Kapittel 7 Førstehjelp Kompetansemål: • Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen. • Når du har lest dette kapitlet, skal du ha lært hvordan du utfører førstehjelp dersom det oppstår behov for akutt hjelp på din arbeidsplass. Det betyr at du skal vite hvordan du kan redde liv, og hvordan vi håndterer skader, anafylaktisk sjokk og forgiftninger Førstehjelp 218 Førstehjelp Generelt om førstehjelp Livreddende førstehjelp Som tannhelsesekretær vil du kunne komme bort i situasjoner som krever utøvelse av førstehjelp, enten ved at pasienter eller kollegaer har sykdommer eller tilstander som kan være utslagsgivende eller at de får skade av materialer og utstyr vi benytter på klinikken. Videre kan du selv eller kollegaer får skader ved utførelse av daglig arbeid. Ulykker skjer gjerne når vi minst venter det. Er vi usikre på hvordan utføre førstehjelp, kan vi bli nærmest handlingslammet når vi møter en plutselig akutt situasjon. Ved å ofte øve på situasjoner er de lettere og håndtere når de oppstår. Vi handler da på «automatikk». Det tar gjerne litt tid fra en skade eller akutt sykdom oppstår og til kvaliﬁsert helsepersonell med nødvendig utstyr når fram til pasienten. I denne perioden må de som er i nærheten gi behandling ut fra de kvaliﬁkasjoner vi har og med det utstyr som er tilgjengelig. Dette kaller vi førstehjelp. Førstehjelp omfatter alt fra behandling av enkle skader som skrubbsår til svært alvorlige tilstander med fare for liv. Jo bedre kvaliﬁkasjoner du og dine kollegaer tilegner dere og jo bedre førstehjelputstyr som er tilgjengelig på klinikken, jo bedre førstehjelp vil dere kunne utøve dersom en akutt situasjon oppstår på arbeidsplassen. Livreddende førstehjelp er de tiltak som er nødvendig for å sikre livsviktige funksjoner hos pasienten. Det absolutt viktigste faktorene i så henseende er tilstrekkelig tilførsel av oksygen (åndedrett) og fri blodsirkulasjon til hele kroppen, særlig hjernen, uten blokkeringer. Alle celler i kroppen er avhengige av å få tilført næring og oksygen. Uten dette vil varige skader oppstå og i verste fall føre til vevsdød. Dette er særlig kritisk for hjerneceller. Skal vi kunne redde liv må vi derfor sørge for at pasienten puster og at oksygenrikt blod sirkulerer rundt i hele kroppen, eventuelt gjennomføre kunstig åndedrett og sirkulasjon. Alle skader som hindrer åndedrett eller sirkulasjon er livstruende eller blir livstruende etter hvert. • Møter du en livstruende skadd eller syk person som trenger akutt hjelp, er det avgjørende at du forholder deg rolig og er handlekraftig. En slik situasjon kan være skremmende, men pasienten er avhengig av din hjelp. Du er sjelden alene på klinikken. Rop på hjelp og jobb sammen. • Få et overblikk og vurder situasjonen som er oppstått. Sjekk hva som kan ha skjedd. Omgivelsene kan gi et hint om dette, for eksempel en veltet stige, medisiner, et halvspist eple eller skarpe gjenstander. Er det en pasient, er det kanskje mulig å se i journalen om pasienten har sykdommer som kan være årsaken. • Pass på at du selv eller andre ikke utsetter dere for skade ved å gå inn i en situasjon. • Dersom skaden pasienten har fått, kommer av for eksempel strømførende ledninger eller ligknende må du passe deg for selv ikke å få strøm i deg. • I utgangspunktet bør vi ikke ﬂytte en pasient som er livstruende skadd, men dersom det er fare for ytterligere skade der han beﬁnner seg, må pasienten likevel trekkes i sikkerhet, for eksempel ved fare for røykutvikling og brann. • Vurder pasientens situasjon. Virker pasienten livløs kan du riste pasienten lett i skuldrene og rope «Er du våken?». • Er han ved bevissthet kan du snakke med han. Ta på pasienten. På den måten kan du få informasjon om pasienten er kald, varm eller klam. • Bevissthet, frie luftveier og det at pasienten har åndedrett (puster), er det første vi undersøker når vi ﬁnner en person som er skadd eller syk før vi eventuelt gir hjerte-/lungeredning. Det vi ønsker å oppnå med førstehjelp, utover å redde liv, er å unngå varige mén, redusere tilhelings- eller rekonvalesenstiden og å lindre smerter. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral AMK Når akutt sykdom eller ulykke oppstår, haster det å få hjelp. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral eller AMK svarer på det medisinske nødtelefonnummeret 113. AMK vurderer de henvendelsene de får og sender etter behov ambulanse til pasienten. Tiden det tar fra en melding blir mottatt hos AMK til ambulansen kommet fram, kalles responstid. I løpet av denne responstiden vil AMK veilede den som ringer 113 om hvordan de kan forholde seg på skadestedet, og hvordan de best kan utføre førstehjelp. BRANN POLITI AMBULANSE 110112 113 219 Førstehjelp Førstehjelp En huskeregel som benyttes, er BLÅ–BH. BLÅ betyr: • Bevissthet • Luftveier • Åndedrett (pusting). BH betyr: • Blås (munn til munn) • Hjertemassasje «L» = luftveier For at pasienten skal kunne puste må luftveiene være åpne. Fjern først eventuelle fremmedlegemer fra munn og hals slik som oppkast, løse proteser og liknende. Snu pasienten på ryggen og bøy hodet bakover ved å benytte et par ﬁngre til å løfte underkjeven opp og en hånd for å presse pannen bakover. Ved fare for nakkeskade skal hodet kun rettes opp i normalstilling. L for luftveier: 220 «B» = bevissthet Dersom en pasient er bevisstløs, betyr det at hjernen ikke er i stand til å reagere som normalt. Dette kan skyldes: • svak blodtilførsel til hjernen • lavt oksygeninnhold i blodet • forgiftninger • for lite glukose i blodet • for lav eller for høy kroppstemperatur Hvis en pasient som virker livløs ikke reagerer på tiltale («Er du våken?») eller smertestimuli slik som klyp eller liknende er pasienten bevisstløs. Rop da etter hjelp og sjekk så L for luftveier. Er pasienten ved bevissthet overvåker du pasienten en stund mens du ser etter skader. B for bevissthet: Er pasienten bevisst? • Ja: Overvåk pasienten og se etter skader. Nei: Rop etter hjelp. Gå videre til L: Sørg for frie luftveier 221 «Å» = åndedrett For å sjekke om pasienten puster normalt må du ta i bruk dine sanser ved å se, lytte og kjenne etter tegn på åndedrett. Eksempler på hva du kan observere er om brystkassen beveger seg, om du hører pustelyder og om du kan kjenne luftstrøm mot kinnet ditt. Bruk noen få sekunder på dette opp. Bruker du eller pasienten briller vil de kunne vise avtegning av damp fra pasienten om han puster. Dersom pasienten puster overvåker du pasienten en stund og ser etter skade før du legger han i sideleie. Ring 113. Hvis pasienten ikke puster, ringer du 113 umiddelbart og starter hjerte-lungeredning (BH) 30:2. 30:2 er forholdet mellom antall brystkompresjoner og antall innblåsninger ved hjerte-/lungeredning. Hensikten med dette er å tilføre oksygen i lungene og å opprettholde blodsirkulasjon til pasienten. Dersom vi ikke gjennomfører dette på en livløs person som ikke selv puster, vil dette mennesket dø etter noen få minutter. BH: 30–2 30 brystkompresjoner 2 innblåsninger «BH» for blås munn til munn og hjertemassasje BH utfører du slik: Sitt på kne tett inntil pasienten og legg hendene oppå hverandre midt på pasientens bryst ca. midt mellom brystvortene. Med strake armer presser du pasientens bryst bestemt og raskt ned med håndbakken. Ha overkroppen over armene og bruk din egen kroppsvekt til å presse pasientens bryst ned ca. 4–5 cm. Slipp så opp og gjenta. Dette utfører du med en takt på ca. 100 kompresjoner i minuttet. Førstehjelp Førstehjelp Stort sett skyldes bevisstløshet hos voksne sirkulasjonsproblemer og ikke åndedrettproblemer. Hos barn derimot er mangel på oksygen hovedårsak, for eksempel ved drukning eller blokkerte luftveier. Derfor vil BH av barn først og fremst dreie seg om å gi oksygen. Vi starter derfor med å gi 5 innblåsninger på livløse barn før vi går i gang med 30:2. Teknikken for BH på voksne og barn er til dels ulik. Et barns kropp og lunger er mindre og derfor må vi regulere både mengde luft vi blåser inn ved innblåsninger og hvor hardt vi presser på brystet ved hjertekompresjon i forhold til barnets størrelse. På store barn blåser vi en munnfull luft gjennom barnets munn til vi ser brystet hever seg. Hjertekompresjon utfører vi med kun en hånd og presser brystet ca. 2–3 cm ned. På små barn og spedbarn dekker vi både over nese og munn ved innblåsninger og blåser inn en liten munnfull luft til vi ser brystet hever seg. Ved hjertekompresjon på små barn benytter vi kun et par ﬁngre på barnets bryst og presser ned ca. 1–2 cm. 222 Etter 30 kompresjoner gir du eller en medhjelper pasienten to innblåsninger munn-til-munn. Dette utføres ved å først sørge for åpne luftveier. Trekk haken fram med en hånd og bøy hodet bakover. Hold en hånd på pannen for å holde hodet bakover og med samme hånd presser du sammen neseborene. Blås langsomt, men bestemt 2 ganger inn. Hver innblåsning skal vare i ca. 2 sekunder. Se at brystkassen løfter seg. Dersom det ikke skjer kan du forsøke å presse hodet enda mer bakover. Vær oppmerksom på at fremmedlegemer han hindre luftpassasje. Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til ambulanse kommer. Det ﬁnnes eksempler på personer som har hatt hjertestans og kommet fra hendelsen uten mén ved at førstehjelpere fortsatt med hjerte-/lungeredning og holdt på i nærmere en time før profesjonelle ﬁkk i gang hjertet igjen. Ambulanse har hjertestarter (deﬁbrillator) med seg som kan få hjerte i gang etter hjertestopp. Dersom klinikken har elektrisk hjertestarter, kan det benyttes dersom opplæring er gitt. Hjertet starter ikke ved kun å drive BH, men holder blodsirkulasjonen i gang til hjelp kommer. Unngå derfor stans i BH, bytt på dersom dere er ﬂere tilstedet og motiver hverandre til å fortsette. Ofte får vi ekstra krefter når det er snakk om å redde et annet menneskes liv. BH på barn: Start med 5 innblåsninger, deretter 30:2 Stabilt sideleie Pasienter som er bevisstløs, men som puster selv legger vi i stabilt sideleie. Dette gjøres for å hindre at tungen ikke faller bakover i munnen og stenger for luftveien. For å få pasienten i sideleie setter du deg på kne på siden av pasienten og tar tak i den skulder og kne som er lengst fra deg. Dra pasienten mot deg til han ligger på siden med det kreet som du dro i bøyd godt over den andre foten. Pass på hodet og nakkeni det du drar pasienten over i sideleie. Putt den øverste hånden under hodet og dra hodet litt bakover slik at pasienten får puste. Sjekk at pasienten ligger stabilt. 223 Førstehjelp Førstehjelp Aktuelle sykdommer Enkelte sykdommer kan utløse tilstander som krever førstehjelp, både livreddende og lindrende. Vi skal her komme inn på noen av disse. Blodpropp Hjerteinfarkt Hjerteinfarkt oppstår når årer som forsyner blod til hjertemuskelen 224 hindres. Hjertet trenger energi og oksygen for å kunne arbeide. Dette får hjertet fra blodårer som ligger utenpå selve hjertemuskelen som kalles koronararterier. Tilstoppes disse (blodpropp) vil oksygenmangelen som oppstår fører til skade eller nekrose i deler av hjertemuskulaturen. Hjerteinfarkt gir brystsmerter, alt fra milde trykk til intense trykk eller skarp og stikkende smerte. Smertene kan stråle ut fra hjerte til skuldre, armer, nakke eller rygg. Andre symptomer som kvalme, svette, svimmelhet, hjertebank og tungpusthet kan også oppstå. Har pasienten ﬂere av disse symptomene, gir det økt sannsynelighet for at det er hjerteinfarkt som er årsak. Kvinner har gjerne mer diffuse og atypiske symptomer. Ventrikkelﬂimmer (hjertestans) kan oppstå ved hjerteinfarkt. Dette gir seg utslag ved at hjertet ikke pumper jevnt, men skjelver og ikke klarer å pumpe blod rundt i kroppen. Bruk av deﬁbrillator kan hjelpe hjertet til å slå normalt igjen. 225 Angina pectoris Ved et hjerteinfarkt er det viktig å tilkalle hjelp så raskt som mulig. Overvåk pasienten til hjelp kommer og vær beredt til å utføre hjerte-/lungeredning dersom det oppstår hjertestans. Har vi surstoff på klinikken, kan det hjelpe. Nitroglyserin kan gis til pasienten med symptomer på infarkt, spesielt dersom pasienten har hatt angina pectoris (se neste avsnitt) eller infarkt tidligere. Nitroglyserin, spray i munnen eller tablett under tungen utvider kransarteriene og bedrer blodsirkulasjonen til hjertet. Pasienten får da også lavere blodtrykk, noe som letter hjertets arbeid. Ambulansepersonell vil nok gi morﬁn som smertestillende og i noen tilfeller også medikamenter som løser opp blodproppen før pasienten fraktes til sykehus. Angina pectoris betyr «vondt i brystet» og kalles også hjertekrampe. Til forskjell fra hjerteinfarkt som gir en total forsnevret koronararterier, er disse arteriene delvis forsnevret ved angina pectores. Det kommer rett og slett utilstrekkelig blod og dermed oksygen til hjertemuskulaturen, men likevel nok til at funksjonen opprettholdes og vev ikke blir ødelagt. HF 7.3 Angina pectoris gir smerter i brystet som oppleves som trykkende eller snørende. Smertene kan stråle ut til armer, hals, kjeve og rygg. Blodtrykket øker og pasienten kan bli tungpustet, svimmel og besvime. Kvinner har gjerne mer diffuse og atypiske symptomer. Symptomene gir seg dersom pasienten får hvile. Pasienter med Angina pectoris benytter medisin som hindrer blodproppdannelse som for eksempel Albyl-E (acetylsalisylsyre). Nitroglyserin benyttes også, enten som spray eller tablett som legges under tungen. Nitroglyserin fungerer godt som akuttiltak. Dersom symptomene ikke gir seg i løpet av ca. 5 min etter at pasienten har tatt nitroglyserin og fått hvile, skal du ringe etter hjelp (113). Førstehjelp Førstehjelp Blodpropp Diabetes Diabetes er en sykdom hvor en person ikke selv er i stand til å produsere hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Insulin produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at sukker blir tatt opp i kroppen fra blodbanen. Mennesker med diabetes har derfor høyt sukkernivå i blodet så fremst de ikke får riktig behandling. 226 227 Hjerneslag Et hjerneslag kan oppstå som enten et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning. Ved hjerneinfarkt forsnevrer en blodåre seg i hjernen og hindrer blodtilførsel. Dette kan enten komme av en trombe Blodpropp (blodpropp), embolus (blodpropp som løsner og fraktes rund med blodstrømmen til den kiler seg fast når blodårene blir smalere) eller andre ting som får en blodåre i hjernen til å bli forsnevret. Hjerneblødning oppstår ved at en blodåre i hjernen brister og gir blødning i et område i hjernen. Symptomer på hjerneslag opptrer plutselig, oftest kun på den ene siden av kroppen med: • nummenhet med nedsatt muskelfunksjon, reﬂekser og lammelser i ansiktet, en arm eller en fot • forvirring • talevansker (afasi) • synsforstyrrelser • svimmelhet, ustøhet, fall og bevisstløshet • koordinasjonvansker og problemer med ganglaget/balanse • kraftig hodepine Hjerneslag er meget alvorlig og kan føre til død eller invaliditet. Behandlingsmulighetene er bedre for hjerneinfarkt enn med hjerneblødning. Jo tidligere en pasient kommer til behandling, jo bedre prognose i forhold til å overleve og rehabilitering i etterkant. Har vi surstoff på klinikken kan det hjelpe fram til ambulansen kommer. Vi skiller mellom to typer diabetes: • Type1-diabetes oppdages gjerne tidlig i ung alder og skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er helt ødelagt. Ved denne formen for diabetes er pasienten avhengig av å få tilført insulin i form av injeksjoner. • Type-2-diabetes skyldes enten nedsatt insulinproduksjon eller at insulinet som produseres i kroppen virker for dårlig. Denne formen for diabetes er regnet som arvelig og rammer oftest eldre mennesker, men stadig yngre får denne formen for diabetes, noe som antagelig skyldes livsstil. For mye insulin eller annen diabetesmedisin i forhold til matinntak og aktivitet gir for lavt blodsukkernivå (hypoglykemi) og for lite insulin gir for høyt blodsukkernivå (hyperglykemi). Både hypoglykemi og hyperglykemi er alvorlige tilstander og gir komplikasjoner dersom ikke riktig behandling gjennomføres. En for høy dose slik at pasienten får hypoglykemi kalles føling eller insulinsjokk Symptomer på akutt hypoglykemi er: • sult • økt puls, uro og en opplevelse av hjertebank • kald, klam og blek hud • overﬂatisk pust, skjelvinger, slapphet og lammelser • forvirring, angst, uvanlig atferd og reagerer dårlig på tiltale • kramper og bevisstløshet Førstehjelp Førstehjelp For høyt blodsukker, hyperglykemi, kan oppstå dersom pasienten får for lite insulin i forhold til matinntak eller ikke er kjent med diagnosen og derfor ikke er under behandling. Selv om blodsukkeret er høyt kommer ikke sukkeret til cellene og må derfor forbrenne fett for å få nok energi. Symptomer på hyperglykemi er: • • • • • • • 228 hyperventilering utskillelse av aceton med utåndingsluften magesmerter, kvalme og oppkast dehydrering lavt blodtrykk slapphet, synsforstyrrelser bevisstløshet Det kan være vanskelig i en akutt situasjon og oppdage om pasienten enten har hypoglykemi eller hyperglykemi. I begge tilfeller kan man, så fremst pasienten er ved bevissthet, gi sukker i form av søt drikke, sjokolade eller druesukker som lett tas opp i blodet. Ved lavt blodsukker vil dette hjelpe ganske umiddelbart. Ved høyt blodsukker vil dette ikke forverre situasjonen noe særlig. Sørg for å ringe 113 og overvåk BLÅ inntil hjelp kommer. Vær rede til å starte BH om nødvendig. Epilepsi Epileptiske anfall skyldes plutselige unormale elektriske impulser i hjernen. Anfallene fortoner seg ulikt. Noen anfall er lette hvor pasienten er ved bevissthet helt eller delvis. Andre anfall er mer omfattende hvor pasienten mister bevissthet, faller om og får kramper. Anfallene kan vare i noen få sekunder opp til et par minutter. Anfall som varer i mer enn et par minutter opptrer sjelden. Hvorfor noen får epilepsi er ukjent, men man antar det kan skyldes medfødte skader i hjernen, oksygenmangel under fødsel, infeksjoner i hjernen, hjerneslag og hjernesvulst. Ofte ser man ingen slike årsaker til sykdommen. Noen utløsende årsaker til selve anfallene kan skyldes sterkt ﬂimrende lys, lyder, alkohol og søvnmangel. Stress og angst kan også lede til anfall. Sterkt ﬂimrende lys kan utløse et anfall hos epileptikere. Har dere en pasient med epilepsi til behandling, må du være ekstra varsom når du skrur på operasjonslampen på uniten slik at pasienten ikke får lyset direkte i øynene. Vri lyset unna ansiktet på pasienten før du slår på lyset, og før deretter lyset rolig mot munnpartiet. 229 Ved anfall kan pasienten: • miste plutselig bevissthet • bli helt stiv i kroppen • få muskelsammentrekninger Dersom en pasient får et anfall, må du passe på at han ikke skader seg, enten ved fall eller støtskader mot hodet. Fjern utstyr rundt pasienten. Er pasienten under behandling, må også utstyr slik som bor, sug m.m. fjernes fra munnhulen. Stolen kan legges i liggende posisjon slik at pasienten ligger mer stødig, men pass da godt på at han ikke faller ut. La anfallet foregå uten innblanding bortsett fra å hindre at pasienten får skader underveis. I etterkant av anfallet sikrer du frie luftveier og stabilt sideleie. Vær deretter sammen med pasienten til han har kommet seg helt. Dersom anfallet er langvarig (5 min) eller det kommer ﬂere anfall uten at pasienten er bevisst, må hjelp tilkalles. Sirkulasjonssvikt epilepsi Som nevnt tidligere er sirkulasjon svært viktig for kroppens funksjon. For at kroppens celler og organer skal fungere, må blodet sirkulere gjennom blodårene med et tilstrekkelig trykk. I tillegg må blodet inneholde nok oksygen og glukose samt normal mengde salter. Sirkulasjonssvikt betyr at blodsirkulasjonen ikke klarer å tilføre oksygen til cellene og de ulike organene i kroppen. Svikter blodsirkulasjonen i kroppen er det fare for at de organer som ikke får oksygen, tar skade og svikter. Årsaker til sirkulasjonsvikt kan være ﬂere: • For lite væske pga. for eksempel større indre og ytre blødninger, diaré/oppkast, ulike sykdommer, brannskader, voldsom svetting. For lite væske i kroppen reduserer blodmengden i kroppen. Førstehjelp Førstehjelp • Hjertesvikt eller redusert pumpefunksjon pga. for eksempel hjerteinfarkt eller hjerteﬂimmer • Utvidelse av blodåreveggene pga. for eksempel allergiske reaksjoner, forgiftninger, smerter, sjokk. Når åreveggene utvider seg, er det ikke nok blod til å fylle årene tilstrekkelig. Ved sirkulasjonssvikt vil kroppen prøve å kompensere ved at hjertet arbeider hardere og føre mindre blod ut til hud, armer og bein. Huden vil da bli blek og kjennes klam og kald samt at puls og pust øker. Pasienten blir rastløs og kanskje irritabel og forvirret for tilslutt miste bevissthet dersom ikke sirkulasjon bedres eller behandling blir gitt. 230 Vi kan tenke oss ﬂere situasjoner på en tannklinikk hvor pasienter, ansatte eller andre får redusert blodsirkulasjon, enten uhell hvor blødninger oppstår, psykologisk stress som fører til besvimelser og sykdomstilstander som plutselig blir akutt. Førstehjelp i disse tilfellene går ut på å sørge for nok blod til de viktigste organene. Blødninger Case 5 En dag på jobb hører du er rabalder og hyl på kontoret ved siden av der du arbeider. Du løper dit og observerer en av dine kollege liggende på gulvet med en dyp ﬂenge i låret. En sessel ligger veltet ved siden av. Det viser seg at din kollega benyttet stolen til å klatre opp for å hente noe høyt oppe i et skap og falt da stolen begynte å trille. I fallet rev hun opp låret på en skarp kant. Det blør kraftig og din kollega er tydelig redd. • Hva gjør du i en slik situasjon? Blødninger skyldes skade på enten en arterie, vene eller kapillærer. De kan virke svært skremmende, og selv om mengden blod er uskyldig, kan det oppleves som langt større mengder enn det egentlig er. Ved større blødninger er det viktig å unngå at pasienten mister mer blod, enten ved å forsøke å stoppe blødningen eller heve det området som blør. For å stoppe blødningen kan du trykke og holde et fast press på såret. Bruk gjerne kompress eller et tøystykke. En hard gjenstand som for eksempel en lighter eller en stein kan brukes for å skape et trykk under en bandasje. Dekk i så fall gasbind eller det tøysykket du har for hånden nærmest såret først, før du plasserer gjenstanden oppå. Deretter surrerd du bandasjen stramt rundt det skadde området. Etter at du har lagt på en forbinding, kan du legge pasienten på ryggen med beina høyt. Da strømmer blodet lettere til hjertet, hjernen, Kompress lungene og andre sentrale organer. Dette må ikke gjennomføres dersom det er fare for indre blødninger, da det kan føre til økt blødning. Ring 113 for hjelp. Før hjelpen kommer, må du sørge for at pasienten holdes varm. Dette fordi sirkulasjonsvikt fører til at pasienten fryser lettere og er man kald øker oksygenbehovet ytterligere. Bruk et teppe, klær eller annet som er tilgjengelig. Husk på at det er i utgangspunktet kaldt å bli liggende på et gulv eller ute på bakken. Selv om pasienten opplever å være tørst ved sirkulasjonsvikt, skal du ikke gi drikke da det ved eventuell oppkast kan blokkere luftveiene. Skade på Symptomer Førstehjelp Kapillærer (for eksempel skrubbsår) Små mengder friskt blod pipler fram. Rens såret med for eksempel klorheksidin eller pyricept. Sett på plaster eller kompress. Vene (ved dype kutt) Blod er mørkere på farge og siver ut jevnt fra såret. Rens små sår med for eksempel pyricept. Sett på plaster eller kompress. Større dype sår eller ﬂenger som spriker, stripses sammen først (benytte plasterstrips) og deretter oppsøkes lege for å sy såret sammen. Pulsåre Friskt blod kommer støtvis fra såret. Forsøk å stanse synlige blødninger ved å trykke på såret. Hev det skadde området. Løft beina opp. Ring 113. Hold pasienten varm. Indre blødninger Blålig og noe hard hud ved skadeområdet. Hevelse. Trykk mot skadeområdet og hev over hjertehøyde. Ring 113. Hold pasienten varm. 231 Førstehjelp Førstehjelp Stikkskader Case 6 Det er travelt i dag på jobb. Dere har blitt forsinket med behandlingen av en pasient og nå sitter ﬂere og venter på tur. Du skynder deg med opprydningen for å få behandlingsrommet raskt klart. Plutselig kjenner du et stikk i ﬁngeren i det du rydder bedøvelsessprøyten. • Hva gjør du? 232 Det er alltid en risiko for å bli smittet med mikroorganismer hvis man stikker seg på kanyler som er benyttet på pasienter og vi kan bli svært engstelige for dette ved slike uhell. Dersom du eller andre uforvarende stikker dere på en kontaminert sprøytespiss eller annet instrument, skal såret få blø uten at du presser på såret og provoserer fram blødning. Vask deretter godt med såpe og vann og desinﬁser med spritløsning, for eksempel klorhexidinsprit 5mg/ml eller 70 % desinfeksjonssprit. Stikkskader: • La såret blø. • Ikke press på såret. • Vask godt med såpe og vann. • Desinﬁser med spritløsning (klorhexidinsprit 5mg/ml eller 70 % desinfeksjonssprit). Etseskader Mange av de stoffer som vi benytter på tannklinikken, både i behandling, renhold og laboratoriearbeid, er etsende. Etseskader kan gi brannskade hvis vi får det på huden. Får et etsende stoff virke lenge, trenger det lengre inn i huden og gir dypere skader. Ved slike skader skal man prøve å «vanne ut» det etsende stoffet og det beste er å spyle ved vann, først kaldt vann i opptil 5 minutter, deretter lunket vann. Etseskader på øyet kan resultere i alvorlig skader på øyet og synstap. Slike skader krever derfor rask behandling. Får vi sprut eller fremmedlegeme i øyet skal vi straks skylle med store mengder vann eller eventuelt benytte øyeskylleutstyr dersom det er lett tilgjengelig på klinikken. Hvis det er etsende stoff som er kommet inn på øynene skylles, det uavbrutt til lege overtar behandling. Bruk lunket vann og hold øyelokkene oppe slik at vanne får skylt hele øyet. Fjern eventuelle linser som kan hindre vannet å skylle overalt. Ved andre væsker eller fremmedlegemer som kommer inn på øyet ved behandling av pasient, slik som blodsprut eller fragmenter som for eksempel tannstein, fyllingsmaterialer eller biter av tannbein, skal det også her skylles med vann eller øyeskyllevæske i opptil 15 minutter. Brannskader På en arbeidsplass omgir vi oss av kilder som ved ulykker eller uhell kan gi brannskade. Dette kan for eksempel være varme i form av varmt vann, varme brett med instrumenter eller damp fra autoklaven, kjemiske løsninger og elektriske skader fra ulike strømkilder. Ved innånding av røyk eller varme gasser kan også munnhule, svelg og luftveier brannskades. Vi skiller mellom brannskader etter alvorlighetsgrad: • Førstegrads forbrenning hvor bare overhuden er skadet. Huden er rød og smertefull. • Andregrads forbrenning hvor både overhud og noe dypere lag av huden (lærhud) er skadet. Huden danner blemmer og er svært smertefull. • Tredjegrads forbrenning hvor alle lag av huden skadet. Skaden gir store sår og brent hud. Det kan ta tid fra en brannskade oppstår til man kan skille mellom første- og andregrads forbrenninger. Dette på grunn av at blærene ofte kommer lenge etter selve forbrenningen. Resultatet avhenger av hvor varmt og hvor lenge varmekilden har utsatt huden for skade, og hvor raskt huden blir nedkjølt. Det første vi gjør når vi kommer til noen med brannskade, er å fjerne varmekilden eller få pasienten bort fra denne. Rull pasienten rundt på bakken, inn i et teppe eller hell vann over vedkommende. Pass godt på slik at du selv ikke skades. Sitter for eksempel pasienten fast i strømførende deler, må vi slå av strømkilden før vi befrir personen fra de strømførende delene og starter førstehjelp. Deretter må det skadde området kjøles ned, gjerne med kaldt vann, i 1–2 minutter for å prøve å hindre varmen å trenge dypere ned i huden. Øk temperaturen på vannet gradvis til 15–20 grader etterpå og fortsett behandlingen da dette virker smertelindrende. Stikk ikke hull på disse blemmene, det kan føre til væsketap og infeksjon. Ta kontakt med lege dersom det er et stort område som er skadde eller ved blemmedannelse. Ring 113 dersom forbrenningen er stor. 233 Førstehjelp Førstehjelp Blokkerte luftveier Case 7 Ved lunsjtider på jobb sitter en kollega godt tilbakelent i sofaen på personalrommet og leser avisen mens hun spiser på et eple. Etter at hun har tatt en ny bit, begynner hun å hoste og harke. Hun lener seg framover, tar seg til halsen og blir etter hvert mer og mer gråblå i ansiktet. • Hva gjør du i en slik situasjon? 234 Brystkompresjon Et fremmedlegeme, enten en matbit eller kanskje en bomullsrull vi benytter i behandlingen, kan stenge luftveiene helt eller delvis dersom det kommer langt ned i halsen. For å kunne puste normalt igjen må dette fremmedlegemet fjernes. Sitter fremmedlegemet langt nede i luftrøret er prinsippet å skape et trykk i brysthulen og presse det ut. Vær oppmerksom på at enkelte som har fått et fremmedlegeme i luftveiene forlater rom der det er folk for å ﬁnne en plass de kan hoste eller kaste opp. Alternativt vil de ta seg til halsen og se desperat ut i ansiktet. Er luftveiene kun delvis stengt vil pasienten klare å trekke inn luft. Oppfordre pasienten til å fylle lungene langsomt med luft og få til et kraftig host for å presse fremmedlegemet opp. Du kan hjelpe til ved å stå bak og klemme sammen brystkassen på sidene når hun hoster. Gjenta om nødvendig. Er luftveiene helt blokkert, klarer pasienten verken å prate eller puste. Når oksygennivået i kroppen og hjernen blir, vil pasienten bli blå i ansiktet og etter hvert besvime. Dette er en livstruende situasjon og det haster med å hjelpe. Det du kan gjøre i en slik situasjon er enten å slå mellom skulderbladene med ﬂat hånd ﬁre til fem ganger. Om dette ikke hjelper, kan du benytte eventuell luft som allerede er i lungene til å presse fremmedlegemet opp. Denne prosedyren kalles Heimlich manøver. Det gjøres slik: • stå bak pasienten • legge armene rundt livet hans • knytte den ene hånden og plassere den mot magen på pasienten litt ovenfor navlen • legg den andre hånden over den knyttede hånden • trykk hendene raskt og bestemt innover og litt oppover mot mellomgolvet på pasienten. Gi pasienten 4 kraftige trykk. Vi kan veksle på å dunke pasienten mellom skulderbladene og presse mot mellomgulvet. Ring 113 dersom fremmedlegemet ikke løsner raskt. Hvis pasienten har mistet bevisstheten må du med en gang ringe 113 og deretter utføre brystkompresjoner. Dette skaper trykk i brysthulen som kan få fremmedlegemet til å løsne. Løsner fremmedlegemet kan du i tillegg gjennomføre innblåsninger, men ikke før. Er det et lite barn som setter noe fast i halsen, kan du legge barnet over på magen over din egen underarm og slå med ﬂat hånd mellom skulderbladene ca. 5 ganger. Dersom dette ikke hjelper snur du barnet på rygg og mens du støtter hodet gir du ca. 5 brystkompresjoner. Se etter fremmedlegemet i halsen og forsøk å fjerne det, men pass på at du ikke presser det lengre ned i halsen. Ring 113. Dersom det er du selv som får et fremmedlegeme i halsen og det ikke er noen omkring deg som kan hjelpe, kan du benytte en stolrygg eller liknende til å skape et trykk i mellomgulvet. Besvimelser og hyperventilasjon Case 8 Hans er en ny pasient som ikke har vært på klinikken der du arbeider tidligere. Han er en stor voksen mann som ser ganske tøﬀ ut. Idet dere går inn på røngenrommet og du klargjør for et OPG – bilde, observerer du at Hans er svært stille, blek og svetter i pannen. Det er like før han besvimer. • Hva gjør du? Besvimelse betyr at man mister bevisstheten for en kortere tid. Dette kommer av forstyrrelser i hjernens funksjon eller at blodtilførselen til hjernen reduseres som kan skyldes ﬂere og mest sannsynlig ganske uskyldige forhold: • Plutselig reduksjon av blodtrykk, for eksempel fordi vi reiser oss raskt opp eller har stått oppreist lenge • Varme og dårlig luft • Psykiske årsaker slik som nervøsitet, engstelse eller panikkangst • Hyperventilasjon • Sterke smerter • Enkelte sykdomstilstander som diabetes, epilepsi og hjertesykdom samt store doser medisin Ved besvimelse kan du legge pasienten på rygg og heve beina litt opp over hjertenivå. Sitter pasienten i behandlingstolen kan den 235 Førstehjelp Førstehjelp justeres til liggende posisjon med nakkestøtten lavt slik at hodet ligger ﬂatt. Undersøk om pasienten puster og løsne eventuelt på belter og stramme klær som kan hemme respirasjon. Som regel vil blodtilførselen til hjernen rask vekke pasienten. Dersom pasienten ikke puster eller ikke kommer til bevissthet innen 1–2 minutter, ring 113 og start eventuelt BH. 236 Besvimelser kan være tegn på mer alvorlige tilstander som pasienten bør få undersøkt av lege. Faller en pasient i koma, som er en langvarig form for bevisstløshet, kan ikke pasienten vekkes. Koma skyldes alvorlige årsaker for eksempel hodeskader, forgiftninger, alkohol og medikamenter samt sykdomstilstander som blant annet hjernesvulst, lavt blodsukker. Pasienter i koma må behandles raskt av kvaliﬁsert personell. Anafylaktisk sjokk Anafylaktisk sjokk er en livstruende allergisk reaksjon som fører til utvidelse av blodårer, rask puls, økt slimproduksjon og sammensnøring av luftveiene, ofte i løpet av få minutter og det haster med behandling. Symptomer på anafylaktisk sjokk kan være pustevansker, hjertebank og uro, blodtrykksfall, bevisstløshet, kløende utslett og hevelse i ansikt, på halsen og i svelget samt kvalme og oppkast. Utløsende årsaker kan være: • Ulike matvarer som nøtter, egg, ﬁsk og ost • Medisiner som for eksempel penicillin, acetylsalicylsyre og vaksiner • Latex i arbeidshansker, kofferdam, ortodontiske strikker, guttaperkapoints, gummipoleringsutstyr • Insektstikk som for eksempel veps • Metaller • Stoffer i fyllingsmaterialer som bonding, adesiver og monomerer • Avtrykksmaterialer • Sårpakninger • Fluorlakk (duraphat) Dersom en pasient eller kollega får et anafylaktisk sjokk må du umiddelbart ringe 113. Sikre deretter frie luftveier. Enkelte som har opplevd et anafylaktisk sjokk tidligere er gjerne utstyrt med EpiPen, en automatisk forhåndsfylt engangssprøyte med adrenalin som settes i låret. Adrenalin virker karkontraherende. Selv om adrenalin øker puls, er det livreddende vet at den motvirker sammensnøring av luftveiene og blodtrykksfall. Adrenalin bør være en del av klinikkens førstehjelpsutstyr. Forsøk BH ved behov. I ytterste konsekvens ved blokkerte luftveier kan det være nødvendig å åpne luftrøret med et snitt under strupehodet og føre et rør inn som pasienten kan puste igjennom (tracheotomi). Brudd, hjernerystelser og hodeskader Med brudd mener vi skade på en knokkel i kroppens eller skjelettvev. Enhver knokkel i kroppen tåler en viss belastning. Blir påkjenningen for stor oppstår et brudd. Vi skiller mellom åpne brudd og lukkede brudd. Ved et åpent brudd er det hull på huden og ved lukkede brudd er huden over bruddstedet hel. Kontakt lege ved brudd. Er skaden alvorlig; ring 113. Støtt opp skadeområdet, eventuelt kjøl ned med en kuldepakning. Dette reduserer hevelser og er smertelindrende. Skadeområdet må holdes i ro og pasienten bør ikke ﬂyttes så fremst det ikke er forbundet med annen fare å bli værende på skadestedet. Sørg også for at pasienten holdes varm. Forgiftninger Stoffer som er giftige eller fremmede for kroppen kan forårsake ulike skader. Nesten alle kjemiske forbindelser er giftige hvis vi får tilført store nok doser, men vi deﬁnerer gift som stoffer som skader oss ved relativt små doser. Hvis et giftstoff eller fremmed stoff skal kunne gjøre skade, må det bli tatt opp i kroppen enten via hud, mage-tarm-kanalen eller luftveiene/lungene. Skadene kan være lokale ved at stoffet skader den kroppsdelen som kan også skades ved at stoffet er spredd i kroppen via blodsystemet. Eksempler på stoffer som kan skade oss: • Etsende væsker, gasser, løsemidler og petroleumsprodukter • Legemidler, matvarer, planter, rusmidler og alkohol • Insektstikk Hvordan pasienten reagerer på en forgiftning er avhengig av hvilke giftstoffer han er utsatt for og mengden. Som oftest vil forgiftninger gi magesmerter, pusteproblemer, tretthet og nedsatt bevissthet. Ved å observere omgivelsene hvor en pasient beﬁnner seg med slike symptomer, kan vi ﬁnne tegn på hva som har forårsaket forgiftninger. En plante på venterommet, dunst av alkohol, en veltet ﬂaske med løsemiddel eller lukt av gass kan gi indikasjoner på dette. Giftinformasjonssentralen kan svare på spørsmål om symptomer 237 Førstehjelp og behandling av forgiftninger. Ved mistanke om forgiftning, bør du ringe Giftinformasjonen for råd og veiledning eller ringe 113. Dersom det er etsende væsker som er svelget, skal du raskt gi drikke og unngå brekninger. Det vil gi ytterligere skader. Dette gjelder også petroleumsprodukter, men her kan du gi melk eller ﬂøte og drikke. Ved forgiftninger på grunn av gasser, slik som karbondioksid eller lystgass, er det viktig å få pasienten ut i frisk luft. Pass på at du selv ikke utsetter deg for gassforgiftning. Hvis det er medikamenter eller planter som er årsak til forgiftningen skal du også her gi rikelig med drikke. I tillegg skal du forsøke å framkalle brekninger slik at mest mulig av det svelgete stoffet kommer ut. 238 Oppgaver 1 Hva menes med BLÅ-BH? 2 Forklar ved bruk av BLÅ-BH hva du gjør dersom du kommer til en person som virker livløs? Øv gjerne også på førstehjelpsdukker. 3 Hva er angina pectoris, og hvordan kan vi hjelpe dersom en pasient viser symptomer på dette? 4 Hvordan vil du forholde deg dersom du eller en kollega får en stikkskade, for eksempel ved at du stikker deg på en brukt anestesisprøyte? 5 Hvorfor haster det å utføre førstehjelp ved etseskader? Hva gjør du ved slike skader? 6 Hvordan kan du hjelpe noen som har fått et fremmedlegeme i halsen? 7 Hvilke tegn kan du se hos en pasient som er nær ved å besvime? Hva kan føre til besvimelse? 8 Hva er anafylaktisk sjokk? Hvorfor oppstår dette? 9 Hvilke tegn kan du se hos en pasient eller en kollega med anafylaktisk sjokk? 10 Hva gjør du i en situasjon hvor noen har fått anafylaktisk sjokk? Begrunn. 11 Sett opp en tabell med stoﬀer som kan gi forgiftninger og førstehjelp knyttet til disse stoﬀene. 12 Lag en liste over førstehjelpsutstyr dere bør ha på tannlegekontoret.