1. No category

Slik tenker Royal Ontario Museum i Toronto seg et miljø med krypdyr og planter i permperioden for
mellom 250 og 300 millioner år siden. En masseutryddelse i slutten av perioden drepte nesten alt liv på
Jorden. FOTO: Ontario Museum
90 prosent av Jordens liv forsvant på et
«øyeblikk»
Nesten alt liv på Jorden ble utryddet for 252 millioner år siden. Forskere mener nå at det gikk mye fortere
enn man tidligere har trodd.
Terje Avner
Tenk deg en global katastrofe så enorm at nesten alt liv på Jorden utryddes. Et mareritt, javisst. Men det
har skjedd – og det kan skje igjen.
Det har gjennom jordklodens historie vært mange tilfeller av det vi i dag ville karakterisert som en
katastrofe, men dagens forskere mener det er fem som skiller seg ut og som kan omtales som globale
masseutryddelser. Den mest omtalte inntraff for 65–66 millioner år siden. Teorien er at en middels stor
asteroide slo inn i Yucatanhalvøya, i det som nå er Mexico. Nedslaget førte til at store mengder støv og
aske la seg i atmosfæren og skygget for solen i flere år. Mange dyrearter, blant annet dinosaurene, døde
ut.
Men dette var langt fra den største masseutryddelsen på Jorden.
I permperioden ble alle landmasser på kloden samlet i et
superkontinent, Pangea. Enorm vulkansk aktivitet i dagens
Sibir (plassert nord i området Eurasia på kartet) kan ha vært
årsaken til historiens største masseutryddelse av liv på
Jorden. FOTO: WIKIPEDIA
I en annen verden
Den uten sammenligning største masseutryddelsen av liv på
Jorden skjedde for 252 millioner år siden. Da var verden,
eller jordkloden, en helt annen enn den vi kjenner i dag.
La oss begynne med kartet.
Verdenskartet i et moderne atlas skiller enkelt mellom de
store verdensdelene. Likevel er det ikke vanskelig å tenke
seg at for eksempel den amerikanske østkysten og den
afrikanske vestkysten vil passe ganske godt sammen i et
puslespill. Og ganske riktig – en gang hang de sammen.
252 millioner år tilbake i tiden bringer oss til det som kalles permperioden. Denne perioden i planetens
geologiske periode strakte seg fra for 299 millioner år siden til for 251 millioner år siden, og mot slutten
av perioden hang all landmasse sammen i et enormt stort superkontinent – Pangea.
I permperioden var også dyrelivet helt annerledes enn i dag. Pattedyrlignende krypdyr dominerte på land.
En stadig reduksjon av havnivåene førte til at varme grunnhav forsvant, og en mengde marine dyrearter
døde ut.
Og i slutten av perm skjedde også historiens største og mest brutale utryddelse av liv på Jorden. Opptil 95
prosent av alle marine arter og 70 prosent av alle landlevende arter døde ut.
Historiens største masseutryddelse for 252 millioner år
siden skyldes antagelig enorm vulkansk aktivitet over en
lang periode. Utbruddene foregikk i området som i dag
er Sibir i Russland. FOTO: TONY
GENTILE/REUTERS/NTB SCANPIX
Drepte vulkaner nesten alt liv?
Det finnes en rekke alternative teorier om hva som har vært
årsaken til de største masseutryddelsene på Jorden. Nedslag
fra verdensrommet – som hendelsen som utryddet
dinosaurene, dramatiske endringer i havnivået, utbrudd på og påfølgende stråling fra en supernova,
betydelige klimaendringer og vulkansk aktivitet, for å nevne noen.
Når det gjelder masseutryddelsen i slutten av permperioden, går mistanken sterkt i retning av enorm
vulkansk aktivitet i det som i dag er Sibir i Russland. Også norske forskere som har foretatt utgravninger i
Sibir over to perioder i 2004 og 2006 støtter denne teorien. Seniorforskerne Henrik Svensen og Sverre
Planke ved Universitetet i Oslo knytter masseutryddelsen til utslipp av drivhusgasser som igjen skyldes
eksplosive vulkanske prosesser.
Les også: Det kan ha vært liv på Jorden lenger enn man har trodd
Tok 60.000 år
Endringer i et globalt miljø går sakte sett i et menneskelivs perspektiv. Likevel karakteriseres tiden det
tok å utrydde 90 prosent av artene i sjøen og 70 prosent av artene på landjorden som et øyeblikk i
geologisk forstand. Nå har forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) regnet seg frem til
at massedøden i slutten av permperioden strakte seg over «bare» 60.000 år, og kanskje ti ganger kortere
tid enn hva man tidligere har trodd.
- Vi har identifisert utryddelsen til en eksakt tid og varighet, sier professor Sam Bowring ved MIT til
instituttets egen nettavis, MITnews. MIT-teamet har foretatt utgravninger i sedimentære lag fra permtiden
i Meishan i Kina. De første tidsanslagene deres (fra 2011) tilsa at massedøden skjedde over en periode på
200.000 år, men nye dateringsteknikker har snevret det inn til ca. 60 000 år.
Store mengder fossile ammonitter, en underklasse av
blekkspruter, ble funnet i lag fra slutten av
permperioden. Ammonittene var en av de ufattelig
mange artene som ble utryddet for 252 millioner år
siden. FOTO: MIT
Lang rekonvalesens
Om Jordens utslettende «sykdomsperiode» for 252 millioner
år siden var geologisk kortvarig, tok det svært mye lengre tid før dyrelivet på planeten kunne friskmeldes.
Britiske og kinesiske forskere publiserte i 2012 en studie i tidsskriftet Nature Geoscience, en artikkel som
konkluderte med at det tok fem millioner år etter masseutryddelsen før forholdene på Jorden normaliserte
seg, og ytterligere fem millioner år før omfanget av liv på planeten var tilbake på samme nivå.
Se video: Massedøden i permperioden
De fem store – og kanskje en sjette
Asteroidenedslaget i Mexico er regnet for å være det som utløste den til nå siste masseutryddelsen på
Jorden. Her er rekkefølgen på det geologene kaller de fem største:





450–440 millioner år siden. To forholdsvis sammenfallende hendelser førte til en masseutryddelse
som betegnes som den nest største i historien.
375–360 millioner år siden. En serie hendelser over flere millioner år.
252 millioner år siden. Sannsynligvis den største masseutryddelsen noensinne. Svært mange
dyrearter, kanskje 90 % av alle marine arter og 70 % av alle landarter, ble utryddet. Årsaken kan ha
vært massive vulkanutbrudd.
199 millioner år siden. Omkring 50 % av alle arter ble utryddet, årsaken er ukjent.
65 millioner år siden. En asteroide slo ned i Mexico, skapte enorme skyer av støv og aske og stengte
sollyset ute i flere år. Dinosaurer og mange andre dyrearter døde ut.
Alle de fem største masseutryddelsene på Jorden skyldes naturmessige hendelser. Ingen av dem har
rammet det moderne mennesket, som først skrev seg inn i historien for ca. 200.000 år siden. Enkelte
forskere hevder imidlertid at mennesket kan få skylden for en sjette masseutryddelse på Jorden. I 2011
advarte biologer i en artikkel i tidsskriftet Nature om at minst 75 prosent av klodens dyreliv står i fare for
å forsvinne i løpet av forholdsvis kort tid, det vil si i løpet av 300 til 2200 år, og at menneskelig aktivitet
har skylden.
Publisert: 24.mar. 2014 20:18