Forskningsutvalget trenger deg
OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N°4 Tema: Solbriller Sommerens hovedtema. Arvid Krogh forteller om utviklingen siste 30 år. Les mer på side 9-20. fagkonferansen Fyldig dekning. Les mer på side 22-47. JUNI 2014 midt i arbeidet norske trebriller Møt Lene Luraas. Les mer på side 20-21. Bransjenytt. Les mer på side 50-51. www.optikeren.org MD_CVN_NO_008_20140311 Akkurat som vi trodde. Irritasjon blant 9 av 10 kunder. Under utviklingen av MyDay® har vi latt optikere få et ord med i laget. Derfor ville vi høre hva kundene deres syntes også. I samarbeid med Smartson lot vi 870 personer teste MyDay i én måned. Komfort GARANTI Resultatet? 8 av 10 synes at MyDay er enkle å håndtere og føles behagelige på øyet fra morgen til kveld. Like mange anbefaler dem, og 7 av 10 kommer til å fortsette å bruke MyDay etter testperioden Kanskje fordi hele 9 av 10 opplever irritasjoner på øynene med sine nåværende linser. Spør kundene dine om de er fornøyd, og tilby dem et mer behagelig alternativ. Les mer om en prisbelønt kombinasjon av komfort, helse og enkel håndtering på www.coopervision.no. Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N°4 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Norske solbriller i tre. Stor solbrilleguide. Professor Ian Banks på fagkonferansen. 04Leder 09 Tema: Solbriller 22 Påfyll i Bodø 05Aktivitetskalender 10 Beskyttelse og mote 24 2013 – Hva skjedde’a? 06-Forskningsutvalget trenger deg -Google briller på sykehus 12 Hete solbriller i Dubai 26 Optikernes store og viktige historie 14 Polarisering og styrke 28 Til diabetikernes beste 16 Stor solbrilleguide 30 Undersøkte optiker godt nok? 20 Midt i arbeidet: Med skarpt blikk inn i fremtida 32 Lytt til pasienten – Hva forteller de deg? 07 -Påbud om mer støy -Milliongave til optikksenter -Nattsyn med kontaktlinser 50Bransjenytt 33 Optikeren oppdager diabetes 52 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Krogh Optikk 34 Norsk optometri i Skottlands fotspor 36 Økende knapphet på øyeleger 37 Merverdiavgift er ingen spøk 38 Barnet trenger hjelp – øyelegen bekreftet ikke brillebehovet 40 Kasus: Synsrelaterte lesevansker eller dysleksi? 41 Oppfølging av glaukom hos optiker 42 Tørre øyne – ta utfordringen! 44 Å jobbe med spesielle pasientgrupper 46 De første markedstallene for 2014 48 ”Hands-on” tips om glaukom OPTIKEREN NR 4, 2014 OPTIKEREN Ansvarlig utgiver Dag Øyvind Olsen Redaktør Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no OPTIKEREN www.optikeren.org [email protected] sommerlektyre Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: [email protected] Tlf: 92 45 00 39 Solbriller er lystbetont. De gir oss gode følelser, lengsel etter fri, ferie og late dager. Solbriller er ett av sommerens sterkeste symboler. Redaksjonssekretær Inger Lewandowski Epost: [email protected] Tlf: 92 68 99 43 Det var også solbrillene som banet vei for at det ble lystbetont å besøke optikeren i Norge på 1980-tallet. Plutselig stakk folk innom bare for å se på briller. Det er mye glede og forventning knyttet til kjøp og salg av solbriller. Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen Den beskyttelsen gode solbriller kan gi er en vitenskap det ikke er lett å forklare en kunde i butikken med dårlig tid. Desto viktigere er det å vite forskjeller på brilleglass og brilletyper. Annonsesalg Kunnskapen om øyesykdommer solstrålene kan føre til er økende. Hva folk vet om synsopplevelsen ulike glass kan gi er mindre. Stina Olsen Epost: [email protected] Tlf: 23 25 54 50 Mobil: 92 29 28 74 Jeg har de siste ukene prøvd solbriller med og uten styrke, polarisering og ulik farge i glassene. Det har vært en overveldende opplevelse å se verden med nye øyne og erfare hvordan solbriller kan forsterke synsopplevelsen! Er du flink til å kommunisere det til kundene? DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07-Media Opplag: 2250 Les mer og lær av våre temasider om solbriller. I augustnummeret tar vi for oss sportsbriller. Dette er stoff både til glede og nytte! PLanlagt utgivelse 7 nummer pr. år Materiellfrist Nr. annonsefrist Utg. dato 5/2014 10.07.14 15.07.14 19.08.14 6/2014 08.09.14 12.09.14 21.10.14 7/2014 04.11.14 04.11.14 12.12.14 Veiledning til artikkelforfattere Se www.optikeren.org – For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN 0333-1598 ØMERKE ILJ T M OPPLAGSKONTROLLERT Årets fagkonferanse i Bodø favnet vidt. I denne utgaven av Optikeren har vi en fyldig dekning av spennende pasienthistorier du kan både bli inspirert og lære av. Var du ikke til stede, får du med deg det meste og viktigste i den store bolken bak i bladet. Ta bladet med deg gjennom sommeren, senk skuldrene, nyt fridagene! £ God sommer! Dag Øyvind Olsen Redaktør [email protected] Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til [email protected] dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. 17.–20. august Nordic Ergonomics & Human Factors Society Conference, København, Danmark www.nes2014.dk 3.–5. September The 27th China International Optics Fair Beijing, Kina www.ciof.cn 25. September Topografi og tilpassing av keratokonuslinser Kongsberg www.nordiskalins.se 26.–29. september Silmo 2014, Paris, Frankrike en.silmoparis.com/ 30. September Foredrag om bakre segment v/Simon Browning, UK Kontakt: Optos, [email protected] 5.–7. november Hong Kong Optical Fair Hong Kong, China www.hktdc.com 12.–15. november American Academy of Optometry 2014, Denver, Colorado, USA www.aaopt.org 9.–11. januar opti 2015 München, Tyskland www.opti.de 18.–19. januar Eyecare by Perceptive 2015 Eyecare Glasgow, Skottland www.eyecare3000.co.uk NEW Iconic Green CRIZAL® TRANSITIONS ® FARGESKIFTENDE GLASS I GRANITTGRØNN LEGENDARISK STIL TIL EN NY GENERASJON Granittgrønn er en legendarisk solbrillefarge. Med Crizal Transitions fargeskiftende glass kan du endelig tilby dine mote- og stilbevisste kunder både fargen og overlegen komfort i samme glass. Den nye patenterte fargeteknologien gir forbedret fargeopplevelse og et naturligere syn. I tillegg får man 25 ganger bedre UV-beskyttelse enn uten briller. For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Best UV protection for Crizal Forte UV Transitions over standard clear and photochromic lenses with AR, measured with E-SPF, the new index developed by Essilor endorsed by an independent 3rd-party, certifying the global UV protection of a lens. More information on www.crizal.com. © Essilor International - January 2014. Essilor, Crizal and E-SPF are trademarks of Essilor International. Transitions and the swirl and Transitions Signature are trademarks of Transitions Optical, Inc. Photochromic performance is influenced by temperature, UV exposure and lens material. NYHETER Googlebriller på sykehus På et sykehus i Boston, USA, har de aktivt tatt i bruk Googles teknologibrille for å lese pasientenes epikriser. Tekst: Inger Lewandowski Forskningsutvalget trenger deg! Hvordan arbeider optikere med øyeleger og annet helsepersonell? Det skal Forskningsutvalget i Norges Optikerforbund kartlegge de neste tre årene. Og de trenger din hjelp! Tekst: Dag Øyvind Olsen Foto: Kaia Means – Målet er å finne ut av hvordan vi samhandler med andre helseprofesjoner. Det er lite kunnskap på området, spesielt om henvisning og epikriser, sier prosjektleder Per Lundmark i Forskningsutvalget. Prosjektet forventes å ha oppstart i månedsskiftet juni–juli og vare i tre år. Det er en nasjonal studie med stor nytteverdi for profesjonen i forhold til helsemyndigheter og samhandlende yrkesgrupper. Han sier det også er av stor interesse å få vite i hvilken grad det er samsvar i diagnosen optiker stiller og det en spesialist stiller. Det er stor nytte i å sjekke validiteten av henvisninger. – Det man kan gjøre allerede nå er å registrere seg i forskningsnettverket. Det er også veldig nyttig for oss, for vi ønsker å knytte sammen kompetanse og kartlegge den kunnskap som optikere over hele landet sitter på, sier Lundmark. Man skal blant annet finne ut hvor stor andel pasienter som blir henvist til annet helsepersonell, hvordan denne fordelingen er, og hvor stor andel av henvisninger som har resultert i epikriser med sammenfallende diagnose. – Det er også ønskelig å få dannet seg et bedre bilde av bruken av diagnostiske preparater. Forskningsutvalget trenger deltakere fra hele landet som kan bidra med å fylle ut internettbaserte spørreskjema. 6 OPTIKEREN NR 4, 2014 Deltakerne i prosjektet vil bestå av optikere med en geografisk spredning over alle landets helseregioner. Forutsetningen for å delta er at man er en autorisert og yrkesaktiv optiker i privat praksis og registrert i forskningsnettverket. Forskningsutvalget har egne nettsider som du finner under fanen Forskning på hovednettstedet til Norges Optikerforbund, optikerne.no. Harvard-sykehuset Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har utviklet en prototyp som lar legene identifisere pasienten bare ved å se på en unik QR-kode som er hengt opp på veggen ved hver sengepost. På brilleskjermen kan det ses epikrise, røntgenbilder, testresultat og andre data om pasienten, samtidig som legen har hendene fri til å undersøke pasienten. For å kunne bruke brillene på denne måten, har det vært nødvendig å gjøre en god del endringer, blant annet å utvikle egen programvare. Googlebrillene er koblet opp mot sykehusets digitale journalsystem, og systemet er utviklet slik at ingen data kan krysse sykehusets egen brannmur. Men sykehuset i Boston er ikke det eneste som bruker Googlebriller i pasientbehandlingen. Rhode Island Hospital bruker brillene i telemedisin, hvor brillene filmer og tar opp lyd, noe som kan vises samtidig hos konsulterende leger som befinner seg på andre steder. Kilder: digi.no og youtube.com/ watch?v=d9Bell9pXjE © Colourbox Per Lundmark håper mange optikere melder seg på. N Påbud om mer støy EUs politikere har nå vedtatt en lov som påbyr mer støy i trafikken. Det gjelder for elektriske biler og for hybridbiler, og det gjøres av hensyn til blinde og svaksynte som er avhengige av å stole på hørselen når de ferdes i trafikken. lene. Derfor forlanges det nå at hybridog elektriske biler skal utstyres med et lydvarslingssystem. Det er Europas blindeforbund som har vært pådrivere for loven. Norsk Forening mot Støy er imidlertid skeptisk og mener at dette vil føre til økt bakgrunnsstøy i miljøet. På grunn av støyen som finnes fra andre biler og for øvrig i bymiljøet, har svaksynte og blinde ikke mulighet til å oppfatte lyden fra de stillegående bi- Tilsvarende lov er allerede innført i USA. © Colourbox Tekst: Inger Lewandowski Kilde: Norsk forening for Støy: stoysvakedekk.no Nattsyn med Milliongave til optikksenter kontaktlinser Synsam har donert fire undersøkelsesrom til en verdi av to millioner kroner til det nye Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) på Kongsberg. Tekst: Dag Øyvind Olsen Foto: Knut Jul Meland/HBV Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse står klart i august 2015. – Vi ønsker at det skal bli et flott utstillingsvindu for norsk optometri, men samtidig en smeltedigel for kunnskapsinnhenting og utveksling av lærdom og erfaring, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Senteret vil fremme samhandling på tvers av profesjoner, være en katalysator for aktivitet og for mulighetene som ligger innen øyehelse. For å kunne skape et topp moderne nasjonalt senter for forskning, innovasjon og utviklingsarbeid innen optikk, syn og øyehelse inviteres optikere, optikerkjeder, produsenter og utstyrsleverandører til å bidra med gaver til nye undersøkelsesrom, forskningsklinikker og laboratorier. Optikerkjeden Synsam var første giver ut, og i mai undertegnet de en avtale om å finansiere fire undersøkelsesrom til en verdi av to millioner kroner. – Vi ønsker å bidra til en nedbygging av de barrierene som måtte finnes mellom akademia og bransjen, sier administrerende direktør Johan Baklund i Synsam. Dekan Heidi Kapstad sier de er takknemlige for den store gaven, og håper det vil inspirere flere til å følge etter. Hun sier det både vil gi senteret muligheten til å tilby studentene topp moderne utstyr, og gi dem et realistisk bilde av hva som venter etter utdannelsen. Norges Optikerforbund oppfordrer potensielle givere til å ta kontakt med IFOS for å se på muligheter til å støtte det nye nasjonale senteret. Adm.dir Johan Baklund i Synsam med Bente Monica Aakre, leder IFOS, og prodekan Rigmor Baraas. Om natten er alle katter grå, heter det. Men snart gjelder det ikke lenger, for amerikanske forskere kan gi oss nattsyn med kontaktlinser. Tekst: Inger Lewandowski Forskere ved University of Michigan’s College of Engineering har greid å lage en lysdetektor som klarer å oppdage hele det infrarøde, visuelle spektrumet. Detektoren fungerer ved romtemperatur og kan lages så tynn at man kan plassere den i en mobiltelefon eller på kontaktlinser. –Hvis vi integrerer den i kontaktlinser eller annen bærbar elektronikk, vil den utvide vårt syn og gi oss nye muligheter å fungere i omgivelsene på, sier forskningsleder Zhaohui Zhong ved universitetet i Michigan. Fra blant annet naturfilmer som er tatt opp om natten, kjenner vi dyr som kommer til syne i et lysegrønt lys. Normalt trenger man en lysforsterker for å skape denne effekten, men nå har det altså skjedd en endring. Forskningen er presentert i tidsskriftet Nature Nanotechnology. Kilder: teknofil.no og sploid.gizmodo.com OPTIKEREN NR 4, 2014 7 REPORTASJE Partner i Specsavers Specsavers introduserer et nytt nettsted med fokus på forretningssamarbeidet i våre butikker. Gå til www.spectrum-blog.no å lese mer om hvor vi søker partnere i Norge. På Spectrum-blog.no kan du i ro og mak lese om våre butikker og hvor vi akkurat nå leter etter våre neste partnere. Du kan også lese mer om samarbeidet med Specsavers og hva det har gitt noen av våre nåværende partnere. Last også gjerne ned vår brosjyre for forretningssamarbeid i Specsavers. Specsavers er på jakt etter de dyktigste og mest profesjonelle optikere i landet, samt de skarpeste og mest serviceinnstilte selgere innen detaljhandelen. Grip muligheten nå! www.spectrum-blog.no 8 OPTIKEREN NR 4, 2014 R Tema solbriller OPTIKEREN NR 4, 2014 9 REPORTASJE Beskyttelse & mote Filmer som Blues Brothers og Top Gun på 1980-tallet fikk folk til å stille seg i kø for å kjøpe pilotbriller fra Ray-Ban på Karl Johan. Før den tid var interessen for solbriller i Norge betydelig mindre enn nå. Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen 10 OPTIKEREN NR 4, 2014 R “ Også for solbriller er vi opptatt av kvalitet og ikke minst funksjon, forteller Arvid Krogh – Tenk deg kø utenfor en optikerforretning for å kjøpe solbriller. Det var helt uhørt, humrer Arvid Krogh. Begge deler var uhørt, både at solbriller plutselig skulle bli det hotteste man kunne anskaffe seg og at det hele skulle skje i optikerbransjen. – På starten av 1980-tallet ble en optikerforretning oppfattet som traust og et sted man ikke gikk hvis det ikke var nødvendig. Plutselig ble det lystbetont å gå til optiker. Folk kom innom i butikkene bare for å titte på briller, og det hadde ikke skjedd før. Arvid Krogh har solbriller som spesialfelt og har sett utviklingen og veksten på nært hold de siste tiårene. Nå gleder han seg over at folk i alle aldre vil ha skikkelige solbriller, både for å beskytte øynene og for å se bra ut. – Utvalget frem til storfilmer som Top Gun kom var ikke slik vi er vant med i dag. Få brukte solbriller i byene og i dagliglivet. Det var helst på påskefjellet og når man skulle sole seg man gikk med solbriller. Helse og velvære Produktplassering i filmer, for oss nordmenn et ukjent begrep på den tiden, var nøkkelen til suksessen Ray-Ban fikk med sine pilotbriller. Og Oakley gjorde samme sjakktrekk da de plasserte sine sportsbriller på idrettsutøvere under OL i Barcelona og Lillehammer. Da norske OL-vinnere gikk med slike briller, skjønte folk at de hadde en viktig funksjon. Samtidig ble mediene interessert i å skrive om solbriller. Det ble trendy og en del av motebildet. Men aller viktigst var forskning på skadelig stråling og fokus på beskyttelse som gode solbriller gir. – Helse og velvære er viktig for alle, og solbriller gir oss begge deler. Samtidig banet solbrillene vei for at man kvittet seg med «brilleslange»-ertingen i Norge blant barn og unge. Solbrillene bidro til å gjøre briller lystbetont. Faktisk så lystbetont at Krogh Optikk åpnet egen solbrillebutikk på Karl Johan. I dag er solbriller og sportsbriller en viktig del av sortimentet, og på dette området mener Arvid Krogh mange optikere ikke har tatt ut potensialet. – Se bare på godt voksne og eldre som allerede går til optiker. De fleste er aktive, og det er lov å spørre om hvilke behov de har, hva de gjør på fritiden. Få er klar over hvor viktig det er å beskytte øynene mot steinsprut når de sykler på veien eller kvister når de løper i skogen. En liten stein kan få enorm kraft ved høy fart og vil knuse et vanlig brilleglass, men ikke en sportsbrille med polycarbonatglass. – Tenk bruksområder og riktig beskyttelse, oppfordrer Krogh. Flom av motebriller Da solbriller ble «hot» kastet selvsagt de store motehusene seg på bølgen, og det ble pumpet ut enorme mengder solbriller i markedet fra mange produsenter. – Det gjaldt ikke bare solbriller, men alle slags produkter – man kunne til og med få toalettpapir fra Pierre Cardin. Lisens-eierne ble ruset på sin egen fremgang og dyttet ut for mye på markedet, og noen solbriller holdt ikke mål. Da gjorde de en opprydning. – I dag stiller motehusene mye større krav til de store produsentene for å beskytte sine anerkjente merkevarer. De store brilleleverandørene leverer også briller i ulike kvaliteter der pris spiller en rolle. Billigbriller har aldri vært viktig for Krogh Optikk. – Også for solbriller er vi opptatt av kvalitet og ikke minst funksjon, forteller Arvid Krogh. Kjeden har rendyrket en profil for kvalitet og gjerne eksklusivitet. Den er landets mest lønnsomme optikerkjede, og Arvid Krogh viser gjerne frem en solbrille til nesten 45 000 kroner, besatt med gull og diamanter. Det er ikke bare show-off. – Vi har bare én av denne inne i butikken, men vi selger også slike briller. Det er et marked også for det. Krogh Optikk holder seg i hovedsak til større leverandører for oppfølging og kontinuitet. De har rundt 20 ulike solbrillemerker i porteføljen. – Små brillemerker kan det være vanskelig å lykkes med i et lite land som Norge. I dag selges solbriller i både klesbutikker og på flyplasser, og ikke minst på nettet. Konkurrentene til optikerforretningene er mange, men mulighetene for mersalg er store. Undersøkelser viser at svært mange nordmenn kan tenke seg en solbrille med styrkeglass, men få blir tilbudt dette. – Kundene får et tillitsforhold til optikeren, og med stadig nye produkter tror vi på fortsatt vekst. Solbriller med styrkeglass er det jo naturlig at man får tilpasset hos optiker, mener Arvid Krogh. £ OPTIKEREN NR 4, 2014 11 REPORTASJE Hete solbriller i Dubai Intens varme og ubarmhjertig sol fører turistene inn i verdens største kjøpesenter Dubai Mall, og velutstyrte optikerforretninger. Her utgjør salget av solbriller hele 70 prosent av omsetningen til optikeren. Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen 12 OPTIKEREN NR 4, 2014 R Osama Ishairdat i Dubai Optical er avhengig av turistenes solbrillekjøp. U tvalget av solbriller hos Dubai Optical er enormt, i en ellers romslig butikk. Vi møter Osama Ishairdat som er sjef for alle optikerkjedens ti butikker i Dubai i svale omgivelser. – Vi har kunder fra hele verden, mange fra Norge. Her er det mye trafikk og mange impulskjøp, forteller sjefen oss. Grunnen til at det selges så mye solbriller her, er at dette er en typisk butikk turistene passerer. I de andre forretningene går det mer ordinære briller og kontaktlinser. På veggen er det mange dyre merker og designermerker. Høye priser synes ikke å være avskrekkende. – Et grunnleggende spørsmål vi stiller kundene er om de er interessert i design eller briller fra produsenter som spesialiserer seg på solbriller. I Dubai er de fleste optikerforretningene eid av lokale investorer, mens butikksjefene og de ansatte ofte kommer fra andre land. Det er veldig utbredt med indiske optikere og filippinske butikkansatte. I butikken Dubai Optical har på det store kjøpesenteret er det så stor plass og så mange ansatte at opptil 25 kunder kan betjenes samtidig. – Det er viktig for oss at kundene skal kunne kjenne på brillene, føle på kvaliteten og teknologien. Derfor henger alle brillene løst i åpne utstillingsmontre, sier Osama Ishairdat. Dubai er et land der alle bare må ha solbriller. Solen stikker så ubehagelig i øynene, og solstrålene er svært skadelige. Beskyttelse mot skadelig UV-stråling er viktigere desto nærmere ekvator man kommer. UV-strålingen i Dubai er ekstrem, og kan nå opp i 15. Dagen denne artikkelen ble skrevet, 1. juni, var en nydelig norsk sommerdag i Oslo med strålende sol fra skyfri himmel, og UV-stråling på 5,1. I Dubai var UV-strålingen på 11,3 på samme tid, viser en oversikt fra Danmarks Meteorologiske Institut. £ Sterkt lys fra mye sol i ørkenen, og høy UV-konsentrasjon i Dubai gjør solbriller helt nødvendig. OPTIKEREN NR 4, 2014 13 REPORTASJE Sjefen sjøl, Walter Hester med et utvalg kjæledyr, inkludert arapapegøyen Jim som er selskapets maskot. 14 OPTIKEREN NR 4, 2014 R polarisering og styrke Nordmenn er for alvor i ferd med å oppdage kvalitetsforskjellen og den forbedrede synsopplevelsen polariserte solbrilleglass gir. tekst: Dag Øyvind Olsen, Foto: Maui Jim Bort med sjenerende gjenskinn og reflekser fra bølger, snø, sand og ved bilkjøring! Blokkeringen av det ubehagelige lyset som treffer øyet horisontalt og som gir reflekser er blitt så populært at mange produsenter nå polariserer glassene. Et Hawaii-basert firma var en drivkraft i denne utviklingen. Maui Jim er i dag i verdenstoppen i premium-segmentet for polariserte brilleglass, og et av de mest populære solbrillemerkene i USA. Selskapet har fått solid fotfeste i Europa, og Norge er det raskest voksende markedet i Skandinavia. – Polariseringsprosessen i alle brillene består av ni lag beskyttelse for å fjerne både gjenskinn og UV-stråler. De gir klarhet og fokus i særklasse. Brilleglassene i ulike farger gir også spesielle synsopplevelser, forklarer markedssjef i Europa, Martijn van Eerde. Når man fjerner effekten av skadelige solstråler, reduseres også risikoen for å få en kreftsykdom i øye eller øyelokk, i tillegg til andre øyesykdommer som katarakt og makuladegenerasjon. Polariseringsprosessen kan i tillegg redusere risikoen for ulykker, for eksempel bilulykker når solen står lavt på himmelen og det er vann i veien. Skandinaver har også den høyeste andelen solbriller med styrke i Europa, ifølge van Eerde. – Det er slik at folk i Norge faktisk vet mer om solbriller og ulike kvaliteter enn folk i Spania. Folk her er mer opptatt av hva solbrillen gjør for deg og kvalitetene på glass enn folk i Sør-Europa, sier han. Han mener solbriller med styrke gir friskere syn enn å bruke kontaktlinser med solbriller. Maui Jims historie Det hele begynte som et lite hippieselskap på stranda på Hawaii for over 30 år siden, og Walter Hester er fortsatt sjef. Starten var en liten butikk på Hawaii som solgte solbriller på stranda. Men eierne var ikke fornøyd med solbrillene de solgte, og jobbet i flere år med å utvikle sine egne polariserte brilleglass for å fjerne gjenskinn, holde borte skadelige UV-stråler og få frem fargene i naturen på en bedre måte enn det vanlige solbriller gjorde. Brillene kom på markedet lokalt midt på 1980-tallet, og gradvis ekspanderte selskapet til USA, og det siste tiåret til andre verdensdeler som Europa og Australia. I 2004 fikk de patent på teknologien PolarizedPlus2 som også har et fargeforsterkende element. Selskapet har nå kontor i Sverige og norsk salgsrepresentant. Glassene lages i Japan, mens innfatningene produseres i Italia. £ OPTIKEREN NR 4, 2014 15 REPORTASJE stor solbrilleGuide Tekst: Villen Hernes, Essilor Norge foto (hovedbilde): Essilor 16 OPTIKEREN NR 1, 4, 2014 R Hvilken solbrille skal jeg anbefale? Blending kan i mange tilfeller medføre økt risiko for uhell og ulykker. Riktige solbriller kan bidra til å forebygge skader, i tillegg til UV-beskyttelse. Optikeren setter i dette nummeret fokus på kvalitetsforskjeller på solglass, og hvilke glasstyper som kan anbefales til hvilket behov. UV-beskyttelse og blått lys Ettersom flere mennesker i løpet av de siste 10–20 årene har blitt mer interessert i å få brunfarge på kroppen, ser man et økende antall tilfelle av både hudkreft, katarakt og AMD. Forskning fra Essilor viser at antallet tilfelle av katarakt og AMD på verdensbasis vil dobles i forhold til i dag. UV-stråler er like farlige for øynene som for huden. Samtidig akkumuleres skadene fra UV-stråler gjennom hele livet: Jo eldre du blir og jo mer UV du har blitt utsatt for, jo høyere er risikoen for hudkreft, katarakt osv. I det siste har også blått lys blitt identifisert som skadelig for øynene. Mens UV-strålene kan forårsake katarakt, kan den skadelige delen (415–455 nm) av det blå lyset føre til AMD. Opptil 40% av den samlede UV-strålingen man utsettes for i løpet av et år, forekommer i situasjoner der du ikke vanligvis tenker på UV-faren: 8% innendørs (fra bl.a. LED), 5% i overskyet vær og 30% i delvis overskyet vær. Essilors forskning viser at 90% av alle tilfeller av hudkreft forekommer i ansikts- og nakkeområdet, og hele 5–10% omkring øynene. Det er altså god grunn til å beskytte seg mot UV-stråler hele året og i alle situasjoner, ikke bare i direkte solskinn. Øyet er under konstant utvikling og forandring hele livet gjennom. Særlig barn (0–12 år) er i stor grad utsatt for UV-strålenes skadelige virkninger. Dette fordi barnets øyelinse ikke er fullt utviklet og dermed lar hele 75% av UV-strålene passere gjennom øyet. Til sammenlikning gjelder 10% for voksne1. Senere i livet (45+ år) begynner øyets eget forsvar å svekkes, noe som igjen betyr større riksiko for blant annet katarakt og AMD. Solbriller med UV-beskyttelse er det beste valget i kampen mot UV-strålene. Det er imidlertid flere forhold man bør være klar over i den forbindelse. UV-angivelsen E-SPF Inntil for et par år siden ble UV angitt i % UV-beskyttelse og hvor mange NM de beskyttet opp til. Dessverre er det kun en del av beskyttelsen du kan lese ut fra disse tallene. Tallene er nemlig målt ut fra en lysstråle som treffer brilleglasset forfra. Forskningen viste imidlertid at opptil 50% av den UV-strålingen som treffer øyet og området omkring, kommer fra reflekser fra brilleglassenes bakside. Derfor tok Essilor initiativ til en felles angivelse av UV-beskyttelse for bransjen. Den er mer informativ og satt i forhold til den UV-beskyttelsen forbrukerne allerede er kjent med – nemlig solkremfaktoren SPF – Sun Protection Factor. Angivelsen på brilleglass benevnes E-SPF - Eye Sun Protection Factor.2 Et hvitt, standard plastglass med standard antirefleks coating oppnår en E-SPF på ca. fem, mens et hvitt 1.6-glass med Crizal Forte UV oppnår faktor 25. På solbrilleglass kan E-SPF økes ytterligere fordi UV-filteret ikke behøver å være helt klart – fargen skjules av selve solbrillefargen. Dermed kan et solglass oppnå en solfaktor på over 50 E-SPF med optimal solglasscoating. Det er altså viktig å beskytte seg mot UV helt fra man er barn, og samtidig velge den riktige løsningen. Slik sikrer du optimal UV-beskyttelse gjennom hele året. £ OPTIKEREN NR 4, 2014 17 REPORTASJE Det er mengden lys som avgjør om det er nødvendig å bruke solbriller. Husk! Solbriller skal være synlige i butikken hele året og ikke bare i sommersesongen. Risikoen for blending er størst når solen står lavt på himmelen. (Foto: Colourbox) Velg riktig farge Smak og behag er viktig når man skal velge farge. Øynene er kanskje den viktigste delen av utseendet og utstrålingen. Solbrillen er dominerende i ansiktet, og det er stor forskjell på om det er glass i en myk, brun tone eller om det er et par mørke glass med speileffekt som sitter foran øynene. Det er også viktig å ta hensyn til behov, og her har optikeren en viktig rolle i rådgivningen. Brillen skal brukes utenfor butikken, og det vil ofte være praktisk og nødvendig med mer enn én solbrille. Det er stor forskjell på om solbrillen skal brukes på vannet og ved stranden eller om den stort sett skal brukes på tur med terrengsykkel. Polariserte glass Den verste formen for blending er når skarpt sollys reflekteres på vannet eller på en våt vei. Da er polariserte glass en god løsning, fordi de eliminerer de vannrette refleksene. Hoveddelen av polariserte glass produseres som et laminat der det polariserte filteret er støpt inn i glasset. Med den nyeste teknologien oppnås samme effekt som ved en coating, og glasset er vesentlig tynnere. Polariserte glass hjelper særlig mot blending når man kjører bil. Undersøkelser har vist at blending kan nedsette reaksjonstiden så mye at man stopper hele syv meter senere ved 80 km/t hvis man ikke bruker polariserte glass. Samtidig fører bruk av disse solglassene til mindre trette øyne og et mer naturlig syn i solen. Speilglass Speilglass legges som oftest på toppen av mørke glass, noe som gjør solbrillen dominerende i ansiktet. Den viktigste effekten av speilglass er uttrykket og utseendet det gir brukeren. Speilglass kommer i mange flotte og fargerike coatinger. 18 OPTIKEREN NR 4, 2014 Fargeguide Brun med blå-blocker Blå-blockeren fjerner det blå lyset og øker dermed kontrasten. Det gir optimal avstandsbedømmelse og økt sikkerhet i trafikken og andre steder der økt kontrast er en viktig faktor. Det er en varm farge å se på og gjennom. Grønn Et godt allround-glass som absorberer det blå lyset og reduserer blending, samtidig som det bevarer fargebalansen. Det forbedrer kontrastevnen, men ikke på blå-blocker-nivå. Grå En nøytral farge som passer til de fleste formål, fordi den bevarer fargeforskjellene. Verden blir litt gråere gjennom grå solglass. Gul Gir god kontrast under dårlige lysforhold i tåke og snøvær. Rosa og lett rødlige glass Gir enda skarpere kontrast under dårlige lysforhold i tåke og snøvær sammenlignet med gule glass. Det røde fargen er også god under dårlige lysforhold i skogen. Physiotint Vil alltid bli noe forvrengt gjennom et farget glass, men ved å velge riktig nyanse kan en del av forvrengningen unngås. Det gjelder for eksempel Physiotint-fargene. Feil type kan øke risikoen for trafikkulykker Australsk forskning viser at bilister som er fargeblinde bør være nøye med valg av fargenyanse på solglass. Galt fargevalg R kan føre til feilbedømming av trafikklys eller at det tar lengre tid å vurdere fargen, hvilket medfører åpenbare farer. Undersøkelsen ble utført av optikere ved University of New South Wales og Queensland University of Technology og offentliggjort i Optometry and Vision Science, et tidsskrift fra American Academy of Optometry. Undersøkelsen viste at noen farger forårsaker en merkbar reduksjon i fargeblindes evne til å fange opp og gjenkjenne trafikklyssignal. Særlig kombinasjonen av signaler og solbriller i samme farge fører til vanskeligheter. Bilister med grønne eller grønngule fargetoner har en tendens til å oppleve vanskeligheter med å identifisere oransje og grønne trafikklys, mens de som bruker rødbrune fargetoner sliter med oransje og røde lyssignaler. Det sikreste valget er grå glass eller Xperio-glass. Solbriller til den aktive Sportsutøvere har ikke bare behov for beskyttelse mot solstråler, men også mot vær og insekter. I tillegg kan aktiviteten vare i flere timer; en treningstur på sykkel starter kanskje når solen står lavt på himmelen og er ferdig etter at solen har gått ned. En solbrille med mørke glass vil være mer til bry enn til gavn, og det er tungvint å ha med flere brillepar. Her er fargeskiftende glass en optimal løsning. Flere sportsbriller leveres med fargeskift i forskjellige kombinasjoner, alt etter hvilke sportsgrener de skal brukes til. Ski Til ski anbefales et materiale som skifter fra 40% oransje til 85% brunoransje, og med kontrastøkende effekt i hele spekteret. Den økte kontrasten er en stor fordel i snødekt terreng, slik at man tydelig kan se hull og dumper. Golf Når man spiller golf er det nødvendig at den hvite golfballen blir fremhevet i forhold til den grønne bakgrunnen av gress og trær. Her anbefales et kontrastfremmende materiale som skifter fra 25 til 75% lilla. Terrengsykling og løping Til sykling og løping i terrenget er det utviklet et materiale som skifter fra gul 25% til grå 75%, en kombinasjon som gir god kontrast i tett skog og en mørk, fargenøytral nyanse ved høy sol. Vannsport Til alle former for sport og rekreasjon på og ved vannet anbefales fargeskiftende polariserte briller. Den økende interessen for trening og konkurranse i høyere alder har ført til at det i dag finnes spesielle progressive glass som er tilpasset forskjellige idretter, f.eks. ski, golf, sykling og løping. £ 1 Essilor International 2012 – “Ultraviolet radiation albedo of natural surfaces” Renata Chadysien, Aloyzas Girgzdys – Journal of environmental engineering and landscape management 2008 16(2): 83–88; D.H. Sliney/Journal of Photochemistry and Photobiology B: Biology 64 (2001) 166_175 2 Index developed by Essilor, endorsed by independent 3rd-party, certifying the global UV protection of a lens OPTIKEREN NR 4, 2014 19 REPORTASJE Midt i arbeidet Med skarpt blikk inn i framtida Tekst og foto: Solveig Hovstein Optiker Lene Luraas i Trondheim drømmer om å ha instrumenter som gjør henne i stand til å avdekke tilstander i øyet enda tidligere enn i dag. 20 Fra en ivrig samtale med en kunde, kommer Lene Luraas ned fra synsprøverommet hos Krogh Optikk i Nordregate i Trondheim. Med en far som er optiker med butikk på Rjukan, hadde Lene tidlig sett arbeidshverdagen fra innsida. Hun fikk et positivt inntrykk og har nå vært optiker i 12 år. Hva liker du best med yrket rent faglig? – Jeg er glad i kontaktlinser, og da jeg startet å jobbe med Thomas Schou på Bekkestua, lærte jeg veldig mye av ham. Jeg synes fortsatt kontaktlinser er gøy, men det er kombinasjonen av alle problemene som kommer inn døra som egentlig er spennende. – Jeg husker at den gang drev hver optiker sin egen butikk. Man var ikke en del av en større kjede. Det å drive en egen butikk var noe jeg trodde jeg kom til å gjøre, selv om det ikke har endt opp slik enda. Fascinasjonen var det å drive en butikk og samtidig ha en faglig utdannelse. Jeg liker å jobbe med folk, jobbe i butikk og hjelpe kunder med produkter og tjenester. Hvilke framskritt innen optometrien synes du er interessante? – Framskrittene innenfor teknologien som gir stadig bedre instrumenter, er svært spennende. Drømmen er å ha en instrumentpark som gjør oss i stand til å til å avdekke øyetilstander tidligere og følge opp pasientene tettere, noe som vil gjøre oss godt rustet rent fagpolitisk. OPTIKEREN NR 4, 2014 R Midt i arbeidet – Optikere har nå ofte mer utstyr enn det øyelegene har, og det gjelder å være så faglig dyktig at man tør å følge opp litt lengre enn det man gjorde for bare noen år siden. Det er den veien jeg håper vi går. Hvilke utstyr tenker du på? – Instrumentene for undersøkelse av bakre segment, som Optomap og OCT, er veldig nyttige, sier hun og viser fram utstyr butikken har på de ulike rommene i 2. etasje. – Har man dette bør man jo også ha utstyr for pachymetrimålinger, et applanasjonstonometer og gonioskopilinse. Da begynner det å bli mer avansert enn det jeg gjør til daglig, men jeg liker godt å tenke at det er sånn vi skal ha det i framtiden. Det gleder jeg meg til, ler hun. – Vi må ha det slik hvis vi i framtida skal avlaste Helse-Norge og øyelegene med tanke på screening. Her er det viktig at Norges Optikerforbund legger puslespillet på rett måte. Hun har samboer fra Bergen med stor interesse for seiling. Nå har de kjøpt seg seilbåt og skal seile fire uker nordover til sommeren. Lille Linus på ett år er selvfølgelig et midtpunkt i livet til Lene. Ellers liker hun toppturer, skikjøring og har også tenkt å ta opp fallskjermhoppinga igjen. Hun ser ikke på seg selv som en ekstremsportsutøver, målet er mestring. – Det er en frihetsfølelse som er med på å komplettere en arbeidshverdag. Det å gjøre noe nytt og mestre noe som ikke folk flest gjør, gir en selvtillit på at det er bare opp til meg hvor jeg ender opp i livet. £ Jeg ser fram mot at vår bransje blir sett på som en del av helsetjenestene og ikke bare er brilleselgere. Hvordan er arbeidshverdagen? – Butikken har såpass mange optikere at noen deler på synsprøverom. Jeg og en kollega deler, og da tar vi stort sett annenhver time og følger kunden ut i butikken. Det synes jeg er fint. Hver synsprøve tar 40 minutter og i snitt tar jeg fem synsprøver om dagen. Da gjør vi en grundig øyehelseundersøkelse for å sikre at pasienten får en god faglig utførelse av en synsprøve, med optomap, fundusbilde og trykkmåling. Vi tar oss ordentlig betalt for det vi gjør, og jeg synes tjenesten vi leverer er fornuftig. Her demonstreres testen som hjelper mot trangsynthet. Hun synes det er viktig at optikere engasjerer seg fagpolitisk, og har akkurat begynt i NOFs fagråd hvor de skal revidere de kliniske retningslinjene. – Det er nå vi former framtida. Optikere bør være medlem i Norges Optikerforbund og gjerne også engasjere seg i forskningsrådets forskningsprosjekt. Hva synes du om Trondheim som by? – Jeg liker at det er en liten, men stor by, man kan gå overalt. Det er en grunn til at Trivelige Trøndelag er et uttrykk, for trøndere er trivelige. Trøndere er også litt ”træge”, og det kan ha både positive og negative sider, men det senker stressfaktoren. Jeg kan gå på brostein hjemmefra til jobben, det er litt som å bo i Paris. Kanalene er også fine. De som er på besøk synes de får en sydeuropeisk følelse … minus klimaet da selvfølgelig. I lyse lokaler på loftet ligger verkstedet. OPTIKEREN NR 4, 2014 21 REPORTASJE 22 OPTIKEREN NR 4, 2014 R Påfyll i Bodø Fagprogrammet var like variert som naturen i Bodø. Her ser du noen glimt fra årets fagkonferanse og sosiale program, og på de neste sidene kan du lese mer om det som skjedde. Tekst: Dag Øyvind Olsen Foto: Gaute Mohn Jenssen Flere har uttrykt begeistring over den sosiale delen av årets samling, med tur til vakre Kjerringøy. Mange likte å komme seg ut på tur fredagskvelden. På landsmøtehotellet var det fullt program med foredrag og faglige presentasjoner fra morgen til sen ettermiddag. Som vanlig pågikk flere parallelle sesjoner. Mange av deltakerne samlet seg hos sponsorene i kaffepausene. Aktivitet på utstillerstandene er viktig for å kunne drive fagkonferansen. For siste gang var det fremlegging av beste studentprosjekt, og gruppen du ser nederst i midten er historiske i så måte. Fra i år er det beste masterprosjekt som kåres med Sølvretinoskopet. På de neste sidene presenterer vi korte sammendrag av flere interessante presentasjoner, og det gjør vi også i neste utgave av Optikeren. Du får en oppsummering av det viktigste som foregikk i organisasjonene i 2013. Vi formidler også flere interessante pasientkasus som du forhåpentligvis kan lære noe av. Vi ser dessuten ut over landets grenser, til helsemodellen i Skottland, der optikeren har en sentral rolle. Og vi ser på menns helseproblemer i hele Europa. Tørre øyne er et stort problem, her får du råd fra en av de fremste ekspertene på området. Var du ikke til stede, får du en smakebit av programmet her. Og for alle som var på konferansen; man kan ikke rekke over alt – dette er stoff til nytte for alle! OPTIKEREN NR 4, 2014 23 FAGARTIKLER 2013 – Hva skjedde ’a? Tekst: Inger Lewandowski, Foto: Dag Øyvind Olsen Mye skjedde i 2013: flere søkere til optikerstudiet, mer etter- og videreutdanning, bedre kommunikasjon internt og eksternt, nasjonalt og internasjonalt, samt innhenting av dokumentasjon. Norges Optikerforbund (NOF) og Synsinformasjon (SI) har hver sine oppgaver. Mens NOF har som sin fremste målsetting å sørge for at optikerne er en del av løsningen i helsevesenets førstelinje, skal Synsinformasjon sørge for at optikerne er i befolkningens bevissthet. Til tross for dette sto lederne av de to organisasjonene, Anne Norvik Jervell (NOF) og Elisabeth Neergaard Blix (SI) sammen på scenen da foreningenes årsmeldinger skulle legges fram. Grunnen er at arbeidet gjøres på vegne av felles bransje, selv om arbeidsoppgavene er fordelt, med ett unntak: Rekruttering til yrket er et fellesprosjekt. Rekruttering Å få flere søkere til studiet er en oppgave som man begynte å ta på alvor i fjor vinter. Nettstedet www.blioptiker. no ble opprettet. Her skal alle spørsmål kunne besvares. Ny Bli Optiker-brosjyre ble utarbeidet og delt ut, og organisasjonene deltok på ti utdanningsmesser landet rundt sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. På denne måten har man fått kontakt med mange som fortsatt ikke vet hva de skal bli. Aktivitetene gjenspeilte seg i antallet søkere 24 OPTIKEREN NR 4, 2014 til optikerstudiet. Økningen fra 2012 til 2013 ble på hele 32%, og de ferske søkertallene fra 2014 viste at økningen hadde fortsatt. Hele 16% ytterligere økning fra 2013 til 2014. Likevel er organisasjonene klare på at jobben enda ikke er gjort, for det er ikke bare viktig å utdanne optikere. Det er like viktig å få de nyutdannede optikerne til å bli i bransjen. For å få dette til tror styret i Synsinformasjon at det er viktig med utfordringer, å bli sett og å skape forventninger som er realistiske. Man skal altså ikke bare få flere søkere, men også de rette søkerne. Kurs om lese- og skrivevansker Etter- og videreutdanning er en av Norges Optikerforbunds hovedoppgaver. Foruten et omfattende kursopplegg i forbindelse med den årlige fagkonferansen, har NOF også jobbet sammen med Dysleksi Norge for å utvikle et optikertilpasset kurs om lese- og skrivevansker. Kurset startet allerede opp på fagkonferansen og ble fulltegnet lenge før påmeldingsfristen var ute. Når hele kurset med sine seks nettbaserte leksjoner er fullført, listes deltakerne på en ny kompetanseliste hos NOF. Klagesaker til Norsk Pasientskadeerstatning Anne N. Jervell kunne fortelle at det i 2013 var tre klagesaker på optikere til Norsk Pasientskadeerstatning. To av klagene ble avvist, mens den tredje fikk medhold. En erstatning på 310.000 kroner ble utbetalt til klageren. Anne minnet medlemmene om viktigheten av god journalføring. Ortoptistgodkjenning For en tid tilbake fikk to norske optikere med bakgrunn i en omfattende etterutdanning autorisasjon som ortoptister. Dette ble påklaget, og autorisasjonen skal nå vurderes på nytt i Statens Autorisasjonskontor. Pressemeldinger Synsinformasjon har stått for dokumentasjonsinnhenting i form av tall fra optikerbransjen og meningsmålinger foretatt blant brille/linsebrukere. Informasjon til publikum har blant annet blitt formidlet gjennom åtte nyhetssaker og pressemeldinger via Newswire i 2013. Detaljer fra TNS Gallups meningsmåling blir presentert i Optikeren etter hvert. £ Per Kristian «Pelle» Knudsen med standen til Bli Optiker-kampanjen som reiste land og strand rundt på utdanningsmessene i vinter. F OPTIKEREN NR 4, 2014 25 FAGARTIKLER Optikernes store Fagartikkel: En lang og viktige historie artikkel Tekst: Inger Lewandowski, foto: dag øyvind olsen Artikkelforfattere: Optikerne bidrar til å ivareta menneskenes aller viktigste sans, synet, i alle livets faser, men kan også i samarbeid med annet helsepersonell bidra til å løse andre utfordringer i helsesektoren. Dette er den store og viktige fortellingen. Nyvalgt leder i Synsinformasjon (SI) Johan Baklund og daglig leder i Norges Optikerforbund (NOF) og Synsinformasjon, Per Kristian (Pelle) Knudsen fortalte om arbeidet som ledet fram til «Den store historien om optikerne». Utgangspunktet var en tenkt situasjon hvor man havnet i heisen sammen med statsministeren og hadde nettopp 40 sekunder på å fortelle det viktigste om optikerne. Hva skulle man da ha sagt? –– Optikerne – hvem de er, hvor de er, hva de kan og hva de kan bidra med i forhold til pasientene (tilpasse riktige briller/kontaktlinser, henvise til øyelege ved sykdomstegn og tilrettelegge, lære opp og rehabilitere sammen med andre yrkesgrupper). –– Optikernes bidrag til samfunnets utfordringer spesielt innen forebygging – fordi optikerne er befolkningens første kontakt for bedre syn. Utfordringen er å si det viktigste på kort tid. Johan og Pelle fant raskt ut at bransjen selv måtte finne fram til hva som er viktigst. De inviterte representanter for optikerkjedene, NOF, SI og optikerutdanningen (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) til en workshop for å diskutere og komme fram til en felles historie. Resultatet fra workshopen var oppmuntrende. Til tross for at representantene for kjedene satt for seg, organisasjonene for seg og skolen for seg i hver sine grupper, kom alle opp med nær identiske holdninger. Det var enighet om at historien måtte omhandle følgende: –– Synet og hvordan det endrer seg gjennom livet. Hva synet betyr i hverdagen, fritiden, skolen, arbeidet og alderdommen. Med bakgrunn i disse punktene ble det utarbeidet arbeidsplaner for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Norges Optikerforbunds viktigste oppgave skal være «å være en del av løsningen i førstelinjetjenesten», mens Synsinformasjons oppgave er å sørge for at optikerne er «i befolkningens bevissthet». Rekruttering er en fellesoppgave for begge organisasjonene. £ Optikere kan bidra på mange måter i førstelinjetjenesten, også for barn med lese- og skrivevansker. Åsne Midtbø Aas og Dysleksi Norge er blant samarbeidspartnerne. 26 OPTIKEREN NR 4, 2014 R allianceoptikk.no Alliance Optikk er en kjede med 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Samlingspunkt i Norden er den årlige fellesmessen Nordic Expo. Alliance har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser. Bli medlem i Alliance Optikk – en av Norges ledende optikerkjeder Alliance Optikk er en fagdrevet optikerkjede. Vi tar alltid utgangspunkt i kundens forventninger og vårt fokus er å ta ansvar for synet deres. Hos oss er vi spesielt opptatt av øyehelse. Derfor vektlegger vi faglig rådgivning, kvalitet i vårt daglige arbeid og god service. Hos oss handler det om at hver eneste kunde skal få rett produkt til rett pris. Hver eneste gang. Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en god butikk: Egne Websider, Nettbutikk linser, Nettkonsepter, Egenkolleksjon innfatninger, Kampanjer, Annonsebank og ikke minst Butikkonsepter. Vi har også utviklet egne løsninger innen: Bedriftsavtaler, Forsikringer (brille og butikk), Butikkinnredning, Faktura og Kortbetalinger, Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden. Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og ønsker å overgå deres forventninger. Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte. Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – mail: [email protected] Jan P. Dokken 90 91 12 95 – mail: [email protected] Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 KONGSBERG. OPTIKEREN NR 4, 2014 27 FAGARTIKLER Til diabetikernes beste Tekst: Maria Jahr, foto: Gaute mohn jenssen Stadig flere får diabetes, og diabetes retinopati er den viktigste årsaken til blindhet i aldersgruppa 30–69 år. I Harstad har optikere og øyeleger inngått et samarbeid om screening av øyelidelsen. Optiker Christian Haukebø fortalte på fagkonferansen om det gode samarbeidet mellom øyeleger og optikere i Harstad for screening av diabetes retinopati. Manglende øyelegekapasitet i Harstad førte til at diabetikere som ikke var prioriterte, måtte vente opp til tre år på sin «årlige» undersøkelse av retina (øyebunn). Omtrent halvparten av de diabetikerne som er kjent av leger og øyeleger i Harstad, har ikke retinopati. Altså gikk mange hundre pasienter «unødvendig» til kontroll hos øyelegene. Fastleger har ikke mulighet til å bedømme om en diabetiker er øyefrisk eller har retinopati, da pasienten kan være helt uten symptomer. og forskrifter som øyelegene, og at de omfattes av ordningen om pasientskadeerstatning. Det stod også at optikere har stadig bedre utstyr, har tilegnet seg kompetanse om diagnostiske medikamenter og at stadig flere pasienter oppsøker optikere for øyelidelser. Forutsetninger for samarbeid Øyelegene satte krav til hvordan samarbeidet skulle foregå og til optikerens kompetanse, utstyr etc. Hermed fikk man til en ryddig og trygg modell for pasientene. Samarbeidet foregår slik at øyelegen gjør den første undersøkelsen og informerer pasienten om videre gang. Pasienter uten tilleggsdiagnoser sendes videre til optiker, hvis han/hun samtykker til det. Optikerne som deltar i samarbeidet må ha kunnskap om diabetes og om øyesykdommer, samt erfaring med å tolke bilder. Optiker må ha funduskamera og være autorisert til I 2010 kontaktet øyelegene på UNN Harstad de lokale optikerne og ba om et samarbeid om screening av diabetespasienter for påvisning av eventuell diabetes retinopati. Sykdommen er i Norge den vanligste årsaken til blindhet i aldersgruppa 30–69 år. Den øyelegen som tok dette initiativet, hadde en lang liste på hvorfor et slikt tiltak var motivert og forsvarlig. Der stod det blant annet at det allerede eksisterte et godt samarbeid mellom de to profesjonene i Harstad, at optikere er helsepersonell med direkte henvisningsrett og regulert under samme lover 28 OPTIKEREN NR 4, 2014 Optiker Christian Haukebø. å bruke diagnostiske øyedråper. I undersøkelsen hos optikeren inngår anamnese (med type diabetes, varighet og behandling), visus, Amsler chart, refraksjon, trykk, dilatering, inspeksjon med 90D-linse og fundusbilde i tre snitt. Rapporten sendes til fastlegen med kopi til pasienten. Ved funn får også øyelegen rapport. Tall til ettertanke Det er cirka 265.000 diabetikere i Norge. Hvis tallene fra Harstad er overførbare nasjonalt, er det ca 130.000 diabetikere som ikke har utviklet retinopati. Skal disse fortsette på kontroller hos øyeleger – eller er det en oppgave som kompetente optikere kan ta? Tenk hvis man kunne implementere den samfunnsøkonomisk gunstige modellen fra Harstad over hele landet! Mye tid kunne vært spart for øyelegene, som i stedet kunne konsentrere seg om oppgaver hvor deres spesialistkompetanse virkelig kreves. £ DERFOR gir DAILIES® AquaComfort PLUS® kontaktlinser skarpt syn og komfort hele dagen – også til dine kunder med sesongbetont allergi1 DAILIES® AquaComfort PLUS® er de eneste dagslinsene hvor linsene tilfører ny fuktighet ved blunking, og som bidrar til en stabil tårefilm og oppfriskende komfort hele dagen – hver dag. KOMFORT Kontaktlinsene ligger i en saltvannsoppløsning tilsatt HPMC, som har en lindrende effekt på irriterte øyne.2 BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET PEG og PVA er fuktighetsgivende stoffer som frigis ved hvert blunk og som bidrar til en stabil tårefilm.3 STABIL TÅREFILM4* En stabil tårefilm er avgjørende for synskvaliteten og komforten, ikke minst når man bruker kontaktlinser. FRIGIR FUKTEKOMPONENTER HVER GANG DU BLUNKER PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ Referanser: 1. Stiegemeier M.J., Fahmy M., Thomas S. Beating back SAC. Optometric Management. 2008; 43(9): 84-85. 2. In a randomised, parallel group clinical study with 291 neophytes who were masked to the sponsor at 26 sites; Significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2010. 3. Laboratory study comparing release profiles; significance demonstrated at the 0.05 level. Alcon data on file, 2007. 4. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of ‘comfort enhanced’ daily disposable soft contact lenses. Contact Lens & Anterior Eye. 2010; 33: 88-92. OPTIKEREN NR 4, 2014 FAGARTIKLER Undersøkte optiker godt nok? Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Optiker Kristin Aabø presenterte to kasus på fagkonferansen. Hennes konklusjon er at det er viktig ikke å avslutte en sak der barnet fortsatt har plager, før man har gjort det man kan for å finne en mulig årsak og prøve aktuelle tiltak. Kristin Aabø arbeider som optometrist på øyeseksjonen ved Sykehuset i Vestfold (SiV). Hun presenterte to spennende kasus. Den første saken omhandlet en gutt på 6,5 år som var plaget med til dels kraftig bankende hodepine med oppkast to til tre ganger i måneden. Siden gutten var undersøkt privat med tanke på synsfunksjonen og det var angitt normale funn, ønsket fastlegen en MR-undersøkelse av hodet. 30 I tillegg ble han sliten og hadde også dobbeltsyn ved sideblikk og hvis han så lenge på en gjenstand. Også nesetetthet ble angitt. Ut i fra henvisning ble det bestilt CT av bihuler, blodprøver inkludert allergiprøver samt tilsyn på øyeseksjonen. Skia i cyclo I september 2012 ble gutten sett på av optometrist på øyeseksjonen. Gutten var da snart ni år gammel. Foruten daglig hodepine og tretthet ble diplopi og uklart syn både ved lesing og tavletitting notert. Han var også svært ukonsentrert. Blant synsmålingene kan nevnes: • Fri visus: 0,3 – binokulært 0,4 • Covertest: Exofori på nært, orto på avstand • Konvergens nærpunkt: 28 cm, med +1,5 – 6 cm • Worth 4 dot test: Diplopi • Nærvisus: 0,05 – med +1,5 glatt 1,0 i nærvisus • Skia i cyclo: H +2,0 -0,25x180 og V +2,25 -0,25x180 I januar 2010 fant barnenevrolog normale nevrologiske forhold og heller ingen mistanke om alvorlig patologi intrakranielt. På dette grunnlaget ble MR-undersøkelsen lagt bort, og man konkluderte med at gutten hadde klassiske, men sjeldne migreneanfall. I oktober samme år hadde han en oppfølgende kontroll uten at det førte til noe annet resultat. Mulig ADHD ble også mistenkt. Subjektiv refraksjon ga henholdsvis +1,25 og +1,5 høyre og venstre side. Det ble konkludert med akkommodasjonsforstyrrelser/konvergensinsuffisiens, og brille for konstant bruk med styrke H +1,5 og V +1,75 ble anbefalt. Hyppigere hodepine I juni 2012 ble gutten på nytt henvist fra fastlegen på grunn av regelmessig hodepine som kom utover dagen. Satt langt inne Oppfølgende kontroll etter to måneder viste en svært godt fornøyd gutt tilnærmet fri for hodepine og andre OPTIKEREN NR 4, 2014 synsrelaterte plager. Normal visus, men fortsatt noe redusert akkommodasjon. Moren var om mulig enda mer fornøyd enn gutten. Kristin mente at det hadde tatt alt for lang tid å komme til denne konklusjonen, og hun presiserte betydningen av alltid å utføre cycloplegisk refraksjon på barn med hodepine. Klassisk tilfelle Kristin mente at hennes første tilfelle var en svært spesiell sak på grunn av det lange tidsforbruket, mens tilfelle nummer to er langt vanligere og mer klassisk. Ei jente på 16 år ble henvist fra sin fastlege på grunn av hodepine og øyesmerter. Hun var ca. et halvt år tidligere blitt undersøkt av privat optiker som hadde konstatert godt syn og ikke behov for briller. Dårlig akkommodasjon og lett pluss Jentas hodepine kom utover dagen, og hun hadde økende plager både ved lesing og bruk av data. Av målinger kan nevnes akkommodasjon på 4,5 D og en subjektiv refraksjon på +0,5 og +0,75. Covertest viste esofori på nært. Tidsmessig var det vanskelig for pasienten med refraksjon i cycloplegi så dette ble utsatt til neste kontroll, dersom hodepinen fortsatt var til stede. Hun fikk med brilleseddel for progressive glass med refraksjonsresultat og addisjon på 0,75 dioptrier. Ved kontroll etter tre måneder fortalte pasienten at brillen hadde vært brukt konstant og at hodepinen var borte. F A part of you ™ What if there was a lens that worked like your eyes? Kristin presiserte til slutt viktigheten av å huske på følgende: • Nærmålinger (monokulær akkommodasjon, nærvisus og konvergens) • Gjøre skiaskopi i cycloplegi om mulig • Gi plusskorreksjon om pasient er plaget med hodepine • Oppfølgende kontroll etter 2–3 måneder Fra salen ble det bemerket at optiker må være klar på når brillen skal brukes og ikke overlate til pasienten å prøve seg fram! £ Biotrue™ ONEday. New bio-inspired lenses that won’t make your eyes tire before you do. Den nye bioinspirerte endagslinsen Biotrue™ ONEday gir dine kunder komfortabelt syn hele dagen. 91 % av endagslinsebrukerne er fornøyde med Biotrue™ ONEday linserna1 86% av endagslinsebrukerne sier at Biotrue™ ONEday linserna er behagelige hele dagen1 High Definition™ Optics gir et skarpt, klart syn ved svak belysning med Biotrue™ ONEday linser Sammen med solbriller bidrar UV-filteret til å beskytte øynene* Optiker Kristin Aabø. 1) Results from a 21 investigator, multi-site study of Biotrue™ ONEday lenses. After 7 days of wear, subjects completed an online survey. A total of 413 subjects completed the survey (208 daily disposable lens wearers and 202 planned replacement lens wearers). Consumers rated Biotrue™ ONEday lens performance across a range of attributes and compared the performance to their habitual lenses. © 2014 Bausch & Lomb Incorporated. ®/™ are trademarks of Bausch & Lomb Incorporated or its affiliates. *) Beskytter hornhinnen og øyets indre deler mot farlig UV-stråling. ADVARSEL: UV-absorberende kontaktlinser kan IKKE erstatte UV-absorberende solbriller, da de ikke dekker øyet og de omkringliggende områdene helt. Det er fortsatt ikke fastslått hvor effektive UV-blokkerende kontaktlinser er for å hindre eller forebygge forekomsten av øyesykdommer som knyttes til eksponering for UV-lys. Derfor bør du fortsatt bruke UV-absorberende solbriller. MERK: Det å utsette øynene for UV-stråling over lang tid, er en av risikofaktorene for å bli rammet av grå stær. Hvor utsatt man er, avhenger av en rekke miljøfaktorer (høyde over havet, geografi, skydekke) og personlige faktorer (grad av og type utendørsopphold). UV-blokkerende kontaktlinser bidrar til å beskytte mot skadelig UV-stråling. Kliniske studier er likevel ikke blitt utført for å påvise at UV-blokkerende kontaktlinser reduserer faren for å utvikle grå stær eller andre øyesykdommer. Kontakt optikeren din for mer informasjon. For mer informasjon www.bausch.no OPTIKEREN NR 4, 2014 31 FAGARTIKLER Lytt til pasientene – hva forteller de deg? Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Optiker Sigrid Midtbø Storkås fortalte om et selvopplevd kasus med en pasient med retinitis pigmentosa. Hun er opptatt av at optikere alltid skal ha pasientens beste som rettesnor og handle deretter. Denne saken handlet om en mann på 50 år med retinitis pigmentosa. Han var kataraktoperert på begge øyne, var pseudofak og brukte kontaktlinser for sin nærsynthet. Korrigert visus var 0,7og 0,8-. På nært benyttet han lesebriller i tillegg. visus målt til 0,1 på høyre øye. I spaltelampe så optiker at linseimplantatet delvis lå inn i forkammeret. Optiker tok kontakt med øyeavdelingen, og pasienten fikk time tidlig påfølgende dag. rolle i den aktuelle situasjonen. Var det for eksempel riktig av optiker å ta inn pasient for å sjekke i stedet for å be vedkommende forholde seg direkte til øyeavdelingen? Optikers rolle Optiker ringte til pasienten dagen etter timen på øyeavdelingen for å spørre hvordan det hadde gått. Grunnen var at hun hadde tenkt mye på situasjonen. Pasienten var godt fornøyd etter det nye inngrepet og satte pris på optikers engasjement, omsorg og handlemåte. I januar 2014, tre uker etter at stingene fra reoperasjonen var fjernet, ble det tilpasset nye kontaktlinser og visus på høyre øye var nå på 0,5. Denne pasienten hadde kontakt både med optiker, privat øyelege og øyeavdeling. Sigrid filosoferte over optikers Gradvis dårligere I juni 2013 oppsøkte han sin optiker på grunn av dårligere syn. Visus med riktig korreksjon var nå på høyre øye 0,5 og venstre 0,7+. Sigrid poengterte at det er viktig å spørre pasienten om synsnedsettelsen har kommet plutselig eller gradvis. I dette tilfellet ble det slått fast at etterstær på høyre øye var årsaken til svekkelsen. Han ble henvist til privatpraktiserende øyelege for vurdering. Betydelig dårligere 6. november ringer pasienten til optiker og spør om han bør se godt etter fjerning av etterstær. Han har merket dårligere syn. Videre har han hatt kontakt med øyeavdeling, men der ble opprinnelig avtale om kontroll etter en uke opprettholdt. Selv om optiker hadde full avtalebok fikk hun ryddet en åpning for pasienten samme dag. Ved dette besøket ble 32 OPTIKEREN NR 4, 2014 Optiker Sigrid Midtbø Storkås. Selv om flere parter er involvert var Sigrid opptatt av at vi som optikere må være en del av løsningen. Vi representerer et lavterskeltilbud og vi må benytte vår kompetanse til beste for pasienten. £ F Optikeren oppdager diabetes TEKST: MARIA JAHR, foto: gaute mohn jenssen Når menn får påvist diabetes, skjer det oftest hos optikeren, ifølge professor Ian Banks. Menn har dobbelt så høy risiko for å få diabetes type 2 som kvinner. Kvinner går i snitt med diabetes udiagnostisert i to år – for menn er det åtte år eller mer. Når menn får sin diabetes oppdaget, er det som regel hos optikeren. Dette er et eksempel på hvor viktig optikeren er for menns helse, fremholder professor Ian Banks. Kostnaden for udiagnostisert diabetes type 2 var 18 milliarder dollar i år 2000 i USA. Tenk så mye penger det er å spare på å oppdage diabetes og andre sykdommer i tide, fremholdt Banks på fagkonferansen i Bodø. Som traumalege ser Banks mye av en spesiell gruppe – menn med lav inntekt og synsproblemer. Naturlig nok har de større risiko for å havne i ulykker. Ofte vet de ikke at de har synsproblemer. Kvinner er mye flinkere til å ta vare på helsa si enn hva menn er. Professor Ian Banks. Så hva er det med mennene, hvorfor går de aldri til legen? Først i 60- og 70-årene, grunnet menns prostataproblemer, begynner kjønnsforskjellen i legebesøk å jevne seg ut. Men da kan det være for sent. Kvinner og menn – uansett hva det kommer av – tenker på forskjellig måte. Når kvinner velger å ikke screene seg for tarmkreft, er det fordi de syns det er «pinlig». For menn handler det om redsel for hva legene skal finne. Menn, sier Banks, er oppdratt til å akseptere og leve med risiko. Det er en del av det å være mann. European Mens’ Health Forum jobber med å få politikere til å skjønne hvor enormt kostnadseffektivt det er å forhindre blindhet. Likeså er det høyt prioritert i organisasjonen å få folk – spesielt menn – til å skjønne at blindhet ofte kan forebygges. Mange ser dessverre blindhet som forutbestemt og ikke noe man kan gjøre noe med. European Mens’ Health Forum satser på å gi informasjon på en måte som menn skjønner. Det har blant annet resultert i en meget «mannlig» informasjonsbrosjyre om syn. Informasjon som blir misforstått kan faktisk gjøre ting enda verre. Derfor, sier Banks, må vi kommunisere med menn på menns måte. £ Les mer på http://emhf.org/ og se Optikeren 2:2014 OPTIKEREN NR 4, 2014 33 FAGARTIKLER Norsk optometri i Skottlands fotspor? Tekst: Maria Jahr, foto: Gaute mohn jenssen Skotske optikere har i dag en mer sentral rolle i øyehelsetjenesten, noe som fører til at pasientenes synsproblem oppdages og behandles tidligere. På fagkonferansen fortalte Frank Munro om veien dit. Skotsk optometri har de siste årene gjennomgått store endringer. Skotske optikere har fått utvidet arbeidsoppgavene sine, som nå omfatter mye som tidligere kun var tillatt for øyelegene. Endringen var nødvendig for å møte befolkningens behov. – Med den nye ordningen har Skottland en reell sjanse til å nå Vision 2020s målsetning «to eliminate avoidable blindness», fortalte Frank Munro, tidligere leder for det skotske optometriforbundet. når det offentlige betaler, er det også det offentlige som bestemmer både sikkerhet og kostnadseffektivitet. ”Change people’s minds” –Det er utrolig viktig å drive kampanjer, sa Munro. Alt handler om å endre folks tanker, å informere om risikofaktorer ved for eksempel glaukom, og å komme i kontakt med risikogrupper. Man arbeidet med sosialarbeidere for å nå ut på en effektiv måte til eldre med synshjelpemiddel. Dette minsker også fall-ulykker. Man har samarbeidet tett med fastlegene og har informert om hva pasienten kan få gjort hos optikeren. Alt dette arbeidet som gjøres på lokalt og nasjonalt nivå, har til slutt ført til at det skotske folket i dag får hjelp raskere med både diagnose og behandling. Det store problemet har vært å oppdage øyeproblemer tidlig nok. Skotske National Health Services (NHS) gjennomførte i årene 2003–2006 en gjennomgang av samfunnets øyehelsetilbud. For å kunne oppdage og behandle synsproblemer tidligere, har man nå flyttet det som er forsvarlig fra sykehus og øyeleger til et lokalt plan: optikeren. Erfaringene er svært positive. Det nye systemet fungerer og er til pasientens beste. I Skottland er synsundersøkelser hos optiker gratis. I tillegg får optikeren økonomisk hjelp til å kjøpe inn utstyr. Men det er viktig å være klar over at 34 OPTIKEREN NR 4, 2014 Optiker Frank Munro. Kan den skotske modellen fungere i Norge? Det finnes mange likheter mellom Skottland og Norge. Landene har mange fellestrekk: landskap, befolkningsstørrelse og -sammensetning. Folk bor konsentrert rundt de større byene, men også spredt ut over landsbygda. Det kan være langt til nærmeste øyelege, men ofte ikke så langt til den lokale optikeren. Andelen øyeleger, optikere og ortoptister er likt fordelt i de to landene, og med eldrebølgen står de foran de samme problemene. –Kjenner noen helseministeren? spurte Munro til slutt. For det var nettopp slik det begynte i Skottland. Frank Munro møtte helseministeren på golfbanen, så avtalte de lunsj – og der var praten i gang! £ Patentert teknologi: Gradert vanninnhold sikrer kundene enestående komfort DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående komfort gjennom hele dagen. Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1® -kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser. La kundene dine oppleve komforten med DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag. KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT Tverrsnitt av kontaktlinse med verdier for vanninnhold. WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S Ask your sales representative for details. * Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011. 1 Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137. 2 Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010 See product instructions for complete wear, care and safety information. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG. © 2013 Novartis AG. 2013 132 49235 OPTIKEREN NR 4, 2014 FAGARTIKLER økende knapphet på øyeleger tekst: Maria Jahr, foto: Gaute mohn jenssen Det er allerede for få øyeleger i Norge, og verre vil det bli fremover, samtidig som behovet for øyehelsetjenester vil øke. Løsninger kan være mer samarbeid med andre yrkesgrupper, færre kosmetiske operasjoner og sjeldnere pasientkontroller, men er det nok? Øyelege Alexander Skau er overlege og avtalespesialist. Han kom til fagkonferansen for å snakke om helsevesenets utfordringer for øye/syn i dag og i fremtiden sett fra øyelegenes ståsted. Fordi andelen eldre personer øker, har hele helsevesenet betydelige utfordringer i årene som kommer. Men allerede i dag er det for få øyeleger, og med den utvikling som er nå kommer situasjonen til å bli uholdbar i fremtiden, sa Skau. år antas å øke med 76% i perioden 2009–2030, og gir en voldsom økning i antallet pasienter med katarakt, glaukom, AMD og diabetes retinopati. I Bodø er det allerede nå en ventetid på 1,5 år for å operere katarakt. For å avhjelpe situasjonen vurderes flere tiltak: –– Opprette flere utdannelsesstillinger for øyeleger for å utdanne flere øyeleger. –– Å gi ifra seg oppgaver til andre yrkesgrupper (fastleger, optikere, ortoptister, sykepleiere, hjelpepleiere, kontorpersonell), som screening for diabetes og intrvitroretinal behandling (jobbglidning). Men mange tilstander krever operasjon og en øyespesialist. I årene 2000–2013 økte antallet øyespesialister med 18%, mens årsverkene kun økte med det halve. Det er også et problem at bare spesialister på sykehus utdanner nye spesialister. Skau fortalte at det som hittil har reddet situasjonen er arbeidsinnvandring, først og fremst fra Skandinavia. Men dette er et etisk problem – det er ikke bra at Norge tar spesialister fra andre land. Underskuddet på øyeleger, spesielt i fremtiden, er et verdensomspennende problem. De fleste øyeproblemene som øyeleger undersøker og behandler, øker med alder. Antall personer i alderen 70–79 36 OPTIKEREN NR 4, 2014 Øyelege Alexander Skau. –– Skal man slutte å operere enkelte tilstander som tunge øyelokk? –– Skal man forlenge kontrollintervallene for eksempelvis diabetes- og glaukompasienter? –– Skal man kutte ut alle kontroller av pasienter med synsproblemer som pr. i dag ikke kan behandles, for eksempel tørr AMD? Alexander Skau avsluttet med et hjertesukk vedrørende politikernes ønsker om å utføre betydelig flere helsetjenester uten bruk av mer penger. Hvordan skal man da kunne beholde kvaliteten? £ En oppsummering av Konusrapporten stod på trykk i Optikeren nr 7-2012. F Merverdiavgift er ingen spøk! Tekst og foto: Inger Lewandowski Det gjelder å holde tunga rett i munnen når inngående merverdiavgift skal fradragsføres eller ikke. Gjør du feil og det blir oppdaget, må du etterbetale! Det var senior skattejurist Kjell Tore Jensen Val fra Skatt Nord som orienterte om reglene for merverdiavgift (mva) i optikerbedrifter på årets fagkonferanse. – Det at optikerne har en delt virksomhet, både salg av varer som er avgiftspliktige og salg av synsundersøkelser som ikke er avgiftspliktige, gjør at dette er litt komplisert, sa Val. For hva da med fellesanskaffelsene? Er mva på husleie, oppvarming, IT-utstyr og øvrige driftskostnader fradragsberettiget eller ikke? Prinsipielt er det slik at merverdiavgift bare skal være en kostnad for sluttbrukeren og ikke en omkostning for salgsleddet. Ved fordeling av fradrag på mva for felleskostnader, må fordelingen «i rimelig grad gjenspeile bruken», sa Val og viste til en dom i Oslo tingrett fra 2011. Dommen fra Oslo tingrett I dommen som dreide seg om fradrag i en optikerforretning med delt virksom- het, fikk optiker medhold i at det skulle være 50% mva-fordeling på utstyr, på lokaler og på inventar. Men det skulle ikke være fradrag for mva på anskaffet utstyr til synsundersøkelsesrommet. Tingretten svarte ja på at synsundersøkelsesutstyret også er relevant for den avgiftspliktige delen av virksomheten, men konkluderte med at selv om dette henger sammen bedriftsøkonomisk, må det skilles avgiftsmessig. Han foreslo å bruke tallene fra fjorårets omsetning som grunnlag. Brosjyre kommer Synsinformasjon vil komme med en brosjyre med generelle regler for merverdiavgift i optikerbransjen i løpet av året. £ Skatt Østs kontroller i 2013 Daglig leder i Synsinformasjon Per Kristian (Pelle) Knudsen fortalte at Skatt Øst i 2013 gjennomførte flere kontroller blant optikerforretningene på Østlandet. Der avdekket de at noen hadde krevd fullt fradrag for fellesanskaffelser, markedsstøtte og bidrag til kjedeledelse. Dette mente Skatt Øst er feil. Merverdiavgiften skulle vært fordelt på den avgiftspliktige og den avgiftsfrie delen. Dette førte til at forretningene måtte etterbetale merverdiavgift. Gjennomsnittlig måtte de betale 100.000 kroner hver, men den som betalte mest fikk en regning på 700.000 kroner! Skattejuristen fra Skatt Nord rådet optikerforretningene til å bruke et forretningsmessig og forsvarlig skjønn i fordelingen av merverdiavgiften. Skattejurist Kjell Tore Jensen Val. OPTIKEREN NR 4, 2014 37 FAGARTIKLER Barnet trenger hjelp – øyelegen bekrefter ikke brillebehovet Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Optiker Frank R. Myhre presentre et kasus der det var uenighet mellom optometrist og øyelege både om brillebehovet og refusjonsrettighetene. Hans konklusjon må være at man må stole på sin egen faglige overbevisning. Saken gjaldt en åtte år gammel gutt hvor mor hadde sett at sønnen av og til skjelte. Etter undersøkelse hos øyelege var det konkludert med negative funn og ikke behov for korreksjon. Ulike vurderinger Hos øyelegen ble det konstatert en lett dissosierbar intermitterende exotropi på avstand, noe mindre ved sideblikk. Øyelegens vurdering var normal samsynsfunksjon, ingen vesentlig brytningsfeil, ingen subjektive plager og følgelig ikke brillebehov. Her kunne lett historien ha stoppet, men siden Frank var uenig i øyelegens konklusjon innkalte han pasienten på nytt etter avtale med moren. Optiker foretok i januar 2014 en rekke tilleggsmålinger uten at konklusjonen Ingen subjektive plager Ved undersøkelse hos Myhre i august 2013 viste anamnesen og mange av målingene normale forhold. Følgende ble imidlertid bemerket: Litt hodepine i tinningene, litt nakkestivhet, lett redusert visus (0,9-), prisme-covertest viste 14 exofori på avstand og 2 exofori på nært, retinoskopi og subjektiv refraksjon viste høyre plan -0,75x73 og venstre plan -1,0x110. Visus med korreksjon var 1,0 + både høyre og venstre og 1,2 binokulært. Frank konkluderte med mulig divergens-excess exofori som periodevis gikk over til en intermitterende exotropi. Gutten ble anbefalt briller, eventuelt synstrening i tillegg på et senere tidspunkt. Videre ble han henvist til øyelege for refusjonsvurdering av brillen. Mor ønsket å avvente brille til etter øyelegebesøket. 38 OPTIKEREN NR 4, 2014 Optiker Frank R. Myhre. fra forrige gang ble endret, nemlig fortsatt anbefaling av brille og kontroll etter tre måneder. Moren skulle prøve å observere hvor ofte og hvor lenge gutten skjelte. Optometrist ville på nytt ta opp refusjonsmuligheter med øyelegen, eventuelt kontakte en annen øyelege. Hvorfor Frank mente at årsaken til at gutten ikke hadde noen symptomer, skyldtes at tilstanden hadde oppstått før binokulært syn var veletablert (treårs alder) og at det hadde oppstått sensoriske tilpasninger (supprimering) for å unngå symptomer som diplopi F og forvirring. Både nakkesmerter og hodepine kan skyldes unormal hodeposisjon, også for å unngå symptomer. Når det gjaldt mulige tiltak ved intermitterende exotropi/divergens excess hadde Frank gått nøye gjennom litteraturen, både fra ortoptisk, optometrisk og oftalmologisk side. Både korrigering av refraktive feil og ortoptisk trening, eventuelt prismebruk, ble nevnt av flere i litteraturen. Frank sa også at klare og like netthinnebilder vil kunne gi bedre binokulær kontroll, men også at synstrening burde startes før flere sensoriske adaptasjoner eventuelt ville inntre. April 2014 I januar 2014 kjøpte pasienten briller, og ved kontroll etter tre måneder konkluderte Frank med følgende: • Brillene er delvis i bruk på skolen og hjemme. • Mor har sett at sønnen har skjelt to ganger. • Opprinnelig øyelege ville fortsatt ikke gå god for et refusjonskrav opp mot NAV. Ny vurdering ut fra pasientjournal ble foretatt av en annen øyelege som mente at pasient var berettiget til stønad. • I ettertid har mora oppdaget mer skjeling, og synstrening som anbefalt vil bli igangsatt (meddelelse fra Myhre 06.05.14). • Bruk av prismer kan være et alternativ dersom synstrening ikke opprettholdes. £ Vi har gjort det enklere å bestille vernebriller med styrke www.nordic-protection.no OPTISK BUTIKK VURDERES SOLGT! Meget god beliggenhet på Teie Torv, kun fem minutter fra Tønsberg sentrum. Området er under utvikling og har solid kundegrunnlag. For mer info, ta kontakt med: Gard (optiker): 924 06 587 Per (styreleder): 922 93 999 OPTIKEREN NR 4, 2014 39 FAGARTIKLER Kasus: Synsrelaterte lesevansker eller dysleksi? TEKST: MARIA JAHR Optiker Marianne Mathisen arbeider mye med barn. Lese- og skriveproblemer er et av interesseområdene hennes. I sitt kasus forteller hun en solskinnshistorie – om en gutt som fikk sin dysleksidiagnose tilbaketrukket etter seks måneders brillebruk! En ti år gammel gutt med diagnose dysleksi har for ett år siden fått konkludert normalt syn hos en annen optiker. Foreldrene kontakter Marianne etter tips fra venner og sier spesielt at de ønsker å få undersøkt sønnens «samsyn». er akkommodasjonsproblemer. Hun skriver brilleseddel på +0,50 OU og setter opp ny kontroll om seks måneder. Marianne forteller at hun som regel ikke drypper ut ved retinoskopi, men stoler på de verdier hun får. Hun gir aldri lesebrille til barn. Brillen hun ordinert til gutten kalles «innebrille». Den skal alltid brukes når han er inne. Hun bruker heller ikke flerstyrkeglass på barn – det gir ikke den samme effekten. Etter seks måneder er det tid for en oppfølgende kontroll. Brillen brukes ikke i skolen, bare hjemme, men der er han flink til å bruke den. Dette er tydeligvis nok til å gi en fantastisk effekt. Lesehastigheten er fordoblet. Han hopper ikke over og leser ikke linjer om igjen. Og ikke minst: Dysleksidiagnosen er trukket tilbake. Konklusjon: Gå i dybden! En liten «tullestyrke» kan løse store problemer. Ikke glem muligheten for at det kan være både dysleksi og samsynsproblemer. £ Problemene familien beskriver er blant andre: –– Alltid hatt leseproblemer og leser minst mulig –– Bytter om rekkefølge på ord og bokstaver –– Kutter endelser –– Hopper over små ord og linjer –– Leser linjer om igjen –– Ikke interessert i nærarbeid, konsentrasjonsproblemer –– Daglig hodepine – særlig i løpet av en skoledag, migrene i tillegg Marianne retinoskoperer og finner (uten cyklo) +0,75/1,00. Konklusjonen 40 OPTIKEREN NR 4, 2014 © Colourbox Marianne gjør en meget grundig undersøkelse. Det er mye – også av samsynsmålinger – som er normalt. Subjektiv refraksjon er +0,25 og fri visus er 1,2/1,2 og binokulært 1,5. Det er lett å falle i fella som tidligere optiker gjorde – å ikke anbefale briller. F Oppfølging av glaukom hos optiker TEKST: MARIA JAHR Førsteamanuensis Per Lundmark fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har i mange år vært spesielt opptatt av glaukom og glaukompasientene. På årets fagkonferanse fortalte han at cirka 44.000 personer i Norge har diagnosen glaukom. I tillegg viser undersøkelser at cirka 50% flere har uoppdaget glaukom. På grunn av eldrebølgen forventes antallet glaukompasienter å øke med 40–50% fram mot år 2030. Konusrapporten fra Den norske øyelegeforeningen anslår at økningen i undersøkelser av glaukompasienter vil være 76% fra 2009 til 2030. Rapporten konkluderer med at kapasiteten i øyehelsetjenesten er utilstrekkelig og må styrkes. Økende bruk av jobbglidning ses som en mulighet kun ved screening av diabetespasienter. Kan optikerne avlaste øyelegene når det gjelder glaukom? Optikerutdannelsen har mye sykdomslære, og en optikere med en masterutdanning har totalt 4,3 studiepoeng i glaukom og 12,2 studiepoeng i kliniske metoder. Bare optikerne og øyespesialistene har denne teoretiske bakgrunnen. Derfor mener Lundmark at optikerne har gode forutsetninger for å identifisere og diagnostisere glaukom. En modell er at optiker henviser og er delaktig i oppfølging av ubehandlet okulær hypertensjon samt mistenkt glaukom. Ved behandlet okulær hypertensjon og glaukom kan optikeren i tillegg være delaktig gjennom å informere og å ha opplæring i dråpebruk. Hvis man legger den skotske modellen til grunn, kan man gå enda lengre ved at optikeren initierer behandling og eventuelt er ansvarlig for modifisering av behandlingsregimet. Eller – for å dra det fullt ut – at optikeren har fullt ansvar: stiller diagnose, starter behandling, følger opp og endrer behandling hvis det trengs. I Skottland får optikere refundert synsundersøkelse, tilleggsundersøkelse og gjentatte målinger. De får også støtte for innkjøp av instrumenter. Lundmark fortalte at det koster samfunnet ca to millioner kroner å utdanne en lege. (Spesialisering kommer i tillegg.) Å utdanne en optiker på masternivå koster i underkant av 500.000 kroner. – For å få til jobbglidning i behandling av glaukompasienter fra øyelege til optikere, kreves det forståelse fra politikerne og at norsk optometri står beredt, sa Per Lundmark. Norge kan kopiere store deler av den skotske modellen, mente han. Når det gjelder behandling og oppfølging så finnes det utdanning, og denne utvikles for å imøtekomme behovet. Sist, men ikke minst: Et samarbeid med øyelegene må til! £ De målbare effektene av den skotske modellen er blant annet: –– Nedgang på 4,5% i antall henvisninger til spesialist (til sammenligning har henvisningene i UK i samme periode økt med 23%) –– Nedgang fra 40 til 10% i antall overhenvisninger av glaukom. Et panel av øyeleger har vurdert henvisningene til å ha bedre kvalitet nå. –– Høy grad av pasienttilfredshet. Skotske optikere kan med en etterutdanning på 1-2 år (deltid) finansiert av NHS Education for Scotland foreskrive medisin for øyet og området rundt øyet. Disse terapeutiske preparatene inkluderer kortikosteroider og antiglaukompreparater. Pr. i dag har ca 150 optikere fullført denne utdannelsen. © Colourbox Svært mange pasienter har i dag diagnostisert glaukom (grønn stær). Med eldrebølgen vil antallet øke betydelig. Per Lundmark mener optikerne kan bidra til både diagnostisering, oppfølging og behandling av sykdommen. OPTIKEREN NR 4, 2014 41 FAGARTIKLER Tørre øyne – ta utfordringen! TEKST: MARIA JAHR, foto: gaute mohn jenssen Problemet med tørre øyne er vanlig og økende. Antageligvis er det rundt en million nordmenn som ønsker hjelp for dette. Optikerne kan bidra, men da må de skaffe seg gode produkter og mer kompetanse, sa Peter Karvik på fagkonferansen. Optiker Peter Karvik fra Abbot Medical Optics åpnet fagkonferansen med å gi konkrete råd om behandling av tørre øyne. De aller fleste med tørrhetsproblem har ikke sykelig tørre øyne, og fordi den yngre generasjon tilbringer nesten hele dagen foran en eller annen type skjerm, tror han at problemet vil øke eksplosjonsartet. Allerede i dag anslår han at rundt en million nordmenn ønsker hjelp for dette, men fortsatt er det lite hjelp å få. - Dette kan optikerne gjøre noe med, mente Karvik. Her er det nye muligheter for optikerne. Ved å gi gode råd om tørre øyne vil også antallet kontaktlinse-dropouts reduseres. SUKSESSFAKTORER Det første kravet for å lykkes er motivering – hvis man ikke er motivert får man ikke til noe. Som nummer to kommer det å ha produkter som man kjenner godt, slik at 42 OPTIKEREN NR 4, 2014 man kan gi individuelle råd til pasientene. Karvik var opptatt av at optikerne som profesjonelle rådgivere må sørge for å gi rett informasjon. Ofte gis det for mye informasjon, mente han. Optikeren bør ha et førstevalg av øyedråper med spesielle egenskaper. –– Dråpene skal ikke inneholde konserveringsmiddel. –– Dråpene må ha bra med elektrolytter. –– Dråpene skal ha lav osmolaritet. Et tørt øye har høy osmolaritet – det er en del av den inflammatoriske prosessen – og denne bør derfor senkes. –– Den siste faktoren er viskositet – jo høyere viskositet, desto mer smørende er dråpene. Men dessverre påvirker høyere viskositet synet negativt fordi en gelé smører mer enn dråper, men den gir uklart syn. Nå finnes en mellomting mellom dråper og gelé – såkalte «liquid gels». Andre produkter er Omega3-preparater, lidwarmers (for å varme øyelokket) og annet utstyr til å behandle MGD – «meibomian gland dysfunction». Det tredje kravet for å lykkes er kompetanse og undersøkelsesutstyr. Optikerne må skaffe seg kompetanse og erfaring for å kunne gi gode råd. Karvik informerte om at det finnes kurs i dette emnet, og han viste til nettstedet www.tearfilm.org hvor man kan gjøre seg kjent med undersøkelser som er gjort. Når det gjelder utstyr, kommer man langt med en spaltelampe! Når man først har skaffet seg kunnskap og kompetanse, anbefaler Karvik at man forteller om dette til eksisterende pasienter og setter av time for utredning hvis han/hun har problemer. Det bør gjøres en ordentlig anamnese for å finne faktorer som kan gi tørre øyne. Bruker pasienten medisiner som øker tørrheten? Drikker pasienten tilstrekkelig med vann? Hva med kostholdet? Skyldes problemene manglende tåreproduksjon eller for høy fordampning? Med bakgrunn i resultatene kan råd gis og dråper anbefales. Økonomi Karvik deler også sine erfaringer rundt prissetting. Han anbefaler å selge en «tørre øyne-pakke» istedenfor å ta betalt for hver undersøkelse. Selv har han lagd en pakke hvor undersøkelse og to etterkontroller inngår. Kostnad for eventuelle produkter kommer i tillegg. På denne måten sikrer man at kunden kommer tilbake til kontroll. Den endelige prisen blir heller ingen overraskelse. Karvik anbefaler ikke å gi ut prøver. Hans erfaring er at da bruker ikke pasienten produktet lenge nok, hyppig nok og konsekvent nok til å merke hva produktet faktisk gjør. Siden Karvik begynte å jobbe på denne måten, har produktsalget gått betydelig opp. F Tips Vær nøye med å fortelle hvordan pasienten skal dryppe. Karvik anbefaler å starte med 6–7 ganger pr. dag. Hvis det blir bedre, kan man prøve å senke dryppingen for å se hvor mye man trenger på en dag. Et annet tips er å informere fastlegene om hva du som optiker gjør for å behandle tørre øyne. På denne måten blir det naturlig for fastlegen å anbefale deg som optiker, når pasientene forteller om tørre øyne. Og sist men ikke minst – lag deg en skriftlig rutine for eget bruk, med graderinger og hva du skal gjøre når. Alle optikere hos Karvik har en slik i undersøkelsesrommet. Og som han sier selv: «jeg trenger en slik – jeg er faktisk ganske dårlig og glemmer det meste». Og det er vel akkurat det – å være så proff og samtidig så lite selvhøytidelig – som gjør at Peter Karvik alltid går hjem hos publikum. £ Optiker Peter Karvik. OPTIKEREN NR 4, 2014 43 FAGARTIKLER Å jobbe med spesielle pasientgrupper Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen På fagkonferansen i Bodø var det satt av en sesjon for offentlig ansatte optikere. Her fortalte to offentlig ansatte optikere om henholdsvis erfaringer med pasienter uten språk og optometriske utfordringer med kataraktbarn. Møteansvarlige for denne bolken var Siri Vinjevoll fra NAV Hjelpemiddelsentral i Sogn og Fjordane samt Elin Louise Thune fra Førde Sentralsjukehus. Årlig møte for offentlig ansatte? Innledningsvis ble det stilt spørsmål om det var ønskelig å dra i gang igjen en årlig samling for offentlig ansatte optikere. Tidligere var dette en fast årlig foreteelse som gikk på rundgang mellom øyeavdelinger, hjelpemiddelsentraler og høgskolen på Kongsberg. Siste gang denne type arrangement fant sted var i 2007 og da i tilknyttning til NOFs landsmøte og fagdager i Vestfold. Som mulig arena for en ny samling ble landsmøte og fagdager i 2015 nevnt siden dette skjer i samarbeid med Norges Blindeforbund og Hurdalsenteret med blant annet synsrehabilitering på planen. Også høsten 2015 og det nye bygget for optometriutdanningen på Kongsberg ble lansert som et mulig møtested. Pasienter uten språk Karin Lund fortalte at det hos pasientgruppen uten språk kan være stort 44 OPTIKEREN NR 4, 2014 sprik i kognitive evner og at det ikke finnes noen standardmetoder. Utradisjonelle teknikker må ofte benyttes, og ifølge Lund er det viktig å finne ut hva som bør prioriteres. Undersøkelsestiden kan være sparsom. Lite ensartet Karin har en allsidig optometrisk bakgrunn, blant annet flere år fra Huseby kompetansesenter. I dag arbeider hun som fagansvarlig i Brilleland. Pasienter uten språk representerer et stort utvalg, alt fra små barn via multifunksjonshemmede til slagpasienter. Før undersøkelser og måling/ kartlegging starter, bør man vite hvorfor pasienten har kommet. Er det et mulig korreksjonsbehov, foreligger det mistanke om skjeling, amblyopi eller øyesykdom? Er vedkommende synsaktiv? Hvordan er øyemotorikken, kan den eventuelt benyttes til øyestyrt kommunikasjon? Strategi Spesielt i forhold til små barn og multifunksjonshemmede er det viktig å legge opp en strategi. Pasienten kan være vanskelig å undersøke, bli fort sliten eller mangle interesse. Hva er viktig å kartlegge først? Hva vet man fra før? Hva kan personer som kjenner pasienten fortelle? Oppnås øyekontakt, og hva kan den fortelle oss? Utradisjonelle metoder Ideelt sett mente Karin at vi bør finne ut noe om visus (sideforskjell?), refraksjonsforhold (stabilt/ustabilt?), binokulære forhold (skjeling/amblyopi?) og synsfelt. I mange tilfeller må man legge hovedvekten på objektive metoder. Dette kan være alt fra ulike former for retinoskopering, «preferential looking» ved visusmåling eller bruk av VEP (Visual Evoked Potential). Selv om det er utviklet mange tester spesielt beregnet for pasientgrupper med manglende kommunikasjon, var Karin opptatt av de uformelle testene og observasjon ved bruk av disse. Dette kan for eksempel være ulike leker, gjerne med lys. Hva kan fange pasientens interesse, hva griper vedkommende etter, hvordan er øyebevegelsene? Eller bruk av pennelykt, gjerne kombinert med løse prismer for å få et inntrykk av binokulære forhold. Fra salen ble det bemerket nytten av den såkalte Nonstop-testen. Da brukes Nonstop sukkertøy som kan plasseres på ark med forskjellige farger og på ulike avstander. Hva griper barnet etter? Dette kan si noe om både visus og kontrastsyn. Brillebehov Kommer man fram til at pasienten har refraksjonsfeil, bør alltid styrken settes i en prøvebrille for å teste pasientens reaksjon. Selv om man finner eventuelle høye styrker, må behovet for å korrigere vurderes. Foreligger det for eksempel patologi i netthinne eller synsbaner er det ikke sikkert at brillen har effekt. Forstår eventuelt pasienten hva som ses – eller er brillen bare i veien? Kataraktbarn – optometriske utfordringer Mia Karabeg snakket om optometriske utfordringer hos kataraktbarn. Etter kataraktoperasjon på små barn er det mest vanlig å benytte intraokulære lin- F ser ved Ullevål i dag. Dette gir et bedre netthinnebilde, man slipper afaki-brille eller kontaktlinse og det er mindre risiko for sekundært glaukom. Karabeg arbeider på øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, samt hos Interoptik Ze-bra. Medfødt grå stær Dette er en sjelden tilstand. I følge Karabeg omfatter den ca 3–8 personer per 10.000 fødsler. Omregnet til norske forhold tilsvarer dette omtrent 20 barn årlig. Ca. 60% av disse tilfellene er bilaterale, og strukturelt er øynene normale. Ensidig katarakt assosieres oftere med andre øyeanomalier som for eksempel mikroftalmus. Omtrent en tredjedel av tilfellene skyldes familiær katarakt, mens andre årsaker kan være kromosomfeil (Downs syndrom), metabolske sykdommer, intrauterine infeksjoner samt andre okulære anomalier. Karabeg var også innom andre typer medfødte linsetilstander samt juvenile katarakter og utviklingskatarakter. Så raskt som mulig Nyfødte barn med tett katarakt bør ideelt sett opereres ved fire-ukers alder, og i hvert fall før 12. uke. Etter dette tidspunktet vil sannsynligvis dyp amblyopi og nystagmus være tilstede. Begge øyne opereres i samme seanse. I denne sammenheng nevnte Karabeg at normal visus hos nyfødte kun er 0,02. Ved ett års alder har den steget til 0,3 og når 1,0 først ved fem-års alder. Kontaktlinser og briller Valg av kontaktlinser kan stå mellom hydrogel-linser, silikonhydrogel-linser, silikon-linser og harde linser. Forhold som komfort, pusteevne, stabilitet, håndtering og døgnbruk er med på å avgjøre valget. Her nevnte Karabeg at silikonlinsen Silsoft er godkjent for 30 dagers døgnbruk ved afaki. Når det gjelder styrken på linser gis spedbarn en addisjon på tre dioptrier i forhold til refraksjonen. Betydningen av å alltid ha reservelinser ble presisert. Bifokale briller blir gitt fra ca. to-års alder. Det er viktig med stor nærdel, og executive glass kan brukes. Hos afake kan bifokalbrille benyttes utenpå kontaktlinsene. Disse barna følges tett, ukentlig i starten og senere med 4–6 ukers intervaller. Ved oppfølging skal man være obs på om nystagmus har oppstått. Dette kan være et tegn på redusert visus. £ OPTIKEREN NR 4, 2014 45 FAGARTIKLER De første markedstallene for 2014 Tekst: Inger Lewandowski Endelig kunne GfK ved Daniel Grass presentere de aller første norske markedstallene basert på innrapporteringer fra bransjens aktører – et etterlengtet gjennombrudd. Daniel Grass presenterte tall for bransjen for første kvartal i år på fagkonferansen i Bodø. Men de er ikke helt komplette, kunne han fortelle. Fortsatt mangler tall fra noen av aktørene. Omsetningen for første kvartal er derfor stipulert med bakgrunn i de tallene som er levert inn. Omregnet til hele året er den på 4,8 milliarder kroner inklusive mva. Ikke spesielt overraskende. Dette betyr 3,84 milliarder eksklusiv mva og er i så fall bare marginalt høyere enn omsetningen i 2012, som var på 3,8 milliarder. Men Grass tror at tallet vil øke når alle aktørene har levert inn sine tall. Store forskjeller i Norden Mer interessant er det å se på den prosentvise omsetningen på fatninger, solbriller, synsundersøkelser og kontaktlinser. Figuren viser norske, svenske og finske tall. Fra Danmark regner man med å ha tall i løpet av året. Som vi ser stod synsundersøkelser 46 i Norge for en mye større andel av omsetningen enn i Sverige og Finland. Dette skyldes kort og godt at norske optikere tar seg bedre betalt for denne tjenesten. Også solbrillesalget var betydelig høyere i Norge. Daniel Grass fortalte at resultatene viser at briller i Norge er 17% dyrere enn i Sverige og Finland. Gjennomsnittsprisen på briller hadde han regnet ut å være 2102 norske kroner i Finland, 2331 kroner i Sverige og 2735 kroner i Norge. En del av tilhørerne reagerte på dette tallet fra Norge, som de mener er for lavt. Grass trodde at også dette tallet kunne endre seg når tall fra alle aktørene er levert inn. GfK hadde regnet ut at hver norsk innbygger i gjennomsnitt bruker 961 kroner på optikk, mens tilsvarende tall i Finland og Sverige er henholdsvis 491 og 736 kroner. Norge ligger altså 30% over Sverige. Nordmenn kjøper synshjelpemidler oftere enn de andre, mente Grass. Dyre kontaktlinser er også mer populære i Norge. Vi ser fram til flere og mer nøyaktige tall i løpet av året. Grass var denne gangen sikker på at tallene vil komme fra de resterende aktørene ganske snart. Figur: Fordelingen av salget fra optikere i første kvartal 2014 i tre nordiske land. Fatninger solbriller synsundersøkelser FINLAND 81% 2,90% 2,40% 7% SVERIGE 69% 1,70% 9,10% 16,30% NORGE 61% 5,30% 15,10% 14,40% OPTIKEREN NR 4, 2014 kontaktlinser Daniel Grass viser hvor lang tid det har tatt å få frem tall fra optikerbransjen i de nordiske landene. Be prepared: THE BEST LENS EVER Coming soon to a professional optometrist near you. OPTIKEREN NR 4, 2014 FAGARTIKLER “hands-on” tips om glaukom Tekst og foto: Maria Jahr Hva skal optiker se etter for å oppdage glaukom? Øyelege Leon Au ga en god oversikt på Specsavers fagdag. Hovedtaler på fagdagen var Leon Au, øyelege på Manchester Royal Eye Hospital, spesialisert innen blant annet glaukom. I 2012 var cirka 60 millioner personer diagnostisert med glaukom, og 8,4 millioner ble blinde som følge av det. I 2020 beregnes 80 millioner å ha glaukom, og 11,2 millioner kommer til å miste synet på grunn av sykdommen. Glaukom skyldes mange forskjellige faktorer. Genetikk spiller inn, men det er fortsatt mye usikkerhet, og det finnes forskjellige teorier. Økt trykk og redusert blodsirkulasjon kan begge lede til skader på den optiske nerven og gi tap av synet. Glaukom deles inn i fire hovedgrupper, avhengig av om det er primært eller sekundært, og om det er trangvinkel- eller åpenvinkelglaukom. Glaukom og høyt trykk i øyet I øyet er det konstant sirkulasjon – væske produseres og tømmes ut av øyet. Når det blir for mye væske i øyet blir det dårlig plass og trykket stiger – da kan den optiske nerven skades. Det kan være et noe forhøyet trykk som langsomt reduserer synet (syns- 48 OPTIKEREN NR 4, 2014 feltutfall), altså et smygende problem som er vanskelig å legge merke til som pasient. Eller det kan være akutt – da pasienten som regel tydelig merker at noe er feil under et anfall, og skadene skjer raskere. Man vet at det ikke er overproduksjon av væske som er årsaken til et skadelig trykk, men at væsken har problemer med å tømmes ut av øyet. Forhøyet trykk i øyet er en risikofaktor, men ikke den eneste. Til tross for normalt trykk kan man få de karakteristiske skadene på den optiske nerven – strukturelle og funksjonelle – som gir den optiske neuropatien klassifisert som glaukom. 30% av glaukompasientene har normalt trykk. Man kan også ha høyt trykk uten å ha glaukom. Da er det ingen strukturelle skader på synsnerven og ingen funksjonelle skader typiske for glaukom. Normalt trykk er 16. 21 er den øvre delen av normalen, og Au betoner at alt trykk over 21 skal regnes som høyt. Husk også at et trykk på 24–25 i løpet av et akutt attakk kan gå opp til 50! Pachymetri – å måle corneas (hornhinnens) tykkelse – er veldig viktig for å få korrekte verdier for trykket. En tynn cornea viser urealistisk lavt trykk, derfor er det en risiko hos personer med tynn cornea at et egentlig skadelig trykk går uoppdaget. For personer med tykk cornea måles motsatt gjerne et urealistisk høyt trykk – og derfor er det lett å henvise feilaktig til øyelege (såkalt falsk positiv). Høyt trykk kan i likhet med dårlig sirkulasjon lede til tap av ganglionceller. Når man reduserer trykket, stoppes eller reduseres tapet, men den skaden som allerede er skjedd, leger seg altså ikke. Det er hos glaukompasienter vanlig med vaskulære problemer. Hør derfor etter fortellinger i anamnesen om migrene, hodepine, angina, kardiovaskulære sykdommer, kalde hender og føtter. Vedvarende lavt blodtrykk er assosiert med glaukom. Man kan ikke øke blodtrykket for å behandle glaukom. Så til tross for at man har en større forståelse av og lettere kan oppdage glaukom, handler behandlingen fortsatt kun om å senke trykket. Det kan gjøres gjennom dråper, tabletter, iridektomi (hull i iris – lages som regel med laser), stent (rør som opereres inn og lager en ekstra åpning). Et problem med iridektomi er at hullet vil gro igjen. Stent (rør) holder bedre. Tegn på synsnerve og øyebunn Hvilke tegn skal optikere se etter? Her er noen tips fra Au når vi studerer papille og fundus: –– En økt cup-disk ratio – spesielt vertikalt. F –– Om ISNT-regelen ikke følges –– Det vanligste ved glaukom er at inferior rim påvirkes (smalere – tynnes ut) og det gir i så fall synsfeltutfall superiort. Er det ikke samsvar mellom papillens utseende og synsfeltutfallet, kan det være noe annet enn glaukom. –– Generelle forandringer i cupen over tid. –– Blødninger på disken. –– Asymmetri mellom høyre og venstre papill, forskjell i cup-disk ratio på 0,2 eller over. –– En observert forandring i tid i cup-disc ratio på 0,2 eller mer. –– Når du ser på «red-free-filter» - er det mørkere områder på retina? –– Iblant kan trykket være normalt – men får du utfall på synsfeltet, og spesielt hvis utfallet samsvarer med utseendet på synsnerven, kan det være glaukom. –– Peripappilær atrofi. Synsfeltet Når det gjelder synsfeltutfall må optikere være observante på hva pasienten forteller, men samtidig ikke forvente oss at de merker noe av dette. Når deler av synsfeltet forsvinner, er hjernen laget slik at den «fyller inn» den informasjon den ikke får. Det blir da vanskelig for pasienten å skjønne at det er noe feil med synet. I tillegg beveger pasienten, ofte uten å tenke på det, hodet for å få inn nok visuell informasjon. Også dette motvirker at man oppdager synsfeltutfall. £ Øyelege Leon Au. OPTIKEREN NR 4, 2014 49 NYHETER Bransjenytt Gode solbriller: Ekstra viktig for noen Flere nye undersøkelser viser at de høyfrekvente delene av lyset, det vi kaller blått lys i vanlig naturlig dagslys og i kunstig lys som belysning og dataskjermer, fremskynder utviklingen av øyesykdommen AMD. Tekst: Rolf Lund, ProVista Øyet har en innebygd beskyttelse (filter) mot skadelig lyspåvirkning av netthinnen. Makulapigment er et gult pigment som finnes i makula, komponert av bl.a. lutein, zeaxanthin, og meso-zeaxanthin. Det finnes flere nye undersøkelser som viser at tykkelsen på pigmentlaget i makula spiller en viss rolle i å forebygge eller forsinke utviklingen av aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Nyere forskning har vist at personer med økt risiko for å utvikle AMD har lave nivåer av dette pigmentet også før sykdommen oppstår. Makulapigment kan suppleres med ernæringsmessige kosttilskudd, men man kan også ved god øyehelse beskytte retina mot unødvendig bestråling av blått lys. Riktige og gode filterglass i solbrillen kan bidra til dette. Den globale befolkningen blir eldre. Sammen med dårlig vestlig kosthold og livsstil spår øyeleger en epidemiologisk eksplosjon av AMD i de neste årene. Et helhetlig syn på god øyehelse innebærer at man tar hensyn til risikofaktorer som røyking, overvekt, dårlig kosthold og livsstil, og en unødvendig eksponering for blått lys. Forebygging er bedre og billigere enn intervensjon. Det er mulig å måle tykkelsen av dette beskyttende pigmentlaget på en enkel måte. Ved hjelp av et instrument som heter MPS II (macula pigment screener) kan optikeren i løpet få minutter fastslå tykkelsen på denne hinnen. Kanskje en ide å la dette inngå i den utvidede øyeundersøkelsen som mange optikere nå tilbyr? Kontakt Rolf Lund på ProVista for mer informasjon, epost: [email protected] SMARTE KONTAkTLINSER Teknofil.no kan melde at Google nå har fått patent på «smarte» kontaktlinser. Første gang kontaktlinsene ble presentert pekte man spesielt på stor nytteverdi for diabetikere. Linsene skal nemlig kunne måle blodsukkeret og rapportere det direkte uten behov for annet utstyr. Nå har Google også presentert sin visjon om å gjøre kontaktlinsene nyttige også for svaksynte. Ved å montere mikro-kameraer i hver linse som kan identifisere hindringer i veien og gi beskjed til brukerens smarttelefon, for eksempel ved et lydvarsel, kan svaksynte unngå å kollidere med ting og mennesker. Men kameraene kan også brukes til å knipse bilder av det man ser og lagre det på en ekstern enhet. Men det at Google har patent på produktet betyr ikke at det blir en realitet. De store selskapene patenterer ting hele tiden, og kun en brøkdel når markedet som ekte produkter, skriver Teknofil.no. 50 OPTIKEREN NR 4, 2014 N Norske solbriller av tre Solbrillemerket VUDD er norsk og lagd av tre. Det ble etablert ved en tilfeldighet på Carl Berner i Oslo en vårdag i 2014. Bakgrunnen var ganske enkelt gründerens irritasjon over en solbrille han hadde kjøpt tidligere. Nå selger VUDD både mørke og lyse solbriller på nettstedet www.vudd.no. De mørke er lagd av ebonytre (ibenholt), et treverk som ofte finnes på de mørke tangentene på et piano. De lyse solbrillene er lagd av bambus, for som gründeren skriver på nettstedet, bambus kan brukes til absolutt alt. Kilde: www.3in.no ET STILIKON FYLLER 50 ÅR Silhouette fra Østerrike – verdenskjente for sine ultralette og komfortable briller fyller 50 år i år, i likhet med store stilikoner som Lenny Kravitz, Elie Saab, Courtney Love og Monica Bellucci. Dette feirer de ved å lansere en fargesprakende jubileumskolleksjon: Titan Minimal Art – The Icon Anniversary Collection. Titan Minimal Art revolusjonerte brillemarkedet da de ble sluppet i 1999. En innfatning uten skruer, hengsler eller rammer, som veier fra 1,8 gram, ble lansert, og en av verdens letteste og mest komfortable innfatninger hadde sett dagens lys. Rundt 50-årsdagen lanserer Silhouette en jubileumskolleksjon av Titan Minimal Art. Kolleksjonen består av en innfatning i åtte helt nye, livlige farger. OPTIKEREN NR 4, 2014 51 STILLINGSANNONSER Karrieremuligheter i Brilleland Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede med 70 butikker, over 450 ansatte og over 0,5 milliarder kroner i årlig omsetning. Brilleland forebygger og avhjelper syns problemer med optiske hjelpemidler av høyeste kvalitet, og tilbyr et bredt og variert utvalg både innenfor kontaktlinser, briller og solbriller. Brilleland er en stor kjede med spennende fremtidsplaner og har behov for optikere på ulike steder i landet. Vi har gode interne muligheter for personlig utvikling og karriere, uansett om dine evner og kunnskaper ligger innenfor det optiske, det administrative, eller det salgsmessige. Vi hjelper deg med den rette utdannelse og opplæring. optIkER sØkEs tIl VåR tRAdIsjonsRIkE foRREtnIng I Moss sEntRuM Butikksjefer og optikere søkes til Brilleland • Butikksjef: Bekkestua og Åsane. • Optiker: Narvik, Madla, Bodø, Bærum, Oslo og Bergen (Åsane og Vestkanten). Fullstendige utlysninger og søknadskjema finner du på brilleland.easycruit.com/intranet/brilleland Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser med god bonusordning, en arbeidsplass med godt miljø, spennende arbeid og dyktige kollegaer. Spørsmål vedrørende stillingene kan rettes til Karianne Huseby Nossen på telefon 90 68 78 79 eller epost [email protected]. Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 66 butikker over hele landet. Kjeden har en omsetning på 500 millioner kroner. Interoptik er en del av Synoptik Norge som eies av Grand Vision B.V., Europas største og verdens nest største innen optisk detaljhandel. Gjennom vår ekspertise skal kunden hos Interoptik føle seg trygg på at øyehelsen blir tatt godt vare på, samt at det optiske fagnivået og produktene er av beste kvalitet. Interoptik Evensen og Rønning har vært en del av bybildet i Moss i mer enn 80 år. Vi befinner oss på gateplan, med åpningstider i hovedsak fra 9 til 17. Vi ønsker nå å utvide med en optiker. Interoptik er opptatt av å holde et meget høyt servicenivå, samtidig som kundene skal møte ekspertise på øyehelse hos oss. Vi leter etter deg som er dyktig, effektiv og klar for å yte det lille ekstra overfor alle våre kunder. Ansvarsområder Ditt hovedansvarsområde vil være synsundersøkelser og kundeoppfølging. Ditt virke skal bidra til faglig fokus, god kundebehandling og god lønnsomhet i butikken. Du må være opptatt av å yte topp service, og du må like å jobbe med mennesker. Arbeidsoppgavene består i: • Salg og kundepleie mot nye og eksisterende kunder • Gjennomføre synsundersøkelser og avdekke kunders behov • Veilede kunder og kollegaer med din faglige kompetanse Ønskede personlige egenskaper: • Smilende og positivt vesen • Gode kommunikasjons- og formidlingsevner • Fleksibel, selvstendig og ansvarsbevisst Søknad sendes [email protected]. Eventuelle spørsmål kan rettes til Kristin Bjørnstad på 69 25 19 97 Interoptik Evensen & Rønning Dronningensgate 14, Pb 5023, 1503 Moss 52 OPTIKEREN NR 4, 2014 S VI SØKER BUTIKKSJEFER OG OPTIKERE Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 30 års erfaring fra bransjen. Vi har 69 butikker over hele landet og har en omsetning på 500 millioner kroner. Interoptik er en del av Synoptik Norge, som er den største optiske aktøren i Norge. Kundens øyehelse er vårt ansvar, og ved hjelp av vår ekspertise, høye faglige satsing og gode produktkunnskaper skal kundene alltid få de beste synsløsningene. Vi har følgende ledige stillinger i Interoptik Optiker: Bogstadveien, Åsane, Stathelle, Skårer, Kristiansand og Moss Butikksjef: Bogstadveien og Åsane Vi tilbyr de rette søkerne gode faglige utviklingsmuligheter, solid oppfølging og muligheter for bonus. Har du spørsmål vedrørende stillingene, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på telefon 90 68 78 79 eller epost [email protected] Fullstendige utlysninger og søknadskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Vi er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere i Interoptik, følg med på www.interoptik.no Vi ønsker enda en optiker med på laget vårt. K. HANSEN OPTIKK A/S BODØ SØKER OPTIKER Optiker, helst med kontaktlinsekompetanse Vi søker en dyktig optiker, helst med kontaktlinsekompetanse. Du er sosial, samarbeidsvillig og trives i en hektisk hverdag. Vi tilbyr et hyggelig og godt miljø. Du vil få et stort og bredt kundeutvalg i alle aldre. Lønn og betingelser etter nærmere avtale. Bodø har et rikt kulturliv og masse fin natur. Forretningen ligger ikke i kjøpesenter og har derfor anstendige åpningstider. Vi er 9 ansatte hvorav 4 er optikere. Velkommen til oss! Stilling ledig? Kontakt oss for annonsering i Optikeren både i tidsskriftet og på nett: Stina Olsen Telefon: 92 29 28 74 Epost: [email protected] Ta kontakt med Hege Pedersen: 93270300 eller på mail: [email protected] OPTIKEREN NR 4, 2014 53 STILLINGSANNONSER VI SØKER NYE MEDARBEIDERE Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med 120 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000. Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby spennende og utviklende optikerjobber i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger. Send gjerne en åpen søknad til [email protected] eller se våre konkrete stillingsutlysninger på www.synsam.no Spørsmål: kontakt Mette Hopsdal, direktør HR og organisasjonsutvikling Tlf: 901 00 197 54 OPTIKEREN NR 4, 2014 Kundene beskytter huden mot UV-stråling, ACUVUE® bidrar til å beskytte øynene. UVA- og UVB-blokkering bidrar til å beskytte mot skadelig UV-stråling* UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Illustrasjon av tilfeldig tverrsnitt av linse I sommermånedene kan kundene dine bli utsatt for skadelig UV-stråling. Vann kan reflektere opptil 95 % av strålingen, og sand opptil 25 %.1 Du kan bidra til å beskytte øynene deres mot UV-stråling ved å anbefale ACUVUE® kontaktlinser, det eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB- og 85 % av UVAstråler som standard på hele sitt sortiment.* Ved å kombinere ACUVUE® kontaktlinser med wraparound solbriller og solhatt kan kundene få den friheten og tryggheten de trenger for å nyte livet fullt ut. ACUVUE® – INGEN ANDRE KONTAKTLINSEMERKER HAR HØYERE UV-BLOKKERING* VI602NO *Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on file 2014. har UV-blokkering 2. 1-DAY ACUVUE® TruEye® og ACUVUE® OASYS® har UV-blokkering av klasse 1, som er den høyeste UV-beskyttelsen man kan få med dagens myke kontaktlinser. Alle andre ACUVUE®-merker OPTIKEREN NRav4,klasse 2014 1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011;37: 250–258. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, ACUVUE® OASYS® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2014. Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 0157 OSLO photographer pierre-anthony allard GJØR SOM DEM, OPPLEV SILMO production besøkende silmo 2013 september effekten I N T E R N A S J O N A L FA G M E S S E F O R O P T I K K - O G B R I L L E B R A N S J E N Kontakt : Promosalons /Franske Fagmesser OPTIKEREN NR 4, 2014 T: 2 2 5 0 8 8 8 8 PA R I S 2 0 1 4 n o r w a y @ p ro m o s a l o n s . c o m WWW.SILMOPARIS.COM
© Copyright 2024