VENNSKAP & VENNER
VENNSKAP & VENNER TEMAHEFTE OKTOBER 2015 SIDE 1 NAVN:_________________________________ VENNEOPPGAVE 1 E -Er en som er populær automatisk en god venn? F - Er en som er upopulær automatisk en dårlig venn? Fortell eller diskuter. G - Må venner være like? Nevn noen A – Hva kan du gjøre for å bli venn med fordeler og noen ulemper med å ha noen? venner som er lik deg. B - Hva er en bestevenn? H - For å få en god venn, må du være C - Hva er en ekte venn? en god venn. Er du enig eller uenig i D - Hva er forskjellen på å være dette?Begrunn svaret ditt populær og å være en god venn? Hva synes du? VENNEOPPGAVE 2 L_______________________ INNHOLD INNHOLD VENNEOPPGAVE 1 1 VENNEOPPGAVE 2 1 Vennskaps-substantiv 2 Vennskap (Wikipedia) 2 VENNEOPPGAVE 3 2 Venner i fortellinger 2-3 Den beste vennen min 3 VENNEOPPGAVE 4 3 VENNEOPPGAVE 5 3 Klaus Hagerup 4 VENNEOPPGAVE 6 4 Markus og Sigmund bestevenner 5-6 VENNEOPPGAVE 7 Markus Romeo Simonsen VENNEOPPGAVE 8 7 7-9 9 Du har en venn i meg 10 VENNEOPPGAVE 9 10 VENNEOPPGAVE 10 10 Hva er en god venn? M_______________________ Skriv ord som du forbinder med gode N_______________________ venner. Prøv å finne minst et ord til hver bokstav i alfabetet, gjerne flere. Du kan skrive substantiver (nafnorð), adjektiver (lýsingarorð) eller verb (sagnorð) O_______________________ P_______________________ En god venn er..., Q_______________________ Gode venner... R_______________________ ... er en god venn S_______________________ A_______________________ T_______________________ B_______________________ U_______________________ C_______________________ V_______________________ D_______________________ W_______________________ E_______________________ X_______________________ F_______________________ Y_______________________ G_______________________ Z_______________________ H_______________________ Æ_______________________ I________________________ Ø_______________________ J_______________________ Å_______________________ K_______________________ TEMAHEFTE VENNSKAP SIDE 2 . Les denne faktateksten fra norsk Wikipedia Vennskap Les denne faktateksten om kjente venner Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati , empati og ærlighet er viktig i et vennskap. For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Vennskap er viktig for mennesket. https://no.wikipedia.org/wiki/Vennskap Venner i fortellinger I bøker og tegneserier beskrives mange sterke vennskap. Venner må like hverandre, men de trenger ikke være like. Jenter, gutter, søsken, voksne, dyr og fantasifigurer kan være venner. Tenk bare på den oppfinnsomme gutten Tommy og Tigern hans, eller lille Asterix og digre Obelix , eller hobbitene Sam og Frodo! VENNEOPPGAVE 3 Sett strek mellom ord som passer sammen: kjærlighet omgås interesser sympati empati ærlighet sosial trives innsæi félagslyndur heiðarleiki áhugamál umgangast samkennd ást una Ofte tenker man at venner er to stykker. Men slik trenger det ikke være. Tenk bare på brødrene Ole, Dole og Doffen, eller Harry Potter, Hermine Grang og Ronald Wiltersen! - Hvor lenge skal vi være venner, Brumm? sa Nasse Nøff. - Enda lenger! sa Ole Brumm. TEMAHEFTE VENNSKAP Gode venner i fortellinger av Astrid Lindgren SIDE 3 VENNEOPPGAVE 4 A - Kan du nevne flere gode venner fra fortellinger (bøker, filmer tegneserier)? Diskuter eller lag liste B - Finn alle egennavnene (sérnöfn) i teksten. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge etter fornavn. ____________________________________________________ Hvilke bøker av Astrid Lindgren har du lest? Hvilke Lingrenfigurer kjenner du fra film og tv? ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ ____________________________________________________ Les dette diktet på Stavangerdialekt Den beste vennen min Den beste vennen min løybe ikkje for å vinna. Nei, den beste vennen min vente på meg. Så bler eg ikkje sistemann, aleina. VENNEOPPGAVE 5 Han e nå best Alligavel, Den beste vennen min. vinna_______________________________ Gunnar Roalkvam Finn disse ordene i diktet og skriv dem slik de skrives på norsk bokmål: løybe _______________________________ ikkje _______________________________ bler _______________________________ eg __________________________________ aleina ______________________________ Forfatteren er fra Stavanger e __________________________________ og skriver på dialekt. alligavel_____________________________ Hvordan viser bestevennen i diktet at han er en god venn? TEMAHEFTE VENNSKAP SIDE 4 Les denne faktateksten om forfatteren Klaus Hagerup Klaus Hagerup kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_Simonsen http://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Klaus_Hagerup Den 13-14 år gamle gutten Markus Simonsen er liten for alderen, og er redd for det aller meste. Hans bestevenn Sigmund Bastiansen Vik er den totale motsetningen til Markus. Han er høy, pen, smart og populær, og nesten ikke redd for noe. Sigmund kommer ofte med vanvittige ideer for å hjelpe Markus når han blir forelsket. Sammen med Markus, Ellen Christine og Mona skaper han klubben Firkløveret. Alle medlemmene sverger å hjelpe hverandre i nød. Markus bor sammen med faren sin, Mons Simonsen, som bor alene sammen med Markus. Det er fordi Markus' mor døde da Markus var liten. På de neste sidene kan du lese to ganske lange utdrag fra Klaus Hagerup, født 5.3. 1946, er forfatter, dramatiker, disse bøkene regissør, oversetter og utdannet skuespiller. Han debuterte som forfatter med diktsamlingen "Slik tenker jeg på dere" i 1969. Han har gitt ut over 30 bøker, og har skrevet både for barn og voksne. Bøkene for barn og ungdom er like mye lest av voksne mennesker som av unge. Ikke minst er han kjent for bøkene om Markus Simonsen. Markus er tittelkarakter og hovedpersonen i en serie på 6 bøker. Den første boka, "Markus og Diana" kom ut i 1994, og den siste, "Markus er konge" kom ut i 2010. VENNEOPPGAVE 6 Merk alle substantivene i teksten. Bøy 10 av fellesnavnene (samnöfn) i dette skjemaet Entall Flertall Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form en forfatter forfatteren forfattere forfatterne TEMAHEFTE VENNSKAP SIDE 5 utdrag fra Markus og karaokekongen Markus og Sigmund – bestevenner Markus og faren hans skal reise til Kanariøyene. De skal være borte i tre måneder. – Tre måneder? sa Sigmund og kikket bekymret bort på Markus. – Hvor lenge har vi vært bestevenner? – Siden vi gikk i barnehagen. – Ja, sa Sigmund. – Og det er lenge siden. Markus nikket. Snart er alt lenge siden, tenkte han. Og det gruer jeg meg til. Markus Simonsen gruet seg ofte. Hvis han trakk de gangene han gledet seg, fra de gangene han gruet seg, ville han ha fått et ganske høyt tall. Han hadde gruet seg til å fortelle Sigmund at han skulle reise. Nå hadde han fortalt det, men han gruet seg fremdeles uten at han var helt sikker på hva han hadde gruet seg til nå. Det kom han snart til å finne ut. Da Markus var yngre, hadde både han selv og andre sett på ham som en svært engstelig gutt. Etter som årene gikk, var engstelsen gått mer og mer over til bekymring. Han skvatt mindre enn før, men grublet mer, og når han forberedte seg på noe, var det som regel på det verste. Det var kveld og nydelig skiføre i lysløypa. Markus hadde forsøkt å gli bortover på samme måte som Sigmund, men når han sparket med beina, falt han forover. Til slutt ga han opp og tok av seg skiene. Nå gikk han med lange, snublende skritt i den dype snøen utenfor løypa, ved siden av Sigmund, som skøytet av gårde så langsomt han kunne. – Husker du første gangen vi traff hverandre? spurte Sigmund. – Ja. – Du klarte ikke å skru av koppen på termosen din. – Jeg veit det, sa Markus. – Den satt veldig fast. – Men ikke fastere enn at jeg klarte å skru den av for deg. – Nei, du var veldig sterk. – Jeg var nok det, sa Sigmund. – Jeg var fire år og veldig sterk. For alderen. Husker du hva som var i den termosen, Markus? – Det var kakao. – Husker du hva du gjorde med kakaoen? Markus tenkte seg om. Nå begynte det å bli vanskelig. – Jeg drakk den vel opp, sa han forsiktig. – Du delte den med meg. – Gjorde jeg det? – Ja, sa Sigmund. – Du delte kakaoen din med meg. Tusen takk. – Ingenting å takke for. – Jo, det er det, sa Sigmund alvorlig. – Du delte kakaoen din med meg enda det var en veldig liten termos. – Det er så lenge siden, sa Markus. Sigmund nikket. – Ja, det er lenge siden, men allerede da skjønte jeg hva som bodde i deg. – Hva var det som bodde i meg? spurte Markus litt nervøst. Han var ikke helt sikker på hvor Sigmund ville. – Evnen til å glede andre. – Fordi jeg ga deg litt kakao? – Ja. – Men du hadde jo skrudd opp termosen for meg. – Det var så lite. – Det var ikke mye kakao jeg ga deg heller. – Det var en hel kopp. – Husker du det? – Ja, sa Sigmund langsomt. – Som om det var i går. Ja, nesten som om det var i dag. Det var sånn det begynte. – Hva da? – Vennskapet vårt. Det venstre beinet til Markus hadde gått gjennom nysnøen helt opp til låret. Han trakk det forsiktig opp mens han forsøkte å få det til å se ut som om det ikke var noen sak. Hadde Sigmund skjønt at han strevet, ville han helt sikkert ha hjulpet ham, og det hadde ikke Markus lyst til. Han ville forsøke å klare seg selv. Det var ikke så lett, men én gang måtte han begynne. – Siden den dagen har vi hatt jevnlig kontakt, fortsatte Sigmund. – Vi har fulgt hverandre opp gjennom årene i lek og alvor. Når du har hatt problemer, har jeg støttet deg etter beste evne. Det må jeg vel ha lov til å si? – Vær så god, sa Markus. – Det har vært min måte å ... – takke for kakaoen på? Sigmund smålo. – Ikke glem å ta med deg humoren din til Kanariøyene. – Neida, sa Markus. SIDE 6 TEMAHEFTE VENNSKAP – Det har vært min måte å vise mitt vennskap på. Sigmund tok et skøytetak og gled elegant bortover, så stanset han og snudde seg. – Markus! ropte han. – Hvor ble det av deg? Å, der er du jo, sa han og lot som om han plutselig fikk øye på Markus som kom snublende opp på siden av ham. – Jeg trodde du hadde gått deg bort. – Ja vel. Snøen var dyp, det var kaldt, skiene krysset seg når han bar dem også. Han var våt på beina, temmelig sliten og begynte å bli lei av å høre på Sigmunds forelesning. – Hva er det egentlig du snakker om? – Jeg snakker om vennskapet vårt. – Jeg skjønner det, men hva er det du egentlig mener? – La oss ta en appelsin. – Jeg har ingen appelsin. – Jeg regnet med det, sa Sigmund. – Derfor tok jeg med meg to. Han spente av seg skiene og satte seg på en stein ved siden av lysløypa. Markus hadde ikke noe imot å hvile litt, så han satte seg ved siden av og tok imot appelsinen Sigmund ga ham. – Var den god? spurte han da Markus hadde svelget den første biten. – Ja. – La du merke til at din appelsin var litt større enn min? – Nei. – Det jeg mener, sa Sigmund langsomt, – er at du og jeg har hengt sammen siden barnehagen. Vi går i samme klasse på skolen, jeg hjelper deg med leksene, vi ser hverandre hver dag, og vi er til og med sammen i feriene. Vi er det man med et fint ord kaller bestevenner. Markus skjønte ikke helt om bestevenner var et fint ord, selv om det selvfølgelig var hyggelig å være en, men han sa ikke noe. Sigmund fortsatte. – Det vil selvfølgelig komme en dag da vi må gå hver vår vei. Jeg havner vel i astrofysikken ... – Det gjør nok ikke jeg, sa Markus. Sigmund nikket. – Det er det jeg mener. Det er ikke sikkert vi kommer til å være bestevenner hele livet. – Jo, sa Markus. – Det gjør vi vel. Sigmund ristet på hodet. – Glem aldri dette, Markus. – Aldri hva? – At du en gang satt i skogen og spiste en appelsin sammen med bestevennen din. – Nei, sa Markus. – Jeg lover at jeg aldri skal glemme det. – Sverg! – Jeg sverger at jeg aldri skal glemme det. Jeg kommer til å huske det når jeg sitter på gamlehjemmet og spiser appelsin. – Med de nye tennene dine? – De nye tennene? – Ja, sa Sigmund. – Du må regne med at du trenger nye tenner når du er blitt så gammel. – Det er sant, sa Markus. – Det er ikke bare sant, sa Sigmund. – Det er et faktum. Kom så går vi. Han reiste seg, spente på seg skiene og begynte å gli bortover mens Markus tråkket i vei ved siden av ham. – Sigmund. – Ja. – Tre måneder er ikke så lenge. – Det er over to prosent av den tida vi har kjent hverandre. – Hvordan veit du det? – Jeg har regnet det ut. – Vi blir ikke voksne på så kort tid. – Nei, sa Sigmund bekymret. – Jeg vil da ikke håpe det. – Vi kommer helt sikkert til å være bestevenner når jeg kommer tilbake også, sa Markus, som egentlig likte bekymringen til Sigmund. Den fikk ham til å føle seg litt mer betydningsfull enn han vanligvis gjorde. – Det er ikke det jeg er redd for, Markus. – Å, hva er det du er redd for da? – Jeg er redd for hvordan du skal klare deg uten meg. Et sekund hadde Markus en følelse av at alt blodet i kroppen samlet seg i hodet, så bet han tennene sammen, tok et langt skritt, sank ned i snøen til låret og lot som om han ikke så hånden Sigmund rakte mot ham. – Det har jeg faktisk ikke tenkt på, sa han likegyldig. Klaus Hagerup astrofysikken: en som havner innen astrofysikken, er en som studerer de fysiske og kjemiske egenskapene til stjernene TEMAHEFTE VENNSKAP SIDE 7 VENNEOPPGAVE 7 Lag spørsmål til teksten. Bruk spørreordene hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og når. Husk å skrive svarene også. Hvem _________________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________ Hva___________________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________ Hvor__________________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________ Hvordan_______________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________ Hvorfor ______________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________ Når ___________________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________ utdrag fra Markus og jentene Markus Romeo Simonsen For femtende gang – Nå igjen, sa Sigmund bekymret. – Det er ikke normalt, Marken. – Jeg kan ikke noe for det, Sigmund. Det bare blir sånn liksom. – Det er ingenting som bare blir sånn. Du har en fri vilje, ikke sant? – Det tror jeg ikke. – Selvfølgelig har du det. Ellers ville du bare virre omkring. – Er det ikke det jeg gjør, da? – Det må være noe i veien med hypofysen din. – Ja, sa Markus og sukket. – Jeg regner med det. – Først var det Ellen Christine, så var det Beate, så var det Karianne, så var det Mona, så var det Hanne, så var det Hilde, så var det Turid, så var det Ellen, så var det Lise, så var det Anne Berit ... – Nei, så var det Heidi. – Nei. Heidi kom etter Anne Berit. – Gjorde hun det? – Hun gjorde det, ja. Sigmund så strengt på ham. – Så var det Trude, så var det Elisabeth, så var det Therese. Det er jo alle jentene i klassen. Hvem er det nå, da? – Nå er det Ellen Christine. – Ellen Christine. En gang til? – Ja, sa Markus lavt. – Hun har så pene ører. Jeg la ikke merke til dem første gang. Markus Simonsen var forelsket. For femtende gang siden han begynte på ungdomsskolen. Det var to måneder siden. – Tror du jeg er nymfomann, Sigmund? Sigmund nikket dyster. – Jeg er redd for det. – Men jeg er jo bare tretten, hvisket Markus hest. – Hva skal jeg gjøre hvis det fortsetter på denne måten? – Kastraksjon er selvfølgelig en mulighet, sa Sigmund langsomt. – Sigmund! – Det er et enkelt kirurgisk inngrep. Vi kastrerte katta vår i forrige uke. Den blei helt rolig og slutta å skvette. hypofyse: kjertel på undersiden av hjernen, skiller ut viktige hormoner for vekst og kjønnsmodning nymfomann: et ord som ikke finnes. Markus mener ordet nymfoman, et ord for en sykelig tilstand, der den nymfomane bare er opptatt av kjærester og sex kastraksjon: fjerning av kjønnskjertler, gjør det umulig å få barn TEMAHEFTE VENNSKAP – Jeg skvetter ikke! – Nei, ikke ennå, men bare vent. – Åssen veit du det? – Jeg veit det jeg veit, sa Sigmund og rødmet. – Jeg vil ikke kastreres! – Slapp av. Jeg bare kødda. – Det er ikke noe å kødde med. Det er helt forferdelig! Markus så fortvilet opp på Sigmund. De gikk ved siden av hverandre på den lille grusveien hjem fra skolen. Sigmund var høy, mørk og elegant, Markus liten, lys og uelegant. Det blåste kraftig, en av de høststormene som alltid fikk Markus til å føle at det var like før han kunne fly. – Hjelp meg da, Sigmund. Fortell meg hva jeg skal ... Å nei, der kommer hun! Han forsøkte å gjemme seg bak ryggen til Sigmund. – Hvem? – Ellen Christine! Hun kom løpende nedover veien sammen med Mona. De hadde korte skinnjakker, trange bukser og Cats-sko. Håret til Ellen Christine flagret i vinden sånn at Markus og Sigmund kunne se ørene hennes. De var små, litt utstående og nokså røde fordi det blåste og var kaldt. – Hei, Ellen Christine! ropte Sigmund. – Øy! Markus trakk jakka opp over hodet og knappet igjen. Jentene stanset og vinket til dem. – Hei, Sigmund! Er det ikke herlig at det er fredag? – Jo, ropte Sigmund. – Og man skal jo ikke klage på været, skal man vel? – Ikke vi i hvert fall, ropte Ellen Christine. – Vi skal på håndballkamp! Hvorfor har Markus tatt av seg hodet? – Han fryser, ropte Sigmund. – På øra! Jentene vinket og løp nedover veien. Markus sto fremdeles med hodet inni jakka. – Du kan komme fram nå, Marken. De er borte. […] Sigmund har en plan … Markus er ikke lenger forelsket i Ellen Christine, og Sigmund er blitt kjæreste med Mona, som er bestevenninna til Ellen Christine. De fire er blitt en vennegjeng som stiller opp for hverandre, og Markus trenger hjelp. Han er nemlig avstandsforelsket i Alexandra… En kveld – etter at de fire har vært på kino og sett Romeo og Julie – legger de andre merke til at Markus er veldig flink – Nei, i prøvetida utforsker man rollen. Man øver, man feiler, og man øver igjen. en tragedie: et skuespill med sørgelig handling og slutt SIDE 8 til å leve seg inn i ulike roller. Og Sigmund har som vanlig en plan ... – Atte du vil ... Markus satte hamburgeren i halsen. Sigmund dunket ham i ryggen. – ... atte du vil starte en teatergruppe og sette opp Romeo og Julie? – Yes. – Og atte du vil at jeg skal spille ... Romeo? – Yes, yes. – Og atte du vil at Alexandra skal spille Julie? – Yes, yes, yes. – Nei, nei, nei! – Jo, Marken. Det er en super idé, sa Mona. – Ikke sant, Ellen Christine? – Ja, du kommer til å leve deg inn i rollen, og da er jeg sikker på at hun blir forelska i deg. – Jeg også, sa Mona, – og når du kysser henne, kommer hun til å skjønne at du er forelska i henne også. – Kysse? kvekket Markus. Sigmund nikket smilende. – Ja, sa han. –Tragedien om Romeo og Julie kan bli en lykkelig historie for Marken og Alexandra. – Men, atte ... åssen veit du at Alexandra vil spille Julie? – Det vil hun helt sikker, sa Mona. – Hun er jo interessert i teater. – Det er ikke sikkert at hun er så interessert at hun vilspille mot meg, sa Markus. – Stol på oss, sa Mona. – Ja, sa Ellen Christine. – Du kan stole på oss. – Ja, da er det bare å gå i gang, sa Sigmund. – Vent litt, sa Markus. De så på ham. Mona begeistret, Ellen Christine alvorlig og Sigmund med et undersøkende blikk. Han hadde allerede begynt å lete etter Romeo i Markus, som på sin side lette desperat etter en utvei til å komme seg lengst mulig unna Romeo. Han fant den. – Nei, sa han. – Det går ikke. De bare fortsatte å se på ham. – Det går ikke, for når du spiller teater, må du øve, ikke sant? Sigmund nikket. – Ja, bare øvelse gjør mester. – Og når jeg øver, kommer jeg ikke til å være Romeo, gjør jeg vel? Sigmund ristet på hodet. – Det er akkurat det som ikke går, sa Markus, som begynte å føle seg lettere til sinns. TEMAHEFTE VENNSKAP – Det hadde vært greit hvis jeg bare kunne gå rett inn og være Romeo, men når jeg øver meg på å kysse Alexandra, kommer jeg til å drite meg loddrett ut, og da kommer jeg til å bli så flau at jeg ikke tør å øve mer. – Kanskje du kunne øve deg på meg, sa Ellen Christine. Markus hadde alltid syntes hun var ganske klok. Nå begynte han å tvile. – Det blir jo bare tull. – Hvorfor det? Ellen Christine så litt såret ut. – Alexandra skjønner vel ikke at jeg er forelska i henne, hvis du spiller Julie. – Jeg skal ikke spille Julie, sa Ellen Christine. Nå så hun nesten trist ut. – Jeg skal bare hjelpe deg å øve. Når du er blitt Romeo, spiller du mot henne. – Dette er en meget god idé, sa Sigmund. – Dette er en meget dårlig idé, sa Markus. – For da må jo en annen øve på Romeo mens hun øver på Julie. Sigmund nikket. – Det er riktig. Det må en annen gjøre. – Og da må jo den andre bli sjuk for at jeg skal overta. Sigmund nikket igjen. – Det må han bli, ja. – Og det er det ikke store sjanser for at han blir. SIDE 9 – Jo, sa Sigmund. – Hvis det er jeg som spiller Romeo. – Supert, sa Ellen Christine. Mona var mer tvilende. – Betyr det at du skal kysse henne når dere øver? – Nei da, jeg skal bare markere, sa Sigmund og la armen rundt henne. – Ja, det er best for deg, sa Mona og trakk seg litt unna. Markus visste at slaget var tapt, men han sloss til siste slutt. – Men hva skal jeg gjøre mens dere øver, da? Jeg kan jo ikke gå rett inn uten å vite hva som foregår. – Du skal spille en mindre rolle, sa Sigmund. – Hvilken rolle da? – En person som er mye sammen med Julie. Da kan du studere henne på nært hold mens hun øver. Du skal spille Ammen. Markus begynte å svette. – Men det er jo en dame! – Ja, sa Sigmund. – Det er det som er det geniale. På Shakespeares tid var det ofte menn som spilte damer. Jeg sier bare at jeg viderefører tradisjonen. – Lurt, sa Ellen Christine. – Da vil ingen synes det er rart. – Jo, sa Markus. – Jeg vil synes det er rart. Klaus Hagerup VENNEOPPGAVE 8 1. Hvilke personer møter dere i teksten og hvilke hører dere bare om? 2. Hva er problemet i teksten? 3. Hvordan skal problemet løses? 4. Hvilket kjent teaterstykke nevnes i teksten? Hva vet dere om dette? 5. Hvordan vil dere beskrive vennskapet mellom personene i teksten? 6. Hva synes dere om: tekstene om Markus Markus Sigmund vennskapet mellom Markus og Sigmund TEMAHEFTE VENNSKAP SIDE 10 VENNEOPPGAVE 9 1) Gå på internett og lytt til denne sangen https://www.youtube.com/watch?v=KcOIrvLUj4 Du har en venn i meg Du har en venn i meg Når du er i tøft terreng og det er fryktelig langt til en god varm seng Da kan du trøste deg med vårt refreng For du har en venn i meg Ja, du har en venn i meg Det finnes jo de som vel er littegrann klokere enn jeg og minst like brei Kanskje Men ikke en vil holde av deg og være grei som jeg mot deg For, helt til vi går i frø vil vennskapet aldri dø Vi to skal vandre på samme vei Du har en venn i meg Ja, du har en venn i meg Du har en venn i meg Ég er vinur þinn __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ __________________________________ Hva er likt og hva er ulikt i tekstene? Kan du noen andre sanger som handler om venner eller vennskap? Hvilke? 2) lytt til denne sangen på islandsk og skriv ned teksten https://www.youtube.com/watch?v=KKEHvfeX-HI Velg bare en av oppgavene. VENNEOPPGAVE 10 Skriv minst 200 ord. Teksten skal ha overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. A Skriv om det beste vennskapet du har eller har hatt. Hva gjorde det så spesielt? B Skriv om en venn. Beskriv vennen. Hva verdsetter du mest ved denne vennen? C Skriv om en gang du ble uvenner med noen. Hva skjedde? Hva gjorde dere for å bli venner igjen? Kunne dere gjort noe annerledes? Lærte du/dere noe av dette? D Skriv om misunnelse blant venner. Har du noen gang vært misunnelig på en venn? Har en venn vært misunnelig på deg? Hva skjedde? Hvordan løste dere dette? E Skriv om et vennskap du har lest om eller sett i en film. Fortell og beskriv vennene og hva som gjør vennskapet deres spesielt. SIDE 3
© Copyright 2024