Reklamasjonsrett og gar Trolig har de aller fleste i handelsnæringen opplevd at kunder, mer eller mindre velbegrunnet, krever ny vare eller pengene tilbake uten at det fremstår klart om kravet er begrunnet i forbrukerkjøpsloven eller garanti. Tilsvarende kan det for forbrukeren fremstå uklart hvordan en skal forholde seg til en beskjed om at en feil ikke dekkes av garantien. Under følger en kort gjennomgang av de viktigste ulikhetene mellom reklamasjoner og garanti. Litt om forbrukerkjøpslovens reklamasjonsregler Reklamasjonsrett er kundens lovfestede rett til å fremme krav mot selger dersom en vare har eller påstås å ha kjøpsrettslige mangler. Den alminnelige reklamasjonsfristen etter forbrukerkjøpsloven er på to år etter varen ble levert, men fem år dersom varen ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Disse fristene er absolutte og gjelder selv mangelen var skjult og ikke kunne vært oppdaget tidligere. Uavhengig av den absolutte reklamasjonsfristen skal forbrukeren reklamere innen rimelig tid etter han eller hun oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Hva som er rimelig tid vil bero på den enkelte sak, og det kan i seg selv skape usikkerhet. Forbrukerkjøpsloven inneholder derfor en praktisk viktig presisering om at rimelig tid aldri kan være kortere enn to måneder fra mangelen ble eller burde blitt oppdaget. En forutsetning for at selgeren skal være forpliktet til å tilby ny vare, pengene tilbake eller annet er altså at det er reklamert i tide. Ofte er det imidlertid ikke spørsmålet om kunden har reklamert i tide som er diskusjonstema, men om forholdene forbrukeren mener selger må svare for virkelig er en mangel. Feilen kan jo skyldes uriktig bruk, uhell eller annet som forbrukeren selv må bære risikoen for. Særlig om selger 48 og kunden er uenig om hva som faktisk har ført til at en vare ikke lenger fungerer, kan garantier vise seg praktisk. Garanti gir kjøperen rettigheter ut over det som følger av loven Det sentrale ved garanti er at garantien gir kjøper noe mer enn det han eller hun uansett har krav på etter loven. Etter markedsføringsloven skal garantivilkårene tydelig opplyse om at forbrukerens rettigheter etter lovgivningen kommer i tillegg til, og ikke fortrenges av garantiens bedre rettigheter. Som vi kommer tilbake til forutsettes det samme i forbrukerkjøpslovens bestemmelse om garantier. For enkelte garantier er det nokså selvsagt at kjøperen får bedre rettigheter enn hva som følger av loven. En kjøper kan ikke i medhold av forbrukerkjøpsloven kreve mellomlegget av selger dersom kjøperen etter et kjøp finner samme vare billigere annetsteds. En slik rett kan imidlertid følge av en prisgaranti dersom selgeren har påtatt seg en slik forpliktelse. Tilsvarende gir ikke av forbrukerkjøpsloven rett på omlevering om kjøper bare er misfornøyd med en vare. Etter loven kreves jo at det foreligger en kjøpsrettslig mangel og om det er tilfelle kan bero på vanskelige vurderinger som tilligger Forbrukertvistutvalget og domstolene dersom partene ikke blir enige. En fornøydgaranti gir dermed gir dermed klart nok bedre rettigheter enn hva som følger av loven. Bevisbyrdegaranti og funksjonsgaranti Som det fremgår av eksemplene over er ikke begrepet garanti entydig, og som selger bør en kjenne de sentrale garantivilkår en tilbyr, særlig om garantien benyttes i markedsføringen. Tradisjonelt er det skilt mellom to hovedtyper av garantier i kjøpsforhold, bevisbyrdegarantier og funksjonseller holdbarhetsgarantier. Bevisbyrdegaranti innebærer litt forenklet at selgeren må motbevise at varen hadde mangler ved levering dersom varen slutter å fungere innen garantitiden. Altså slipper kjøperen å overbevise selger og eventuelt en domstol om at dagens feil skyldtes at varen var mangelfull allerede ved levering. Betydningen av kortvarige bevisbyrdegarantier har ved forbrukerkjøp Kjedemagasinet nr. 05 – 2013 Joakim Augeli Karlsen arbeider som advokat i NHO og NHO Handel, og jobber i det daglige med arbeidsrettslige spørsmål for arbeidsgivere innenfor handelen og andre bransjer. www.nho.no ranti ved forbrukerkjøp for eksempel at skjorten er vasket som anvist på vaskelappen. Forbrukerkjøpslovens garantibestemmelse blitt mindre ettersom forbrukerkjøpsloven i praksis gir bevisbyrdegaranti de seks første månedene etter kjøpet. Bakgrunnen for denne regelen som egentlig gjelder tidspunktet for mangelsvurderingen, er nettopp at slike diskusjoner kan være vanskelige og at forbrukerkjøpsloven verner forbrukerne. Bevisbyrdegarantier er imidlertid regelmessige lenger enn seks måneder, og har i praksis størst betydning litt ut i varens levetid. Funksjons- eller holdbarhets- Kjedemagasinet nr. 05 – 2013 garantier er mer omfattende og innebærer at selgeren i større eller mindre grad tar på seg risikoen for at varen fungerer ut garantitiden. Selgeren påtar seg for eksempel at skjorteknappene sitter fast i fem år fra overlevering og kjøperen gis rett til kostnadsfri utbedring om knappene faller ut, uavhengig av om knappene var aldri så godt sydd ved levering. Det er imidlertid ingenting i veien for at en funksjonsgaranti inneholder nærmere vilkår for å kunne gjøres gjeldende, Om det er gitt en bevisbyrdegaranti eller funksjonsgaranti må fastslås ved en tolkning av garantivilkårene. Som andre avtalevilkår rettet mot forbrukere må også garantivilkår uformes på klar måte. Etter avtaleloven tolkes nemlig uklare standardvilkår i forbrukerens favør. Også forbrukerkjøpsloven har regler om garantier, og bestemmelsen i paragraf 18 a gir forbrukerne særlige rettigheter der garantivilkår er utformet på utydelig måte. En virkning av forbrukerkjøpslovens garantiregel er at en funksjonsgaranti som ikke angir hvilke feil som dekkes og ikke angir hvilke krav forbrukeren gis gjennom garantien, innebærer at varen uansett anses å ha en mangel etter forbrukskjøpsloven. Det betyr igjen at forbrukeren gis samme rettigheter som om det var helt på det rene at varen var mangelfull etter loven. Selv om meningen med den uklare garantien var en utvidet rett til reparasjon, kan forbrukeren – fordi garantien var uklar – eksempelvis kreve omlevering etter forbrukerkjøpsloven. Verdt å nevne er at forbrukerkjøpslovens regel om funksjonsgarantier også pålegger selger forpliktelser selv om det ikke er selgeren, men produsenten eller annen tredjepart som har avgitt den uklare garantien. Forutsetningen er at det for forbrukeren fremstår som om garantien er gitt av selgeren. Dette kan klart nok igjen reise vanskelige spørsmål. Loven presiserer derfor at selgeren kan unngå å bli «fanget» av tredjeparters garantier dersom selgeren før kjøpet meddeler forbrukeren om at selgeren ikke er bundet av garantier gitt av andre. l 49