Nøkkelbiotoper og gammel skog

MILJØREGISTRERING
I SKOG
NØKKELBIOTOPER – GAMMEL SKOG
JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN
LANDBRUKSDIREKTORATET
Landbruksdirektoratet
Status og framdrift for MiS-kartlegging
Kartlagt areal i dekar
60 000 000
50 000 000
40 000 000
2014:
Avsluttet + Under arbeid
•  ca 67 mill dekar
•  Berører > 90 000 eiendommer
30 000 000
Under arbeid
Avsluttet
20 000 000
10 000 000
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Landbruksdirektoratet
MiS-BASE
Antall MiS-figurer totalt >110 000
Landbruksdirektoratet
REGISTRERT
Landbruksdirektoratet
REGISTRERT
UTVALGT
Landbruksdirektoratet
MiS – areal fra databasen ved Skog og landskap
Fordelt etter gruppering av figurareal
(dekar)
Arealgruppering
1 - 49
50 - 499
Død ved
Rikbarkstrær
Trær m/
Eldre
Gamle
hengelav lauvsuksesjon
trær
Brannfelt Rik bakke- Bergvegger
vegetasjon Leirraviner
Bekkekløft
Totalt
194 275
23 817
34 931
108 321
153 129
857
206 430
42 393
764 244
45 453
3 803
8 542
9 509
88 715
85
21 092
7 888
185 088
585
4 020
50 867
953 352
500 - 4999
3 435
> 5000
Totalt
239 729
27 621
43 474
117 830
Gj.snittstørrelse – 9 dekar
Uten overlapp utgjør dette ca 810 000 dekar.
Nøkkelbiotoper utgjør ca 700 000 dekar.
Andel av nøkkelbiotoper i produktiv skog på
det arealet som er kartlagt til nå, er rundt 4
prosent.
Landbruksdirektoratet
245 279
942
227 522
Livsmiljøer fordelt på den enkelte bonitet (%)
Stående død ved
Liggende død ved
Rikbarkstrær
Trær med hengelav
Eldre
lauvsuksesjoner
Gamle trær
Brannflater
Rik
bakkevegetasjon
Bergvegger
Leirraviner
Bekkekløfter
Landbruksdirektoratet
6
8
11
14
17
20
21
23
8
3
1
8
16
15
6
40
28
27
18
34
26
31
36
14
16
17
27
4
5
6
11
0
0
1
0
0
1
1
2
0
1
16
1
5
43
35
15
25
26
28
9
26
29
5
11
19
1
0
1
0
0
4
0
0
0
0
0
1
9
3
8
13
13
14
5
28
24
33
7
30
30
32
12
22
18
15
27
6
0
1
0
0
6
1
40
0
Skogbruksplanlegging og Landsskogtaksering
Etter kort tid med MiS-kartlegging oppstod behovet for en referanse som
kunne brukes for å dokumentere hvordan tilstanden til miljøverdiene utviklet
seg i norsk skog.
MiS-metodikken ble derfor implementert som en fast del av det nasjonale
overvåkingsopplegget Landsskogtakseringen ved Skog og landskap i 2003.
Landsskogtakseringen er en utvalgskartlegging der registrering av
skogressurser og livsmiljøer blir gjentatt på det samme observasjonsstedet
hvert 5.år.
Landsskogtakseringens observasjonsflater ligger i et systematisk rutenett på
3x3 km over alt skogareal i Norge. Vi kan derfor lage statistikk på hvordan
tilstanden utvikler seg for de ulike livsmiljøene i geografiske regioner, på ulike
typer av skog, skog i ulike høydelag m.m.
Landbruksdirektoratet
Skogbruksplanlegging og Landsskogtaksering
To forskjellige registreringsopplegg
Hensikten med overvåkingen av livsmiljøer i Landsskogtakseringen er å få
oversikt over hva vi faktisk har av livsmiljøer, og hvordan disse utvikler seg.
Hensikten med registreringene i skogbruksplanleggingen er å kartfeste
livsmiljøer i de skogarealene der det drives aktivt skogbruk .
Registreringsomfanget i de to kartleggingene er ikke sammenlignbart, men
informasjonen sett i sammenheng bidrar til økt kunnskap og målrettet
forvaltning.
Landbruksdirektoratet
Fordeling av livsmiljøer - skogbruksplanlegging
Stående død ved
Liggende død ved
Rikbarkstrær
Trær med hengelav
Eldre lauvsuksesjoner
Gamle trær
Rik bakkevegetasjon
Delsum
Brannflater
Bergvegger
Leirraviner
Bekkekløfter
Sum
HKL 1+2
HKL 3
0,3
0,2
0,1
0,1
0,4
0,2
0,9
1,9
HKL 4+5
5,1
20,8
3,0
4,4
10,6
27,6
20,1
91,6
0,4
2,3
0,1
1,4
0,2
3,0
96,3
0,1
0,1
0,2
0,4
1,1
0,1
0,2
1,4
Fordeling av livsmiljøer - Landsskogtakseringen
Stående død ved
Liggende død ved
Rikbarkstrær
Trær med hengelav
Eldre lauvsuksesjoner
Gamle trær
Rik bakkevegetasjon
Sum
Landbruksdirektoratet
HKL 1+2
0,6
HKL 3
0,5
HKL 4+5
11,0
7,3
2,0
4,1
0,1
1,0
0,3
0,1
1,9
39,5
1,2
8,3
7,2
7,1
7,7
10,0
8,0
82,0
0,1
Det er et stort potensial for å bruke materialet fra Landsskogtakseringen og
skogbruksplanleggingen både for å effektivisere arealkartleggingen og
samtidig innrette denne mot de viktigste arealene i forhold til et
kunnskapsbasert grunnlag.
Eksempel: livsmiljøene gamle trær og rik bakkevegetasjon er
«overrepresentert» i skogbruksplanleggingen sammenlignet med tilsvarende
livsmiljøer fra Landsskogtakseringen, mens død ved er «underrepresentert».
Livsmiljøer registrert i Landsskogtakseringen!
Stående
død ved!
Livsmiljøenes
innbyrdes
arealfordeling (%)!
9.9!
Liggende
død ved!
54.6!
Rikbarkstrær!
0.8!
Trær med
hengelav!
11.3!
Eldre lauvsuksesjon!
5.6!
Gamle
trær !
Rik bakkevegetasjon!
7.1!
10.7!
29.5!
22.6!
Livsmiljøer registrert i skogbruksplanleggingen!
Livsmiljøenes
innbyrdes
arealfordeling (%)!
Landbruksdirektoratet
5.4!
22.5!
3.4!
4.9!
11.8!
Utvikling av «Gammelskog»
Kilde: Landsskogtakseringen
I Norge er det nå ca 708 000 hektar med «gammelskog».
I 1996 var arealet på ca 385 000 hektar, altså en økning på ca 84%.
Av den skogen som var gammelskog i 1996, er ca 30% av arealet gått ut.
Ca halvparten av avgangen skyldes en eller annen form for avvirkning.
Øvrig avgang skyldes naturlig avgang (stormfelling, tørke etc.).
Definisjon:
«Gammelskog» skal være et uttrykk for skogens
biologiske utvikling, og det opereres med variable
aldersgrupper i henhold til bonitet og treslag. Den
høyeste totalalderen (180 år) for å bli med i ”gammel
skog” er på de laveste bonitetene og på furu.
Laveste totalalder (120 år) er på høy bonitet med
gran- og lauvskog.
Total alder er brysthøydealder + alder til brysthøyde
uten utjevning for husholdningsalder.
Landbruksdirektoratet
Arealer med «Gammel skog» i 2010 utgjør ca 8,2 % av totalt produktivt
skogareal og ca 22 % av arealet i hogstklasse 5.
Stående kubikkmasse for den skogen som også var «Gammelskog» i 1996 er
på ca 50 mill m3, og tilgangen av «Gammelskog» siden 1996 er ca 82 mill m3.
Totalt stående volum i «Gammel skog» er på ca 132 millioner kubikkmeter, noe
som utgjør ca 27 % av kubikkmassen i hogstklasse 5 (hogstmoden skog), og ca
19 % av kubikkmassen i all produktiv skog.
Landbruksdirektoratet
Strukturelle forhold i gammelskog
Areal i 1000 hektar
Sjikting
Skog som var Skog som er blitt
gammelskog gammelskog
Gammelskog
i 1996
siden 1996
nå
Andel %
Andel%
Andel%
En-etasjet
68
51
52
Fler-etasjet
19
33
34
To-etasjet
13
16
14
Totalt
100
100
100
Bonitet
Areal
(1000
hektar)
Høy bonitet
Middels bonitet
Lav bonitet
Totalt
HoH
20
273
415
708
Areal (1000
hektar)
0-299 m
300-599 m
Over 600 m
Totalt
Landbruksdirektoratet
226
267
215
708
Areal
andel %
Stående
kubikkmasse
(mill m3)
3
39
59
100
Areal andel
%
32
38
30
100
Driftsveilengder
(m)
0-500
500-1000
1000-2000
over 2000
Totalt
7
64
51
122
Stående
kubikkmasse
(mill m3)
45
47
30
122
Treslag
Areal (1000
hektar)
Furuskog
Granskog
Lauvskog
Totalt
188
412
108
708
Hektar
(1000)
222
190
194
102
708
Stående
kubikkmasse
(mill m3)
45
32
31
14
122
Areal andel %
27
58
15
100
Stående
kubikkmasse
(mill m3)
30
78
14
122
Dette er kun eksempler på mulighetene som ligger i
bruk av datamaterialet fra skogbruksplanleggingen og
Landsskogtakseringen.
Bærekraftig skogforvaltning skal baseres på et
etterprøvbart faktagrunnlag. Det er disse systemene
gode på.
Det foreligger nå et omfattende datamateriale som bare
venter på videre analyser og forskning.
Takk for oppmerksomheten!
Landbruksdirektoratet