1. No category

Lærerressurs til film fra ADRA -
Jungelblomst
En historie om to venner i Myanmar (Burma)
Paw Wa og Dozen er to venner som bor i en landsby i Karenstaten i Myanmar. For å komme
dit de bor, må du krysse 8 elver. I regntida kommer du bare fram dersom du har båt!
De to vennene liker å gå på skolen. I pausene hopper de strikk eller finner på andre leker.
Mens de venter på at den nye skolen skal bli ferdig, holder skoleklassene til i et hus som
munkene i landsbyen eier. Her er ingen oppdeling i klasserom, så det kan bli mye lyd når alle
barna i de ulike klassene skal undervises på likt!
De to jentene må også hjelpe til hjemme med det daglige arbeidet. De sanker spiselige vekster
i jungelen, fisker i elva og henter ved til familien. Hverdagen er innholdsrik.
Hverdagen til de to jentene er sannsynligvis veldig forskjellig fra din. Likevel er det mange ting
som barn har felles uansett kultur og oppvekstkår. Barn har et behov for trygghet. De liker å
leke, synge, løpe og lære.
Vi er ikke like, men det som er helt sikkert - er at vi har like stor verdi!
www.adranorge.no * ADRA Norge, Vik senter, 3530 Røyse * Tlf 31 01 33 00
I mange år har landsbyen og området der Paw Wa og Dozen bor vært
preget av konflikten som har vart i seksti år mellom karenfolket og
myndighetene i Myanmar (Burma). Derfor har det ikke alltid vært mulig
for barna å gå på skolen. Nå er det våpenhvile og fred, og elever og lærere
jobber hardt for å ta igjen tapt undervisning ved å gå på skolen
formiddag, ettermiddag og kveld. I det siste har noen av lærerne fått
utdanning, og elevene og skolen har fått mer utstyr. Dette har ADRA
hjulpet til med.
«Jeg har så lyst til å bli sykepleier,» sier Paw Wa. Nå, når mulighetene for
utdanning har blitt bedre i området der jentene bor, øker sjansene for at
barna kan få oppfylt drømmene sine.
Vennskap. Hvordan kan venner støtte hverandre?
1. Gjennomfør en idemyldring på hva en god venn er.
Snakk om dette i klassen:
2. Hvordan får vi nye venner?
3. Hva kan venner gjøre sammen?
4. Hvordan tar jeg vare på en god venn?
5. Hvordan kan man bli venner igjen når man har kranglet?
6. Hva betyr det å se saken fra den annens side?
7. Hvordan kan problemer bli til konflikter?
Forslag til aktiviteter:
- Lage dikt om vennskap.
- Lete etter fine sitater om vennskap og finne passende presentasjonsmåte for disse.
- Lage og fremføre drama eller dukketeater om vennskap.
Myanmar (Burma) og folkegruppene som lever der
Myanmar er et land med 60 millioner innbyggere fordelt på 7-8 større etniske grupper som igjen kan deles inn i
135 mindre etniske grupperinger. Etniske burmanere utgjør størstedelen av befolkningen, deretter følger shan-,
karen-, rakhin, chin og kachin-folket som de mest tallrike:
Burmesere: 65%
Shan: 9%
Karen: 8%
Rakhine: 3.5%
Chin: 2%
Kachin: 2%
Mon: 2%
Kinesere: 2%
Karenni: 1%
Indere: 1%
Andre (Wa, Lahu, Lisu, Akha, Palaung, Naga etc.): 4.5%
Myanmars mangeartede, flerkulturelle samfunn byr på over 100 språk og dialekter. Også de mange ulike
trosretningene gjenspeiler et historisk og kulturelt mangfold. Burma er et overveiende buddhistisk land, der
buddhistene utgjør godt over 80 prosent av befolkningen, men også kristendommen, islam og forskjellige
former for animisme er representert.
Myanmar er rikt på naturressurser som edelstener, tropisk tømmer, og energiforekomster
både på land og vann, men inntektene fra utvinningen av disse har i liten grad kommet
befolkningen til gode. Den tidligere militærjuntaen har brukt store deler av inntektene til å
bygge opp og opprettholde en av Sørøst-Asias største militære styrker for å kontrollere og
kjempe mot egen sivilbefolkning. Etter valget i 2010 har mye av militærets rikdom havnet i
hendene til private som sto de nær. Dette har den burmesiske befolkningen lidd av i mange
tiår, og også i dag er fattigdommen svært utbredt.
Kvinne, padaung
Les mer om Myanmar (Burma) her:
BBC: BBC landsider
Globalis: Landprofil Myanmar
Landinfo: Landinfo
Utenriksdepartementet: UD landsider Myanmar
Myanmar på Wikipedia (engelsk): Wikipedia - Myanmar - Engelsk
Myanmar på Wikipedia (norsk) Wikipedia - Myanmar - Norsk
Den norske Burmakomité
Bambus
Huset til Paw Wa er bygget av bananblader og bambus. Bambus er
et utrolig sterkt materiale selv om det ikke er tre, men en gressart!
Mange steder brukes bambus som stillas. Det kan virke spinkelt,
men er overraskende sterkt!
Bambus kan brukes til nesten alt:
redskaper, kopper, kar, fletta kurver,
matter og møbler. Barna i Myanmar
sparker fotball med bambus!
Barna i Myanmar (Burma) leker med baller som er laget av bambus.
Wikipedia skriver om bambus:
Bambus er en generell betegnelse på et sted mellom noen hundre og ett tusen arter i flere planteslekter i
gressfamilien. De fleste artene av bambus er treaktige, og enkelte kan bli høye som trær. Bambus vokser i Asia,
Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og noen arter i deler av Afrika og Australia. Bambusen er så spesiell fordi den
kan bli opptil 15 meter på bare seks måneder. Den er i tillegg spesiell fordi den ikke krymper og sveller på langt
nær så mye som treverk. Hardheten er også betraktelig bedre. Den største bambusarten kan bli opptil 40 meter
høy og den kan vokse nesten en meter (!) på ett døgn!
Friske bambusskudd utgjør den viktigste delen av kostholdet til kjempepandaen.
Byggeskikker i ulike land
- Hvordan bygger vi hus i Norge?
- Hva slags hensyn må man ta når man skal
planlegge og bygge et hus?
- Hvorfor er det mange hus i Norge som er
bygget av tre?
- Finn ut hvordan tradisjonelle hus ser ut i
ulike land og områder i verden, for eksempel
cottage i England, hus på flytende øyer i Peru,
Flytende hus på Tonle Sap i Kambodsja, steinhus i Tyrkia, husbåt i Nederland, lavvo og gamme på
Nordkalotten.
- Hvorfor er det så mange hus som er bygget på påler mange steder i verden?
Gjør noen kjappe søk på Google og/eller Youtube. Søkeord kan være «Strange houses around the world» - og
vips, der finner du mye forskjellig! Du kan også finne bilder med typiske hus i Myanmar, men mange av husene
på nettet er kanskje ikke helt representative på landsbygda hvor folk ofte er fattige.
Hus av strå –
Titicacasjøen, Peru
Flytende hus på Tonle
Sap, Kambodsja
Hoppe strikk
Paw Wa hopper strikk sammen med vennene sine.
Kan du hoppe strikk? I «gamle dager» pleide vi å hoppe noe som het «Oslo-avisa». Tre hopp på venstre, tre på
høyre og så videre etter et helt bestemt mønster. Vi begynte nede, så var det leggen, knærne, låra, rompa, livet,
under armene og det mest krevende: halsen. Mange steder i Norge hadde sine lokale varianter med ulike
«strikkemønster». Ta det frem fra glemmeboka, spør eldre søsken og foreldre og lag gjerne et hefte eller
utstilling.
Andre leker som er fine å leke ute nesten hele året: Paradis, klinkekuler, jojo, mølle (med steiner), hoppe tau.
Kan du lage lista enda lengre?
Jungelvekster
Let i bøker og på nett og lag en oversikt over noen vekster som er typisk i jungelen i Sørøst-Asia.
Thankaka
Noe av det aller første man ser når man ankommer Myanmar er kvinner og barn som har dekket deler av
ansiktet med Thanaka. Thanaka er laget av en tresort kan smøres på kroppen med ulike mønstre. I Myanmar er
dette veldig populært, og folk synes det er usedvanlig vakkert. Thanaka er en krem som oppstår når man gnir
barken fra treet sammen med vann på en en slags slipestein. Thanaka er helt spesielt for Myanmar og sies å
beskytte for solen og være bra for huden.
Longyi
Myanmar består av mange forskjellige etniske folkegrupper, og folkegruppene har alle sine unike klestradisjoner
og bestemte festdrakter. Men visste du at overalt i Myanmar er det helt vanlig at menn bruker skjørt? Vel,
kanskje ikke helt skjørt, sånn som vi tenker på ordet skjørt. Det ligner heller ikke typen skjørt som skottene har.
Longyi er et sylindeformet stoffstykke som brukes av menn og kvinner, men mønsteret og måten å knyte på er
forskjellig for kvinner og menn.
Menn med bukser og menn med longyi.
(Ved Schwedagon-pagoden, Yangon)
Ris
I Norge har vi dyrket poteter i 250 år. Poteten kommer opprinnelig fra Peru og Andesfjellene, men trives godt
med det klimaet vi har i Norge. Vi har derimot ikke et klima som gjør det mulig å dyrke ris her til lands, så
derfor kom ikke ris til Norge før tiden da Norge begynte å drive handel med land i østen. Den gangen var det
bare de rike som hadde råd til å spise ris og risgrøt til jul. I dag er ris det mest utbredte kornslaget i hele verden,
ved siden av mais.
Takabaw
er en typisk matrett med ris som de fleste karenere liker godt.
En kopp ris ristes i en stekepanne til den blir lysebrun.
Knuses lett i en morter eller lignende.
Benytt en kjele og kok opp ca. 4 kopper vann med litt salt.
Tilsett ris, og la risen koke til den har blitt grøtaktig, evt. tilsett mer vann ved behov.
Karenfolk pleier deretter å tilsette tørket fisk eller kjøtt og de grønnsakene de har tilgjengelig: Cha plu leaf, fersk
bambus og radish leaf. Dette er grønnsaker som du kanskje kan være heldig å få tak i dersom det finnes en
dagligvarebutikk med matvarer fra Asia i nærheten av der du bor!
Smak til med krydder: salt, gurkemeie, ajinomoto (veldig sterkt!), pepper og chili – men vær forsiktig!
RIS kan være et interessant studie for noen elever. Det kan for eksempel være aktuelt å
studere risens historie og utbredelse i verden, næringsinnhold og produksjon.
Kanskje på tide å gjennomføre «det store risprosjektet»?
Buddhisme
Buddhismen regnes for å være en av de fire store
verdensreligionene. Theravada-buddhisme er den
retningen av buddhisme som er mest vanlig i Myanmar.
Therevada, eller hinayana (den lille vognen) betyr den eldre
lære, og er den mest konservative buddhistretningen. De
holder seg strengt til Buddhas lære, som ble nedskrevet
rundt 200 år f.Kr. og ser først og fremst på Buddha som
en opplyst lærer som kan vise vei til Nirvana – det store
intet. Denne retningen dominerer også på Sri Lanka, i
Thailand og i Kambodsja.
Astrologi er ofte så innvevd i menneskenes tro, at det
kan være vanskelig for oss som ikke kjenner buddhismen eller kulturen spesielt godt å vite hva som er hva.
Animisme er også svært utbredt i Myanmar.
Opprinnelig stammer buddhisme fra India, og i utgangspunktet ble trosretningen stiftet av Siddharta Gautama,
etter en oppvåkning fra en dyp meditasjon for om lag 2500 år siden. Etter oppvåkningen tok han navnet
Buddha. Buddha reiste så rundt i verden, forkynte og spredte sin lære og filosofi, noe som førte til at han fikk
svært mange tilhengere, «disipler». Det var hans etterfølgere som senere grunnla Buddhisme som en egen
religion som bygger på Buddhas lære. Dette har ført til at vi i dag har om lag 380 millioner buddhister i verden.
Alle har et mål: å følge Buddhas vei for å våkne opp.
Læren
Gudsbilde: Ingen gud eller skaper.
De tre juveler/De tre tilflukter:
Budhistenes ”Trosbekjennelse”
- Jeg tar tilflukt i Buddha, Buddhas
eksempel
- Jeg tar tilflukt i Dharma, læren
- Jeg tar tilflukt i Sangha, fellesskapet i
klosteret eller blant alle troende buddhister
Bilde fra Schwedagon-pagoden i Myanmars største by Yangon
De fire edle sannheter er Sidhartas lære.
Han lærte at menneskets utilfredshet i livet
bygger på begjær, bindinger og aversjoner,
og for å endre dette må man følge hans
åtte punkter om hvordan å leve.
Den åttedelte veien: Buddha hadde opplevd stor rikdom og utrolig fattigdom. Hans konklusjon og livserfaring
ledet han til hans viktigste læresetning; den gylne middelvei. Denne blir illustrert med et hjul, med de åtte sentrale
punkter:
Visdom
1. Rett forståelse – av Buddhas lære.
2. Rett holdning – tenke gode tanker.
Moral
3. Rett tale – Ikke fortelle løgner eller bruke sinte ord.
4. Rett handling – ikke skade mennesker eller dyr.
5.
Rett arbeid – som ikke får andre til å lide.
Meditasjon
6.
7.
8.
Rett anstrengelse – tenke før du handler.
Rett oppmerksomhet – være våken og oppmerksom.
Rett konsentrasjon – for en rolig og konsentrert ånd.
Menneskets verdi. Buddhistene tror at mennesket består av kroppsfunksjonene,
sansene, oppfattelsesevnen, tankeevnen og bevisstheten. Disse fenomenene er i
forandring hele livet. Mennesket er ikke mer verdt enn andre skapninger, og alle er
avhengig av hverandre. Oppsummert: Alle mennesker (og andre skapninger) er
likeverdige uavhengig av rase, kjønn og sosial status og har ingen evig «sjel».
Ritualer er viktig i buddhismen, og det er ikke uvanlig at ritualene foregår i hjemmet foran et alter med en statue
av Buddha eller i lokale templer. Familien legger hver dag frem blomster, frukt og andre gaver, og brenner gjerne
lys og røkelse. Noen mediterer, men mange siterer også bønner og hellige ord foran alteret (de tre juvelene og de
fem levereglene). Det er vanlig med hengivelsesriter i buddhismen, disse foregår som regel foran en Buddha. I
tillegg til den historiske Buddhaen, viser hengivelsen også respekt for egenskapene og læren hans og for idealene
i religionen.
MEDITASJON: Det er mange ulike former for meditasjon i
buddhismen. Meditasjonen kan være å
følge pusten, konsentrere seg om et objekt,
gjenta et mantra eller se for seg Buddha og
tenke at han sender gode egenskaper over i
ens egen kropp. Buddhistene tror at hellige
ord har kraft til å forandre sinnet.
PILEGRIMSREISER gir god karma, styrker fellesskapet og
bringer menneskene nærmere Buddha.
Viktige pilegrimsmål er steder som har
tilknytning til Buddhas liv.
FESTIVALER: Buddhistene har en egen kalender der tidsregningen starter med Buddhas død, som etter gammel
tradisjon er fra 534 år før vår tidsregning.
- Vesak feires for å minnes Buddhas fødsel.
- Vulan er en minnefest for de døde.
Myter
De fleste religiøse fortellinger i buddhismen handler om Buddhas liv og lære, men det finnes også andre religiøse
tekster der noen er viktigere og blir regnet for mer autentiske enn andre.
Schwedagon-pagoden i Yangon om kvelden.
Materielle og estetiske uttrykk
TEMPELET : er ofte knyttet til klostrene. Hoveddelen av tempelet er buddhahallen der alteret med
buddhastatuene dominerer.
BUDDHA -STATUEN: finnes i templene og på altrene i hjemmet. Den som tilber statuen ser den oppvåknede
Buddha og blir selv sett av ham. Statuens halvåpnede øynene illustrerer at han ser innover, men samtidig er til
stede. Hårtoppen symboliserer opplysning og kongeverdighet. De lange øreflippene viser til at han har visdom
og lytter til alle.
STUPAEN : er opprinnelig en gravhaug der Buddhas aske er strødd. Etter hvert er det blitt bygd flere slike, men
ikke alle har relikvier av Buddha.
MANDALAEN : er et symbolsk uttrykk på kosmos. Den består av firkanter, sirkler og geometriske former og har
alltid et midtpunkt. Inni mønsteret kan ofte buddhaer og badhisattvaer være plassert. Dette er en viktig
kunstnerisk uttrykksmåte i religionen, og er et symbolsk diagram som kan tegnes, males og markers med
fargepulver.
LOTUSBLOMSTEN : er ett av de mest brukte symbolene. Den står for renhet, skjønnhet, men først og fremst
Buddhas oppvåkning. Derfor sitter Buddha ofte i en lotus-stilling på en trone av lotusblomster.
HJULET: er det mest brukte symbolet i buddhismen. Det sies at da Buddha holdt sin første tale etter
oppvåkningen satte han i gang den første dreiningen på lærens hjul.
Morgen i Bagan
Sosial organisering
Buddhismen mener at mennesker trenger fellesskap med andre som søker Buddhas vei, da ingenting eksisterer
uavhengig av hverandre. Sangha er først og fremst fellesskapet av munker og nonner, men kan også være av alle
buddhister. Klosterlivet er et strengere liv der man står tidlig opp, studerer tekster, mediterer, hjelper til med den
daglige driften av klosteret, lever ved de fem levereglene og tar avstand fra verdens luksus, spiser en gang om
dagen, nyter ingen underholdning, sover på hardt underlag, og verken får eie eller ta på edelt metall. I mange av
de buddhistiske landene bor barna i lengre perioder i klostre for å få opplæring i religionen. For mennesker som
ikke er medlemmer av klosterlivet, regnes det som å få god karma om en gir gaver og mat til nonnene og
munkene.
Rismarker i Karenstaten; Myanmar (Burma)
Kristendommen
Kristendommen kom til Myanmar med misjonærer tidlig på 1800-tallet. I dag tilhører om lag 25-35% av
karenfolket ulike kristne trosretninger, 45% buddhister og 20% animister.
Det sies at da kristne misjonærer begynte å undervise karenfolket fra Bibelen, gjenkjente de sine egne legender i
bibelhistoriene, for eksempel:
- Mennesket ble til ved at Gud skapte en mann og en kvinne (Adam og Eva)
- En verdensomspennende vannflom (Noah og vannflommen)
Der barna har armene i kors på brystet: Om kultur i Norge og verden
Barn i Myanmar lærer at det er ekstra høflig å ha armene i kors på brystet, særlig når de er sammen med
fremmede. For barna er dette en måte å vise respekt. De er også lært opp til at man skal være litt alvorlig når
voksne snakker, slik som du ser på bildet.
Hva slags kulturelle normer har vi i Norge?
Hvordan viser vi respekt?
Har vi noen skikker i Norge som utlendinger kanskje vil synes er litt snodige?
Hva kan gjøre det litt vanskelig å være fremmed i Norge?
Idemyldring: Hva trengs av personlige ressurser for å møte utfordringer i Norge?
(Eksempler på svar: Tålmodighet, akseptere utfordringer og lære av de, tilpasning til ulikt vær, positiv holdning,
ydmykhet, forstå kultur, språk, punktlighet, være sosial og utadvendt.)
Pengene
I Myanmar heter pengeenheten kyat (uttales djå). 1000 kyat = 6 kr = 1 USD.
Dyrene
Kategorisering er en utviklende øvelse for barn. La barna arbeide med å
kategorisere dyra i Myanmar: katter, hunder, griser, geiter, høner, bøfler,
elefanter, tigre, løver, aper, slanger, kaniner, fugler (papegøyer), antiloper osv.
Språk og ord
Det er alltid moro å lære noen ord på fremmede språk, og når man kommer til andre land blir det alltid satt pris
på at man i det minste prøver å si noe på det lokale språket!
Her er noen ord på karen-språket:
Volegi – God morgen
Lelegi – Farvel
Olegi – Ha en fin tid her
Dablu Doma – Tusen takk (eller bokstavelig: en stor takk)
Saw – Herr (Mr)
Na – Fru (Ms)
Navn
Det karenske navnet Pa Wa betyr jungelblomst! I mange kulturer er det slik at navn har en spesiell mening eller
betydning. Navn er viktig i Myanmar, som i mange andre kulturer i verden. FNs barnekonvensjon sier at alle
barn har rett til et navn og en nasjonalitet.
- Hva betyr det å ha et navn?
- Hvordan ville du føle det om noen en dag kom til deg og sa at fra i dag skulle dag skulle du ha et annet navn.
- Hva betyr navnet ditt for deg?
- Husker du når du lærte å skrive ditt eget navn?
- Hva mener du alle barn bør ha rett til?
Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet i Norge har laget en «kortversjon» av FNs barnekonvensjon
som du kan finne på denne denne nettsiden I Norge har vi et barneombud. Ombudets oppgave er å passe på at
de som bestemmer i Norge følger FNs barnekonvensjon.
Malala
er 16 år og kjemper for at alle barn skal få gå på skole. Det har hun gjort siden hun
var 11 år, og det har kostet. I 2012 ble hun skutt av taliban som ikke likte at hun
jobbet så aktivt for at jenter må få gå på skolen og få en utdannelse. Men Malala
fikk komme til England på sykehus, hun ble frisk og sammen med familien sin
jobber hun videre med å sette fokus på utdanning for jenter.
Hvorfor er det så viktig at jenter får utdanning?
Hva tror du?
Think – Pair –Share er en samarbeidsmetode som er enkel å få til i klassen.
1. Tenk i 2 minutter.
2. Skriv eller tegn det du har tenkt.
3. Snakk om det du har tenkt med den partneren som læreren har bestemt. Bli enige om det dere vil fortelle
klassen sammen.
4. Del! Alle presenterer det de har tenkt til klassen – og læreren samler tankene i et tankekart på tavla.
Hvorfor er det så viktig at jenter får utdanning? Del 2.
Ofte er det slik i fattige familier at foreldre må velge hvem av barna som skal få lov til å gå på skolen. Dette kan
skyldes kostnader eller at barna trengs for å jobbe hjemme.
Men utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Det er dessuten et effektivt middel mot fattigdom. I
tillegg til å bidra til utvikling, kan utdanning fremme interkulturell og mellommenneskelig forståelse, toleranse og
samarbeid. Utdanning kan dermed redusere faren for konflikt.
To tredeler av alle som ikke kan lese og skrive i verden er kvinner. Fattige og marginaliserte kvinner og jenter er
særlig utsatt. Men det kan bli kostbart å neglisjere utdanning. Samfunn som ikke investerer i jenters utdanning
må betale i form av sen framgang og redusert inntekt.
Utdanning gir mange ringvirkninger. Jenter som går på skolen har bedre selvtillit og kan lettere unngå situasjoner
der det forekommer vold, utnyttelse og misbruk. Utdanning av jenter fremmer likeverd, likestilling og
demokrati. Jenter som går på skolen tar seg bedre av barna sine og på den måten bidrar de til å endre samfunnet
ved å være gode foreldre.
Utdanning av jenter hindrer tidlige giftemål og tidlige barnefødsler. På den måten kan vi si at utdanning redder
liv! 90% av kvinners og jenters inntekt investeres i familien. Jenters skolegang forebygger også sult og
feilernæring for hele familien. I tillegg klarer mennesker med utdanning seg best i krise.
Hva er fattigdom?
I Myanmar lever 33 % av landets innbyggere under
fattigdomsgrensen. Men hva er egentlig fattigdom? Hvordan kjennes
det?
- Fattigdom kan være å våkne opp om morgenen etter å ha tilbragt
natten med alle søsknene dine på en matte, ikke en madrass.
-Fattigdom kan være å våkne opp i en hytte der taket er lekk.
-Fattigdom kan være å alltid være sliten av krevende fysisk arbeid.
- Fattigdom kan være å måtte reise fra morgen til kveld for å komme til sykehus og få beskjed om at du må ta
noen tabletter som du ikke har råd til å kjøpe.
- Fattigdom kan være å ikke våge å ta barna med til legen fordi det koster for mye.
- Fattigdom kan være å ha mistet alle drømmene dine mens du må sitte stille og høre på drømmene til barna
dine og vite at de aldri kan bli til virkelighet.
-Fattigdom kan være å måtte velge hvem av barna dine som skal få gå på skolen mens de andre må være
hjemme.
- Fattigdom kan være å måtte overlate barnet ditt til fremmede eller fjerne slektninger fordi de lover at barna skal
få lønn for arbeidet sitt.
- Fattigdom kan være å måtte gå langt for å hente vann og drikke det selv om det er skittent og forurenset. Fordi
du er så tørst.
- Fattigdom kan være å måtte be andre om penger for å få betalt det du skylder.
- Fattigdom kan være å vite at barna dine heller ikke i dag har fått nok å spise, at du må sende dem til sengs med
tomme mager, tomme øyne.
- Fattigdom kan være å måtte bli gammel før tiden.
Hva kan vi gjøre sammen for å skape mer rettferdighet i verden?
Tanker og tips til morgensamling i 2 uker:
-
Mahatma Gandhi: The world has enough for everyone´s need, but not for everyone´s greed.
-
Matteus 6, 24: Ingen kan tjene to herrer.
-
Brundtlandkommisjonen: Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å
ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
-
Takknemlighet. Lag et takknemlighetsbilde, et takknemlighetskart, en takknemlighetsboks eller en
takknemlighetsliste.
-
Grønn hverdag: Norske barn har i gjennomsnitt 500 leker hver.
-
1 Tim. 6, 6 – 19
-
Don´t fail to do something because you can´t do everything. (ukjent)
-
«Noen ganger kunne jeg virkelig tenke meg å spørre Gud hvorfor han tillater fattigdom, lidelse og
urettferdighet når han kunne gjort noe med det.» «Ja, men hvorfor spør du han ikke?» «Fordi jeg er så
redd for at han ville stille meg det samme spørsmålet.»
-
Afrikansk ordspråk: - Be, men når du ber, beveg beina.
-
Sang fra grønn kirke»: Når jeg ser på din himmel av stjerner
Hva betyr ordene?
Lag en boks med ord og begreper – og trekk et par ord hver dag til morgensamlingen. Bruk tid til å forklare og
snakke sammen om ordene. Dette er i tillegg utviklende for språkutviklingen, begrepsforståelsen og ordforrådet.
Eksempel på ord som kan puttes i boksen: ansvar, akseptere, baktalelse, demokrati, fellesskap, fordommer, fred,
idealer, innvandrere, likestilling, lojal, media, problemløsning, midlertidig, FN, EU, pubertet, respektere,
flyktning, rykter, samvittighet, solidaritet, tilgivelse, toleranse, tradisjon, ytringsfrihet.
Leker og igangsettere
Noen har gjort godt arbeid med å samle leker og aktiviteter som bygger gruppe- og klassefellesskap. I så måte er
internett en gullgruve.
Her følger en skattkiste med materiell fra en lærer på Vestlandet som vi fant ved et tilfeldig søk:
Samarbeidsleker og ikke-konkurrerende aktiviteter
Hvis jeg fikk bestemme i verden
Skriv en stil eller et dikt og send til ADRA! Hvis det blir minst 100 deltagere, gir ADRA
premie til 2 vinnere: Drømmedag med ADRA og publisering av stilen! Leveringsfrist 15.
oktober 2014. Publisering kan også komme på tale ved senere innlevering. Alder: Fra 5.
klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole.
Ta med klassen til Nobels Fredssenter (Nobel Peace Center)!
Nobels Fredssenter representerer fredsprisvinnerne og deres arbeid. Fredssenteret inviterer til refleksjon, debatt
og engasjement og tilbyr omvisninger, filmer, barne- og pedagogisk opplegg for skoleklasser. For bestilling: 977
91 042. Oppdatert program her. Utviklingshuset, som tidligere lå rett ved siden av Fredssenteret, ble dessverre
avviklet tidligere dette året på grunn av for lite besøk.
Nysgjerrigpers arbeidsmetode:
Nysgjerrigpermetoden er super å benytte i prosjektarbeid i skolen!
Kampen for et godt miljø
henger sammen med kampen mot fattigdom. Vi anbefaler materiellet til LOOP miljøskole som
tilbyr gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Materiellet
finnes på bokmål og nynorsk, og for alle alderstrinn i skolen! Materiellet er ypperlig og
profesjonelt tilpasset de ulike kompetansemålene i læreplanene.
Nettvettreglene:
Her er et forslag til nettvettregler som er sakset fra Skoleportalen:
1 Ver ærleg og høfleg
I kyberrommet finst det alle typar menneske. Nokre er arrogante, nokre er egoistiske, nokre er høflege og hjelpsame. Gjer ditt for
at kyberrommet skal bli ein god stad å vere.
2 Tenk over kva du skriv
Ein sleivete kommentar kan gjere mykje skade, og du kan ha eit mykje større publikum enn du trur. Nedsetjande kommentarar
om andre kan få katastrofale følgjer, ikkje berre for ho/han det går ut over, men også for ho/han som kjem med kommentarane.
3 Vis respekt for person, livssyn, nasjon og rase
Du må gjerne fremje meiningane dine, men du må samtidig akseptere at mange vil vere usamde med deg. Ikkje heng ut nokon på
Internett, ikkje utset nokon for mobbing eller trakassering.
4 Vis respekt for lovverket i ditt eige land og i land du kontaktar
Ikkje forsøk å "hacke" (bryte deg inn) på noko datasystem. Det er straffbart i dei fleste land. Ikkje sprei datavirus. Du kan bli
halden ansvarleg for store konsekvensskadar.
5 Vis respekt for åndsverk, anten det dreiar seg om bilete, lyd, tekst eller dataprogram
Bilete, tekstar, videoklipp eller dataprogram på nettet kan ha kopirestriksjonar. Sjekk alltid om det finst juridiske rettar på materiale
du sender vidare eller nyttar i eige arbeid. Er du i tvil, spør der du henta materialet.
6 Ikkje sprei pornografisk, valdeleg, rasistisk eller blasfemisk materiale
Slikt materiale utløyser sterke kjensler hos mange menneske. Du risikerer reaksjonar mot deg som person, og du risikerer å gjere
deg skuldig i lovbrot som kan føre til tiltale og straff.
7 Vis respekt for andre brukarar
Ikkje slett data og program. Ikkje legg beslag på alle ressursar på ein datamaskin eller eit nettverk.
8 Hald nøye kontroll med utgiftene
Det kan vere svært dyrt å leike seg i kyberrommet. Ti kroner no og førti kroner då kan lett bli store summar i løpet av eit kvartal.
Før ein enkel rekneskap, så unngår du dei store overraskingane.
9 Meld frå om du kjem over noko ulovleg
Meld frå dersom du kjem over klart ulovleg materiale, brot på rettar eller "hacking" (datasnoking).
10 Hugs at også born bruker datanett og oppslagstavler
I kyberrommet går born og vaksne om kvarandre. Det er svært vanskeleg å vite alderen på publikum
11 Ver varsam med å gje frå deg opplysningar
På nettet er det mange som vil ha personopplysningar av deg. Spør alltid deg sjølv om det er rett å gje frå seg opplysningar som
namn, e-postadresse, postadresse, personnummer, kredittkortnummer eller bilete. Er du i tvil, konferer med andre.
12 Ver ærleg med tanke på eiga læring
Hugs at kunnskap du kjem over på nettet, ikkje er din eigen. Les og undersøk informasjonen som blir gitt, slik at du kan bruke
han seinare. Uttrykk deg alltid med dine eigne ord, slik at du ikkje blir skulda for fusk. Vel du å sitere ei
kjelde, så gi opp referanse som viser kvar du har opplysningane frå.
13 Ver kritisk når du nyttar nettet som kunnskapsressurs
Umåtelege mengder informasjon er tilgjengelege over verdsveven. Ikkje ver ukritisk når du nyttar deg av opplysningar. Dei kan
vere feilaktige eller mangelfulle.
Se også ny bok om barn og unge på nett.
Filmen Jungelblomst bestilles fra ADRA: [email protected]
Den kan også sees på Youtube på norsk og i engelsk versjon med amerikansk forteller:
Jungle flower eller Jungelblomst
Live as if you were to die tomorrow. Learn as if you were to live forever.” ― Mahatma Gandhi
www.adranorge.no - ADRA Norge, Vik senter, 3530 Røyse - Tlf 31 01 33 00
Følg ADRA: TWITTER og FACEBOOK
ADRA Norges program i Myanmar (Burma) er støttet av NORAD i samarbeid med ADRAs givere
ADRA setter pris på din tilbakemelding når du benytter materiellet fra ADRA Norge. Skriv til [email protected]