun både følte seg utstøtt av det indiske og det norske miljøet, klarte hun etter hvert å stake ut en ny kurs for seg selv og barna. – Ser du at du ved å dele din historie kan være et forbilde for andre? – De mange brevene jeg har fått, viser at mange som vokser opp i Norge i dag, opplever lignende konflikter, sier Loveleen. Idet Utdanning kommer på besøk, er hun i ferd med å planlegge framtiden sin. Hun har nettopp avviklet et møte rundt kjøkkenbordet med to kvinner hun skal starte firma med. Firmaet «Seema» – et ord som blant annet betyr grense på hindi og vakkert på persisk – skal jobbe for å gi kvinner med flerkulturell bakgrunn selvtillit til å kunne stå på egne bein og gjøre sine selvstendige valg. – Jeg satt bak et par jenter fra videregående på bussen. Kanskje kom de fra Pakistan. Den ene sa til den andre at det holder med en toer for å bestå. Hva slags ambisjoner er det? Sånne jenter har jeg lyst til å jobbe med nå, sier hun engasjert. – Kunne du tenke deg å engasjere deg politisk når du nå går av som FUG-leder? – Nei, jeg tror ikke partipolitikk passer for meg, sier Brenna og lener seg tilbake i den høye, lyse skinnstolen. – Men å engasjere meg i samfunnsdebatten vil jeg fortsette med. [email protected] Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: – Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i løpet av den tiden du har vært leder i FUG? – At vi lyktes i å gjøre FUG synlig, sette foreldrestemmen på dagsordenen og bevare foreldreorganene i norsk skole. Utdanning > nr 14/9. september 2011 aktuelt. Halvparten fritatt for prøver Nesten halvparten av elevene på femte trinn med spesialundervisning blir fritatt for nasjonale prøver. Tekst: Fred Harald Nilssen > Det viser ei sammenligning Utdanning har gjort av tall fra Grunnskolens informasjonssystem (gsi) og statistikk over dem som ikke gjennomførte prøvene høsten 2010. Fritaket er størst blant elevene på 5. klassetrinn. Utdanningsdirektoratet publiserte før forrige helg en beskrivelse av hva de nasjonale prøvene er. Den inneholdt en prosentvis oversikt over hvor mange elever som ikke gjennomførte de nasjonale prøvene høsten 2010. Her topper elevene på 5. trinn statistikken. Mens 4 prosent ble fritatt fra leseprøva, er det henholdsvis 3,4 og 2,7 prosent som ble fritatt fra engelsk og regning. Ifølge tall fra gsi var det 8,4 prosent av elevene på 5. trinn på ordinære grunnskoler som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning. På 8. og 9. trinn ble flest elever fritatt fra lesing, henholdsvis 2,2 og 2,3 prosent. Fritatte elever fra regning er for begge trinnene på 1,4 prosent. 1,5 prosent ble fritatt fra engelsk på 8. trinn. Tallene fra gsi viser at én av fem elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet ble fritatt. Direktoratets oversikt viser også prosentvis hvor mange elever som ikke deltok på prøvene. Fraværet var størst på 9. trinn, hvor 1,5 prosent av elevene ikke deltok. På de andre prøvene var fraværet fra deltakelse fra 0,3 til 0,8 prosent. Dekker forskjeller – Kan ikke en nasjonal statistikk dekke over store lokale forskjeller i omfanget av elever som ikke deltar på nasjonale prøver? Det er skoleeier og fylkesmennene som tilsynsmyndighet som skal sikre at regelverket blir fulgt. Er det grunn til å tvile på at kommunene følger regelverket, skal fylkesmannen føre tilsyn, sier avdelingsleder for vurdering 2, Solveig Brustad. Hun understreker at det ikke er noen automatikk i at elever med spesialundervisning skal bli fritatt for nasjonale prøver. Skolene skal vurdere i hvert enkelt tilfelle om elever med enkeltvedtak vil ha nytte av å delta på prøvene. Brustad mener sammenligning av statistikkene for nasjonale prøver og omfanget av spesialundervisning gir inntrykk av at dette fungerer etter intensjonen. 8,4 prosent av elevene på femte trinn får spesialundervisning. Fire prosent av elevene er fritatt for den nasjonale leseprøva. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt – Med den støyen som har vært omkring prøvene i Oslo, burde det ikke være på sin plass med et tilsyn her? – Tallmaterialet vi har og analyser vi har gjort, tyder på at Oslo har en restriktiv holdning til fritak. Brustad opplyser at direktoratet verken har lokal statistikk eller oversikt over mange elever med spesialundervisning som ikke deltar på prøvene. – Det kan hende at skoleeiere og store skoler kan ha det. – Bør ikke direktoratet ha slik statistikk? – For den enkelte skoleeier kan det være nyttig. – Hvordan forklarer du at det er flest elever på 5. trinn som blir fritatt for leseprøvene? – Det kan være at en del av disse elevene ikke har lært nok norsk. Siden det er færre elever på ungdomstrinnet som blir fritatt, kan det skyldes at vurderinga på dette trinnet er annerledes enn på barnetrinnet, sier Brustad. 31 Utdanning > nr 14/9. september 2011 reportasje. Forsker vil nyansere Noen hevder at foreldre aldri bør nyte alkohol i samvær med barn, mens andre har gitt uttrykk for mer nyanserte synspunkter. En profilert talsperson for det siste er forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). Tekst: Jan Bredo Nerdrum Illustrasjon: Mia Nerdrum fordi en god del forskere mangler tiltro til journaliststanden. > For en tid tilbake kunne man lese i en rekke aviser at Pape tilsynelatende fastslo at det ikke bare er «helt greit», men til og med «problemfritt» at voksne drikker alkohol i samvær med barn. – Dette har jeg naturligvis aldri sagt eller ment, understreker Hilde Pape. Jeg ble forferdet over den unyanserte framstillingen i media – en reaksjon jeg deler med mange sinte innringere: «Det er alt annet enn greit at foreldrene drikker når det går ut over barna», skriver jeg i et avisinnlegg etterpå. – Misforstår pressen deg? – Jeg er innforstått med at media ofte spisser saker, men her burde journalisten ha forholdt seg til det jeg faktisk sa, og ikke basert seg på fri diktning. Mange forskere arbeider med saker av stor samfunnsmessig betydning, men mange viktige forskningsfunn når aldri offentligheten – Temaet alkohol bør prioriteres høyere i skolen – Nyere forskning ved Statens institutt for rusmiddelforskning har kommet fram til at 50.000 til 150.000 norske barn bor sammen med voksne som har et risikofylt alkoholkonsum. Det er høye tall, sier Pape. – Hva skjer når barn ser voksne som drikker tett? – Det er godt dokumentert at barn som vokser opp i alkoholbelastede hjem, er mer risikoutsatt på mange livsområder. Det er ikke mulig å kombinere barneomsorg med fyll. – Kan barnehagen og skolen gjøre noe for at slikt ikke skjer? – Barnehagen og skolen er svært viktige medspillere for å sikre barn en trygg oppvekst. Lærere har dessuten en plikt til å gripe inn ved mistanke om omsorgssvikt, og i slike saker er foreldrenes uvettige omgang med alkohol ofte en del av problemet. Samtidig er alkohol et tema som bør gis høyere prioritet i undervisningen av barn og unge, sier Pape. – Nyanser, ikke svart-hvitt – Likevel er bildet ikke svart-hvitt, men fullt av nyanser. Å oppleve at ens egne foreldre drikker i moderate mengder av og til, er neppe forbundet med problemer eller belastninger for barna. Meg bekjent finnes ingen dokumentasjon for at det er tilfellet. – Noen mener at all bruk av alkohol innebærer en fare for både barn og voksne?! – Foreldrene er normalt de viktigste rollemodellene for barna. Norske helsemyndigheter oppfordrer derfor foreldre og foresatte til et reflektert forhold til eget alkoholinntak, særlig når de er sammen med barn. Å mane til totalavhold kan derimot være uklokt og i utakt med «levd liv». – Gjør du narr av dem som går inn for totalt avhold? – Nei, slett ikke, men om lag ni av ti voksne i den norske befolkningen drikker alkohol mer eller mindre regelmessig, og det er en kjensgjerning som vi må forholde oss til. Hilde Pape. Foto: Privat 32 – Mengden og styrken avgjør – Jeg tror at mange vil være enige med meg i at det er måten foreldre drikker på som er avgjørende: hvor mye de drikker, og hvor ofte og i hvilke sammenhenger det skjer, fortsetter Pape. – For mange er alkohol forbundet med kultur og tradisjon, og å vokse opp med foreldre som har et moderat alkoholkonsum, er neppe skadelig. På den annen side opplever altfor mange barn alkoholens skyggesider på nært hold. Foreldrenes formidling – Mange forskningsrapporter har dreid seg om alkohol, foreldre og barn og om foreldrenes formidling av alkohol til unge og den fare for ukontrollert drikking dette kan medføre. Hva er din mening? – Det er riktig, sier Pape, – men foreliggende forskning om temaet er nyansert! En undersøkelse blant osloungdom viste at de som aldri fikk alkohol hjemme, og de som var blitt skjenket noen få ganger, drakk omtrent like mye. Det var først når foreldrenes langing nådde et visst omfang, at de unges alkoholinntak skjøt i været. Studien avdekket dessuten at det ikke er tilfeldig hvem som gir mindreårige ungdommer alkohol. De foreldrene som gjorde det gjentatte ganger, skilte seg ut ved at de drakk mye selv. Generelt sett var de også mindre omsorgsfulle og ivaretakende overfor barna sine. Forebygging i skolen – Alle er enige i at forebygging er bra, men virker skoletiltak mot alkoholbruk slik de skal? – Forskningslitteraturen gir liten grunn til optimisme når det gjelder effektene av rusforebyggende tiltak i skolen. I 2006 forelå rapporten fra en forskningsgruppe som hadde vurdert en rekke slike tiltak, ettersom helse- og utdanningsmyndigheter ønsket å kunne gi faglige råd. Forskningsgruppens konklusjon var at bare ett program – Unge & Rus – kunne anbefales, da en effektstudie hadde vist at det bidro til redusert tenåringsdrikking. – En nøyere og mer kritisk gjennomgang avdekket imidlertid en rekke svakheter ved denne studien. Om programmet faktisk bidrar til redusert tenåringsdrikking eller ikke, er derfor høyst uklart. Dette er blant annet beskrevet i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2007. Skolens viktigste oppgave på dette feltet er å formidle kunnskap om alkohol og annen rusmiddelbruk. Å påvirke de unge til å holde seg unna rusmidlene ved hjelp av skole- om alkohol baserte forebyggingstiltak har derimot vist seg å være svært vanskelig, sier Hilde Pape. – Det er mye ugjort i kampen mot ungdomsfylla. Og som jeg avslutter i mitt avisinnlegg tidligere i år: Framfor å diskutere feilaktige påstander i media, bør vi ta en bred og åpen debatt om temaet – i all sin nyanserikdom. Bladet Utdanning er uten tvil et viktig forum for denne type debatter. «Å oppleve at ens egne foreldre drikker i moderate mengder av og til, er neppe forbundet med problemer eller belastninger for barna.» Hilde Pape, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 33 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 fotoreportasje. foto: Erik M. Sundt/tekst: Jørgen Jelstad Lærere for livet > Da Stockholm Stadsteater satte opp stykket «Lärare för livet», ble det så populært at teateret måtte flytte forestillingen til en større scene. 8. september har den norske versjonen av komedien om «de som aldri slutter på skolen» premiere på hovedscenen på Oslo Nye Teater. På bildet sitter skuespillerne Kari-Ann Grønsund, Bartek Kaminski, Ola G. Furuseth og Håkon Ramstad i pauserommet i ivrig diskusjon under leseprøvene før dagens øving. Lærer Håvard Tjora, kjent fra TV-serien «Blanke ark», setter seg ned med en kaffe. Han har vært konsulent, slik at overføringen til den norske skolehverdagen skal bli så autentisk som 34 mulig. Selv om stykket er en komedie, mener Tjora at det også tar opp mange sentrale spørsmål om hva skolen bør være. – Hun som har skrevet dette stykket, har åpenbart vært mye på lærerværelset, for det er små detaljer som er veldig gjenkjennelige, sier Tjora. Blant annet ble han spurt om det stemte at lærerne har faste kaffekopper, og det vet han av egen smertelige erfaring at det gjør. – Jeg har selv opplevd å komme som ny vikar og tatt feil kopp på lærerværelset og møtt de blikkene man får da. Du skal ikke bølle med de faste koppene til lærerne, sier Tjora og gliser. Tilbake til skolen > Rytmisk musikk fyller salen, og en dansende ungdom beveger seg opp de klassiske skoletrappene som er bygget opp på kryss og tvers på scenen på Oslo Nye. – Petter Johansen er tilbake, utbryter en av lærerne, som står i et scenerom fylt med velkjent lærermøblement. Slik åpner «Lærere for livet», og de forskjellige lærertypene i stykket har vidt forskjellige løsninger på hvordan man bør håndtere situasjonen med den vanskelige eleven, spilt av Yasin Habil Tatby, som vanker på skolens område. – Det her er hverdagsproblematikk. Da jeg så dette stykket på scenen i Sverige, ble jeg slått av hvor gripende hverdagen er på scenen, og hvor lite vi har gjort av slikt teater de siste årene, sier regissør Marit Moum Aune. Hun forteller om hvordan hun satt blant publikum i salen i Stockholm og plukket ut hvem av dem som var lærere på bakgrunn av hva slags scener de lo av. Aune sier det er en ny bølge i teatermiljøet å lage stykker fra hverdagen. – Og lærere har en arbeidsplass som er et bilde på hele det eksisterende samfunnet, og det er også her de lager det nye samfunnet, sier hun. 35 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 fotoreportasje. Vekslende sympati > – Dette er et stykke hvor vi holder med alle karakterene på ett eller annet tidspunkt. Det viser jo hele kompleksiteten i politikken, sier regissør Marit Moum Aune og vifter engasjert med hendene til høyre i bildet. Lærerkarakterene i stykket har vandret inn på scenen én og én, og de er inne i en opphetet replikkveksling. Her er den konservative pedagogen, reformpedagogen, den unnvikende rektoren som ikke orker evalueringer, og læreren som mener skolen først og fremst er en sosialiseringsprosess. – Improviser med de der papirene, sier regissør Aune henvendt til Håkon Ramstad, som står i den klassiske lærerposituren hengende over en kopimaskin hvor alt har gått i krøll, mens Birgitte Victoria Svendsen i 36 blå kjole legger en trøstende hånd på skulderen hans. I salen sitter Håvard Tjora og ler høylytt av de gjenkjennbare situasjonene og diskusjonene. – Jeg husker den tiden da yrket vårt innebar å få respekt, sier Eli Anne Linnestad, som spiller læreren Margaret, fra sin plass midt i trappen når scenen starter opp igjen. I samme øyeblikk slås musikken på, og problemeleven Petter Johansen danser bortover trappegangen. Streng rektor > Den kommende rektoren, spilt av Ola G. Furuseth, tar tak i problemet Petter på sin egen måte. – Karakteren min har krigsskolebakgrunn, er veldig høyrevridd, og han kommer inn i skolen med ganske mange fordommer. Han vil ha respekt, disiplin og folkeskikk, sier Furuseth. Han mener det er klare likheter mellom det å være skuespiller og det å være lærer. – Det er en sårbar posisjon, for det er ikke hver dag du vil at 500 publikummere, eller 40 elever, skal sitte og se på deg på jobb, sier Furuseth. Skuespillerkollega Birgitte Victoria Svendsen nikker samtykkende. – Både lærere og skuespillere må være grundig forberedt, samtidig som de må kunne improvisere. Men ikke minst må læreren være sann og være seg selv for å få med seg elevene i undervisningen, og det må en skuespiller også, sier Svendsen. Etter premieren i Sverige skrev Expressen at «Lærere for livet er både komedie, satire, tragedie, symbolsk og psykologisk drama». Svenska Dagbladet mente at «Lærere for livet er lysende pedagogikk» og skrev at noen fortjener et eple. Nå gjenstår det å se om stykket blir en like stor suksess i Norge som i Sverige. 37 Utdanning > nr 14/9. september 2011 kort om bøker. Ny innsikt i pedagogikk og elevkunnskap > Forfatternes vurderinger av en rekke spørsmål av juridisk og etisk art vedrørende dokumentasjon i barnehage og skole preger denne boken, som er spesielt skrevet for blant annet den nye styrerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). Ved HiO er den alt tatt inn på pensum. Formålet med Grunnlag for læring er å fremme forståelsen for hensiktsmessig dokumentasjon i barnehage og skole. Forfatterne Sidsel Germeten, professor ved Høgskolen i Finnmark, og Eva Skogen, førstelektor ved HiO, er i tillegg opptatt av at det som dokumenteres er korrekt (naturligvis), men også etisk forsvarlig. De vil hjelpe leserne, studentene, til en praktisk tilnærming til dokumentasjon. De understreker at dokumentasjonsarbeid ikke må skje på bekostning av det å være sammen med barna. Boken tar blant annet opp juridiske og etiske perspektiver ved dokumentasjon. Visste du at du kan være bundet av taushets- > aktuell bok Grunnlag for læring Dokumentasjon i barnehage og skole Av: Sidsel Germeten og Eva Skogen 176 sider Fagbokforlaget plikten i 60 år etter at du sluttet ved arbeidsplassen? Forfatterne påpeker at lovverket som regulerer juridiske spørsmål i dokumentasjonssaker av og til er selvmotsigende, slik at mange spørsmål ikke kan konkluderes, men heller blir stående som momenter til diskusjon i personalgruppen. Dette kan for eksempel gjelde oppbevaring/ arkivering av ømfintlig materiale. Av Arne Solli, Første steg Om traumer > «Barn og traumer» er tittelen på Atle Dyregrovs håndbok som nå kommer i andre utgave; den første kom i 2000. Dyregrov er spesialist i klinisk psykologi. Han avviser myten om at barn ikke påvirkes av traumatiske hendelser, som beskrives som overveldende psykiske påkjenninger. Vi finner beskrivelser av situasjoner et barn kan være i og som kan gi traumer. Mellom ti og tjue prosent av alle barn opplever vold mellom foreldrene, noe som kan resultere i en kumulativ traumatisk opplevelse. Dette kan gi seg svært negative utslag i de unges atferd. Fagfolk er enige i at gutter viser mindre negative reaksjoner på sterke påkjenninger enn jenter, men guttenes reaksjoner kommer til gjengjeld i større grad ut i form av negativ atferd. I boka finner vi mange gode råd for 38 Kjedelig med kjedefortelling > Alfabetreisen handler om Alf og Beth, som reiser på kryss og tvers i Norges land i bobilen sin. Det som styrer reiseruta deres, er alfabetet. Via alfabetet tar de seg fram til ulike fylker, byer, fjorder og fjelltopper. Reisen starter i Arendal og ender opp i Ålesund. Boka er bygget opp som en kjedefortelling hvor hver setning begynner med siste ordet i setningen foran. Bak i boka er det 111 ulike oppgaver som elevene kan løse ved å lese, skrive, lete på Internett, tegne og framføre. Lærer Olav Furre på Bømlo i Hordaland har laget boka med ideer og tegninger fra elever på mellomtrinnet. Å følge alfabetet er en god idé. Men å bygge boka opp som en kjedefortelling gjør at du får en litt stakkato rytme, og leseflyten uteblir. Samtidig blir setningsoppbygningen enkelte ganger veldig konstruert, og det blir mye hopping i tema, for eksempel fra å skrive om gruvedriften på Røros, som varte i 333 år, til å gå over på året som har 365 dager. Dette for at > aktuell bok Alfabetreisen Av: Olav Furre 86 sider Vormedal Forlag du skal starte med siste ord i setningen foran, som er år. Likevel kan boka være et greit supplement til andre læreverk på mellomtrinnet. Den gir lesetrening og geografikunnskaper. Boka er utgitt på både bokmål og nynorsk. Av Lise-M. Vikse Kallåk Gode tips til realfaglærere > aktuell bok Barn og traumer Av: Atle Dyregrov 252 sider Fagbokforlaget hvordan en skal møte barn som har hatt traumatiske opplevelser. Et eget kapittel er viet traumer og skoleprestasjoner og hvorfor skolen bør ha en beredskap for slike situasjoner. Av William Gunnesdal > I realfagsundervisningen gjøres ofte de samme trygge forsøkene som man gjorde i fjor og i forfjor. Kari Folkvord og Grethe Mahans bok «Engasjerende realfag» kan imidlertid inspirere til å få nye pedagogiske vinklinger på undervisningen. Det er lærere i biologi og kjemi videregående skole som er målgruppen for boka. Forfatterne legger vekt på at elevene må få snakke fag. Kunnskapsløftet har gitt lærerne metodefrihet. Metodene som anvendes, må etter forfatternes mening være slik at elevene trekkes mer inn i undervisningen. Et annet moment som vektlegges, er identitetsbyggende arbeid – elevene må få erfare at det de lærer på skolen, også er viktig utenfor skolen. Én av mange ideer er å ta elevene med til steder der realfagkunn- > aktuell bok Engasjerende realfag Av: Kari Folkvord og Grethe Mahan 160 sider Cappelen Damm skap brukes i daglig arbeid, for eksempel besøke et meieri for å informeres om hvordan noen mikroorganismer bekjempes, mens andre dyrkes. Elevene skal på forhånd ha gjort spørsmål klare. Av William Gunnesdal Utdanning > nr. 14/9. september 2011 AKTUELL BOK. Nærljos mot ein mektig nabo Russland kan ein ikkje forstå, landet er for stort og uklårt til det. Men i detaljane finn ein både gudar og djevlar. > Fleire av NRK-korrespondentane i Moskva har skrive bøker frå Russland: Jan Espen Kruse: «Skjebnetid for Russland» (1995), Hans-Wilhelm Steinfeld: «Frihetens bitre tiår» (2001), Jahn Otto Johansen: «Mitt liv med moder Russland» (2009), og i tillegg Morten Jentoft som i 2001, 2005 og 2008 kom med bøker om tilhøva på Kola for dei norske der før, under og etter andre verdskrigen. Desse bøkene har kvar for seg gjort det mogleg å forstå den store naboen betre. Steinfeld plar henta fram poeten Fjodor Tjuttsjev (1803–1873) når han vil åtvara oss mot å forstå Russland: «Russland kan ikkje forstås med fornufta.» Hugs no at landet rekkjer over 11 tidssonar og har over hundre folkeslag. Arne Egil Tønset var ein lågmælt korrespondent då han frå 2003 til 2007 var NRK sin mann i Moskva. Lik Marit Christensen makta han få fram korleis den vesle kvinna og mannen og deira born kunne ha det. I boka «Russland i farger» deler han opplevingane sine med oss. Det starta då han som journalist i NRK Finnmark drog på reise til Murmansk, namnet kjem forresten frå det lokale ordet for «nordmann». Året var 1984, og krigen var kald. Spaninga slår straks til: «Sonen vi skulle passere på veg fra grensa til Murmansk, var den gangen som nå et av verdens sterkest militariserte områder.(…)Vi hadde nærmest en følelse av å være bak fiendens linjer.» Råskapen Tønset har på kloss hald fått med seg korleis nabolandet har gått frå å være ein grå og gold koloss til å bli eit fargerikt teppe. Allereie på den fyrste reisa såg han bak fasadane korleis folket kjempa for å halde på livsgleda og sjølvvørd- naden. Den unge journalisten (f. 1959) kasta seg ut i det, lærte seg russisk og gjekk grundig til verket, audmjuk og nyfiken. Lagnaden til enkeltmenneske stig fram, sterkt og rått. Historia til Marina Mikhailovna Konova fortel korleis kvinnene i Russland er ryggrada i landet «mens mennene konspirerer rundt makt og penger og tyr til alkoholen når livet går dem i mot …» Mikhail Gorbatsjov var mannen som skulle få Sovjetunionen på føtene att. Supermakta var rusta i senk, og då den 54-årige partisekretæren i 1985 tok over leiinga i Kreml, hadde han framføre seg den verste oppgåva som tenkjast kunne. Tønset skriv ikkje så mykje om Gorbatsjov, men om dei som hadde vorte ofre for ein nådelaus og skammeleg politikk. Offiseren Sergej (f. 1925) vart ein av desse, og ein desemberdag i 1979 blei han på kort varsel kommandert til krigen i Afghanistan. Gjennom forteljinga om Sergej forstår vi betre enn noka historieskriving kor vonlaus den sovjetiske politikken hadde vore. Krigen i Afghanistan stadfesta at Sovjetunionen var ved vegs ende, konstaterte general Aleksander Lebed, som hadde ansvaret for tilbaketrekkinga av soldatane frå landet. Samstundes var Sovjetunionen framleis farleg for opposisjonelle og minoritetar; fortida og Stalin levde i kulissane: «Rasismen har fått leve uten noe opprivende oppgjør som skulle gi nasjonen dårlig samvittighet for å ha behandlet etniske minoritetar, i særdeleshet jøder og tsjetsjenere, på usedvanlig lite ærefullt vis.» Men korleis skal ein forstå at Vladimir Putin er vorte så populær? Folk som får si vesle løn og statspensjon, skapar ikkje revolusjon. Det skjer der kvinnene ser ned i tomme kjøttgryter. Dei store reisene Skildringa av dei lange og store reisene som Tønset har vore med på, er høgst fascinerande. Han krydrar teksten med små forteljingar som kallar på både lått og gråt. Han fortel i høgspaning til dømes om reiser på Kamtsjatka-halvøya. Jakta på Miss Kamtsjatka er fornøyeleg inntil det absurde. Her høyrer det med at hotellivet i Russland kan vera alt anna enn ein fest. Og korrupsjonen sit djupt: «Det er så mange avgrunner i dette landet, og du vil bare høre et fjernt ekko om du stiller deg på kanten og roper.» Kunnskap om Russland vil verte naudsynt om Noreg skal utvikle samarbeidet med naboen. Altfor få norske unge lærer seg språket, og få studerer i Russland. Gjennom Arne Egil Tønset si bok kjem du inn bakdøra til Russland. Då ventar > AKTUELL BOK RUSSLAND I FARGER Opplevelser i vårt største naboland Av: Arne Egil Tønset 243 sider NRK Aktivum overrasking og spaning. Undring: Tønset skriv ikkje om terrordramaet på skulen i Beslan i 2004 som han dekka og fekk pris for. Omtalt av John Gustavsen Studie- og gruppereiser KILROY group travel er spesialister på å arrangere studieturer med høyt faglig innhold. Vi skreddersyr alt av program for våre grupper og tilbyr et variert og spennende utvalg av både kulturelt, sosialt og faglig program. Kontakt oss i dag for et uforpliktende forslag! Amsterdam........... Athen................... Barcelona............. Beijing.................. Berlin................... Brussel................ Budapest ............. Dublin.................. Edinburgh............. Istanbul................ fra kr. 2 730,fra kr. 3 885,fra kr. 3 025,fra kr. 6 555,fra kr. 2 230,fra kr. 2 740,fra kr. 2 320,fra kr. 2 645,fra kr. 2 820,fra kr. 3 130,- London.................. fra kr. 2 180,Lisboa................... fra kr. 3 505,Madrid.................. fra kr. 3 965,Mexico.................. fra kr. 6 625,New York .............. fra kr. 6 565,Roma.................... fra kr. 2 380,Paris..................... fra kr. 2 495,Praha.................... fra kr. 1 680,Reykjavik .............. fra kr. 3 500,Krakow.................. fra kr. 2 340,- NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter. Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode. Forbehold tas for prisendring og plassproblemer ved reservasjon. Les mer på www.kilroygroups.no Tlf.: 23 10 23 40 [email protected] 39 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 lett-side. Knuste vinduer Privat foto Petit: Av: Hilde Eskild > lærer, forteller og forfatter > Ei lita jente tuslet rundt utenfor domkirka i Kristiansand. Hun hadde lagt ned en rose til minne om de falne i Oslo og på Utøya og hoppet glad og fornøyd videre og beundret lys, blomster og hilsener. En TV-journalist fanget henne inn og spurte om hun visste hvorfor det var så mange blomster der. «Ja!» svarte hun ivrig og forklarte: «Det er fordi det har knust et vindu i Oslo.» For en stund siden ble det gjort forsøk på å innføre «Det norske hus» som et begrep. Uttrykket appellerte aldri til meg, og det fikk vel heller ikke helt feste i det norske folk. Likevel dukket det opp i bevisstheten min etter det fine lille intervjuet med sommerjenta. «De vet og visste at de er og var i stand til å gjøre en viktig forskjell i tilværelsen.» av Jorunn Hanto-Haugse Personalrommet I den nasjonale minnehøytideligheten ble alle navn lest opp og bildene av de myrdede vist. Hvert bilde var som en knust rute i Det norske hus. Jeg satt foran TV-en og gråt og tenkte på mine år som folkehøgskolelærer; på første skoledagen da alle navn ble lest opp og elevene kom smilende og litt usikre frem foran de andre. Et helt folkehøgskolekull er borte. 40 Tilbakeblikk: Rutene i Det norske hus er knust og grunnmuren skaket, men den har ikke slått sprekker. Tvert imot. Firmamentet er mer solid plantet i jorden, og blomstene vokser i hagen. Ungdommene på Utøya har og hadde en urokkelig tro på en bedre verden. De vet og visste at de er og var i stand til å gjøre en viktig forskjell i tilværelsen. Vi omgås barn og unge hver dag. Vi kan ikke lære dem noe viktigere enn akkurat det. Lenge har jeg ikke hatt ord. Jeg som lever av ord. Det har vært helt stille. Men andre har hatt ord. Ord som har vært gode å høre på. Ord som har gjort meg – en stum TV-titter og avisleser – stolt og rørt. Ungdommene på Utøya var opptatt av at Det norske hus skal ha både vinduer og dører åpne for dem som trenger det. Det har vi råd til. Det kan vi våge så lenge grunnmuren er solid. Men vi har fått en altfor dyrekjøpt påminnelse om det gamle ordtaket: «Lykken er en vindusrute, skjebnen er en stein.» For 25 år siden: Nå skal det tas et krafttak i norsk skole Skolestart ved fylte 6 år med 30 timer i uka allerede i 1. klasse og obligatorisk skolegang i 10 år er sannsynligvis det mest kontroversielle i den utvalgsinnstilling som Høyres skoleutvalg nylig la fram. Grunnskolen foreslås her inndelt i tre trinn: småskoletrinnet fra barna er 6 år til de er 10, deretter et mellomtrinn på tre år til barna fyller 13. Disse skal gå på samme skole. Skoleforum nr. 16/1986 For 50 år siden: Australia For å sammenligne undervisning ved fjernsyn med tradisjonell undervisning skal det nå i staten Victoria gjennomføres et stort eksperiment. 2000 elever fra de høgre skoler i Melbourne skal få matematikkundervisning ved fjernsyn, mens andre 2000 elever skal undervises på vanlig måte. Bak eksperimentet står Det australske kringkastingskompaniet og undervisningsdepartementet i Victoria. Norsk skuleblad nr. 28/1961 Utdanning > nr 14/9. september 2011 GYLNE ØYEBLIKK. > I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lykkes særlig godt med. Husker de kritiske studentene Høgskolelektor Brit Nordbrønd er ikke så glad i at studentene bare tror på alt hun sier. TEKST: Jørgen Jelstad FOTO: Privat > – Pedagogisk filosofi og kritiske perspektiver har dannet grunntonen for meg, sier Nordbrønd. Hun er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, og nylig ble hun kåret til årets barnehageinspirator av Private Barnehages Landsforbund. Det var hennes egne studenter som nominerte henne til prisen, og møter med kritiske studenter har gitt henne flere gylne øyeblikk i arbeidshverdagen. Hun husker særlig godt en hendelse for over ti år siden, da hun hadde hatt en rekke forelesninger for studentene om kritisk teori og det å være aktør i egen utdanning og praksis. – Jeg jobbet med sentrale begreper hos filosofen Hans Skjervheim, verktøy for å kunne tenke selv og unngå å bli manipulert eller selv å manipulere, sier Nordbrønd. Etter siste forelesning spør hun studentene om hva de har fått ut av disse, og én av dem rekker opp hånden. – Du har jo nå faktisk manipulert oss over en lang periode, sier studenten med glimt i øyet. De andre studentene reagerer spontant med å forsvare foreleseren, men Nordbrønd blir nysgjerrig og spør hva han mener med det. – Du har så mye kunnskap om stoffet, og du har fremført dette så engasjerende at det ikke er én i salen her som klarer å være uenig med deg, sa studenten. Nordbrønd husker hun ble imponert, fordi hun syntes studenten hadde fanget essensen av det hun forsøkte å formidle som et grunnproblem i pedagogikken. – Som lærere står vi alltid i fare for å manipulere, og jo mer engasjert og oppslukt en er, jo farligere kan det være. Det kreves mye kunnskap og kritisk tenkning for ikke å bli forført, sier Nordbrønd i dag. Hun har også et lignende studentmøte hun husker særlig godt. Da hun tok førskolelærerutdanningen, ble hun kritisk til utviklingspsykologien som dominerende teori i utdanningen. Men da hun selv ble lærer Hvem: Brit Nordbrønd (63) > Høgskolelektor i pedagogikk ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. Har tidligere jobbet i grunn- og videregående skole og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Godt å tenke på: Et levende demokrati fordrer kritiske deltakere, og å bidra til dette er et hovedansvar for lærere på alle nivå i utdanningssystemet. på samme utdanning, måtte hun også undervise i utviklingspsykologi, hvor Jean Piaget er en sentral psykolog og filosof. Mot slutten av en av disse forelesningene sier en sint student at hun er blitt kjempeprovosert av Nordbrønd, som tross alt er så opptatt av å være kritisk og unngå å opptre manipulerende. – Men nå karikerer du utviklingspsykologien. Du tar den ikke alvorlig, sier studenten. Nordbrønd skrev ned episoden i sin loggbok, og etter å ha tenkt over saken fant hun ut at det stemte at hun bar med seg en negativ holdning til dette teorigrunnlaget inn i undervisningen. – Jeg hadde gått i den fella jeg advarer andre mot. Jeg hadde vært tendensiøs, og jeg hadde karikert Piaget. Jeg hadde på en måte presentert sannheten om utviklingspsykologien, sier Nordbrønd. – Du liker å få kritikk? – Jeg liker å bli møtt med kritiske spørsmål. Jeg er 63 år, og det er en gave å få bli med studenter på reiser som disse kritiske spørsmålene tar meg med på. Det utfordrer meg, sier Nordbrønd, og det blir en kort pause i telefonen før hun avslutter: – Du kan ikke sovne, vet du. [email protected] 41 Utdanning > nr 14/9. september 2011 innspill. > Vi må setja oss ned og prøva å forstå kva som har hendt. Den første oppgåva er å spørja elevane kor mykje dei veit om åtaket. Deretter blir det ei øving i innleving i kva for påkjenningar pårørande har i desse dagar. Slike erfaringar kjem ein ikkje gjennom, men ein må leva med dei. Korleis kunne dette skje? Kva kan vi som skulesamfunn gjera for at det ikkje skal skje igjen? Menneskeleg vondskap har alltid vore eit viktig tema både i historie og litteratur. Departementet har sendt eit skriv til skulane om krisepedagogikk. Dei rår til at vi nyttar omgrepet «feiltankar» om det breivikske manifestet. Eg er ikkje så sikker på om det er rett, men det gjev likevel grunnlag for ein god klassediskusjon. Pedagogisk bakteppe Eg har vore i undervisning i 40 år, både i Noreg og i andre land. Viktig erfaring er frå lærarutdanning, litteratur, læreplanutvikling, FN, menneskerettar, flyktningar og samfunnsfag. Det beste læraren kan gjera, er å bruka ein tverrfagleg metodikk for å opna «sekken med vondskap». Men ein skal òg opna opp alle dei andre kjeldene med oppbyggande tekstar skulen har rikeleg med. Det beste skuledokumentet er læreplanen sin generelle del, Broen. Her ligg ein skatt av gode referansar. Den beste overskrifta er «Det tenkjande mennesket». For oss i skulen er denne formuleringa viktig for å ta eit oppgjer med det norske sjølvbiletet. «Fredsnasjonen» Noreg er eit vanskeleg omgrep. Eg har i fleire samanhengar uttrykt at sjølvbiletet vårt er basert på: «Norwegian Mentality: Why They Always Think They Do It The Best Way». Referansen til denne og andre førelesingar finn de på http://ernstagejohnsen.no Skjønnlitteraturen er eit godt utgangspunkt for å analysera menneskeleg vondskap og forklara kva han består av. Det beste psykologiske portrettet av ein skrudd person er Johan Borgens «Lillelord». Wilfred Sagen minner om Breivik. Begge er oppvaksne i eit trygt vestkantmiljø i Oslo. Vidunderbarnet Wilfred manipulerer alle rundt seg, og spesielt mora, til å få i stand farlege eksperiment. Han kamuflerer intelligensen sin og ser kva han får i stand utan å verta lagt merke til. Borgen sitt uhyggelege portrett av Wilfred får oss til å forstå at han med intelligens og manipulasjon kan skjula eigne tankar. Sambygdingen min frå Sauda, Kjartan Fløgstad, er enno betre i sine portrett av vondskap. Berre Shakespeare gjer det betre. I «Grand Manila» lagar Fløgstad eit portrett av lyrikaren og kulturmennesket Erik Gutenfeld. Det er vel verdt å lesa. Berre i «Grense Jakobselv» overgår han seg sjølv i portrettet av Paul von Damaskus. Kva kan elevane læra av dette? Dei ser at mennesket er eit samansett vesen med stort potensial for både godt og vondt. I romanen lanserer Fløgsad læresetninga «Ingenting er slik det ser ut til å vera». Her er vi tilbake til spørsmålet om sjølvbiletet både for oss nordmenn og andre nasjonalitetar. Denne læresetninga minner oss om Shakespeare sine hekser som seier: «Fair is foul and foul is fair.» Rett og gale, vondt Foto: Tor Egil Kvæstad Hoftun Verste skulestart på 40 år – men sekken med vondskap skal opnast Av: Ernst Åge Johnsen > cand.philol og godt vert sette opp mot kvarandre slik at mennesket mistar taket på røyndomen og på kva som er godt og vondt. Terroren i Oslo har òg plutseleg fått oss til å mista trua på våre eigne definisjonar, både av oss sjølv og andre. I norsk litteratur kjem ein heller ikkje forbi Bjørneboe si «Ondskapens historie» og «Haiene». Her finn elevane gode diskusjonstekstar omkring menneskeleg vondskap. I skrivande stund sit Breivik i fengsel utan evne til anger eller skuldkjensle. Shakespeare si Lady Macbeth prøver òg lenge å stålsetja seg for å stå imot skuldkjensla, men greier det ikkje. Ho vert galen og byrjar å gå i søvne med forferdelege mareritt der ho drøymer at ho ikkje klarer å vaska blodet av fingrane sine etter mordet. Ho greier ikkje å leva med skulda og blir desperat: «Will all Neptune’s oceans wash this blood clean from my hands?» Det finst mange skjønnlitterære tekstar som gjev elevane gode høve til å diskutera både skuld og tilhøvet mellom rett og gale og godt og vondt. Etiske diskusjonar i mange fag hjelper oss og kan vera god terapi til hausten. Teorien om at «føremålet helliger middelet» er òg eit viktig debattema. Richard Wright sitt portrett av den afroamerikanske guten Bigger Thomas i «Native Son» er eit uhyggeleg portrett av monsteret og kva det kan gjera. Han er vond, og klassen kan diskutera kvifor han vart slik, og kanskje òg korleis han kunne ha vorte annleis. «Feiltankar» eller grums? Den norske black metal-kulturen har greidd å utvikla seg til ein «stoverein» genre. Eg har i fleire år arbeidd med tekstane i skulen og syns det er viktig å laga språklege analysar av innhaldet og nærlesa tekstane. Dersom ein til dømes tek føre seg tekstar av gruppa Mistur, «Dominion of Satyricon» på side 14 og 18, «Black Winds» på side 15 , og «The New Kingdom» på side 16, gjev dei høve til å stilla seg kritisk til innhaldet og få i stand gode diskusjonar. Referansane over er til førelesinga mi, «Black Metal» D 126, på http://ernstagejohnsen.no. Genren har fått sterk appell internasjonalt, men inneheld mykje grums, eller det som Kunnskapsdepartementet no vil kalla «feiltankar». Eg er redd «feiltankar» er upedagogisk og kan føra til at ytterleggåande synspunkt blir slått ned på. Det er verre enn å ta dei opp til seriøs klassediskusjon. «Eg er redd «feiltankar» er upedagogisk og kan føra til at ytterleggåande synspunkt blir slått ned på. Det er verre enn å ta dei opp til seriøs klassediskusjon.» 42 Mi erfaring i klasserommet er at fleire ytterleggåande elevar meiner dei har vorte straffa med negative karakterar av lærarar i skulen. Dersom dette er sant, gjer det berre vondt verre. Ein av mine gamle pedagogiske heltar på sekstitalet, lektoren Trygve Bull, sa noko viktig om det å møta ytterleggåande synspunkt i klassen: «Når jeg møter en klasse med sterke konservative synspunkt, lener jeg meg til venstre på kateteret, og når jeg møter en sterk venstrevridd klasse, lener jeg meg til høyre på kateteret.» Her uttrykkjer Bull ei viktig pedagogisk læresetning, sjølv om vi ikkje har kateter i skulen lenger. Språkleg sjølvforsvar som metodikk I arbeid med rasisme og flyktningar har eg introdusert omgrepet «språkleg sjølvforsvar». Det betyr at utsette elevar får i oppgåve å formulera rasjonelle argumentasjonsrekker mot rasistiske åtak utanfrå. Det hjelper både språkleg og psykologisk. Slike tekstøvingar har eg stor tru på i møtet med ytterleggåande synspunkt. Dei elevane som er sterkast utsette, er nemleg ofte dei med svakast språk både munnleg og skriftleg. Dei treng å byggja opp eit språkleg sjølvforsvar meir enn dei skuleflinke. Slik blir det òg lettare å opna sekken med all vondskapen. Kva anna kan ein gjera? Som konklusjon nemner eg at ein i kampen mot vondskapen òg skal bruka dei positive tekstane om menneskerettar og gode val. Her er det unødvendig å gje lærarane råd. Dette veit dei betre enn andre. Skulen er full av slike tekstar som vi brukar kvar dag. Det er desse som gjer oss til «tenkjande menneske». Politisk bevisstgjering av elevane er viktigare no enn før. Det er vanskeleg å få til, men terroren i Oslo får truleg ein positiv verknad. Møt òg fjesboka i sosiale medium. Eg viser elevane kva for eit viktig instrument dei er på både godt og vondt. Fjesboka har vore skuffande på mange måtar i Noreg. Det er spesielt skuffande når ein i arabiske land har brukt desse til viktig politisk arbeid for frigjering. Men vi har endra oss til det betre. Det er godt å lesa korleis fjesboka her til lands plutseleg har endra seg til å bli ein møteplass for flotte initiativ både til sorgarbeid og gode initiativ til fakkeltog. Eg trur at tragedien som har ramma så mange av oss, vil endra både sjølvbiletet vårt og evna vår til å laga ein betre skule. Det skuldar vi alle ofra. Lukke til med det nye skuleåret. Studier på nett • • • • • • • • • • Pedagogikkårsstudium,60stp. Spesialpedagogikk,30stp. Karriereveiledning,7,5stp. GLSMforførskolelærere,30stp Småbarnspedagogikk,30stp. Mediepedagogikk,15stp. Biologi,30stp. Pedagogiskutviklingsarbeid,15stp. Statsvitenskapårsstudium,60stp. Sosiologiårsstudium,60stp. www.nks.no/skole 43 Utdanning > nr 14/9. september 2011 innspill. Bør avvises – kort og kontant? Av: Sissel Rimehaug Weydahl > spesialpedagog Privat foto > Innlegget er en reaksjon på lederen i Utdanning nr. 8, som dreiet seg om kontantstøtte. I lederen karakteriseres de som mener kontantstøtten er en god ordning, deriblant navngitte politikere fra Kristelig Folkeparti, i svært så dømmende ordelag. Jeg forventer at lederen i et fagforeningsblad holder seg partipolitisk nøytral og kan se en sak fra flere sider. I lederen skinner det tydelig gjennom et verdisyn som sier at det offentlige kan best og vet mest om hva de minste barna trenger. Foreldrene fratas både dømmekraft og kompetanse på egne barn. Selv om jeg står i fare for å bli satt i bås og tillagt et sett meninger som jeg ikke har, våger jeg meg på et innlegg for å nyansere bildet. Så jeg presiserer med det samme: Mange ettåringer har det helt utmerket i barnehager med dyktig og stabilt personale, og foreldrene kan være i jobb slik de ønsker. De har ikke behov for kontantstøtte. Kontantstøtten kom til for å utjevne forskjellsbehandlingen av småbarnsforeldre og gi foreldre støtte til å kunne velge egen omsorg for de aller minste. Jeg har sjekket KrF sitt landsmøtevedtak, og det går ut på at kontantstøtten for ettåringer skal utgjøre halvparten av offentlige utgifter til barnehageplass, noe mindre til 2-åringer. De som har barnehageplass, mottar via barnehagen ca. 15.000 kr i måneden i offentlig støtte. Det er altså ikke slik at de som velger å være hjemme med 1–2-åringen sin «mottar tusenvis av kroner», mens alle andre ikke får noe. En barnehageplass koster kommunen mye mer. At fagmiljøene uttaler seg utelukkende positivt til ettåringer i barnehage, er en drøy påstand. Ettåringene er i en følsom alder for atskillelse, og barnet kan ikke forestille seg at foreldrene er et annet sted og vil komme tilbake om en stund. Barnet har ikke språk for å uttrykke seg om følelser og egne behov. Normalt sett kjenner foreldre barnet sitt best, er eksperter på å tolke sitt eget barn og vurdere hvordan det vil takle atskillelsen. En fast tilknytningsperson i barnehagen er avgjørende for at atskillelsen skal bli mindre vanskelig for så små barn. Mye sykefravær blant personalet og stadig skifte av voksenpersoner kan gi uheldige virkninger. Mange barnehager mangler pedagoger, minst 4000 for hele landet er siste prognose. En kan derfor ikke slå fast at alle barnehager er bra for barns utvikling. Foreldre må ha mulighet til å velge å ta seg av sin egen ettåring dersom barnehagetilbudet ikke er tilfredsstillende. Det er mange foreldre som kan gi barn et utmerket utgangspunkt uten barnehagens hjelp. Mange barn som begynte i barnehage i 3–4-årsalderen, har i dag landets høyeste utdanning. Det kommer så klart an på den voksenpersonen barnet er sammen med hjemme. Samfunnet kan ikke bestemme at alle barn må i barnehagen fordi noen få ikke er gode nok omsorgspersoner. For disse må helsesøstre og barnevern aktivt inn, og foreldrene må tilbys gratis barnehageplass som tiltak. At alle innvandrerbarn må i barnehage fra de er ett år for å lære norsk, er også en slik opplest og vedtatt sannhet. Det er ikke grenser for elendighet som beskrives, de vil bli tapere på skolen, avslutte utdanningsløpet etc. Jeg minner igjen om at det er snakk om ettåringer som er i ferd med å lære å snakke. Ettåringen skal lære sitt eget morsmål som fundament for et nytt språk. Et viktigere tiltak vil være å sikre at alle voksne lærer norsk. At kontantstøtten opphører og disse barna må i barnehage fra 2–3-årsalderen, er det knapt uenighet om. Den siste nyansen gjelder helse. Ettåringene lærer verden å kjenne gjennom å putte alt i munnen. De er derfor svært utsatt for smitte, og mange ettåringer er mye syke det første året i barnehage. Foreldre klager over at sykedagene de har rett til, brukes opp før året så vidt har begynt. Astma- og allergiforbundet anbefaler barn som er disponert for astma, å vente med oppstart i barnehage til de er to år, da gjentatte luftveisinfeksjoner kan trigge utbrudd av astma. Det er derfor urimelig at foreldre ikke skal kunne gjøre slike vurderinger om sitt eget barns beste. Kontantstøtten kan gi foreldre et reelt valg når det gjelder omsorgsform for de aller minste. Noen velger kontantstøtte og en mindre god økonomi for å kunne ta omsorg for de aller minste selv. «Kontantstøtten kan gi foreldre et reelt valg når det gjelder omsorgsform for de aller minste.» 44 Forebygging i «fredstid» «Ungdom i alvorlig trøbbel, som drar vanskene med seg inn i voksen alder, har ofte det felles at problemene starter tidlig.» Av: Vigdis Foss og Arne Klyve Foto: Løtvedt Privat foto > En god startpakke i livet beskytter mot de fleste typer skjevutvikling, og noen barn er definitivt mer heldige enn andre. Allerede på stellebordet kjenner de seg velkomne gjennom pludring, smil, taktile berøringer og nødvendig overbeskyttelse. Etter hvert deles gjerne omsorgsoppgavene og danningsoppdraget med barnehagen, som ideelt sett skal ha god kapasitet og høy kompetanse. I barnehagen blir barn lest for og lekt med, og de får stimulert sitt potensial for medfølelse, empati og solidaritet. De finner seg til rette i et større fellesskap og mestrer etter hvert sosiale spilleregler gjennom velutviklet sosial kompetanse. Det er slike innganger til livet som ofte gir rød løper inn i skolefritidsordningen (SFO) og skolehverdagen. Kvalitetstilbudene og de positive forbindelsene mellom barn og voksne i hjemmet, barnehagen, SFO og skole har verdi i seg selv. Det skulle være unødvendig å omtale det som forebygging. Hvorfor skal alt det fine som skjer her og nå, legitimeres ved at det gir utsikter til et bedre liv seinere? Ikke desto mindre er det robust og tidløs kunnskap at en fremtidig tilværelse i fellesskapets ytterkant som regel kan tilbakeføres til forsømmelser, bulker og savn i oppveksten. Kunnskapstørsten og kvaliteten på relasjonene mellom voksne og barn som skapes i «fredstid» (0–12 år), gir stor avkastning seinere i livet. Barnehagen og SFO er omsorgsarenaer som i prinsippet møter foreldrene daglig, med alle de muligheter det representerer. Ikke minst av den grunn er det sentralt å fokusere på kvalitet i innhold og rammevilkår nettopp her. Ungdom i alvorlig trøbbel, som drar vanskene med seg inn i voksen alder, har ofte det felles at problemene starter tidlig. Allerede i barnehagealder er de gjerne i strid med seg selv og omverdenen. Majoriteten av norske barn går i barnehage. Når det gjelder femåringene, er barnehagedekningen over 97 prosent. Barnehager med høy kvalitet gir trolig barn store fordeler, særlig barn i utsatte livssituasjoner. I 2010 ble det nedfelt i barnehageloven at sosial utjevning er en av barnehagens samfunnsoppgaver, men det er likevel ingen grunn til å tro at barnehagen fungerer sosialt utjevnende i seg selv. Det gjenstår en del arbeid med å avklare hva sosial utjevning i barnehagen konkret innebærer, og at de ansatte utvikler kompetanse i å fortolke og realisere dette oppdraget. «NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst» fremhever betydningen av gode overgangsordninger mellom barnehage og skole. For de aller fleste er dette et ukomplisert brudd og en naturlig overgang. For noen få ser det likevel ut til at overgangen er negativ og har uheldige konsekvenser for videre skolegang og utvikling. De beste skoleforberedende ferdighetene barn kan ha med seg fra barnehagen over i skolen, er sosial kompetanse. Skolen er et sosialt samfunn der det er nødvendig å kunne omgås andre på en hensiktsmessig måte, både for barnas trivsel, læring og samhandling. Sosial kompetanse handler om evnen til å ha og vise empati og å kunne hjelpe hverandre. Det handler om å mestre lekekodene som gjør at man får tilgang til og fungerer i samspill med andre, får venner og finner seg til rette i en gruppe. Barn som av ulike årsaker ikke har tilegnet seg denne kompetansen før skolestart, risikerer å møte flere utfordringer > høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning > undervisningssjef ved Bergensklinikkene enn andre. Da er det lovende å registrere et økende fokus på samarbeid mellom barnehage og skole. Det bør være et mål at barnehage, SFO og skole blir likeverdige parter i et samarbeid om overgangene. Nær to tredjedeler av alle 1.–4.-klassinger deltar i SFO. Dette betyr at tiden der utgjør store deler av skolehverdagen for svært mange barn over flere år. Særlig for 1.-klassinger begynner og slutter «skoledagen» på SFO. For mange er SFO det første møtet med skolen etter sommerferien. Hel plass i SFO utgjør 25 timer per uke, altså flere timer enn de som tilbringes i klasserommet. Vi har grunn til å tro at tiden på SFO har betydning for barns liv, og at ordningen fortjener langt større samfunnsmessig oppmerksomhet som en sentral oppvekstarena enn den hittil er gitt. Vi trenger kunnskap om hva SFO og den tiden barn tilbringer der betyr i og for deres liv. Det betyr ikke at SFO «skal bli skole», men det betyr at barn og ansatte trenger gode rammevilkår. Barn i SFO trenger tilstrekkelig med voksne rundt seg som har tid og kompetanse til å se, anerkjenne og støtte dem i lek og samspill. Bergen kommune har gjennom utvalgte barnehager, barne- og ungdomsskoler i tre bydeler inngått et langvarig samarbeid med kompetansesenteret ved Bergensklinikkene, som involverer foreldre med barn i alderen 1–16 år. Målet er å forløse mer foreldrekraft ved å forsterke forhold som kan beskytte barna mot uønskede outsiderhverdager som overdreven rusbruk, kriminalitet eller likegladhet. Overgangene i barns liv vies stor oppmerksomhet. I møte med foreldre drøfter vi ideer til beredskap for å kunne håndtere krevende situasjoner som vil kunne inntreffe hjemme. Enda viktigere er alt det skjulte «forebyggingsarbeidet» som eksempelvis handler om å utøve autoritativ foreldrestil, kjennetegnet av både varme og fasthet. Ikke minst dreier det seg om viktigheten av at voksne setter nok inn på «den sosiale konto», slik at det er noe positivt å ta ut i tenårene. Det er i «fredstid» en kvalifiserer seg til å bli betydningsfulle samtalepartnere når utforskningsårene (13–16) inntreffer. Et annet kjernebudskap er at forskjellssamfunn gir økt uhelse, kriminalitet, rusproblemer og ungdomsproblemer. Sammenhengskraften forvitrer i samfunn der de rikeste løper fra de ubemidlede. Ulikhet gir utrygghet for alle. De siste årene har mange skoler og barnehager utviklet samarbeidsrutiner for overgangen. Det er viktig at dette arbeidet følges opp i fortsettelsen, også på politisk nivå. Blant annet er det nødvendig at rammevilkårene for samarbeid er gode. Samarbeidet om overgangen fra barnehage til skole inkluderer møter, observasjoner og kartlegging. Det er grunn til å vurdere prioritering av arbeid som trekker førskolelærerne bort fra samværet med barna i barnehagen, der de regnes med som voksenressurs hele dagen. Kunnskapsdepartementet anbefaler i veilederen «Fra eldst til yngst» at lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer og kompetanseutvikling. Vi vil peke på lærerutdanningen som et velegnet første møtested. I lærerutdanningen finnes også muligheter til å gi grunnskole- og førskolelærerstudenter verdifulle praksiserfaringer både i skole, barnehage og SFO. Vi tror det er positivt holdningsskapende at lærerne som skal ha ansvaret for barna på ulike oppvekstarenaer, allerede i utdanningen møtes til drøftinger og utveksling av kunnskap. 45 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 debatt. > Barnehage Plass til alle > I en rekke medieoppslag det siste halvåret har det vært hevdet at tusenvis av barn står i fare for å stå uten barnehageplass fra høsten. Det har også vært fremholdt at dette har direkte sammenheng med at ansvaret for tildeling av midler til barnehagene fra 1. januar ble overført fra staten til kommunene. For å ha et tilstrekkelig faktagrunnlag har KS bedt samtlige kommuner med mer enn 25.000 innbyggere melde inn hvor mange barn som vil stå uten barnehageplass fra høsten. Dette er de kommunene som har sterkest befolkningsvekst og dermed også størst behov for utvidelse av barnehagetilbudet. Resultatet er meget oppmuntrende: Nesten alle barn med rett Nesten alle barn med rett på barnehageplass får plass innen utgangen av august, skriver innsenderen og viser til statistikk fra alle kommuner med mer enn 25.000 innbyggere. Arkivfoto: Kristin Ellefsen til barnehageplass får plass innen utgangen av august. Tromsø er eneste kommune der noen må vente, men en måned senere har alle der også barnehageplass. Det store flertallet av kommunene rapporterer videre om høyere dekningsgrad – til dels betydelig høyere – enn i 2010. Dette er jo svært gledelige tall, og de står i skarp kontrast til påstander som er fremkommet i pressen. Det er først og fremst viktig for foreldrene. Men jeg håper også at både statsråder og andre politikere tar dette innover seg og kanskje blir litt mer varsomme med både å foreslå og å true med øremerking og statlig detaljstyring. Det gir ikke en krone ekstra, bare mindre handlingsrom for kommunene. Og det er kommunene som kjenner behovet best. Sigrun Vågeng > administrerende direktør i KS SALABY HAR NÅ 100 000 * 46 > Undervisningskvalitet Ropet etter gode lærere > Erna Solberg har ropt etter gode lærere. Kristin Halvorsen vil også ha det. Mente de alvor, ville de ha uttrykt seg helt annerledes. Implisitt i ropet etter gode lærere ligger det selvsagt et slags premiss om at skolen slett ikke har gode lærere i dag. Med et slikt utgangspunkt risikerer politikerne fallitt på nytt. For skolen er full av gode lærere, også de som er gode i klasseledelse. Trivselsstatistikken for elevene viser det til fulle! Hva er det da som mangler? Først og fremst skikkelig styring av hele skolen og hva den skal inneholde. Men her driver de fremdeles bare og pusler. Men også, jo, lærere med solid faglig utdanning! Og hvorfor klarer de ikke å få sagt dette klart? Er det fordi det da vil bli åpenbart at politikerne selv, både på høyresiden og venstresiden, har det hele og fulle ansvar for at så ikke er tilfelle? De har selv avskaffet lærerne med de solide fagkunnskapene gjennom en rekke administrative grep. De gjorde i sin tid enhver lærerskoleutdannet kvalifisert til å undervise i alle fag i ungdomsskolen. Samtidig svekket de også de faglige kravene i lærerskolen. Gradvis har de også svekket den faglige tyngden hos universitetsutdannede lærere, blant annet gjennom å sidestille høyskoler og universitet, gjennom å innføre bachelorgrad, med mer. Verst er det allikevel at de samtidig med dette svekket lærernes lønn, slik at det lenge ikke har vært attraktivt å ta lang utdanning for å bli lærer. Det har rett og slett vært direkte ulønnsomt å bli en god lærer! Og Kristin Clemets kuppoverføring, i samarbeid med ledende kretser i Arbeiderpartiet, av lærerne fra staten til kommunene, har videreført denne linjen kraftig: Kommunene ansetter i dag de billigste lærerne (de med minst utdanning) og har utviklet et system der de i stor grad også benytter assistenter i stedet for lærere. Det vil ta tid, og det vil koste store penger, å snu dette. Og jeg tror ikke dagens politikere vil klare å løse oppgaven, for de ser ikke ut til verken å ha viljen, innsikten eller makten til det, slik de agerer. Det ender nok opp med en skole i markedsliberalismens drakt: Framtidens elever (les foreldre) må nok velge mellom dyre skoler som gir solid faglig utdanning, og billigere og helt billige skoler, der de siste blir mer som fritidstilbud å regne. Jeg ser flere og flere tegn på at det er dit Høyre og Fremskrittspartiet vil. Slik at vi igjen kan få en snever og mektig overklasse, og en tallrik, føyelig og lettbrukt underklasse. Magnar Husby > Yrkesliv Skift jobb! > Til forfatterne av debattinnlegget «Ivaretar Utdanningsforbundet våre interesser også?» i Utdanning 13/2011: Det er alltid interessant å lese om kollegaer som rettmessig klager over elendig lønn og desto svakere utvikling av den. Skift jobb hvis dere er drittlei! Verre er det ikke! Vidar Kilde INNBYGGERE! 47 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 debatt. > Pedagogikk > Kommunevalget Skal vi regne? Løsningene ligger i kommunene > TV-programmer hvor amatører eller kjendiser viser fram sine ferdigheter og konkurrerer om gjeve priser, er blitt svært populære de siste årene. Et av de mest populære er TV2s «Skal vi danse?». Man kan mene mye om underholdningsverdien av B- og C-kjendisers krumspring på dansegulvet, det lar jeg ligge. De pedagogiske prinsippene bak programmets design, synes jeg derimot er svært spennende og interessante. Her er det nemlig mye å lære for noen hver, ikke minst for de av oss som jobber i skole- og undervisningssektoren! Jeg vil illustrere dette ved å relatere «Skal vi danse?»-designet til leksedebatten i norsk skole, eksemplifisert gjennom matematikkfaget. Debatten har tre dominerende spørsmål: 1. Hvorfor skal elevene gjøre lekser? 2. Hvem bør støtte dem i leksearbeidet? 3. Hvilke tilbakemeldinger bør elevene få på leksearbeidet sitt? La oss se på hvordan dette gjøres i «Skal vi danse?» Hvorfor må kjendisene trene i ukevis? Jo, for å bli bedre til å danse. Dette virker så banalt at det nesten skulle være unødvendig å påpeke: Man blir god i det man trener på! Vil vi at norske elever skal forbedre sin matematiske kompetanse, må de «trene matematikk»! Kjendisene i dansetreningen får tett individuell oppfølging under inntrening av dansetrinnene, det vi kaller «tilpasset opplæring», av en faglig dyktig person. Skal våre elever bli gode i matematikk, må de ha tett oppfølging av lærere med fagspesifikk undervisningskompetanse! Fredagen testes kjendisenes danseferdigheter ut. Et ekspertpanel vurderer hver enkelt deltagers prestasjoner. Dette er et underholdningsprogram, og noen utsagn kan selvsagt være litt flåsete. Likevel, de aller fleste kommentarene er konkrete og spesifikke. Kjendisen får vite hva han/hun gjør bra, og hva det må trenes mer på. Dette er en svært 48 Målet om å videreutvikle en konkret kompetanse og ferdighet er felles for både «Skal vi danse»-programmet i TV2 og skolen, dansepedagogene i TV2 viser vei! skriver innsenderen. Foto: SXC god vurderingsmåte dersom man ønsker at kjendisen skal gis mulighet til å videreutvikle sine danseferdigheter. Ønsker vi at våre elever skal utvikle sin matematiske kompetanse, må de få klar beskjed om hva de har lyktes med, ros, men også konstruktive tilbakemeldinger om hva de må jobbe mer med. Generelle uttrykk som «kjempebra», «så fint» eller «flott» har liten verdi dersom de ikke konkret relateres til de faglige utfordringene. Dansegulvet vil nok alltid framstå som mer glamorøst og sexy enn leksepulten. Rammevilkårene for skolen er også selvsagt trangere enn for et reklamefinansiert underholdningsprogram. Men målet om å videreutvikle en konkret kompetanse og ferdighet er likevel felles for begge arenaer, og dansepedagogene i TV2 viser vei! Ole Kristian Bergem > Høstens valg handler om bedre lokale løsninger der folk bor. Med en flertallsregjering på autopilot som konsekvent avviser gode forslag fra Venstre og opposisjonen, er det nå opp til kommunepolitikerne å sørge for at skole, klima og næringsliv får gode vilkår i norske kommuner. Venstre har i hele denne stortingsperioden prioritert en målrettet satsing på områder hvor det er avgjørende at vi får en mye mer offensiv og tydelig kurs enn det regjeringen legger for dagen. Dette gjelder spesielt en nødvendig satsing på kunnskap, en nyskapende næringspolitikk, en ambisiøs miljø- og klimapolitikk, og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Nå fortsetter vi kampen i kommunene. På alle disse punktene er det nemlig mulig for kommunepolitikere å gjøre mye bra, selv når regjeringen svikter. Kommunevalget til høsten vil derfor være helt avgjørende for om vi skal klare å kutte klimagassutslippene, få på plass en skole som setter kunnskap først, et velferdstilbud som prioriterer og ser dem som trenger hjelpen mest, og en fortsatt vekst i norsk økonomi der næringslivet får rom til å vokse. Når regjeringen svikter, er det opp til velgere og lokalpolitikere å ta makten tilbake. Vi kan gjøre Norge bedre, løsningene ligger i kommunene. Trine Skei Grande > leder av Venstre Har du mykje på hjartet? > Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (= tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. For innlegg på innspel-plass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] > terrorhandlingene Tanker etter 22. juli > Tida etter udåden i regjeringskvartalet og på Utøya har vært uvirkelig. Vi har levd med sjokket over terroristens bestialske handlinger og vil ha vonde minnebilder i oss så lenge vi lever. Først følte vi vel tvil og mistro. Dette kunne da ikke være sant! Så fikk vi se TV med alvorlige journalister, grusomme bilder og skremmende lyder, og vi måtte ta inn over oss den uvirkelige virkeligheten. Djup fortvilelse og medfølelse med dem som hadde opplevd brutaliteten og overlevd, seg innover oss. Deretter kom sorgen over så mange tapte unge liv. En sorg vi bærer med oss som en sår klump i hjertet i tida etter at iskald ondskap invaderte vårt lille land. De første dagene etterpå forsto vi at Norge hadde endret seg, og at vi må leve videre i ei annerledes nåtid og framtid. Begrepet Vi ble utvidet til et Vi som innebar en positiv og god fellesskapsfølelse, og vi forsto at demokratiske grunnprinsipper er mer verdifulle og mer sårbare enn vi hadde tenkt over. Statsminister Jens Stoltenberg, kongen, kronprinsen, Oslo-ordfører Fabian Stang og mange andre hjalp oss med den forståelsen, og deres ord, ro og verdighet lindret litt vår sorgtunge fortvilelse. Vi har hørt mange hjerteskjærende beretninger om ungdommer som unnslapp ved å gjømme seg eller svømme vekk, og vi har hørt om campingturister som med fare for egne liv reddet vettskremte ungdommer opp fra van- NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre net i båtene sine. Medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp gjennomgikk den traumatiske påkjenningen det må ha vært å delta i redningsaksjonen. Alle som hjalp til, fortjener vår beundring og vår takk. «Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn», skreiv Nordahl Grieg. En ny nasjonalitetsfølelse har oppstått blant oss. Vi forstår at samhold og fellesskap på tvers av religiøse, politiske og kulturelle skillelinjer er viktig, og vi håper at de holdningene er sterke nok til å nedkjempe ondskapen som terroristens forskrudde ideologi står for. Vi følte vel alle en vemodig glede og en stolthet over at folk møtte opp med blomster og lys i nesten alle tettsteder. Landet vårt ble et sørgende blomsterland, roseland og fellesskapsland med mye lys og varme. Og nå må vi prøve å leve normalt igjen. Vi skal delta i valget og stemme på det partiet som hevder våre egne synspunkter på beste måte. Vi har lov til å ergre oss igjen, til å klage på vær, bensinpriser og kjedelig TV. Og så må vi begynne å le uten å skamme oss. Det er å håpe at Oslo igjen kan bli byen der unger skratter på Karl Johans gate slik de gjorde da Cornelis Vreeswijk var på besøk for noen år siden. Gerd Nyland Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. fra første liter Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% 49 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 debatt. > Kommunevalget > gjensitting Vårt politiske manifest Fysisk makt > Massakren på Utøya og terrorangrepet på våre demokratiske institusjoner har skapt en svært spesiell ramme rundt kommunevalgkampen. Vi har mistet ufattelig mange flotte unge politiske aktivister. Mange av de overlevende er såret for livet, og enda flere har opplevd grusomme scener. Familier, venner og bekjente sitter igjen i bunnløs sorg og savn. Men i sorgen og ettertanken skal vi ikke glemme at udåden var politisk begrunnet. Gjerningsmannen etterlot seg et omfattende tekstsammensurium der kjernen er en blanding av islamofobi, konspirasjonsteorier, reaksjonær politikk og kristenfundamentalisme samt et utilslørt hat mot den politiske venstresida. Vi er enige med dem som understreker at den beste måten å møte dette groteske angrepet på, er med mer demokrati, mer åpenhet, mer toleranse, samhold og solidaritet. Hundretusener av oss viste at det er dette vi vil, da vi tok til gatene og møtte terrorangrepet med blomster, samhold og kjærlighet. Når vi nå går inn i en valgkamp som nettopp dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å utvikle, er tida inne til å konkretisere hvordan vi styrker demokratiet, åpenheten og toleransen. > Kommentar til «Kan ikke tvinges til gjensitting», www. utdanningsnytt.no 15.08: Skolen er ikke en straffeanstalt hvor elever som ikke følger regler og retningslinjer, skal straffes, det er klart for alle. Men – det viser seg gang på gang at det dessverre ikke er tilstrekkelig med ressurser å sette inn når ting går på tverke. Med ressurser mener jeg tid og ekstra hjelp for å avlaste den læreren som har problemer med én eller flere elever. A4-elevene går det greit med, men det ser ut som det blir flere og flere elever som ikke greier å innrette seg like greit i dagens skole og i skolesammenheng, på grunn av et flerartet og endret samfunn med nye og til dels vanskelige utfordringer som man ikke greier å takle så bra som man ønsker. Da må vi også erkjenne at de siste tiårene, med økt markedsmakt, privatisering av velferdstjenester og økende sosiale og økonomiske forskjeller, har bidratt til å svekke demokrati og åpenhet og skapt større avstand mellom velgerne og dem vi velger. I den rødgrønne regjeringens tiltredelseserklæring 2005 ble dette utvetydig uttrykt: «Folkestyret er under press. Beslutningene overføres i økende grad til aktørene i markedene, til kapitalsterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater og andre som ikke står til ansvar overfor folket i valg. Dette fører til sviktende tillit, avmakt og mindre engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest.» Skal vi utvide demokratiet og åpenheten, må vi foreslå reformer og tiltak som endrer strukturene, og som trekker befolkningen, brukerne og de ansatte langt sterkere med i prosessene for samfunnets organisering. Da må vi sikre oss at befolkningen og våre folkevalgte organer har kontroll over og styring med våre skattefinansierte tjenester og fellesskapets eiendom. Det har vi ikke dersom regnskaper og styringsdokumenter omgjøres til bedriftshemmeligheter gjennom privatisering og konkurranseutsetting. De siste tiårene, med økt markedsmakt og økende sosiale og økonomiske forskjeller, har bidratt til å skape større avstand mellom velgerne og dem vi velger, skriver innsenderen. Foto: SXC Følgende tre områder er avgjørende dersom vi skal bruke kommunevalget til å utvide demokratiet, styrke åpenheten og samholdet i vårt samfunn: Ja til faste ansettelser, nei til Adeccosamfunnets utrygghet; For en kommune uten private sugerør; Ta tjenestene tilbake – sats på de ansatte og brukerne. Asbjørn Wahl > daglig leder For velferdsstaten > Arbeidsliv Stans angrepet på uføre > Den uførereformen som nå ligger på trappene, er et stygt og uverdig angrep på en gruppe som allerede har dårlig råd. LOkongressen i 2009 sa blant annet nei til levealdersjustering for uføre og krevde at uføre skal få skatte som pensjonister når de har fått innvilga uføretrygd. Regjeringa innfrir ikke disse kravene. Levealdersjustering av alderspensjon er galt uansett hvem det gjelder. Det er ekstra ille for uføre. Ingen 50 gruppe har dårligere muligheter til å motvirke de negative konsekvensene av levealdersjustering ved å jobbe lenger enn nettopp uføre. De er jo uføre. Det er jo dessuten slik at uføre som gruppe har en lavere gjennomsnittlig forventa levealder enn resten av befolkningen. Rødt går imot uførereformen. Vi sier nei til levealdersjustering av alderspensjonen for uføre. Uføre må få beholde full opptjening til de er 67 år. Det behovsprøvde barnetil- legget må komme på plass som en varig ordning, også for midlertidig uføre. Uføre må videre få beholde fribeløpet på 1G (grunnbeløpet i folketrygden) i året. Det må også i framtida være pensjonistskatt på uføretrygd. Uføre får allerede for lite. Nei til uførereformen! Anders Hamre Sveen > landsstyrerepresentant i Rødt Terje Karlsen Makt og tvang > Kommentar til «Kan ikke tvinges til gjensitting», www. utdanningsnytt.no 15.08: Gjensitting er uansett et dårlig virkemiddel! Jeg har lest skrivet fra departementet, og jeg synes det er klart om at vi kan bruke makt for å hindre at elever skader seg selv eller andre. Mer trenger ikke jeg i mitt daglige virke. Problemet er at mange lærere heller ikke i slike situasjoner tror de har lov til å utøve makt – og da overtar vanskelige elever styringen. Jan Nordstrøm Utdanning > nr 14/9. september 2011 rett på sak. Nye karriereveier – i klasserommet! Av: Elisabeth Aspaker > utdanningspolitisk talskvinne for Høyre Foto: [email protected] > Lærerspesialist. I det møysommelige arbeidet for å heve lærernes status kan skolen hente inspirasjon fra sykehussektoren. Pedagoger med spisskompetanse innenfor skolefag, grunnleggende ferdigheter eller veiledning av nyutdannede må kunne kalle seg spesialister. Videreutdanning må lønne seg. Sammen med nye yrkestitler vil lærere som gjennomfører kompetanseheving, kunne bygge sin egen karriere med lønnsmessig uttelling. For Høyre er nye karriereveier i skolen et naturlig skritt på veien for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Faglig sterke lærere som oppmuntres til å dyrke fagene sine, har som regel et større repertoar å spille på i møte med en mangfoldig elevflokk. Skolens samfunnsmessige betydning er udiskutabel. Også for individet er det viktig å lykkes på skolen, fordi det åpner flere dører ved fremtidig yrkesvalg og debut i arbeidslivet. Derfor er det oppløftende at skolen også ved dette valget er blitt et sentralt tema. matematikk, realfag eller i språk. En annen mulighet er lærere som fordyper seg i pedagogikk. Ved å skape disse mulighetene vil flere lærere se mulighetene til å gjøre karriere i klasserommet. Dette skal bidra til en skole i verdenstoppen. Både norsk og internasjonal forskning viser at elevenes læringsutbytte avhenger av lærernes kompetanse. Resultatene fra disse forskningsrapportene viser at elever som har dyktige lærere, utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever med dårlige lærere. Når vi vet dette, skylder vi elevene å sette inn mottiltak for å sikre alle elever et like godt skoletilbud. Høyres klare prioritering i årets valgkamp er å satse enda mer på læreren – og vi har foreslått en lærerpakke med fem konkrete tiltak for å heve læreryrkets status: 1) Høyre vil gi læreren nye karrieremuligheter. 2) Høyre vil stille høyere krav for å bli lærer. 3) Høyre vil styrke kompetansen til dagens lærere. 4) Høyre vil at lærerne skal bruke mest mulig tid på å være lærer. 5) Høyre vil utvikle en sertifiseringsordning av lærere for å sikre elevene gode og kvalifiserte lærere. Vi har mange eksempler fra andre land hvor de har utviklet nye karriereveier for lærere. Det er bare å se til England, Australia, Shanghai eller Sverige. Alle disse landene har innført, eller er i ferd med å innføre, forskjellige karriereveier for lærere. Fellesnevneren er at de vil gi lærerne insentiver til å styrke sin kompetanse og forbli i klasserommet. Dette gjøres ved å etablere karrierestiger som lærerne kan følge. Et av de viktigste grepene nå vil være å gi læreren flere karrieremuligheter. Vi må bort fra tendensen til at dyktige lærere går ut av undervisningsstillinger og over i mer administrative funksjoner. De flinkeste lærerne må bli i klassen. Det er et stort rom for faglig fordypning i yrket ved å velge å fortsette å undervise. Vi kan ha lærere som blir spesialister i lesing, Gjennom solid lærerutdannelse, etterutdanning, bruk av erfaring og nye karriereveier, vil vi gjøre læreryrket til det yrket norske ungdommer drømmer om å utdanne seg til. Ambisjonen må være at det er så meningsfullt å være lærer at de som starter i yrket, ikke drømmer om å forlate skolen. «De flinkeste lærerne må bli i klassen.» 51 Utdanning > nr 14/9. september 2011 kronikk. «Basis» – tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere Som barn fikk Nimo Ionis (24 år) avbrutt skolegangen på grunn av krigen i Somalia. Nå tar hun grunnskolen i Oslo. Målet er å bli sykepleier. «Ved å gå her kan jeg hjelpe ungene mine med leksene», forteller Jawahir Hashi, 39 år.1 52 Av: Vibeche Holte og Reidunn Aarre Matthiessen Privat foto Privat foto > For første gang i Norge er det laget en helhetlig lokal læreplan som kombinerer grunnskoleopplæring og norskopplæring for voksne med liten eller ingen skolegang. Utdanningsetaten i Oslo har tatt opplæringsloven alvorlig ved å utarbeide en lokal læreplan i basiskompetanse for innvandrere med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Målet med planen er å gi norskopplæring i kombinasjon med grunnskolefag for å styrke foreldrerollen, kvalifisere til eksamensrettet grunnskole og videre opplæring, forberede til yrkesliv og skape grunnlag for større samfunnsdeltakelse. I Oslo går det om lag 6000 innvandrere i norskopplæring per år. Mange av deltakerne mangler allmennkunnskaper som gjør dem i stand til å fungere som fullverdige samfunnsborgere og til å hjelpe sine barn med skolearbeidet. I tillegg til gode norskkunnskaper krever det moderne samfunnet at innbyggerne har den nødvendige basiskompetansen / de grunnleggende ferdighetene som vi kjenner fra Kunnskapsløftet. Opplæringslovens paragraf 4a-1 sier tydelig at voksne som har behov for grunnskoleopplæring, har rett til opplæring på grunnskolens område. Dessverre er det slik at mange kommuner i landet unngår å opplyse om dette eller kun tilbyr grunnskole til voksne med konkrete utdanningsplaner, og som de anser vil klare å tilegne seg tilstrekkelige norskkunnskaper for å ta grunnskoleeksamen i fem fag.2 Jamfør reportasjen i Utdanning nr. 7, 8. april 2011 «Kommuner bryter lov om voksenopplæring». I tillegg til at «Basis»-planen er et spennende pedagogisk utviklingsog nybrottsarbeid, er det spesielt at planen er utarbeidet av lærere med lang erfaring fra voksenopplæring. De samme lærerne inngikk i et pilotprosjekt der man prøvde ut planen i undervisningen i en treårsperiode før planen ble evaluert og redigert. Den første utgaven av læreplanen i «Basis» forelå i 2008. Den hadde fire basisfag (norsk, matematikk, samfunnskunnskap, naturfag) i tillegg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som en grunnleggende ferdighet. Planen hadde fem nivåer. Den siste versjonen har et ekstra nivå, nivå seks (tidligere ettårig forberedende grunnskole), som fører til eksamensrettet grunnskole. Denne versjonen ble ferdigstilt høsten 2009. «Basis»planen er nå godkjent i driftsstyret i Oslo voksenopplæring (VO), og fra august 2010 ble planen obligatorisk for all opplæring på spor 13 i Oslo VO. Det betyr at det ikke lenger tilbys «bare norskopplæring» på spor 1 i Oslo. Den opplæringen de lavt utdannete deltakerne nå får, er en > tidligere prosjektmedarbeidere i «Krafttak for norskopplæring», Utdannings-etaten i Oslo kombinasjon av grunnskolefag og norsk og samfunnskunnskap. Planen kombinerer således Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.4 Planen tilsvarer ikke opplæringen i norsk grunnskole, men er et utvalg av fag og emner spesielt tilrettelagt for voksne med liten skolebakgrunn. I tillegg til de fire grunnskolefagene fra Kunnskapsløftet er det laget en modul med temaer spesielt rettet mot voksne i et moderne IKT-samfunn. Eksempel fra planen: Eleven skal kunne motta og sende e-post. Eleven skal kunne bruke Internett til å bestille billetter, betale regninger og lignende. Eleven skal kunne skrive enkle søknader og CV. Eleven skal kunne åpne og fylle ut digitale skjemaer. Nivå 1 Samfunnsfag, kommunikasjon og kulturforståelse: Eleven skal kunne følge rutiner og innordne seg skolehverdagen. Nivå 6 Samfunnsfag, kommunikasjon og kulturforståelse: Elevene skal kunne kort sammenligne ulike kulturer knyttet til demokrati og samfunnsdeltakelse. Temaene er hentet fra 1.–7. trinn i Kunnskapsløftet og tilpasset voksnes behov. Kunnskaps- og ferdighetsmålene i IKT bygger på Vox’ rammeverk for basisferdigheter (www.vox.no). Ferdighetene beskrevet i muntlig norsk har også elementer fra rammeverket for muntlig norsk (www.vox.no). Læreplanen er nå på høring i Oslo voksenopplæring. Det vil i løpet av våren 2011 bli foretatt en siste revidering av planen. «Basis» har integrert fire grunnskolefag og IKT. Engelsk er ikke tatt med i planen. Forskere strides om hvorvidt nybegynnere i ett målspråk også har forutsetninger og utbytte av å lære seg et fremmedspråk i tillegg. I Oslo er dette løst ved at engelsk, på flere nivåer, er valgfritt ved siden av basisfagene. Erfaringene viser at engelsk er et populært fag, og at selv elever uten særlig skolebakgrunn har behov for å lære muntlig engelsk, for eksempel for å kommunisere med kunder på en arbeids- > 53 Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no Utdanning > nr 14/9. september 2011 kronikk. > «Basis» – tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere plass. I tillegg til engelsk og matematikk er det populært å lære IKT. I verden i dag er det om lag 750–800 millioner voksne analfabeter. Vi vet at 75 prosent av disse er kvinner. Mellom 18 og 20 prosent av alle innvandrerne i norskopplæringen mangler grunnskole fra hjemlandet sitt, de aller fleste er kvinner. FNs tusenårsmål for utdanning ble vedtatt i Dakar i år 2000. Det viktigste målet er at alle barn skal ha tilgang til utdanning innen 2015. Et av målene går ut på å sikre utdanningsbehovet for ungdom og voksne. Et annet mål er å doble antallet voksne som lærer å lese, og særlig øke innsatsen blant kvinner. Tusenårsmålene vil øke kvaliteten på utdanning og sikre læringsutbytte med særlig tanke på lesing, skriving, regning og helse (Education for all, EFA, Global Monitoring report 2011, Den skjulte krisen, Væpnet konflikt og utdanning). De som ikke har fått sikret utdanningsbehovet sitt (fire års grunnskole) i hjemlandet, bør vel da kunne få mulighet til det når de kommer til Norge? I dag er det rundt 1500 elever i «Basis»-opplæring i Oslo. De som går i opplæringen, er voksne med liten skolebakgrunn (på spor 1 og 2). I tillegg kommer de som har søkt grunnskole for voksne, men som har for svake kunnskaper til å greie det eksamensrettete løpet. De testes med hensyn til forkunnskaper og plasseres inn på riktig nivå i «Basis»-løpet. På de laveste nivåene (1–4) er det flest tidligere analfabeter (6), og på nivå 4 til og med 6 er det deltakere som har noe skolebakgrunn fra før. De har som regel grunnskoleeksamen som mål. Siden starten i 2008 har Oslo hatt en jevn økning i søkningen til inntak til «Basis»-opplæring med en foreløpig topp høsten 2010. Per april er det 1253 aktive deltakere i «Basis»-opplæring i Oslo. Flertallet, om lag 60 prosent, er kvinner over 40 år. De fleste kommer fra Afghanistan, Somalia, Pakistan og de kurdiske områdene. «Basis»-opplæringen gir dem mange muligheter for både utdannelse og yrkesvalg. «Basis»-planen er viktig i et demokrati- og likestillingsperspektiv, fordi planen styrker innvandrerkvinners mulighet til deltakelse i samfunnet. I henhold til opplæringlovens paragraf 4a-1 har alle voksne som har behov, rett til grunnskole. Opplæringen skal være gratis. Det er kommunenes ansvar å overholde opplæringsloven og gi voksne et tilbud. Rapporter Vox har utarbeidet, viser at mange kommuner unnlater å opplyse om retten til grunnskole, dette for å holde utgiftene nede. I dag går ca. 5 prosent av kommunenes driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne. I Norge er det årlig rundt 26.292 innvandrere i norskopplæring (8300 i Oslo). Av disse er det 3879 i grunnskolen. Ifølge Adult Literacy and Lifeskills Survey (ALLS, 2005) har 61 prosent av ikke-vestlige innvandrere i Norge leseferdigheter og tallforståelse som av OECD er definert som utilstrekkelige i forhold til kravene for å mestre dagens samfunns- og arbeidsliv. Dette er høye tall. «Basis»-planen kan være et virkemiddel for å heve utdanningsnivået hos voksne innvandrere og utjevne sosiale forskjeller. I 2007 fikk Oslo for første gang et samlet inntak til all voksenopplæring ved Oslo VO Servicesenter på Helsfyr. Da fikk senteret 120 søknader om grunnskole. Blant søkerne var det mange «svake søkere», som man anså ikke ville greie å gjennomføre den eksamensrettete grunnskolen og få vitnemål. Det oppsto et behov for å opprette et tilbud «Rapporter Vox har utarbeidet, viser at mange kommuner unnlater å opplyse om retten til grunnskole, dette for å holde utgiftene nede.» 54 til denne gruppen, og Oslo VO Servicesenter fikk denne oppgaven. En læreplangruppe ble nedsatt med lærere fra alfaundervisning opp til eksamensrettet grunnskole. De tre voksenopplæringssentrene i Oslo opprettet pilotklasser som ble med i utprøvingen av læreplanen. I 2008 besluttet byrådet i Oslo en stor satsing over en treårsperiode for å bedre kvaliteten på opplæringen for voksne innvandrere. Denne satsingen ble kalt «Krafttak for norskopplæring». Blant mange og viktige satsingsområder er utarbeidelsen av «Basis»tilbudet trolig det aller viktigste. Dette fordi det kommer så mange lavt utdannete til gode. Da «Basis»-planen var laget, opprettet «Krafttak for norskopplæring» et informasjonsteam som besøkte voksenopplæringssentrene i Oslo, alle Nav-kontorer, de private aktørene og Sogn videregående skole med informasjon om planen. Informasjonsteamet har også besøkt mellom 40 og 50 kommuner og voksenopplæringssteder rundt i landet. Interessen for planen er stor. I april 2010 ble det avholdt en konferanse om erfaringene med «Basis». Deltakerne kom fra hele landet, 100 i alt. Rundt om i landet har stadig flere voksenopplæringssentre laget sin lokale versjon av planen. «Basis» er pedagogisk utviklingsarbeid og nypløyd mark. Lærernes kompetanse er hovednøkkelen for å lykkes. I krafttaksperioden ble det tilbudt gratis etterutdanningskurs til alle lærere i basisfagene matematikk, naturfag og IKT. I november 2010 ble «Basis»-lærerne i Oslo invitert til en lokal erfaringsdelingskonferanse. Målet var å dele praksiserfaringer og lære av hverandre. Det var mange gode eksempler på «best practice». Til sammen 80 lærere fra hele Oslo deltok, og mange delte sine opplegg og ideer med andre kolleger. Det foreligger ennå ingen egne læremidler i «Basis», heller ikke kartleggingsmateriell/nivåtester på de ulike nivåene. Det er en stor utfordring for lærerne som underviser etter «Basis»-planen. De må derfor klippe, lime, låne og hente fra grunnskolebøker skrevet for barn. Dette er et merarbeid som lærerne påpeker er krevende. Dessuten er det utilfredsstillende at det ikke foreligger lett-norsk-versjoner av fagbøker med relevant innhold. Men fordi nytteverdien for deltakerne er så god, og fordi motivasjonen ser ut til å øke med innføringen av «Basis», er det få lærere som ønsker seg tilbake til det gamle systemet. Med bakgrunn i mangelen på egne læremidler i «Basis» er det opprettet et eget «Basis»rom i læringsplattformen til Oslo-skolen, Fronter. «Basisrommet» er felles for Oslo-skolen. Rommet er viktig i det pedagogiske utviklingsarbeidet som fortsatt pågår. Men etter hvert har også forlag fått øynene opp for den nye planen. Håpet er at det nå kan startes en prosess med å utvikle egne lærebøker i grunnskolefag for voksne lavtutdannete. Får deltakerne et likeverdig «Basis»-tilbud? På de tre voksenopplæringssentrene i Oslo varierer timetallet mye. Det er ingen øvre grense for hvor mange timer et senter kan tilby. Derfor får analfabeter på de laveste nivåene tilbud om 16 timer i uka på ett senter og 25 timer i uka, 5 timer per dag, på et annet senter i byen. Et tredje sted tilbyr «Basis» tre kvelder i uka, 9 timer totalt. Dette er et meget populært tilbud for deltakere som jobber på dagtid, og som har behov for å øke sin kompetanse. Etterspørselen etter «Basis» på kveldstid er stort. Variasjonen i timetallet som tilbys, er uheldig, da deltakerne i utgangspunktet har krav på et likeverdig tilbud uansett hvor de får sin opplæring. Det bør på sikt utarbeides retningslinjer for omfang, varighet og ønsket progresjon i «Basis»-opplæringen. Deltakernes progresjon varierer mye, avhengig av alder, skolebakgrunn, kultur og individuelle forhold. I «Basis» settes det ikke noen øvre tidsfrist. Men det er ikke ordninger som sørger for livsopphold mens deltakerne går i basis. «Basis»-opplæringen gir ikke grunnlag for lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Derfor er det nødvendig med et samarbeid mellom Nav og voksenopplæringen for å finne løsninger på dette. Når deltakerne når nivå 5 i planen (hvis de når så langt!), velger de mellom et yrkesrettet løp eller et skolerettet løp (med eksamensrettet grunnskole som mål). På «nivå-5-arbeid» skal «Basis» kombineres med arbeidspraksis. Her må samarbeidspartnerne finne fram til en modell som kombinerer de to elementene, gjerne med kurspenger fra Nav. Utdanningsetaten har engasjert Fafo for å evaluere prosjektet «Krafttak for norskopplæring» og dermed også «Basis». Fafo har foretatt analyser av statistikk, gjennomstrømning og resultater. Statistikken viser at det var noen flere som besto Norskprøve 2 i pilotklassene til «Basis» enn i «de vanlige norskklassene». Men til sammenligning hadde jo «Basis»elevene hatt mange flere timer i uka enn de andre deltakerne (mer intensiv opplæring, selv om andre kunne ha gått lenger i norskopplæringen). Fafo har også gjennomført kvalitative intervjuer med deltakere i «Basis». Her kommer det frem at motivasjonen for å lære fagene er høy, og at særlig matematikk, IKT og engelsk (frivillig) har høy status. Trenger alle voksne grunnskole? Enkelte har stilt spørsmål ved om det er riktig å tilby alle innvandrere som mangler grunnskole opplæring i dette. De hevder at det ikke er grunnskoleopplæring som avgjør om innvandrerne får seg jobb eller ikke, men norskkunnskapene. Til dette er det å si at ikke alle voksne trenger vitnemål fra grunnskolen, men at opplæringen er så grunnleggende at den basiskompetansen man tilegner seg gjennom «Basis»-læreplanen, er nødvendig for at voksne skal kunne mestre det moderne samfunnslivet i dag. «Basis»-opplæringen er et kjempeløft for målgruppen vår. Det er første gang at norskopplæring og grunnskole kombineres fra dag én. «Basis» gjør det mulig å ta opplæring opp til ulike nivåer, bygge videre på kompetansen og oppnå grunnskolekompetanse mens man er i arbeid. Idealet om livslang læring bør også gjelde lavt utdannete, da det er de som i utgangspunktet har størst behov for å øke sin kompetanse og skape seg en bedre fremtid. Ved å bygge språkkompetanse og basiskompetanse samtidig øker forståelsen og deltakelsen i samfunnet de lever i. Vi vet også at de som faller utenfor arbeidsmarkedet, er de foreldre som har de største utfordringene med å følge opp egne barn i barnehage og skole.5 Gode norskkunnskaper og basisferdigheter åpner for mange nye muligheter, både til utdannelse og yrkesvalg. «Basis»planen legger til rette for en bedre fremtid og et rikere liv for grupper som ikke ofte målbærer sine behov i samfunnsdebatten. Østbergutvalget foreslår at Oslo kommunes lokale læreplan i basiskompetanse følges nøye for å se om planen kan utvikles til en nasjonal modell.6 Vox, nasjonalt fagorgan for voksnes læring, har også fulgt utviklingen av «Basis» og ønsker å tilby lærere i norskopplæringen etterutdanning i «Basis». Tilrettelagt grunnskole er viktig for den enkelte deltakers livskvalitet og mulighet til å realisere sine drømmer. Utdanning for alle er også viktig for nasjonens økonomi. «Med basisplanen er gruppen analfabeter tatt på alvor. Man har tro på denne gruppas muligheter og ressurser» (Torild Løfwander, Quo Vadis). Fotnoter 1 «Tar igjen tapte skoleår», Aftenposten 03.11.2010. 2 Opplæringen i norsk er delt inn i tre spor avhengig av deltakernes skolebakgrunn og forventet progresjon, spor 1 er for analfabeter. 3 www.oslovo.no/basis 4 Vox 2005 5 ALLS, 2005 6 S. 265 i NOU 2010:7 Mangfold og mestring Kronikk Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland, [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant - og språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Generelt er det viktig å hugse at sjølv om vi ønskjer grundig, forskingsbasert stoff, som for eksempel byggjer på ei masteroppgåve, er vi ikkje eit forskingstidsskrift. Stoffet må populariserast. Det betyr blant anna at det er resultata vi er interessert i. Det som handlar om metode i oppgåva, bør ha ein mykje meir beskjeden plass enn resultatet. Lengda kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere inkludert i talet teikn. Planlegger dere Gruppetur? Vi har lang erfaring med å arrangere studieturer for lærere, og i tillegg til fly, overnatting og kulturelt program kan vi også hjelpe med et faglig opplegg som f.eks besøk på en skole eller bedrift. Her er et utvalg av våre reisemål: Praha fra kr. .....................2.550,- London fra kr. ............ 2.995,Riga fra kr...........................2.945,- Berlin fra kr. ................. 2.880,Budapest fra kr. .........2.475,- Istanbul fra kr. .......... 3.360,NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum, frokost, samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger. Vi hjelper med alle typer gruppereiser som f.eks lærertur, firmatur, vennetur, kortur, julebord osv. For mer informasjon – ta kontakt med oss Telefon: 23 10 23 19 Kirkegata 32, 0153 Oslo [email protected] Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet Lenke til planen: www.oslovo.no. Under Skolens tilbud finner man Basis. 55 Utdanning > nr 14/9. september 2011 annonser: Øst-Norge Skedsmo kommune Gjerdrum kommune Ledig stilling som avdelingsleder for 1. til 4. trinn ved Gjerdrum barneskole Styrer ved Kjeller barnehage Kjeller barnehage, ligger like i utkanten av Lillestrøm og holder til i nye, moderne lokaler. Vi har 169 barn og 40 voksne fordelt på 3 soner. Barna er delt inn i små vennegrupper slik at det enkelte barn skal bli sett og hørt. Gjerdrum barneskole Motto: Her er alle venner, her er alle med. På Gjerdrum barneskole søker vi å utvikle elever som er kompetente, inkluderende, engasjerte og gode forbilder Vi setter pedagogisk utviklingsarbeid, et godt foreldresamarbeid og teamarbeid blant ansatte i fokus. Gjerdrum barneskole er en skole i rivende utvikling, i øyeblikket har skolen ca. 320 elever fordelt på 16 basisgrupper. Skolen har totalt 43 ansatte fordelt på skole, SFO, Base for multifunksjonshemmede. Barnehagen har en egen pedagogisk veileder og ansatte kan få veiledning fast en gang i uka, både individuelt og i grupper. Vi er i raskt vekst, elevtallet stiger og i løpet av de kommende årene vil skolen bli bygget ut ytterligere – eller det vil bli bygget ny skole. Mer informasjon om barnehagen finner du på barnehagens hjemmeside: http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Barnehage-og-Skole/ Barnehage/Kommunale-barnehager/kjellerbarnehage/ Vi søker Til stillingen som er ledig fra 01.10.11, søker vi en styrer som er samlende, handlekraftig og tydelig og som involverer personalet i utviklingsprosesser som skaper gode forutsetninger for barnas sosiale utvikling og læring. Vi legger videre vekt på initiativ og gjennomføringsevne, en strukturert arbeidsform, ryddighet og innsikt i økonomistyring. Relevant ledererfaring er nødvendig. Krav til kompetanse Det stilles krav om utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk kompetanse. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til assisterende kommunaldirektør Gerd Ebbesen, tlf 66 93 83 46/400 67 848. Inspektører ved Brånås skole og Vigernes skole Brånås skole ligger på Skedsmokorset og har ca 430 elever på 1.–7. trinn. Skolen ble etablert i 1998 og har vært gjennom to utbygginger/ ombygginger. Vi har ledig stilling som avdelingsleder med ansvar for 1. til 4. klassetrinn. Den ledige stillingen inngår i skolens lederteam som består av rektor, avdelingsleder for 5. til 7. trinn og SFO leder. Mer informasjon om stillingen på : www.gjerdrum.kommune.no henvendelse til rektor Anne Reidun Kjærstad, tlf. 66 10 61 51 eller 416 12 310 Ansettelsen skjer for øvrig på de vilkår som følge av gjeldende lover, reglementer og tariffavtaler. Det må fremlegges godkjent politiattest før tiltredelse. Vi oppfordrer til å bruke vårt elektroniske søknadsskjema. Søknader i papirformat med CV sendes til Gjerdrum kommune, Postboks 10, 2024 Gjerdrum eller [email protected] Søknadsfrist: 20. september 2011 Vennligst merk søknaden med 11/945 - 423 Lærerne er organisert på trinn og har et godt trinnsamarbeid. Skolen jobber systematisk og grundig med å opprettholde og utvikle et godt læringsmiljø. Skolen har et spesielt fokus på å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen ivaretas i et samarbeid mellom ledelse, plangruppe og storteam på 1.–2., 3.–4. og 5.–7. trinn. Skolens lederteam består av rektor, inspektør og SFO-leder. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Inge Bø, tlf. 63 87 05 05. Vigernes skole ligger i Lillestrøm og har ca 470 elever på 1.–7. trinn. Skolen ble rehabilitert i 2002 og har gode fysiske forhold og et stort uteområde. Lærerne er organisert på trinn. Skolen jobber aktivt med å etablere et godt trinnsamarbeid. Skolen jobber systematisk og grundig med å opprettholde og utvikle et godt læringsmiljø. Skolen har et spesielt fokus på å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen ivaretas i et samarbeid mellom ledelse, plangruppe og stortrinn på 1.–4. og 5.–7. trinn. Skolens lederteam består av rektor, inspektør og SFO-leder. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Pål Kristiansen, tlf. 63 80 46 20 . Vestby kommune Rektor Brevik skole Rektorstillingen ved Brevik skole er ledig fra 01.01.2012. Brevik skole er en 1 – 7 skole som ligger på Store Brevik i Son. Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside: www.vestby.kommune.no Søknadsfrist 23. september 2011. Felles for begge stillingene: Vi har ledig 100 % stilling som inspektør med tiltredelse 1. januar 2012. Krav til søker • Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater • Vilje og evne til skoleutvikling, samarbeid og selvstendig arbeid • Engasjert, stabil og pålitelig • Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre • God kjennskap til IKT-baserte lederverktøy Formell lederutdanning og ledererfaring er ønskelig. Personlig egnethet vektlegges. Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på kommunens hjemmeside, www.skedsmo.kommune.no Søknadsfrist 18. september 2011. 56 Stillingsannonse i Utdanning kontakt Berit Kristiansen [email protected] Fagmagasin for Utdanningsforbundet Mandal kommune BroAschehoug er en selvstendig enhet i Aschehoug forlag som tilbyr kompetanseutvikling for ansatte i barnehage, grunnskole og videregående skole. Vi er i vekst og søker etter flere nye medarbeidere: Ledig 100 % fast stilling som inspektør ved Furulunden skole avdeling Skriverhaven • Fagansvarlig videregående opplæring Furulunden barneskole ligger sentralt i Mandal med ca. 500 elever fordelt på 30 klasser/grupper. Skolen har SFO og spesialavdeling Skriverhaven. • Barnehagekonsulent • Daglig leder/rektor Aschehoug fagskole Vi har utfordrende og spennende satsingsområder knyttet til sosial kompetanse RESPEKT og vurdering for læring. Skolen tar imot studenter fra Universitetet i Agder. • Informasjons- og salgskonsulent Furulunden har 80 ansatte derav rektor/enhetsleder, tre inspektører, to sekretærer og SFO leder. Vil du være en del av et hektisk, morsomt og spennende arbeidsmiljø i Aschehoug forlag? Avdeling Skriverhaven gir et særskilt tilrettelagt undervisningstilbud til elever med generelle lærevansker/multihandikap. Avdelingen har 22 ansatte fordelt på 8,5 lærer- og 4 assistentårsverk. Det er for tiden 26 elever på skolen, som er inndelt i 6 grupper fra 1.–10 trinn. Alle elever har en individuell opplæringsplan, som vektlegger den enkelte elevs utvikling, opplevelse og mestring. Skolen drifter en universelt utformet hytteeiendom m. båt. som benyttes i undervisningen. For fullstendig utlysning se: www.aschehoug.no - miljøbevisst og inkluderende Pedagogisk-psykologisk tjeneste søker etter leder i 100 % stilling fra 1. januar 2012. For ytterligere opplysninger om stillingen kan leder, PPT, Kirsten Wolden (tlf. 62 95 67 43) eller kommunalsjef Tor Frigård kontaktes (tlf. 62 95 66 23) [email protected]. Se www.asnes.kommune.no for fullstendig stillingsutlysning. Søknadsfrist: 30. september 2011 frantz.no 2. gangs utlysning Utdanning > nr 14/9. september 2011 Furulunden skole er på jakt etter en engasjert person med høyskoleutdanning innen spesialpedagogikk, med undervisningskompetanse 1.–10. trinn, stor arbeidskapasitet og ledererfaring. Ca 30 % av stillingen er undervisning på 1.–10. trinn avdeling Skriverhaven. ÅSNES KOMMUNE LEDER annonser: Øst-Norge/sør-norge Mandal kommune, en perle på Sørlandet, er Norges sydligste by med ca. 15.000 innbyggere. Mandal er en by i vekst og utvikling. Vi har et variert næringsliv, blomstrende kulturliv, god barnehagedekning og et rikt spekter av friluftsliv. Alt arbeid i Mandal kommune bygger på verdiene respekt, tillit og service. Kommunen er nytenkende, brukerorientert og effektive leverandører av kommunale tjenester. Furulunden skole vil tilsette en inspektør som: – ønsker en utfordrende og krevende lederstilling med budsjett og personell ansvar – har evner og egenskaper som kan bidra til å utvikle et godt spesialpedagogisk lærings- og samarbeidsmiljø og bygge opp samhørighet og identitet – kan ta ansvar for en god og rasjonell drift og utviklingsområder – kan være en tydelig leder og lede det daglige arbeidet på avdeling Skriverhaven – har svært god relasjonskompetanse og godt humør – er strukturert, resultatorientert og systematisk Stillingen er ledig fra 01.11.2011 med søknadsfrist 25. september 2011. For stillingen gjelder gjeldende lover og avtaleverk for pedagogisk personale, samt regler og retningslinjer for ansatte i Mandal kommune. Pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Åsnes kommune, 2270 Flisa Det utarbeides offentlig søkerliste for stillingen. Ved ansettelse kreves politiattest. Det vil bli lagt stor vekt på personlige egenskaper. Ledig stilling Du er velkommen til å søke stillingen. Søknaden sendes på elektronisk søknadsskjema som finnes på www.mandal.kommune.no LEDIGE STILLINGER SOM LÆRER Merk søknaden med STID 594 Lunner kommune har ledig en midlertidig stilling som lærer i norsk og samfunnskunnskap samt behov for kveldslærer og vikarer ved Gran og Lunner Vo. frantz.no ved Gran og Lunner voksenopplæring! Mer informasjon om stillingen kan du få ved å kontakte rektor Marianne Fjeldsgaard Schau, tlf. 38 27 32 30 eller 905 33 664. For nærmere opplysninger se www.lunner.kommune.no, eller kontakt rektor Vibeche Holte på telefon 61 32 43 61. Søknadsfrist: 19. september 2011 2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09. www.lunner.kommune.no 57 Stord kommune Lødingen er geografisk sentrum i Hålogaland, Nord-Norges mest folkerike område. E6 og E10 knyttes sammen i Lødingen og er innfallsport til Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen. Evenes lufthavn, Harstad, Narvik, Sortland og Svolvær er 50-90 min. biltur unna. Sosial og førebyggjande tenester PP-rådgjevar (ID 598) Det er ledig stilling som PP-rådgjevar med 50% leiarfunksjon. Lødingen tettsted har 1.800 innbyggere. Miljøet er småbypreget, med tjenester og servicetilbud nært oss. I gåavstand finner du forretninger, kafètilbud, skoler, barnehage, idrettsanlegg og båthavn. Jada, vi har digitalkino med 3D også. Badestranda Bankfjæra, lønnetrærne, parkområdene og trehusbebyggelsen rammer inn et sosialt folkeferd. Vi lever det gode liv i Lødingen. Fullstendig informasjon om stillinga finn du på www.stord.kommune.no Søknadsfrist: 1. oktober 2011 Oppvekstleder Topplederstilling med ansvar for barnehager, grunnskole, voksenopplæring og integrering i Lødingen kommune. K o n t a k t p e r s o n er : Assisterende rådmann Arne Mæhre (tel 76 98 66 03 eller 909 39 711) eller rådmann Per Gunnar Johnsen (tel 76 98 66 02 eller 900 13 649). Brønnøysund videregående skole Brønnøysund videregående skole har i dag følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialiserende, Helse- og sosialfag, Bygg- og anleggteknikk, Medier og kommunikasjon, Design og håndverk, Elektrofag, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, og Teknikk og industriell produksjon. Skolen tilbyr også voksenopplæring i regi av Den Åpne skolen. Brønnøysund videregående skole har til sammen 460 elevplasser og ca. 100 ansatte i hel- og delstillinger. Kvinner oppfordres til å søke. Fullstendig utlysing på: www.lodingen.kommune.no REKTOR Postboks 83 - 8411 Lødingen - Tlf. 76 98 66 00 - Faks 76 98 66 40 p o s t m o t t a k @ l o d i n g e n . k o m m u n e . n o - w w w. l o d i n g e n . k o m m u n e . n o Vi søker en leder til Brønnøysund videregående skole med motivasjon og kompetanse til å lede den videre utviklingen av skolen. I Nordland fylkeskommune er ansvar, særlig innen økonomi og personalforvaltning, i utstrakt grad delegert lokalt. Dette stiller krav til målrettet og systematisk ledelse, men gir samtidig et lokalt handlingsrom. Med henvisning til kompetansekravene i opplæringsloven, søker vi etter en rektor som er tydelig, handlekraftig, målrettet og kan utøve et inkluderende lederskap. Tiltredelse etter avtale. Søknadsfrist: 1. oktober 2011 Utdanning > nr 14/9. september 2011 Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til personalsjef Bjørnar Nystrand eller til fylkesutdanningssjef Jorulf Haugen, tlf. 75 65 00 00. - Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb Kurs og hospiteringsopphold for tysklærere I samarbeid med Utdanningsforbundet arrangerer Deutsche Auslandsgesellschaft (DA) seminar, etterutdanningskurs og hospiteringsopphold for tysklærere, i Tyskland. Seminar i Lübeck: Litteratur, Medien, Jugendkultur, mars 2012 Etterutdanningskurs i Lübeck: • Deutschland und die Deutschen heute, juni 2012 • Aktuelle Landeskunde intensiv (hotell), november 2012 • Aktuelle Landeskunde intensiv, november/desember 2012 Hospiteringsopphold: Schulalltag in Süddeutschland, juli 2012 Kontaktinformasjon: Kontakt [email protected] eller tlf. 24 14 22 17 for å få tilsendt nærmere informasjon om de enkelte kursene, program og søknadsskjema. Se også www.utdanningsforbundet.no. Søknader som kommer innen 16. desember 2011 blir først prioritert. 58 Konferanse om læreres profesjonelle usikkerhet Sted: UiS, Stavanger, tid: Fredag den 28. oktober 2011 Arrangør: Senter for atferdsforskning Skolen krever innsats og kompetanse på mange områder, og ansatte møter barn og unge med ulike behov og forutsetninger. Dette kan føre til usikkerhet i arbeidet. Men kan den faglige skråsikkerheten også være et hinder? Vi vil belyse dette temaet og trekke spesielt frem 3 områder som vi vet det er knyttet mye usikkerhet til i skolen: – begavede barn – emosjonelle vansker – aggressive elever For påmelding og mer info: http://saf.uis.no/ Påmeldingsfrist: 17. oktober 2011 «Når tall går i ball og bare blir tull» Hva gjør vi når tiltak skaper «tall i ball» og «hallelujamatematikken» får råde? Årets matematikkonferanse for lærere på alle trinn, ledere, rådgivere, spesialpedagoger, PPT og andre interesserte arrangeres på Rica Park Hotell i Sandefjord mandag 21. november kl. 09.00 – 15.00. Pris: 650,- pr. pers. (550,- for medl. av Dysleksi Norge) inkl. lunsjbord. Påmelding innen 1. november til Dysleksi Vestfold v/Trine Aakermann på: [email protected]. «Meld på 3 og betal for 2» ved påmelding innen 1. oktober. Forelesere: Olav og Karin Lunde frantz.no Sø k n a d s e n d es elek t r o n is k in n en 19. s ep t em b er frantz.no annonser: Vest-norge/nord-norge/Kunngjøringer Stord er ein kommune i vekst og utvikling. Byen Stord har ca. 18.000 innbyggjarar, er regionsenter i Sunnhordland og ligg mellom Bergen og Stavanger. Gyldendal kurs og kompetanse inviterer lærere og ledere i ungdomsskolen til todagers konferanse annonser: Kunngjøringer En motiverende og tydelig læringsarena Ungdomsskolekonferansen 2011 27. - 28. oktober 2011, Thon Hotel Oslo Airport Innhold • Stortingsmeldingen om ungdomsskolen • Ungdom i kunnskapssamfunnet • Læreren er viktigst: om klasseledelse og gode relasjoner • Om selvfølelse, nederlag og mestring • Lei av å lære eller lei av å ikke lære? Hør blant andre Ivar Frønes, Kjell Lars Berge, Inger Bergkastet , Mette Bunting, Lene Heibø Knudsen og Marco Elsafadi m.fl. Vol. Hurtigrabatt ved påmelding innen 17. juni. Påmelding og informasjon: www.gyldendal.no/ kompetanse tlf 22 99 04 64 – mob 911 36 709 Guri Jermstad AS • Foto: UKMs nettredaksjon Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 1. nov 2. nov 3. nov 08. nov 09. nov 10. nov 11. nov 15. nov 16. nov 17. nov 18. nov 15. nov 16 .nov 17. nov 18. nov 22. nov 24. nov 25. nov Tromsø Bodø Sandnessjøen Oslo Oslo Oslo Oslo Førde Bergen Kr.sand Stavanger Stord Skien Sarpsborg Hamar Molde Trondheim Levanger Utdanning > nr 14/9. september 2011 Med valgfagene tilbake i ungdomsskolen øker også mulighetene for å styrke sangen! Dokumentert forskning viser at korsang virker gunstig både for åndedrett, nervesystem, hjerte og muskulatur, og ikke minst er det med på å bygge fellesskap! Velkommen til en dag med friskt og variert repertoar, tilrettelagt for lærere i kultur- og grunnskole og alle andre sangglade. Uke 46 Nordisk forskerkonferanse om Spesialundervisning i matematikk med egen førskoleog lærerdag 15 m/CD engtet En etterl nyhet! AL TI’ DIGIT KOR AR rarti.no www.ko Kursholdere: Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred, Ingrid Almås, Ragnhild Skille, Kai L. Johansen, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar Kristiansand, 2. - 4. november 2011 Pris pr. deltaker kr. 1390 – inkl. materiell (hefte/komp. CD) og lunsj. Konferansen er aktuell for forskere, lærere, spesialpedagoger og andre interesserte Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig. Senest to uker før kursstart. Se program og påmelding på nettet: www.uia.no/norsma6 www.kulturskoleradet.no [email protected] 7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00 F: +47 73 56 20 01 59 Har din skole investert i ? annonser: KuNNgjØriNger Sørg for at dere har kompetanse til å bruke verktøyet! Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for SMART Board interaktive tavler. Våre SMART sertifiserte kursholdere holder kurs på alle nivåer. Kursdager i SMART Board på Sollerud i Oslo høsten 2011 Kursdato 22. sept 29. sept 18. okt 28. okt 16. - 17 nov 22. nov Målgruppe Pris pr. pers* Lærere i grunn-/vgs 1 250.Lærere i grunn-/vgs 1 250,Lærere i grunn-/vgs 1 250,Lærere i grunn-/vgs 1 250,Lærere i grunnskole 2 000,Vgs/høyskolelærere 1 250,*Inkludert lunsj og kursmateriell. Les mer om kursinnhold på www.smartboard.no/kurstrening Velkommen til SMART Board inspirasjonsseminar 6. desember SMART Board som læringsverktøy i undervisning, 6. desember kl. 14.00 - 16.30 Se og lær muligheter på SMART Board i forhold til de ulike læringsstilene; auditiv, visuell og kinestetisk. Bruk SMART Board tavlen til å skape interaktivitet i undervisningen etter elevers ulike behov. Pris: 300 kr pr person. Smartskole.no del dine erfaringer Påmelding til [email protected]. Begrenset antall plasser. Alle kurs og inspriasjonsseminaret holdes i våre lokaler i Drammensveien 288 (Gjensidigebygget), 0277 Oslo. Telefon 67 51 99 20. Vi holder også kurs på din skole, kurs på alle nivåer og spesialtilpassede kurs: se www.smartboard.no/kurskatalog Følg oss på: www.smartskole.no - en portal for deling av erfaringerer og undervisningsopplegg Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. En liste over autoriserte forhandlere finner du på www.smartboard.no/forhandlere www.smartboard.no Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler. Nordisk konferanse om barns språk Observasjon og tiltak hånd i hånd – i barnehage og skole Sted: Tidspunkt: Påmeldingsfrist: Målgruppe: Thon Hotel Oslo Airport 1. og 2. desember 2011 30. september 2011 Fagpersoner fra barnehage, skolens barnetrinn, PPT, universitet og høgskole Formålet med konferansen er å sette fokus på betydningen av tidlig observasjon og tilrettelegging for god språkutvikling i barnehage og skole. Sentrale forelesere fra inn- og utland vil presentere aktuelle tema om barns språk fra forskning og praksisfeltet. I forbindelse med konferansen vil revidert utgave av TRAS bli presentert. Et nytt materiell OBS (Overgang Barnehage Skole) for aldersgruppen 5-8 år vil også bli presentert. 60 Konferanseavgift: Alt. 1: kr. 2 800,(inkl. lunsj begge dager) Alt. 2: kr. 3 800,(inkl. overnatting m/frokost, lunsj begge dager og middag torsdag kveld) For påmelding - se www.statped.no/vest eller www.lesesenteret.no Spørsmål vedr. påmelding rettes til Cecilie Kaarbø e-post: [email protected] eller tlf: +47 93 46 38 00/55 9234 17 Arrangører: Lesesenteret Det humanistiske fakultet Senter for adferdsforskning NORDISK KONFERANSE Utdanning > nr 14/9. september 2011 Kurstittel Tid SMART Board/Notebook for nybegynnere 7t SMART Board/Notebook for nybegynnere 7t SMART Board/Notebook for brukere 7t SMART Board/Notebook for brukere 7t Avansert bruk av SMART Board/Notebook 14 t SMART Board/Notebook i videregående skole 7 t Kurs: Kursholder: Odd Haugstad (forfatter av boka «Den grunnleggende lese- og skriveopplæringen» og skrevet leseverk for 1. – 7. trinn) Sted: Tid: Oslo 19. sept. (0830-1500): Begynnerlesing 20.-21. sept. (0830-1500): Videregående lesing Program: Begynnerlesing – – – – – annonser: kunngjøringer Begynnerlesing/ Videregående lesing Språk og lesing Lesemetoder Begynnerlesemetodikk Bokstavlæring/lydsammentrekking Skriveskrift og bokstavtyper Videregående lesing – – – – – – Hvordan skape lese- og skriveglede? Tekstbyrde og lesemotivasjon. Minstekrav til en tekst. Leseflyt og lesetempo. Leseforståelse. Muntlighet Utdanning > nr 14/9. september 2011 Lunsj alle dager Påmelding: Tlf. 92 66 29 45 – fax 38 04 55 52 – e-post: [email protected] Kursavgift: Begynnerles. kr. 1000,-, Videreg. lesing kr. 1400,- KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 21.–23. november 2011 Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 21.–23. november 2011 kurs for samfunnsfaglærere. Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt). Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle tre dagene. Søknadsfrist: 26. september 2011. Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på www.stortinget.no/kurs Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44 eller e-post: [email protected] 61 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. – Pensjonen kraftig redusert i Finland Ulla Bäck, finsk lærerpensjonist fra Vasa, forteller til Utdanning at situasjonen for pensjonistene i Finland er katastrofalt dårlig. Pensjonen justeres årlig opp med 80 prosent av prisindeksen og 20 prosent av lønnsindeksen. Utregningsmåtene gjør at pensjonen år for år reduseres i verdi. Tekst og foto: William Gunnesdal Vil påvirke gjennom Unio > Bäck er medlem av Undervisningssektorns seniororganisation (Veteranlärare, med 18.000 medlemmer). Hun sier at hvis du gikk av med pensjon i 1995 i Finland utgjorde pensjonen da 66 prosent av lønna du da hadde. I dag utgjør den om lag 40 prosent av lønna du ville ha hatt om du hadde vært i jobb. Undervisningssektorns seniororganisation er en underavdeling i Undervisningssektorns fackorganisation i Finland (OAJ, med 120.000 medlemmer). I tillegg til pensjonistene organiserer OAJ yrkesfaglærere, barnehagelærere, universitetslektorer, lærerstudenter og allmennlærere og Finlands Svenska Lärarförbund – i alt 95 prosent av lærerne i Finland. Et frynsegode som pensjonist er at du har gratis medlemskap i organisasjonen OAJ etter fylte 75 år. Eva Nærby, leder i det sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet, har vært tillitsvalgt i organisasjonen på heltid i 15 år. Flere ganger har hun deltatt på de nordiske pensjonisttreffene. – I årets treff i Sigtuna kom den største delegasjonen med 36 deltakere fra Norge. Er grunnen til dette at økonomien til norske lærerpensjonister er ganske god? – Jeg vet ikke. Det er jo ikke utpreget billig å delta, men en får mye igjen for pengene gjennom et slikt treff, sier hun. Både kjente og nye fjes dukker opp på treffene, ifølge Nærby. Hun mener det er nyttig å treffe nordiske kolleger for å få kjennskap til pensjonistenes situasjon der. Gjennom å delta får en også impulser og ideer til aktiviteter i eget land. – Vi lærer også Norden bedre å kjenne. Arrangementet i Sverige var prikkfritt og interessant, sier hun. Nærby har som tillitsvalgt selv deltatt i nordisk – Pensjon i dag lik lønn for tjue år siden Danske Tage Mølgaard kommer fra området ved Aalborg i Danmark, og han har vært pensjonist i litt over tjue år. – Da jeg begynte som lærer i folkeskolen, ble jeg trukket et beløp til pensjon. Og da jeg sluttet i skolen, var pensjonen min 75 prosent av lønnen jeg da hadde. I dag mottar jeg i kroner samme beløp i pensjon som jeg hadde i lønn den gangen jeg sluttet i skolen. Kontingent har jeg betalt til lærernes pensjonsforening som er representert i Folkeskolelærernes hovedstyrelse, og der har foreningen stemmerett, forteller den danske pensjonisten. Han synes han blir behandlet godt av sin kommune. – En gang i året kommer noen fra kommunen og undersøker om jeg har det bra. Jeg blir spurt om det er noe jeg er utilfreds med. Og da må jeg svare: «Ja, jeg er litt glemsk.» Da sendte de en demenssykepleier til meg, og jeg ble tatt med for å gå gjennom mange prøver, blant annet hjernescanning. Min sønn spurte meg spøkefullt om de i det hele tatt fant noe i hjernen min. Og jeg måtte meddele ham at de ikke fant noen skader, bare alminnelig aldring, humret han lunt. 62 Ulla Bäck forteller til Utdanning at i 1995 utgjorde pensjonen i Finland 66 prosent av lønn ved avgang. I dag utgjør den om lag 40 prosent av lønna du ville hatt i jobb. samarbeid i Nordiska Lärarorganisationers Samråd. – Hva vil de norske lærerpensjonistene arbeide videre med i tida framover? – Gjennom Unio vil vi påvirke forholdene for pensjonistene til det bedre. Det er imidlertid ikke lett å endre noe etter «pensjonsforliket». Vi er 23.000 medlemmer og må få bedre muligheter til å synliggjøre oss. Dette er én oppgave mot neste landsmøte i Utdanningsforbundet i 2012. Ett av målene er stemmerett på landsmøtet i saker som angår oss. Vi er ikke representert i forbundets sentralstyre, slik Pedagogstudentene er. I styret vårt skal vi fordele alle landets fylker mellom oss og besøke fylker som inviterer oss. Vi prøver også å stimulere lokallagene til å få i gang aktiviteter for pensjonistene. Dette er et kontinuerlig arbeid, sier Nærby. Neste års pensjonisttreff for nordiske lærere skal finne sted i Vasa i Finland. I 2014 skal Norge være arrangør. [email protected] Tilhørerne lytter ivrig når guiden forteller om livet i Hammarby den gangen Carl von Linné brukte det til sommersted. Utdanning > nr. 14/9. september 2011 minneord. Frode Martinsen Heien > 11. juli i sommer var Frode Martinsen Heien og en kamerat ute og seilte utenfor Hvaler. En vaier røk, Frode for baklengs ut i bølgene og forsvant. En forferdelig tragedie. Frode ble bare 43 år. Frode hadde de siste fem årene vært ansatt ved Etterstad videregående skole i Oslo, hvor han også var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Før det hadde han jobbet fra 1998 ved Vålerenga skole (den gang skolen hadde både barne- og ungdomstrinn), deretter fire år på Jordal ungdomsskole og en kortere periode på Hersleb. 11. august, en måned etter tragedien,ble det holdt minnegudstjeneste i Grønland kirke, og deretter var venner og familie samlet på restauranten Asylet i nærheten. Asylet var i mange, mange år Frodes deltidsarbeidsplass. Der kunne han påtreffes bak disken et par kvelder i uka. I tillegg tok Frode nattevakter ved Kirkens Bymisjon Enga. Frode underviste i historie, samfunnsfag, norsk og engelsk. Han var en dyktig lærer og særlig opptatt av at elever med ulik etnisk bakgrunn skulle lykkes faglig. Rasisme og fremmedhat var noe Frode avskydde. Da det ble hevdet i mediene tidligere i år at lærerne vek unna å bekjempe tilfeller av jødehets i skolen, sto Frode fram som en lærer som nettopp ikke vek unna, men deltok aktivt i debatten om minoritetsungdom og antijødiske ytringer. Som fagforeningsmann var Frode meget klar på hva som var en fagforenings viktigste mål og kampsaker, og nådeløs kritiker av «målstyringsskolen» og personlige lønnstillegg. Han syntes nok Utdanningsforbundet var svak og ettergivende i mange saker, men han ga ikke opp organisasjonen av den grunn. Tvert imot sto han på for dem som hadde valgt ham, og ble gjenvalgt år etter år. Frode var en spennende person. Han maktet å være både marxist og kulturkonservativ, antirasist og internasjonalist, med Palestina som kjernesak, men også stolt av den nasjonale kristne kulturtradisjonen; av og til elitistisk i sine holdninger og samtidig glødende og uhemmet Strømsgodset-fan. Døtrene skulle helst spille både klassisk musikk og fotball. Som Strømsgodset-tilhenger hadde han ikke mye sans for Vålerenga, men var tvert imot med og sparket liv i den gamle sportsklubben Sterling, som i sin tid (1920-tallet) var VIFs proletariske rival. Det går ikke nettopp tretten på dusinet av en type som Frode. Frode var en engasjert mann, nærtagende og sta, oppofrende og omsorgsfull. Han var familiemann og en venn du kunne stole på. Han var enestående til å stille opp for venner. Da hadde han alltid tid. «Frode kjørte meg helt hjem» var tittelen på et dikt av venn og tidligere kollega Bjarne Rønning som ble lest i kirken. Han hadde en svært sammensatt og bred vennekrets. Frode var politisk aktiv i Rødt, lokalhistorisk engasjert i Gamlebyen og en belest mann, særlig innenfor historie. Han elsket å snakke med folk og var en god forteller. Det blir ikke alle til del å få gode minneord om seg selv fra sin ekssvigermor. Det fikk Frode. Frode forgudet sine to tenåringsdøtre Ane og Ellisiv. Våre tanker går til dem, kjæresten Iselin og resten av familien. Terje Skaufjord Christer Wibe Fridtjof Bernt Lande > Vår nære venn og tidligere kollega fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning, førsteamanuensis Fridtjof Bernt Lande, døde 23. august, knapt syttifem år gammel. Både vi og han selv visste hvor det bar hen etter at diagnosen ble stilt, spredning ble konstatert og cellegiften ikke beit. Den siste tiden ble tilbrakt i hjemmet, omgitt av sine kjære. Slik han var djerv gjennom livet, var han heller ikke redd for å dø, og han beholdt roen til det siste. Fridtjof kom fra et jordbruksmiljø i Ytre Sandsvær ved Kongsberg. Der hadde han røtter som han var stolt av, og som han ofte kom tilbake til. At han var praktisk anlagt, kom godt med da han kjøpte og renoverte en falleferdig bygård. Men det var ikke bonde, kroppsarbeider eller snekker han skulle bli. Hans kjærlighet til språk førte ham fram til norsk hovedfag. Men først gjorde han sin debut som forfatter. I 1965 kom «Ukjent nazist», og i 1968 «Panserpadden», begge med strålende kritikker. Bøkene var et oppgjør med noe av det han tok sterk avstand fra: krigssvermeriet, volden og autoritetsdyrkingen på den ene side, og forbrukerverdens materialisme og inhumanitet på den andre side. Hans ønske om å forstå og forandre samfunnet forklarer hans dragning mot pedagogikken; først tok han lærerutdanning, deretter hovedfag i pedagogikk. Fra 1972 var han ansatt ved Trondheim lærerhøgskole, der han underviste i pedagogiske disipliner gjennom flere tiår. I særlig grad bidro han til å bygge opp spesialpedagogikken som studiefelt. Gjennom noen år var han også tilknyttet Pedagogisk Senter i Trondheim. Slik har han vært med å sette sitt preg på mange lærere og på midt-norsk skole generelt. Han hadde også et opphold ved Barnevernsakademiet i Oslo. Han søkte også permisjoner for å utforske verden sammen med Gerdi, og de reiste på kryss og tvers både i Asia, Afrika og i Sør-Amerika, og de holdt seg gjerne utenfor de store turiststedene. Det langvarige kjærlighetsforholdet ble kronet med giftermål i Madrid i januar 2009. Fra første ekteskap har han sønnen Oleg, som han også har hatt oppdrageransvaret for. De har i stor grad tatt del i hverandres liv. Etter hvert er det blitt både barnebarn og oldebarn, det yngste med navnet Fridtjof. For sytten år siden fikk Fridtjof en alvorlig kreftdiagnose, men han ble frisk og oppfattet seinere disse årene som ren bonus. Etter det siste utbruddet av kreft, som ble slått fast så seint som i februar, ble det vanskelig å bo i leiligheten på toppen av den gamle bygården. De tok sikte på å flytte ned i sin gamle sokkelleilighet. Her ønsket Fridtjof å få sine siste levedager. Det ble med den ene. Gerdi og Oleg, barnebarnet Kristian og stedatter Benita har gjort alt til det beste for Fridjof gjennom den perioden han har vært syk, i samarbeid med lindrende avdeling ved St. Olavs Hospital, som Fridtjof ikke fikk fullrost nok. Vi minnes Fridtjof i takknemlighet. Han vil alltid være i våre hjerter. Birger Bertheussen Per Bjørn Foros Bjørn Sigmund Nilsen 63 Utdanning > nr 14/9. september 2011 LOV&RETT. Tilsattes ytringsfrihet lelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. Begrensninger i ytringsfriheten bør, som generelt utgangspunkt, bare gjelde ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Bevisbyrden for slik skade bør ligge på arbeidsgiver. Som et utgangspunkt vil en «ekstern ytring» lettere anses som illojal enn en «intern ytring», men grensen mellom de to kan være vanskelig å trekke. Uansett har offentlig tilsatte atskillig spillerom med hensyn til å uttrykke egne meninger, også om forhold på egen arbeidsplass. Sivilombudsmannen har i flere uttalelser de senere år lagt til grunn at en arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på ytringer fra en tilsatt, med mindre det foreligger en påviselig risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Dette må da vurderes fra sak til sak. I en nylig avsagt uttalelse fra ombudsmannen fant ombudsmannen at arbeidstakers ytringer ikke medførte en åpenbar risiko for skade på kommunens legitime og saklige interesser, og det var ikke grunnlag for å ilegge noen form for skriftlig irettesettelse. Den tilsatte hadde sendt ut et e-brev til 22 personer, der hun ga uttrykk for at hun følte seg urettferdig behandlet i forbindelse med at flere hadde kritisert tilsettingen av henne i kommunen. Slik brevet var utformet, mente ombudsmannen at det fremsto som klart for en leser at det hovedsakelig var arbeidstakerens egne, Av: Kirsten Bache Dahl > advokat i Utdanningsforbundet Foto: Erik M. Sundt > Begrensninger i ytringsfriheten bør, som et generelt utgangspunkt, bare gjelde ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Arbeidsgiver kan ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige. Den alminnelige ytringsfriheten er rettslig beskyttet i Grunnloven paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Tilsattes ytringsfrihet er omfattet av dette alminnelige vernet om ytringsfriheten, og utgangspunktet er at de har ytringsfrihet på lik linje med alle andre. Ytringsfriheten for offentlig tilsatte ble styrket ved grunnlovsendringen som ble vedtatt 30. september 2004. Grensen for tilsattes ytringsfrihet følger nå direkte av en tolkning av Grunnloven, og det må antas at vernet om tilsattes ytringsfrihet er styrket etter endringen i 2004. Ytringsfriheten gjelder ikke helt uten grenser. Det er alminnelig akseptert at arbeidstakere har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren, og at den kan medføre at de må legge bånd på sine uttalelser. Lojalitetsplikten er forankret i arbeidsforholdet og innebærer en plikt for den tilsatte til å unngå å ytre seg på en måte som skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Arbeidsgiver har likevel ingen generell adgang til å regulere tilsattes ytringer, verken på forhånd eller i ettertid. Lojalitetsplikten går for øvrig begge veier. Arbeidsgiver har også en lojalitetsplikt overfor de tilsatte. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige. Utta- subjektive meninger som ble ytret. Brevet kommuniserte en følelse av å være urettferdig behandlet. Slike subjektive ytringer må generelt ha et sterkt vern så lenge det ikke fremsettes uriktige påstander om faktiske forhold, mente ombudsmannen. Ombudsmannen mente at det var forståelig at arbeidstakeren ønsket å fremstille sin versjon overfor dem hun antok kjente til, eller ville komme til å høre om saken. Selv om hun i brevet henviste til at hun følte seg «dolket i ryggen» av personer som sto henne nær, fremsto brevet – etter ombudsmannens skjønn – ikke som særlig støtende, verken i form eller innhold. Ombudsmannen mente derfor at det måtte være ganske klart at brevet falt innenfor grensen for arbeidstakerens ytringsfrihet. Foto: SXC «Arbeidsgiver har likevel ingen generell adgang til å regulere tilsattes ytringer, verken på forhånd eller i ettertid.» 64 Utdanning > nr 14/9. september 2011 fra forbundet. Digital mobbing – fra vondt til verre? > Tema for årets kampanje mot mobbing 5.–11. september er digital mobbing. I takt med utbredelsen av digitale medier tyder flere undersøkelser på at mobiltelefoner og datamaskiner i økende grad brukes til mobbing, spesielt av barn og unge. Tradisjonell mobbing som for det meste foregår ansikt til ansikt, eller i det minste med fysiske virkemidler, kan være svært belastende for ofrene. Ulike typer digital mobbing kan være minst like ille. En del av den digitale mobbingen foregår ved at mobberne invaderer og overtar mobbeofferets identitet. Dette skjer ved at mobberne på utspekulerte måter får tak i offerets passord eller oppretter profiler på nett i offerets navn. På denne måten kan mobberen framstille offeret i lyd, bilde og skrift som en person som offeret ikke kjenner seg igjen i og tar sterkt avstand fra. Slikt identitetstyveri fører til at offeret opplever sterke traumer og stor grad av hjelpeløshet. Digital mobbing kan i stor grad forebygges gjennom kunnskap. Det hviler derfor et ansvar både på foresatte og på lærere om å tilegne seg og videreformidle kunnskap om hvordan barn og unge kan beskytte seg mot digital mobbing. I tillegg må selvsagt både foreldre og lærere fungere som gode forbilder i egen bruk av digitale medier. og i stadig nye former. Profesjonelle lærere har derfor et stort ansvar både som kunnskapsformidlere og som veiledere på dette området. Dette handler både om allmenndannelse og om oppdragelse av det samarbeidende mennesket som er beskrevet i den generelle delen av læreplanen. I tillegg har lærerne et stort ansvar for å veilede elevene om hvordan de kan beskytte seg mot digital mobbing. Mange gode råd og mye kunnskap blir formidlet i det materialet som er laget og samlet i forbindelse med kampanjen. Lærerne bør også sette temaet på dagsordenen i foreldresamarbeidet. Mange barn og unge har fått lov å opptre helt på egen hånd på Internett, et sted som rommer en hel verden på godt, men også på vondt. Også i denne verden må man opptre forsiktig og ikke utsette seg for unødvendig fare. Man trenger kunnskap om kjøreregler og beskyttelsesmekanismer. Både foreldre og lærere bør føle samme type ansvar for å gi barn og unge nødvendig ballast for å ferdes like trygt i denne verden som i den fysiske. Frarøving av egen identitet og sjikane på nettet er vanskelig å takle, også for voksne. For barn og unge kan det oppleves som knusende. Å hjelpe våre elever til å hjelpe seg selv mot slike farer er en viktig del av vårt oppdrag. Haldis Holst > 1. nestleder i Utdanningsforbundet Foto: Tom-Egil Jensen «Mange barn og unge har fått lov å opptre helt på egen hånd på Internett.» Veldig mange gir uttrykk for meninger og synspunkter på nettet som om dette var et muntlig medium. Et utsagn kan oppfattes veldig forskjellig avhengig av om det uttrykkes muntlig eller skriftlig. I muntlig kommunikasjon bruker vi flere virkemidler som kan dempe eller tydeliggjøre en bestemt tolkning av utsagnet. Når man uttrykker seg skriftlig, overlates et mye større tolkningsrom til leseren. Ett og samme utsagn kan derfor oppfattes som mye sterkere i skriftlig enn i muntlig form. God kommunikasjon er en form for livskunnskap. Den blir stadig viktigere. Vi kommuniserer med våre omgivelser stadig oftere 65 Utdanning > nr 14/9. september 2011 fra forbundet. Tariff 2012: > Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Siste valginnspurt – sjekk nettsida! > Nå er lokalvalget rett rundt hjørnet. Valgsidene våre har vært flittig brukt i valgkampen, både av tillitsvalgte, medlemmer, journalister, politikere og andre. På valgsidene finner du mye og god informasjon om hva Utdanningsforbundet mener om sentrale temaer innen barnehage, grunnskole og videregående. Vi oppfordrer våre medlemmer og tillitsvalgte til å bruke sidene som et verktøy for å gjøre skole til et viktig tema nå i valgkampinnspurten! Du finner spørsmål du kan stille politikerne i din hjemkommune, og dessuten en grundig oppsummering av de største partienes barnehage- og skolepolitikk. Når valget er overstått og «nye» og «gamle» kommune- og fylkespolitikere trer inn i vervene kan det kanskje være en idé og gå tilbake og sjekke om de faktisk holder det de har lovet i valgkampen? Gå inn på www.udf. no/valg2011 15.000 på Facebook! > Liker du Utdanningsforbundet på Facebook? Utdanningsforbundet har nå 15.000 tilhengere på Facebook. Så mange har altså klikket «Liker» på vår Facebook-side. Vi setter stor pris på at vi har så mange ivrige tilhengere. Det er flust med gode kommentarer og debatter, og vi kan ofte bruke Facebook som en temperaturmåler i viktige saker. Takk til alle som følger med og bidrar! Bli tilhenger på www.facebook.com/ utdanningsforbundet. Nytt temanotat > I temanotatet Finansiering av barnehagene – politiske utfordringer kan du lese om konsekvenser av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren, som ble innført fra 1. januar i år. Last ned fra www.udf.no/temanotat 66 Si din mening o tariffoppgjøret! Å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår er en kjerneoppgave for Utdanningsforbundet. Som medlem inviteres du til å si din mening om hvilke krav vi bør stille i forhandlingene om nye tariffavtaler våren 2012. > Vi har laget egne høringshefter for hvert av tariffområdene KS, Oslo kommune, PBL-A/ FUS, Staten, HSH, Spekter og KA. Tillitsvalgte i klubber, lokallag og fylkeslag må ta ansvar for å sette seg inn i de særlige utfordringene som er beskrevet for hvert tariffområde. Vanlige medlemmer kan først og fremst forholde seg til spørsmålene. Høringsheftene finner du på vår nettside: www.udf.no/tariff2012. Høringen skal foregå i perioden september – oktober. Lokallag/fylkeslag vil sette frister for når svarene må sendes inn. Du vil få nærmere beskjed fra din tillitsvalgt om hvordan høringen gjennomføres i din klubb. – En hovedutfordring er at vår profesjons lønnsnivå og lønnsutvikling ikke reflekterer at vi har samfunnets viktigste jobber. Godt kvalifiserte og motiverte førskolelærere, lærere, ledere, ansatte innen universitets- og høgskolesektoren og et sterkt faglig støtteapparat er avgjørende for at vi skal ha et utdanningssystem med høy kvalitet, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet og leder av Unios forhandlingsutvalg i KS-området. Likelønn Den største likelønnsutfordringen ligger i det store lønnsgapet mellom universitets- og høgskoleutdannede i offentlig sektor og yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå i privat sektor. – Derfor må de økonomiske rammene for lønnsforhandlingene i offentlig sektor de neste årene være større enn i privat sektor, og innenfor disse rammene må yrkesgrupper med høyere utdanning prioriteres, sier Mimi Bjerkestrand. Hva er viktigst? Før tariffoppgjøret skal Utdanningsforbundet konkretisere og prioritere sine krav. Vårt hovedspørsmål til deg er derfor: Hvilke krav er viktigst for deg? Aktuelle krav kan være lønn eller andre Kampanje mot digital mobbing > Alle kommuner er invitert til å bli med på en årlig kampanje mot mobbing i uke 36, altså 5.–9. september. I år er temaet digital mobbing. Mobbing på nett er et økende problem, som byr på store utfordringer for de som jobber med barn og unge. Tips om hvordan voksne kan bekjempe digital mobbing: 1. Øk din kompetanse om mobbing og om digital mobbing. 2. Ha selv en anstendig nettadferd. Si fra til andre som ikke har det. 3. Finn ut om personvern og etiske spilleregler – og fortell om det til barn og ungdom. 4. Lær andre nettverksreglene – og forklar hvorfor disse er viktige. 5. Nettet er ikke farlig når det brukes riktig. Bidra til digital kompetanse. 6. Arbeid forebyggende og bygg inklude- rende miljøer med gode relasjoner mellom alle aktører. 7. Les mobbeveilederne og bruk anbefalte framgangsmåter for aldersgruppa. 8. Ha høy mobbeberedskap når du ber barn og unge om å si fra til nettmobbing. Sørg for at arbeidsplassen har en oppdatert handlingsplan mot digital mobbing. 9. Spill på lag med foreldrene. Norske foreldre er opptatt av å beskytte egne barn på nettet. 10. Skolens ordensreglement bør ha klare konsekvenser ved digital mobbing. Et nytt mobbemanifest for 2011-2014 ble undertegnet i januar, av blant andre Utdanningsforbundet. Materielle hjelpemidler og lenker finnes på udir.no/mmm. Mer om mobbemanifestet finnes på www.udf.no og www. regjeringen.no >KD >Manifest mot mobbing. om Høringsheftene finner du på vår nettside: www.udf.no/tariff2012. omstendigheter som regulerer dine arbeidsforhold. Etter at medlemmene og klubbene har svart, vil lokallag og fylkeslag gi råd til sentralstyret om hvordan det bør prioriteres mellom ulike krav. De endelige kravene som fremmes overfor arbeids- giver utformes – for de fleste tariffområders del – i de ulike forhandlingsutvalgene i Unio. Ditt engasjement Vi håper at tariffhøringen vil bidra til gode Ny nettside om profesjonsetikk I disse dager lanserer Utdanningsforbundet en flunkende ny nettside som handler om profesjonsetikk. Hvilket felles verdigrunnlag hviler vårt arbeid på? > Dette spørsmålet ønsker vi at alle er med på å diskutere. Utdanningsforbundet skal utvikle en profesjonsetisk plattform for førskolelærere, lærere og ledere. Målet med det er å vise hva vi står for, skape profesjonell samhørighet, og tydeliggjøre at vi er en profesjon som kan korrigere og styre oss selv. Arbeidet med profesjonsetikk er langt fra nytt i organisasjonen eller i profesjonen vår. Men det er viktig – og vi ønsker derfor å fremheve de verdiene som alltid har ligget til grunn for det arbeidet vi som profesjon gjør. På nettsiden kan du lese mer om arbeidet, hvorfor det er viktig med et slikt felles verdigrunnlag en plattform vil bli, hva den kan brukes til og hva den kan inneholde. Du vil også finne videosnutter av førskolelærere, lærere og ledere som forteller om etiske utfordringer i sin hverdag, relevante lenker og tekster som illustrerer hvilke utfordringer vi som profesjonsutøvere kan møte i barnehage og skole. Sammen skal vi bygge vår profesjonsetiske plattform- og da trenger vi ditt engasjement! Hva mener du er de grunnleggende verdiene for det arbeidet vi utfører i barnehage og skole? Hva mener du er det viktigste en slik plattform må omfatte? Vi håper nettsidene kan være et godt verktøy for diskusjon ute på de enkelte arbeidsplassene. Besøk vår nye side www.udf.no/profesjonsetikk nå! debatter i klubber og på andre møteplasser i organisasjonen. Din deltagelse og ditt engasjement er nødvendig for at Utdanningsforbundet skal lykkes med å nå fram til gode resultater på de ulike tariffområdene i 2012. Ingen streik i HSH > Det ble meklingsløsning i HSH Spesialisthelsetjenesten. Partene møttes hos Riksmeklingsmannen den 29. august, og kom til enighet 30. august. Resultatet ble en pott til lokale forhandlinger på om lag 1,3 prosent, som gir en ramme i oppgjøret på om lag 4,3 prosent. Beregningsutvalg i HSH HUK skal innhente lønnsstatistikk for å etablere en felles forståelse av lønnsutviklingen på Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten. Se www.udf.no/tariff 67 B-Postabonnement Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo dt g go ig o nytt ert.” t e g d ”Me oppdat le, Grimsta o a Sk olvig re H Lære Skoleplan.no - Hvem beskytter jentene? – Plan Norge Bygg landet på ny! – Sosialistisk Ungdom Dette nummeret av Skoleplan.no har et spesielt fokus på barns beskyttelse, utdanning og vold mot jenter. Stoffet er tilpasset kompetansemål i flere fag i videregående skole. Kan brukes som selvstendig arbeidshefte eller sammen med ressurser på nettsiden. 40 sider. Sosialistisk Ungdoms manifest ”Bygg landet på ny” handler om hva Norge skal leve av i framtida og hvordan framtidas arbeidsliv skal se ut. Manifestet spør: Hvordan kan arbeidslivet bli mer demokratisk? Hva skal vi jobbe med når vi blir voksne? Hvordan kan framtidas produksjon bli mer miljøvennlig? Om Leger Uten Grenser – Leger Uten Grenser Skitne penger - kampen mot skatteparadisene – ATTAC Leger Uten Grenser er en av verdens største uavhengige humanitære organisasjoner. Denne brosjyren beskriver hvordan tusener av internasjonale feltarbeidere arbeider side om side med titusener av lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. Brosjyren er på totalt 20 sider, og passer for alle fra ungdomsskolen og oppover. Omtaler skitne penger, skatteparadis, multinasjonale selskaps skatteunndragelse - fra U-land og fra Norge. Presenterer også løsninger. Gode illustrasjoner. Heftet inneholder også en kort presentasjon av Attac, tips om videre lesning og informasjon til lærere. Heftet passer for videregående skole. 20 små sider. Miljøagentrapporten nr 4/2011 – Miljøagentene Alt du trenger å vite om kviser – Galderma Nordic Miljøagentrapporten nr 4 har tema transport. Her kan du lære mer om NSBs nye miljøtog, ta miljøquiz og i tillegg finne ut hvilke partier som er mest miljøvennlige. Det følger også med et hemmelig oppdrag og et Gå til skolen- refleksklistremerke i hvert blad! 19 av 20 ungdommer er på et eller annet tidspunkt plaget av kviser. Det er så vanlig at det regnes som en del av puberteten. Til tross for dette er det mange som tror at det ikke er hjelp å få, eller som tar i bruk metoder som egentlig ikke har noen effekt. Denne brosjyren inneholder en rekke fakta om kviser – hva du kan gjøre for å bli kvitt dem og dermed forhindre både fysiske og psykiske arr. Radikalt Europa – Europabevegelsen Urettferdighetskartet – Hei Verden EU har blitt den viktigste arenaen for de jobber for menneskerettigheter, miljøvern, velferdsvekst og solidaritet mellom folk i Europa. EU gir muligheter det gamle Europakartet ikke kunne gi. I denne boka fortelle en rekke politikere og aktive i interesseorganisasjoner fra hele Europa hvilke muligheter de ser innenfor EU. Et verdenskart som illustrerer forskjeller i levekår etter Verdensbankens inndeling i rike, middels rike og fattige land. Kartet måler 1 x 0,7 m, og har humoristiske illustrasjoner. Mrk Kartet er beregnet på prosjekt-eller gruppearbeide. 8.-10.trinn, Samfunnsfag. Undervisningsmateriell skal være bra og gratis! Bestill gratis tilleggslitteratur om forskjellige emner på www.subjectaid.no Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt. utdanning_14_2011.indd 1 2011-08-31 15.17
© Copyright 2024