Fikk opp øynene for glaukom

Å leve med
GLAUK M
MEDLEMSBLAD FOR NORSK GLAUKOMFORENING (www.GLAUKOMFORENINGEN.NO) NR. 1 – 2012
G
TILFELDIG RUSK: Astrid Trengereid fra Florø gikk til øyelege etter å ha fått et ”rusk” på øyet. De oppdaget
høyt trykk, men hun hadde ikke glaukom. Dette gjorde likevel at hun ble ekstra bevisst på å sjekke
øynene jevnlig, og fikk et engasjement for øyesykdommen.
FOTO: Vegard Storbråten Øye
S
LE
Fikk opp øynene
for glaukom
O
Astrid Trengereid (59) fra Florø:
Les hele historien på side 3–6.
O
S
Å
M
:
Anne-Kristine
Gudmedstad:
Alt om synsfeltundersøkelse
(Side 9–11)
Linn Lillevold:
Hornhinnedonasjon
(Side 12–14)
Med glimt i øyet
(Side 15)
LE
DE
R
Kunnskap gir trygghet
Norsk Glaukomforening har helt fra etableringen i 1998 satt
kunnskap om glaukomsykdommene i sentrum for arbeidet.
Leder av Norsk Glaukomforening
Per Kaland
Stor kunnskapsbase
Foreningen har over tid bygget opp en stor kunnskapsbase. Flaggskipet i denne basen er informasjonsheftet
«Glaukom. Tidlig opp­dagelse bremser sykdomsutviklingen».
Heftet har høy faglig kvalitet og omtaler pedagogisk hva
glaukom er og hvordan den behandles. Men i tillegg
vektlegges en viktig faktor for oss alle, nemlig det å leve
med glaukom livet ut – livskvalitet.
Nytt opplag klart til utsending
Fra første utgivelse har Informasjonsheftet blitt gratis
tilbudt øyeleger og optikere samt at alle nye medlemmer
får det tilsendt som en del av «velkomstpakka». I løpet
av 2011 er heftet gjennomgått på ny av faglig ansvarlig
øyelege Jan Erik Jacobsen i samarbeid med kommunikasjonsrådgiver Jan Schwencke. Nye 20 000 hefter ligger
på lager og venter på å bringe kunnskap ut til pasienter
og befolkning.
hjemmeside proppfull av kunnskap. Vi har fortsatt en
lang vei å gå.
Medlemsbladet – en kunnskapskilde
Jeg har ikke glemt vår kanal til medlemmene (og aktører
innen øyehelsefaget). Medlemsbladet «Å leve med
Glaukom» skal være en kilde til kunnskap og vektlegging av livskvalitet. I dette nummeret har vi en litt
annerledes livshistorie. Men det Astrid Trengereid forteller kan være en vekker og inspirasjon for oss alle. Vi
kan alle være budbringere og pådrivere til at flere og flere
får kunnskap og at glaukomet oppdages i en tidlig fase.
Øyesykepleier Marit Z. Berentsen har gitt stafettpinnen
videre til øyesykepleier Anne-Kristine Gudmedstad ved
St. Olavs Hospital. Hun ønskes hjertelig velkommen
med en kunnskapsrik og forståelig artikkel om synsfeltundersøkelse.
Nyt årstiden og ta vare på deg og dine.
Supplement til øyelegens informasjon
Glaukomforeningen skal være et supplement til øyelegens
informasjon overfor den enkelte pasient. Derfor er det med
stor glede vi registrerer at øyelegene nytter det informasjonsmateriell vi kan tilby. Dette håper vi bidrar til
bedre dialog mellom øyelege og pasient. Kunnskap om
egen sykdom er viktig for en vellykket behandling.
Mangel på kunnskap i befolkningen
Kunnskap om glaukom mangler generelt i befolkningen
og dessverre også i kommunehelsetjenesten som sykehjem/hjemmesykepleien. Vi forsøker etter beste evne å
bøte på dette med folkemøter «Norge Rundt» og vår
Å leve med
HAR DU FORSLAG TIL STOFF?
Ta gjerne kontakt med Glaukomforeningens leder
Per Kaland.
Postadr.: Norsk Glaukomforening,
box 1484, Majorstueveien 17, 0367 Oslo.
E-post: [email protected]
Telefon: 97 00 86 13
2
GLAUK M
Utgitt av Norsk Glaukomforening,
Box 1484, Majorstuveien 17, 0367 Oslo
Ansvarlig redaktør: Per Kaland
([email protected], telefon: 97 00 86 13)
Redaktør: Vegard Storbråten Øye
Internett: www.glaukomforeningen.no
Sats: M-Sats as
Opplag: 3.000
Trykk: Haslum Grafisk
Fikk opp øynene for glaukom
Tekst og foto: Vegard Storbråten Øye
Navn: Astrid Trengereid
Alder: 59
Bosted: Florø
Yrke: Fagarbeider i barnehage
Familie: Mann, fem barn og
fem barnebarn
Aktuell: Dro til øyelege med
rusk på øyet, hvor de oppdaget
høyt trykk. Hun hadde ikke
glaukom, og hadde aldri hørt
om sykdommen. Nå har hun
blitt svært oppmerksom på
lidelsen, er til undersøkelse
jevnlig og har blitt medlem i
Norsk Glaukomforening.
RUSK PÅ ØYET: Astrid Trengereid oppsøkte øyelege etter å ha fått et rusk på øyet. Han oppdaget da at hun hadde høyt trykk på det ene øyet.
Astrid Trengereid fra Florø gikk til øyelege etter å ha fått et ”rusk”
på øyet. Her oppdaget de at hun hadde høyt trykk, men det viste seg
at hun ikke hadde glaukom. Likevel har hun blitt svært bevisst på å
sjekke trykket og synet jevnlig.
Ytterst i havgapet blant fjord og
fjell i Norges vestligste by, Florø,
bor Astrid Trengereid (59).
Hennes historie skiller seg fra de
fleste andre du har lest i Ӂ leve
med glaukom”, for hun har ikke
glaukom. I stedet skal du få et
innblikk i hvordan tilfeldigheter
gjorde at hun havnet hos øyelege
og oppdaget høyt trykk. Fra å da
ikke vite hva glaukom var, har
hun nå blitt medlem i Norsk
Glaukomforening, skaffet seg
informasjon og kunnskap om
øyesykdommen og blitt svært
bevisst på å sjekke øynene og
synet jevnlig. Dette er også en
historie som illustrerer viktig­
heten av bevissthet og kunnskap
for å kunne forebygge og sørge for
tidlig oppdagelse av glaukom.
BARNEHAGETUR
Astrid Trengereid jobber som fagarbeider i Brandsøy barnehage i
Florø, en jobb hun har hatt i over
18 år. I denne jobben er hun mye
ute på tur i naturen med barna.
Under en tur våren 2008 skjedde
det som fikk henne til å oppsøke
øyelege for første gang.
– Vi var ute i et skogholt med mye
gran og furu, hvor vi både tilberedte
mat og lagde barhytte med barna.
Som vanlig her ute ved kysten i
Florø så var det en trekk i lufta,
og jeg kjente plutselig at jeg fikk
noe på øyet. Jeg tror det kan ha
vært et frø fra en kongle, og det
irriterte øyet veldig, sier Astrid
Trengereid.
Tilbake i barnehagen prøvde hun å
blunke og skylde øyet. Irritasjonen
ga seg likevel ikke, og øyet var
sårt og rennende. Hun oppsøkte
derfor sin fastlege.
– Han kunne ikke se noe spesielt
på øyet, men fikk henvist meg til
øyelegen, forklarer hun.
TIL ØYELEGEN
Noen dager senere kom hun til
øyelegen i Florø.
– Han skrapte og sjekket øyet,
men fant ikke noe ”rusk”. Men
han oppdaget noe annet, nemlig
høyt trykk på venstre øye. For å
behandle det såre øyet fikk jeg
dråper og en salve, og en ny time
3
SPRE BUDSKAPET: Selv om Astrid ikke har fått diagnosen glaukom, er hun svært bevisst på å
sjekke egne øyne og gjøre andre oppmerksomme på det samme.
uken etter for å måle trykket igjen,
sier Trengereid.
Uken etter kom hun tilbake, og
trykket var fortsatt litt for høyt.
Øyelegen nevnte da glaukom, en
øyesykdom Astrid aldri tidligere
hadde hørt om.
– Han ga meg da informasjon om
det å ha høyt trykk og at det
kunne være glaukom. Samtidig
spurte han om noen i familien
hadde hatt det, siden det kan
være arvelig, sier 59-åringen.
TILFELDIGHET
Astrid Trengereid fikk dråpene
Artelac for tørre øyne mot svien
og irritasjonen.
Det høye trykket ble målt og fulgt
opp i tiden fremover, men gikk
NATURSKJØNT: Ute i havgapet, blant vakre fjorder og fjell i Florø, bor Astrid Trengereid.
4
ned igjen og stabiliserte seg.
– Jeg har derfor heldigvis ikke
fått diagnosen glaukom, noe som
selvfølgelig er en lettelse. Likevel
gjorde denne hendelsen meg mer
bevisst på synet mitt, og følge det
opp for å kunne oppdage eventuelle øyesykdommer så tidlig som
mulig, og bremse sykdomsutviklingen. Hadde jeg hatt glaukom
da, ville dette tilfeldige og uskyldige ”rusket” vært redningen
som fikk meg til øyelege, forteller
Trengereid.
– En eldre nabo er blitt svært
svaksynt på grunn av glaukom.
Etter å ha hørt at jeg sjekker
synet jevnlig, angret hun veldig
på at hun ikke hadde gjort det
samme før det nesten var for sent,
legger hun til.
Astrid har fortsatt ofte vondt i
øynene, og føler sårhet og ubehag.
Hun får også oftere infeksjoner
på øyet enn tidligere.
– Jeg oppsøker da øyelegen for
sjekk, noe jeg føler er en trygghet.
Årlig kalles jeg også inn for full
undersøkelse med trykkmåling,
synstest og lignende, sier
Trengereid.
VILLE VITE MER
Selv om Astrid Trengereid ikke
fikk glaukom, ble hun veldig
interessert og kunnskapssøkende
for å vite mer om øyesykdommen.
– I november i fjor fikk jeg se en
annonse i avisen hvor det sto at
Norsk Glaukomforening skulle
arrangere folkemøte med foredrag
i Førde. Dette synes jeg hørtes
veldig interessant og lærerikt ut,
og tok turen.
Hun meldte seg da inn i foreningen,
og fikk informasjonsmateriell og
medlemsblader.
– Dette har jeg lest flere ganger, og
synes det er veldig nyttig kunnskap. Venner, familie og bekjente
deler jeg derfor denne informasjonen med, og så fort jeg hører noen
har problemer med synet eller er i
risikogruppen anbefaler jeg dem å
sjekke det umiddelbart. Jeg kommer også til å prøve å verve flere
medlemmer til foreningen, for
dette er et viktig, sier hun.
SYNET VIKTIGERE
Med fem barn i alderen 18 til 37
år og fem barnebarn, er familien
en stor og viktig del av livet til
Astrid Trengereid.
VET MER: Fra å ikke ha hørt om glaukom, har
Astrid Trengereid blitt medlem i Norsk
Glaukomforening og lest seg opp til masse
kunnskap.
SÅ ANNONSE: Etter å ha sett en annonse i lokalavisen oppdaget Astrid Norsk Glaukomforening
sitt folkemøte i Førde.
– Å kunne se har alltid vært en
selvfølge, og aldri vært en bekymring. Man sjekker og passer på mye
annet på kroppen, men øynene
bare har vært der for å gjøre jobben
sin, sier hun.
Glaukom og grønn stær hadde derfor vært et fremmedord for Astrid.
– Jeg visste absolutt ingenting om
det, og aldri tenkt tanken. Så
lenge man ikke har hatt bekjente,
vært pårørende eller opplevd øyeproblemer selv, så virker det bare
helt fjernt. Nå innser jeg at man
må passe bedre på øynene sine, og
sjekke de om noe skulle skje.
– Jeg prøver derfor å få familien
til å gjøre det samme. Deriblant
datteren min som har hatt mye
hodepine og brukt briller siden
hun var 12 år, sier hun.
UTNYTTE SYNET
Astrid Trengereid har ingen øyesykdom, og understreker at man
ikke skal ta sorger på forskudd eller
HÅNDARBEID: – Jeg har blitt mer takknemlig for synet jeg har, og passer på å gjøre ting jeg liker
mens jeg ser godt, sier Astrid.
5
HAGEGLAD: – I hagen trives jeg og slapper av. På samme måte som med barna i barnehagen kan jeg se det vokse og gro, sier Astrid Trengereid.
gå rundt å være redd. Likevel har
hun blitt bevisst på at et velfungerende syn ikke er noen selvfølge.
– Jeg passer derfor på å drive med
aktiviteter og gjøre ting som krever
at jeg ser godt. Etter å ha vært en
ivrig håndarbeider med strikking,
brodering, sying og lignende passer
jeg på å gjøre ferdig prosjekter mens
jeg fortsatt har godt syn, sier hun.
Det samme gjelder bilder og aktiviteter med familien.
– Vi bør alle være takknemlige for
det vi ser. For meg er familien og
naturen viktig. Bilder fra fortiden
og ting vi gjør passer jeg på å sette
i album, så jeg kan se på det og
bevare minnene.
AKTIV FRITID
Astrid er født og oppvokst på et
småbruk i Eikefjord mellom Florø
og Førde. Yrkeskarrieren har vært
preget av å jobbe med mennesker.
Hun har blant annet vært med å
starte et avlastningssenter for
funksjonshemmede, vært avlastningshjem, jobbet på sykehjem og
nå i barnehage.
– Det er veldig kjekt å kunne
hjelpe og jobbe med mennesker.
Jeg er også veldig glad i hagearbeid.
6
Årsaken er nok at dette nesten er
som å jobbe med barn i barne­
hagen: Man får se det gro, vokse
og utvikle seg, sier hun.
SPRER BUDSKAPET
Trengereid har også vært en aktiv
sanitetskvinne i nærmere 30 år.
– Møtene i Sanitetsforeningen er
veldig hyggelig og sosialt, samtidig
som vi gjør noe samfunnsnyttig.
Her passer jeg også på å spre budskapet om glaukom, for mange av
medlemmene er eldre og i risikogruppen. Kan det bidra til at én
person oppdager at de har glaukom,
så er det virkelig verdt det, sier
Trengereid.
– Skulle det vise seg at jeg får
glaukom selv en dag så får jeg gjøre
det beste ut av det. Nå vet jeg i alle
fall godt hva det innebærer, og er
inne i systemet slik at sjansene for
at det oppdages tidlig er store,
avslutter hun.
MER BEVISST: Astrid Trengereid hadde høyt trykk, men ikke glaukom. Likevel er hun jevnlig til
kontroll for å forebygge og sikre tidlig oppdagelse hvis hun skulle få det.
Her er høstens folkemøter
Av Vegard Storbråten Øye
Årets første folkemøte er allerede
avviklet, og var i Sandvika med
øyelege Tor Grøndahl som foredragsholder. I utgangspunktet
skulle neste folkemøte være i
Bergen i mai.
Siden øyelegen ikke hadde anledning før til høsten, blir derfor
dette flyttet til oktober.
HØSTPROGRAM
Høstens folkemøte-turne blir da
som følgende:
•Kristiansand i september
•Bergen i oktober
•Tromsø i desember
Nærmere informasjon blir lagt ut
her på våre hjemmesider, og invi-
UTSATT: Folkemøtet i Bergen blir utsatt fra
mai til oktober. FOTO: Vegard Storbråten Øye
tasjon til lokale medlemmer blir
sendt ut. Følg med på
nettsiden
I medlemsbladet du nå leser i kan
du lese mange spennende og nyttige
historier og artikler om glaukom.
Gjennom hele året kan du få de
ferskeste nyhetene og informa­
sjonen om foreningen på våre
nettsider:
www.glaukomforeningen.no.
– Denne siden oppdateres jevnlig
med all ny informasjon om både
folkemøter og andre hendelser,
samt andre saker om glaukom og
foreningens arbeid. Jeg anbefaler
alle derfor til å besøke våre hjemmesider jevnlig, sier redaktør
Vegard Storbråten Øye.
NYTT PÅ NETT: Www.glaukomforeningen.no oppdateres jevnlig.
Tips oss – vinn 1.000.000 kroner
Hvis du har
ønsker, tips eller
ideer til saker vi
bør skrive om i medlemsbladet så ønsker vi
å høre fra deg.
ønsker vi at medlemmene nå
kommer med innspill til hva vi
kan skrive om.
– Dette kan være alt fra ideer om
saker som kan hjelpe glaukomikere i hverdagen, personer til vår
livshistorie eller vitser, dikt, sitater
Medlemsbladet er en viktig del eller historier til vår humorside
av det Norsk Glaukomforening ”Med glimt i øyet”, sier redaktør
tilbyr sine medlemmer. Derfor Vegard Storbråten Øye.
FÅR FLAX-LODD
Alle som sender inn tips, ønsker
og ideer til saker som havner på
trykk i medlemsbladet belønnes
med fem Flax-lodd, og muligheten
til å vinne én million kroner.
Tips og ideer kan sendes til:
[email protected]
eller ring oss på tlf. 97 00 86 13.
7
Årsmøte med informativ dessert
Etter de formelle årsmøtesakene var klubbet igjennom, overtok øyelege Jan Erik Jacobsen ordet.
Av Vegard Storbråten Øye
Åtte personer, utenom foreningens
styre, møtte opp på Norsk
Glaukomforening sitt årsmøte på
P-Hotels i Oslo tirsdag 27. mars.
Normale årsmøtesaker som års­
beretning og regnskap sto på
agendaen, og ble godkjent. Hele
styret ble gjenvalg, og kontingenten
ble uendret.
Tegnet og forklarte
Da årsmøtet var avsluttet ble det
et medlemsmøte hvor øyelege og
æresmedlem Jan Erik Jacobsen
svarte på spørsmål fra salen – om
alt fra laserbehandling til dråper.
Med tusj, tavle og en enorm kunn­
skap og erfaring som hjelpemidler
improviserte han et lærerikt foredrag basert på spørsmålene fra
LÆRERIKT. Jan Erik Jacobsen tegnet og forklarte når han besvarte spørsmål fra salen. FOTO: Vegard Storbråten Øye
salen. Her fikk de frem­møtte lange,
gode og detaljerte svar på flere
Spørsmål med gode svar i Sandvika
Årets første folkemøte i Sandvika ble vellykket,
hvor alle fikk svar på sine spørsmål.
Av Vegard Storbråten Øye
Onsdag 21. mars gikk årets første
folkemøte i foreningens Norgesturné av stabelen i Sandvika i
Akershus. 45 personer møtte opp,
hvor øyelege Tor Grøndahl var
foredragsholder.
INTERESSERT: De 45 fremmøtte fulgte nøye med på foredraget.
8
FOTO: Ellen Heiberg
kompliserte temaer og spørsmål
knyttet til glaukom.
Alle fikk svar
Etter en informativ innledning og
en kort pause var det som vanlig
anledning for publikum å stille
spørsmål.
– Det ble god tid til å stille spørsmål, og alle fikk gode, fyldige og
informative svar av øyelegen, sier
leder Per Kaland.
Norges-turneen fortsetter med
folkemøte i Kristiansand, Bergen
og Tromsø til høsten
FORNØYD MED MØTET. Per Kaland og Ellen
Heiberg fra Norsk Glaukomforening, og
foredragsholder Tor Grøndahl.
FOTO: Privat.
Ny spaltist:
Anne-Kristine Eraker Gudmedstad
SPALTIST: Anne-Kristine Eraker Gudmestad.
Utdannelse: Utdannet ved
Lovisenberg sykepleierhøyskole
i 1983, veileder ved Høyskolen i
Sør Trøndelag og øyesykepleier
ved Høyskolen i Oslo 2006.
Jobb: Har arbeidet ved øye­
avdelingen St. Olavs hospital
(Trondheim) siden 1990.
De siste årene på poliklinikken.
Om: Videreutdanningen som øyesykepleier har betydd mye for meg.
Ikke minst å lære hvordan dette
kan påvirke livet, blant annet for
dere som lever med glaukom. På
jobben får jeg stadig erfare hvor
viktig det er med informasjon.
God informasjon gir en bedre forståelse og større mulighet til å
mestre hverdagen. Jeg gleder meg
til å skrive i bladet ” Å leve med
glaukom”, og på denne måten forhåpentligvis kunne bidra med
kunnskap og informasjon. Har dere
kommentarer til det jeg skriver eller
har tips om aktuelle tema, setter
jeg stor pris på å høre fra dere.
E-post:
[email protected]
Synsfeltundersøkelse til besvær?
”Jeg er redd. Jeg blir så stresset. Dette synes jeg er vanskelig.
Må jeg? Jeg er så redd for å trykke feil.
Dette gjorde jeg jo sist jeg var her, hvorfor skal jeg gjøre det på nytt?
Hva er det egentlig dere måler med denne maskinen?”
Dette er utsagn jeg ofte hører når pasienter skal utføre synsfeltundersøkelse, og kanskje kjenner du deg
igjen. Med denne artikkelen håper jeg du får en bedre forståelse hva en synsfeltundersøkelse innebærer.
Av Anne-Kristine Gudmestad
Kanskje disse utsagnene er en
bekymring for hvordan sykdommen har utviklet seg, og for å se
færre lyspunkter denne gangen.
Mange er også engstelig i forhold
til om resultatet viser at de mister
sertifikatet.
Det er ingen tvil om at synsfeltundersøkelse er en meget krevende
test der stressnivået kan være
høyt. Jeg har selv prøvd å gjennomføre denne testen og har stor
respekt for dere som mestrer dette.
TYDELIG LOVVERK
Som øyesykepleier tenker jeg:
Hvordan kan vi gjøre dette mindre
stressende og besværlig for dere?
I det siste har jeg spurt pasientene
om de er klar over hvordan denne
testen fungerer og hvorfor det er
viktig å utføre den. Ikke alle
hadde like mye kunnskap om
dette. Dette er en utfordring til
oss som helsepersonell.
Lovverket er helt tydelig på hva
dere har krav på. Om informasjon
står det i Pasientrettighetsloven
§3-5: ”Informasjonen skal være
tilpasset mottakerens individuelle
forutsetninger [..] og personellet skal
så langt det er mulig sikre seg at
mottakeren har forstått innholdet
og betydningen av opplysningene.”
STRESS OG MESTRING
Sosiologen Aaron Antonovsky
har skrevet en teori om stress og
mestring der forståelse, mestring
og mening er sentrale begrep. For
at du skal oppleve å mestre å finne
mening med denne undersøkelsen
er det viktig at helsepersonellet
gir deg god informasjon og veiledning, slik at du har nødvendig
kunnskap om testen og utførelsen
av denne.
HVORFOR UNDERSØKES?
Ved glaukom er det viktig at vi
passer godt på øynene dine! Vi
må være sikker på at trykket i
9
FØRST: Før oppstart av synsfeltundersøkelsen måles synet i autorefraktor.
øynene ikke er høyere enn hva
synsnerven din tåler. For å finne
ut av dette må øyetrykket måles,
synsnerven fotograferes, synet
måles og synsfeltundersøkelse
utføres. Alt dette er viktig kartlegging og gir informasjon til øye­
legen om hvordan sykdommen
utvikler seg. Han/hun avgjør hvor
ofte diverse undersøkelser skal
gjennomføres. Det er viktig å
være oppmerksom på at under­
søkelsene kan utføres på ulik måte
ved forskjellige sykehus/klinikker.
HVA UNDERSØKES?
Før oppstart av synsfeltundersøk­
elsen måles synet i autorefraktor.
Det er en maskin som foretar en
elektronisk måling av det du ser på
avstand og sentralt. Her skal du
lese bokstaver, først uten korreksjon (uten ”brilleglass”) og med
korreksjon. Det er maskinen som
10
måler ut hvilke brilleglass som
passer dine øyne best. Dette kan
også gjøres ved at du leser på ei
tavle med dine egne briller eller
med ”prøvebrille” med glass som
passer dine øyne. Disse opplysningene er viktige. Er du nærsynt,
langsynt eller har skeive horn­
hinner, får du ”brilleglass” som
korrigerer dette når du skal utføre
synsfeltundersøkelsen.
UNDERSØKELSEN
Det er ikke tilstrekkelig å måle
hva du ser sentralt, men registrere
hele synsfeltet. Over tid kan det
utvikle seg utfall (skotomer) i ditt
synsfelt. Det er det ikke sikkert du
oppdager selv, men synsfeltundersøkelsen registrerer disse utfallene.
Synsfeltundersøkelsen foregår ved
hjelp av et automatisk perimeter.
Dette er et datastyrt instrument
som inneholder forskjellige pro-
Alle foto: Anne Flønes/Modell: Aud Kamsvåg
grammer. Her blir det foretatt en
systematisk testing av lysfølsomheten i gitte punkter innenfor
TILPASSES: Er du nærsynt, langsynt eller har
skeive hornhinner, får du” brilleglass” som
korrigerer dette når du skal utføre synsfeltundersøkelsen.
LYSGLIMT: Synsfeltundersøkelsen foregår ved hjelp av et automatisk perimeter som sender ut
lysglimt.
forventet synsfelt. Testen er bygd
opp slik at det sendes ut lysglimt
med forskjellig størrelse og styrke
på lyset. Når du trykker for at du
ser lysglimtene, registreres det
hvor høy intensitet du må ha på
lysglimtene før du registrerer dem.
Dette gir legene informasjon om
hvordan sykdommen utvikler seg.
Vi lagrer synsfeltundersøkelsene i
din journal og kan følge med på
utviklingen.
OBSERVERER
Mens du utfører undersøkelsen
kan man gjøre diverse observasjo-
ner på skjermen. Her kan undersøkeren se om du holder øyet i
rett stilling. Det er fort gjort å
komme litt ut av posisjon, eller
begynner å lete etter lysglimtene.
Observerer vi noe av dette må vi
justere underveis. Selv om det kan
virke som mas, er det viktig for at
testen skal bli riktig utført.
Ved å gi god informasjon er håpet
at du får forståelse av viktigheten
og meningen med å utføre denne
testen. Og ved god tilrettelegging,
slik at du kan mestre gjennom­
føringen, er det i følge Antonovsky
svært gode sjanser for å gjennomføre denne testen på en bedre
måte.
Og kanskje synsfeltundersøkelsen
ikke blir så besværlig lenger?
LYKKE TIL!
Dette er viktig for
å mestre synsfeltundersøkelse:
• Godt mottatt og informert om hvorfor
du skal gjøre denne undersøkelsen og
hvordan den fungerer. Fører til mindre
stress og bedre mestring.
• God sittestilling så du slapper av.
• Frisk luft og ro i undersøkelsesrommet
gir bedre konsentrasjon.
• Husk at du kan ta pauser. Du gir beskjed
eller du kan holde nede knappen du
trykker på, så stopper undersøkelsen.
• Ha gjerne et papir i hånden for å tørke
bort overflødige tårer.
• Snakk med personalet om du er veldig
nervøs eller engstelig. Man kan da
snakke om det, utsette undersøkelsen
eller kun ta ett øye av gangen.
• Å få bekreftet underveis at det du gjør
er riktig og at noen forteller hvor lenge
det er igjen av testen kan frigjøre krefter
til å ”holde ut”.
• Det er perioder av undersøkelsen som
det ikke kommer lysglimt.
FULL KONTROLL: Mens du utfører undersøkelsen kan man gjøre diverse observasjoner på
denne skjermen.
• Er man uheldig eller usikker og kommer
litt ”skeivt” ut kan vi starte testen på
nytt igjen.
11
Stor mangel på hornhinne-donorer – også glaukomikere kan bidra:
– Med ny hornhinne kan jeg nå
fortsette i jobben min
Tekst og foto: Jan Schwencke
Hornhinnetransplantasjon er den hyppigste formen for transplantasjon
i verden, og det er et stort behov for donorer. For Morten Tronstad
(40) ble en ny hornhinne redningen for både jobben og førerkortet.
Morten Tronstad (40) er maskin­
entreprenør. Hans arbeidshverdag
innebærer derfor mye tid som
sjåfør av store lastebiler og gravemaskiner. Morten har fått en ny
hornhinne, noe som viste seg å
redde hans syn og hverdag.
BEDRE SYN
Ved hornhinne-operasjonen
erstattes den syke hornhinnen
med en klar hornhinne fra en
avdød person, en såkalt donor-
hornhinne (Donor = giver).
– Jeg har aldri sett så bra som nå.
Uten ny hornhinne hadde jeg
neppe fått fornyet førerkortet og
fått fortsette å kjøre lastebil og
gravemaskin. Nå kan jeg fortsette
i jobben jeg elsker, sier han.
På vinterstid brøyter han bl. annet
veiene når vi andre ligger og sover.
– Det krever ekstra godt syn.
Dybdesynet og evnen til å se
detaljer har blitt merkbart bedre,
sier Tronstad.
DONORMANGEL
– Hornhinnetransplantasjon er
den hyppigste formen for transplantasjon i verden. I Norge er
behovet cirka 300 transplantasjoner i året, sier hornhinnesykepleier Linn Lillevold, ansvarlig for
å sikre donorer til Oslo universitetssykehus HF, Ullevål.
Hornhinnen har ikke blodkar, og
avstøtningsfaren er derfor liten.
Mange får godt syn etter operasjonen. Man kan for eksempel igjen
kjøre bil og lese uten forstørrelsesglass.
– Ullevåls øyeavdeling er den
største i landet. Vi opererer
REDNING. Takket være transplantasjon av en ny hornhinne kan Morten Tronstad få fornyet førerkortet.
12
DE FLESTE EGNET. De fleste av oss er egnete hornhinnedonorer, også de med glaukom og
katarakt, sier hornhinnesykepleier Linn Lillevold, ansvarlig for å sikre donorer til Oslo
universitetssykehus HF, Ullevål.
150–160 personer i året. Vi har en
egen hornhinnebank og stor
ekspertise innen transplantasjonskirurgi. Vi får forøvrig også henvist pasienter fra andre regioner
enn vår egen, sier Lillevold.
LANG VENTETID
Hornhinnevev hentes fra avdøde
innen 24 timer etter døden.
Etter inngrepet lukkes øyelokkene,
og det sørges for at alt ser pent ut
som om intet vev er fjernet.
– I dag er tilgangen på hornhinne­
donorer dessverre altfor liten.
Mange må derfor vente i fire til
fem måneder på operasjon. I tillegg til sterkt nedsatt syn og ofte
kraftige smerter, er den mentale
belastningen ved å måtte vente
svært stor, forklarer hornhinne­
sykepleieren.
Donorhinnene oppbevares i et
lagringsmedium inntil 30 dager i
varmeskap før transplantasjon.
– Hornhinnens kvalitet vurderes
under mikroskop, og det tas mikro­
biologiske prøver av lagrings­
mediet.
du KAN DONERE
– Vi oppfordrer alle til å ta stilling
til om de ønsker å donere sine
hornhinner etter døden og at de
informerer sine pårørende, sier
Linn Lillevold.
– De fleste av oss er egnete hornhinnedonorer, og glaukom og
katarakt er ikke eksklusjonskriterier. Også eldre personer kan
donere sine hornhinner etter
døden, legger hun til.
De som har alvorlige, ubehandlede
infeksjoner eller visse nevrologiske
eller øyerelaterte sykdommer kan
imidlertid ikke være givere.
– Den endelige vurderingen av
hornhinnens kvalitet vil uansett
gjøres av ansvarlige leger ved
hornhinnebanken, sier Lillevold.
DONERE. Ved en hornhinnetransplantasjon
erstattes den syke horn­hinnen med en klar
hornhinne fra en avdød person en såkalt
donor-hornhinne.
13
SAMTYKKE AVGJØRENDE
Den avdødes holdning til donasjon
er svært viktig, og de pårørende
kontaktes for å avklare avdødes
standpunkt. Dersom den avdøde
ikke har tatt stilling til spørsmålet
må pårørende vurdere hva den
avdøde ville ha ønsket. Pårørende
vil alltid bli informert og spurt om
samtykke før en eventuell hornhinnedonasjon finner sted.
– Arbeidet med å få hornhinne­
donasjon på donorkortet er i gang.
Men foreløpig er det direkte spørsmål fra helsepersonell på sykehus
i forbindelse med dødsfall som kan
sikre det ønskede antall donorer.
Det er derfor vi synes det er så
viktig å informere om dette temaet
til folk flest og til helsepersonell
på sykehusene, avslutter hornhinnesykepleier Linn Lillevold.
Fakta om hornhinnen:
•Hornhinnen er en gjennomsiktig hinne som dekker overflaten av øyet.
•Sammen med linsen sikrer den at lysstrålene brytes og treffer netthinnen.
•For å ha et klart syn må hornhinnen være klar, ha jevn tykkelse og
krummingen må være riktig. Er ikke disse betingelsene tilstede, vil
bildet som treffer netthinnen være sløret og forvridd.
•Ved ytterligere forandringer vil pasienten bli blind. En skadet hornhinne vil også kunne innebære store smerter.
•I dag er transplantasjon den eneste behandling for de fleste uklarheter
i hornhinnen.
Undersøkelse om hornhinnedonasjon:
•En undersøkelse foretatt av Respons Analyse i 2009 viser at 8 av 10
nordmenn er positivt innstilt til å være hornhinnedonor.
•Den klart viktigste årsaken til å ville være giver er å vite at man kan
hjelpe andre etter sin død.
•Velviljen er større jo bedre kjennskap man har til slik transplantasjon.
•7 av 10 tror de ville sagt ja dersom de ble spurt som pårørende
•92 prosent av de spurte at hornhinner bør stå på donorkortet, slik
at man viser at man er positiv til å være giver av hornhinner på
tilsvarende måte som donor av vitale organer.
Fikk hederspris fra
øyelegeforeningen
Av Vegard Storbråten Øye
Norsk Glaukomforening har blitt hedret med pris fra
Norsk Øyelegeforening.
På Norsk Øyelegeforening sitt
høstmøte på Soria Moria i Oslo
mottok glaukomforeningen Norsk
Øyelegeforenings minnepris til
ære for Torstein Bertelsen for best
bidrag i tidsskriftet Øyeposten.
– Det er selvfølgelig en stor ære
og anerkjennelse å få denne prisen.
Samtidig er det et bevis på at vi
har stor tillit i øyelegekretser, sier
leder i Norsk Glaukomforening
Per Kaland som tok i mot diplomet på vegne av foreningen.
– Med prisen ville de også gi en
honnør for foreningens innsats og
arbeid siden vår oppstart, legger
han til.
Første gang med stand på messe
Lørdag 11. og søndag 12. mars
hadde Norsk Glaukomforening
stand på Helsemessen i Lillestrøm.
– Det var første gang foreningen
har hatt stand på en messe, og vi
14
høster derfor stor erfaring. Det var
tidkrevende, og krevde mye arbeid
og innsats både før, under og etter
messen, sier leder Per Kaland.
Han forklarer at det var en messe
OVERREKKELSE: Redaktør Laurian Gajek i
Øyeposten overrakte prisen til leder i Norsk
Glaukomforening, Per Kaland.
FOTO: Privat
som tiltrakk seg tusenvis av
besøkende.
– Det var mange forbipasserende,
og hard konkurranse om oppmerksomheten. Vi måtte derfor jobbehardt for å få ut vårt informasjonsmateriell og budskap, sier Kaland.
MED GLIMT I ØYET
Tips oss!
Har du vitser, historier, dikt,
sitater eller andre ideer til “Med
glimt i øyet”?
Tips oss og vinn fem Flax-Lodd.
Send til:
[email protected]
Vits
Pasienten: – Jeg kan ikke se særlig
langt med disse nye brillene.
Øyelegen geleider pasienten bort
til vinduet og peker: – Kan du si
meg hva du ser der oppe?
Pasienten: – Sola, vel!
Øyelegen: – Og nøyaktig hvor
mye lenger enn det trenger du
å se, da?
Dikt
Tro bare litt av det du hører,
men sluk alt du ser.
Øyet er verdt mer enn øret,
og forteller så mye mer.
Ukjent
Sitat
Hold øynene vidåpne før ekteskapet, og halvt lukket etterpå.
Benjamin Franklin
AV BJØRN EIDSVIK
15
”Norge rundt” ruller videre:
Fortsatt satsing på
folkeopplysning
Kirkenes
Av Per Kaland
Siden vårt første folkeopplysningsmøte i 2006
vil vi ut 2012 ha arrangert 23 slike møter.
Norsk Glaukomforening har en langsiktig
strategi om å gjennomføre fire møter
hvert år.
Alle møtene er ledd i å redusere
”mørketallet”. Statistisk har om
lag 40 000 personer i Norge
glaukom (grønn stær). Rundt
halvparten av disse vet det ikke
selv – de er ikke diagnostisert.
Som kjent vil tidlig oppdagelse/
behandling bremse sykdomsutviklingen.
Møtene arrangeres av Glaukomforeningen. En øyelege orienterer
om glaukomsykdommene og
behandling. Det settes av god tid
til spørsmål og erfaringsutveksling, samt at en representant fra
styret orienterer om foreningen.
Møtene kunngjøres i dagsavisene
og om mulig også gjennom forhåndsomtale i lokalradio. Alle
medlemmer i aktuelt område blir
invitert ved eget brev.
Vi har erfart at møtene
gir ”ringer i vannet”
og at gamle skremselsmyter knuses!
Folkemøtene skaper
engasjement i
kampen med
## Tromsø
# Harstad
# Bodø
Folkeopplysning
# Namsos
# Trondheim
# Ålesund
# Førde
# # Bergen
Gjøvik #
å redusere mørketallet – vi er alle
ambassadører for dette arbeidet.
Kartet viser hvor vi har vært i
tidligere år og hvor vi skal ha
møter i 2012.
# Hamar
# Akershus
Sandvika # # Lillestrøm
Drammen # # Sarpsborg
Tønsberg # # Fredrikstad
Skien #
Våre folkeopplysningsmøter ”Norge rundt”:
# 2006
2006
##
2007
2007
2008
##
##
2009
2008
# 2010
2009
##
2011
##
2012
2010
## Troms
# 2011
#2012
# Harstad
# Stavanger
Kristiansand #
HVA ER GLAUKOM?
Glaukom (eller grønn stær) er en
øyesykdom som kan føre til skader
på synsnerven og nedsatt syn – i helt
spesielle tilfeller til blindhet. Årsaken
til sykdommen er ofte en stigning
av trykket inne i øyeeplet, men dette
er ikke alltid tilfelle. Mange med
# Arendal
glaukom har normalt trykk, og det
forekommer også høyt trykk uten at
dette fører til glaukom. Dette gjør
det vanskelig å diagnostisere sykdommen. Glaukom kan være arvelig
og det er i alle tilfeller viktig å
komme tidlig til behandling for å
stanse utviklingen av sykdommen.
Ønsker du å bli medlem av
Norsk Glaukomforening, kontakt
foreningens leder #
PerBodø
Kaland på
e-post: [email protected],
telefon 97 00 86 13
Internett: www.glaukomforeningen.no
Medlemskapet koster kr 200,- pr. år.
# Namsos