1. No category

VENNSKAP & VENNER
TEMAHEFTE
OKTOBER 2015
SIDE 1
NAVN:_________________________________
VENNEOPPGAVE 1
E -Er en som er populær automatisk en
god venn?
F - Er en som er upopulær automatisk
en dårlig venn?
Fortell eller diskuter.
G - Må venner være like? Nevn noen
A – Hva kan du gjøre for å bli venn med fordeler og noen ulemper med å ha
noen?
venner som er lik deg.
B - Hva er en bestevenn?
H - For å få en god venn, må du være
C - Hva er en ekte venn?
en god venn. Er du enig eller uenig i
D - Hva er forskjellen på å være
dette?Begrunn svaret ditt
populær og å være en god venn?
Hva synes du?
VENNEOPPGAVE 2
L_______________________
INNHOLD
INNHOLD
VENNEOPPGAVE 1
1
VENNEOPPGAVE 2
1
Vennskaps-substantiv
2
Vennskap (Wikipedia)
2
VENNEOPPGAVE 3
2
Venner i fortellinger
2-3
Den beste vennen min
3
VENNEOPPGAVE 4
3
VENNEOPPGAVE 5
3
Klaus Hagerup
4
VENNEOPPGAVE 6
4
Markus og Sigmund bestevenner 5-6
VENNEOPPGAVE 7
Markus Romeo Simonsen
VENNEOPPGAVE 8
7
7-9
9
Du har en venn i meg
10
VENNEOPPGAVE 9
10
VENNEOPPGAVE 10
10
Hva er en god venn? M_______________________
Skriv ord som du forbinder med gode
N_______________________
venner. Prøv å finne minst et ord til
hver bokstav i alfabetet, gjerne flere.
Du kan skrive substantiver (nafnorð),
adjektiver (lýsingarorð) eller verb
(sagnorð)
O_______________________
P_______________________
En god venn er...,
Q_______________________
Gode venner...
R_______________________
... er en god venn
S_______________________
A_______________________ T_______________________
B_______________________ U_______________________
C_______________________ V_______________________
D_______________________ W_______________________
E_______________________ X_______________________
F_______________________ Y_______________________
G_______________________ Z_______________________
H_______________________ Æ_______________________
I________________________ Ø_______________________
J_______________________ Å_______________________
K_______________________
TEMAHEFTE VENNSKAP
SIDE 2
.
Les denne faktateksten fra norsk Wikipedia
Vennskap
Les denne faktateksten om kjente venner
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag
i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg
mellom to eller flere mennesker som omgås og
trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe
til felles, for eksempel i form av interesser.
Sympati , empati og ærlighet er viktig i et
vennskap.
For mennesket er det viktig å ha noen på sin
side når man har det vanskelig. Ettersom
mennesket i utgangspunktet også er et sosialt
vesen er det viktig å ha selskap av noen.
Vennskap er viktig for mennesket.
https://no.wikipedia.org/wiki/Vennskap
Venner i fortellinger
I bøker og tegneserier beskrives mange sterke vennskap. Venner
må like hverandre, men de trenger ikke være like. Jenter,
gutter, søsken, voksne, dyr og fantasifigurer kan være venner.
Tenk bare på den oppfinnsomme gutten Tommy og Tigern hans,
eller lille Asterix og digre Obelix , eller hobbitene Sam og Frodo!
VENNEOPPGAVE 3
Sett strek mellom ord som passer sammen:
kjærlighet
omgås
interesser
sympati
empati
ærlighet
sosial
trives
innsæi
félagslyndur
heiðarleiki
áhugamál
umgangast
samkennd
ást
una
Ofte tenker man at venner er to stykker. Men slik trenger det ikke
være. Tenk bare på brødrene Ole, Dole og Doffen, eller Harry
Potter, Hermine Grang og Ronald Wiltersen!
- Hvor lenge skal vi være venner, Brumm? sa
Nasse Nøff.
- Enda lenger! sa Ole Brumm.
TEMAHEFTE VENNSKAP
Gode venner i fortellinger av
Astrid Lindgren
SIDE 3
VENNEOPPGAVE 4
A - Kan du nevne flere gode venner fra fortellinger (bøker, filmer tegneserier)?
Diskuter eller lag liste
B - Finn alle egennavnene (sérnöfn) i teksten. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge
etter fornavn.
____________________________________________________
Hvilke bøker av Astrid Lindgren
har du lest? Hvilke
Lingrenfigurer kjenner du fra film
og tv?
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
Les dette diktet på Stavangerdialekt
Den beste vennen min
Den beste vennen min
løybe ikkje for å vinna.
Nei, den beste vennen min
vente på meg.
Så bler eg ikkje sistemann,
aleina.
VENNEOPPGAVE 5
Han e nå best
Alligavel,
Den beste vennen min.
vinna_______________________________
Gunnar Roalkvam
Finn disse ordene i diktet og skriv dem slik
de skrives på norsk bokmål:
løybe _______________________________
ikkje _______________________________
bler _______________________________
eg __________________________________
aleina ______________________________
Forfatteren er fra Stavanger e __________________________________
og skriver på dialekt.
alligavel_____________________________
Hvordan viser bestevennen i diktet at han
er en god venn?
TEMAHEFTE VENNSKAP
SIDE 4
Les denne faktateksten om forfatteren Klaus Hagerup
Klaus Hagerup
kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_Simonsen
http://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Klaus_Hagerup
Den 13-14 år gamle gutten Markus Simonsen er liten for
alderen, og er redd for det aller meste. Hans bestevenn
Sigmund Bastiansen Vik er den totale motsetningen til
Markus. Han er høy, pen, smart og populær, og nesten ikke
redd for noe. Sigmund kommer ofte med vanvittige ideer for
å hjelpe Markus når han blir forelsket. Sammen med Markus,
Ellen Christine og Mona skaper han klubben Firkløveret. Alle
medlemmene sverger å hjelpe hverandre i nød.
Markus bor sammen med faren sin, Mons Simonsen, som bor
alene sammen med Markus. Det er fordi Markus' mor døde
da Markus var liten.
På de neste sidene kan du lese to ganske lange utdrag fra
Klaus Hagerup, født 5.3. 1946, er forfatter, dramatiker, disse bøkene
regissør, oversetter og utdannet skuespiller. Han
debuterte som forfatter med diktsamlingen "Slik tenker
jeg på dere" i 1969. Han har gitt ut over 30 bøker, og har
skrevet både for barn og voksne. Bøkene for barn og
ungdom er like mye lest av voksne mennesker som av
unge. Ikke minst er han kjent for bøkene om Markus
Simonsen.
Markus er tittelkarakter og hovedpersonen i en serie på 6
bøker. Den første boka, "Markus og Diana" kom ut i 1994,
og den siste, "Markus er konge" kom ut i 2010.
VENNEOPPGAVE 6
Merk alle substantivene i teksten.
Bøy 10 av fellesnavnene (samnöfn) i dette skjemaet
Entall
Flertall
Ubestemt form
Bestemt form
Ubestemt form
Bestemt form
en forfatter
forfatteren
forfattere
forfatterne
TEMAHEFTE VENNSKAP
SIDE 5
utdrag fra Markus og karaokekongen
Markus og Sigmund – bestevenner
Markus og faren hans skal reise til
Kanariøyene. De skal være borte i tre
måneder.
– Tre måneder? sa Sigmund og kikket
bekymret bort på Markus. – Hvor lenge har vi
vært bestevenner?
– Siden vi gikk i barnehagen.
– Ja, sa Sigmund. – Og det er lenge siden.
Markus nikket. Snart er alt lenge siden, tenkte
han. Og det gruer jeg meg til.
Markus Simonsen gruet seg ofte. Hvis han
trakk de gangene han gledet seg, fra de
gangene han gruet seg, ville han ha fått et
ganske høyt tall. Han hadde gruet seg til å
fortelle Sigmund at han skulle reise. Nå hadde
han fortalt det, men han gruet seg fremdeles
uten at han var helt sikker på hva han hadde
gruet seg til nå. Det kom han snart til å finne
ut. Da Markus var yngre, hadde både han selv
og andre sett på ham som en svært engstelig
gutt. Etter som årene gikk, var engstelsen
gått mer og mer over til bekymring. Han
skvatt mindre enn før, men grublet mer, og
når han forberedte seg på noe, var det som
regel på det verste.
Det var kveld og nydelig skiføre i lysløypa.
Markus hadde forsøkt å gli bortover på samme
måte som Sigmund, men når han sparket med
beina, falt han forover. Til slutt ga han opp og
tok av seg skiene. Nå gikk han med lange,
snublende skritt i den dype snøen utenfor
løypa, ved siden av Sigmund, som skøytet av
gårde så langsomt han kunne.
– Husker du første gangen vi traff hverandre?
spurte Sigmund.
– Ja. – Du klarte ikke å skru av koppen på
termosen din.
– Jeg veit det, sa Markus. – Den satt veldig
fast.
– Men ikke fastere enn at jeg klarte å skru den
av for deg.
– Nei, du var veldig sterk.
– Jeg var nok det, sa Sigmund. – Jeg var fire år
og veldig sterk. For alderen. Husker du hva
som var i den termosen, Markus?
– Det var kakao.
– Husker du hva du gjorde med kakaoen?
Markus tenkte seg om. Nå begynte det å bli
vanskelig.
– Jeg drakk den vel opp, sa han forsiktig.
– Du delte den med meg.
– Gjorde jeg det?
– Ja, sa Sigmund. – Du delte kakaoen din med
meg. Tusen takk.
– Ingenting å takke for.
– Jo, det er det, sa Sigmund alvorlig. – Du
delte kakaoen din med meg enda det var en
veldig liten termos.
– Det er så lenge siden, sa Markus.
Sigmund nikket.
– Ja, det er lenge siden, men allerede da
skjønte jeg hva som bodde i deg.
– Hva var det som bodde i meg? spurte Markus
litt nervøst. Han var ikke helt sikker på hvor
Sigmund ville.
– Evnen til å glede andre.
– Fordi jeg ga deg litt kakao?
– Ja.
– Men du hadde jo skrudd opp termosen for
meg.
– Det var så lite.
– Det var ikke mye kakao jeg ga deg heller.
– Det var en hel kopp.
– Husker du det?
– Ja, sa Sigmund langsomt. – Som om det var i
går. Ja, nesten som om det var i dag. Det var
sånn det begynte.
– Hva da?
– Vennskapet vårt.
Det venstre beinet til Markus hadde gått
gjennom nysnøen helt opp til låret. Han trakk
det forsiktig opp mens han forsøkte å få det
til å se ut som om det ikke var noen sak.
Hadde Sigmund skjønt at han strevet, ville
han helt sikkert ha hjulpet ham, og det hadde
ikke Markus lyst til. Han ville forsøke å klare
seg selv. Det var ikke så lett, men én gang
måtte han begynne.
– Siden den dagen har vi hatt jevnlig kontakt,
fortsatte Sigmund. – Vi har fulgt hverandre
opp gjennom årene i lek og alvor. Når du har
hatt problemer, har jeg støttet deg etter
beste evne. Det må jeg vel ha lov til å si?
– Vær så god, sa Markus.
– Det har vært min måte å ...
– takke for kakaoen på?
Sigmund smålo.
– Ikke glem å ta med deg humoren din til
Kanariøyene.
– Neida, sa Markus.
SIDE 6
TEMAHEFTE VENNSKAP
– Det har vært min måte å vise mitt vennskap
på.
Sigmund tok et skøytetak og gled elegant
bortover, så stanset han og snudde seg.
– Markus! ropte han. – Hvor ble det av deg? Å,
der er du jo, sa han og lot som om han
plutselig fikk øye på Markus som kom
snublende opp på siden av ham. – Jeg trodde
du hadde gått deg bort.
– Ja vel.
Snøen var dyp, det var kaldt, skiene krysset
seg når han bar dem også. Han var våt på
beina, temmelig sliten og begynte å bli lei av
å høre på Sigmunds forelesning.
– Hva er det egentlig du snakker om?
– Jeg snakker om vennskapet vårt.
– Jeg skjønner det, men hva er det du
egentlig mener?
– La oss ta en appelsin.
– Jeg har ingen appelsin.
– Jeg regnet med det, sa Sigmund. – Derfor
tok jeg med meg to.
Han spente av seg skiene og satte seg på en
stein ved siden av lysløypa. Markus hadde ikke
noe imot å hvile litt, så han satte seg ved
siden av og tok imot appelsinen Sigmund ga
ham.
– Var den god? spurte han da Markus hadde
svelget den første biten.
– Ja.
– La du merke til at din appelsin var litt større
enn min?
– Nei.
– Det jeg mener, sa Sigmund langsomt, – er at
du og jeg har hengt sammen siden
barnehagen. Vi går i samme klasse på skolen,
jeg hjelper deg med leksene, vi ser hverandre
hver dag, og vi er til og med sammen i
feriene. Vi er det man med et fint ord kaller
bestevenner.
Markus skjønte ikke helt om bestevenner var
et fint ord, selv om det selvfølgelig var
hyggelig å være en, men han sa ikke noe.
Sigmund fortsatte.
– Det vil selvfølgelig komme en dag da vi må
gå hver vår vei. Jeg havner vel i astrofysikken
...
– Det gjør nok ikke jeg, sa Markus.
Sigmund nikket.
– Det er det jeg mener. Det er ikke sikkert vi
kommer til å være bestevenner hele livet.
– Jo, sa Markus. – Det gjør vi vel.
Sigmund ristet på hodet.
– Glem aldri dette, Markus.
– Aldri hva?
– At du en gang satt i skogen og spiste en
appelsin sammen med bestevennen din.
– Nei, sa Markus. – Jeg lover at jeg aldri skal
glemme det.
– Sverg!
– Jeg sverger at jeg aldri skal glemme det.
Jeg kommer til å huske det når jeg sitter på
gamlehjemmet og spiser appelsin.
– Med de nye tennene dine?
– De nye tennene?
– Ja, sa Sigmund. – Du må regne med at du
trenger nye tenner når du er blitt så gammel.
– Det er sant, sa Markus.
– Det er ikke bare sant, sa Sigmund. – Det er
et faktum. Kom så går vi.
Han reiste seg, spente på seg skiene og
begynte å gli bortover mens Markus tråkket i
vei ved siden av ham.
– Sigmund.
– Ja.
– Tre måneder er ikke så lenge.
– Det er over to prosent av den tida vi har
kjent hverandre.
– Hvordan veit du det?
– Jeg har regnet det ut.
– Vi blir ikke voksne på så kort tid.
– Nei, sa Sigmund bekymret. – Jeg vil da ikke
håpe det.
– Vi kommer helt sikkert til å være
bestevenner når jeg kommer tilbake også, sa
Markus, som egentlig likte bekymringen til
Sigmund. Den fikk ham til å føle seg litt mer
betydningsfull enn han vanligvis gjorde.
– Det er ikke det jeg er redd for, Markus.
– Å, hva er det du er redd for da?
– Jeg er redd for hvordan du skal klare deg
uten meg.
Et sekund hadde Markus en følelse av at alt
blodet i kroppen samlet seg i hodet, så bet
han tennene sammen, tok et langt skritt, sank
ned i snøen til låret og lot som om han ikke så
hånden Sigmund rakte mot ham.
– Det har jeg faktisk ikke tenkt på, sa han
likegyldig.
Klaus Hagerup
astrofysikken: en som havner innen astrofysikken, er en som studerer de fysiske og kjemiske egenskapene til stjernene
TEMAHEFTE VENNSKAP
SIDE 7
VENNEOPPGAVE 7
Lag spørsmål til teksten. Bruk spørreordene hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og når.
Husk å skrive svarene også.
Hvem _________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
Hva___________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
Hvor__________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
Hvordan_______________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
Hvorfor ______________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
Når ___________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
utdrag fra Markus og jentene
Markus Romeo Simonsen
For femtende gang
– Nå igjen, sa Sigmund bekymret. – Det er ikke
normalt, Marken.
– Jeg kan ikke noe for det, Sigmund. Det bare blir
sånn liksom.
– Det er ingenting som bare blir sånn. Du har en fri
vilje, ikke sant?
– Det tror jeg ikke.
– Selvfølgelig har du det. Ellers ville du bare virre
omkring.
– Er det ikke det jeg gjør, da?
– Det må være noe i veien med hypofysen din.
– Ja, sa Markus og sukket. – Jeg regner med det.
– Først var det Ellen Christine, så var det Beate, så
var det Karianne, så var det Mona, så var det
Hanne, så var det Hilde, så var det Turid, så var det
Ellen, så var det Lise, så var det Anne Berit ...
– Nei, så var det Heidi.
– Nei. Heidi kom etter Anne Berit.
– Gjorde hun det?
– Hun gjorde det, ja.
Sigmund så strengt på ham.
– Så var det Trude, så var det Elisabeth, så var det
Therese. Det er jo alle jentene i klassen. Hvem er
det nå, da?
– Nå er det Ellen Christine.
– Ellen Christine. En gang til?
– Ja, sa Markus lavt. – Hun har så pene ører. Jeg la
ikke merke til dem første gang.
Markus Simonsen var forelsket. For femtende gang
siden han begynte på ungdomsskolen. Det var to
måneder siden.
– Tror du jeg er nymfomann, Sigmund?
Sigmund nikket dyster.
– Jeg er redd for det.
– Men jeg er jo bare tretten, hvisket Markus hest. –
Hva skal jeg gjøre hvis det fortsetter på denne
måten?
– Kastraksjon er selvfølgelig en mulighet, sa
Sigmund langsomt.
– Sigmund!
– Det er et enkelt kirurgisk inngrep. Vi kastrerte
katta vår i forrige uke. Den blei helt rolig og slutta å
skvette.
hypofyse: kjertel på undersiden av hjernen, skiller ut viktige hormoner for vekst og kjønnsmodning
nymfomann: et ord som ikke finnes. Markus mener ordet nymfoman, et ord for en sykelig tilstand, der den nymfomane
bare er opptatt av kjærester og sex
kastraksjon: fjerning av kjønnskjertler, gjør det umulig å få barn
TEMAHEFTE VENNSKAP
– Jeg skvetter ikke!
– Nei, ikke ennå, men bare vent.
– Åssen veit du det?
– Jeg veit det jeg veit, sa Sigmund og rødmet.
– Jeg vil ikke kastreres!
– Slapp av. Jeg bare kødda.
– Det er ikke noe å kødde med. Det er helt
forferdelig!
Markus så fortvilet opp på Sigmund. De gikk ved
siden av hverandre på den lille grusveien hjem fra
skolen. Sigmund var høy, mørk og elegant, Markus
liten, lys og uelegant. Det blåste kraftig, en av de
høststormene som alltid fikk Markus til å føle at det
var like før han kunne fly.
– Hjelp meg da, Sigmund. Fortell meg hva jeg skal
... Å nei, der kommer hun!
Han forsøkte å gjemme seg bak ryggen til Sigmund.
– Hvem?
– Ellen Christine!
Hun kom løpende nedover veien sammen med
Mona. De hadde korte skinnjakker, trange bukser
og Cats-sko. Håret til Ellen Christine flagret i
vinden sånn at Markus og Sigmund kunne se ørene
hennes. De var små, litt utstående og nokså røde
fordi det blåste og var kaldt.
– Hei, Ellen Christine! ropte Sigmund.
– Øy!
Markus trakk jakka opp over hodet og knappet
igjen. Jentene stanset og vinket til dem.
– Hei, Sigmund! Er det ikke herlig at det er fredag?
– Jo, ropte Sigmund. – Og man skal jo ikke klage
på været, skal man vel?
– Ikke vi i hvert fall, ropte Ellen Christine. – Vi
skal på håndballkamp! Hvorfor har Markus tatt av
seg hodet?
– Han fryser, ropte Sigmund. – På øra!
Jentene vinket og løp nedover veien. Markus sto
fremdeles med hodet inni jakka.
– Du kan komme fram nå, Marken. De er borte.
[…]
Sigmund har en plan … Markus er ikke lenger
forelsket i Ellen Christine, og Sigmund er blitt
kjæreste med Mona, som er bestevenninna til Ellen
Christine. De fire er blitt en vennegjeng som stiller
opp for
hverandre, og Markus trenger hjelp. Han er nemlig
avstandsforelsket i Alexandra… En kveld – etter at
de fire har vært på kino og sett Romeo og Julie –
legger de andre merke til at Markus er veldig flink
– Nei, i prøvetida utforsker man rollen. Man øver,
man feiler, og man øver igjen.
en tragedie: et skuespill med sørgelig handling og slutt
SIDE 8
til å leve seg inn i ulike roller. Og Sigmund har som
vanlig en plan ...
– Atte du vil ...
Markus satte hamburgeren i halsen. Sigmund
dunket ham i ryggen.
– ... atte du vil starte en teatergruppe og sette opp
Romeo og Julie?
– Yes.
– Og atte du vil at jeg skal spille ... Romeo?
– Yes, yes.
– Og atte du vil at Alexandra skal spille Julie?
– Yes, yes, yes.
– Nei, nei, nei!
– Jo, Marken. Det er en super idé, sa Mona. – Ikke
sant, Ellen Christine?
– Ja, du kommer til å leve deg inn i rollen, og da er
jeg sikker på at hun blir forelska i deg.
– Jeg også, sa Mona, – og når du kysser henne,
kommer hun til å skjønne at du er forelska i henne
også.
– Kysse? kvekket Markus.
Sigmund nikket smilende.
– Ja, sa han. –Tragedien om Romeo og Julie kan bli
en lykkelig historie for Marken og Alexandra.
– Men, atte ... åssen veit du at Alexandra vil spille
Julie?
– Det vil hun helt sikker, sa Mona. – Hun er jo
interessert i teater.
– Det er ikke sikkert at hun er så interessert at hun
vilspille mot meg, sa Markus.
– Stol på oss, sa Mona.
– Ja, sa Ellen Christine. – Du kan stole på oss.
– Ja, da er det bare å gå i gang, sa Sigmund.
– Vent litt, sa Markus.
De så på ham. Mona begeistret, Ellen Christine
alvorlig og Sigmund med et undersøkende blikk.
Han hadde allerede begynt å lete etter Romeo i
Markus, som på sin side lette desperat etter en utvei
til å komme seg lengst mulig unna Romeo. Han fant
den.
– Nei, sa han. – Det går ikke.
De bare fortsatte å se på ham.
– Det går ikke, for når du spiller teater, må du øve,
ikke sant?
Sigmund nikket.
– Ja, bare øvelse gjør mester.
– Og når jeg øver, kommer jeg ikke til å være
Romeo, gjør jeg vel?
Sigmund ristet på hodet.
– Det er akkurat det som ikke går, sa Markus, som
begynte å føle seg lettere til sinns.
TEMAHEFTE VENNSKAP
– Det hadde vært greit hvis jeg bare kunne gå rett
inn og være Romeo, men når jeg øver meg på å
kysse Alexandra, kommer jeg til å drite meg
loddrett ut, og da kommer jeg til å bli så flau at jeg
ikke tør å øve mer.
– Kanskje du kunne øve deg på meg, sa Ellen
Christine.
Markus hadde alltid syntes hun var ganske klok. Nå
begynte han å tvile.
– Det blir jo bare tull.
– Hvorfor det? Ellen Christine så litt såret ut.
– Alexandra skjønner vel ikke at jeg er forelska i
henne, hvis du spiller Julie.
– Jeg skal ikke spille Julie, sa Ellen Christine. Nå så
hun nesten trist ut. – Jeg skal bare hjelpe deg å øve.
Når du er blitt Romeo, spiller du mot henne.
– Dette er en meget god idé, sa Sigmund.
– Dette er en meget dårlig idé, sa Markus. – For da
må jo en annen øve på Romeo mens hun øver på
Julie.
Sigmund nikket.
– Det er riktig. Det må en annen gjøre.
– Og da må jo den andre bli sjuk for at jeg skal
overta.
Sigmund nikket igjen.
– Det må han bli, ja.
– Og det er det ikke store sjanser for at han blir.
SIDE 9
– Jo, sa Sigmund. – Hvis det er jeg som spiller
Romeo.
– Supert, sa Ellen Christine.
Mona var mer tvilende.
– Betyr det at du skal kysse henne når dere øver?
– Nei da, jeg skal bare markere, sa Sigmund og la
armen rundt henne.
– Ja, det er best for deg, sa Mona og trakk seg litt
unna.
Markus visste at slaget var tapt, men han sloss til
siste slutt.
– Men hva skal jeg gjøre mens dere øver, da? Jeg
kan jo ikke gå rett inn uten å vite hva som foregår.
– Du skal spille en mindre rolle, sa Sigmund.
– Hvilken rolle da?
– En person som er mye sammen med Julie. Da kan
du studere henne på nært hold mens hun øver. Du
skal spille Ammen.
Markus begynte å svette.
– Men det er jo en dame!
– Ja, sa Sigmund. – Det er det som er det geniale.
På Shakespeares tid var det ofte menn som spilte
damer. Jeg sier bare at jeg viderefører tradisjonen.
– Lurt, sa Ellen Christine. – Da vil ingen synes det
er rart.
– Jo, sa Markus. – Jeg vil synes det er rart.
Klaus Hagerup
VENNEOPPGAVE 8
1. Hvilke personer møter dere i teksten og hvilke hører dere bare om?
2. Hva er problemet i teksten?
3. Hvordan skal problemet løses?
4. Hvilket kjent teaterstykke nevnes i teksten? Hva vet dere om dette?
5. Hvordan vil dere beskrive vennskapet mellom personene i teksten?
6. Hva synes dere om:
 tekstene om Markus
 Markus
 Sigmund
 vennskapet mellom Markus og Sigmund
TEMAHEFTE VENNSKAP
SIDE 10
VENNEOPPGAVE 9
1) Gå på internett og lytt til denne
sangen
https://www.youtube.com/watch?v=KcOIrvLUj4
Du har en venn i meg
Du har en venn i meg
Når du er i tøft terreng
og det er fryktelig langt til en god varm
seng
Da kan du trøste deg med vårt refreng
For du har en venn i meg
Ja, du har en venn i meg
Det finnes jo de som vel er littegrann
klokere
enn jeg
og minst like brei
Kanskje
Men ikke en vil holde av deg
og være grei
som jeg mot deg
For, helt til vi går i frø
vil vennskapet aldri dø
Vi to skal vandre på samme vei
Du har en venn i meg
Ja, du har en venn i meg
Du har en venn i meg
Ég er vinur þinn
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
Hva er likt og hva er ulikt i tekstene?
Kan du noen andre sanger som handler om
venner eller vennskap? Hvilke?
2) lytt til denne sangen på islandsk og
skriv ned teksten
https://www.youtube.com/watch?v=KKEHvfeX-HI
Velg bare en av oppgavene.
VENNEOPPGAVE
10
Skriv minst 200 ord.
Teksten skal ha overskrift, innledning, hoveddel og avslutning.
A Skriv om det beste vennskapet du har eller har hatt. Hva gjorde det så spesielt?
B Skriv om en venn. Beskriv vennen. Hva verdsetter du mest ved denne vennen?
C Skriv om en gang du ble uvenner med noen. Hva skjedde? Hva gjorde dere for å bli venner
igjen? Kunne dere gjort noe annerledes? Lærte du/dere noe av dette?
D Skriv om misunnelse blant venner. Har du noen gang vært misunnelig på en venn? Har en
venn vært misunnelig på deg? Hva skjedde? Hvordan løste dere dette?
E Skriv om et vennskap du har lest om eller sett i en film. Fortell og beskriv vennene og hva
som gjør vennskapet deres spesielt.
SIDE 3