Fagtur til Sveits 26.-30. juni 2013 1 Romerike Landbruksrådgiving ønsket å arrangere en fagtur for medlemmer sommeren 2013. Vi bestemte oss for å kontakte Christian Zurbuchen i Økoringen Vest og høre om han kunne hjelpe til med å arrangere fagtur til Sveits. Christian har lang erfaring og gode skussmål som turarrangør, så vi kunne trygt legge turen vår i hans hender. Formålet med fagtur skal være å øke kunnskapen til deltagerne, bli inspirert og stifte nye bekjentskaper. Christian satte sammen en varierte og godt program som dekket formålene godt. Her kommer en oppsummering av turen basert på notatene som ble tatt under turen. Onsdag 26.06 Avreise til Sveits. Innkvartering og omvisning på Liebegg landbruksskole. Alle som skulle være med på turen møtte opp på Gardermoen og kom med på flyet. Noen kjente hverandre fra før, mens andre ble kjent underveis på flyturen. Christian Zurbuchen møtte oss på flyplassen i Zurich. Der var også Paul Ochsner, sjåføren på bussen som vi brukte under turen. Vi ble kjørt til landbruksskolen Liebegg, som ligger i kanton Aargau. Her fikk vi servert lunsj, som bestod av ulike typer ost, spekekjøtt og grønnsaker, i tillegg til brød og frukt. Christian orienterte oss litt om Sveits, med inndeling av kantoner og styresett, religion og språk. Sveits får mye nedbør og er et ypperlig fôrdyrkingsland. Det er lange tradisjoner med melkebruk og tilhørende osteproduksjon. Det årlige ku-slippet om våren og ostedelingen om høsten er fortsatt populære arrangementer å delta på mange steder i alpene. Liebegg er både utdannings- og forsøksgård. Lærerne jobber også som rådgivere innenfor landbruket og det gir kort vei fra ny kunnskap og ut til bøndene. Rådgivingen er ofte gruppebasert over flere år med et eller flere temaer i fokus. Liebegg utdanner kommende gårdbrukere, har videreutdanning for aktive gårdbrukere og holder kurs for bondekvinner, tilsvarende vår tidligere husmorskole. Vi fikk en omvisning av produksjonene på skolen som bestod av melkeku, kjøttfe og gris, ulike åkerkulturer, eng, fruktproduksjon og grønnsakshage. Utdanningen er praktisk rettet og baserer seg på det såkalte duale systemet: Elevene er utplassert hos bønder som lærlinger, hvor de hele året er med og jobber. 2 Skoleundervisningen er 1-2 dager i uka. Lærlingtiden er på tre år. I Sveits må en ha utdannelse innenfor landbruket for å kunne heve produksjonstilskudd. Skolen er også opptatt av å formidle landbrukskunnskap ut til folk flest: Enkle og forklarende informasjonsskilt var plassert rundt omkring på skolens område, som også er åpent for publikum. Etter middagen ble det tur til slottet som lå rett ovenfor skolen. Dette viste seg å ikke være det slottet som var tenkt ut som turens mål, så da bar det av sted til det riktige slottet. Turen ble avsluttet ved den lokale kroa. 3 Torsdag 27.06 Landbrukspolitikk, Familien Simler, Rheinau og Martin Ott. Etter frokost fikk vi en innføring i Sveitsisk landbrukspolitikk og landbruksproduksjonen i kanton Aargau. 1/3 av arealet i Sveits blir brukt i landbrukssammenheng og 70 % av landbruksjorda blir brukt til å dyrke gras. Sveits har en selvforsyningsgrad på 40% og er helt med dyreprodukter som melk, ost og kjøtt. Tilskuddsordningene er knyttet opp mot areal og produksjonsmetode. Miljøvennlige produksjonsformer er i fokus. Godt dyrehold er viktig og en får ekstratilskudd ved beiting, luftegård og løsdrift. Det er ca 167 000 årsverk innenfor landbrukssektoren i Sveits. Herav er ca. 20 000 utenlandsk arbeidskraft. Etter foredraget dro vi til Familien Simmler på Lindenhof i Buchberg SH. På veien så vi de tradisjonelle gårdshusene, med fjøs i den ene enden av huset og boligen i den andre enden. Fra gammelt av skulle tallehaugene ligge godt synlig fremfor huset og helst være større en naboen sin haug. Fortsatt ser man mange slike tallehauger ut over landet. Hos familien Simmler fikk vi omvisning og innføring i gårdens allsidige drift. Familien drev med ammekuer, vin- og strømproduksjon (solpaneler). I tillegg hadde de en restaurant med plass til 300 gjester, hvor de serverte egenprodusert kjøtt og vin. Gården ble bygget opp i 1966 og i dag består den av 20 hektar jord, hvorav 4 hektar er åker (1 hektar er 10 dekar). Vinproduksjonene foregikk på det bratte arealet. Pilgrimsruten til Santiago de Compostela går gjennom gården. Det var gjort flere tiltak for å få til et landskap som tok hensyn til det biologiske mangfoldet ved å plante og etablere trær, busker og steingjerder. Mekaniseringskostnadene var lave og det var utstrakt maskinsamarbeid med naboer. Det var utekino på søndager, lerretet plassert på kubeitet, og en kunne sitte ute på terrassen ved restauranten og se på film med et glass vin. Vi fikk servert en deilig lunsj med pølser lagd av kjøtt fra gårdens kuer, poteter, salat og gårdens vin. Til dessert fikk vi noen romslige stykker av Schwarzwald torte sammen med kaffen. Ferden gikk så videre mot landsbyen Rheinau, som ligger inneklemt mellom Tyskland og Sveits, på en halvøy i elven Rhinen. I det gamle klosteret i den historiske byen fikk vi et foredrag om landbruk i det internasjonale og lokale bildet («Mars (sjokoladen)-landbruket») av en engasjert Martin Ott. Garden Rheinau er på 140 hektar, eid av kantonen Zürich, nå forpaktet bort til en stiftelse. Her har den tidligere læreren vært med og bygd opp et stort senter som bruker gårdsarbeid som opplæring/arbeidstrening for ungdom som enten er handicappede eller som har falt utenfor sosialt. I dag er det 150 ansatte på gården. På Rheinau driver de med melkeproduksjon, korn, gras, grønnsaker, planteforedling og frøproduksjon av planter tilpasset økologisk produksjon. Martin Ott er internasjonalt kjent for sitt engasjement for det økologiske dyreholdet, jfr. boken ”Känsla for kor.” 4 Middagen spiste vi på Rübis & Stübis før vi dro tilbake til Liebegg. Fredag 28.06 Familien Zurbuchen, Bern, Kandersteg og Allmenalp. I dag gikk reisen vestover mot Scheunen i kanton Bern, den største landbrukskantonen. Vi kjørte på sørsiden av Jurafjellene og ut på det fruktbare slettelandskapet i kanton Bern. Det store fokuset på å luke høymole gjør at kantonen Bern praktisk talt er fri for høymole. På veien så vi endring i arkitekturen på gårdene og mange flotte kjøkkenhager. Tema for i dag var familiegårdsbruk og skogsdrift. Vi besøkte en slektning av reiselederen (sønnen til fetteren hans), også han med navnet Christian Zurbuchen. Han driver gård sammen med faren, moren og kona si, i tillegg til en lærling. Omvisningen startet i skogen som avdekket store forskjeller mellom sveitsisk og norsk skogdrift. I Sveits er du 5 stor skogeier om du har 90 da med skog. Kommunen, kantonen eller kooperasjoner eier mesteparten (ca. 75 %) av skogen i Sveits. Skogen i lavlandet er hovedsakelig blandingsskog, med mye løvtrær, men også et stort innslag av gran og edelgran, men lite furu. Det praktiseres hovedsakelig plukkhogst. Dette er for å holde produktiviteten oppe i skogen og for å hindre erosjon og påfølgende miljøproblemer, men også med tanke på skogen sin funksjon i forhold til mikroklima, vannhusholdning og velferdsfunksjoner (rekreasjon). På gården ble vi ønsket velkommen med kaffe, litt blankt til å ha i kaffen for de som ønsket det, og Speck Zopf, et slags festbrød med bacon. (Oppskrift på brødet finner du mot slutten av teksten). Gården produserer i hovedsak melk fra den sveitsiske kurasen Simmentaler. Det var også 328 slaktegris på gården. Vekstskifte besto av eng, fôrmais, korn, potet og sukkerbete. Sukkerbeten blir dyrket etter kontrakt/konsesjon og er godt betalt. Det er også en bra plante å ha med i vekstskifte. Det er strenge krav til vekstskifte i Sveits. Har du for eksempel mer enn 3 ha åpen åker, er du pålagt å minst 4 ulike kulturer i vekstskiftet. Kuene på gården ble fôret med egenprodusert grovfôr og mais. Kraftfôrrasjonen var lav, 300-400 kg/ku/år. Melkekvoten på gården var på 120 000 liter. Fjøset var et tradisjonelt båsfjøs hvor kua lå på halm. Om natta var dyrene ute på beite. Gården hadde også 7 % ekstensiv/uproduktiv areal med tanke på å sikre det økologiske mangfoldet. 7 % slikt areal er også minstekravet for en hver bonde i Sveits dersom han vil oppnå statlig tilskudd. En tur opp på låven avdekket en spennende høyuttaksmaskin (standardutstyr på mange sveitsiske gardsbruk), samt en fiffig såmaskin til grasfrø. Det meste av graset ble produsert til høy, da det var både billigere og mer effektivt, men også med tanke på melkekvaliteten. Når melka blir brukt til ost, har bøndene i Sveits ikke lov å fôre med ensilasje fordi sveitsisk ost i hovedsak blir laget av upasteurisert melk. Etter omvisningen og gjennomgang av drifta ble det servert tradisjonell mat på låven. Brødinnbakt skinkesteik, fløtegratinerte poteter og grønnsaker smakte godt. Mange benyttet også anledningen til å se på det nye kjøkkenet på gården, og det gjorde et stort inntrykk! Det var et veldig hyggelig besøk på en gård med en drift som lett kunne sammenlignes med gårder hos oss på Romerike. 6 Neste stopp var UNESCO-byen Bern. Ved broen til inngangspassasjen til gamlebyen fikk vi se Berns «nasjonaldyr»: bjørnen. Christian guidet oss gjennom byen som har mye historie å by på. Vi fikk litt tid til å gå rundt og kikke selv før det var på tide å dra sørover og opp i Alpene. Vi forlot det flate landskapet og kjørte mot de høye fjellene. Veien snirklet seg langs et elveleie, sammen med toget, oppover dalbunnen og bratte stigninger. Dette gikk igjen gjennom de smale dalene vi kjørte igjennom: vei, toglinje og elv. Vel framme og innlosjert på Alfa Soleil i Kandersteg (1200 m o h) var det på tide å begi seg ut på tur til stedet vi skulle spise middag: opp i fjellet. Taubanen tok oss opp til 1725 meter til stølen Allmenalp. Bratte heng og litt svaiing i taubanevogna gjorde turen opp spennende. Taubanen transporterte årlig 25000-30000 personer opp til stølen og for fottur innover fjellet, eller til utgangspunktet for paragliding. Det går også en klatresti opp til stølen. Fra stølen kunne vi skue utover dalen og de omringende fjellene. Den overdøvende stillheten ble avløst av kubjellene i de grønne bakkene bak stølen. Stølen er drevet av to generasjoner i samme familie. På stølen hadde de 26 kuer og de syv grisene tok seg av mysen fra osteproduksjonen. Vi fikk en gjennomgang av skikkelig håndverk: osteproduksjon på støl. Det var knapt og dyrt med strøm på stølen, så melken ble varmet opp ved vedfyring. Osten ble lagret minimum 60 dager og maksimum to år. Til middag ble vi servert et deilig måltid med ostefondue. Det var visst riktig vær til å spise fondue: kjølig og litt grått. Vi fikk en flott avslutting med en melodi spilt på skikkelig sveitsisk lur (alphorn). Taubaneturen ned var vel så spennende som turen opp. 7 8 Lørdag 29/6 Togtur, Wallis, Roti Flüo, Furkapasset, Realp og Posthotel. Etter frokost bega vi oss i retning av toget. Vår stødige sjåfør Paul fikk manøvrert bussen inn på transportvogna og turen gikk gjennom togtunnelen mot kantonen Wallis. Innbyggeren i Wallis har en ekstra utbrytertrang i forhold til resten av Sveits, og de liker det godt at de kan bestemme mye selv. De har til og med de eneste kuene i Europa (Eringer) som ikke har de tradisjonelle gule øremerkene. Første stopp i Wallis var Turtmann Ysteri. Vi ble ønsket velkommen med spenstig jodling. Ysteriet er moderne, bygget i 1996, med Racletteost som spesialitet, og et galleri med god utsikt til produksjonslokalet og ostelageret. Dette gjør det enkelt å ta i mot besøk. Vi hadde en time til disposisjon som ble benyttet til å handle ost og pølse på den lokale delikatessebutikken (lokal- og regionalmat). Flere var også innom og kikket på det historiske sagbruket som er drevet av vannkraft og fikk en hyggelig prat med de to som opererte saga. Videre dro vi mot Kalpetran, enda en liten landsby som lå mellom de høye fjellene. Fra Kalpetran tok vi taubane opp i tåka og til Embd. Neste etappe ble også unnagjort med taubane i relativt luftige vogner til vi nådde toppen. Der ble vi møtt med litt vin og småmat, før Daniel Wismer guidet oss gjennom lerkeskogen med små nisser mot yakgården Roti Flüo. Dessverre var det tåke og lett yr slik at vi fikk ikke sett den spektakulære utsikten som helt sikkert er der ved lettere vær. På Roti Flüo driver Daniel Wismer og Sonja Mathis med produksjon av yakkjøtt. Vi fikk servert Raclette, tørket yakkjøtt og yakpølse til lunsj i fjøset. Det varmet godt med te. På gården hadde de 55 yaks, et dyreslag som kommer fra Himalayaområdet. Yaken er hardfør og flere av dyrene gikk ute året rundt. Produksjonen er svært ekstensiv, dyrene blir slaktet når de er over tre år gamle. De slakter seks dyr i året og selger kjøttet til restauranter og direkte fra gården. Det er også muligheter for overnatting på gården. Fotturen ned til Embd tok oss igjennom beitelandskap med beitende yakdyr og praktfull blomsterflora. 9 På veien mot kveldens hotell kjørte vi gjennom små landsbyer omringet av slåtteenger før vi kjørte opp, opp, opp gjennom den øvste delen av Rhonedalen helt opp til Furkapasset på 2436 meter. Det var et spektakulært landskap og et flott skue. Nysnø gjorde det usikkert om vi i det hele tatt kom oss over, men idet vi nærmet oss toppen utpå ettermiddagen var snøen smeltet, i hvert fall i veibanen. Gruppebilde ble tatt i kraftig vind og noen markerte sitt territorium i snøen. Nedstigningen til Realp, kanton Uri, var vel så bratt og med mange beitedyr langs veien. Nede i Realp bodde vi på det historiske hotellet Posthotel, som tidligere også hadde postkontor. Sjarmerende hotell med tynne vegger, knirkende dører og western stil. Til middag fikk vi servert lokal produsert boergeit og polenta. Polenta er laget av mais og er influert av Italia som ligger en fjellovergang (St. Gotthard) unna Realp. Søndag 30/6 Kjøretur, byvandring, avreise. Dagens program ble etter sveitsisk ånd demokratisk valgt til by-sightseeing. Ut av fjellandskapet kjørte vi igjennom en smal kløft hvor det etter 2. verdenskrig var planer om å demme opp elva og dermed utslette landsbyene Realp og Andermatt. Etter noen runder med ingeniører og djevelen ble hele planen lagt bort og er i dag fortsatt en del av gjennomfartsåren nordover mot Luzerne. Vi kjørte langs med innsjøen Vierwaldstättersee, hvor det er mildt klima slik at det til og med kan vokse palmer her. 10 Her ligger også Sveits sitt ”Eidsvoll”, den veiløse seteren Rütli der opprørslederne møtte hverandre en augustnatt i 1291. Vi stoppet i turiststedet Brunnen og vandret langs strandpromenaden. Videre gikk turen mot den historiske byen Zug. Vi kjørte langs med en av de sveitsiske rivieraene, med mange feriehus og badebyer. I Zug vandret vi fritt rundt, blant annet i gamlebyen. Lunsj ble spist før vi hadde gaveoverrekning til vår sjåfør Paul og Christian. Så satte vi kursen mot Zurich og flyplassen, hvor vi tok farvel med Paul og Christian. Turen til Sveits bød på lærerike gårdsbesøk, flotte naturopplevelser og mye god mat. Mange fikk nye bekjentskaper og mye humor i gruppa gjorde turen minneverdig. Deltageren som gjorde Sveitsturen mulig var: Amund Haga og Ellen Fjell, Anne Berit Haga og Jan Stabbetorp, Gunnar og Berte Mathsen, Jan Einar og Cristina Garcia Ingier, Pål og Elin Skøyen, Holm og Jorid Holmsen, Jens Ola Lundstad og Maren Holthe, Lars Rasmus Yri, Sissel og Ole-johan Oserud, Svein Roger Nordheim, og Tom Erling Aamodt. Stor takk til Christian Zurbuchen for planlegging og guiding, og Paul Ochsner for stødig kjøring. Takk til alle for en flott tur! 11 Oppskrift på Speck Zopt/Festbrød med bacon 1 kg finmalt hvete/spelt 120 gr smør 3 klyper salt 4 klyper sukker 6 dl melk ½-1 pakke gjær 250 gr baconterninger 1 ½ løk 2 hvitløk Bildene brukt i oppsummeringen og som ligger vedlagt er tatt av Jan Stabbetorp, Christian Zurbuchen og Maren Holthe. 12