SKOLEMATERIELL ROMEO OG JULIE Premiere 30. januar 2010 av William Shakespeare Gjendiktet av Håvard Rem Som et supplement til undervisningen og tilrettelegging for en god teateropplevelse Forestillingen og undervisningsmateriellet passer for elever fra 10 klasse – 3 vgs INNHOLD 1.0 Introduksjon til undervisningsmateriellet………………………………..s 3 1.1 Handlingsresymé………………………………………………….s 4 1.1 Medvirkende……………………………………………………….s 4 2.0 Romeo og Julie – Nationaltheatret anno 2010…………………………s 5 3.0 Teater som alternativ læringsarena……………………………………..s 8 3.1 Forslag til undervisningsopplegg………………………………..s 8 3.2 Romeo og Julie tekst Trond Berg Eriksen……………………...s 8 4.0 Forslag til andre klasseroms aktiviteter…………………………………s 12 5.0 Relevante hjemmesider…………………………………………………..s 13 6.0 Billettbestilling og priser…………………………………………………..s 14 2 1.0 Introduksjon til undervisningsmateriellet «Min eneste kjærlighet, født av mitt eneste hat» Julie Romeo og Julie er en av teaterhistoriens mest kjente titler, men det betyr ikke at Shakespeares kjærlighetstragedie er en gjenganger i Nationaltheatrets repertoar. Kun tre ganger tidligere har vi spilt Romeo og Julie, med stor avstand mellom oppsetningene – sist i 1993. Til tross for at skuespillet av mange regnes som et ujevnt arbeid fra Shakespeares hånd, har fortellingen om besatt kjærlighet og brå død en evig appell til både publikum og nye generasjoner regissører og skuespillere. Bak denne oppsetningen står Victoria H. Meirik, som med Romeo og Julie gjør sin regidebut på Hovedscenen. Foruten et fantastisk ensemble med Nationaltheatrets skuespillere har Meirik hatt med seg ungt, spennende kunstnerisk team som har vært med på gi forestillingen det utrykket den har: scenograf Dagny Drage Kleiva, kostymedesigner Ane Aasheim og lysdesigner Kristin Bredal. Oppsetningen er visuelt slående, men også teknisk krevende I forbindelse med oppsetningen sender vi ut skolerelatert informasjon hvor vi ønsker å gi noen ledetråder til stykket, inspirere til bruk av forestillingen som et supplement til undervisningen samt tilrettelegge for en god teateropplevelse for elevene. Mange av læringsmålene i læreplanen kan med letthet knyttes opp mot forestillingen ”Romeo og Julie”. For eksempel får dere i møte med en så ekspressiv forestillingen se moderne og overraskende sceniske virkemidler i en over 400 år gammel tekst. Dere kan studere tilnærmingsmåter i rollearbeid, replikkføring og scenisk handling som bryter med stykkets historiske kontekst og som forteller mer om vår tid, vår måte å oppleve verden på. Vi anbefaler Romeo og Julie for elever fra10 kl. – 3 vgs. For oss er dere et inspirerende og kompetent publikum, med skolesekken full av grunnleggende teaterhistorie. La dere inspirere, her får dere en utmerket mulighet til å studere sammenhenger mellom roller, situasjoner, rom og tekniske virkemidler i en rykende fersk samtidsprodusert klassiker! Velkommen i teateret! 3 1.1 Handlingsresymé I Verona er familiene Capulet og Montague bitre fiender. Begge familiene har bare ett barn, Romeo og Julie, som møtes på et maskeball, og straks forelsker seg intenst i hverandre – uten at de vet hvem den andre er. Når de forstår at familiene er bitre fiender, bestemmer de seg for å gifte seg i all hemmelighet før de forteller noe. Men like etter vielsen blir Romeo involvert i en blodig kamp, hvor hans gode venn Mercutio blir drept av Julies fetter Tybalt. Romeo griper selv til sverdet, dreper Tybalt og gjemmer seg i påvente av dommen. Fyrsten i Verona dømmer ham ikke til døden, siden den han drepte selv var en morder, men velger å forvise Romeo fra byen. Julie tilgir ham, lojal som hun er mot sin ektemann, men de rekker bare en kort bryllupsnatt før han må flykte. Hun er knust etter å ha mistet en fetter og en ektemann på samme dag, men aksepterer tilsynelatende å gifte seg med grev Paris som foreldrene har valgt til henne. Men etter råd fra Lorenzo, presten som viet dem, tar hun gift natten før det nye bryllupet. Alle vil tro at hun er død, men Romeo vil få beskjed om hva som er skjedd, komme tilbake til Verona og være hos Julie når hun våkner. Beskjeden fra Lorenzo når ikke fram i tide, så Romeo har reist tilbake til Verona overbevist om at Julie ER død. I gravkammeret blir han forsøkt stanset av Paris, som han dreper etter en rask kamp. Romeo dør selv ved Julies side, rett før hun våkner opp. Hun tar deretter sitt liv med Romeos kniv, slik at de blir forent i døden. 1.2 Medvirkende Romeo, sønn av fru Montague................................................................................................ Jon Øigarden Julie, datter av Capulet ............................................................................................................Mariann Hole Escalus, fyrste av Verona ....................................................................................................... Per Egil Aske Paris, slektning av fyrsten .................................................................................................. Endre Hellestveit Herr Capulet, far til Julie ...............................................................................................................Per Frisch Fru Capulet, mor til Julie .................................................................................................... Liv Bernhoft Osa Mercutio, slektning av fyrsten, venn av Romeo ..........................................................................Kai Remlov Benvolio, nevø av Montague, venn av Romeo .......................................................... Anneke von der Lippe Tybalt, nevø av fru Capulet ...................................................................................................... Kåre Conradi Lorenzo, prest ............................................................................................................. Anne Marit Jacobsen Fru Montague, mor til Romeo .............................................................................................. Tone Danielsen Ammen, Julies fortrolige............................................................................................... Anne Marie Ottersen Rosalind / Dronning Maab..................................................................................................... Ingrid Vetlesen Koret: Samson, Capulets tjener.................................................................................................. Jan Gunnar Røise Baltasar, Montagues tjener ................................................................................................. Ingjerd Egeberg Gregorio, Capulets tjener ........................................................................................................Trine Wiggen 4 2.0 Romeo og Julie – Nationaltheatret anno 2010. Besatt kjærlighet og brutal død. En historie med evig liv. Vårsesongen 2010 settes verdenslitteraturens største og mest tragiske kjærlighetssaga opp på Nationaltheatret for første gang på nesten 20 år. Skjebnen til Romeo og Julie er kjent for de fleste. Historien om de ulykkelige elskende fra to rivaliserende familier er fortalt og gjenfortalt i utallige versjoner gjennom tidene, alt fra erketradisjonelt kostymedrama på scenen til Baz Luhrmanns heseblesende filmversjon fra 1996. Bak Nationaltheatrets oppsetning står et ungt kunstnerisk team ledet av teatrets nye husregissør Victoria H. Meirik, som de siste årene har markert seg med flere vellykkede oppsetninger av både klassikere og samtidsdramatikk. Hennes forrige oppsetning var David Harrowers Blackbird, en kjempesuksess på Malersalen i 2006/07. Nå går hun løs på en av dramatikkens virkelig store titler – i stort format. Dødsengel Meirik kaller Romeo og Julie en svart komedie som har kjørt i grøfta. Med en arie-syngende dødsengel på scenen, og The Doors, Nick Cave, Bob Dyland Patti Smith og Prokofjevs klassiske ballett på lydanlegget, vil hun utforske de mørke kreftene i Shakespeares univers. – Jeg ønsker å få fram den voldsomme brutaliteten i stykket. Det handler om et menneske som møter et annet. Begge dør i møtet med hverandre og kjærligheten. I Romeo og Julie er døden og kjærligheten fullstendig sammenflettet, nesten som et elskende par, sier hun. 5 De to stridende (men tilsynelatende svært like) familiene Capulet og Montague gravlegger gammelt fiendskap sammen med barna sine. Når Romeo og Julie blir funnet døde i kapellet, beslutter de endelig å legge ned våpnene. – Livene deres ofres for at de andre skal få fred. Er det nødvendig? Og hvorfor opphøyer vi dette offeret til romantisk kjærlighet? Spør regissøren. – Jeg opplever Romeo og Julie som en hyllest til det å elske et annet menneske, men samtidig et knyttneveslag til samfunnet som skaper dette offeret. Rock og søppel I Nationaltheatrets Romeo og Julie er Verona ingen by du ønsker å legge ferien til. Scenograf Dagny Drage Kleiva har skapt et urbant og dystert landskap, overstrødd av søppel fra et samfunn som bruker og kaster i høyt tempo. Handlingen utspiller seg på noe som kan forestille en parkeringsplass eller fylling. I tråd med mye av musikken i forestillingen har kostymedesigner Ane Aasheim sett til kjente rock-ikoner når hun har kledd opp skuespillerne. Uttrykket i forestillingen blir med andre ord dystert, men stilig. Opera Tittelrollene spilles av Mariann Hole og Jon Øigarden. Hole debuterte på Nationaltheatret i En folkefiende i 2008, og har siden blant annet gjort seg bemerket som Aljosja i Brødrene Karamasov og Nina i Måken. Øigarden er tilbake på Nationaltheatret i sin første rolle siden Himmelweg i 2007. Midt i det store ensemblet av kjente ansikter fra Nationaltheatret finner vi også en debutant. Ingrid Vetlesen (28) er nyutdannet sopran fra Operaakademiet i København, og dessuten kjent fra Kjempesjansen på NRK. Hun får en spesiell rolle i oppsetningen, en syngende dødsengel med flere ansikter. Vetlesen spiller først Rosalinde, jenta Romeo er ulykkelig forelsket i når stykket begynner – en karakter som vanligvis bare omtales. Siden blir hun Julies guide til undergangen. Vetlesen skal synge flere av Julies arier fra to av de mest kjente Romeo og Julie-operaene (det finnes minst 24 av dem!), Vincenzo Bellinis I Capuleti e i Montecchi (1830) og Charles Gounods Roméo et Juliette (1867). Udødelig historie Romeo og Julie er kanskje det Shakespeare-stykket som har størst folkelig appell. Skuespillet er skrevet tidlig i dikterens karriere, trolig mellom 1591 og 1595. Ved siden av Hamlet og Macbeth er det blant Shakespeares mest spilte. Shakespeares navn er uløselig knyttet til tittelen, men forelegget for Romeo og Julie daterer mye lengre tilbake. Grunnrissene kan spores tilbake til tragiske kjærlighetshistorier fra antikken, blant annet Ovids Pyramus og Thisbe. I Italia på 14- og 1500-tallet verserte varianter av Romeo og Julie-fortellingen. En av disse ble oversatt til fransk og siden til engelsk. Den engelske oversettelsen, kalt The Tragical History of Romeus and Juliet, er 6 råmateriale for Shakespeares skuespill. Shakespeare fortettet og utviklet materialet og ga det den dramatiske formen vi kjenner. Men med dagens regler for opphavsrett ville krediteringslisten vært lang og kronglete. Ny gjendiktning Selv om Romeo og Julie er en av verdensdramatikkens store titler, er stykket langt fra noen gjenganger på Nationaltheatret. Mot sju Hamlet-er, er det kun satt opp tre ganger tidligere – i 1952, 1964 og 1993. Nationaltheatrets fjerde oppsetning byr faktisk på oversettelse nummer tre. De to første benyttet seg av Gunnar Reiss-Andersens oversettelse, nummer tre av André Bjerkes, og denne gangen er det forfatter Håvard Rem som har gjendiktet. - Trine Wiggen – Anne Marie Ottersen – Per Frisch – Mariann Hole – Liv Bernhoft Osa - 7 3.0 Teater som alternativ læringsarena. Generelt er teater en måte å formidle et budskap på, gjennom tekst, scenografi, lys, lyd og skuespill. Nationaltheatrets oppsetning av Romeo og Julie er en forestilling som i særlig grad benytter seg av alle disse virkemidlene og vil blant annet passe godt for analyse og øvelse i å skrive teaterkritikk. som vi ser det finnes det mye aktuell og interessant materiale hos Shakespeare og i Romeo og Julie som kan brukes i flere undervisningsopplegg. Språk, kultur, samfunn, kommunikasjon, kulturforståelse, dannelse, identitetsutvikling. Hvor hvert av disse fagområdene kan brekkes ned i enkeltstående prosjekter 3.1 Forslag til undervisningsopplegg Be elvene lese Professor Trond B. Eriksen sin tekst, gjengitt nedenfor. Teksten tar opp flere problemstillinger knyttet til tematikken i Romeo og Julie. Les teksten og diskuter følgende: • Hvorfor sette man opp et 400 år gammelt stykke som Romeo og Julie i dag? Er ikke den kjærlighetshistorien helt uaktuell i dag hvor «Romeo finner seg en ny Julie, og Julie finner seg en ny Romeo hver eneste lørdagskveld»? • Hva tror dere Trond Berg Eriksen mener med dette? «I vårt samfunn er den enkeltes lykke og livsglede ikke lenger avhengig av at man rister av seg alle bånd, men snarere av at man finner et eller annet som kunne knytte oss sammen med andre mennesker.» 3.2 Romeo og Julie Tekst Trond Berg Eriksen Et berømt gårdsrom i Verona er som regel fylt til trengsel av ungdommer på skoletur og av nysgjerrige turister. Noen samler seg i krokene og synger sørgmodige ballader til gitar. Veggene er fulle av innskrifter og tusenvis av lapper som er klistret tett i tett. De besverger evig kjærlighet og nevner den utkåredes navn. "Julie. Hvorfor heter du Julie?" Høyt oppe på veggen i gårdsrommet kan man se Julies balkong som jo spiller en hovedrolle både i scenedramaet og all verdens filmatiseringer. 8 En menneskerett På norsk sier vi "Romeo og Julie" i den rekkefølgen. Italienerne har bedre manerer og kaller paret "Giulietta e Romeo". Alle kjenner historien om de to unge som ville ha hverandre og som trosset gammelt familiefiendskap for å komme sammen. Når vi idag hører denne historien om de to elskende, tar vi uten videre parti for dem og deres lidenskap – mot familiene deres. Om denne historien var blitt fortalt i høymiddelalderen – og altså ikke først hos Shakespeare – ville like mange ha tatt parti for familiene og avvist de to unge på grunn av deres ulydighet mot de foresatte. Vi betrakter det som en slags menneskerett selv å kunne bestemme hvem vi vil gifte oss med. Fremdeles er det slik i størstedelen av verden at det er familien og ikke den enkelte som bestemmer valget av mann eller kone. I noen innvandrermiljøer er tvangsekteskap fremdeles aktuell politikk. Middelalderens kollektive kultur lever derfor i beste velgående, og det kan sies en god del for ekteskapsløsninger som avlaster den enkelte for bekymringer. Jeg mener ikke for alvor å påstå at Romeo og Julie ikke skulle ha hatt hverandre. Men det kan være nyttig å grunne over alternativene til moderne rettighetstenkning og individorientering. Kjærlighet og individualisme Karakteristisk nok er det kjærligheten som river individene ut av kollektive sammenhenger, og som forårsaker bruddet med familieklanen. Kjærligheten er jo ikke noe abstrakt eller allment, men noe som er knyttet til den enkeltes kropp og sjel. I kjærligheten som lidenskap lå det et mulig oppbrudd fra gamle familieforpliktelser og fellesskapsbånd. Derfor var det så utrolig mye tale om kjærlighet på 1200-tallet i Europa: Tristan og Isolde; Villemann og Magnhild; Flor et Blanchefleur. Maria blir omformet til en erotisk drømmekvinne, og den troende blir hennes trubadur. Kjærligheten blir en ideologisk merkesak for den nye individualismen som var knyttet til bykulturen. Byene førte folk bort fra landlivet og dets stive hierarkier inn i en labyrint med konkurranse mellom borgerne, store muligheter for belønning av personlig dyktighet, anledning til å samle opp en formue av ingenting og et langt friere ekteskapsmarked enn på borgene og i landsbyene. Middelalderen er altså ikke entydig stillestående. De stramme hierarkiene på landet står i stadige konflikter med den nye individualismen i byene. Men selv i en by som Verona virket de gamle familieklanenes makt videre slik at de kunne forhindre Romeo og Julies eget valg av livspartner. Romeo og Julie gjorde opprør, fordi de ikke godtok sin plass i den orden som familieklanene forvaltet. De godtok ikke autoriteten som lå i systemet og som krevde at barn skulle adlyde sine foreldre i ett og alt. Autoritet var noe som fulgte av stand og stilling. De som forvaltet makten i samfunnet, manglet øye for lidenskaper og argumenter. 9 Forholdene mellom fyrste og undersått, mann og kvinne og foreldre og barn var lydighetsforhold som man mente tilhørte selve naturens orden. Slik hadde det i alle fall vært på landet i uminnelige tider, men i byene begynte det å gjære. Man forventet i bykulturen at både politiske og religiøse autoriteter kunne begrunne sine påbud og forbud. Tidligere hadde alle ytringer vært sanne i samme grad som de kom ovenfra i systemet. Frihetsutopier Om man skulle unngå Romeo og Julies ulykker måtte man oppfatte sin tilviste livspartner som en skjebne. Man må finne sin plass i Guds plan og godta sin stand som en tilskikkelse. I middelalderens mørke århundrer var kollektivets vilje helt identisk med den enkeltes samvittighet. Den enkeltes samvittighet fantes bare ute i fellesskapet som de andres bedømmelse av ens handlinger. De første skikkelsene vi kjenner fra middelalderens diktning – som den rasende Roland – lever i en absolutt ytresstyring. Romeo og Julie er relativt moderne, på samme måte som Kristin Lavransdatter, fordi de følger sine egne følelser. De er indrestyrte. Men omgivelsene har fremdeles forventninger til dem om at de skal godta de rådende oppfatninger om rett og galt. Samfunn som ligner middelalderens, produserer gjerne frihetsutopier. De unge drømmer om en tilstand hvor fellesskapets grep om den enkeltes liv har løsnet, og hvor den enkelte kan være sin egen herre eller sin egen dame. Når fortellingen om Romeo og Julie har nådd oss, betyr det at den er blitt fortalt igjen og igjen. Den mønstergyldige kjærlighetshistorien inneholder nemlig en frihetsutopi, en forestilling om at det skulle finnes helt andre typer samfunn enn det de levde i og som knuste de to elskende. I våre dager er denne frihetsutopien ikke bare virkeliggjort i de fleste vestlige land, men har mistet noe av evnen til å begeistre. Romeo finner seg en ny Julie, og Julie finner seg en ny Romeo hver eneste lørdagskveld. I vårt samfunn er den enkeltes lykke og livsglede ikke lenger avhengig av at man rister av seg alle bånd, men snarere av at man finner et eller annet som kunne knytte oss sammen med andre mennesker. Våre postmoderne, frittflytende individer er slik sett langt mer mottakelige for ordensutopier enn for frihetsutopier. Men der hvor tvangekteskap er vanlig bruk, er frihetsutopiene selvsagt høyst levende. Jakten på en skjebne De som ikke lenger lever under noen skjebne, leter etter den i stjernene. De som ikke behøver å utstå fysisk lidelse, påfører seg selv all verdens plager for å føle at de er i live. De som lever sikre og risikoløse liv, hopper i fallskjerm, klatrer i fjellet og sprenger fartsgrenser for å oppsøke de barrierer som faktisk finnes. Middelalderen kan tjene som et speil, fordi 10 menneskene dengang på mange måter har de motsatte vanskelighetene av dem som nå dominerer den vestlige kulturen. Hos oss er ikke selvbeherskelsen lenger idealet, men maskespillet, evnen til å være stadig nye personer og spille stadig flere roller. Romeo og Julie har ikke holdt seg skadesløse i den postmoderne verden. Det hemmelige rommet som de møttes i og hvor deres frihetsdrøm ble skapt, er invadert av fiklende psykologer, produsenter av tannkrem, tamponger, sjampo og undertøy, markedsførere av alle slag som utnytter drømmen om frihet og individualitet for å selge sine varer. Gang på gang kjøres fortellingen om Romeo og Julie om igjen på kinoer, i ukeblader og løssalgsaviser, slik at den enkelte lett mister tilliten til sin egen grunnleggende erfaring og blir tvunget til å kjøpe seg trygghet på et felt som en gang lå utenfor all ytre tvang. Kjærlighetsforholdet som skulle være et regenerasjonssted for det individuelle livet, er oppkjøpt av moten, forbruket, reklamen og sladderspaltene. Vi lever i et samfunn hvor de fleste grenser mellom privatliv og offentlig liv er fjernet. Det innebærer ikke bare at privatlivet er i ferd med å forsvinne, men også at det offentlige livet er i forandring. Med skillet mellom det private og det offentlige, forsvinner også de gamle skillelinjene mellom individ og kollektiv. Den som dør og den som elsker har alltid følt seg som en unntagelse. I et samfunn hvor både død og kjærlighet er offentlig eiendom, er den enkeltes siste tilfluktssteder allerede fylt av gjørme. Hver gang man forøker det intime innsyn, fjerner man noe av det sosiale fellesskapet. Kjærligheten er nok bekjennende, men den også sky. All ekte kjærlighet rødmer. Hvor man ikke skille mellom offentlig og privat, kan vi heller ikke vente oss at individ og kollektiv skal være forskjellige. Som alt ekte sosialt liv krever kjærligheten respekt for former og gester. Den krever både nærhet og avstand. For den som ikke har noe å skjule, har heller ingenting å fortelle. 11 4.0 Forslag til andre klasseromsaktiviteter Oppgaver hvor elevene kan arbeide i større eller mindre grupper. Basert på KiK- modellen. (KiK = Klassiker i Klasserommet), læringsstrategier som bygger på drama- og teatermetoder og teknikker i arbeidet med litteratur i klasserommet. Fortellerkunst. I det nye Kunnskapsløftet for skolene er muntlighet en av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag, fordi: ”Muntlighet er en (av fem) grunnleggende ferdigheter som er en forutsetning for elevens videre utvikling og læring.” ( kunnskapsløftet) Den gode fortelleren skaper bilder i hodene våre, varme i kroppene våre og gysninger langs ryggradene. Oppgaver • Hvordan kan vi formidle hovedinnholdet i Shakespeare Romeo og Julie for et publikum gjennom å bruke narrativ og tablåer? ( forestillingen bør ikke ta mer enn maks 10.min) • Iscenesett en selvvalgt scene fra Romeo og Julie og sett den inn i en sammenheng ved å bruke en ”forteller” Engelsk renessanse var en kulturell og kunstnerisk bevegelse i England som strakk seg fra tidlig på 1500-tallet til tidlig på 1600-tallet. William Shakespeare var en hovedfigur under engelsk renessanse. Ved siden av Shakespeare er Dronning Elizabeth I et annet bilde, på engelsk renessanse. Oppaver • Våpenbruk! Lag et foredrag om våpen og våpenbruk i Elisabeths-tidens England med illustrasjoner. • Festmat i Renessanse! Lag et foredrag om ingredienser (bl.a. urter!) og tilbredelsesmåter - og kanskje smaksprøver? • Mote! Dame og herremote i Elisabeth-tidens England – Et foredrag med moteoppvisning (eventuelt fotos)! 12 • William Shakespeare og The Virgin Queen – hvilket forhold hadde dikteren til dronning Elisabeth I, og kanskje litt om i hvilket stykke vi finner ”spor” av hans holdning til regenten? • Lær dere to eller tre stildanser fra renessansen, og fremfør den for et publikum, gjerne med tidsriktige kostymer. God fornøyelse - både i klasserommet og i teateret! 5.0 Relevante hjemmesider http://www2.skolenettet.no/html/veil/voksenoppl/vo213.html Som et supplement til engelskundervisningen kan vi anbefale Complete Unit Plans for Teaching Secondary English og da spesielt enheten på Romeo og Julie. http://www.englishunitplans.com/ 13 6.0 Billettbestilling og priser Romeo og Julie spilles i februar – mai. For datoer se www.nationaltheatret.no Skolereservasjon: Ring 815 00 811 eller send skolens/klassens bestilling til: [email protected] Oppgi antall billetter, ønsket dato, skolens navn og kontaktperson e-post og telefonnummer. Elevpriser: Orkester, rad 1-12 kr. 305,- pr. billett Parkett, rad 13 -20 kr. 135,- pr. billett 1. balkong kr. 170,- pr. billett 2. balkong kr. 100,- pr. billett NB! Hver 16 billett er gratis Velkommen i teateret 14
© Copyright 2024