Norge i
romalderen
Tirsdag 7. februar går årets «Space Dinner»
av stabelen ved Grand Hotell i Oslo. Det skjer
i jubileumsåret for norsk romvirksomhet.
O
g hva er vel mer
naturlig enn at den
norske «Mr. Romfart», sivilingeniør
tilknyttet Norsk Romsenter
Erik Tandberg, tar deltakerne med på en reise gjennom
50 år med norsk romhistorie.
«Norge i romalderen» er tittelen på foredraget før middagen. Det hele starter imidlertid med at NIFROs president
Kjersti Hamborgstrøm ønsker velkommen, før hun gir
ordet til statssekretær Rikke
Lind fra Nærings- og handelsdepartementet.
Etter at Tandberg har holdt
sitt foredrag vil administrerende direktør i Kongsberg
Seatex AS og president i
Galileo Services, Gard Ueland snakke om AIS-suksessen, Galileo og om hvordan
Norge og norsk industri kan
utnytte mulighetene.
Nikolai Østgaard professor for
fysikk og teknologi ved Univeritetet i Bergen vil deretter
snakke om ASIM, som er et
røntgenkamera for å studere
gammaglimt fra tordensystemer på jorda.
Nifro-pris
En av de nye tingene som
skjer i jubileumsåret, er at
NIFRO vil etablere en årlig NIFRO-pris som tildeles
beste studentoppgave. Denne prisen skal administreres
av NAROM – Nasjonalt senter for romrelatert opplæring.
Erik Tandberg er klar for Space Dinner 2012.
– Prisen tildeles en mastergrad oppgave som er romrelatert. Det er etablert en
ekspertkomité som skal være
jury. Vi vil i løpet av høsten
invitere til innsending av
oppgaver og prisen deles ut
første gang under Space
Dinner i 2013, sier Arne
Hjalmar Hansen, daglig
leder i NAROM. Hansen skal
også snakke om den nasjonale markeringen av 50-årsjubileet for norsk romvirksomhet. Det skjer på Anøya
i augsut i år. Bo N. Andersen,
administrerende direktør ved
Norsk Romsenter vil avslutte
foredragene med en oppsummering, før det blir tid til
uformell prat før middag og
kaffe.
i Det Norske Veritas (DNV). Han sier at DNV tidligere hadde en bredere portefølje innen
romvirksomhet, men at selskapet i dag konsenterer seg utelukkende om analyse og validering
av programvare – såkalt ISVV. Det står for Independent Software Validation and Verification.
Elever ved Viborg Tekniske Gymnasium skal bygge sin egen
rakett som skal skytes opp fra dansk jord. Det skjer etter at
lærerne har vært på sommerkurs i Andøy.
E
rakettbygging som en del av
det faste pensum. Men ideen
er kjent fra utlandet, deriblant
Norge.
– Jean Lubech Laursen og
to andre lærere har lært om
raketter i undervisningen
gjennom et kurs ved Andøya
rakettskytefelt, skriver avisen.
– Dette er både artig og hyggelig at de vi gjør her kan
spres til våre naboer i Norden. Flere av de aktivitetene
vi har for lærere, tilbyr vi også
til nordiske lærere. At de tar
det inn i undervisningen og
sine læreplaner synes jeg
er vedig hyggelig, sier Arne
Hjalmar Hansen i Nasjonalt
senter for romrelatert opplæring NAROM.
Det er NAROM som arrangerer kurs for lærere og studenter og bruker fasilitetene
ved Andøya Rakettskytefelt til
kursene. – Vi har fått midler
fra Nordisk ministerråd for å
vise frem det vi gjør innen
Veritas i rommet for kompetanse
Det vi lærer av romvirksomheten, tar vi med til andre bransjer, sier Kenneth Kvinnesland
Norsk opplæring gir danske raketter
n større gruppe
elever ved Viborg
Tekniske
Gymnasium bygger sin
egen metallrakett som de til
våren skal skyte opp fra et
militært område i Vestjylland.
Om bord vil det være flere
eksperimenter, som elevene
selv har valgt og bygget, melder Viborg Stifts Folkeblad.
Avisen melder videre at det
er første gang en utdanningsinstitusjon i Danmark vil ha
Det Norske Veritas (DNV) har analysert, verifisert og validert programvaren i ESA-satellitten Aeolus. Illustrasjon: ESA/AOES Medialab.
– Artig og hyggelig at kunnskapen
lærere får på våre sommerkurs tas inn
i undervisning og læreplaner til våre
naboer i Norden, sier Arne Hjalmar
Hansen i NAROM. Foto: Andøyposten.
det romrelaterte feltet både
for lærere og studenter. Sett i
forhold til det, er dette veldig
artig, sier Hansen.
D
en europeiske romfartsorganisasjonen ESA har krav
om at en tredjepart skal analysere og finne
problemer med programvare
som brukes i ESAs prosjekter.
DNV skal være en stor gravemaskin som skal grave frem
mest mulig problemer i forhold til det leverandøren
sier at systemet skal gjøre.
ESA har laget en guide for
slik analyse og validering, og
DNV har ledet konsortiumet
som har laget den første utgaven av denne guiden, sier
Kvinnesland.
DNV har i dag en gruppe
på sju-åtte personer som
arbeider med romvirksomhet. Men det er ikke pengene
som er viktigs for selskapet.
– Det er en veldig liten gruppe.
Vi samarbeider også med en
underleverandør i Portugal.
Årsaken til at vi fortsatt er
involvert i romvirksomhet
er den faglige utviklingen og
læringen. Det er hovedmotivasjonen. Det vi lærer, tar vi
med oss til andre industrier
og overfører til kritiske kontrollsystemer i i andre bransjer, sier Kvinnesland.
«Romvirksomheten
gir oss faglig utvikling
og læring»
En nærliggende bransje er
oljeindustrien med installasjoner på store havdyp.
– Designmessig er det liten
forskjell på verdensrommet
og det som ligger på hav-
bunnen. Det er mange av
de samme utfordringene, og
det gjør at man flytter seg
lett mellom bransjene, sier
Kvinnesland.
I tillegg til aktuelle prosjekter, som for eksempel fire
satellitter som flyr i bane
rundt jorda, driver DNV også
med forskningsvirksomhet.
– Vi er sterkt involvert i den
videre utviklingen av ISVV,
og har gjort forskning på
metodikken – metoder og
analyse av programvare. Vi
har også et forskningsprosjekt
på automatisk testing av
kildekode. Vår romvirksomhet er en veldig liten virksomhet økonomisk, men
er kompetansemessig viktig,
sier Kvinnesland.
FAKTA
DET NORSKE VERITAS (DNV)
er en uavhengig stiftelse som
arbeider for sikring av liv, verdier
og miljø. Stiftelsen ble etablert
i Norge i 1864 med formål å
inspisere og vurdere den tekniske
tilstanden til norske handelsskip.
DNV foretar klassifikasjon, sertifisering og rådgivning relatert til
skip, anlegg og systemer og utfører forskning i tilknytning til disse
oppgaver.
Konsernet Det Norske Veritas AS
omsatte for litt over 9 milliarder
kroner i 2010 og fikk da et resultat på litt over 900 millioner
kroner. DNV hadde rundt 2.050
ansatte i 2011.
Det Norske Veritas (DNV):
I rommet for kompetanse
SISTE SIDEN SIST
– Det vi lærer av romvirksomheten, tar vi med til
andre bransjer, sier Kenneth Kvinnesland
i Det Norske Veritas (DNV).
Returadresse:
NIFRO. Sjøgata 25,
8480 Andenes
Side 3
Prøver å forstå nordlyset
01/12
et nyhetsbrev fra
NIFRO - Norsk industriforum for romvirksomhet
Sender opp
norgeshistoriens
største rakett
Bildet viser instrumentrommene
ved Kjell Henriksen Observatory
ved Longyearbyen på Svalbard.
Observatoriet tilhører Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
kho.unis.no
FAKTA
– Vår romvirksomhet handler om å forstå nordlyset,
sier Fred Sigernes ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
U
NIS ble startet i
1993, og tilbyr arktiske kurs innenfor
flere områder, deriblant fysikk. Hvert år har UNIS
rundt 350 studenter – der halvparten er norske. Men når det
gjelder nordlysstudier er det
utlendingene som dominerer.
– Det er dessverre få nordmenn
som tar doktorgrad innen nordlysfysikk her oppe, sier Sigernes.
UNIS er lokalisert i Longyearbyen på Svalbard. Innenfor fysikk
benytter man seg av eksisterende infrastruktur, som for eksempel radaranlegg på Svalbard.
I tillegg har UNIS selv Kjell
Henriksen Observatory med
over 25 optiske instrumenter
for å observere nordlyset. Noen
av
instrumentene
tilhører
UNIS, mens andre tilhører
andre norske og internasjonale
forskningsinstitusjoner.
Observatoriet er oppkalt etter
professor Kjell Henriksen, som
startet med nordlysobservasjoner
fra Svalbard i 1978. UNIS er
også involvert når det skytes
raketter fra Ny Ålesund, der
Andøya rakettskytefelt har
etablert oppskytingsrampe.
– Når det gjelder infrastruktur er
den stadig under utvikling. Det
neste vi kunne ønske oss, er å
kunne skyte raketter rett opp
i nordlyset fra Longyearbyen
der vi har de optiske instrumentene, sier Sigernes.
UNIS ble etablert i 1993 i Longyearbyen på Svalbard og skal tilby
universitetskurs i innen arktiske
temaer. UNIS har 350 studenter
årlig, der halvparten kommer fra
land utenfor Norge. UNIS har 20
professorer på full og 21 assisterende professorer og 120 gjesteforelsere. Også er halvparten
fra land utenfor Norge. Universitetene i Tromsø, Trondheim,
Bergen og Oslo er representert
i styret til UNIS. UNIS samarbeider tett med universitetene i
Norge og kursene som tilbys skal
være komplementære til det som
tilbys av disse universitetene.
UNIS samarbeider også tett med
bedrifter som har aktiviteter i
nordområdene.
NIFRO NYTT ER ET NYHETSBREV FRA NIFRO (NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET). ANSVARLIG REDAKTØR: KOLBJØRN ADOLFSEN.
TEKST OG LAY OUT: GOD STREK AS, ANDENES. TRYKK: DESIGNFABRIKKEN. ANDENES.
F
nifro.no
MEDLEMMER AV NIFRO 2012: • Andøya Rakettskytefelt AS • CMR Prototech AS • Det Norske Veritas AS
• Eidsvoll Electronics AS • Jotne EPM Technology AS • Kongsberg Defence & Aerospace AS • Kongsberg Satellite Services AS
• Kongsberg Seatex AS • Kongsberg Spacetec AS • Nammo Raufoss AS • Kongsberg Norspace AS • Presens AS • SINTEF Gruppen
• STM Norway AS • Telenor Satellite Broadcasting AS • Northrop Grumman Park Air Systems AS
• Jotron SatCom AS • T & G Elektro AS • VISITECH AS • Capegemini Norge AS
ASSOSIERTE MEDLEMMER:
• NAROM - Nasjonalt senter for romrelatert opplæring • NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• HiN - Høgskolen i Narvik • UIB - Universitetet i Bergen -Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• UiTø -Universitetet i Tromsø - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet • UiO - Universitetet i Oslo
• UNIS - Universitetet på Svalbard • HiBu - Høgskolen i Buskerud
Mange raketter er sendt opp fra Andøya Rakettskytefelt. Men ingen så
stor som SHEFEX II, som setter kurs mot verdensrommet denne våren.
ullastet med det siste innen romfartsteknologi letter SHEFEX
II fra Andøya Rakettskytefelt (ARS) i april. Og det er
ikke hvilken som helst rakett vi
snakker om.
– Dette blir den største raketten som noen gang er skutt ut
fra norsk jord, sier Kjell Bøen,
sjef for rakett- og ballongavdelingen på ARS, til NRK.
Tyskere står bak
En brasiliansk totrinnsrakett
skal frakte den nesten syv tonn
tunge farkosten opp mot 200
kilometer fra jordens overflate.
Deretter skal den returnere
gjennom atmosfæren og lande
utenfor Spitsbergen, 800 kilometer fra oppskytningspunktet.
Det er den tyske romfartsorganisasjonen (DLR) som leder
rakettprosjektet. Det er også
de som har utviklet mesteparten
av teknologien som skal prøves
ut. Under den siste delen av
turen skal tyskerne gjennomføre en rekke tester.
ARS er koblet inn fordi tyskerne trenger en oppskytingsbase,
og fordi de har kapasitet til å ta
imot store mengder data som
raketten sender tilbake til jorden.
– Spesielt viktig er gjenkomstfasen,
der
komponentene
skal inn igjen i atmosfæren
etter å ha vært i rommet. Da
har de ekstremt høy hastighet
og utsettes for ekstreme påkjenninger, sier Bøen til NRK.
Fremtidig romferge
Målet med prosjektet at forskningsresultatene skal gi svar
som kan brukes i utviklingen av
en fremtidig europeisk romferge.
– Teknologien som skal testes
i SHEFEX–programmet skal
brukes til å designe fremtidige
romfartøy eller fartøy for å
returnere til jorden. Den har
blandt annet et design på
nesepartiet som kan komme til
å bli på en fremtidig romfarkost
opplyser prosjektleder Hendrik
Weihs ved Institutt for struktur og
design i Stuttgart, som er ett av
flere forskningsinstitutter i DLR.
Også den første SHEFEXraketten ble skutt opp fra
Andøya Rakettskytfelt. Den
hadde med seg et videokamera som overførte live bilder fra
verdensrommet ned til Andøya
Rakettskytefelt.