Fagtur til Sveits - Romerike Landbruksrådgiving

Fagtur til Sveits
26.-30. juni 2013
1
Romerike Landbruksrådgiving ønsket å arrangere en fagtur for medlemmer sommeren 2013. Vi
bestemte oss for å kontakte Christian Zurbuchen i Økoringen Vest og høre om han kunne hjelpe til
med å arrangere fagtur til Sveits. Christian har lang erfaring og gode skussmål som turarrangør, så vi
kunne trygt legge turen vår i hans hender. Formålet med fagtur skal være å øke kunnskapen til
deltagerne, bli inspirert og stifte nye bekjentskaper. Christian satte sammen en varierte og godt
program som dekket formålene godt.
Her kommer en oppsummering av turen basert på notatene som ble tatt under turen.
Onsdag 26.06
Avreise til Sveits. Innkvartering og omvisning på Liebegg landbruksskole.
Alle som skulle være med på turen møtte opp på Gardermoen og kom med på flyet. Noen kjente
hverandre fra før, mens andre ble kjent underveis på flyturen.
Christian Zurbuchen møtte oss på flyplassen i Zurich. Der var også Paul Ochsner, sjåføren på bussen
som vi brukte under turen. Vi ble kjørt til landbruksskolen Liebegg, som ligger i kanton Aargau. Her
fikk vi servert lunsj, som bestod av ulike typer ost, spekekjøtt og grønnsaker, i tillegg til brød og frukt.
Christian orienterte oss litt om Sveits, med inndeling av kantoner og styresett, religion og språk. Sveits
får mye nedbør og er et ypperlig fôrdyrkingsland. Det er lange tradisjoner med melkebruk og
tilhørende osteproduksjon. Det årlige ku-slippet om våren og ostedelingen om høsten er fortsatt
populære arrangementer å delta på mange steder i alpene. Liebegg er både utdannings- og forsøksgård.
Lærerne jobber også som rådgivere innenfor landbruket og det gir kort vei fra ny kunnskap og ut til
bøndene. Rådgivingen er ofte gruppebasert over flere år med et eller flere temaer i fokus. Liebegg
utdanner kommende gårdbrukere,
har videreutdanning for aktive
gårdbrukere og holder kurs for
bondekvinner, tilsvarende vår
tidligere husmorskole. Vi fikk en
omvisning av produksjonene på
skolen som bestod av melkeku,
kjøttfe og gris, ulike åkerkulturer,
eng,
fruktproduksjon
og
grønnsakshage. Utdanningen er
praktisk rettet og baserer seg på
det såkalte duale systemet:
Elevene er utplassert hos bønder
som lærlinger, hvor de hele året er
med
og
jobber.
2
Skoleundervisningen er 1-2 dager i uka. Lærlingtiden er på tre år. I Sveits må en ha utdannelse
innenfor landbruket for å kunne heve produksjonstilskudd. Skolen er også opptatt av å formidle
landbrukskunnskap ut til folk flest: Enkle og forklarende informasjonsskilt var plassert rundt omkring
på skolens område, som også er åpent for publikum.
Etter middagen ble det tur til slottet som lå rett ovenfor skolen. Dette viste seg å ikke være det slottet
som var tenkt ut som turens mål, så da bar det av sted til det riktige slottet. Turen ble avsluttet ved den
lokale kroa.
3
Torsdag 27.06
Landbrukspolitikk, Familien Simler, Rheinau og Martin Ott.
Etter frokost fikk vi en innføring i Sveitsisk landbrukspolitikk og landbruksproduksjonen i kanton
Aargau. 1/3 av arealet i Sveits blir brukt i landbrukssammenheng og 70 % av landbruksjorda blir brukt
til å dyrke gras. Sveits har en selvforsyningsgrad på 40% og er helt med dyreprodukter som melk, ost
og kjøtt. Tilskuddsordningene er knyttet opp mot areal og produksjonsmetode. Miljøvennlige
produksjonsformer er i fokus. Godt dyrehold er viktig og en får ekstratilskudd ved beiting, luftegård
og løsdrift. Det er ca 167 000 årsverk innenfor landbrukssektoren i Sveits. Herav er ca. 20 000
utenlandsk arbeidskraft.
Etter foredraget dro vi til Familien Simmler på Lindenhof i
Buchberg SH. På veien så vi de tradisjonelle gårdshusene, med
fjøs i den ene enden av huset og boligen i den andre enden. Fra
gammelt av skulle tallehaugene ligge godt synlig fremfor huset
og helst være større en naboen sin haug. Fortsatt ser man
mange slike tallehauger ut over landet. Hos familien Simmler
fikk vi omvisning og innføring i gårdens allsidige drift.
Familien drev med ammekuer, vin- og strømproduksjon
(solpaneler). I tillegg hadde de en restaurant med plass til 300
gjester, hvor de serverte egenprodusert kjøtt og vin. Gården ble
bygget opp i 1966 og i dag består den av 20 hektar jord,
hvorav 4 hektar er åker (1 hektar er 10 dekar).
Vinproduksjonene foregikk på det bratte arealet. Pilgrimsruten
til Santiago de Compostela går gjennom gården. Det var gjort
flere tiltak for å få til et landskap som tok hensyn til det
biologiske mangfoldet ved å plante og etablere trær, busker og
steingjerder. Mekaniseringskostnadene var lave og det
var utstrakt maskinsamarbeid med naboer. Det var
utekino på søndager, lerretet plassert på kubeitet, og en
kunne sitte ute på terrassen ved restauranten og se på
film med et glass vin.
Vi fikk servert en deilig lunsj med pølser lagd av kjøtt
fra gårdens kuer, poteter, salat og gårdens vin. Til
dessert fikk vi noen romslige stykker av Schwarzwald
torte sammen med kaffen.
Ferden gikk så videre mot landsbyen Rheinau, som ligger inneklemt mellom Tyskland og Sveits, på en
halvøy i elven Rhinen. I det gamle klosteret i den historiske byen fikk vi et foredrag om landbruk i det
internasjonale og lokale bildet («Mars (sjokoladen)-landbruket») av en engasjert Martin Ott. Garden
Rheinau er på 140 hektar, eid av kantonen Zürich, nå forpaktet bort til en stiftelse. Her har den
tidligere læreren vært med og bygd opp et stort senter som bruker gårdsarbeid som
opplæring/arbeidstrening for ungdom som enten er handicappede eller som har falt utenfor sosialt. I
dag er det 150 ansatte på gården. På Rheinau driver de med melkeproduksjon, korn, gras, grønnsaker,
planteforedling og frøproduksjon av planter tilpasset økologisk produksjon. Martin Ott er
internasjonalt kjent for sitt engasjement for det økologiske dyreholdet, jfr. boken ”Känsla for kor.”
4
Middagen spiste vi på Rübis & Stübis før vi dro tilbake til Liebegg.
Fredag 28.06
Familien Zurbuchen, Bern, Kandersteg og Allmenalp.
I dag gikk reisen vestover mot Scheunen i kanton Bern, den største landbrukskantonen. Vi kjørte på
sørsiden av Jurafjellene og ut på det fruktbare
slettelandskapet i kanton Bern. Det store
fokuset på å luke høymole gjør at kantonen
Bern praktisk talt er fri for høymole. På veien
så vi endring i arkitekturen på gårdene og
mange flotte kjøkkenhager. Tema for i dag
var familiegårdsbruk og skogsdrift. Vi
besøkte en slektning av reiselederen (sønnen
til fetteren hans), også han med navnet
Christian Zurbuchen. Han driver gård
sammen med faren, moren og kona si, i
tillegg til en lærling. Omvisningen startet i
skogen som avdekket store forskjeller mellom
sveitsisk og norsk skogdrift. I Sveits er du
5
stor skogeier om du har 90 da med skog. Kommunen, kantonen
eller kooperasjoner eier mesteparten (ca. 75 %) av skogen i
Sveits. Skogen i lavlandet er hovedsakelig blandingsskog, med
mye løvtrær, men også et stort innslag av gran og edelgran,
men lite furu. Det praktiseres hovedsakelig plukkhogst. Dette er
for å holde produktiviteten oppe i skogen og for å hindre
erosjon og påfølgende miljøproblemer, men også med tanke på
skogen sin funksjon i forhold til mikroklima, vannhusholdning
og velferdsfunksjoner (rekreasjon).
På gården ble vi ønsket velkommen med kaffe, litt blankt til å
ha i kaffen for de som ønsket det, og Speck Zopf, et slags
festbrød med bacon. (Oppskrift på brødet finner du mot slutten
av teksten). Gården produserer i hovedsak melk fra den
sveitsiske kurasen Simmentaler. Det var også 328 slaktegris på
gården. Vekstskifte besto av eng, fôrmais, korn, potet og sukkerbete. Sukkerbeten blir dyrket etter
kontrakt/konsesjon og er godt betalt. Det er også en bra plante å ha med i vekstskifte. Det er strenge
krav til vekstskifte i Sveits. Har du for eksempel mer enn 3 ha åpen åker, er du pålagt å minst 4 ulike
kulturer i vekstskiftet. Kuene på gården ble fôret med egenprodusert grovfôr og mais. Kraftfôrrasjonen
var lav, 300-400 kg/ku/år. Melkekvoten
på gården var på 120 000 liter. Fjøset
var et tradisjonelt båsfjøs hvor kua lå
på halm. Om natta var dyrene ute på
beite. Gården hadde også 7 %
ekstensiv/uproduktiv areal med tanke
på å sikre det økologiske mangfoldet. 7
% slikt areal er også minstekravet for
en hver bonde i Sveits dersom han vil
oppnå statlig tilskudd. En tur opp på
låven
avdekket
en
spennende
høyuttaksmaskin (standardutstyr på
mange sveitsiske gardsbruk), samt en
fiffig såmaskin til grasfrø. Det meste av
graset ble produsert til høy, da det var både billigere og mer
effektivt, men også med tanke på melkekvaliteten. Når melka
blir brukt til ost, har bøndene i Sveits ikke lov å fôre med
ensilasje fordi sveitsisk ost i hovedsak blir laget av upasteurisert
melk. Etter omvisningen og gjennomgang av drifta ble det
servert tradisjonell mat på låven. Brødinnbakt skinkesteik,
fløtegratinerte poteter og grønnsaker smakte godt. Mange
benyttet også anledningen til å se på det nye kjøkkenet på
gården, og det gjorde et stort inntrykk! Det var et veldig
hyggelig besøk på en gård med en drift som lett kunne
sammenlignes med gårder hos oss på Romerike.
6
Neste stopp var UNESCO-byen Bern. Ved broen til inngangspassasjen til gamlebyen fikk vi se Berns
«nasjonaldyr»: bjørnen. Christian guidet oss gjennom byen som har mye historie å by på. Vi fikk litt
tid til å gå rundt og kikke selv før det var på tide å dra sørover og opp i Alpene. Vi forlot det flate
landskapet og kjørte mot de høye fjellene. Veien snirklet seg langs et
elveleie, sammen med toget, oppover dalbunnen og bratte stigninger.
Dette gikk igjen gjennom de smale dalene vi kjørte igjennom: vei,
toglinje og elv. Vel framme og innlosjert på Alfa Soleil i Kandersteg
(1200 m o h) var det på tide å begi seg ut på tur til stedet vi skulle
spise middag: opp i fjellet. Taubanen tok oss opp til 1725 meter til
stølen Allmenalp. Bratte heng og litt svaiing i taubanevogna gjorde
turen opp spennende. Taubanen transporterte årlig 25000-30000
personer opp til stølen og for fottur innover fjellet, eller til
utgangspunktet for paragliding. Det går også en klatresti opp til
stølen. Fra stølen kunne vi skue utover dalen og de omringende
fjellene. Den overdøvende stillheten ble avløst av kubjellene i de
grønne bakkene bak stølen. Stølen er drevet av to generasjoner i
samme familie. På stølen hadde de 26 kuer og de syv grisene tok seg
av mysen fra osteproduksjonen. Vi fikk en gjennomgang av
skikkelig håndverk: osteproduksjon på støl. Det
var knapt og dyrt med strøm på stølen, så
melken ble varmet opp ved vedfyring. Osten ble
lagret minimum 60 dager og maksimum to år.
Til middag ble vi servert et deilig måltid med
ostefondue. Det var visst riktig vær til å spise
fondue: kjølig og litt grått. Vi fikk en flott
avslutting med en melodi spilt på skikkelig
sveitsisk lur (alphorn). Taubaneturen ned var
vel så spennende som turen opp.
7
8
Lørdag 29/6
Togtur, Wallis, Roti Flüo, Furkapasset, Realp og Posthotel.
Etter frokost bega vi oss i retning av toget. Vår
stødige sjåfør Paul fikk manøvrert bussen inn på
transportvogna og turen gikk gjennom togtunnelen
mot kantonen Wallis. Innbyggeren i Wallis har en
ekstra utbrytertrang i forhold til resten av Sveits, og
de liker det godt at de kan bestemme mye selv. De har
til og med de eneste kuene i Europa (Eringer) som
ikke har de tradisjonelle gule øremerkene. Første
stopp i Wallis var Turtmann Ysteri. Vi ble ønsket
velkommen med spenstig jodling. Ysteriet er
moderne, bygget i 1996, med Racletteost som
spesialitet, og et galleri med god utsikt til
produksjonslokalet og ostelageret. Dette gjør det enkelt å ta i mot besøk. Vi hadde en time til
disposisjon som ble benyttet til å handle ost og pølse på den lokale delikatessebutikken (lokal- og
regionalmat). Flere var også innom og kikket på det historiske sagbruket som er drevet av vannkraft
og fikk en hyggelig prat med de to som opererte saga.
Videre dro vi mot Kalpetran, enda en liten landsby som lå
mellom de høye fjellene. Fra Kalpetran tok vi taubane opp i tåka
og til Embd. Neste etappe ble også unnagjort med taubane i
relativt luftige vogner til vi nådde toppen. Der ble vi møtt med
litt vin og småmat, før Daniel Wismer guidet oss gjennom
lerkeskogen med små nisser mot yakgården Roti Flüo. Dessverre
var det tåke og lett yr slik at vi fikk ikke sett den spektakulære
utsikten som helt sikkert er der ved lettere vær. På Roti Flüo
driver Daniel Wismer og Sonja Mathis med produksjon av
yakkjøtt. Vi fikk servert Raclette, tørket yakkjøtt og yakpølse til
lunsj i fjøset. Det varmet godt med te. På gården hadde de 55
yaks, et dyreslag som kommer fra Himalayaområdet. Yaken er hardfør og flere av dyrene gikk ute året
rundt. Produksjonen er svært ekstensiv, dyrene blir slaktet når de er over tre år gamle. De slakter seks
dyr i året og selger kjøttet til restauranter og direkte fra gården. Det er også muligheter for overnatting
på gården. Fotturen ned til Embd tok oss igjennom beitelandskap med beitende yakdyr og praktfull
blomsterflora.
9
På veien mot kveldens hotell kjørte vi gjennom små landsbyer omringet
av slåtteenger før vi kjørte opp, opp, opp gjennom den øvste delen av
Rhonedalen helt opp til Furkapasset på 2436 meter. Det var et
spektakulært landskap og et flott skue. Nysnø gjorde det usikkert om vi i
det hele tatt kom oss over, men idet vi nærmet oss toppen utpå
ettermiddagen var snøen smeltet, i hvert fall i veibanen. Gruppebilde ble
tatt i kraftig vind og noen markerte sitt territorium i snøen. Nedstigningen
til Realp, kanton Uri, var vel så bratt og med mange beitedyr langs veien.
Nede i Realp bodde vi på det historiske hotellet Posthotel, som tidligere
også hadde postkontor. Sjarmerende hotell med tynne vegger, knirkende
dører og western stil. Til middag fikk vi servert lokal produsert boergeit
og polenta. Polenta er laget av mais og er influert av Italia som ligger en
fjellovergang (St. Gotthard) unna Realp.
Søndag 30/6
Kjøretur, byvandring, avreise.
Dagens program ble etter sveitsisk ånd
demokratisk valgt til by-sightseeing. Ut av
fjellandskapet kjørte vi igjennom en smal kløft
hvor det etter 2. verdenskrig var planer om å
demme opp elva og dermed utslette landsbyene
Realp og Andermatt. Etter noen runder med
ingeniører og djevelen ble hele planen lagt bort
og er i dag fortsatt en del av gjennomfartsåren
nordover mot Luzerne. Vi kjørte langs med
innsjøen Vierwaldstättersee, hvor det er mildt
klima slik at det til og med kan vokse palmer her.
10
Her ligger også Sveits sitt ”Eidsvoll”, den veiløse
seteren Rütli der opprørslederne møtte hverandre en
augustnatt i 1291. Vi stoppet i turiststedet Brunnen
og vandret langs strandpromenaden. Videre gikk
turen mot den historiske byen Zug. Vi kjørte langs
med en av de sveitsiske rivieraene, med mange
feriehus og badebyer. I Zug vandret vi fritt rundt,
blant annet i gamlebyen. Lunsj ble spist før vi hadde
gaveoverrekning til vår sjåfør Paul og Christian. Så
satte vi kursen mot Zurich og flyplassen, hvor vi tok
farvel med Paul og Christian.
Turen til Sveits bød på lærerike gårdsbesøk, flotte naturopplevelser og mye god mat. Mange fikk nye
bekjentskaper og mye humor i gruppa gjorde turen minneverdig.
Deltageren som gjorde Sveitsturen mulig var: Amund Haga og Ellen Fjell, Anne Berit Haga og Jan
Stabbetorp, Gunnar og Berte Mathsen, Jan Einar og Cristina Garcia Ingier, Pål og Elin Skøyen, Holm
og Jorid Holmsen, Jens Ola Lundstad og Maren Holthe, Lars Rasmus Yri, Sissel og Ole-johan Oserud,
Svein Roger Nordheim, og Tom Erling Aamodt. Stor takk til Christian Zurbuchen for planlegging og
guiding, og Paul Ochsner for stødig kjøring.
Takk til alle for en flott tur!
11
Oppskrift på Speck Zopt/Festbrød med bacon
1 kg finmalt hvete/spelt
120 gr smør
3 klyper salt
4 klyper sukker
6 dl melk
½-1 pakke gjær
250 gr baconterninger
1 ½ løk
2 hvitløk
Bildene brukt i oppsummeringen og som ligger vedlagt er tatt av Jan Stabbetorp, Christian Zurbuchen og Maren Holthe.
12